Rv 3 / Rv 25 i Løten, konsekvensutredning vedr landbruk

Transkript

1 Rv 3 / Rv 25 i Løten, konsekvensutredning vedr landbruk

2 Sammendrag Prosjektområdet er delt i to parseller som er svært ulike sett fra en landbruksmessig synsvinkel. For den vestlige delen, parsellen Ommangsvollen Ånestad, går alle de ulike alternativene gjennom de sentrale deler av jordbrukslandskapet i Løten. Dette er et område hvor forholdene ligger til rette for dyrking av matkorn, og hvor det foregår en omfattende jordbruksdrift. Den østre parsellen, Ånestad Elverum grense, berører i første rekke skogsmark av midlere bonitet. Totalt berøres ca dekar, avhengig av alternativ. Selv det minst ressurskrevende alternativet (Alternativ 2b vest for Ånestad + Alternativ sør øst for Ånestad. 2-felts felts veg øst for sammenkoblingspunktet og rundkjøring i sammenkoblingen av Rv 3 og Rv 25) forutsetter at ca 160 dekar dyrket mark omdisponeres til vegformål. Det mest ressurskrevende alternativet vil kreve mer enn det dobbelte. For den vestlige parsellens del, vil utbyggingen i stor grad gå ut over matkornareal som enten er dyrket eller som i dag er dyrkbar skogsmark. Matkornareal er en ressurs av nasjonal betydning. Både tap av produksjonsgrunnlag i form av areal og de arronderingsmessige ulempene som følge av tiltaket, vil bli betydelige for enkelte eiendommer. Oppgjør i form av erstatningsarealer foretrekkes av mange grunneiere. Ulike avbøtende tiltak foreslås, bl.a diverse former for skifte og en viss nydyrking. Det ligger til rette for at enkelte massedeponier kan legges til skogsmark, som kan nydyrkes etter at anleggsdriften er avsluttet. Ingen av alternativene synes å innebære noen spesielle fordeler for landbruksdriften av de berørte arealene, bortsett fra at adkomsten til jordbruksarealene blir kanalisert vekk fra de mest beferdede vegene. For beboerne på eiendommene langs nåværende traseer innebærer bygging av ny hovedveg at de får en tryggere adkomst. Også 0-alternativet vil gi betydelige adkomstmessige ulemper etter hvert som trafikken forventes å øke. De ulike alternativene Parsellen Ommangsvollen Ånestad Nedenfor er det gitt en kort omtale av konsekvensene, (alternativene er omtalt i rangert rekkefølge). Omtalen gjelder både for 4- og 2-feltsalternativene: 1. Alternativ 2b å synes være det alternativet som gir minst ulemper, vurdert ut fra en arealmessig og en arronderingsmessig synsvinkel. Alternativ 2b gir minst forbruk av dyrket mark. Alternativ 2a, b og c har tilnærmet samme forbruk av matkornareal, her definert som summen av dyrket og dyrkbar mark hvor matkorn kan dyrkes. 2. Alternativ 2c krever ca 50 dekar mer fulldyrket jord enn 2b. Alternativ 2c gir mindre arronderingsmessige ulemper enn 2a. 2

3 3. Alternativ 2a har omtrent samme arealbehov som 2c. Men de arronderingsmessige ulempene antas å være større enn 2c, spesielt på strekningen fra krysningen av elva Fura til sammenkoblingen av Rv 3 / Rv 25 ved Brenneriroa vil det bli slike ulemper. 4. Alternativ 1 har et forbruk av dyrket mark på noe i underkant av 2a og c, men krever noe mer matkornareal. Alternativet gir betydelige arronderingsmessige ulemper øst for sammenkoblingen av Rv 3 og Rv 25, spesielt på strekningen Løten sentrum Ånestad. 5. Alternativ 3 har det klart største arealbehovet, størst behov for dyrket mark og størst behov for matkornareal. Alternativet krever en omfattende bygging av parallellveger i sør og gir også en del arronderingsmessige ulemper, spesielt på strekningen Løten sentrum Ånestad. Parsellen Ånestad Elverum grense Begge alternativene på denne parsellen vurderes som tilnærmet likeverdige. Begge gir langt mindre negative virkninger for landbruket enn parsellen Ommangsvollen Ånestad. Alternativ sør innebærer at ny veg i større grad legges utenom eksisterende bebyggelse og innmarksareal. Alternativ nord innebærer at ny veg i større grad legges gjennom eksisterende bebyggelse og innmarksareal. Begge alternativene berører et betydelig nord/sørgående elgtrekk. Alternativ sør er planlagt med 2 planfrie viltkrysninger, mens i alternativ nord har en. Ved alternativ nord antar en at viltet i tillegg vil kunne krysse under vegen i øst ved ny bru over Terningåa. Disse løsningene gir antakelig mindre negative virkninger på elgtrekket på sikt enn 0-alternativet, forutsatt økt trafikk og ingen planfrie krysningspunkter. Normalt regnes det som lettere å få viltet til å benytte en overgang enn en undergang, men dette har sammenheng med utformingen. Dersom elgtrekket øst for Ånestad blokkeres, vil den jaktbare elgkvoten gå ned. En bør se nærmere på slike spørsmål i forbindelse med detaljplanleggingen, og evt vurdere et registreringsprosjekt for fremskaffe materiale om den reelle virkningen av tiltaket. 0-alternativet Alternativ 0 gir en del ulemper for landbruksdriften ved at vegens barrierevirkning vil bli stadig tydeligere ved økt trafikk. Også som lokalforbindelse vil dagens hovedvegnett bli stadig mindre egnet. 3

4 Forord Denne rapporten er skrevet på oppdrag av Statens vegvesen Hedmark i henhold til en rapportmal utarbeidet av InterConsultGroup ASA, som har ansvaret for å skrive hovedrapport for konsekvensutredningen og kommunedelplan. Foreliggende rapport om landbruk er en fagrapport som skal være underlag for hovedrapporten. Selv om foreliggende rapport slik sett er en del av et større prosjekt, har vi valgt å ta inn enkle skisser av de ulike prosjektforslagene, prosjekthistorikk m.v, slik at rapporten om landbruk kan leses alene, uten å ha de andre rapportene tilgjengelig. InterConsultGroup ASA har skrevet et utkast til presentasjon av vegprosjektet og laget illustrasjoner. Dette er redigert inn i den foreliggende rapporten (kap 1.1). For mer detaljer om prosjektet og de ulike alternativene henvises til hovedrapporten og de andre fagrapportene. Trond Ivar Tømmervold, Fylkesjordskiftekontoret i Hedmark og Arild Sunde i firmaet Areal og Eiendom har fungert som prosjektmedarbeidere. Trond Ivar Tømmervold har hatt ansvaret for hhv jakt og fiske og også vært med å kvalitetssikre prosjektet, mens Arild Sunde har arbeidet med arronderingsmessige spørsmål og vurdert konsekvenser og avbøtende tiltak mer i detalj. Han har også bidratt i utarbeidingen de generelle delene av rapporten. Undertegnede har vært prosjektleder og hatt redaktøransvar for rapporten. Han har også utført GIS-arbeidene, sammenkobling med eksterne registre og arealanalysene. Undervegs i arbeidet har vi hatt kontakt med Løten kommune, landbrukskontoret og uformelle samtaler med Fylkesmannen, landbruksavdelingen, samt kontakter mot de andre utredningsmiljøene og oppdragsgiver. Rettighetshaverne til diktet Tanker ved Ånestad, skrevet av Rolv Jacobsen, har gitt samtykke til å bruke dette i rapporten. Tom Christensen Hamar

