Nr Desember Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite. - Rovviltavvisende inngjerding i Indre Namdal
|
|
- Inger-Lise Nygård
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 TEMA Nr Desember 2012 Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite - Rovviltavvisende inngjerding i Indre Namdal Lise Aanensen, Berit Hansen, Sigrun Aune, Annette Bär og Inger Hansen E-post: lise.aanensen@bioforsk.no Styrt beitedrift ved bruk av rovviltavvisende inngjerding kan være en løsning for å unngå store tap av sau til rovvilt. Det er imidlertid en oppfatning at denne driftsformen kan være en utfordring med hensyn til dyrevelferd, helse og kjøttproduksjon. Et prosjekt i regi av Bioforsk Nord Tjøtta har vist at det er mulig å oppnå tilfredsstillende dyrevelferd og produksjonsresultater på inngjerdet beite, men at det kreves en del oppfølging av dyrene i beitesesongen, spesielt med hensyn til innvollsparasitter og beitetilgang.
2 TEMA Material og metode Hvert år tapes flere tusen søyer og lam i løpet av beitesesongen. I 2011 var nesten 2 millioner sau på utmarksbeite i Norge, av disse døde/forsvant ca (Landbruks og matdepartementet 2012). Årsaken til de høye tapene er sammensatte, men omtrent halvparten ble rapportert tapt til fredet rovvilt og ca ble erstattet som tatt av fredet rovvilt (Landbruks og matdepartementet 2012). I 2011 ble 1933 kadaver av sau/lam funnet og dokumentert tatt av fredet rovvilt. Dette utgjør bare 3,8 % av de dyrene som er søkt erstattet (Rovviltportalen 2012). Dagens rovviltpolitikk med basis i Stortingsmelding nr. 15 ( ) har en tosidig målsetting om at Norge skal ha en bærekraftig stamme av store rovdyr, samtidig som det skal være mulig å drive aktive utnyttelse av utmarksbeitet i områder med rovvilt. Forskning har vist at det mest effektive tiltaket for å hindre at rovvilt skader og dreper sau er å skille dem i tid og rom (Hansen et al. 2004; Lindhjem et al. 2010), og i områder med sammenhengene bestander av rovvilt er styrt beitedrift med bruk av rovviltavvisende elektriske gjerder en av få løsninger. I løpet av en tre-års periode ble totalt åtte sauebesetninger og fem beiteområder kartlagt. I to av områdene ble beitetakseringer og velferdsregistreringer utført både i 2008 og 2010 for å se hvorvidt skjøtselstiltak og sauebeiting har bidratt til å øke planteproduksjonen og om det begrensede beitearealet over tid har hatt konsekvenser for dyrevelferden. Alle besetningene i prosjektet fikk tilskudd fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for å sette opp rovviltavvisende inngjerding i henhold til standarden ( Det ble satt opp både 6-tråds elektrisk strekkgjerde og utbedret sauegjerde med elektrisk topptråd og snutetråd. Beiteområdene var av varierende størrelse og sammensetning. Noen av beiteområdene hadde vært i bruk over flere år, mens andre nylig var tatt i bruk. Besetningene hadde i hovedsak ett område med rovviltavvisende inngjerding. Besetning B hadde gjerda inn flere områder av varierende størrelse, og flokken skiftet mellom de forskjellige beiteområdene gjennom hele beitesesongen. Besetning C benyttet det inngjerda området som beredskapsareal og hadde derfor sauene gående fritt i utmark en periode på sommeren. Tre av besetningene (E, F og G) benyttet ett felles inngjerda beiteareal. I Indre Namdal har det de senere år blitt bevilget betydelige midler til oppføring av rovviltavvisende gjerdeanlegg. Bioforsk Nord Tjøtta har på oppdrag av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag kartlagt beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon i utvalgte besetninger på inngjerda beiter. Målet med prosjektet var å finne en god balanse mellom arealgrunnlag og dyretall. Lam på beite. Foto: Håkon Sund. -2-
3 Utbedret sauegjerde. Foto: Inger Hansen. 6-tråds elektrisk strekkgjerde. Foto: Lise Aanensen. Vegetasjonskartlegging og beitetaksering besetning en til to ganger i løpet av beiteperioden. Vegetasjonskartlegging i beitearealene ble utført ved feltbefaring. Inndelingen av vegetasjonen etter beiteverdi ble foretatt etter metode beskrevet av Larsson og Rekdal (2000) og Rekdal (1998, 2001). For hvert område er det summert hvor stort areal hver beiteverdiklasse (f.eks mindre godt beite) dekker. Ved å ta utgangspunkt i Rekdal (2001) sitt forslag til dyretall på utmarksbeite med ulik kvalitet er det beregnet beitekapasitet for hvert av beiteområdene. Lammene ble veid ved fødsel, vår (utslipp) og høst (sanking), samt en til to ganger i beiteperioden, slik at tilvekst i de forskjellige periodene kunne beregnes. Alle døde dyr skulle registreres av bruker og ved egnethet sendes inn til obduksjon. Sporstoffanalyser skulle utføres ved leverbiopsi (vevsprøve) på alle ferske kadaver. Dyreeier var selv ansvarlig for innhenting og innsending