KONTAKTINFORMASJON:... 2 HVA ER EN ÅRSPLAN... 3 PRESENTASJON AV BARNEHAGEN... 3 MÅL OG RAMMEFAKTORER... 4 BARNEHAGENS OVERORDNEDE MÅLSETNINGER...

Transkript

1 KONTAKTINFORMASJON:... 2 HVA ER EN ÅRSPLAN... 3 PRESENTASJON AV BARNEHAGEN... 3 MÅL OG RAMMEFAKTORER... 4 BARNEHAGENS OVERORDNEDE MÅLSETNINGER Formål Barnehagens innhold... 4 Barnehagens visjon... 5 BARNEHAGENS EGEN OVERORDNEDE MÅLSETNING... 5 BARNEHAGENS SATSNINGSOMRÅDE OG FOKUSOMRÅDER... 6 BARNEHAGENS KULTUR OG SITUASJONSBESKRIVELSE... 6 FORUTSETNINGER OG RAMMEBETINGELSER... 7 Samfunnsmessige forutsetninger... 7 Menneskelige forutsetninger... 7 Praktiske forutsetninger... 8 INNHOLD OG ARBEIDSMÅTER... 8 SOSIAL KOMPETANSE... 8 Basiskompetanse LEK HVERDAGSAKTIVITETER Bringe- og hentesituasjonen: Rydding Hygiene Måltid Av -og på kledning Samlingsstund: Hvile Lek Overgangssituasjoner Evaluering av hverdagsaktivitetene Solmodellen SPRÅKSTIMULERING FYSISK FOSTRING FAGOMRÅDENE Nærmiljø og samfunn Etikk, religion og filosofi Natur, miljø og teknikk Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Antall, rom og form OVERGANG BARNEHAGE/SKOLE FORELDRESAMARBEID RESULTAT OG VURDERING...40 KOMPETANSE OG ORGANISASJONSUTVIKLING VURDERINGSARBEIDET I BARNEHAGEN ÅRSHJUL

2 Kontaktinformasjon: Stangeland barnehagedagen Agneveien Sandnes Telefonnummer: / Askeladden: Romlingane: Tusseladden: Knøttene: Mailadresse: stangeland.bhg@sandnes.kommune.no 2

3 Hva er en årsplan Denne planen skal være et arbeidsredskap for personalet i barnehagen og et utgangspunkt som skal gi foreldre mulighet til å påvirke innholdet i barnehagen. Årsplanen danner grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen, og skal være en informasjon til andre interesserte, for eksempel politikere og barnehagens samarbeidspartnere. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehager skal samarbeidsutvalget fastsette årsplan for den pedagogiske virksomhet. Vi har lagt vekt på at planen skal bli aktivt brukt av personalet i deres planlegging. Vi har også lagt vekt på at foreldre skal kunne bruke planen aktivt. Årsplanen ble godkjent av SU i november Presentasjon av barnehagen Stangeland barnehage ble åpnet høsten Barnehagen ligger cirka en kilometer fra Sandnes sentrum, og er omkranset av eldre og nyere boliger i ett etablert boligområde. Barnehagen ligger tett ved Bjørnstjerne Bjørnsonsgate. Vi har som naboer Skeiene Ungdomsskole, eldreboliger og HVPU boliger. Barnehagen er en kommunal barnehage med fire avdelinger for barn i alderen 0-6 år. Avdelingene heter Askeladden, Tusseladden, Romlingene og Knøttene. Barnehagen ble bygget ut og rehabilitert vår/sommer Vi startet opp en avdeling for barn mellom 0 3 år. Høsten 2010 gjorde vi om en avdeling fra 3-6 år, til 0-3 års avdeling. I år har vi tre avdelinger for barn fra 3-6 år og en avdeling for barn fra 0-3 år. 3

4 Mål og rammefaktorer Barnehagens overordnede målsetninger Barnehagen arbeider etter Lov om barnehager ( og ) og Rammeplan ( ). Nytt formål for barnehager trådte i kraft 1. august På denne bakgrunn ble ny og endret forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fastsatt 10. januar I lov om barnehager står: 1. Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirking tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering 2. Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at all barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplanen for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. 4