5 Tanker ved Ånestadkrysset Skogguden Pan, han med fløytespillet i trærne, Finner du han på Hedemarken? Tror ikke det. Prøv lenger øst. Bortenfor Ånestadkrysset, der langskogene tar til. Gjennom Elverum og Trysil helt til Botniska viken kan du høre sangen i trekonene, lyden med eventyr i. For ved Ånestadkrysset i Løten begynner taigaen. (Visste du det?) Det euro-asiatiske barskog-beltet, jordklodens grønne skjerf rundt halsen. Som ikke ender før i Stillehavets bølger, ved Vladivostock. Tenk over det, neste gang du ser elgskiltene, at nå er det treskygge, skogsfugl og maur halve jordkloden rundt. Pans rike. Vårsøget i trekronene. Lengselsfullt, ofte hissende. Det drar i deg. Men her ved Mjøsa, i lyset fra innlandsfjorden har vi en annen trollmann. Fargenes Maestro. Han med paletten og tubene. Og nå ved påsketider, når dette skrives, står han klar til å klemme dem ut. For vår og sommer. For det store fargeskiftet over bygd og bakker. Etter snehvitt bruker han grått og svart. Så lysegrønt. Og slag i slag: Mørkegrønt og gult og gyllen silke. Ingensteder i landet ses det så mektig som her, rundt innlandshavet ved det store lyset. Så vi trives her. Selv uten Pan. Men det er ikke langt til Ånestadkrysset heller. Fra farger til musikk. Fra penselstrøk til fløytespill i baret. Men pass deg for elg. Dikt av Rolf Jacobsen (Fra Nattåpent, utgitt i Diktet er hentet fra Alle mine dikt, utgitt på Gyldendal 1990) 5

6 Innhold SAMMENDRAG...2 De ulike alternativene...2 Parsellen Ommangsvollen Ånestad...2 Parsellen Ånestad Elverum grense alternativet...3 FORORD...4 TANKER VED ÅNESTADKRYSSET...5 INNHOLD INNLEDNING BAKGRUNN FOR PLAN- OG UTREDNINGSARBEIDET Tiltaksområdet...10 Løten sentrum...10 Brenneriroa Tiltaket...10 Teknisk standard...11 Kostnader Mer detaljert gjennomgang av de ulike alternativene...11 Parsellen Ommangsvollen - Ånestad...11 Parsellen Ånestad Elverum grense alternativet UTREDNINGSPROGRAM VEDR LANDBRUK Fylkeslandbruksstyrets vedtak vedr forslag til utredningsprogram Vegdirektoratets utredningsprogram Noen sentrale perspektiver i jordvernpolitikken INFLUENSOMRÅDET MATERIALE OG METODIKK...17 Grovprosjektert ny veg felts eller 2-felts veg...18 Rundkjøring eller 2-plans kryss ved sammenkobling av Rv 3 og Rv Markslag (DMK)...19 Eiendomsdata og bruken av hovednummer...19 Samlet landbruksverdi...20 Arealanalyser DAGENS SITUASJON BESKRIVELSE AV LANDBRUKET I TILTAKSOMRÅDET Produksjons- og driftsformer Jord-, klima- og terrengkvalitet...21 Jordkvalitet...21 Klimakvalitet

7 Terrengkvalitet Eiendomsstruktur Verdi-/sårbarhetsvurdering av områder og elementer FREMTIDIG SITUASJON UTEN GJENNOMFØRING AV TILTAKET (0-ALTERNATIVET) KONSEKVENSER AV TILTAKET OMFANGET AV KONSEKVENSER PÅ OVERORDNET NIVÅ Anleggsfase Driftsfase Hovedtall fra arealanalyser Kartprodukter Arronderingsmessige ulemper Restarealer Jakt og fiske KONSEKVENSENES BETYDNING MER I DETALJ Parsell Ommangsvollen Ånestad, alternativ Konsekvenser...31 Avbøtende tiltak Parsell Ommangsvollen Ånestad, alternativ 2a...32 Konsekvenser...32 Avbøtende tiltak Parsell Ommangsvollen Ånestad, alternativ 2b...33 Konsekvenser...33 Avbøtende tiltak Parsell Ommangsvollen Ånestad, alternativ 2c...34 Konsekvenser...34 Avbøtende tiltak Parsell Ommangsvollen Ånestad, alternativ Konsekvenser...34 Avbøtende tiltak Parsell Ånestad-Elverum, alternativ sør...35 Konsekvenser...35 Avbøtende tiltak Parsell Ånestad-Elverum, alternativ nord...35 Konsekvenser SKJEMATISK FRAMSTILING AV KONSEKVENSENE AVBØTENDE TILTAK PLANERING AV SKJÆRINGSAREAL/FYLLINGER SAMFERDSELSJORDSKIFTE OG MAKESKIFTE Definisjoner Erfaringer så langt Konkrete muligheter Rv 3, Ommangsvollen-Ånestad Rv 3 Ånestad-Elverum grense DRIFTSKRYSSINGER OG DRIFTSVEGER OPPDYRKING AV DEPONIER OG GAMMEL VEGGRUNN NYDYRKING SPESIELLE TILTAK BEHOV FOR SUPPLERENDE UNDERSØKELSER...44 LITTERATUR

8 Referert litteratur...45 Supplerende litteratur...45 VEDLEGG

9 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for plan- og utredningsarbeidet Riksvegsystemet i Løten er i dag av varierende kvalitet, og oppfyller ikke normert stamveg-standard m.h.t. veggeometri, vegbredde, kryss/avkjørsler, gang- og sykkelveger, miljøforhold for omgivelser m.m. Det er med bakgrunn i dette igangsatt arbeid med nødvendige planer og utredninger for en fremtidig utbygging til akseptabel standard. Det overordnede vegsystemet består av Rv 3 og Rv 25. I tillegg er Fv 166 en viktig forbindelse, jf fig 1. Figur 1: Oversiktskart - Dagens overordnete vegsystem i Løten. Rv 3 har status som stamveg, og er en hovedforbindelse mellom Sør- og Midt-Norge. Nesten 90 % av tungtrafikken mellom Trøndelag og Kolomoen på E6 benytter Rv3. Parsellen gjennom Løten er 12,5 km, og har en årsdøgnstrafikk (ÅDT) på ca Rv 25 er hovedforbindelsen mellom Hamar og Elverum. Den har felles trase med Rv 3 østover fra Ånestad. Parsellen mellom Hamar grense og Ånestad er ca. 6 km. ÅDT vest for Brenneriroa er ca Fellesstrekningen med Rv 3 øst for Ånestad har ÅDT på ca Fv 166 er hovedforbindelsen mellom Løten sentrum og Brenneriroa, og har ÅDT på ca Dagens vegsystem preges av mye blandet trafikk, med gjennomgangstrafikk, lokaltrafikk, landbrukstrafikk og gang-/sykkeltrafikk på samme veg. Det er mange direkte avkjørsler og støyutsatte boliger langs Rv 3 og Rv 25 i dag. 9

