Resultatrapport fra Manuell Terapi Klinikken for Beta-prosjektet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Resultatrapport fra Manuell Terapi Klinikken for Beta-prosjektet."

Transkript

1 Resultatrapport fra Manuell Terapi Klinikken for Beta-prosjektet. Et prosjekt for reduksjon av muskel og skjelettplager og sykemeldinger i 6 utvalgte barnehager i Fredrikstad kommune. Oppdragsgiver: Fredrikstad kommune Utførende innstans: Manuell Terapi Klinikken Østfold A/S I samarbeide med Fredrikstad kommune HMS avdeling Skrevet av Bent Brask, Daglig leder Manuell Terapi Klinikken Østfold A/S Innhold: 1. Innledning 2. Målsetninger m/resultater, kommentarer og vurderinger 3. Føringer for måloppnåelse m/resultater, kommentarer og vurderinger 4. Konklusjon på Beta prosjektet

2 Innledning Beta prosjektet er fundert i tanken om at muskel og skjelett plager på en arbeidsplass er noen ganger forårsaket av arbeidsplassen og andre ganger forårsaket av andre elementer i livet. Ved start av prosjektet så har MTKØ hatt stor respekt for at grunnene til sykemeldinger kan være komplekse og at grunnene for muskel og skjelett plager kan være komplekse. Vårt ide grunnlaget har rot i et syn på muskel og skjelett plager som handler om at en og en person får problemer og at utgangspunktet ligger her. Disse problemene må derfor behandles individuelt fordi de er spesielle for den personen. I vårt arbeide handler det derfor om å ta en og en person å gjøre den personen bedre rustet for sine arbeidsoppgaver. Dette ville få en og en person tilbake fra sykemelding og lengre bort fra muligheten for en sykemelding. Gjennom dette mener vi at mengden av plager i organisasjonen vil bli redusert og faren for sykemeldinger grunnet muskel og skjelett plager ville reduseres. Ved å behandle en og en person mener vi at detaljer i personens problem og utviklingen av disse ville bli klargjort og at det gjennom dette ville bli klarere hva som er et arbeidsplass forårsaket problem og hva som er grunnet i andre aspekter. Arbeidsgiveren ville da få et bedre utgangspunkt til å gjøre tiltak som er relatert til arbeidsplassen for den enkelte, og for generelle tiltak når det er snakk om systemfeil. Vi har også ment at personer med plager som ikke er sykemeldt har en redusert arbeidsevne på et eller annet nivå og at reduserte plager vil gi personen bedret yteevne og trivsel i arbeidssituasjonen. Ved prosjektets begynnelse fylte arbeidstakere som hadde plager ut et frivillig helsespørreskjema. Ved gjennomgang av disse var det en stor overraskelse at så mange av medarbeiderne opplevde så store plager og at plagene opplevdes som så truende for sykemelding. 58 av 105 medarbeiderne sendte inn skjemaene og dette var overraskende mange. 48 av disse har blitt behandlet. De resterende har av forskjellige grunner ikke blitt behandlet. I videre rapportering er dette gjort i forhold til de 48 som ble behandlet. På en skala fra 0-10 VAS rapporterte disse en gjennomsnitt på 4,91 for smerte i ro og 5,35 på selvopplevd fare for sykemelding. Når under 3 kan sees som normalt er disse tallene som gjennomsnittstal, etter vår vurdering meget høye. Sykemeldingene på det høyeste representerte 8 av disse personene. Vårt inntrykk var at arbeidstokken har mange plager og at de aller fleste allikevel går på jobb. I fordelingen av typen plager var 60 % nakke/skulder /hode, 30 % rygg og det resterende på forskjellige problemer. Det var også slik at skulder/nakke plagene ga de fleste sykemeldingene og skapte også langtidssykemeldinger. Vi hadde forventet at hovedtyngden ville falle på rygg og underekstremiteter, men det var ikke tilfelle. Det viste seg også at mange av skulder /nakke plagene var ganske like og de som ble langtidssykemeldt på grunn av dem hadde veldig like problemstillinger. Vi fant også et forhold med dette til arbeidssituasjonen. I rygg problemene var type problemer variert og vi så ingen klar sammenheng med arbeidssituasjonen. Prosjektet har gitt bra resultater, men det er slik at menneskekroppen er dynamisk og forandrer seg. Det er investert i reduksjon av sykemeldinger og plage for denne gruppen. Det er vårt syn at et oppfølgingsopplegg hvor oppståtte plager blir tatt hånd om fort vil sikre investeringen som er gjort.

3 Målsetninger: Prosjektet hadde tre konkrete mål i forhold til sykemeldings statistikk og klinikkens resultater. a) 90% av de sykemeldte som starter behandling er tilbake i min 50% arbeid i egen stilling eller i annen type arbeide i løpet av 8 uker fra behandlingsstart. b) 90% av de sykemeldte som starter behandling er fortsatt i arbeide i egen eller annen stilling etter 9 måneder fra behandlingsstart. c) Bedre funksjon i følge tester hos MTK. Innfrielse av mål: Tallene: Friskemeldt etter 8 uker 33,3% Friskemeldt 50 % etter 5 mnd 88,9% Friskemeldt 100 % etter 5 mnd 77,8% Friskemeldt 50 % etter 9 mnd 88,9% Friskemeldt 100 % prosjekt slutt 88,9% Friskemeldt 100 % prosjekt slutt inkludert en medarbeider på attføring 90% Fig. 1 viser sykemeldings utviklingen per måned for deltakerne i prosjektet. Man ser her at i januar måned representerte sykemeldingene i denne gruppen ca 7,8 % av sykemeldingene i de utvalgte barnehagene. Dette korresponderer med topp måneden for akutte tilfeller. Antall stillinger sykemeldt per mnd. (1=en full stilling) nov.07 des.07 jan.08 feb.08 mar.08 apr.08 mai.08 jun.08 jul.08 aug.08 sep.08 okt.08 nov.08 Sum Figur 1 Kommentar til første mål: Som sagt i innledningen hadde flere medarbeidere plager og de var mer involverte enn det som var antatt ved start av prosjektet. Ved vår utvelgelse var det da et spørsmål om vi skulle sikre oss og målsetningene ved å starte behandling på de vi var relativt sikre på å få til. I vår diskusjon ble det imidlertid slik at hvis vi skal kunne bidra i denne settingen måtte vi våge å ta de vanskelige. Vi så også at mange av de sykemeldte hadde langvarige og sammensatte