5 Barnehagens visjon Barn i sentrum for fremtiden, omsorg, dannelse, lek og læring Barnehagens egen overordnede målsetning Vi arbeider ut fra tanken om helhetlig læring og danning, og legger vekt på å skape et miljø som støtter opp om barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær. Barna skal være med å bestemme over sin egen barnehagehverdag. Delmål for barn: å utvikle positivt selvbilde og positiv holdning til egen læreevne å utvikle sosial kompetanse å utvikle selvstendighet, kreativitet og fleksibilitet å utvikle selvstendig tenkning, lære å ta egne valg å utvikle evnen til refleksjon å utvikle gode kommunikative evner Delmål for personal: åpen og direkte kommunikasjon få og ta utfordringer få og gi veiledning styrke den sosiale kompetansen trygge, tydelige og ansvarlige voksne Foreldre: åpen og direkte kommunikasjon skape gjensidig tillit mellom foreldre og personalet i barnehagen arbeide for økt brukerinnflytelse 5

6 Barnehagens satsningsområde og fokusområder Vi har sosial kompetanse som vårt satsningsområde. Dette er noe vi jobber med over flere år, og er en del av barnehagens pedagogiske plattform. I tillegg til sosial kompetanse vil vi i år ha to fokusområder som vi bruker en del til på. Disse er språkstimulering og fysisk fostring. Mer om dette kan en lese om i kapittel 2, Innhold og arbeidsmåter, side 22 og 23. IKT/digital ledelse barnehagen skal delta i kommunens satsing på IKT for barn og sikre at IKT nyttes som et pedagogisk verktøy i barnehagen sitat hentet fra barnehagens interne kontrakt med kommunaldirektør Pedagogisk ledelse barnehagen skal delta i kommunens satsing på kompetanseheving innenfor pedagogisk ledelse og videreføre dette i egne aktivitets og kompetanseplaner. sitat hentet fra barnehagens interne kontrakt med kommunaldirektør. Barnehagens kultur og situasjonsbeskrivelse Barnehagen arbeider etter ett dialogpedagogisk grunnsyn, hvor vi er opptatt av kommunikasjon, relasjoner, medbestemmelse og samspill. I de senere årene har vi arbeidet mye og konsentrert med sosial kompetanse i personalgruppen og i barnegruppen. Vi har valgt å bruke Kari Pape sin metode som sammenfaller godt med vår pedagogiske tenkning. Sammen med Kari Lamer sine pedagogiske teorier i forhold til sosial kompetanse danner dette grunnlaget for vårt arbeid. Vi har også i år fått nye medarbeidere og vi fortsetter denne høsten med prosjektet hvor målsetning er felles kompetanse innen vårt pedagogiske satsningsområde. Målet er å styrke den enkelte medarbeiders personlige ansvar i forhold til egenutvikling og arbeidsmiljø. Vårt fokus er på hverdagsaktivitetene. Vi har bevisst arbeidet med å være tilstede, være tilgjengelig, observere og veilede. Vi har valgt å bruke SOL modellen som metode (se side 21). Vi er opptatt av å ha barnet i fokus. Vi ønsker å skape gode samtaler med barna, vise dem respekt og bruke barns initiativ i leken. Vi er opptatt av å ta vare på barnehagens historie og kulturbegivenheter gjennom å holde i hevd en del tradisjoner, som Forut (høstkafe), jul, vinterleker, fargefest og avslutning for 6 åringene. Barnehagen har i mange år vært preget av barn med ulike etnisiteter. Vi har lagt vekt på å bli kjent med ulike kulturer gjennom å delta i FORUT prosjektet. Vi har deltatt i et støyprosjekt, Goe klang, som vi ser nytten av å arbeide videre med. 6