10 1.1.1 Tiltaksområdet Tiltaksområdet ligger sentralt i Løten kommune. Landskapet er relativt flatt. Vest for Ånestad dominerer jordbrukslandskapet, mens områdene øst for Ånestad i hovedsak er skogkledde. Det viktigste vassdraget i området er Fura, som renner gjennom Brenneriroa i retning nord-sør. Det finnes to tettsteder innenfor tiltaksområdet: Løten sentrum og Brenneriroa. Utenfor tettstedene finnes en del spredt bebyggelse som for en stor del er knyttet til landbruket. Ved Ånestadkrysset er det etablert en næringspark, bl.a. med vegserviceanlegg. Løten sentrum Løten sentrum er kommunens service- og administrasjonssenter, og grenser opp til nåværende Rv 3. Tettstedet er delt i to av jernbanen. Bebyggelsen består av næringsbygg for detaljhandel og service, kommuneadministrasjon, skoler og ca 600 boliger. Brenneriroa Eksisterende Rv 25 deler Brenneriroa i to. Hovedtyngden av dagens bebyggelse ligger nord for riksvegen, og består i hovedsak av boliger (ca 200 stk.). I Brenneriroa finnes også en del næringsbebyggelse, herunder Løitens Brænderi som nå huser diverse næringsvirksomhet. Bl.a er firmaet Løiten Lys lokalisert hit. Dette firmaet har årlig ca besøkende Tiltaket Tiltaket gjelder utbygging av Rv 3 / Rv 25 i Løten i Hedmark. Tiltaket består av: Ny Rv 3 fra Ommangsvollen i sør til Elverum grense i øst. Ny Rv 25 fra Hamar grense i vest til Elverum grense i øst, herunder fellesstrekning med Rv 3 øst for sammenkopling. Nødvendige omlegginger av øvrig vegnett. Deponering av evt. masseoverskudd. For området vest for Ånestad foreligger det i alt 5 alternativer for Rv 3 / Rv 25: Alternativ 1 Alternativ 2a Alternativ 2b Alternativ 2c Alternativ 3 For området øst for Ånestad foreligger det to alternative traseer: Alternativ sør (sør for nåværende veg) Alternativ nord, (langs nåværende veg) Helt i øst krysser for øvrig de to alternativene hverandre, slik at alternativ sør da går nord for alternativ nord (!) De to trasealternativene øst for Ånestad kan i prinsippet kombineres fritt med de 5 foreliggende alternativene vest for Ånestad. 10

11 Teknisk standard Rv 3 utredes som Motorveg klasse B, med toplanskryss. Rv 25 planlegges som avkjørselsfri veg med toplanskryss. Der Rv 3 og Rv 25 er sammenfallende utredes i tillegg smal 4-felts veg. Det utredes to alternative kryssløsninger mellom Rv 3 og Rv 25: Toplanskryss og rundkjøring. Vegbredder er som følger: Rv 3: 10,0 meter Rv 25: 10,0 meter Rv 3/Rv 25, 2-felt: 10,0 meter Rv 3/Rv 25, 4-felt: 20,0 meter Langs alle hovedveger skal det være parallelt sammenhengende lokalvegnett, evt. også med gang-/sykkelveger. Kostnader Basisalternativer som er kostnadsberegnet og presentert nedenfor tar utgangspunkt i 2-felts Rv3 og Rv 25 frem til de møtes. På fellesstrekningen videre er det forutsatt 4-felts veg. Overslagene er laget med basis i 4-felts veg øst for sammenkoblingen av Rv 3 og Rv 25, og at sammenkopling mellom Rv 3 og Rv 25 skjer i 2-planskryss. For parsellen Ommangsvollen - Ånestad varierer kostnadene fra ca mill. kr. med Alt. 2c som det dyreste. For parsellen Ånestad - Elverum grense vil kostnadene bli ca. 200 mill. kr. Kostnadsoverslagene er eksklusive grunnerverv og støytiltak Mer detaljert gjennomgang av de ulike alternativene Nedenfor er de ulike alternativene røft beskrevet for hele prosjektstrekningen. Det er foreøvrig i illustrasjonene (fig 2-6) ikke tatt hensyn til at en fritt kan kombinere de to alternativene øst for Ånestad med hver av de 5 alternativene vest for Ånestad. Parsellen Ommangsvollen - Ånestad Alternativ 1 Rv 3 legges i sør langs ny trase fra Ommangsvollen på vestsiden av Fura. Rv 3 følger i prinsippet samme korridor som i dag, men noe forskjøvet vestover i forhold til dagens veg som nedgraderes til samleveg. Rv 25 legges langs en helt ny trase sør for Brenneriroa til kryss med Rv 3, ved Norseng vest for Løten sentrum, jf fig 2. Fv166 mellom Løten sentrum og Brenneriroa blir dermed avlastet for dagens trafikk mellom Løten sentrum og Hamar. Ny veg planlegges som en 2 felts motorveg i klasse B fra eksisterende motorveg ved Ommangsvollen og til toplanskrysset ved Norseng. Øst for dette krysset er det i det mest ytterliggående alternativet foreslått at ny veg etableres som en 4 felts motorveg klasse A. 11

12 Det foreslås at ny Rv 25 bygges som motorveg klasse B fra et punkt sør for Jevnaker til det tidligere omtalte toplanskrysset øst for Norseng. Figur 2: Oversiktskart -- Alternativ 1. Ny veg er vist med rød farge. Alternativ 2a Rv 3 legges i ny trase fra Ommangsvollen på vestsiden av Fura, krysser Fura på nytt, og følger langs østsiden av elva fram til nytt kryss med Rv 25, umiddelbart øst for Brenneriroa. Rv 25 følger i prinsippet samme korridor som i dag, men noe forskjøvet mot sør, jf fig 3. Dagens Rv 25 nedgraderes til samleveg. Gjennom Brenneriroa legges Rv 25 i miljøtunnel. Ny veg planlegges som en 2 felts motorveg i klasse B fra eksisterende motorveg ved Ommangsvollen og til det nye toplanskryss øst Brenneriroa. Øst for krysset er det i det mest ytterliggående alternativet foreslått at ny veg etableres som en 4 felts motorveg klasse A. Figur 3: Oversiktskart -- Alternativ 2a. Ny veg er vist med rød farge. 12

13 Alternativ 2b Rv 3 legges i ny trase fra Ommangsvollen på vestsiden av Fura, fram til nytt kryss med Rv 25 ved Tønset, umiddelbart vest for Brenneriroa. Rv 3 / Rv 25 legges herfra langs ny trase nord for, og rundt Brenneriroa. Øst for Rømma legges ny Rv 3 / Rv 25 parallelt med nåværende vegtrase, men noe forskjøvet mot sør i forhold til dagens Rv 25, jf fig 4. Ny veg planlegges som en 2 felts motorveg i klasse B fra eksisterende motorveg ved Ommangsvollen og til 2-planskrysset ved Tønset. Øst for krysset er det i det mest ytterliggående alternativet foreslått at ny veg etableres som en 4 felts motorveg klasse A. Det foreslås at Fv 166 legges om ved Løten kirke. Dagens Rv 25 nedgraderes til samleveg øst for sammenkoblingskrysset ved Tønset. Figur 4: Oversiktskart -- Alternativ 2b. Ny veg er vist med rød farge. Alternativ 2c Rv 3 legges i ny trase fra Ommangsvollen på vestsiden av Fura, fram til nytt kryss med Rv 25 ved Tønset, umiddelbart vest for Brenneriroa. Rv 3 / Rv 25 følger i prinsippet samme korridor som Rv 25 i dag, men noe forskjøvet mot sør i forhold til denne, jf fig 5. Gjennom Brenneriroa legges ny Rv 3 / Rv 25 i miljøtunnel. Ny veg planlegges som en 2 felts motorveg i klasse B fra eksisterende motorveg ved Ommangsvollen og til et nytt toplanskryss sør for Tønset og eksisterende Rv 25. Dette blir sammenkoblingskrysset for Rv 3 og Rv 25 i dette alternativet. Øst for dette krysset er det i det mest ytterliggående alternativet foreslått at ny veg etableres som en 4 felts motorveg klasse A. Det foreslås at Fv 166 legges om ved Løten kirke. Dagens Rv 25 nedgraderes til samleveg øst for sammenkoblingskrysset ved Tønset. 13