4 problemer. Vår beslutning var derfor å ikke vike unna de som rapporterte de største og mest sammensatte plagene vel vitende om at målsetningene ville bli vanskelige. I måloppnåelsen ser vi derfor at vi ikke fikk 90 % av de sykemeldte tilbake på jobb i 50 % etter 8 uker. I etterkant ser vi at akkurat denne delen av målene var for ambisiøs. Dette ble diskutert i prosjekt gruppen når vi rapporterte våre første funn rundt omfanget av plagene, men målsetningene ble ikke revurdert. Det skulle nok ha blitt gjort. Denne målsetningen klarte vi imidlertid etter 5 måneder. På statistikken ser man også at det etter 5 måneder er mange, 77,8 %, som er tilbake i 100 % jobb. Dette ligger over målsetningene på det tidspunktet. Kommentar til andre mål: Etter 9 måneder er 88,9 prosent tilbake i minst 50% % jobb og de fleste har nå jobbet i denne stillingsbrøken en stund. Det er 77,8 % som er tilbake 100 %. De som er sykemeldt er på graderte sykemeldinger og for de fleste er dette grunnet i rehabiliteringsopplegget. Dette er personer i langtidsrehabilitering, og mer involvert en forventet, så vi er godt fornøyd med dette resultatet. Kommentar på sykemelding ved prosjekt slutt: Det er egentlig ikke noen målsetninger definert ved prosjekt slutt. Sykemeldingsstatistikken er allikevel slik at 88,9 % er 100 % friskmeldt. I prosjektet har en person deltatt som var på attføring. Hun er da teknisk sett ikke med i sykemeldingsstatistikken, men siden prosjektet delvis er finansiert av NAV ble hun inkludert med plagene som har skapt attføringen. Ved prosjektslutt er også hun 100 % friskmeldt. Hvis hun inkluderes i statistikken er 90 % tilbake i 100 % stilling. Dette er vi veldig godt fornøyd med og vi mener at prosjektet har lykkes meget godt i sin måloppnåelse. Grunnen til at dette ikke blir 100 % tilbake i 100 % stilling er en person i en 40 % stilling som ikke ble friskmeldt. Hun pekte seg ut fra første stund. I ettertid skulle hun ikke ha blitt inkludert fordi hennes plager var for omfattende, men det var en del av vår beslutning om ikke å vike fra de vanskelige og involverte. Jeg er stolt over at hun ble vesentlig bedre og at våre objektive tester viste fin fremgang. Kommentar på tredje mål: Klinikken har brukt selvrapportering med 0-10 skalaer (VAS), smerte tegning og spørreskjemaer som blir presentert i videre resultater. Klinikken har også brukt objektive målemetoder for å vurdere funksjonsnivå og fremgang ved behandling. Under er to eksempler på hvordan dette har blitt gjort. Tabell 1 og figur 2 representerer samme person. Her ser vi fin fremgang på alt. Spesielt er å merke den store fremgangen på albue bøy. Dette har med armens bæreevne å gjøre og denne har blitt vesentlig bedret. I skulder abduksjon, som er å holde armen rett ut til siden, ser vi at det ikke var fremgang i starten, men etter justering på treningsprogrammet ble dette også bedret. Grafene i figur 2 ble gjort ved behandlingsslutt og viser styrken og kvaliteten på muskelstramningen. Frisk og syk side ble på dette stadiet vurdert til å være tilnærmet like med god kvalitet og rehabiliteringen ble derfor ansett som ferdig.

5 Muskel styrke Dato Skulder innad rotasjon Skulder utadrotasjon Albue bøy Skulder abduksjon H V H V H V H V Tabell 1 Shoulder Abduction 80 Forc e (N) 64 Left Right 48 Rep 1 Rep 2 32 Rep 3 Rep Time (s) Figur 2 I tabell 2 eksempelet ser man god forbedring på styrke, bevegelse og balanse. Behandlingen som har blitt gjort har derfor vist fin fremgang på disse målene. Norsk Funksjonsskjema er et spørreskjema utarbeidet av NAV for vurdering av funksjonsnivå i forhold til sykemelding. Et score på 1,59 er gjennomsnittet for personer som blir sykemeldt for muskel og skjelett plager. Vi ser her at personens score har blitt redusert fra 2,7 til 1,7 som er en meget bra reduksjon, men ikke nok til at friskemelding har vært aktuelt. Måling Start Slutt Nakke bøy (bevegelse) 48 grader 60 grader Nakke strekk 40 g 50 g Nakke rotasjon venstre 50 g 95 g Nakke rotasjon høyre 40 g 55 (70) g Nakke strekk (styrke) 53 Newton kraft 145 Newton kraft Skulder innad rotasjon høyre 105 N 136 N Skulder innad rotasjon venstr 35 N 107 N Skulder abduksjon høyre 48 N 132 N Skulder abduksjon venstre 10 N 103 N Hånd styrke høyre 63 N 62 N Hånd styrke venstre 62 N 62 N Balanse et ben H 4 sek 60 sek Balanse et ben V 4 sek 60 sek