7 Dette er vi opptatt av: fellesskap og tradisjoner flerkulturelt arbeid sosialt samspill og kommunikasjon relasjonskompetanse, barn - barn, barn - voksen, voksen voksen respekt lek og hverdagsaktiviteter tid arbeidsmiljø og personalutvikling Hvem er vi: et personal som har bred erfaring fra arbeid med barn, hvor glede og humor preger hverdagen et personal som er i stadig utvikling og som er på jakt etter barneperspektivet et personal som er opptatt av å ta vare på enkeltbarnet i gruppen og med miljø som fremmer basiskompetanse et personal som er opptatt av foreldresamarbeid og åpen kommunikasjon Forutsetninger og rammebetingelser Samfunnsmessige forutsetninger Stangeland barnehage ligger i ett etablert boligmiljø, som preges av bebyggelse og veier. Vi bruker nærområdet vårt. Vi benytter oss av nærliggende lekeplasser og fotballbaner. Vi bruker skogen bak Skeiene Ungdomsskole, som er blitt renovert. I tillegg bruker barnehagen «Ormeskogen» som ligger bak Jønningheia barnehage om våren. Vi har ett godt samarbeid med Skeiene Ungdomsskole. Vi tar imot elever som ønsker å være i praksis hos oss. I tillegg samarbeider vi med lokale videregående skoler. Vi ønsker å få til et nærmere samarbeid med Stangeland/Soma skole. Menneskelige forutsetninger Vi har i Stangeland barnehage barn fra mange ulike bydeler, men hovedtyngden tilhører Stangeland/Soma og Sandved skolekrets. Vi har i de senere år hatt barn med mange ulike etnisiteter. Dette barnehageåret vil vi ha barn med norsk, engelsk, sudansk, etiopisk, irakisk, 7

8 nederlandsk, bosnisk, litauisk, iransk, kinesisk, somalisk, portugisisk, tyrkisk, tamilsk, vietnamesisk, polsk, thailandsk, egyptisk og skotsk bakgrunn. Personalet består av 20 damer i en alder fra 18 til 64 år. Vi er en stabil personalgruppe med god kompetanse på barn. På 3-6 års avdelingene er det ansatt pedagogisk leder, barne- og ungdomsarbeider og assistent. På 0-3 års avdelingen er det ansatt pedagogisk leder, førskolelærer, barne- og ungdomsarbeider og assistent. Dette utgjør barnehagens grunnbemanning sammen med styrer. I tillegg til grunnbemanning har vi ansatt støttepedagog i 100 % stilling, en støttepedagog i 70% stilling og en støttepedagog i 80% stilling. Vi har flere tospråklige assistenter noen timer pr. uke. Fire av de ansatte har redusert stilling. Praktiske forutsetninger Stangeland barnehage er i høst 34 år. Barnehagen vil i løpet av høsten få nytt ventilasjonsanlegg. Innhold og arbeidsmåter Sosial kompetanse Sosial kompetanse vil si å lære sosiale ferdigheter gjennom konkrete hendelser i hverdagen. Sosial kompetanse innebærer de kunnskaper, ferdigheter og motivasjon som barn trenger for å mestre de miljøer de oppholder seg i, eller de kan forventes å ta kontakt med, samtidig som trivsel og et positivt selvbilde ivaretas. Ved å ha de forutsetningene som sosial kompetanse innebærer, blir det lettere å møte utfordringer i samspillsituasjoner. Barn som har god sosial kompetanse vil oppleve at de bedre lykkes i å omgå andre, at de mestrer bedre samspill med andre og vet mer om hvordan de skal opptre sammen med andre. Vi kan beskrive sosial kompetanse ved å dele det inn i 5 delmål: Selvhevdelse - innebærer å ta initiativ i forhold til andre mennesker, spørre andre mennesker om informasjon, introdusere seg selv og å reagere hensiktsmessig på andres handlinger. Eks: Lære barna til å spørre om å få lov til å bli med i leken uten hjelp fra voksne. Selvkontroll - inkluderer å kunne utsette egne behov i situasjoner som krever turtaking, kompromisser og felles avgjørelser, også det å takle mellommenneskelige konflikter. Eks: Lære 8