14 Figur 5: Oversiktskart -- Alternativ 2c. Ny veg er vist med rød farge. Alternativ 3 Rv 3 følger i hovedsak samme trase som i dag, unntatt på strekningen Løten sentrum - Ånestad. Det etableres parallelle samleveier, vekselvis øst og vest for dagens trase fram til Ånestad. Det etableres ny samlevei nord for dagens trase øst for Ånestad. Også Rv 25 følger i hovedsak samme trase som i dag frem til nytt kryss med Rv 3 ved Ånestad, jf fig 6. Gjennom Brenneriroa legges vegen i miljøtunnel. Ny veg planlegges utbygget ved at eksisterende Rv 3 oppgraderes til motorveg klasse B, samt å utbedre eksisterende Rv 25. Det foreslås etablert et omfattende lokalveg- og gang/sykkelvegnett, samt flere toplanskryss. Øst for Ånestad-krysset er det i det mest ytterliggående alternativet foreslått at ny veg etableres som en 4 felts motorveg klasse A. Det foreslås at Fv 166 legges om ved Løten kirke. Figur 6: Oversiktskart -- Alternativ 3. Ny veg er vist med rød farge. 14

15 Parsellen Ånestad Elverum grense Alternativ sør Alternativ sør omfatter bygging av ny veg sør for dagens trase og i hovedsak sør for bebyggelsen på strekningen. Dette alternativet er vist i figur 3, 4 og 5. Alternativ nord Alternativ nord omfatter bygging av ny veg i hovedsak langs dagens trase. Dette alternativet er vist i figur 2 og 6. 0-alternativet 0-alternativet fungerer som referanse for vurdering av de øvrige alternativene, og beskriver en tenkt fremtidig situasjon uten at tiltaket er gjennomført. 0-alternativet er definert som følger: Støyskjerming av alle boliger som evt. er utsatt for støynivåer ut over aksepterte grenseverdier er gjennomført. Det er etablert g/s-veg langs Fv166 mellom Brenneriroa og Løten sentrum, og likeledes mellom Brenneriroa og Hamar grense langs Rv 25. Krysset Rv 3xFv 153 ved Høllingstad er sikret. Det er etablert 100 nye boliger i Brenneriroa. Det er etablert noe mer næringsvirksomhet på Ånestad. Ellers forutsettes vegsystem og arealbruk som i dag. 1.2 Utredningsprogram vedr landbruk Forut for konsekvensutredningene, hadde Statens vegvesen Hedmark sendt ut en Melding med forslag til utredningsprogram. Denne gikk på høring i Deretter fastsatte Vegdirektoratet det endelige utredningsprogrammet i januar Fylkeslandbruksstyrets vedtak vedr forslag til utredningsprogram Forslaget til utredningsprogram ble behandlet i Fylkeslandbruksstyret (som sak KUR), hvor en gav tilslutning til forslaget med visse merknader. Bl.a ønsket styret å utvide utredningen med to østlige alternativer som Statens vegvesen Hedmark ikke har ansett påkrevet å utrede. Styret gav dessuten uttrykk for at programmet var for generelt, og fremmet et forslag til mer detaljert innholdsfortegnelse Vegdirektoratets utredningsprogram Statens vegvesen, Vegdirektoratet, har i sitt utredningsprogram for prosjektet (av , s 6), fastsatt følgende: Landbruksområder som berøres av utbyggingen skal arealberegnes og identifiseres som hhv gårdsanlegg, dyrket mark, beite og skog. Kvalitet på arealene bør beskrives. Drifts- og arronderingsulemper skal vurderes og avbøtende tiltak som jordskifte/driftsveger/planskilt kryssing skal redegjøres for. Evt næringsinteresse knyttet til jakt og fiske beskrives. 15

16 Dette er hele ordlyden vedr landbruksdelen. De østlige alternativene som Fylkeslandbruksstyret foreslo utredet, ble ikke med i det endelige utredningsprogrammet. Statens vegvesen Hedmark har i brevs form til Fylkesjordskiftekontoret bedt om at det tas visse hensyn til fylkeslandbruksstyrets ønske om detaljeringsnivå Noen sentrale perspektiver i jordvernpolitikken Det er sterke sentrale føringer for hvilke retningslinjer som gjelder for omdisponering av jord. Etablering av nytt hovedvegnett gjennom Løten er et tiltak med et slikt omfang at det kan være grunn til kort å gjengi en del sentrale perspektiver. Jordloven av 1995 har et eget kapittel om Vern av dyrka og dyrkbar jord (kap IV). I 9. Bruk av dyrka og dyrkbar jord, heter det: Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Jordvernet som her kommer til uttrykk, sidestiller langt på veg dyrka og dyrkbar mark. Jordvernet er senere kommet til uttrykk i St. meld. nr Om norsk landbruk og matproduksjon og St.meld. nr Regional planlegging og arealpolitikk. Regjeringen har fulgt opp dette i en artikkel om jordvern (STATSMINISTERENS KONTOR 2000), hvor en understreker både betydningen av sterkt jordvern generelt og spesielt peker på betydningen av matkornområdene i de beste klimasonene. Fra denne publikasjonene gjengis en del relevante sitater: Utfra landets knapphet på høyproduktive landbruksarealer, er det viktig at arealpolitikken i framtiden legger økt vekt på sikring av dyrket og dyrkbare arealer. Regjeringen understreker behovet for et sterkt jordvern.. Norge har lav befolkningstetthet per km², men det er kun fire prosent av landet som er dyrkbart, og bosettingen er i stor grad konsentrert rundt disse områdene. Særlig har vi begrenset areal i de klimasonene som er egnet for matkornproduksjon, og i Norge er dette en produksjon hvor klima er en svært begrensende faktor. Fra 1945 til 1995 er deler av den jorda som er bra skikket til matkorndyrking nedbygd og det aller meste av dyrkingsreservene i klimasone 1 er tatt i bruk ( ). Følgende er at vi nesten ikke har arealer i "reserve" som er egnet til å produsere matkorn. Dersom ytterligere arealer blir nedbygd, kan vi ikke kompensere for dette med mer nydyrking. Ved avveining av arealbruk til ulike formål står derfor arealenes egnethet for matproduksjon helt sentralt. 16

