TILVEKST HOS KJE PÅ ULIKE BEITETYPER

Transkript

1 TILVEKST HOS KJE PÅ ULIKE BEITETYPER RAPPORT 2016 Av Ellen Reiersen 1

2 Innhold 1. Innledning s Formål s Gjennomføring s Resultater s Konklusjon s. 14 Kilder s. 14 2

3 1. Innledning Hvert år blir mesteparten av bukkekjeene og mange hunnkje slått i hjel like etter fødsel, da eierne ikke ser økonomi i å fôre de opp til slakt. Disse kjea er derfor en uutnyttet ressurs, som kunne vært utnyttet bedre. Kjea er som oftest født på ettervinteren (/våren), og oppfôring på beite ville vært en naturlig del av prosessen for å få dyra slaktemodne, akkurat som med lammekjøtt. Godt beite er en stor ressurs og gir god tilvekst hos kjøttdyr, og god produksjon av melk hos melkedyr. Beite kan være både innmarksbeite på ny eller eldre eng/kulturmark, eller utmarksbeite med alle varianter av vegetasjon, fra gras og urter, til mer næringsfattige arter og skog med ulik undervegetasjon. Beitende dyr er også med på å holde kulturlandskapet i hevd. I 2015 var det 6 aktive bruk med geit i Nordreisa kommune. Siw og Morten Risto driver et geitebruk i Straumfjord i Nordreisa. De er med i prosjektet Arktisk Kje. Arktisk Kje er en sammenslutning eller paraply for produsenter i Nordland og Troms som ønsker å satse på produksjon av slaktekje. Hovedoppgaven for Arktisk Kje er å sørge for best mulig lønnsom produksjon kjekjøtt. I første omgang satser de på kvalitetskje med slaktevekter over 9 kg (Geitnytt, 10. jan. 2015). Geitbøndene Risto tar derfor av både bukkekje og geitekje som de ønsker å fôre opp. Det er gjort lite og ingenting på hvordan tilveksten hos kje er på ulike beitetyper, og hva slags type beite kje foretrekker. Landbruk Nord ønsket derfor å gjennomføre et prosjekt hvor vi undersøkte tilveksten hos en gruppe kje på tre ulike beitetyper i Nordreisa. Vi har et håp om at dette kan være til nytte for gårdbrukere som aler opp kje til kjøtt, men også veiledningstjenesten, TINE og landbruksforvaltningen er grupper som gjerne kan få del i resultatene. 2. Formål Formålet med dette prosjektet var å undersøke tilvekst på bukkekje på ulike beitetyper. I tillegg ville en undersøke hvilke planter/plantedeler kjeene foretrekker på ulike typer beiter. 3. Gjennomføring Prosjektet var planlagt gjennomført i løpet av beitesesongen Det var i utgangspunktet aktuelt å ha kjeene på beite på tre ulike områder. Eierne av kjea søkte og fikk SMIL-midler til inngjerding av arealene. På grunn av ulike årsaker ble kjeene gående på samme areal hele sesongen 2015, og det ble derfor søkt om få utvidet prosjektperioden til å også gjelde sesongen 2016, for å få med registreringer fra flere beitetyper. Planen var i utgangspunktet å undersøke tilveksten på bukkekje, men det viste seg at disse var blitt for store og slaktemodne før de ble sluppet på beite. Disse var derfor sendt til slakt før beiteslipp i Tidlig kjeing og sein beiteslipp dette året er årsakene til at bukkekjea ble for store. Det ble derfor sluppet 23 hunnkje på beiteområdet den 2. juli. Også i 2016 var bukkekjea blitt for store, selv om beiteslipp var ca 2 og ei halv uke før slipp i Den 13. juni ble det sluppet 35 hunnkje på et annet beite, hvor de gikk til 18. juli. Da ble de flyttet over på nytt beite, hvor de ble gående til 16. august. Da ble arealet utvidet, og dyra kunne gå fritt mellom to ulike typer beite, skog og et areal hvor det var sådd en del med bygg, en del med fôrraps og en del med raigras. Kjeene ble veid ved beiteslipp, og ved bytte til nytt areal. Den opprinnelige planen var at kjeene skulle beite like lenge på hvert areal, men praktiske årsaker gjorde dette vanskelig å få til. 3