9 barna å godta andre barns forslag til lek. Empati - betyr direkte oversatt: innføling, samkjensle. Det vil si at empati dreier seg om evnen til innlevelse i andre menneskers følelser. Det dreier seg om evnen til å gjenkjenne og å forstå dem ut fra den andres situasjon og til å handle til denne forståelsen. Eks: Lære barna til å ta hensyn til hverandre i leken. Prososial atferd - er de handlinger som er frivillige og som klart synes å ha til hensikt å være til nytte for andre. Eks: Lære barn å vise omtanke for hverandre i leken ved å hjelpe, dele, støtte og gi omsorg. Glede og humor - er lek med ord og tanker, det fremmer skaperevnen og lysten til kreativitet. Å skape humor er en væremåte, en livsform som er et mål i seg selv. Eks: Å fortelle vitser og gåter, lage nye historier, parodiere, gjøre grimaser og skøyerstreker. Selvhevdelse For at et barn skal være i stand til å bruke sosial kompetanse er det nødvendig at de har god selvhevdelse og en positiv selvoppfatning. De må føle at de blir akseptert og tatt godt imot i forhold til det de sier og gjør. Samspillet mellom barnet og barnegruppen må fungere for at barnet skal trives. Barn trenger å få tilfredsstilt sine individuelle og grunnleggende behov, slik at de lettere skal kunne fungere i gruppa. For å kunne utvikle et godt selvbilde er det viktig at barn møter positive holdninger. Alle trenger å oppleve en hverdag der vi både gir og mottar omsorg og anerkjennelse fra hverandre. Selvkontroll Selvkontroll er vesentlig for barns sosiale oppdragelse. Det å ha en godt utviklet selvkontroll betyr at barn blir bedre til å vurdere, se alternativ og planlegge sin atferd. De kan foreslå konstruktive alternativ når uenigheter oppstår. Det blir lettere å holde på vennene og en klarer lettere å komme inn i lek. Det blir lettere å lese den sosiale situasjon. Det å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner krever evne til turtaking, kompromisser og godta felles avgjørelser. Det å komme med gode og kreative løsninger i konflikter blir en utfordring Empati Barn utvikler tidlig evne til å vise empati og rolletaking. Allerede helt ned i ett års alderen har barn en bevisst form for evne til å se andres perspektiver, tanker, intensjoner og følelser. Denne utviklingen er avhengig av de sosiale erfaringer barnet gjør i sine omgivelser. Det vil ha stor betydning for den sosiale utvikling å videreutvikle barnas evne til å identifisere andres følelser, se at andre er lei seg, redde, sinte og glade. 9

10 Prososial atferd For at barn skal utvikle prososial atferd er det nødvendig med et bevisst holdnings- og oppdragelsesarbeid. Barnehagen kan bidra ved å oppmuntre til positive handlinger som har til hensikt å støtte, hjelpe eller være til nytte for andre. Målet for sosialisering til prososial atferd, er at barnet internaliserer allmenngyldige og felles normer for atferd. Det dreier seg om moralske normer som for eksempel å ta hensyn til andre, vise omsorg, dele og hjelpe andre. En moralsk norm er internalisert når barn føler at det bør handle i tråd med den, selv når muligheten for å «bli tatt/straffet» ikke er tilstede. Når en moralsk norm er internalisert oppleves det slik at den kommer «innenfra en selv». Disse normene er fellesskapsverdier. Den opprinnelige kilden til disse verdier/normer er foreldrene og andre nære personer. Det er derfor viktig at vi voksne synliggjør disse verdiene og på den måten er med på å påvirke barns moralske utvikling Glede og humor Glede er knyttet til det en gjør, ikke minst i forhold til andre mennesker. Glede er knyttet til aktiv utfoldelse i øyeblikket, til opplevelser og mestring av nye ferdigheter eller sanselige inntrykk. Humor preges av en her og nå tilstand. Det typiske for humoren er det overraskende, det rare, det som ikke harmonerer med sine omgivelser. Humor er lek med ord og tanker, det er vitser og gåter, parodiering av popmelodier, gjøre grimaser og skøyerstreker. Barn trenger tilbakemeldinger fra de voksne på glede knyttet til deres aktive utfoldelse i øyeblikket. Det kan gi mot til å gjøre ting de egentlig nesten ikke tør. Gjennom humor kan en bearbeide de problematiske sidene ved livet og nærme seg tabuområder. Det viktigste er likevel at humor gir overskudd og livsglede. 10