17 1.3 Influensområdet Influensområdet avgrenses av de driftsenheter som blir direkte berørt av arealbeslag, eller som blir indirekte berørt i betydelig grad, for eksempel gjennom endret adkomst. Dersom grunnervervet delvis skal gjennomføres ved et samferdselsjordskifte, tilsier erfaring at en bør kreve skifte langs vegen i en totalbredde på ca 1 km. Det betyr at influensområdet i rapporten favner hele området pluss ca 500 m ut til hver side. 1.4 Materiale og metodikk Utredningen av landbruksressursene baserer seg i stor grad på data fra Felles KartdataBase (FKB) fra Geovekst, levert fra Kartverket i mars 2000 og prosjektert ny veg, samt kontakt med landbruksforvaltningen i Løten kommune og egne befaringer. Grovprosjektert ny veg For å kunne utrede konsekvensene for landbruk er det nødvendig med et forholdsvis eksakt planforslag. I konsekvensutredningen av ny Rv 3 / 25 i Løten har prosjektet sentralt etablert et datasett som de ulike utredningsmiljøene har benyttet. Dette er grovprosjekterte detaljplaner med bl.a nye lokalveger, kryssløsninger, adkomster og driftskrysninger. Firmaet InterConsult Group ASA har stått for prosjekteringen. Ved vurdering av konsekvensene av tiltaket, har vi lagt til grunn planforslaget mottatt De prosjekterte data kalles i det følgende geometrigrunnlaget. A Fv /1 28/2 29/3 Skramstadø nordre Segla 26/1 /1 F2 26/25 26/24 28/5 /3 /6 25/3 29/6 29/5 Gårde Øvergård 26/23 25/3 Karud 25/1 25/9 S /12 /14 søndre 24/1 24/201 Skål 26/18 25/16 24/4,9 K A R U D H A G A N Kongstad Figur 7: Illustrasjon av Fylkesjordskiftekontorets redigering av grovprosjekterte data, her er vist alternativ 1 nord for Løten sentrum ved Karudhagan. I dette tilfellet går ny lokalvegforbindelse vest for ny Rv 3 / Rv 25. Ny Rv 3 / Rv 25 går dessuten nær eksisterende Rv 3. Her er mellomliggende areal mellom ny lokalvegforbindelse og ny Rv 3 / Rv 25 redigert sammen til ett sammenhengende areal( vist med grå farge) som forutsettes å gå ut av landbruksproduksjon, mens arealet med dyrket mark mellom ny Rv 3 / Rv 25 og eksisterende Rv 3og ved krysset med Fv 167 er beholdt som jordbruksareal (gul farge), selv om del arealer har fått en vanskelig arrondering. 17

18 De grovprosjekterte data er i utgangspunktet strektegninger. Disse er bearbeidet av Fylkesjordskiftekontoret til lukkede polygoner som beskriver ytterkant av masseutslagene. I bearbeidingen inngår også danning av ytre polygon der hvor de grovprosjekterte dataene beskriver veger som ligger så nær hverandre at Fylkesjordskiftekontoret vurderer det slik at arealene vil gå ut av landbruksproduksjon, jf fig 7. Vi har lagt til grunn en streng holdning mht hva som skal regnes som tapt landbruksareal som følge av tiltaket. Det er mulig at flere av arealene med vanskelig form, dvs flere enn det som er lagt til grunn i denne utredningen, i praksis vil gå ut av jordbruksproduksjon. Det er sannsynlig at mange av disse med tida vil bli trebevokste randsoner, alleer og lignende 4-felts eller 2-felts veg Det mest ytterliggående alternativet er bygging av 4-felts veg øst for sammenkoblingen mellom Rv3 og Rv 25. Det er dette som er prosjektert i geometrigrunnlaget, og som er benyttet i arealberegningene der annet ikke er nevnt spesielt. For å kunne arealberegne 2-felts veg, har vi i samråd med Statens vegvesen Hedmark, selv foretatt en skjønnmessig beskjæring av de lukkede planpolygonene for 4-feltsalternativene. Avskjæringslinjene er krokert inn på skjem i M 1:1500, jf fig 8. Nordgående løp er lagt til grunn for arealberegningene. I kryss er masseutslagene for 4-felts veg beholdt. Resultatene for 2-felts veg er presentert i tab 3 og 4 i kap Figur 8: Illustrasjon av avskjæring av prosjektert 4-felts veg for å etablere et beregningsgrunnlag for 2-felts veg. Avskjæringslinja er her vist med tykk rød stiplet strek. Arealet nord for den stiplete streken er ikke tatt med i arealberegningen for 2-felts veg. Figuren viser også strektegningen i geometrigrunnlaget og flatedanningen som er utført på bakgrunn av denne (grå flatedekkende farge). Rundkjøring eller 2-plans kryss ved sammenkobling av Rv 3 og Rv 25 Det er foretatt en egen arealberegning rundkjøringsalternativet, i praksis avgrenset av et kvadrat med senter i selve rundkjøringen og sider på 500 x 500 meter, jf fig 9. På bakgrunn 18

19 av dette er det beregnet besparelser i areal i forhold til 2-plansløsningen. Resultatene er beskrevet i kap 3.2 under den mer detaljerte omtalen av de enkelte alternativene. Figur 9: Beregning av arealbehov ved sammenkobling av Rv 3 og Rv 25 med rundkjøring vs 2- planskryss, her illustrert for alternativ 2. (Utstrekning av 2-planskrysset er vist med grønn skråskravur, rundkjøringsalternativet med grå flatedekkende farge. Markslag (DMK) Digitalt MarkslagsKartdatabase (DMK) er en videreføring av markslag i Økonomisk kartverk. Denne dataserien inndeler arealene etter arealtilstand. For innmark er det en tilleggregistrering av driftsforhold for jordbruk. For dyrkbar mark er det i tillegg til driftsforhold for jordbruk også registrert stein- og blokkmengde og dreneringsgrad. For skog er det foretatt registrering av skogbonitet og treslag. For bruk i denne konsekvensutredningen er data noe aggregert ved at alle kategorier innmark er slått sammen til Jord, alle kategorier skogareal er slått sammen til Skog. Til bruk i konsekvensutredningen er det behov for klassifisering av tomte- og tunarealer. Dette er ikke eksplisitt registrert i DMK. Fylkesjordskiftekontoret har selv gjennomført en tilleggsklassifisering. For å skille ut hva som er eksisterende veggrunn, har vi benyttet datasettet VSIT (vegsituasjon). Eiendomsdata og bruken av hovednummer Digital Eiendomskartdatabase (DEK) er en videreføring av eiendomsinnholdet på Økonomisk kartverk, og viser eiendomsinnholdet. En landbrukseiendom kan bestå av mange grunneiendommer. I landbruksregisteret som er etablert av landbruksforvaltningen, er det laget en grunneiendomstabell som kobler sammen de ulike grunneiendommene til ett hovednummer for hver landbrukseiendom. Et hovednummer er en unik identifikasjon av landbrukseiendommer, hvor en har valgt ut det mest representative gnr/bnr på hver 19

20 eiendom i hver kommune. Som regel velges tunteigen. I de tabellmessige oversiktene som danner grunnlaget for konsekvensvurderingene, er data summert til hvert alternativ. I tillegg til de hovedtallene som blir presentert i det følgende, gir materialet også grunnlag for oppstillinger for hvert hovednummer. Dette er brukt som bakgrunnsinformasjon for den detaljerte gjennomgangen i kap 3.2. Samlet landbruksverdi I deler av prosjektområdet finnes data fra geodatasettet Samlet landbruksverdi. Dette er en dataserie utviklet av FYLKESLANDBRUKSKONTORET I HEDMARK (1990). Data ble senest oppgradert i forhold til ny DMK og DEK i Dataserien tar utgangspunkt i landbruksressursene, uavhengig av om arealene i dag er dyrket eller f.eks er dyrkbar skog. Dataserien er en sammenstilling av jord-, klima- og terrengkvalitet og skogbonitet til ett felles uttrykk. I utgangspunktet gir systemet grunnlag for inndeling av bl.a to grupper av matkorn-, fôrkorn- og grasareal. I denne rapporten er dette forenklet til en gruppe i hver av disse klassene. Arealanalyser På bakgrunn av foreliggende plandata og tilgjengelige geodata, er det foretatt arealanalyser ved hjelp av GIS-verktøy. 20