av kadaver. Pga. vanskeligheter med å finne egnede kadaver på utmarksbeite ble det tatt ut leverprøver av fem lam fra hver besetning under slakting. Tiltaket ble utført i samarbeid med veterinært personell på slakteriene på Bjerka og i Oppdal. Helse og velferdsparametre Parametrene som inngikk i denne studien var lammetilvekst, produksjonsresultater, sjukdomsforekomst og dødelighet. Besetningene A, B, C, D og H var alle medlemmer av Sauekontrollen, de fleste vekt- og tilvekstdata for disse besetningene er hentet derfra. I besetning E, F og G ble dataene samlet inn direkte fra besetningseier. Driftsrutinene og bruk av beiteområdet ble gjennomgått og kartlagt for alle besetningene i prosjektet. Helsetilstanden generelt i besetningen ble sjekket rutinemessig ved hver veiing og tilfeller av synlige flåttangrep, fluemarkangrep, alveld eller liknende på levende dyr ble innrapportert. Tapstallene ble innhentet fra Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i NordTrøndelag. Dødelighetsprosent på beite ble beregnet for hver besetning. Bioforsk sin veterinær gjennomførte en helsesjekk av lammene som ble veid, og parasittbelastningen ble overvåket ved å ta ut avføringsprøver fra ti dyr i hver -3-
4 TEMA Resultatsammenstilling for alle besetningene i prosjektet Vegetasjonskartlegging og beitetaksering Kartleggingen av beiteområdene viste at det var stor forskjell mellom besetningene når det gjaldt størrelsen på beitene, vegetasjonssammensetningen, beitekvaliteten og om det var innmark inkludert i beitearealet. De to ytterpunktene var besetning H der beiteområdet hovedsakelig besto av myr med mindre godt beitekvalitet og besetning B der det var en høy andel innmark med svært god beitekvalitet inkludert i beitearealene. Det var også store forskjeller i selve beitedrifta. Besetning B benyttet eksempelvis tre mindre beitearealer som dyrene skiftbeitet, mens dyrene i besetning E, F og G gikk på ett stort, felles beiteområde hele sesongen. Beregningene av antall sau på de ulike beitearealene ga veldig lave tall for enkelte beiteområder. Dette gjenspeiler at metoden som ble benyttet ikke er tilpasset små inngjerda områder med blanding av utmark og innmark. I slike områder er det et usikkerhetsmoment at sauen ofte vil oppholde seg på innmarksarealet, mens det resterende beiteområdet utnyttes dårlig (Rekdal pers. kommunikasjon). Beitekartleggingen ga imidlertid nyttig informasjon om forekomsten av ulike vegetasjonstyper i beitene, beiteverdien av disse, og oversikt over tiltak som kan øke beitekapasiteten. Gjennom skjøtsel og aktiv beitebruk vil det hos flere av besetningene være mulig å øke beitekapasiteten betydelig. Tynning og rydding av skog vil åpne opp vegetasjonen slik at tilveksten i feltsjiktet med beiteplanter kan øke. Slike tiltak er utført i enkelte av de kartlagte beiteområdene. Et høyt dyretall på forsommeren vil i tillegg sikre god avbeiting på forsommeren og at en får gjenvekst av beiteplanter, fortrinnsvis gress. Effekten vil imidlertid først vises i de påfølgende årene. Helse og velferdsparametre Ikke alle besetningseierne gjennomførte alle veiingene og ikke alle lammene ble veid hver gang. Dette medførte at det ble vanskelig å beregne tilvekst på lammene i beiteperioden for enkelte av besetningene (tabell 1). Det samme gjaldt uttak av avføringsprøver for kartlegging av parasittbelastning. Det ble ikke gjort helse- og velferdskartlegging i løpet av inneperioden i besetningene. Erfaringer fra andre prosjekt har vist at en mengde driftsmessige faktorer i inneperioden spiller inn på det endelige produksjonsresultatet. Ved å kartlegge og forbedre driftsopplegget, samt sette inn tiltak i lamme- og vårbeiteperioden kan man bedre både produksjonsresultat og tap på beite betydelig (Hansen, 2009). Alle besetningene i prosjektet, som gjennomførte veiinger, oppnådde eller lå rett i underkant av anbefalt tilvekst for lam på beite i Nord-Trøndelag på minimum 250 g/dag på forsommeren (Norsk sau- og geitalslag Veing av sau på beite. Foto: Lise Aanensen
5 Tabell 1. Sammenstilling av gjennomsnittlig tilvekst, slakteresultater og tapsprosent for lam fra alle besetninger i prosjektet (Kilde: Sauekontrollen, slakteoppgjør, FMNT og besetningseier). Besetning Lammetilvekst hele beitesesongen, g/dag Slaktevekt, kg Slakteklasse Fett Pris/dyr (kr) Tap % lam på beite A ,2 R 2 755,- 2, ,2 R 2 729,- 0,7 B ,1 R 2 739,- 2, ,0 R 3 762,- 1,6 C (2009) ,9 R 2 725,- 14,6 D (2009) ,7 R 2 675,- 3,8 E (2009) - 17,4 O 2 670,- 20,5 F (2009) - 17,8 R 2 688,- 20,8 G (2009) - 15,1 O 2 558,- 5,2 H (2010) ,9 R 2 649,- 9,8 Sauekontrollen ,9 R 2 779,- 13, Sauekontrollen ,6 R 2 758,- 11, Sauekontrollen ,4 R 2 782,- 10,3 1 Gjennomsnittstap for Nord-Trøndelag 1998). Besetning A hadde en gjennomsnittlig tilvekst tidlig i