11 Basiskompetanse Ved å satse på å arbeide med sosial kompetanse vil en ha større mulighet til å bidra med å utvikle det enkelte barns basiskompetanse. Utviklingen av basiskompetanse innebærer at barnehagen skal bidra til at barn skal kunne utvikle en sosial handlingsdyktighet og evne til å kommunisere med andre. Kari Pape sier i sin bok Fra ord til handling fra handling til ord : De viktigste forutsetningene for at barn skal kunne utvikle en sosial handlingsdyktighet og evne til å kommunisere med andre, ligger i måten sosialt samspill, lek og hverdagsliv ivaretas på i barnehagen, altså i det gjennomløpende innholdet og arbeidsmåtene. (2002 side 89) Basiskompetanse er: å kunne ta og opprettholde kontakt med andre utvikle positivt selvbilde og positiv holdning til egen læreevne utvikle selvstendighet, kreativitet og fleksibilitet kunne ta andres rolle og se en sak fra flere synsvinkler kunne samarbeide, ta hensyn til og vise omsorg for andre lære seg og selv bidra til å utforme positive normer for samhandling utvikle et godt muntlig språk kunne kommunisere effektivt på ulike plan Hovedmål: å styrke barnas selvhevdelse, selvkontroll, empati, prososial atferd, glede og humor å utvikle sosial kompetanse i relasjoner mellom barn - barn, barn - voksne, voksne - voksne Delmål for barn: gjøre barna mer trygge på hvordan de skal opptre sammen med andre gi barna kunnskaper, ferdigheter og motivasjon til å møte de utfordringer de møter i ulike samspillsituasjoner la barna få oppleve å lykkes sammen med andre la barna oppleve trivsel og få et positivt selvbilde ved å mestre møtet med ulike miljøer 11

12 Delmål for personalet: være tilstede være oppmerksom være innfølende være imøtekommende være var barns behov være gjensidig i kontakt/kommunikasjon med barn være gode modeller for barn aktivt observere og delta i barns lek skaffe seg kunnskap og innsikt gjennom faglig oppdatering og praksis være bevisst i forhold til bruk av tid Metode: Den viktigste ressursen i forhold til arbeidet med sosial kompetanse er menneskene barnet omgir seg med. Barn speiler seg i hvordan andre oppfører seg, gir tilbakemeldinger og kommuniserer. Personalets rolle i forhold til utvikling av sosial kompetanse er derfor sentral. Personalet skal være delaktig i barnas lek og hverdags aktiviteter. Det er viktig at vi lytter til hva de har og si og at vi tar barn på alvor. I samtaler med barna skal vi bruke språket bevisst. Vi oppmuntrer, og roser, anerkjenner og forklarer. Vi skal hjelpe barna å gjenkjenne situasjoner og knytte disse til egne erfaringer. Styrer vil ha fagmøter med fagarbeidere og assistenter en gang pr. måned. I tillegg vil avdelingene få gruppeveiledning en gang pr halvår. Vi legger vekt på bruk av tid og rom for barns medvirkning, slik at barn kan bli motivert til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Vi legger vekt på TID. Dette innebærer at de voksne hele tiden må være bevisst sin bruk av tid i forhold til barnas behov. Vi bruker evaluering og vurdering av arbeidet vårt som metode gjennom periode -, halvårs - og helårs evalueringer. Gjennom å lage en fast dagsrytme/ukeplan sikrer vi forutsigbarhet og oversikt for barna. Dette er viktig for å skape trygghet. Det er i hverdagsaktivitetene og leken at personalet skal observere og vurdere i forhold til det enkelte barns behov og utvikling. For å dokumentere barns sosiale kompetanse bruker vi Kari Pape sitt sosial kompetanse tre, hvor vi henger opp praksisfortellinger Vi bruker konfliktløsningsmetoden ICPS aktivt i hverdagen. 12

