Vår, søye med lam: Høsten, lam / søye:

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vår, søye med lam: Høsten, lam / søye:"

Transkript

1 Beite til sau vår, sommer og høst Beitebrukskonferanse Raddison Blu Resort, Beitostølen; september 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Løken

2 Beitetid/opptak - plantegrupper på utmarksbeite (Van Dyne 1980; Garmo m.fl. 1990; Bøe m.fl. 2000, Nordheim m.fl. 2005; Todnem 2009.) Sau Gras, viktigste plantegruppen, 40-60% av beitetiden (Grasandelen, av totalt fôropptak, er trolig større) Beiter mye urter, 20-30% av beitetiden Tre og busker, < 20% av beitetiden

3 Hovedmål for beiteopplegg på sauebruk Vår og forsommer: Søye, høyt fôropptak høy melkeprod. og god lammetilvekst (Lam, næringsforsyning fra melk: Alder 3 uker 100%; Alder 1,5 mnd. >50 %; Alder 3 mnd., < 25 %) Sommer (forutsatt utmarksbeite): Utnytte utmarksbeiteressursene best mulig (størst mulig avdel av årsfôret, tilfredsstillende lammetilvekst o.l.) o Slippe-/sanketidspunkt, antall lam pr. søye o.l. Ettersommer/høst: Lam, høyt fôropptak god tilvekst Søye, tilpasset fôropptak Generelt: reine beiter

4 Energibehov (FEm) / opptak beitefôr Vår, søye med lam: Vedlikehold: 0,9; Melkprod. : 0,32/100 g tv. lam (Søye 3 lam (300g)=3,7 FMe) Mulig opptak: 3-3,5 kg grasts. Høsten, lam / søye: Lam Vedlikehold: 0,6; Tilvekst: 0,6-1,2 (påsett- intensiv sluttfôring) Mulig opptak:1-1,5 kg grasts. Søye 1,0 ±

5 Fôropptak < dyret, miljøet, fôret Forhold ved fôret (beitet): Fordøyelighet (Tilnærmet lineær økning i opptaket når fordøyeligheten av organisk stoff øker fra 60 til 80%) Utviklingstrinn (blad%, trevler (NDF/INDF)) Botanisk sammensetning (planteart/-sort, blad%) Sesong-/årsvariasjoner Kjemisk innhold (og bygningsstrukturer) Proteininnhold (N-tilgang, utv.trinn, plantesam.) Tørrstoff%, smakelighet, mineralinnhold (mangel/ forgiftning), antibeitestoff Hår, torner, celleveggstoff (lignin, silicium) Andre forhold Mengde fôr (plantetetthet og høyde), «vrakfôr»

6 Godt beite (vår) for høyt fôropptak Mål: Vår Søye, høyt fôropptak søya høy melkeproduksjon & god lammetilvekst; Høst Lam, høyt fôropptak god tilvekst Kriterier: Ung og urterik grasmark («smakelige» arter) Tett og bladrik plantebestand Bestand i god vekst, plantehøyde 5-8 cm Ikke nedsmittet med innvollsparasitter

7 Energiverdi (FEm/kg tørrstoff) og innhold av råprotein i beiteplanter fra ulike vegetasjonstyper (Trysil, Rendalen, Vingelen) FEm/kg ts Rp % av ts Vegetasjon Tidlig 1) Tidlig 1) Fattig smyle Lyng-/lavrik skog Tr/Ren 0,92/0,96 9,7/12,2 Midd. rik smyle Blåbærskog Tr/Ving 0,89/0,94 11,5/14,9 Rik Fj. tim, Engskog Ving. 1,07 21,7 gulaks, kvein Rik Sølvbunke Engskog/høgst. Tr/Ving 0,89/0,95 16,6/20,3 Gjennomsnittlig prøvetidspunkt: tidlig, ca. 20. juni Engbeite (Lunnan 05) 1,02 21,1

8 Aktuelle vårbeitetyper Ved god tilrettelegging (stell) god/egnet plantebestand, lite «fynne», tidlig N-gjødsling, beiteslipp og -trykk tilpasset plantevekst osv. Slåtteeng Slåtteeng (fulldyrka) Kulturbeite (overflatedyrka) «Innmarksbeite» «Innmarksbeite» (inngjerda utmark)?? (fulldyrka) (0,6 daa) (Inngjerda (1,8 utmark) daa) Arealbehov