4 Det er tatt prøver av noen av urtene og graset kjea beitet på i 2015, men ikke i Det er gjort enkle registreringer av hvilke planter eller plantedeler kjeene foretrekker. Det ble også foretatt ei enkel registrering av plantesammensetninga på arealene før beiteslipp, og deretter ved visuell kontroll på hva som ser ut til å være spist og ikke spist i løpet av beiteperioden på de ulike beitetypene. Kjeene fikk litt kraftfôr i tillegg til beitet, mye for å gjøre innsamling og håndtering av dyra enklere. 4. Resultat 2015 «Beite skog/timotei» Den 2. juli ble det sluppet 23 hunnkje på et areal bestående av ca 6 daa timotei og bortimot 25 daa skogsbeite. Blant kjeene var det også noen påsettkje. Skogsbeitet besto av forskjellige treslag; or, bjørk, selje og et lite plantefelt med gran. En del av dette området er tidligere dyrka mark som er grodd igjen. Frodig vegetasjon på den ene delen før kjeene ble sluppet på beite. 19. juni Den nederste delen av området består av ei fylling, sannsynligvis fra da nye E6 var bygd, som går like nedenfor beitet. Dette området har skrinnere vegetasjon enn området over hvor timoteidelen og den tidligere dyrka marka ligger. Beitet deles av ei elv. Andre planter er skogstorkenebb, bregner, geitrams, mjødurt, og en type kvein, de fleste av disse på den øvre delen. Da kjea ble sluppet på området den 2. juli, lå gjennomsnittsvekta på 22,7 kg. Det minste veide 10 kg og det største 28 kg. Den 3. juli ble det tatt prøver av fem typer av plantene av et utvalg som det så ut for at dyra allerede da (dagen etter beiteslipp) hadde spist på; geitrams (mest blader), timotei, bregner, bjørkeblader og turt. Prøvene ble sendt Eurofins for NIR-analyse, men siden det er dårlig med kalibrering for urter og andre planter enn gras, ville de ikke gi ut FEm-verdiene. Proteinverdier og NDF er likevel analysert, samt mineraler. 4

5 40,00 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 Geitrams, mest blader Ts % Timotei Bregner Bjørk Turt Figur 1. Tørrstoffprosenter i planter kjeene har smakt på. ts % Som vi ser av figur 1, ser vi at bjørkebladene hadde den høyeste tørrstoffprosenten, mens turt, som er en saftig plante, ikke uventet hadde en lav tørrstoffprosent Innhold av råpotein og NDF 0 Geitrams, mest blader Timotei Bregner Bjørk, blader Turt Råprotein g/kg ts NDF g/kg ts Figur 2. Innhold av råprotein og NDF i prøvene. Ellers ser vi av figur 2, at geitramsbladene hadde det høyeste råproteininnholdet, på 246 gram/kg ts, mens bjørkebladene hadde lavest innhold, 160 gram/kg ts. Timotei hadde høyest innhold av NDF, 466 g/kg ts, mens geitrams hadde lavest innhold, med 123 g/kg ts. Når det gjelder mineralinnhold i de ulike plantene, se figur 3 og tabell 1. Vi ser av figur 2 at timotei faktisk har lavest innhold av både kalsium (2,7 g/kg ts) og magnesium (1,4 g/kg ts), geitrams og timotei har like høyt innhold av fosfor (4,2 g/kg ts), mens turt har høyest innhold av kalsium (7,5 g/kg ts) og svovel (3,0 g/kg ts). Bjørkeblader har det laveste innholdet av svovel (1,5 g/kg ts). Dette stemmer overens med at urtene er den plantegruppa som inneholder mest protein og mineraler. Det er derfor lettere for geiter å få dekket næringsbehovet i beiteområder med en variert plantesammensetning, enn der det bare finnes lyng, gras og halvgras. 5

6 Innhold av makronæringsstoffer, Geitrams, mest blader Timotei Bregner Bjørk, blader Turt Kalsium, Ca Fosfor, P Magnesium, Mg Natrium, Na Svovel, S Figur 3. Innhold av de ulike makromineralene i de fem planteartene. Lauv har vært regnet for både godt og smakelig fôr for geita. (Geiteboka 2002). Makromineraler er viktig for nerve- og muskelfunksjon, samt oppbygging av skjelett og muskulatur. Mikromineraler er viktig for blant annet et godt immunforsvar. (Felleskjøpet Rogaland Agder, brosjyre 2016). Mineral Geitrams, mest blader Timotei Bregner Bjørk, blader Turt Jern, Fe Mangan, Mn Sink, Zn Kobber, Cu Tabell 1. Innhold av mikronæringsstoffer, mg/kg ts. Den 9. juli hadde dyra begynt å bevege seg lengre inn i skogen, og hadde spist opp omtrent all vegetasjon på bakken i dette området. Det som ikke var spist på, var tråkket ned. En del av timoteien har fått stå i fred, men dyra har begynt å beite på denne også. Ellers så en at dyra hadde beitet, og holdt på å beite på både på seljebark, tørre seljeblader, høymoleblader, bjørkeblader, geitrams, turt, bregner, mjødurt og kvein. Omtrent ¾ av flokken oppholdt seg, ved en senere tilfeldig forbipassering, i en dunge av nedhogde seljer og gnog bark og åt tørre blader. Den 24. august hadde Risto skogen tynnet betraktelig. Kjea hadde spist omtrent alt av bunnvegetasjon i skogsdelen. Til og med barken på grantrærne hadde de gått løs på. Det var i utgangspunktet ikke meninga at kjeene skulle gå så lange på samme areal, men siden det var såpass stort, ble de gående der hele sesongen. 6