beitesesongen på 264 g/dag, men tilveksten falt utover høsten. Total tilvekst for hele beiteperioden lå derfor under 250 g/dag. De andre besetningene hadde alle en total gjennomsnittlig tilvekst på beite på over 250 g/dag (tabell 1). Den høye tilveksten i besetning H skyldtes sannsynligvis ukjente feilkilder ved veiing og registrering. Produksjons -og slakteresultatene varierte noe fra besetning til besetning. De fire beste lå i nærheten av gjennomsnittsresultatene fra Sauekontrollen, noe som må sies å være tilfredsstillende. Det kan umiddelbart se ut som om de besetningene som er medlem av Sauekontrollen også har de beste tilvekst- og slakteresultatene (tabell 1). Når det gjelder tap av lam på beite hadde enkelte av besetningene fortsatt svært høy tapsprosent (tabell 1). Besetning C hadde en tapsprosent på 14,6. Det kan skyldes at dyrene fortsatt gikk fritt i utmark det meste av beiteperioden og derfor hadde høy risiko for å bli tatt av rovdyr. Området med rovviltavvisende inngjerding ble kun brukt som beredskapsareal. Besetningene E og F mistet mange lam på inngjerda beite og dødsårsakene ble ikke kartlagt og dokumentert, men besetningseierne mistenkte at noe av det skyldtes rovvilt. Vi kontrollerte ikke tilstanden til gjerdeanlegget og vet ikke om det har vært i tilfredsstillende stand. Dersom spenningen på gjerdet blir for svak på enkelte punkt så kan rovdyr ha kommet innenfor. I besetning A, som slapp sau både fritt i utmark og innenfor rovviltavvisende inngjerding, var det i 2010 stor forskjell i tapsprosent mellom utmark (12 %) og det inngjerda område (0,7 %). I besetning A ble tre av lammene som hadde gått på det inngjerda beitet tatt av gaupe etter overflytting til hjemmebeite uten rovviltavvisende inngjerding høsten Helse og velferdsundersøkelsene i besetningene viste at parasittbelastningen på lammene var høy 6-8 uker etter beiteslipp i de fleste besetningene. Alle besetningseierne ble anbefalt å behandle alle lammene mot koksidier ved utslipp og alle dyrene mot rundorm hver uke gjennom hele beitesesongen. Det ble også anbefalt å ta ut avføringsprøver for parasittundersøkelse 2-3 ganger i løpet av beitesesongen for å vurdere effekten av parasittbehandlingen. Det var forskjellig oppfølging av dette i besetningene, men de som sendte inn avføringsprøver seint i beitesesongen så tydelig reduksjon i parasittnivået og effekt av behandlingen. Sporstoffundersøkelsene viste lave og marginale selennivåer i flere av besetningene. Lavt selennivå kan gi svakfødte og små lam som vokser dårlig (Vatn et al. 2008). Lam som er svekket pga. innvollsparasitter eller mangelsykdommer vil være mer utsatt med hensyn på tap på beite
6 TEMA Konklusjon Dette prosjektet har vist at det er mulig å oppnå tilfredsstillende produksjonsresultater på inngjerdet beite, men at det krever en del oppfølging av dyrene i beitesesongen. Områder det er viktig å ha fokus på er: Optimalisering av beitekapasiteten på det inngjerda beitet ved beitepussing, sambeiting, rydding, tynning, gjødsling og/eller grøfting. Følge med på avbeitingsgraden og justere beitetrykket etter dette. Ta ut avføringsprøver av 5-10 dyr i besetningen 1-2 ganger i året for å få oversikt over parasittsmittebelastningen og effekt av behandlingen. Utarbeide et parasittbehandlingsregime tilpasset smittepresset. Ikke-medikamentell forebyggende parasittbehandling som skiftebeiting, brakklegging av beite, ikke samme beite vår og høst, sambeiting med andre arter etc. Skaffe seg oversikt over nivået av sporstoff/ mikromineraler og sette inn tilpassede tiltak ved behov. Generelle driftsmessige tiltak i inneperioden for å sikre friske søyer og livskraftige lam som er godt skikket til å gå på utmarksbeite. Medlemskap i Sauekontrollen og Helsetjenesten for Sau anbefales. Kartlegge/dokumentere tapsårsakene nærmere for derigjennom å kunne sette inn de best egnede forebyggende tiltakene mot tap av sau på beite. Regelmessig vedlikehold og kontroll av gjerdeanleggene for å sikre at det til enhver tid er høy nok spenning og at gjerdene er i tilfredsstillende stand. Landbruks og matdepartementet nyheter/2012/april-12/tap-av-sau-pautmarksbeite.html?id= Lindhjem, H., Solberg, E.J., Linnell, J., Skogen, K Mulige konsekvenser av rovdyrsikre gjerder for friluftsliv og hjortevilt. NINA Rapport 611:29 s. Norsk sau og geitalslag Saueboka, 2. utgave. Landbruksforlaget, Oslo. 382 s. Norsk Viltskadesenter. Standard for oppføring og vedlikehold av rovdyravvisende elektriske gjerder; Content/50241/Oppf%C3%B8ring%20og%20 vedlikehold%20av%20rovdyravvisende%20 elektriske%20gjerder_ pdf Organisert beitebruk no/kart/beitestatistikk Rekdal, Y Utmarksbeite. Kartlegging av vegetasjon og vurdering av beiteverdi. Forelesningsnotat:17 s. Rekdal, Y Husdyrbeite i fjellet. Vegetasjonstyper