6 Norsk funksjonsskjema (spørreskjema) 1.Ingen vansker, 2. Noe vansker, 3. Mye vansker, 4. Kan ikke Tabell Gjennomsnitt for sykemeldte for muskel og skjelett er Konklusjon på måloppnåelse: Ved avslutning av prosjektet er resultatet i forhold til sykemelding at 90 % er tilbake i 100 % av sin stilling % er i sin stilling 9 mnd etter behandlings start og det må ansees for å være innenfor en akseptabel måloppnåelse. 90 % var ikke tilbake i minst 50 % etter 8 uker. Dette var på grunn av at klientenes type plager og vårt valg med å behandle de vanskelige selv om dette kunne gjøre nettopp denne delen av målene vanskelig. Alt i alt mener vi at prosjektet har vist til meget gode resultater i det å få sykemeldte tilbake til jobb. Det at en person på attføring også blir tilbakeført til full jobb mener jeg er prikken over i en for prosjektet. Føringer for måloppnåelse I prosjektet var det lagt 4 føringer på hvordan prosjektet skulle nå sine mål. Disse punktene representerer også andre ønskede effekter i prosjektet som går utover den aktuelle statistikken på sykemeldinger. Disse effektene går på forebygging av fremtidige plager hos den enkelte og gruppen som helhet ved å redusere mengden plager, gjøre tiltak i enkelt barnehager og hvis mulig, generelle tiltak som kan være til nytte for alle barnehage ansatte. Måloppnåelse ved føring nr 1: Å redusere mengden muskel og skjelett plager som er truende for avdelingens totale arbeidsevne til et så lavt nivå som mulig med MTK s kompetanse. Ved starten av prosjektet ble et frivillig helsespørreskjema fylt ut av de som ønsket å delta i prosjektet. Det samme skjemaet ble fylt ut ved slutten av behandlingene eller ved slutt av prosjektet. På dette skjemaet ble en intensitet på smerter i ro, intensitet på smerte i bevegelse og egenopplevd fare for sykemelding rangert på en skala fra 0-10 (VAS). Mengden av smerte ble vurdert ved bruk av en smerte tegning med et firkant mønster hvor antall firkanter med skravering blir talt. På VAS skalaen har min vurdering vært at man ikke skal forvente at mennesket ikke skal ha noen form for plage eller smerte. Å kjenne noe er en normaltilstand. I dette arbeidet har jeg derfor vurdert en smerte rapportering på VAS 3 som akseptabelt og innenfor det normale. Resultatene på prosjektet viser at smerter i ro, smerter i bevegelse og selvrapportert fare for sykemelding alle er under VAS 3 og dette anser jeg som et meget godt resultat og en hovedoppnåelse av prosjektets intensjon. At en gruppe mennesker, som i hovedsak er på jobb, har en smerte rapportering fra ca VAS 5 i ro, over 6 i bevegelse og at de opplever sin fare for å bli sykemeldt rangert til VAS over 6 er overraskende, bekymringsfullt og bemerkelsesverdig. Dette er etter min mening veldig høye

7 tall for en så stor del av arbeidstokken. Etter prosjektet er tallene for gruppen innenfor det som er akseptabelt. Den prosentvise reduksjonen innenfor hver kategori er: 1. smerter i ro 45 %, 2. smerter i bevegelse 55,5 %, 3. fare for sykemelding 58.6 %. 4. totale smerte mengde 51.3 % Følgende 3 grafer som visuelt viser forandringene. Smerter i ro 7,00 6,00 5,00 4, skala (VAS) 4,00 3,00 2,00 1,97 Smerter i ro 1,00 0, Før behandlng Etter behandling Figur 3

8 Smerter i bevegelse 7,00 6,35 6,00 5, skala (VAS) 4,00 3,00 2,82 Smerter i bevegelse 2,00 1,00 0, Før behandling Etter behandling Figur 4 Selvrapportert fare for sykemelding 7,00 6,00 6,16 5, skala (VAS) 4,00 3,00 2,00 2,55 Serie1 1,00 0, Før behandling. Etter behandling Figur 5 Den totale smerte mengden i gruppen ble målt med et smerte skjema hvor symptomområder blir skravert på en kroppstegning og hvor antall firkanter i et overliggende rutenett blir talt. Dette er en akseptert målemetode som måler smerteutbredelse. I prosjektet ga det en fin informasjon om hvordan medarbeiderne opplevde sin kropp. Det gir ikke vurderinger om intensitet. På en del av tegningene virket det som intensiteten av smerten var vesentlig bedret

9 selv om utbredelsen ikke var vesentlig forandret. Denne forandringen fanger ikke denne målemetoden opp. Fig 6 er et eksempel på en smertetegning. Figur 6

10 De følgende 2 grafene viser visuelt antall smerteområder per medarbeider som fylte ut skjema før og etter behandling. (en søyle, en medarbeider) Antall smerte områder per medarbeider ved prosjekt start Medarbeider Serie Antall smerte områder Figur 7 Antall smerte områder per medarbeider prosjekt slutt Medarbeider Serie Antall smerte områder Figur 8

11 Figur 9 viser visuelt gjennomsnittet av smerteområder før og etter prosjektet. Gjennomsnitt antall smerte områder 18 17, Smerte områder ,88 Serie Før Etter Figur 9 Akutte tilfeller Det har vært vår mening at når den totale mengden plager reduseres vil antall akutt tilfeller også reduseres. I figur 10 er distribusjonen vist. Her ser vi at flest tilfeller ligger i starten av prosjektet og at det fra mars og utover er få tilfeller. Tendensen er at de akutte tilfellene reduseres etter starten av behandlingsperioden. Det er litt overraskende at det ikke er flere tilfeller. Gjennomsnittlig antall behandlinger i denne gruppen er 4,5. Antall akutte tilfeller til behandling Antal 2 Serie1 1 0 nov.07 des.07 jan.08 feb.08 mar.08 apr.08 mai.08 jun.08 jul.08 aug.08 sep.08 okt.08 nov.08 Måned Figur 10