9 «Innmarksbeite» Jordbruksareal som kan nyttes som beite (ikke maskinell høsting). Minst 50% skal være dekket av grasarter eller beitetålende urter Skal ha tydelig kulturpreg Grasarter som fremmes av kultivering (ikke: smyle, skogrørkvein, finnskjegg; ikke halvgras (starr)) Kan være enkelttrær, mindre treklynger og eller skog glissen tresetting, oppkvista og «uten» busksjikt Arealet skal være ryddet for kratt og hogstavfall Inngjerding eller naturlig avgrensing (elv, vann o.l) Områder med rik vegetasjon er aktuelle anleggsområder

10 Rik vegetasjon «Innmarksbeite» etter anlegg kreves det god oppfølging: Sikre god lystilgang, unngå uttørking/forsumping, tidlig beiteslipp om våren, beiteavpussing om høsten, tilstrekkelig beitetrykk o.l.

11 Utmarksbeite Mål: utnytte dette best mulig Hva slippes på utmarksbeite (forhistorie, antall lam) Tidspunkt for utslipp Tidspunkt for sanking

12 Hva slippes på utmarksbeite Forhistorie; betydning for lammetilvekst Godt vårb. Dårlig vårb. Fjøs Fjøs+godt beite Fjøs Vårb. Fjellb. Tilvekst hos lam g/dag Bekken 1992 (konvensjonell drift) Fjøs+dårlig beite

13 Utmarksbeite Mål: utnytte dette best mulig Tidspunkt for utslipp Godt vårbeite er svært viktig, men lang vårbeiteperiode økt smittepress lang vårbeiteperiode mindre vinterfôr Fôrkvaliteten (næringsverdi) på utmarksbeitet

14 Kvalitetsutvikling på utmarksbeite (Vingelen m o.h.; 2010 &2011) FEm/kg ts. Råprotein, % av ts. 1, Smyle (MR) 0,9 Smyle 15 Ft,Ga,Ek 0,8 0,7 Eng 1,0 Ft,Ga,Ek Sølvb Sølvb. Smyle (F) 0,6 0 Eng 20

15 Utmarksbeite Mål: utnytte dette best mulig Tidspunkt for utslipp Godt vårbeite er svært viktig, men lang vårbeiteperiode økt smittepress lang vårbeiteperiode mindre vinterfôr Fôrkvaliteten (næringsverdi) på utmarksbeitet er svært god om våren og bør utnyttes altså: Konklusjon: så tidlig som mulig, men «ha i mente» værforhold, fôrmengdesituasjon i utmarka vår&høst lam: alder/vekt en måned / ca. 14 kg Skal alle lam sendes på utmarksbeite?

16 Middels rik, og rik vegetasjon

17 Hvis mulig beiter sauen i den rikeste vegetasjonen

18 Urter gras, generelt: - Høy fordøyelighet - Liten nedgang i fordøyeligh. - Høyt proteinnivå om våren - Høyt askeinnhold FEm/kg ts. Råprotein, % av ts. 1, ,9 0,8 Smyle Ft,Ga,E k Smyle (MR) Ft,Ga,Ek Sølvb. 0,7 Sølvb. 5 Smyle (F) 0, jun 01.jul 01.aug 01.sep

19 Lammetilvekst på utmarksbeite; alder mor antall lam (Trysil, middel fem besetninger i 2009) Tilvekst, g pr. dag lam 2 lam 1 lam 2 lam 3 lam Gimmer Søye 2år Vår Utmark Høstvekt 33, ,5 33, Høstvekt, kg Mange lam pr. mordyr økte tap, lavere utrangeringsalder

20 Utmarksbeite > høstbeite: Tidspunkt for nedsanking fra fjellbeite, må vurderes ut fra sannsynlig vektfordeling hos lam, utmarksbeitekvalitet (næringsverdi og fôrmengde) og tilgang på høstbeite

21 Prosentvis vektfordeling (dalalam) ved sanking fra utmarksbeite Sæter fagsenter Vekt fra utmarksbeite varierer noe fra år til år <= >= Hovedtyngden av lammene er ikke slaktemodne (60 70%) Ca % av lammene veier <= 35 kg. Disse behøver svært god oppfølging etter sanking fra utmarksbeite

22 Fôrkvalitet om høsten Fem/kg ts. Råprotein, % av ts. 1,1 1 0,9 0,8 0,7 0,6 Smyle Ft,Ga,Ek Sølvb. Eng I.rai Smyle (MR) Ft,Ga,Ek Sølvb. Eng I.rai

23 Betydning av «ungt» beitefôr Energiverdi og råprotein i sølvbunke ved prøveuttak i august/ september 2011 i Vingelen. Sølvbunke FEm/kg ts Rp % av ts Beita 0,81 15,2 Ubeita 0,68 9,4