og beiteverdi. NIJOS rapport 7/2001:49 s. Rovviltportalen content/ /laveste-sauetap-pa-ti-ar St.meld. nr. 15 ( ). Rovvilt i norsk natur. Vatn, S., Hektoen, L., Nafstad, O Helse og velferd hos sau (1 utgave), 288s. Tun Forlag, Oslo, Norge. Referanser Hansen, B Forebyggende tiltak mot tap av lam på beite i Lyngsalpene og Kjosen-Fastdalen beitelag, Troms. Bioforsk RAPPORT 4(45):28 s. Hansen, I., Bjøru, R.A., Mogstad, D.K Erfaringer med rovdyrsikre gjerder i Norge. Planteforsk Grønn Forskning 8 (105):30s. Larson, J.Y., Rekdal, Y Husdyrbeite i barskog. Vegetasjonstyper og beiteverdi. NIJOS rapport 9/2000:38 s. BIOFORSK TEMA vol 7 nr 16 ISBN: ISSN Ansvarleg redaktør: Forskingsdirektør Nils Vagstad Forsidefoto: Lise Aanensen
Elektriske gjerdeanlegg til rovviltsikring
Elektriske gjerdeanlegg til rovviltsikring - erfaringer - tap - tilvekst Inger Hansen Norsk viltskadesenter Bioforsk Nord Tjøtta Nationen, 22.09.2010 «I Nord-Trøndelag har Fylkesmannen de siste 10
DetaljerBeitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite. Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta
Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Finnmark bondelag Alta,10. nov. 2009 1 Disposisjon Kort presentasjon
DetaljerBeitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite
Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Gjerdeseminar Norsk Landbruksrådgiving 12.11.2009 1 Disposisjon Kort
DetaljerKartlegging av beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr.18 2011 Kartlegging av beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite - Rovdyrsikker inngjerding i Indre Namdal Lise Aanensen, Berit Hansen,
DetaljerNye tanker rundt forebygging av sauetap på beite eksempel fra Malangen
NSG - Norsk Sau og Geit Nye tanker rundt forebygging av sauetap på beite eksempel fra Malangen Forfatter Inger Hansen, Bioforsk Nord Tjøtta Sammendrag I Malangen i Troms fylke har det i flere beiteområder
DetaljerKartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker
Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker Bakgrunn Utnyttelse av beiteressurser, både på innmark og i utmark, er viktig i spesialisert storfekjøttproduksjon.
DetaljerForebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen
Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen Berit Hansen 1, Inger Hansen 1 og Øyvind Trondsen 2 1 Bioforsk Nord, Tjøtta 2 Oslo Hundeskole, avd. Tromsø Tap av søyer og lam (%) Tapsutvikling
DetaljerUtrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag.
Utrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag John Linnell Hell 12:11:2014 Arbeidsgruppe Inger Hansen & Svein Eilertsen
DetaljerDyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle
Dyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle Marie Skavnes, veterinær Region Øst (Oppland, Hedmark, Vestfold, Buskerud, Telemark) 22.01.2019 Mattilsynet skal forvalte Dyrevelferdsloven Dyr skal behandles
DetaljerØivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012
Hva er viktig for effektivisering av konfliktdempende og forebyggende tiltak? Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012 FKT - Forebyggende og Konfliktdempende Tiltak Det bevilges årlig midler
DetaljerMattilsynets rolle i rovviltproblematikken
Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken Møte Rovviltnemnda i Nordland Bodø 01.12.2016 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Region Nord Mattilsynets rolle i rovviltforvaltningen Sikre
DetaljerErstatningsoppgjøret sett fra Fylkesmannens side
Erstatningsoppgjøret sett fra Fylkesmannens side Årsmøte Oppland Sau og Geit, Gjøvik 6. mars 2016 Fakta og statistikk fra Oppland Regelverk Besetningslister Søknadsskjema Refleksjoner Sidsel Røhnebæk Sauehold
DetaljerTap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd
Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras
DetaljerInnhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma
Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller
DetaljerPostboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
L Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandlr Innvalgsteiefon Vårdato Vårref.(besoppgittvedsvar)
DetaljerPostboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 "-^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10. Innvalgstelefon 73 19 92 25
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag OTTATT Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 "-^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 - J JAN 6151,.? ify Saksbehandler Kjell Vidar
Detaljeren mulighet eller umulighet
Sau på innmark en mulighet eller umulighet Elverum 20. januar 2016 Erfaringer fra Rendalen Sau på innmark Rune Granås, NLR Innlandet Saueåret starter om høsten! Naturlig å starte planleggingen fra høsten.
DetaljerBeitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12
Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er
DetaljerPostboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besoksadresse: E. C. Dahls g. 10
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besoksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgirt
DetaljerDyrevelferd i utmark Bærekraft i beitenæringen Oslo 21. juni Fagrådgiver/veterinær Mattilsynet Region Nord Berit Gjerstad
Dyrevelferd i utmark Bærekraft i beitenæringen Oslo 21. juni 2017 Fagrådgiver/veterinær Mattilsynet Region Nord Berit Gjerstad Husdyras fem friheter(brambell) Frihet fra sult, tørst og feilernæring Frihet
DetaljerUtmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling
Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr
DetaljerGod dyrevelferd på utmarksbeite Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen
God dyrevelferd på utmarksbeite 18.02.2012 Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen Målsetting Flest mulig friske fine søyer og lam ut på hjemmebeite. Flest mulig friske fine søyer og
DetaljerPostboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt
DetaljerBeiteressurser på innmark og i utmark
Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet
DetaljerRadiobjelleprosjekt. Sør-Trøndelag. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling
Radiobjelleprosjekt i Sør-Trøndelag Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Bakgrunn Økende tap i organiserte beitelag Redusert dokumentasjon av tapsårsak
DetaljerRapport med bruk av radiobjeller på lam i Sør-Aurdal 2018
Rapport med bruk av radiobjeller på lam i Sør-Aurdal 2018 Bakgrunn: Sør-Aurdal kommune har årvisse, store tap av lam på beite. Samtidig er det lite funn av ferske kadaver. Det er derfor få dyr som blir
DetaljerVEILEDNING/ KOMMENTAR
Søknad om kompensasjon for dyreeiere etter ulveskader 2017 i Akershus (Hurdal) og Oppland (Hadeland/Toten) Søknadsfrist: 15.november 2017 Søknad sendes til: Oppland: Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987,
DetaljerRekartlegging av beitekapasitet på rovdyrsikkert sauebeite i Lierne
NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 97, 2016 Rekartlegging av beitekapasitet på rovdyrsikkert sauebeite i Lierne THOMAS HOLM CARLSEN OG ANNETTE BÄR NIBIO Tjøtta TITTEL/TITLE REKARTLEGGING AV BEITEKAPASITET
DetaljerKornelius Martin RØdSjø i' M T TI TT líåä; _ f ~ «n wa Rødsjøveien 255 g " ' å
Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt
DetaljerBeite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken
Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare
DetaljerPostboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
7 H Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 O8/383 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår
DetaljerSauetilsyn 2017 Region Øst (Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark Evaluering
Sauetilsyn 2017 Region Øst (Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark Evaluering Marie Skavnes Seniorinspektør/veterinær Fagrådgiver beitedyrproblematikk Avdeling Gudbrandsdal (litt redigert av Sigurd
DetaljerForebyggende tiltak mot tap av lam på beite i Lyngsalpene og Kjosen- Fastdalen beitelag, Troms
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 45 2009 Forebyggende tiltak mot tap av lam på beite i Lyngsalpene og Kjosen- Fastdalen beitelag, Troms Berit Hansen Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor/Head office
DetaljerPostboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
90:5 /666% Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår
DetaljerPostboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
Os Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes
DetaljerFYLKESMANNEN I HEDMARK
FYLKESMANNEN I HEDMARK Vår dato Vår referanse 27.1.2011 2011/816 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Ståle Sørensen, Tordis Fremgården, Hilde Smedstad 434.11 Iflg. adresseliste Høring
DetaljerRovviltsikre gjerder i Nord-Trøndelag
Rovviltsikre gjerder i Nord-Trøndelag Framsida Kristian Wibe, Fylkesmannens landbruksavdeling i Nord-Trøndelag En beskrivelse av situasjonen Ingen ønsker en slik omlegging av saueholdet, men det er nødvendig
DetaljerFramtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar
Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning
DetaljerForskning på kongeørn som predator på beitedyr. Morten Kjørstad, forskningssjef, NINA
Forskning på kongeørn som predator på beitedyr Morten Kjørstad, forskningssjef, NINA Kongeørnovervåkingen er organisert i to hovedbolker: Kartlegging av nåværende og tidligere hekketerritorier over hele
DetaljerErstatning for husdyr som blir drept eller skadet av rovvilt Otta Otta 14. oktober Regelverk Vilkår Besetningslister Søknadsskjema
Erstatning for husdyr som blir drept eller skadet av rovvilt Otta Otta 14. oktober 2016 Regelverk Vilkår Besetningslister Søknadsskjema Tosidig målsetting: Stortinget i 2004 bestandsmål for Oppland: -
DetaljerKommentarer til ny erstatningsordning for rovviltskade på husdyr
WWF-Norway P. O. Box 6784 - St. Olavs plass N - 0130 Oslo, Norway Org.no.: 952330071 Tel: +47 22 036 500 Fax: +47 22 200 666 iwfinstad@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Postboks
DetaljerFKT-midler til kadaverhund - Muligheter og utfordringer, Kadaverhundseminar
Fylkesmannen i Møre og Romsdal FKT-midler til kadaverhund - Muligheter og utfordringer, Kadaverhundseminar 13.02.2018 Marianne Aas Halse, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Trygg framtid for folk og natur
DetaljerRundorm hos sau 1 Forekomst - Utvikling - Symptomer - Diagnostikk - Tiltak
Rundorm hos sau 1 Forekomst - Utvikling - Symptomer - Diagnostikk - Tiltak Dette temaarket er basert på heftet Bærekraftig håndtering av rundorm hos sau kontroll og forebygging av anthelmintikaresistens
DetaljerUtmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Stjørdal
Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Stjørdal 03.03.17 Veldig ulike vilkår møter husdyr i utmark Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Same prinsipp gjeld
DetaljerErstatningsforskriften
Erstatningsforskriften Otta, onsdag 9. juli 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver Norges Bondelag Rovdyrerstatning Naturmangfoldloven, 19 (erstatning for tap og følgekostnader når husdyr og tamrein
Detaljer7100 RISSA l i 2 N _ j.
f Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes
DetaljerERSTATNINGER FOR TAP AV SAU OG LAM TIL FREDET ROVVILT I BUSKERUD I 2018
Fylkesmannen i Buskerud, 20. desember 2018 ERSTATNINGER FOR TAP AV SAU OG LAM TIL FREDET ROVVILT I BUSKERUD I 2018 Søknadsomfang Fylkesmannen har mottatt og behandlet 46 søknader om erstatning for tap
DetaljerUtmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund
Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vikersund 27.03.17 Vi skal auke matproduksjonen i takt med befolkningsauken, 1% meir mat per år Dyrka jord 477 km 2 (3,5 %) Innmarksbeite 90
DetaljerBeitebruk og rovvilt. Torbjørn Kristiansen
Beitebruk og rovvilt Torbjørn Kristiansen Beitebruk i Østfold Beiteressurser 2,2 2,4 mill utmarksbeite av god eller svært god kvalitet. 19 500 daa innmarksbeite Beitebruk 30 960 husdyr på beite i Østfold
Detaljer7100 RISSA i: Le., of. JAN 2015
Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt
DetaljerLaupen Beitelag. Kartlegging av beitene og tilvekst hos lam Svein Morten Eilertsen
Laupen Beitelag Kartlegging av beitene og tilvekst hos lam 2003 Svein Morten Eilertsen Laupen Beitelag kartlegging av beitene og tilvekst hos lam 2003. Av: Svein Morten Eilertsen, Planteforsk Tjøtta Fagsenter,
DetaljerAvslag på søknad om fellingstillatelse på bjørn - Saltdal kommune
I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I
DetaljerRovviltforliket og oppfølging av saker som gjelder dyrevelferd for husdyr på beite
Mattilsynet, Hovedkontoret Felles postmottak Postboks 383 2381 BRUMUNDDAL Deres ref Vår ref Dato 201200237 10.02.2012 Rovviltforliket og oppfølging av saker som gjelder dyrevelferd for husdyr på beite
DetaljerTilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv
Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Vår ref.:586/jpl Dato: 15.12.2014 Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål
DetaljerPostboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
I Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt
DetaljerUtmarksbeite - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Skjetlein
Utmarksbeite - ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Skjetlein 29.02.16 Veldig ulike vilkår møter husdyr i utmark Same prinsipp gjeld i utmark som i fjøset produksjonen er avhengig av kvaliteten på fôret
DetaljerDialogmøte Sør-Trøndelag. Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12
Dialogmøte Sør-Trøndelag Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12 Dagens program 19.00 Velkommen og kort orientering om FKT- prosjektet. Gjennomgang av programmet. Øivind Løken, FKT-prosjektet Orientering
DetaljerBeitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012
Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden
DetaljerRadiobjellene. www.tfou.no. www.tfou.no 12.04.2011
Elektronisk overvåkning av dyr på utmarksbeite: Radiobjeller og merkesavlesere Innlegg på Fylkesmannen i Sør-Trøndelags konferanse for lammeprodusenter og kommuner, Trondheim 8. april. Seniorrådgiver Anne
DetaljerTiltak for å forebygge rovviltskader på sau i Norge
Veileder Tiltak for å forebygge rovviltskader på sau i Norge Foto forside: Norsk Sau og Geit Grafisk produksjon: Hennum Tekst og Bilde Tiltak for å forebygge rovviltskader på sau i Norge Foto: Norsk Sau
DetaljerVeileder for fastsetting av økologisk bærekraftig reintall
Veileder for fastsetting av økologisk bærekraftig reintall Desember 2008 Forord En forsvarlig ressursforvaltning forutsetter et godt samspill mellom myndigheter og næring. Landbruks- og matdepartementet
DetaljerTidlig lamming som forebyggende tiltak mot tap av lam til rovvilt
Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 16 2007 Tidlig lamming som forebyggende tiltak mot tap av lam til rovvilt Effekt av tidlig lamming i forhold til rovdyrtap, økonomiske og driftsmessige forhold Ronald Bjøru
DetaljerUtmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Vauldalen
Utmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vauldalen 02.03.16 Studiar frå Hardangervidda viste at rein og sau i løpet av sommaren overlappa: 60 % i val av beiteplanter og 76 % i val av plantesamfunn.
DetaljerFylkesmannen i Seir-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.