13 Lek BARN LEKER FORDI DET ER MORSOMT Å LEKE Leken er en aktivitet som er en viktig del av barnas hverdag. Rammeplanen sier at det å støtte opp om barnas lekemuligheter er en av barnehagens viktigste oppgaver. Lekens kjennetegn er at den er en frivillig aktivitet som barnet selv velger å delta i. Leken er lystbetont for barnet, den kan samtidig gi orden, spenning og være en forberedelse til det voksne liv. Leken er på «liksom», den ligger utenfor det vi oppfatter som «den virkelige» verden. Lek er indremotivert Barnet ser på leken som en belønning i seg selv, lysten til å leke kommer innenfra, og er ikke styrt av ytre krefter. Barna kan ikke tvinges til å leke, men man kan lære å leke. Barnet tar selv kontroll over sin medvirkning i leken og tar ansvar for den. Barnet kan i leken være spontan og være med på å skape en aktivitet som barnet selv styrer. Leken er noe tilfredsstillende i seg selv, og den innebærer frihet til utfoldelse for barnet. For førskolebarn er det hevdet at lek er den mest dominerende form for virksomhet, særlig fordi den har så stor betydning for barnets fysiske og psykiske utvikling. Lek er læring, utvikling og sosialisering Barns lek forteller oss mye om deres læring, utvikling og sosialisering på de ulike områdene. De lekeopplevelser og lekeerfaringer som barna får via leken er med på å styrke barnas læring og utvikling. Leken er også med på å gjøre barna sosiale. Ved å observere barn i lek får vi informasjon om hvordan det enkelte barn er i det sosiale samspill med andre. Gjennom leken kan vi se strukturen i gruppa, både likheter som felles mål og ulikheter som makt, popularitet og status. Leken er med på å fremme alle barnas utviklingsområder: intellektuelt, språklig, fysisk, sosialt og emosjonelt. I leken utvikler og styrker barnet sin identitet og selvfølelse. Lek er et mål i seg selv For det lekende barnet er leken like mye et mål i seg selv, en naturlig væremåte. Leken har en egenverdi for barnet. Gjennom leken går barnet inn i en «som om verden», med den spenning, utfordring og mulighet som det innebærer. Lek har en egenartet livsfunksjon for barnet som vi voksne må ha respekt for. Leken er på barnas premisser, der de voksne må innordne seg reglene og rollene som blir tildelt dem. 13

14 Lek er en problemløsningsprosess Barn utforsker miljøet og seg selv i forhold til evner, behov, interesser og andre forutsetninger. Leken har stor betydning for å utvikle og styrke barns selvoppfatning og identitet. Gjennom leken lærer barnet seg selv å kjenne og utvikler tillit og respekt i forhold til seg selv og hva det er i stand til å klare av utfordringer. Derved utvikles kompetansefølelse i forhold til de ulike områder. Denne utvikling har spesielt gode vilkår i leken, fordi det skjer i en såkalt lavrisikosituasjon. For barnet er lek en utprøvningsprosess også på andre områder. Barnet får satt sin egen oppfatning av verdier og normer på prøve, og får økt sin forståelse av problemer og konflikter det har vanskelig for å fatte, for eksempel konflikter som gjelder samhandling mellom mennesker. Leken gir barnet en unik mulighet til å prøve ut manglende innsikt og forståelse i en forpliktende og lite risikofylt sammenheng. Barnet beveger seg i lekens verden, den er bare på liksom. Leken er en del av barnekulturen Barnekulturen spiller en viktig rolle for sosialiseringsprosessene barnet gjennomgår. På den måten blir lek av grunnleggende betydning for utvikling av personlig og kulturell identitet gjennom barneårene. I leken bearbeider barna inntrykk fra opplevelser i nærmiljøet og mediene. Andre leker har sine røtter flere tusen år tilbake og representerer både nasjonal og internasjonal overlevert kultur. Det er naturlig å se leken i sammenheng med estetiske opplevelser, erfaringer og barns spontane estetiske uttrykk. Man kan også se at lek ofte har sammenheng med etiske sider ved barns atferd. Dette kan komme til uttrykk i barnets forhold til regler i leken og behandlingen av såkalte tabuområder. Lek krever tid og sted, aktive og tilgjengelige voksne For å gi leken gode vilkår kreves det at de voksne har respekt for barns lek, og den friheten som ligger i leken. Barnehagens fysiske miljø ute og inne skal være med på å gi rom for spenning og utfoldelse. Personalet skal ta utgangspunkt i det barnet er opptatt av, og bidra til leken med materiell. De skal bidra til at leken kan foregå på barnas premisser i det fysiske miljø. Opplevelser, fortellinger, nye erfaringer som de voksne tar initiativ til og tilrettelegger gir nødvendig stoff til lekens videre utvikling. Dette krever at personalet er aktivt deltagende og tilgjengelige i barns lek. Hovedmål: fremme barnets utvikling på alle områder: intellektuelt, språklig, fysisk, sosialt og emosjonelt. Utvikle og styrke barnets identitet og selvfølelse. 14