24 Tilvekst hos lam (Dala/NKS) med ulikt høstbeite Hå (96-97) Hå + fôrraps (96 97) W. raigras (1995) It. raigras (2007) Lam, antall Vekt v/slakting, kg 40,4 40,2 42,3 45,4 Beitetid, dager 27,5 27, ,5 Tilvekst, g/dag Vektøkning, kg 7,2 10,9 8,0 8,9 Todnem 2000, Todnem & Johansen 2007 Fôrtilgang, grove anslag: God slåtteeng/raigrasbeite v/10 cm plantehøyde: kg ts./da Tilvekst fra august til medio september. Slåtteeng: 1,5-3,0 kg ts/da pr. dag; Raigrasbeite: 4,5-7,5 kg ts/da pr. dag

25 Aktuelle høstbeitetyper Forutsatt god tilrettelegging (stell) Slåtteeng Raigras Kulturbeite Hamnehage Påsettlam Søyer? Slaktelam Søyer (Påsett) Søyer Lam??

26 Oppsummering Ungt plantemateriale (beitepussing/slått) Urterik (kløver) grasmark tett plantedekke Høyt proteininnhold (N-gjødsling før vår- og høstbeiting) «Nok» fôr - ikke snaubeiting (plantehøyde 4-5 cm) Utslipp utmark: tidlig som mulig (NB! alder/vekt lam, fôr utmark) Sanking: Vekt lam, fôrkvalitet på utmark, tilgang på høstbeite Bruk grønnfôrvekster (raigras) om ettersommeren/høsten Beiteprioritering (krav til beitekvalitet): 1. Søyer med lam om våren urterik grasmark i god vekst 2. Slaktelam om høsten grønnfôrvekster (raigras) + hå 3. Påsettlam slåtteeng (hamnehage) 4. Søyer e. avvenning kulturbeite eller hamnehage

Godt vår- og høstbeite til sau. Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst

Godt vår- og høstbeite til sau. Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Godt vår- og høstbeite til sau Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Beitetid/opptak - plantegrupper på utmarksbeite (Van Dyne 1980; Garmo m.fl. 1990; Bøe

Detaljer

HVORDAN UTNYTTE BEITEPERIODEN OPTIMALT - VÅRBEITEPERIODE (GODT VÅRBEITE)

HVORDAN UTNYTTE BEITEPERIODEN OPTIMALT - VÅRBEITEPERIODE (GODT VÅRBEITE) HVORDAN UTNYTTE BEITEPERIODEN OPTIMALT - VÅRBEITEPERIODE (GODT VÅRBEITE) - FÔRING AV OVERSKUDDSLAM PÅ BEITE AV HØY KVALITET - HØSTBEITEPERIODE RIKTIG NEDSANKINGSTIDSPUNKT Fagkveld Sau; Glåmos, 21. april

Detaljer

Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal

Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal Istandsetting av «gode» innmarksbeitearealer v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst (Tynset 24. januar 2013) Opplegg Hva beiter sau, ku.. Hva bestemmer hvor mye

Detaljer

Beiteressurser på innmark og i utmark

Beiteressurser på innmark og i utmark Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet

Detaljer

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7.

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. mars 2016 FATTIG VEGETASJON (LAV- OG LYNGRIK SKOG, LAVHEI) Lite fôrplanteutvalg;

Detaljer

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare

Detaljer

Beiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak

Beiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak Beiteplanlegging Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad Beiteplan Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak Tilvekst av beiteavling gjennom sesongen Disponering av ulike

Detaljer

Beitebruk for kjøttproduksjon 1

Beitebruk for kjøttproduksjon 1 Innmarksbeite til sau Rådgjevar Nortura * Kvifor bruk av beite? * Næringsbehov og krav til beite * Arealkrav til ulike type beite * Produksjonsresultat og økonomi med godt beitebruk Beitebruk for kjøttproduksjon

Detaljer

en mulighet eller umulighet

en mulighet eller umulighet Sau på innmark en mulighet eller umulighet Elverum 20. januar 2016 Erfaringer fra Rendalen Sau på innmark Rune Granås, NLR Innlandet Saueåret starter om høsten! Naturlig å starte planleggingen fra høsten.