7 Vi ser at bjørka stort sett har fått stå i fred. 24. august Det meste av bunnvegetasjonen i skogen er fortært. Vi ser at mye timotei står igjen bak gjerdet. 24. august

8 Til og med barken på grantrærne hadde kjeene gnagd på. 24. august Mye av timoteien har fått stå i fred. 24. august

9 Oversiktsbilde. Skogsdelen bakerst, timoteien bak og til venstre for kvistdungen. 24. august Den 2. september ble dyra tatt bort fra beitet og veid på nytt. Tilveksten pr dyr varierte fra 5,0 kg til over det dobbelte; 10,8 kg på de 62 dagene de hadde beitet på stykket. Dette vil si en tilvekst på fra 80 til 174 gram pr dag. Gjennomsnittlig tilvekst lå på 130 gram pr dag. Hele 19 av de 23 kjeene hadde en tilvekst på over 100 gram/dag, som er det den daglige tilveksten i oppalsperioden bør ligge på i gjennomsnitt. (Geiteboka, 2002). 200,0 180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Tilvekst/dag, g Tilv/dag Figur 4. Tilvekst pr dag for de ulike dyra. Da kjeene bare hadde gått på et skifte i 2015, ble det søkt om å få videreført prosjektet til 2016, slik at kjea kunne gå på et par arealer til. Det ble derfor satt ut nye kje på forsommeren

10 2016: «Beite gammel voll/skog» Området er på bortimot 10 daa, og består av tidligere dyrka mark som er begynt å gro igjen, og en del skog. Ca 4 daa er åpent areal uten særlig skog, mens resten er bevokst med både selje og bjørk. Andre planter på stykket er bregner, mye mjødurt, mye tistel, engsoleie, hundekjeks, høymole, revehale, enghumleblom, då, syregras, marikåpe, knebøyd revehale, sneller, mose, skogstorkenebb, bekkeblom, myrhatt, kvitmaure, jåblom og engkall. Mange av disse plantene, og seljetrærne, tyder på noe våt jord. Også i 2016 var også bukkekjeene blitt for store og var slaktet før beiteslipp. Den 13. juni 2016 ble det derfor sluppet 35 hunnkje på dette beitet. Disse veide da 21 kg i snitt. I tillegg ble det sluppet 3 årringer på samme beite. Mai hadde vært fin og veksten kom tidlig i gang, men juni var kald og med mye regn. Kjeene har begynt å gnage på seljekvister på «Beite gammel voll/skog». 21. juni

11 En del av skogen på beitet, etter at dyra er flyttet til nytt beite. 9. august Oversiktsbilde tatt 9. august Det begynner å gro til etter beitinga på «Beite gammel voll/skog». Kjeene ble gående på «Beite gammel voll/skog» i 35 dager, til 18. juli. Da ble de veid og sluppet på et nytt beite som besto av skogsdelen fra 2015, heretter kaldt «Beite skog». På det første beitet, «Beite gammel voll/skog», hvor kjeene hadde beitet i 35 dager, lå gjennomsnittlig tilvekst på 2,9 kg pr dyr, det vil si 83 gram pr dag. De to kjeene som hadde lavest tilvekst, hadde bare lagt på seg 0,9 kg hver i løpet av denne beiteperioden. I tillegg hadde et kje tatt av seg 0,2 kg. Både dette, og et av de som la på seg bare 0,9 kg, ble tatt bort og slaktet etter første beiteperiode. Av de som la på seg mest, la et kje på seg 5,0 kg 11

12 i perioden, dvs 143 gram pr dag. Et annet kje ble veid til å ha lagt på seg 8,6 kg, men skal ha tatt av seg 4,8 kg på neste beite. Det er mulig at det er en veiefeil her. Seks av kjeene hadde lagt på seg over 4 kg på «Beite gammel voll/skog». Gårdbrukerne mener at kjeene ble gående for lenge på det første beitet og at de burde vært flyttet før. 10,0 Tilvekst i kg på de to beitetypene, ,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0-6,0-8,0 Beite gammel voll/skog Beite skog Figur 5. Tilvekst i kg pr dyr på de to beitetypene, ,0 Tilvekst i gram pr dag på de to ulike beitetypene, ,0 150,0 100,0 50,0 0,0-50,0-100, Beite gammel voll/skog Beite skog -150,0-200,0-250,0 Figur 6. Tilvekst i gram pr dag på de to ulike beitetypene,