15 Delmål: lære barna gleden som leken gir lære å skille mellom lek og annen aktivitet lære å se hva leken handler om leketema lære å utvikle lekens tema og godta at det endres underveis lære å prøve ut sin innflytelse i forhold til andre ivareta barnekulturen gi rom for glede og humor, spontanitet, fantasi og kreativitet utvikle gode evner til kommunikasjon og utvikling av sosial kompetanse bli trygg på andre mennesker kunne ta og opprettholde kontakt bli trygg på andre mennesker respektere og tolerere andre mennesker Delmål for personalet: å ha respekt for barnas lek gi leken rom og tid slik at leken får utvikle seg til å bli en positiv opplevelse. hjelpe barn som trenger aktiv voksen støtte for å fungere i samlek være aktivt med i leken, tilgjengelige og forutsigbare bidra med opplevelser som kan brukes i lek observasjon av barn, individuelt og i gruppe interesse for barnas lek Metode: lek i små grupper med aktive voksne tilstede sette av mye tid til lek lek ute og inne observasjon av barn i lek, slik at de får den støtte og veiledning de trenger ut fra sitt ståsted. barnemøter 15

16 Hverdagsaktiviteter Barnehagedagen inneholder en rekke tilbakevendende situasjoner. Disse kalles hverdagsaktiviteter eller hverdagens faste gjøremål. Måltid og av- og påkledning er eksempler på slike aktiviteter. Dette er momenter i dagsrytmen som kommer tilbake hver dag, ofte flere ganger om dagen. Barnas dag er konsentrert rundt disse faste rutinene og vissheten om at disse aktivitetene opptrer hver dag, gir barna følelse av trygghet, kontinuitet og forutsigbarhet. Hverdagsaktivitetene gir barna gode muligheter for å hjelpe hverandre, det vil si lære å gi andre omsorg gjennom handling. Det er derfor viktig at barn selv skal være aktive deltakere i disse aktivitetene, og ikke som mål for voksen omsorg. Barn skal påvirke sin egen hverdag, og dette gjør vi gjennom samlingsstunder, barnemøter og samtaler med barna. I hverdagsaktivitetene skjer det både formell og uformell læring. Barnets opplevelse av å mestre tilværelsen, av å tro på seg selv, er nært knyttet til økende uavhengighet av de voksnes hjelp i dagliglivet. Barna må få tid til å øve seg på å klare mer av for eksempel smøre maten uten hjelp, klare sin personlige hygiene og av - og på kledning. Personalet kan oppmuntre til stadig større selvstendighet gjennom god gjennomtenkning av dagsrytmen og praktisk tilrettelegging. Det er viktig at barna gis god tid i disse aktivitetene. I hverdagsaktivitetene utspiller mye av den direkte kontakten mellom barn og personalet seg. Her formidles kulturens skikk og bruk, vaner og vurderinger. Hverdagsaktivitetene og hvordan de gjennomføres spiller derfor en avgjørende rolle for hvilken oppfatning barn får av seg selv i forhold til andre, og hvilke mønster for kontakt mennesker imellom, de tilegner seg i barnehagen. Personalets rolle er særdeles viktig i hverdagsaktivitetene. Bringe- og hentesituasjonen: Hovedmål: gi barna en trygg start og avslutning på dagen Delmål: styrke samarbeidet mellom barnehagen og foreldrene/familien lære folkeskikk, si god morgen eller hei lære barna å ta avskjed med foreldre eller barnehagen Metode: foreldre og barn blir møtt av personalet aktive voksne få og gi informasjon (bruk av informasjonsbok) 16