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund

Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vikersund 27.03.17 Vi skal auke matproduksjonen i takt med befolkningsauken, 1% meir mat per år Dyrka jord 477 km 2 (3,5 %) Innmarksbeite 90

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Beiteressursar i Nord Østerdalen

Beiteressursar i Nord Østerdalen Beiteressursar i Nord Østerdalen Ressursgrunnlag for utmarksbeite og areal av innmarksbeite Yngve Rekdal, Tynset 16.02.17 Arealrekneskap for utmark Vegetasjonskartlegging 16 % Selskapet for Norges Vel

Detaljer

Tilvekst hjå lam på fjellbeite Næringsverdi i beiteplanter

Tilvekst hjå lam på fjellbeite Næringsverdi i beiteplanter NSG - Norsk Sau og Geit Tilvekst hjå lam på fjellbeite Næringsverdi i beiteplanter Forfatter Odd-Jarle Øvreås, NIBIO Sammendrag I forskingsprosjektet Sau i Drift - studieområde vest, har ein undersøkt

Detaljer

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten

Detaljer

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver. Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.

Detaljer

Kg kraftfôr per kg kjøtt!

Kg kraftfôr per kg kjøtt! Kg kraftfôr per kg kjøtt! Nytt produksjonsmål for saueholdet. Av Finn Avdem, fagsjef småfe Nortura og Stig-Runar Størdal, rådgiver småfe, Nortura Det vil i 2017 bli lansert et nytt produksjonsmål i sauekontrollen

Detaljer

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret Terje Bakken, rådgiver småfe 1 Hva vil det si å ha en fôringsstrategi? Slaktekvalitet Mål Tal lam Slaktetidpunkt Stabilt godt hold 04.04.2017 2 Sau i stabilt

Detaljer

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller

Detaljer

Flendalen beiteområde

Flendalen beiteområde Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 72 2012 Flendalen beiteområde Sauehold på inngjerda utmarksbeite i Trysil Jørgen Todnem og Tor Lunnan Bioforsk Øst Løken Hovedkontor/Head office Frederik A.

Detaljer

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Sau og lam Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Foto: Anne Lise Norheim 3 nye kraftfôr: FORMEL Sau Ekstra FORMEL Sau Intensiv FORMEL Lam Vår www.felleskjopet.no www.fknr.no www.fkra.no

Detaljer

Grovfôrbasert norsk kjøtt

Grovfôrbasert norsk kjøtt Godt beite gull verdt Storfe 2016 Oddbjørn Kval-Engstad Grovfôrbasert norsk kjøtt Norge et grasland 2/3 av dyrka areal til grovfôr Grovfôrgrunnlaget, inkl utmark, vårt beste argument for produksjon av

Detaljer

God dyrevelferd på utmarksbeite Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen

God dyrevelferd på utmarksbeite Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen God dyrevelferd på utmarksbeite 18.02.2012 Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen Målsetting Flest mulig friske fine søyer og lam ut på hjemmebeite. Flest mulig friske fine søyer og

Detaljer

Vi kan skille mellom to hovedtyper av beiteareal, foruten utmarksbeite, etter hvordan arealet kan driftes maskinelt.

Vi kan skille mellom to hovedtyper av beiteareal, foruten utmarksbeite, etter hvordan arealet kan driftes maskinelt. 12. Beiting Av Line Elisabeth Bringe Norsk Landbruksrådgiving Salten Innledning Det finnes ulike typer beite, som utmarksbeite, kulturbeite og innmarksbeite. Disse beitene kan være langvarige beiter, ettårige

Detaljer

Utmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Vauldalen

Utmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Vauldalen Utmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vauldalen 02.03.16 Studiar frå Hardangervidda viste at rein og sau i løpet av sommaren overlappa: 60 % i val av beiteplanter og 76 % i val av plantesamfunn.

Detaljer

Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER

Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1 Bakgrunn og formål...2 2 Oversikt over regelverk...3 2.1 Omdisponering av skogareal

Detaljer

Kartlegging av beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite

Kartlegging av beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr.18 2011 Kartlegging av beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite - Rovdyrsikker inngjerding i Indre Namdal Lise Aanensen, Berit Hansen,

Detaljer

Utmarksbeite - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Skjetlein

Utmarksbeite - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Skjetlein Utmarksbeite - ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Skjetlein 29.02.16 Veldig ulike vilkår møter husdyr i utmark Same prinsipp gjeld i utmark som i fjøset produksjonen er avhengig av kvaliteten på fôret

Detaljer

Forskrift om gjødslingsplanlegging

Forskrift om gjødslingsplanlegging Forskrift om gjødslingsplanlegging - og litt anna gjødselaktuelt. Øyvind Vatshelle. 1 Foto: Ø. Vatshelle Tema Dispensasjon til å ikkje ha gjødslingsplan: 3 regneeksempel for å knekke koden. Årleg gjødslingsplan