21 2. Dagens situasjon 2.1 Beskrivelse av landbruket i tiltaksområdet Landbruket i det berørte området består av eiendommer av varierende størrelse fra småbruk via større deltidsbruk til relativt store garder der gardsdrifta fortsatt er den viktigste inntektskilden. Vest for Ånestad er det i hovedsak dyrka eller dyrkbar jord av matkornkvalitet som blir berørt i de 5 aktuelle alternativene. Fra Ånestad og østover er det hovedsakelig skogsmark av middels bonitet, samt noe dyrka mark av noe dårligere kvalitet som blir berørt Produksjons- og driftsformer Den viktigste produksjonsformen i området er korn. Potetproduksjon forekommer i mindre omfang. Husdyrproduksjon med beite og gras (storfe og sau) finnes i et visst omfang. Det er også et visst omfang av husdyrproduksjon, i første rekke gris og fjørfe, basert på en forholdsvis betydelig andel leid areal eller innkjøpt för. Det er ikke registrert frukt- og bærproduksjon av særlig omfang i området. Skogen i planområdet blir drevet på tradisjonell måte. Det er ikke registrert spesialproduksjon av noe slag, utover en viss vedproduksjon. Jord- og skogsmarka i planområdet inngår i jaktgrunnlaget på tradisjonell måte. Det er ikke registrert spesiell produksjon i tilknytning til jakt eller fiske. En eiendom øst for Ånestad driver campingplass i tilknytning til landbruksdrifta Jord-, klima- og terrengkvalitet Jordkvalitet Ved Ånestad finnes et sjeldent skarpt skille i jordkvalitet som skriver seg fra skille i geologi og kvartærgeologi. Vest for Ånestad finner en kambrosiluriske bergarter og innslag av Oslo-feltbergarter, som er næringsrike og lett eroderbare. Løsmassene i området består av stedegent materiale. Dette gir opphav til jordsmonn av god kvalitet, dvs en næringrik og ikke spesielt tørkeutsatt jord som har en forholdsvis mørk fargetone som gir rask oppvarming om våren. Øst for Ånestad finner en grunnfjellsbergarter (granitt og gneis). Disse er tungt eroderbare og gir et langt fattigere jordsmonn. Klimakvalitet I et nasjonalt system for klima, regnes områdene langs Mjøsa til den nest beste klimasonen i Norge, hvor det er aktuelt med matkorndyrking. Noe av dette ligger innenfor influensområdet som dekkes av denne konsekvensutredningen. Etter hvert som landskapet stiger mot øst, kommer en inn i en klimasone for fôrkorndyrking. Siden landskapet er 21

22 forholdsvis flatt med jevn stigning mot øst og nord, er det i realiteten ingen skarpe klimaskiller i influensområdet, men snarere et gradvis skille mellom matkorn- og fôrkornarealene. Terrengkvalitet Området preges av store, åpne arealer med lette driftsforhold Eiendomsstruktur Eiendomsstrukturen i området er varierende. I planområdet ligger både småbruk, middelstore eiendommer og relativt store garder. Jorda på en del av de mindre eiendommene er bortleid til heltidsbrukere i og utenfor planområdet. Vest for Ånestad er eiendommene hovedsakelig jordbrukseiendommer med stort sett beskjedne skogressurser for enkelte av eiendommene. Øst for Ånestad dominerer én stor grunneier, Løiten Almenning. De øvrige er mindre eiendommer med noe jord og noe skog. De berørte landbrukseiendommene har almenningsrett i Løiten Almenning. Løiten Almenning er den klart største grunneieren i kommunen. Utstrekningen på Almenningen er en viktig årsak til at skogsressursene på de enkelte eiendommene i planområdet er relativt små. På den andre siden er almenningsretten en viktig del av næringsgrunnlaget på eiendommene. Løiten Almenning er for øvrig en av de berørte grunneierne i planområdet. Arronderingen på eiendommene er relativt god, spesielt vest for Ånestad. Teigene er relativt store og lettdrevne. Noen av eiendommene har egne teiger som er atskilt fra hovedbølet, uten at dette medfører spesielt store ulemper. Det er kjent at det er et visst omfang av leiejord i planområdet. Leie av jord er en dynamisk prosess, da avtalene ofte er kortvarige. Det er en generell tendens at den leide jorda ligger lenger unna driftssentrum enn egen jord. Dette medfører høyere driftsutgifter, og ofte kjøring med traktor og redskaper på trafikkerte veger over lengre avstander. Det er ikke utført undersøkelser vedr. leie av jord i planområdet Verdi-/sårbarhetsvurdering av områder og elementer. Tiltakets karakter medfører at betydelige areal må omdisponeres. Omfanget av omdisponeringen varierer mellom de ulike alternativene. Det er også varierende hvor verdifull jord som blir omdisponert i de ulike alternativene. Den enkelte eiendommen som blir berørt vil miste en marginal del av inntektsgrunnlaget sitt. Marginal arealavståelse kan være kostbart for de som blir berørt. Dette skyldes at de faste driftsutgiftene som regel ikke blir mindre. Brukerne må gjerne ha like mye maskiner og utstyr som tidligere, mens det blir mindre areal (og inntekt) å fordele de faste driftsutgiftene på. De variable driftsutgiftene (gjødsel, arbeidskraft, sprøytemidler m.v.) vil derimot bli redusert i forhold til avståelsen av areal. Gjennomføring av det planlagte tiltaket vil gi en del arronderingsmessige ulemper. De nye vegene vil ikke kunne følge eiendoms- eller teiggrenser overalt. Dette medfører at en del av de berørte eiendommene vil få jord på motsatt side av vegen i forhold til driftssentrum. Hovedvegene vil ikke være mulig å krysse direkte. Adkomsten til de teigene som blir liggende på feil side av vegen, vil i mange tilfeller bli vanskeligere. Vegbyggingen vil 22

23 også medføre at en del teiger vil få en uheldig form. En del teiger blir små eller de får en geometri som gjør dem vanskelige å drive rasjonelt med vanlige landbruksredskaper. Begge deler medfører at driftskostnadene blir uforholdsmessig høye. 2.2 Fremtidig situasjon uten gjennomføring av tiltaket (0-alternativet) Situasjonen vedr arrondering av landbrukseiendommene og -teigene er til en viss grad tilpasset dagens vegnett. Men allerede med dagens trafikkmengde er det mange steder problematisk å krysse hovedtrafikkårene med landbruksredskaper. På de strekningene der det i dag ikke er parallelle lokalveger eller gang/sykkelveg, er det også problematisk å bruke hovedtrafikkårene som lokalforbindelse, både i forbindelse med landbrukdsdriften og mer generelt som eneste adkomstmulighet til og fra enkelte boliger. Med forventet trafikkøkning, vil disse problemene bli stadig mer følbare. Selv om en legger opp til noe utbygging av gang- og sykkelvegnettet i 0-alternativet, jf kap , vil fortsatt en del av boligene og landbrukseiendommene måtte bruke hovedvegnettet som eneste adkomstmulighet. 23