12 Måloppnåelse ved føring nr. 2: Å gi hver medarbeider med spesifikke problemer kunnskap om problemet sitt slik at de vet hva det er, hvordan det utvikler seg og hva de må gjøre for å forebygge og redusere den negative effekten av det. I arbeidet med hver enkelt medarbeider har det vært fokus på informasjon rundt deres spesifikke plager. Dette har vært sentrert mest rundt hvordan hver enkelt bruker sin egen kropp og hvordan plagene kommer ut ifra dette. Dette har inkludert arbeidsrelatert informasjon, informasjon rundt fritidsaktiviteter og innsikt i egen kropp og funksjonsbruk. Måloppnåelse ved føring nr. 3: Å gi råd og informasjon til leder og ansatt (HMS- avd ved forespørsel) om tilrettelegging av arbeidsplassen for den enkelte ut ifra den enkeltes spesifikke behov. Det har i prosjektperioden ikke vært nødvendig med spesielle tilretteleggingstiltak da problemene og løsningene har ligget i forandring av egen kropp og problemer som var intrinsisk til hver enkelt person. Måloppnåelse ved føring nr. 4: Identifisere generelle tiltak som kan gjøres i avdelingen for å bedre arbeidssituasjonen for de som har plager, men som også kan bedre arbeidsmiljøet for alle. I prosjektet viste det seg at mange med skulder/nakke problemer hadde lignende problemer og at alle de langtidssykemelde var i denne gruppen. I behandlingen var dette en utfordring fordi skuldrene opplevdes som annerledes en det som var vanlig ved klinikken. Etter vurdering og behandling av flere ble det klart at problemene lå i fremre deler av skulderen rundt muskelen corecobrachialis og senene til biceps. Dette ledet til vurderinger av hvor årsakene til disse belastningene kom fra. I samråd med de affiserte medarbeiderne, etter vår forklaring på funksjonen til disse musklene, kom vi frem til at belastningene lå i leiing av barn over tid og at armene ble holdt fremover ved av og påkleding. Funnene var overraskende! Jeg har gjort anatomiske studier av det affiserte området og har kommet til at noe av grunnen til at dette skaper så store problemer ligger i at en nerve som går til albue bøyeren kommer på klem. Dette reduserer løfteevnen til personen som kompenserer ved å bruke andre skulder og nakke muskler som da i tur blir overbelastet. Informasjonen om denne sammenhengen og de ergonomiske forandringene som er nødvendige har blitt presentert i kommune sammenhenger og skal presenteres i brosjyre materiell til barnehageansatte. I informasjons utarbeidelsen har muskelen coreco-brachialis blitt omdøpt til COBRA muskelen og slagordet Don;t let the COBRA sting you har blitt utviklet. Kommunens HMS avdeling utvikler brosjyre materiell for distribusjon. Informasjonen er av en slik art at den bør distribueres til alle barnehageansatte. Hvis den blir tatt alvorlig og fulgt opp mener jeg besparelsen i Fredrikstad kommune blir store i årene som kommer og i et videre perspektiv er besparelsene på landsbasis formidable. Dette er et funn av en sammenheng, som klinikken har funnet gjennom BETA prosjektet i Fredrikstad kommune og som begge kan være meget stolte av.

13 Figur 11 En av de ergonomiske utfordrende i barnehagen er langvarig og ofte leiing av barn. I prosjektet har klinikken besøkt to barnehager i sammen med HMS avdelingen. Det ble da vurdert videre ergonomiske utfordringer. I av og påkledningen situasjonen er det noen barn som har til vane å bruke hode på den ansatte som støtte når barnet er stående foran medarbeideren. Dette mener vi er belastende på nakke knokler, bruskskiver og muskulatur og bør unngåes. I barnehagene møtte vi også temaer med høye og lave bord. Det er vår vurdering at arbeide ved lave barnebord gjør at en voksen person må lene seg fremover hele tiden og at dette er belastende på nakke muskulaturen. I denne stillingen må også alt arbeide med å hjelpe barna i deres prosjekter innebære å strekke armene fremover. Dette gir belastninger i fremre deler av skulderen. I sitte stillingen med lave bord er også hofte bøyen meget stor, med trykk inn i lysken, og man kan tenke seg at dette kan være belastende for væske sirkulasjon i området. Det virker ikke som om høye bord representerer en fare for barna, men heller en motorisk utfordring. Det er derfor vår vurdering at voksne ikke skal sitte over lengre perioder ved lave bord, at vanlig bord er bedre for de voksne og at vanlige bord bør være tilgjengelig som aktivitets bord i alle barnehagene. Konklusjoner på Beta prosjektet Beta prosjektet hadde målsetninger og føringer for hva man skulle oppnå. Prosjektet har ved sluttstatus klart å oppfylle disse målene med god margin. 90 % tilbake i 100 % stilling er etter min mening et meget bra resultat. At smerte målingene og selvopplevd fare for sykemelding er redusert til under VAS 3 betyr at populasjonen er innenfor det som er normalt. En reduksjon på over 50 % i smerteområder er også meget bra. At ikke første målet ble oppnådd har blitt diskutert over. Som fagpersoner er vi totalt sett meget fornøyd med prosjektet og dette spesielt i lys av mengden plager og kompleksiteten av plagene. Prosjektet har avdekket at mange medarbeidere går på jobb med mange plager. Selv om vi har hatt personer med det vi karakteriserer som enkeltstående plager i for eks. et ledd er