Detaljer

Lauvfôr næringsinnhald og bruk til sau

Lauvfôr næringsinnhald og bruk til sau næringsinnhald og bruk til sau TORSTEIN H. GARMO¹, ANDERS BRAANAAS², SAMSON L. ØPSTAD 3 OG MARIANNE AAS HALSE 4 Institutt for husdyr-og akvakulturvitenskap, NLH¹, FoU-prosjektet Lauv som ressurs i SF²,

Detaljer

Oppal av overskuddslam basert på innmarksbeite av høy kvalitet

Oppal av overskuddslam basert på innmarksbeite av høy kvalitet Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 194 2009 Oppal av overskuddslam basert på innmarksbeite av høy kvalitet Foreløpig rapport til oppdragsgiverne Nortura SA Team sau, Småfeprogram for fjellregionen

Detaljer

TILVEKST HOS KJE PÅ ULIKE BEITETYPER

TILVEKST HOS KJE PÅ ULIKE BEITETYPER TILVEKST HOS KJE PÅ ULIKE BEITETYPER RAPPORT 2016 Av Ellen Reiersen 1 Innhold 1. Innledning s. 3 2. Formål s. 3 3. Gjennomføring s. 3 4. Resultater s. 4 5. Konklusjon s. 14 Kilder s. 14 2 1. Innledning

Detaljer

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

Yngve Rekdal, Røros

Yngve Rekdal, Røros Utmarksbeitekvalitet, kapasitet og bruk Yngve Rekdal, Røros 07.03.16 Gjersjøen Same prinsipp gjeld i utmark som i fjøset produksjonen er avhengig av kvaliteten på fôret Beitekvaliteten til eit utmarksareal

Detaljer

Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Stjørdal

Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Stjørdal Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Stjørdal 03.03.17 Veldig ulike vilkår møter husdyr i utmark Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Same prinsipp gjeld

Detaljer

Nattkve som driftssystem ved hold av sau og ammegeit

Nattkve som driftssystem ved hold av sau og ammegeit Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 72 2007 Nattkve som driftssystem ved hold av sau og ammegeit Jørgen Todnem Bioforsk Øst Sæter Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: 03 246 Fax: 63 00 92 10 post@bioforsk.no

Detaljer

GRØVDALEN SAMBEITE EN VURDERING AV BEITEKAPASITETEN

GRØVDALEN SAMBEITE EN VURDERING AV BEITEKAPASITETEN NORSØK RAPPORT VOL. 2 /NR. 10 /2017 GRØVDALEN SAMBEITE EN VURDERING AV BEITEKAPASITETEN Forfattere: Rose Bergslid, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest TITTEL: Grøvdalen sambeite en vurdering av beitekapasiteten

Detaljer

Oppal av overskuddslam basert på innmarksbeite av høy kvalitet del2

Oppal av overskuddslam basert på innmarksbeite av høy kvalitet del2 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 86 2011 Oppal av overskuddslam basert på innmarksbeite av høy kvalitet del2 Resultater fra beiteforsøk hos fire gårdbrukere i Nord-Østerdal og Sør-Trøndelag

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

Utmarksbeite, fôrkvalitet til sau

Utmarksbeite, fôrkvalitet til sau Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 176 2014 Utmarksbeite, fôrkvalitet til sau Jørgen Todnem og Tor Lunnan Bioforsk Øst Løken Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei 20 N-1430 Ås Tel.: (+47)

Detaljer

Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange

Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange Prosjekter Fôrbelgvekster med høyt proteininnhold under ulik drift og klimaforhold Belgvekster

Detaljer

Utmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk. Yngve Rekdal

Utmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk. Yngve Rekdal Utmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk Yngve Rekdal 04.11.14 Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: O. Puschmann Foto: O. Puschmann Foto: O. Puschmann 2000000 1800000

Detaljer

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking

Detaljer

Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord

Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord Plantemøtet Vest 2007 / Bioforsk FOKUS 2 (7) 11 Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord Den botaniske sammensetningen påvirker fôrkvalitet og avlingsnivå i eng. Varig eng med allsidig

Detaljer

Nr Desember Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite. - Rovviltavvisende inngjerding i Indre Namdal

Nr Desember Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite. - Rovviltavvisende inngjerding i Indre Namdal TEMA Nr. 16 - Desember 2012 Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite - Rovviltavvisende inngjerding i Indre Namdal Lise Aanensen, Berit Hansen, Sigrun Aune, Annette Bär og

Detaljer

Arealressurskart AR5

Arealressurskart AR5 Arealressurskart AR5 Arealressurskartet AR5 AR5 er et heldekkende, nasjonalt kart som beskriver arealressursene ut fra produksjonsgrunnlaget for jord- og skogbruk. Kartet skal primært dekke behov innen