24 3. Konsekvenser av tiltaket 3.1 Omfanget av konsekvenser på overordnet nivå Anleggsfase I anleggsfasen må det midlertidig tas i bruk mer areal enn det som skal brukes varig. Erfaringsmessig utgjør slike areal omlag to ganger det permanente arealbeslaget. De midlertidig omdisponerte områdene benyttes til matjorddeponi, riggområder, anleggsveger m.m i anleggsperioden. Dersom arealene skal benyttes til landbruksproduksjon etterpå, er det viktig å sikre at alt tilført materiale fjernes etter bruk. Landbruket er en næring med stort transportbehov. Det er viktig å kunne utføre de ulike tiltakene til rett tid. Omfattende anleggsdrift kan føre til at etablerte driftsveger og kjøremønstre blir vanskelig eller umulige å benytte. Dette kan føre til midlertidig lengre kjøreavstand, eventuelt at enkelte areal ikke får adkomst i anleggstiden. Anleggsdriften vil også kunne gi dårligere fremkommelighet i anleggsperioden. Planteprodusenter driver sin produksjon i en hektisk vekstssesong, normalt fra midt i mai til midt i september. Bruk med husdyrhold driver sin produksjon hele året. Begge produksjoner vil ha en del ulemper som følge av vanskeligere adkomst og fremkommelighet. Bruk av anleggsveger og riggområder kan skade landbruksdreneringen, vanningsanlegg og andre tekniske installasjoner for landbruksdriften. Det kan derfor være behov for å reetablere disse når anleggstiden er over. Det er en del egg- og fjørfeprodusenter i området. Disse produksjonene kan være følsomme for skarpe lyder som pæling, sprengning og kortvarig/plutselig støy fra anleggsmaskiner. Dette kan føre til stress hos fjørfe. Det kan derfor være nødvendig å ta spesielle hensyn til dette i anleggsfasen. Enkelte brukere driver melkeproduksjon og noen med kjøttfe og sau. Dersom anlegget berører beiteareal uten at det etableres tilstrekkelig med gjerder, kan det føre til rømning og skader. Alternativt må beitebruken opphøre i anleggstiden. Midlertidig og permanent omdisponering av areal kan føre til at enkelte bruk får for lite beiteareal og for lite spredeareal for husdyrgjødsel. Støv og annen luftforurensning som anlegget produserer, kan i perioder og på enkelte plasser bli til sjenanse og ulempe. Både bygninger, tun, avling og beiteområder kan få slike ulemper. Matjord kan skades dersom den deponeres i for høye ranker. Mikroorganismene vil da få for lite luft, jordstrukturen blir ødelagt og jordas evne som vekstmedium vil bli redusert. En bør også forhindre at deponiene får en voldsom oppblomstring av ugras. 24

25 Ved uttrauing av matjord i vegtraseen vil det noen ganger være behov for å transportere jorda til deponier utenom eiendommen. Dette er jordbruksmessig uheldig. Det kan forekomme floghavre, plantesjukdommer eller annet som vil få konsekvenser for brukeren etter at anleggstiden er over og arealet er tilbakeført til landbruk. Helt sør i tiltaksområdet er det registrert en bruker med godkjent økologisk drift. Denne eiendommen kan ikke motta matjord fra ikke økologiske bruk uten å få karantene for sin økologiske godkjenning Driftsfase Generelt vil tiltaket legge beslag på store arealer med dyrket mark av god kornjordkvalitet, det vesentligste av matkornkvalitet. Der hvor ny Rv 3 og Rv 25 blir bygget inntil eksisterende veg eller annen barriere, vil det kunne bli skapt uheldige kileformede restarealer mellom disse vegene/barrierene. Etableringen av nytt hovedvegnett vil ha en positiv effekt for landbrukets transportbehov ut av lokalområdet. Etablering av vegene vil dessuten føre til mindre trafikk på lokalvegnettet, noe som også vil være fordelaktig for landbruksdriften. I det følgende er det gitt en overordnet gjennomgang av resultater fra arealanalyser og vurderinger av arronderingsmessige ulemper, restarealer og konsekvenser for næringsmessig jakt- og fiske Hovedtall fra arealanalyser Generelt gjelder arealtallene og vurderingene alternativene med 4-feltsveg øst for sammenkoblingen av Rv 3 og Rv 25, med 2-planskryss i sammenkoblingen der ikke annet er angitt. Det er for markslag og samlet landbruksverdi laget en egne oppstillinger for arealbehovet for 2-felts- og 4-feltsveg (jf kap 1.4). Arealbehov fordelt på markslag I arealanalysene er vegprosjektet seksjonert slik at det gis oversikter for parsellene vest og øst for Ånestad. Alle alternativene går gjennom samme punkt ved det prosjekterte toplanskrysset på Ånestad. Dette krysset er det samme for alle alternativene. Det er data for toplanskryss i sammenkoblingen av Rv 3 og Rv 25 som er benyttet i beregningene. I arealberegningene er det dessuten lagt til grunn at ny Fv 166 skal gå sør for Løten kirke for de alternativene der omlegging av denne vegen er en del av prosjektet (alle unntatt alternativ 1). I kap 3.2 er det gitt enkel oversikt over reduksjonene i arealbehov ved en rundkjøringsløsningene ved sammenkobling av Rv 3 og Rv 25. I kap er det beskrevet noe nærmere ulike løsninger for Fv 166. Parsellen Ommangsvollen - Ånestad Vest for Ånestad er det som kjent 5 hovedalternativer, jf kap Alternativ 3 er på denne strekningen ikke prosjektert som 4-felts veg, da sammenkoplingen skjer på Ånestad i dette alternativet. Likevel er dette alternativet det klart mest ressurskrevende alternativet, jf tab 1 og 2. 25

26 4-feltsalternativene I tabell 1 er sum arealforbruk for 4-feltsalternativene presentert. Alternativ 1 er det mest arealkrevende 4-feltsalternativet, mens alle 2-alternativene er forholdsvis like mht totalbehov. Alternativ 2b er det som krever minst dyrket jord. Alle alternativene omfatter ca 7 dekar gjødsla beite som inngår i arealtallet under JORD. Mer enn % av arealtallet for SKOG er skogsmark av høy bonitet for alle alternativene. Tabell 1: Arealbehov fordelt på markslag. Sumtall for de ulike 4-feltsalternativene på parsellen Ommangsvollen - Ånestad. Arealtall i dekar. Alternativ JORD SKOG ANNA AREAL EKS. VEG- GRUNN TOMT GARDSTUN SUM Alternativ 1 223,7 119,5 9,1 18,6 6,0 0,6 377,4 Alternativ 2a 240,8 57,9 5,3 24,8 8,7 3,4 340,9 Alternativ 2b 188,7 113,9 14,0 19,8 5,3 1,3 343,0 Alternativ 2c 244,1 62,6 6,2 20,9 10,2 3,4 347,3 2-feltsalternativene Som beskrevet i kap 1.4, foreligger det ikke en egen versjon av geometrigrunnlaget for alternativene med 2-felts veg. Men Fylkesjordskiftekontoret har, i samråd med Statens vegvesen Hedmark, utviklet et eget datasett av som beskriver ytterkant av masseutslagene for 2-feltalternativene. I tabell 2 er sum arealforbruk presentert for de ulike alternativene. Alternativ 3 er det klart mest ressurskrevende, med et totalt arealbehov på 562 dekar, hvorav 342 dekar er fulldyrket jord. Alternativ 3 foreligger bare som 2-feltsalternativ for denne parsellen. Arealforbruket for alternativ 3 overgår alle 4-felts alternativene. De andre alternativene er mer likestilte, dog med alternativ 1 som det nest mest arealkrevende, mens alternativ 2b er det som krever minst fulldyrket jord og minst areal totalt. Tabell 2: Arealbehov fordelt på markslag. Sumtall for de ulike 2-feltsalternativene på parsellen Ommangsvollen - Ånestad. Arealtall i dekar. Alternativ JORD SKOG ANNA AREAL EKS. VEG- GRUNN TOMT GARDSTUN SUM Alternativ 1 199,9 113,9 9,1 18,3 6,0 0,6 347,8 Alternativ 2a 214,5 54,9 5,3 23,0 8,5 2,9 309,1 Alternativ 2b 163,6 97,5 12,8 19,0 5,3 1,1 299,2 Alternativ 2c 212,5 57,2 6,2 19,5 8,9 2,6 306,8 Alternativ 3 342,2 79,9 3,2 86,8 23,6 2,3 538,0 26