14 hovedinntrykket at mange har plager på mange steder. Dette har krevd behandlingstilnærminger på flere områder i hver enkelt kropp og på plager med en sammensatt natur. Mengden og kompleksiteten av plager har overrasket oss. Hvorfor det er slik er sikkert komplekst, men det bør være en tankevekker både for arbeidsgiver, NAV og andre instanser interessert i arbeidstakernes funksjon. Selvrapporteringer har mange aspekter som må vurderes, men vårt inntrykk er at plagene som er rapportert i hovedsak er reelle. Vi har også inntrykk av at medarbeiderne trives på jobb og at de ønsker å være på jobb. Prosjektet har avdekket ergonomiske problemer som skaper store plager hos mange. Oppdagelsen av COBRA muskelens innflytelse på skulder og nakke problemer er banebrytene og kan redusere mange barnehage ansattes plager (forstå at denne muskelen er viktig i en kompleks årsakssammenheng). Beta prosjektet har for oss representert en ny måte å jobbe på. Å ha mange personer fra samme arbeidssituasjon gir muligheter for å finne de røde trådene i arbeidsplassens utfordringer. Vi har kunnet jobbe med å redusere plager under sykemelding, men også før sykemelding. Dette opplever jeg som bruk av vår kompetanse i en forebyggende behandlende funksjon. Dette mener jeg er samfunnsøkonomisk bedre enn å bare behandle plager som er så kritiske at sykemeldinger og uføretrygder er startet. Vi har kunnet gi medarbeiderne de tiltakene vi har ment som best uten vurderinger rundt medarbeidernes personlige økonomi. Det er klart at noen har fått et behandlingstilbud som de ikke ville valgt eller som de ikke kunne valgt på grunn av sin personlige økonomi. Dette gjør at eventuelle kostnader for sykemelding, som alltid er høyere enn behandlingskostnadene, ikke er styrt av personens privat økonomi. Så lenge tiltakene er resultatstyrt vil dette etter min mening være samfunnsøkonomisk klokt. Vi har vært kritiske til vår bruk av tiltak og kostnader, men har valgt det vi har ment har vært mest kostnads effektivt. Beta prosjektet har krevd, fordi vi har lagt opp til det, målbare resultater. Dette er en utfordring, men klinikken har utviklet seg slik at vi strekker oss enda lengre i denne retning i fremtiden. I vårt salgsargument i presentasjonen av våre tanker og metoder sa vi at vi ved et prosjekt i en avdeling skulle: - Identifisere medarbeidere som er sykemeldt, som står i fare for å bli sykemeldt eller som har plager som er hemmende for arbeidsutførelsen grunnet plager i muskel og skjellett systemet. - Behandle aktuelle problemer innenfor muskel og skjellett systemet. - Øke medarbeiderens toleranse i muskel og skjellettsystemet relatert til medarbeiderens problem og utfordringer i sine arbeidsoppgaver. - Identifisere belastende elementer i avdelingen og gi forslag om forandring. Dette syns vi at klinikken og prosjektet har oppfylt godt. Beta prosjektet representerer en annen måte å arbeide med muskel og skjelett plager hvor vi ser stort potensiale. Prosjektet skaper også mange spørsmål. Diskusjonene rundt prosjektets tankegang håper jeg politikere, trygdeledere og administratorer og kommune(bedrifts) ledere og administratorer gjør grundig og at prosjektet kan gi et godt utgangspunkt for nye tanker. Denne diskusjonen vil vi selvfølgelig vi være med å bidra på, med mange synspunkter, som også går på forbedringer rundt denne typen arbeidsmetode. Det handler om kostnader til sykemeldinger og tilhørende statistikker, og det handler om å ha medarbeiderne så friske som mulig, på jobb, med god kropp og god trivsel. Dette er to aspekter som går hånd i hånd. Vi håper at diskusjonene munner ut i nye utfordringer for oss som fagpersoner hvor krav til dokumenterte bidrag står i sentrum.

15 Fredrikstad BentBrask for Manuell Terapi Klinikkens personale Elisabeth Gressløs - manuellterapeut Sigurd Bjørgvik - manuellterapeut Dag Vidar Falck - manuellterapeut Stein Petter Eidal - fysioterapeut Rebecca Brask - administrator Notat: Denne rapporten er en rapportering av et behandlings prosjekt og skal behandles som det. Siden det fremlegges tall kan det forveksles med et forskningsprosjekt. Det er det ikke. Det er mange begrensninger i forhold til å nærme seg faglig forskning. Rapporteringen gir imidlertid et godt inntrykk av hva prosjektet har produsert og det er brukt anerkjente målemetoder.

SLUTTRAPPORT BETA-PROSJEKTET

SLUTTRAPPORT BETA-PROSJEKTET FREDRIKSTAD KOMMUNE SLUTTRAPPORT BETA-PROSJEKTET Sluttrapport utarbeidet av prosjektleder Liv Smedbakken SAMMENDRAG Bakgrunn Fredrikstad er blant 12 utvalgte kommuner i Kvalitetskommuneprogrammet Innsatskommune

Detaljer

ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007

ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 Saksbehandler: Arbeidsgruppe med Even Næss, dekan, Patrick Murphy, verneombud, Unn Storheil, HMS koordinator. SAMMENDRAG: Det totale sykefravær ved Høgskolen i Nesna var i

Detaljer

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Finnes det risikoutsatte grupper i petroleumssektoren? Seminar Petroleumstilsynet 4. Desember 08 Steinar

Detaljer

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for 02.05.2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune, avdeling Fræna VGS, M&R Fylkeskommune 26.11.2012-02.05.2013 Att: Ansvarlig for rapporten

Detaljer

MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK

MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK 1). Ut fra oversikten over fraværsutviklingen, velges ut enheter-/områder for prosjekter med tanke på å få til en reduksjon av fraværet. 2). Prosjekter og tiltak

Detaljer

Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering

Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering Innledning En medarbeidersamtale er en regelmessig, organisert form for samtale mellom medarbeider og nærmeste overordnede, der en samtaler om arbeidsoppgaver,

Detaljer

Sykefravær i SSHF 2010

Sykefravær i SSHF 2010 Saksframstilling Arkivsak Dato 1.0.011 Saksbehandler Espen Jarle Hansen, Trond Seland Sykefravær i SSHF Sak nr. Styre Møtedato 0-011 Styret for Sørlandet sykehus HF.0.011 Ingress Gjennomgang av sykefraværsstatistikk

Detaljer

Reduser og forebygg sykefraværet med REDCORD BEDRIFT

Reduser og forebygg sykefraværet med REDCORD BEDRIFT Reduser og forebygg sykefraværet med REDCORD BEDRIFT Reduser og forebygg sykefraværet med Redcord bedrift Muskel- og skjelettplager er den største enkeltårsaken til sykefravær i arbeidslivet, og er trolig

Detaljer

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Bjørn Lau, dr.philos Lovisenberg Diakonale Sykehus, psykolog/forskningsrådgiver Universitetet i Oslo, professor II Gammelt perspektiv

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt

Detaljer

Inger Cathrine Kann, Trygdeforskningsseminaret Bergen 2014. Håndheving av aktivitetskravet i Hedmark har redusert sykefraværet

Inger Cathrine Kann, Trygdeforskningsseminaret Bergen 2014. Håndheving av aktivitetskravet i Hedmark har redusert sykefraværet Inger Cathrine Kann, Trygdeforskningsseminaret Bergen 214 Håndheving av aktivitetskravet i Hedmark har redusert sykefraværet Artikkel av : Inger Cathrine Kann, Ivar Andreas Åsland Lima, Per Kristoffersen

Detaljer

Hvordan tillitsvalgte kan bidra til et mer inkluderende arbeidsliv

Hvordan tillitsvalgte kan bidra til et mer inkluderende arbeidsliv Hvordan tillitsvalgte kan bidra til et mer inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter Oslo des. 2010 Agenda Avtalen om Inkluderende Arbeidsliv Tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet IA-virksomhet hva innebærer

Detaljer

Innhold. Kort historikk 27.03.2012. Manuellterapeuten som sykemelder i IA-arbeidet. Ett klapp på skuldra eller ett spark i ræva?