Detaljer

13. Gjødsling og kalking til eng og beite. Innledning. Gjødsling og fôrkvalitet. Gjødseltyper til eng og beite

13. Gjødsling og kalking til eng og beite. Innledning. Gjødsling og fôrkvalitet. Gjødseltyper til eng og beite 13. Gjødsling og kalking til eng og beite Av Marit Dyrhaug Norsk Landbruksrådgiving Helgeland Innledning Gjødslingsstrategien skal tilpasses og bygge opp under det driftsopplegget man har valgt for enga

Detaljer

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl #alyserapport AnalyCen Gaia lab 7228 KvAl Fylke Kommune Distrikt Side 1 (1) Lab.nr. Oppdragsnr Provetype Forslag Oyreslgg l,metet Parameter I orrstott Protein NDF F6renheter, FEh F6renheter, FEh Kvalitetsklasse

Detaljer

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr:

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: Foredrag om fullfôr til sau Steingrim Viken 11. mars 2015 Fullfôr til sau Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: - Strategi på grovfôrproduksjon tilpasset fullfôr - Fôring

Detaljer

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Kasjmirgeit - kulturlandskapspleieren

Kasjmirgeit - kulturlandskapspleieren Bioforsk Rapport Vol. 4 Nr. 32 2009 Kasjmirgeit - kulturlandskapspleieren Jørgen Todnem Bioforsk Øst Sæter Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: 03 246 Fax: 63 00 92 10 post@bioforsk.no Bioforsk

Detaljer

Laupen Beitelag. Kartlegging av beitene og tilvekst hos lam Svein Morten Eilertsen

Laupen Beitelag. Kartlegging av beitene og tilvekst hos lam Svein Morten Eilertsen Laupen Beitelag Kartlegging av beitene og tilvekst hos lam 2003 Svein Morten Eilertsen Laupen Beitelag kartlegging av beitene og tilvekst hos lam 2003. Av: Svein Morten Eilertsen, Planteforsk Tjøtta Fagsenter,

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. Forskrift om kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt - Ber om uttalelse

Fylkesmannen i Oppland. Forskrift om kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt - Ber om uttalelse 1O/.86 Fylkesmannen i Oppland Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Deres referanse Vår referanse 2010/2184-0 434.10 KJR Saksbehandler Kjell Joar Rognstad, tlf. 61 26 61 63 Avdeling

Detaljer

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid

Detaljer

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring av rein Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring /krisefôring av rein har vært aktuelt tema i over 20 år Hvorfor er det stadig aktuelt? Klimaendringene Kystklimaet når inn til innlandet Mere

Detaljer

Forklaring til Årsrapport buskap

Forklaring til Årsrapport buskap Forklaring til Årsrapport buskap Her er oversikt over boksene på årsrapport buskap og hvordan tallene er utregnet. Tallene gir oversikt over produksjonsresultater ut fra hendelser registrert i det året

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Anders Mona. 26. oktober 2010

Anders Mona. 26. oktober 2010 Grovfôrkvalitet og beitebruk økoløft kjøt ø Anders Mona NLR NT 26. oktober 2010 Økokjøt grovfôrbasert produksjon!? 80 90 % av fôret er grovfôr Viktig med rett kvalitet Ulike produksjonsretningar krev ulikt

Detaljer

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr

Detaljer

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord Temamøte beite til sau September 2013 Kristin Sørensen, Landbruk Nord Næringsinnhold i beitegras vår og høst Midt-Troms vekstsesongen 2013 Feltinfo Høstedato Sted Vår Arter og utvikling Gjødsling Merknader

Detaljer

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Bakgrunn: - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter i 2008 - Grunnbevilgning (fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen)

Detaljer

Utskriftsdato: 29/11/16. Avlsutvikling - Spæl - O-indeks

Utskriftsdato: 29/11/16. Avlsutvikling - Spæl - O-indeks KÅRE TOMMY VERSTAD KRISTIAN RØTTING Avlsutvikling - Spæl - O-indeks KÅRE TOMMY VERSTAD KRISTIAN RØTTING Kullresultater År: 2015 Besetning Enkling Tvilling Trilling Firling e.fl. Søyer med fødte 139 34

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Innmarksbeite til sau

Innmarksbeite til sau Innmarksbeite til sau Foto: Anders Braanaas Norsk Landbruksrådgiving 1.0 Økonomi ved godt beitebruk Godt beitebruk gjev mange fordelar både for sauen og bonden. Ingen ting kan måle seg med fôrkvaliteten

Detaljer

Utmarksbeitet i Møre og Romsdal. Yngve Rekdal

Utmarksbeitet i Møre og Romsdal. Yngve Rekdal Utmarksbeitet i Møre og Romsdal Yngve Rekdal 15.02.14 Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Beitekvalitet Beitekvaliteten til eit utmarksareal er først fremst avhengig av kor mykje beiteplanter som finst

Detaljer

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Bakgrunn - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter 2008 - Grunnbevilgning (Fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen)

Detaljer

Hva er verdien av beitegraset?