17 Rydding Hovedmål: lære barna samarbeid og ansvar Delmål: lære å ta vare på leker og spill lære å ta ansvar for å rydde opp etter seg selv lære at rydding virker innbydende til ny lek lære at hver «ting» har en verdi lære å avslutte en aktivitet lære å holde orden på plassen sin Metode: det blir gitt beskjed når det er 5 minutter igjen til ryddetid, slik at leken kan avsluttes hver «ting» har sin plass bruke barnemøter/samlinger til å snakke om det å ta vare på «ting» de voksne er aktive rollemodeller gi barna tid Hygiene Hovedmål: lære barna selvstendighet og naturlighet Delmål: lære å vaske hendene etter toalettbesøk lære å vaske hendene før og etter måltidene lære personlig hygiene bleieavvenning bli selvhjulpne, det vil si lære å tørke seg selv, trekke i snoren lære å gå på toalettet i tide og gi beskjed når en trenger hjelp Metode: personalet er tilgjengelig på badet personalet er aktive rollemodell prate om personlig hygiene ved hjelp til for eksempel håndvask lytte til barna og gi dem tid 17

18 Måltid Hovedmål: utvikle samhørighet og å få i seg næring Delmål: lære å smøre maten selv lære bordskikk lære navn på matvarer legge til rette for et innbydende måltid lære hva maten inneholder og hvor den kommer fra lære å vente på tur lære å be om å få sendt mat og selv sende mat lære å synge og takke for maten lære å hjelpe og dele med hverandre utvikle kommunikasjonsevne lære forskjell på sunn og usunn mat gi rom for glede, spontanitet og humor Metode: ordenshjelp er med på å ordne tralla og dekke bordene det skal alltid være minst en voksen ved bordet skape en god atmosfære rundt måltidene prate sammen med barna, stille spørsmål og lytte veilede barna ved for eksempel smøring av brødskiven synge bordvers de voksne er aktive rollemodeller gi måltidet god tid Av -og på kledning Hovedmål: gi tid og rom for selvstendighet Delmål: lære å kle på og av seg selv, knytte, knappe, lukke glidelås lære navn på kroppsdeler og klær lære å kle seg etter været lære å stå i kø når de trenger hjelp lære å ta vare på klærne lære å ta på og av tøflene lære å finne tøyet sitt selv og rydde på plass etter seg lære å skifte tøy når de er blitt våte 18

19 Metode: det skal alltid være minst en voksen tilgjengelig i garderoben veilede og hjelpe barna vente på hjelp, prøve selv eller hjelpe andre ha korg med skiftetøy la barna få tid til å prøve selv de voksne er aktive rollemodeller Samlingsstund: Hovedmål: bidra til å utvikle gruppefølelsen Delmål: konsentrasjonstrening lære å lytte til andre og vente på tur en samling skal være godt forberedt og knyttet til barnas interesse i øyeblikket innhold, form og lengde skal være tilpasset et nivå som kan nå alle barn samtidig gi rom for glede, humor og spontanitet gi rom for barns refleksjoner Metode: samle alle barna på et bestemt sted være minst to av personalet med i samlingen barna må rekke opp hånden når de vil si noe personalet bruker tid til å planlegge en samling personalet er aktive rollemodeller gi barna tid til å utvikle glede, humor og spontanitet Hvile Hovedmål: sikre barn en god balanse mellom aktivitet og hvile Delmål: sikre barn mulighet til å hvile lære barn ulikheter ved å være ute og inne Metode: dempe tempoet mellom ulike aktiviteter skille mellom hva vi kan gjøre ute og hva vi kan gjøre inne de voksne er aktive rollemodeller 19

20 Lek Mer om hvordan vi jobber med leken kan en lese på side Overgangssituasjoner Hovedmål: skape en fin flyt mellom aktivitetene Delmål: lære barna å avslutte en aktivitet og gå videre til en annen lære at hver hverdagsaktivitet har sin egen verdi lære barna å bli selvstendige Metode: ha en dagsrytme som er gjenkjennende for barna gi barna tid forberede barn på overgangene selvstendighetstrening ved å gi dem valgmuligheter, og støtte dem på det valget de tar Hovedmål og delmål er felles mål for hele barnehagen, når det gjelder metodevalg kan det være små variasjoner. Evaluering av hverdagsaktivitetene Alle hverdagsaktivitene blir jevnlig observert, evaluert og vurdert. Her bruker vi SOL modellen aktivt. SOL modellen skal henge tilgjengelig for foreldre slik at de kan følge med på endringer som skjer i målsettingene og dermed følge med på hva det arbeides med akkurat nå. 20