Innhold. Kort historikk 27.03.2012. Manuellterapeuten som sykemelder i IA-arbeidet. Ett klapp på skuldra eller ett spark i ræva? Manuellterapeuten som sykemelder i IA-arbeidet Ett klapp på skuldra eller ett spark i ræva? Oddvar Knutsen Manuellterapeut, NMF. Lia Terapi, Trysil. Innhold Manuell terapeutens rolle i IA- arbeidet Sykmelderprosjektet

Detaljer

Medarbeidersamtale et verktøy for godt samarbeidsklima, økt motivasjon og måloppnåelse.

Medarbeidersamtale et verktøy for godt samarbeidsklima, økt motivasjon og måloppnåelse. Medarbeidersamtale et verktøy for godt samarbeidsklima, økt motivasjon og måloppnåelse. En menighet er på mange måter en spesiell arbeidsplass, ikke minst fordi vi her opererer i skjæringspunktet mellom

Detaljer

Når arbeid er eneste alternativ til trygd

Når arbeid er eneste alternativ til trygd Når arbeid er eneste alternativ til trygd Jeg er en kvinne på 36 år, har mye vondt men vil gjerne jobbe Å ha diagnosen Ehlers-Danlos syndrom/ Hypermobilitetsyndrom i arbeidslivet. Trygdeforskningsseminar

Detaljer

Smidighetstrening/Uttøying

Smidighetstrening/Uttøying Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver.

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Arbeidsgivers handlingsrom. Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Hva kjennetegner virksomheter som lykkes i IAarbeidet? HMS-konferanse 26.08.09 Vivi-Ann Myrlund NAV Arbeidslivssenter Nordland FREMTIDEN

Detaljer

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR Skjemaet er på 4 sider og spørsmålene er delt inn i 4 seksjoner (A-D). TEMA A. OM DEG A1. Hvilken kommune bor du i? A2. Er du kvinne eller mann? Kvinne Mann A3. Hva er din alder?

Detaljer

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: 02.06.2006 Godkjent av rådmannen Oppdatert dato: 28.10.

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: 02.06.2006 Godkjent av rådmannen Oppdatert dato: 28.10. Utarbeidet av: Liss Eriksen, Bente Floer og Rita Hellesvik Studie: Pedagogisk ledelse og veiledning 2004 Side 1 av 12 Grunnen for å velge å bruke Løsningsfokusert tilnærming LØFT som metode for å ha medarbeider

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy Sterk og aktiv Etter hvert som vi blir eldre får vi mindre muskelmasse og dermed dårligere muskelstyrke, også benevnt som aldersrelatert muskelsvakhet. Svak muskulatur kan påvirke vår evne til å utføre

Detaljer

MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE

MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE Den enkelte medarbeider i Kåfjord kommune er viktig for kommunens resultater totalt sett. Medarbeidersamtalen er derfor en arena for å drøfte vesentlige

Detaljer

Yrkesmessig rehabilitering

Yrkesmessig rehabilitering Yrkesmessig rehabilitering Erfaringer etter 3 år I regi av Raskere tilbake Rehabiliteringsklinikken Sykehuset Levanger Ålesund 30/9-10 R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n Livet setter spor

Detaljer

Plager over lang tid Pasientene hadde hatt sine plager i gjennomsnitt 63 måneder før de kom til Redcord.

Plager over lang tid Pasientene hadde hatt sine plager i gjennomsnitt 63 måneder før de kom til Redcord. Desember, 2015 24 pasienter formidlet sine brukerhistorier på Redcord sine nettsider for 4 til 7 år siden. Solskinnshistorier når får de tilbakefall? fikk vi ofte høre. Plager over lang tid Pasientene

Detaljer

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009 MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

La mæ få klar det sjøl!

La mæ få klar det sjøl! Arbeidsmiljøenheten La mæ få klar det sjøl! Når pedagogikk og ergonomi går hånd i hånd la mæ få klar det sjøl ERGONOMI OG PEDAGOGIKK Innhold Selvhjulpne barn gir færre belastninger for de voksne 3 Styr

Detaljer

Skuldertilbud. Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Stavern

Skuldertilbud. Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Stavern Skuldertilbud Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Stavern Hva gjør vi i Stavern? Forløp 1.Poliklinikk: Klinisk undersøkelse og ultralyd ved lege og ev. fysioterapeut. - Ved tverrfaglig konsultasjon

Detaljer

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig

Detaljer

Er det farlig å arbeide?

Er det farlig å arbeide? Er det farlig å arbeide? Helsefremmende arbeidsplasser Lillestrøm 6-7 nov 2002 Hans Torvatn SINTEF 1 Presentasjon av foredragsholder! Seniorforsker ved SINTEF, Ny praksis! Jeg har forsket på! Arbeidsmiljø!

Detaljer

Ark.: 461 Lnr.: 001170/08 Arkivsaksnr.: 08/00230

Ark.: 461 Lnr.: 001170/08 Arkivsaksnr.: 08/00230 Ark.: 461 Lnr.: 001170/08 Arkivsaksnr.: 08/00230 Saksbehandler: Frode Frydenlund ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det samlede fraværet i kommunen var

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

Meget god langtidseffekt av Neurac pasientløp ved Redcord Clinic.

Meget god langtidseffekt av Neurac pasientløp ved Redcord Clinic. April, 2015 Meget god langtidseffekt av Neurac pasientløp ved Redcord Clinic. 24 pasienter formidlet sine brukerhistorier på Redcords nettsider for 4-6 år siden. Solskinnshistorier når får de tilbakefall

Detaljer

Velkommen til kursdager 2014!