Hva er verdien av beitegraset? Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk

Detaljer

God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr

God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr Basert på registreringer og utprøver på Agder Jon Marvik, Norsk Landbruksrådgiving Agder 14.01.2012 Hva koster grovfôret på Agder? Registreringer på 8 melkebruk

Detaljer

Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite. Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta

Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite. Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Finnmark bondelag Alta,10. nov. 2009 1 Disposisjon Kort presentasjon

Detaljer

Beite erfaringer med villsau Stråholmen Kragerø v/torstein Kiil, Stråholmen vel

Beite erfaringer med villsau Stråholmen Kragerø v/torstein Kiil, Stråholmen vel Beite erfaringer med villsau Stråholmen Kragerø v/torstein Kiil, Stråholmen vel Stråholmen aug. 2008 Full City ulykken Stråholmen- samfunnet ca 1958 Stråholmen- noen fakta Øya ca 600 daa I dag 70 daa i

Detaljer

Gardsmodellen - geitebruk

Gardsmodellen - geitebruk Gir tidlig høsting god økonomi i geitemjølkproduksjonen? Ås-UMB, 12. februar 2010 Ola Flaten og Leif Jarle Asheim Gardsmodellen - geitebruk Årsmodell (LP) hvor det søkes etter økonomisk optimale beslutninger

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka

Detaljer

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Bakgrunn: - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter i 2008 - Grunnbevilgning (fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen)

Detaljer

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Fôring av sau gjennom vinteren Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Drøvtygger: En sammensatt organisme som krever STABILITET! Vomma bruker flere uker på å stabilisere seg optimalt Stabil fôring over lang tid

Detaljer

ÅFJORD BEITELAG. utnytte utmarksresursene i Nordre Statsallmenning i. planleggingsfasen hatt gode innspill fra grunneierne og

ÅFJORD BEITELAG. utnytte utmarksresursene i Nordre Statsallmenning i. planleggingsfasen hatt gode innspill fra grunneierne og Sb Beitenæringen i Åfjord vil utvikle samarbeid for å utnytte utmarksresursene i Nordre Statsallmenning i Ãfjord. Dette er en god fjellbeite for sau. Området ligger øst for gårdene på Stjern og inn mot

Detaljer

Avlsutvikling - NKS - O-indeks

Avlsutvikling - NKS - O-indeks Utskriftsdato: 02/11/17 Avlsutvikling - NKS - O-indeks Side 1 av 1 Kullresultater År: 2016 Besetning Enkling Tvilling Trilling Firling e.fl. Søyer med fødte 97 15 48 28 6 Prosentvis fordeling av søyer

Detaljer

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn

Detaljer

Temahefte. Innmarksbeite til sau

Temahefte. Innmarksbeite til sau Temahefte Innmarksbeite til sau Ei søye med tre lam kan produsere 750-1000 g lammetilvekst pr dag på godt vårbeite (foto: Finn Avdem, Nortura) Økonomi ved godt beitebruk Godt beitebruk gjev mange fordelar

Detaljer

Avlingsvurdering og fôrkvalitet. Tor Lunnan, Bioforsk Løken

Avlingsvurdering og fôrkvalitet. Tor Lunnan, Bioforsk Løken Avlingsvurdering og fôrkvalitet Tor Lunnan, Bioforsk Løken Avling er viktig! Grunnlaget for mjølk- og kjøttproduksjonen Grunnlag for fôrplanlegging Godt grovfôrgrunnlag er også grunnlag for god økonomi

Detaljer

Beiteplantar. Timotei (Phleum pratense) Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge. Vår mest sådde grasart

Beiteplantar. Timotei (Phleum pratense) Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge. Vår mest sådde grasart Beiteplantar Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge Timotei (Phleum pratense) Vår mest sådde grasart Opprett vekst, stengel også i gjenvekst Kraftige skot, open botn, lite

Detaljer

Tilvekst hos lam av norsk kvit sau og spælsau på godt og dårlig utmarksbeite. Kine-Marita Eines

Tilvekst hos lam av norsk kvit sau og spælsau på godt og dårlig utmarksbeite. Kine-Marita Eines Tilvekst hos lam av norsk kvit sau og spælsau på godt og dårlig utmarksbeite Weight gain in Norwegian white sheep and Spælsheep on high and low quality rangeland pasture Kine-Marita Eines Institutt for

Detaljer

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 Må jeg har levert søknad om produksjonstilskudd før jeg kan søke regionalt miljøtilskudd? Nei. Du trenger ikke å ha søkt om produksjonstilskudd

Detaljer

Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker

Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker Bakgrunn Utnyttelse av beiteressurser, både på innmark og i utmark, er viktig i spesialisert storfekjøttproduksjon.