13 Da kjeene den 18. juli ble flyttet til «Beite skog», ble 5 av kjeene ikke med over på det nye beitet, men det kom til 4 nye, totalt 34 kje. Disse 4 veide i snitt 19,9 kg. De 3 årringene ble også med over på det nye beitet. Her ble kjeene gående i 29 dager, til den 16. august. Ved veiing viste det seg at tilveksten varierte fra 0,2 kg til 6,0 kg/kje. Kjeene hadde lagt på seg 1,49 kg i gjennomsnitt, det vil si 51 gram pr dag. Dette synes ikke å være spesielt mye, og hele 7 kje hadde tatt av seg, fra mellom 0,2 kg til hele 6,0 kg. Av de som hadde lagt på seg, varierte tilveksten fra 7 gram/dag til 207 gram/dag. Se figur 5 og 6. Vi ser videre at 4 kje la på seg over 100 gram/dag både på «Beite gammel voll/skog» og «Beite skog». 6 kje la på seg over 100 gram/dag på «Beite gammel voll/skog» og 4 andre kje hadde en tilvekst på over 100 gram/dag på «Beite skog». Den 16.august ble det åpnet opp for at dyra kunne gå fritt mellom «Beite skog» og resten av beitet som de også gikk på i Denne delen var nå sådd med ca en tredjedel bygg og raigras, en tredjedel fôrraps og resten raigras. Veiing før kjeene får tilgang på større areal. 16. august Mye skog var ryddet på «Beite skog» der dyra beitet i både 2015 og august

14 Ved befaring den 17. august oppholdt de fleste kjeene oppholdt seg på raigrasdelen. Dyra ble ikke veid igjen da de ble tatt hjem for høsten. Men senere befaringer viste at de hadde spist opp så å si alt av det som var sådd, både bygg, fôrraps og raigras. Det er vanskelig å si noe om årsakene til de store variasjonene fra beite til beite, og fra dyr til dyr. Eierne av dyra sier at kjeene i 2015 fikk omtrent dobbelt så mye kraftfôr som i Det ble også observert at årringene dyttet unna kjeene ved kraftfôrkrybba. De mener også at dyra ble gående for lenge på det første beitet «Beite gammel voll/skog» i 2016, selv om tilveksten var større her enn på det siste beitet «Beite skog». Tidspunkt i beitesesongen, morfologisk utviklingstrinn til plantene, næringstilgang og fuktighet på voksestedet vil virke inn på fôrkvaliteten. Bladmateriale har ofte høyere næringsinnhold enn stengler, og innholdet i de ulike planteartene varierer. Som nevnt beitet kjeene i 2015 både i skog og på timotei. Selv om det så ut som om kjeene hadde spist lite av timoteien, er det mulig at det er den store variasjonen i beiteplanter som har gitt utslag på tilveksten. 5. Konklusjon Kjeene i dette prosjektet har vært tilbydt tre forskjellige beiteområder, «Beite skog/timotei» i 2015 og «Beite gammel voll/skog» og «Beite skog» i Den daglige tilveksten for kje i oppalsperioden bør ligge på 100 gram/dag i gjennomsnitt. På «Beite skog/timotei» så vi at den gjennomsnittlige tilveksten lå på 130 gram/dag. På «Beite gammel voll/skog» lå den daglige tilveksten på 83 gram/dag. Den lavest tilveksten hadde de på «Beite skog», der den daglige tilveksten lå på bare 51 gram/dag, altså bare halvparten av det den burde ligget på. Det er vanskelig å si noe om årsakene til de store variasjonene fra beite til beite, og fra dyr til dyr. Det er mulig at den store variasjonen i beiteplanter på «Beite skog/timotei», har bidratt til den store tilveksten. Vi ser også at det er flere urter og gras på «Beite gammel voll/skog», der kjeene hadde den nest høyeste tilveksten. Kraftfôrtilgangen kan også ha spilt inn. Det kan også være veiefeil for de kjeene som har tatt av seg mest. Kjeene hadde også ulik vekt i utgangspunktet da de ble sluppet på beite. Ellers kan vi vel etter dette prosjektet si oss enig i at «Geita et alt som til er, og vel så det,» (A. O. Vinje). (Geiteboka, 2002). Tusen takk til Siw og Morten Risto for idè og hjelp til gjennomføring av prosjektet! Kilder: Felleskjøpet; Rogaland Agder, brosjyre Geitnytt; 10. jan Landbruksforlaget; Geiteboka, 3. utgåve Risto, Morten og Siw; muntlig informasjon 2015 og Alle foto: Ellen Reiersen. 14