27 Parsellen Ånestad Elverum grense Øst for Ånestad er det to alternativer. Det nordre alternativet som i vest følger nåværende trase, er det mest arealkrevende, jf tab 3. Noe av forskjellen i totalareal ligger imidlertid i at eksisterende veggrunn regnes inn i arealet. Det nordre alternativet er det som krever mest jordbruksareal. Jordbruksarealet som berøres i dette alternativet er 55 % fulldyrket, 25 % overflatedyrket og 20 % gjødslet beite. Den berørte skogsmarka har en bonitetsfordeling på ca 25 % høy bonitet, ca 60 % middels bonitet og ca 15 % lav bonitet for begge alternativene. Forøvrig er det en viss forskjell i geometrigrunnlaget mellom alternativ nord kombinert med alternativ 3 vest for Ånestad og alternativ nord kombinert med de øvrige alternativene vest for Ånestad. For alternativ 3 er dette krysset blir sammenkoblingspunktet for Rv 3 / Rv 25. Linjeføringen rett vest for krysset kombinert med alternativ nord øst for krysset gir en egen variant av alternativ nord den første ca 1 km øst for krysset. Dette gir beskjedne utslag i arealforbruket totalt, men fører til ca 5 dekar mer forbruk av skogsmark og noe mindre av de andre arealkategoriene. Vi har valgt å ikke presentere dette som et selvstendig alternativ, da forskjellene synes å ha mindre betydning rent landbruksmessig. Tabell 3: Arealbehov fordelt på markslag. Sumtall for 4-feltsalternativene på parsellen Ånestad Elverum grense. Arealtall i dekar. Alternativ JORD SKOG ANNA AREAL EKS. VEG- GRUNN TOMT GARDSTUN SUM Alternativ sør 12,9 196,9 10,2 7,4 1,1 0,0 228,4 Alternativ nord 38,3 186,4 10,1 26,2 6,1 6,1 273,3 2-feltsalternativene Arealbehovet ved 2-feltsalternativet er vist i tab 4. Øst for Ånestad er det i første rekke reduksjon i forbruket av skogsmark sammenlignet med 4-feltsalternativene. Totalt er det beregnet en reduksjon i arealforbruket på hhv 41 og 35 dekar. Tabell 4: Arealbehov fordelt på markslag. Sumtall for 2- feltsalternativene på parsellen Ånestad Elverum grense. Arealtall i dekar. Alternativ JORD SKOG ANNA AREAL EKS. VEG- GRUNN TOMT GARDSTUN SUM Alternativ sør 10,5 158,1 9,3 7,2 1,1 0,0 186,2 Alternativ nord 31,6 155,7 10,1 24,4 5,7 5,1 232,6 Sumtall for hovedalternativene I tabellene 5-8 er det gitt en oversikt over totalt arealbehov fordelt på markslag for hele prosjektstrekningen Ommangsvollen-Elverum grense for alle kombinasjoner av hovedalternativene. Ved en nedgradering av standarden på ny veg øst for sammenkoblingen av Rv 3 og Rv 25 fra 4- til 2-felts veg, reduseres arealbehovet med mellom 40 og 86 dekar avhengig av alternativ. Det er mest å spare for de alternativene som har et vestlig sammenkoplingspunkt. 27

28 En sammenligning av 4-felts og 2-feltsalternativene viser at reduksjonen i arealbehov relativt sett er størst i øst, hvor den ny vegen er går lettere i terrenget. Utslagene blir mindre for den vestre parsellen hvor vegen er lagt mer ned i terrenget, slik at skråningsutslagene blir større og det er flere kryss. Reduksjonen i arealforbruk synes å fordele seg noenlunde likt på de forskjellige markslagene. Tabell 5: Totalt arealbehov for hele prosjektstrekningen fordelt på markslag, forutsatt 4-feltsveg øst for sammenkobling av Rv 3 og Rv 25. Øst for Ånestad gjelder tallene for alternativ sør. Arealtall i dekar. Alternativ JORD SKOG ANNA AREAL EKS. VEG- GRUNN TOMT GARDSTUN SUM Alternativ 1 236,6 316,3 19,3 26,0 7,1 0,6 605,8 Alternativ 2a 253,8 254,8 15,5 32,1 9,9 3,4 569,4 Alternativ 2b 201,6 310,7 24,2 27,2 6,4 1,3 571,4 Alternativ 2c 257,0 259,5 16,3 28,3 11,3 3,4 575,7 Alternativ 3 355,1 276,7 13,4 94,2 24,7 2,3 766,4 Tabell 6: Totalt arealbehov for hele prosjektstrekningen fordelt på markslag, forutsatt 4-feltsveg øst for sammenkobling av Rv 3 og Rv 25. Øst for Ånestad gjelder tallene for alternativ nord. Arealtall i dekar. Alternativ JORD SKOG ANNA AREAL EKS. VEG- GRUNN TOMT GARDSTUN SUM Alternativ 1 262,0 305,8 19,2 44,8 12,1 6,7 650,7 Alternativ 2a 279,2 244,3 15,4 51,0 14,9 9,5 614,2 Alternativ 2b 227,0 300,2 24,1 46,0 11,4 7,4 616,2 Alternativ 2c 282,4 249,0 16,3 47,1 16,3 9,5 620,6 Alternativ 3 380,5 266,2 13,4 113,0 29,7 8,4 811,2 Tabell 7: Totalt arealbehov for hele prosjektstrekningen fordelt på markslag, forutsatt 2-feltsveg øst for sammenkobling av Rv 3 og Rv 25. Øst for Ånestad gjelder tallene for alternativ sør. Arealtall i dekar. Alternativ JORD SKOG ANNA AREAL EKS. VEG- GRUNN TOMT GARDSTUN SUM Alternativ 1 210,5 272,0 18,4 25,4 7,0 0,6 533,9 Alternativ 2a 225,0 213,0 14,6 30,2 9,6 2,9 495,3 Alternativ 2b 174,1 255,7 22,1 26,1 6,3 1,1 485,4 Alternativ 2c 223,0 215,3 15,5 26,7 10,0 2,6 493,0 Alternativ 3 352,7 238,0 12,5 94,0 24,6 2,3 724,1 28