Detaljer

FORYNGELSESPLIKT OG OMDISPONERING AV SKOGSAREAL TIL BEITE

FORYNGELSESPLIKT OG OMDISPONERING AV SKOGSAREAL TIL BEITE FORYNGELSESPLIKT OG OMDISPONERING AV SKOGSAREAL TIL BEITE 17.02.2017 INNHOLD Regelverk Foryngelsesplikten Reelt beite Indikatorer Kommunens vurdering Eksempel Oppsummering 2 RETTSKILDER Skogbruksloven

Detaljer

/3726/MAHA/ Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. fagkoordinator Marianne Aas Halse, _

/3726/MAHA/ Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. fagkoordinator Marianne Aas Halse, _ FYLKESMANNEN l MØRE OG ROMSDAL Vår dato Vår ref. 16.12.2016 2016/3726/MAHA/434.21 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. fagkoordinator Marianne Aas Halse, 71 25 84 22 _ ) lo 701, Rovviltnemnda

Detaljer

Rundorm hos sau 1 Forekomst - Utvikling - Symptomer - Diagnostikk - Tiltak

Rundorm hos sau 1 Forekomst - Utvikling - Symptomer - Diagnostikk - Tiltak Rundorm hos sau 1 Forekomst - Utvikling - Symptomer - Diagnostikk - Tiltak Dette temaarket er basert på heftet Bærekraftig håndtering av rundorm hos sau kontroll og forebygging av anthelmintikaresistens

Detaljer

Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk

Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk Foto: Heine Schjølberg Arbeidspakke (AP) 1.1 Del av et større prosjekt

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer

Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Velkomen. Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket. 8. November 2016

Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Velkomen. Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket. 8. November 2016 Velkomen Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket 8. November 2016 Program Korleis utnytte husdyrgjødsel Ny plantevernforskrift og plantevernjournalar Regelverk for lagring og bruk av husdyrgjødsel Regelverk

Detaljer

Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken

Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken Møte Rovviltnemnda i Nordland Bodø 01.12.2016 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Region Nord Mattilsynets rolle i rovviltforvaltningen Sikre

Detaljer

Stell og vedlikehald av beite.

Stell og vedlikehald av beite. Stell og vedlikehald av beite. Innhald Definisjonar Tilskot Beitesystem Tilvekst Slått og beite Frøblandingar til slått og beite Rett beitetrykk Pussing av beite Kalking Rydding Beitebruk for kjøtproduksjon

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

AR 5 BROSJYRE 2/2010 (FORSIDEN) AREALRESSURSKART AR5. Valstad. Holtan. Dyrstad. Dyrstadtjønna. Skardaunet

AR 5 BROSJYRE 2/2010 (FORSIDEN) AREALRESSURSKART AR5. Valstad. Holtan. Dyrstad. Dyrstadtjønna. Skardaunet 2/2010 AR 5 BROSJYRE (FORSIDEN) AREALRESSURSKART AR5 Valstad Holtan Dyrstadtjønna Dyrstad Skardaunet Arealressurskart AR5 klassifikasjonssystem produktet AR5 AR5 står for arealressurskart i målestokk 1:5000.

Detaljer

BeiteForsk Setesdal Vesthei sau med GPS Eksperimentet i Hol, Buskerud Setesdal Vesthei; finnskjegg og smyle

BeiteForsk Setesdal Vesthei sau med GPS Eksperimentet i Hol, Buskerud Setesdal Vesthei; finnskjegg og smyle BeiteForsk Informasjonsorgan for "Long-term ecological effects of sheep grazing in alpine ecosystems and its integration with management". NFR- "Miljø 2015"; pr.nr. 183268/S30 http://folk.uio. no/atlemy/sauindeks.htm

Detaljer

Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr?

Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr? NSG - Norsk Sau og Geit Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr? Forfatter Margrete Eknæs, UMB Sammendrag Tida omkring lamming representerer en utfordrende periode for søya fysiologisk sett,

Detaljer