Fylkesmannen i Seir-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes
DetaljerFramlagt på møte 29.nov Styresak 81/2016 Saknr. 15/938
Styresak- Klage over avslag Inngjerding av beiteområde i Komagdalen 1. Innledning FeFo avslo den 02.08.16 søknad fra Arnt Støme om tillatelse til inngjerding av beiteareal i Komagdalen. Saken ble behandlet
DetaljerForebyggende tiltak mot tap av lam på beite i Kraksletta sankelag, Troms
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 49 2009 Forebyggende tiltak mot tap av lam på beite i Kraksletta sankelag, Troms Berit Hansen Inger Hansen Svein Morten Eilertsen Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor/Head
DetaljerErstatning for sau drept av fredet rovvilt Jan Morten Forfot - Afjord kommune
)15/ qt./ Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 471 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 9, Telefaks 73 19 91 1 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 1 Saksbehand ler Kjell Vidar Seljevoll Miljøvernavdeling
DetaljerVEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL
VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL INNHALDSOVERSYN 1. NEDDEMT AREAL I HOL KOMMUNE SOM FØLGJE AV VASSDRAGSREGULERINGA. 2. ROVVILTERSTATNINGAR I HOL KOMMUNE 1992-2003. 3. PROSEDYRE VED UTLEIGE AV OMRÅDE
DetaljerTEMA Nr. 25 - Desember 2010
TEMA Nr. 25 - Desember 2010 Styrking av vokterhundmiljøet i Troms I Norge er det allerede flere aktive vokterhundmiljøer. Dette prosjektet kalt Styrking av vokterhundmiljøet i Troms skulle bidra til å
DetaljerMattilsynets arbeid for dyrevelferd på beite
Mattilsynets arbeid for dyrevelferd på beite Beitekonferansen 2012 Bjørn Røthe Knudtsen Beitebruk Viktig fôrtilskudd Bidrar til produkt med høy kvalitet Utnytter ressurser Bevarer naturmangfold Dyrevelferd
DetaljerAmmeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura
Ammeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura Foredraget er tileigna minnet om Torstein H. Garmo som døydde 21.12.2017. Han var ein kunnskapsrik og erfaren
DetaljerSeminar om rovvilt og beitenæring i Oppland Bruk av radiobjøller på lam -Prosjekt Fron Vest
Seminar om rovvilt og beitenæring i Oppland 16.1.19. Bruk av radiobjøller på lam -Prosjekt Fron Vest 2018-2019 Prosjekt Fron Vest 2018-2019 o Prosjekt Fron Vest vart sett i gang våren/sommaren 2018. o
DetaljerBedre sauehold og reduserte tap av dyr på beite Rapport fra nasjonalt beiteprosjekt 2009 Erfaring ved bruk av radiobjeller
Unntatt offentlighet Rapport Bedre sauehold og reduserte tap av dyr på beite Rapport fra nasjonalt beiteprosjekt 2009 Erfaring ved bruk av radiobjeller Bedre sauehold og reduserte tap av dyr på beite
DetaljerMELDING OM DELEGERT VEDTAK - INNSPILL TIL REVIDERING AV FORVALTNINGSPLAN FOR STORE ROVDYR I REGION 6 MIDT NORGE
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 STEINKJER Saksbehandler: Evy-Ann Ulfsnes Direktetelefon: 72 42 81 43 Direkte e-post: evy.ann.ulfsnes@rennebu.kommune.no Vår ref. Deres ref. Dato 16/1089-2-EUL/K47
DetaljerForklaring til Årsrapport buskap
Forklaring til Årsrapport buskap Her er oversikt over boksene på årsrapport buskap og hvordan tallene er utregnet. Tallene gir oversikt over produksjonsresultater ut fra hendelser registrert i det året
DetaljerKonsekvenser for friluftsliv og hjortevilt?
Konsekvenser for friluftsliv og hjortevilt? Henrik Lindhjem, John Linnell, Erling Solberg, Ketil Skogen Disposisjon 1. Mål og litt om gjerdestandarden 2. Hovedspørsmål 3. Konsekvenser for friluftsliv og
DetaljerVirker virker ikke? Tiltak i rovviltkonflikten. Disposisjon: Rovvilt- og beitedyrkonflikter hvem er egentlig i konflikt om hva?
Virker virker ikke? Tiltak i rovviltkonflikten Anne Sigrid Haugset, TFoU Disposisjon: Rovvilt- og beitedyrkonflikter hvem er egentlig i konflikt om hva? Rovdyr-byttedyr? Rovdyr og mennesker? Mennesker
Detaljerer det nødvendig med effektive forebyggende tiltak i prioriterte yngleområder for rovvilt, og spesielt i yngleområdene for bjørn, ulv og gaupe.
Jeg er glad for å delta på denne erfaringskonferansen om rovviltsikre gjerder. Alle ønsker vi reduserte tap av sau på beite. Tapsbildet er komplekst, men det er ingen tvil om at det i en del beiteområder
DetaljerFlåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite?