Velkommen til kursdager 2014! ARBEIDS- OG MILJØMEDISINSK AVDELING BARGO- JA BIRASMEDISIINA OSSADAT Velkommen til kursdager 2014! Verneutstyr: hørselvern, hansker, støvmasker og masketetthetsmålinger (2 dager i Tromsø og Bodø) Belastningsergonomi:

Detaljer

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer

Arbeidsgivere. Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker

Arbeidsgivere. Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker Arbeidsgivere Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker Bakteppet - sykefravær Norge har det høyeste sykefraværet i OECD Norge 5,4 % i 4. kvartal 2014 Hordaland 5,6 %. Langvarig sykefravær er ofte

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

KVIKKUNDERSØKELSE FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV SYKEFRAVÆR

KVIKKUNDERSØKELSE FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV SYKEFRAVÆR KVIKKUNDERSØKELSE FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV SYKEFRAVÆR Side1 Sortertetterviktigstefaktorer:...4 Innholdsfortegnelse Hvasomhargittmesteffekt...4 Innledning... 3 Forebygging av sykefravær... 3 Hvordan

Detaljer

Hvorfor og hvordan lykkes vi hos oss?

Hvorfor og hvordan lykkes vi hos oss? Hvorfor og hvordan lykkes vi hos oss? Horten kommune Idylliske Åsgårdstrand Marinens hovedverft Litt statistikk Horten Vestfold Arbeidsledighet 4,3 %. 3,4 %. Uføregrad 14,6 % 12,7 % Levekårsstatistikk

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg

Detaljer

Belastningsskader hos skogsmaskinførere

Belastningsskader hos skogsmaskinførere Belastningsskader hos skogsmaskinførere 1 Tove Østensvik, PhD, Fysioterapeut 2 Kaj Bo Veiersted, PhD, Lege 1 Norsk institutt for skog og landskap, Ås 2 Statens arbeidsmiljø institutt (STAMI), Oslo Avdeling

Detaljer

Notat STYRINGSRAPPORT DESEMBER 2009 - P 1824. Prosjektets hovedmål. Prosjektets hovedstrategier

Notat STYRINGSRAPPORT DESEMBER 2009 - P 1824. Prosjektets hovedmål. Prosjektets hovedstrategier Notat Til : Styringsgruppen P 1824 Fra : Prosjektledelse P 1824 Dato desember 2009 STYRINGSRAPPORT DESEMBER 2009 - P 1824 Prosjektets hovedmål Redusere antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i aldersgruppen

Detaljer

Ergonomisk risikoanalyse

Ergonomisk risikoanalyse Ergonomisk risikoanalyse Bruk av Plibel & Niosh Lifting Equation som verktøy Hvordan kan vi utføre en ergonomisk risikoanalyse? Det finnes mange forskjellige metoder som en kan velge mellom De fleste metodene

Detaljer

Prosjekt sammen på jobb

Prosjekt sammen på jobb Prosjekt sammen på jobb Fra tanke til resultat 14.1.16 Grete Geving HR/personalrådgiver Representant fra administrasjonen i Prosjektgruppen Andebu kommune - 1 av 14 kommuner i Vestfold - 5900 innbyggere

Detaljer

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

Gode medarbeidersamtaler

Gode medarbeidersamtaler Gode medarbeidersamtaler Forberedelses- og samtaleskjema Forberedelsesskjemaet benyttes i forberedelsen til samtalen. Det skal bidra til å skape et felles utgangspunkt til at begge parter kan bidra like

Detaljer

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger.

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger. RUTINER FOR SYKEFRAVÆR FORMÅL Sikre en forsvarlig oppfølging av sykemeldte i h.h.t. IA-avtale, arbeidsmiljøloven og arbeidsreglement. Det skal legges opp til dialog og aktive tiltak i sykemeldingsperioden,

Detaljer

Bedre når du er. hver dag

Bedre når du er. hver dag Bedre når du er TILSTEDE hver dag Å BRY SEG BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE HVER DAG Brosjyren er utviklet i samarbeid mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Hensikten

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet Nærvær og sykefravær Hva virker? Kristen Dalby, ressursgruppa Løten 23.04.13 Kort status på hva vi vet noe om Den foreliggende kunnskapsstatusen k t viser at man vet; Mye om risikofaktorer, altså hvilke

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

Basistester for unge utøvere

Basistester for unge utøvere Basistester for unge utøvere I forbindelse med trening av unge utøvere, ønsker Olympiatoppen å gi råd om testing av basisferdigheter innenfor områdene stablitet/styrke i buk- og ryggmuskulatur, og bevegelighet

Detaljer

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet DET ER MANGE SOM HAR OPPLEVD FÅFENGTE UNDERSØKELSER OG UNØDVENDIGE SYKEMELDINGER. VI VIL GI DEG EN ANNEN HISTORIE Å FORTELLE.

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv Interne HMS mål for Maritvold barnehage

Inkluderende arbeidsliv Interne HMS mål for Maritvold barnehage Inkluderende arbeidsliv Interne HMS mål for Maritvold barnehage forankret i statens IA-arbeid sentral avtale vedtatt i personalmøte juni 2011 Delmål 1 Maximalt nærvær - Minimalt sykefravær Ingen skal bli

Detaljer

Friske ansatte. Forebygge. Sykemeldte. Trivsel- og Helsefremmende arbeidsplasser i Lillehammer kommune. Sammen om å skape 100% NÆRVÆR

Friske ansatte. Forebygge. Sykemeldte. Trivsel- og Helsefremmende arbeidsplasser i Lillehammer kommune. Sammen om å skape 100% NÆRVÆR Sammen om å skape helsefremmende arbeidsplasser i LK Trivsel- og Helsefremmende arbeidsplasser i Lillehammer kommune 100% NÆRVÆR Trivselsbank Trivselsprosjekt - Renhold - Bofellesskap Friske ansatte Treningstilbud

Detaljer

Sykefraværsutvikling 2012, 2013 og 2014

Sykefraværsutvikling 2012, 2013 og 2014 Sykefraværsutvikling 2012, 2013 og 2014 Styremøtet april 2014 Tore Prestegard Utvikling av sykefraværet 2012-2013 12,00% 10,00% 8,00% 6,00% 4,00% 2013 2012 2,00% 0,00% jan feb mar apr mai jun jul aug sep

Detaljer

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen øø Randaberg kommune Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 Sentrum 4001 Stavanger Arkivsaknr.ArkivkodeAvd/Sek/Saksb 233KOM/PER/TD Deres ref. Dato: 09.09.2013 SKJØNNSTILSKUDD 2012/2013 RAPPORT Randaberg kommune

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Quality, Sarpsborg 3. november 2014. Her i dag: Ny IA avtale 2014-2018. Prosjekt

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF FORSIDE 1/13 Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF Denne rapporten representerer en mulighet til å arbeide for å styrke godt leder og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø

Detaljer

Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar

Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar Ælvespeilet 10 des 2014 Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar Raskere tilbake Side 2 NAV Telemark Raskere

Detaljer

Treningshefte. manualer. www.abilica.no

Treningshefte. manualer. www.abilica.no Muskler som kommer... Treningshefte for manualer www.abilica.no FØR DU BEGYNNER Dette heftet er laget med tanke på deg som ønsker å begynne å trene med manualer for å få en sterkere og strammere kropp.

Detaljer

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune Meldal kommune 4. april 2006, versjon 3, redigert 18.06.13 HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE Meldal kommune Planstatus Fagplan Arkivsak og dato År/saksnummer 13/759 Vedtatt av Administrativt vedtatt 19.06.2013

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 16/01/2013

Saksframlegg. Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 16/01/2013 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 16/01/2013 SAK NR 02-2013 VIRKSOMHETSRAPPORTERING PR 30. NOVEMBER 2012 Forslag til vedtak: Styret tar

Detaljer

Arbeidsmiljø i barnehagen. Modul 4 Kurs for arbeidsplasstillitsvalde Utdanningsforbundet Hordaland 2010

Arbeidsmiljø i barnehagen. Modul 4 Kurs for arbeidsplasstillitsvalde Utdanningsforbundet Hordaland 2010 Arbeidsmiljø i barnehagen Modul 4 Kurs for arbeidsplasstillitsvalde Utdanningsforbundet Hordaland 2010 Vårt mål Barnehagen skal være en god arbeidsplass som ivaretar hver enkelt arbeidstaker på en forsvarlig

Detaljer

Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid

Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid Alle virksomheter med ansatte skal gjennomføre en ergonomisk arbeidsplassvurdering. Denne sjekklisten

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er tillitsvalgt Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved Norsk stein Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempler på NAV-tiltak for bedre tilrettelegging

Detaljer

Når du er sykmeldt. - eller står i fare for å bli det. Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg

Når du er sykmeldt. - eller står i fare for å bli det. Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Når du er sykmeldt - eller står i fare for å bli det Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Når du er sykmeldt - eller står i fare for å bli det Informasjon, tips og gode råd UNN HF Raskere tilbake Ortopedi

Detaljer

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse Stamina/NIMI Stamina Helse bedriftshelsetjeneste Molde Frænaveien 16 6415 Molde Bedriftsnavn: Møre og Romsdal fylkeskommune v/ Dag Lervik Julsundvegen 9 6404 Molde kopi: HSAMU, Hovedverneombud Årsrapport

Detaljer

Trygg i jobb tross plager

Trygg i jobb tross plager Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet

Detaljer

Hvordan gjennomføre et tilbakemeldingsmøte i egen enhet? Kontakt informasjon tlf: 40 00 58 96 sensus@sensus.no www.sensus.no

Hvordan gjennomføre et tilbakemeldingsmøte i egen enhet? Kontakt informasjon tlf: 40 00 58 96 sensus@sensus.no www.sensus.no Hvordan gjennomføre et tilbakemeldingsmøte i egen enhet? Hensikt med å bruke en medarbeiderundersøkelse? Tilføre ledere og medarbeidere kompetanse på det å forstå faktorer i arbeidet som bidrar til trivsel,

Detaljer

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Hva skal vi snakke om Hva er IA avtalen og bakgrunn Sykefravær og leders rolle Tilretteleggingsplikten Virkemidler fra NAV IA, 27.01.15 Side 2 "Den norske modellen"

Detaljer

Endring hva er problemet - egentlig? BLT?

Endring hva er problemet - egentlig? BLT? Endring hva er problemet - egentlig? BLT? Reell forbedring betyr som hovedregel ikke mer av det samme Endrer på HVORDAN vi jobber. Ikke mer av det samme. Må dekke et reelt behov Fører til målbart BEDRE

Detaljer

Prosjektrapport. Vikarpool Prosjekt for å redusere ufrivillig deltid

Prosjektrapport. Vikarpool Prosjekt for å redusere ufrivillig deltid Prosjektrapport Vikarpool Prosjekt for å redusere ufrivillig deltid Jan Arild Brandshaug 25.11.213 Innhold Bakgrunn for prosjektet..3 Status før prosjektet 4 Drift av vikarpool...6 Økonomi.7 Ledelse 7

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging

Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging Informasjonsskriv til interesserte virksomheter Innhold 1. Generell informasjon... 1 1.1 Hvilke og hvor mange virksomheter skal delta i forsøket?... 2

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er De ulike

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

KARTLEGGING OG AKTIVITET

KARTLEGGING OG AKTIVITET Kartlegging INNLEDNING Gruppebaserte forløp er en viktig del av ytelsene til Quick Care. Vi har bred erfaring på området og tilbyr forskjellige typer gruppeforløp til våre samarbeidspartnere og kunder..

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE. Aktiv og Trygt Tilbake

PROSJEKTBESKRIVELSE. Aktiv og Trygt Tilbake PROSJEKTBESKRIVELSE Aktiv og Trygt Tilbake - Et prøve- og samarbeidsprosjekt for sykemeldte ansatte og ansatte som helt eller delvis står i fare for å bli sykemeldt. Prosjektet er på initiativ fra Mandal

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

Trekk skuldre bakover press

Trekk skuldre bakover press TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke

Detaljer

Idegrunnlag, metoder og resultater i sykefraværsarbeidet ved Norske Skog Saugbrugs. Personalsjef Lars Th Larsen

Idegrunnlag, metoder og resultater i sykefraværsarbeidet ved Norske Skog Saugbrugs. Personalsjef Lars Th Larsen Idegrunnlag, metoder og resultater i sykefraværsarbeidet ved Norske Skog Saugbrugs Personalsjef Lars Th Larsen Norske Skog Saugbrugs Halden Hvor stort tror dere det reelle sykefraværet på Saugbrugs er?

Detaljer

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Rehabiliteringskonferansen i Midt-Norge Trondheim 23. - 24.10.2012 Janne-Birgitte Bloch Børke, Spesialfysioterapeut / MSc Tverrfaglig poliklinikk rygg,

Detaljer