Beiteprosjekt i Møre og Romsdal i samarbeid med Bioforsk: Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite? - Tilsynsprosjektet 2008 - Beiteprosjekt 2009 - Beiteprosjekt 2010 - Beiteprosjekt 2012 I samarbeid
DetaljerInformasjon fra Mattilsynet. Regionmøter 2019
Informasjon fra Mattilsynet Regionmøter 2019 Ny dyrehelseforskrift kom i juli 2018 Bekjempelsesforskriften var moden for revisjon Ny dyrehelselov i EU Alvorlige dyresykdommer på dørstokken til Norge Åpne
DetaljerInnspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit Torfinn Sivertsen og Kristine Altin
Innspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit 03.10.16 Torfinn Sivertsen og Kristine Altin «Vi ber særlig om innspill på følgende tema: Tydelig soneforvaltning. Prioriterte beiteområder og prioriterte rovviltområder
DetaljerYngve Rekdal, Røros
Utmarksbeitekvalitet, kapasitet og bruk Yngve Rekdal, Røros 07.03.16 Gjersjøen Same prinsipp gjeld i utmark som i fjøset produksjonen er avhengig av kvaliteten på fôret Beitekvaliteten til eit utmarksareal
DetaljerTilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013, Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Saksbehandler: Kari Anne K. Wilberg Telefon: 990 14 262 E-post: kaw@nsg.no Vår referanse: 14/1215/06/kakw Deres referanse:
DetaljerErstatningsoppgjør for beitebrukere i Nord-Østerdal
1 av 5 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO Vår saksbehandler Karoline A. Hustad Deres dato Deres referanse 29.10.2018 18/2985-3 Erstatningsoppgjør for beitebrukere i Nord-Østerdal
DetaljerOppgjørets (halv)time. Per Fossheim FKT-Prosjektet Rovdyr-Sau NSG, NB,NBS
Oppgjørets (halv)time Per Fossheim FKT-Prosjektet Rovdyr-Sau NSG, NB,NBS F K T-prosjektet Rovvilt-sau Erstatningsforskriften Normaltap Hvilke paragrafer har betydning Hva avgjør hvilken paragraf som anvendes
DetaljerBeitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015
Beitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015 Ansvarlig Tiltak År Kostnad Formål Medvirkende / Medfinasiering Nørdalen Vegetasjonskartlegging 2014 327 000,- kr Kartlegging av Kommunen / i østre Nørdalen vegetasjon
DetaljerFramtiden i våre hender Fredensborgvn. 24 G 0177 Oslo
WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs Plass 0130 Oslo Framtiden i våre hender Fredensborgvn. 24 G 0177 Oslo Foreningen Våre Rovdyr Postboks 195 2151 Årnes Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo
DetaljerParasitter hos sau. Helsetjenesten for sau - Animalia Tore Skeidsvoll Tolersrud
Parasitter hos sau Helsetjenesten for sau - Animalia Tore Skeidsvoll Tolersrud Hva skjer i 2019? Vaksineprosjekter munnskurv leddbetennelse (Streptococcus dysgalactiae) Mastitt hos søye Mosjon i drektigheten
DetaljerSør-Trøndelag Bondelag
Sør-Trøndelag Bondelag Utarbeidet av Berit Sølberg Til: Referat 1/00068-6 Kopi: Referat fra dialogmøte rovdyrerstatninger og rovviltforvaltning, Oppdal Tid: Tirsdag 28. mars 201 kl 19 ca 23 Sted: Quality
DetaljerÅrsrapport OLA OG KARI VÆRHEIM Utskriftsdato: 20/11/18. Kraftfôrforbruk (kg fôr pr. kg slakt)
0812345678 OLA OG KARI VÆRHEIM Utskriftsdato: 20/11/18 Årsrapport 2017 Dyretall Med Gjeld/kasta Sum Voksne søyer 123 2 125 Gimrer 91 15 106 Para søyer 214 17 231 Ant. gimrer ikke para Ant. overfôrings
DetaljerBeiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger. Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger
Beiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger Bakgrunn Tall fra 2015: Stange alm. Romedal alm. Areal: 120 000 daa 245
DetaljerElektronisk overvåkning av sau i 2010. Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset
Elektronisk overvåkning av sau i 2010 Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset Merkesavleseren Radiobjellene Problemstillinger 1. Finnes det døde/skadde/sjuke dyr ved tilsyn (ordinært og ved alarmer), og hva
DetaljerVurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift
Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift Frøydis Gillund Kommunesamling 18.10.2017 fmtr.no Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2) «Tilskudd etter
DetaljerErstatning av husdyr som er drept av fredet rovvilt
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Erstatning av husdyr som er drept av fredet rovvilt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Kjell Vidar Seljevoll Disposisjon Forvaltningsaktører og Fylkesmannens oppgaver Erstatning
DetaljerTAP AV SAU I TYDAL 2004 og Tor Kvam og Marit Østby Nilsen
TAP AV SAU I TYDAL 2004 og 2005 Tor Kvam og Marit Østby Nilsen Hvorfor? Store tap av sau i Tydal de senere år. Vanskelig å dokumentere skader på lam. Tapet blir ikke erstattet Saueeierne må bære tapet
DetaljerBeiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak
Beiteplanlegging Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad Beiteplan Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak Tilvekst av beiteavling gjennom sesongen Disponering av ulike
DetaljerBeiteprosjektet i Vingelen
Beiteprosjektet i Vingelen Erfaringene så langt i forhold til grunneiere i Vingelen. Rune Granås Områdeplaner i Vingelen Nasjonalt beiteprosjekt. 3-årig, 2009-2011 Søknadsbeløp: 1 980 000,- 11 beitelag
DetaljerErstatning av husdyr som er drept av fredet rovvilt
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Erstatning av husdyr som er drept av fredet rovvilt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Kjell Vidar Seljevoll Disposisjon Forvaltningsaktører og Fylkesmannens oppgaver Erstatning
DetaljerMattilsynets arbeid for dyrevelferd på beite
Mattilsynets arbeid for dyrevelferd på beite Jostein Dragset Seniorrådgiver, Regionkontoret for Trøndelag, Møre og Romsdal Berkåk, 11. april 2012 Beitebruk Viktig fôrtilskudd Bidrar til produkt med høy
Detaljer