Resultatrapport fra Manuell Terapi Klinikken for Beta-prosjektet.

Transkript

1 Resultatrapport fra Manuell Terapi Klinikken for Beta-prosjektet. Et prosjekt for reduksjon av muskel og skjelettplager og sykemeldinger i 6 utvalgte barnehager i Fredrikstad kommune. Oppdragsgiver: Fredrikstad kommune Utførende innstans: Manuell Terapi Klinikken Østfold A/S I samarbeide med Fredrikstad kommune HMS avdeling Skrevet av Bent Brask, Daglig leder Manuell Terapi Klinikken Østfold A/S Innhold: 1. Innledning 2. Målsetninger m/resultater, kommentarer og vurderinger 3. Føringer for måloppnåelse m/resultater, kommentarer og vurderinger 4. Konklusjon på Beta prosjektet

2 Innledning Beta prosjektet er fundert i tanken om at muskel og skjelett plager på en arbeidsplass er noen ganger forårsaket av arbeidsplassen og andre ganger forårsaket av andre elementer i livet. Ved start av prosjektet så har MTKØ hatt stor respekt for at grunnene til sykemeldinger kan være komplekse og at grunnene for muskel og skjelett plager kan være komplekse. Vårt ide grunnlaget har rot i et syn på muskel og skjelett plager som handler om at en og en person får problemer og at utgangspunktet ligger her. Disse problemene må derfor behandles individuelt fordi de er spesielle for den personen. I vårt arbeide handler det derfor om å ta en og en person å gjøre den personen bedre rustet for sine arbeidsoppgaver. Dette ville få en og en person tilbake fra sykemelding og lengre bort fra muligheten for en sykemelding. Gjennom dette mener vi at mengden av plager i organisasjonen vil bli redusert og faren for sykemeldinger grunnet muskel og skjelett plager ville reduseres. Ved å behandle en og en person mener vi at detaljer i personens problem og utviklingen av disse ville bli klargjort og at det gjennom dette ville bli klarere hva som er et arbeidsplass forårsaket problem og hva som er grunnet i andre aspekter. Arbeidsgiveren ville da få et bedre utgangspunkt til å gjøre tiltak som er relatert til arbeidsplassen for den enkelte, og for generelle tiltak når det er snakk om systemfeil. Vi har også ment at personer med plager som ikke er sykemeldt har en redusert arbeidsevne på et eller annet nivå og at reduserte plager vil gi personen bedret yteevne og trivsel i arbeidssituasjonen. Ved prosjektets begynnelse fylte arbeidstakere som hadde plager ut et frivillig helsespørreskjema. Ved gjennomgang av disse var det en stor overraskelse at så mange av medarbeiderne opplevde så store plager og at plagene opplevdes som så truende for sykemelding. 58 av 105 medarbeiderne sendte inn skjemaene og dette var overraskende mange. 48 av disse har blitt behandlet. De resterende har av forskjellige grunner ikke blitt behandlet. I videre rapportering er dette gjort i forhold til de 48 som ble behandlet. På en skala fra 0-10 VAS rapporterte disse en gjennomsnitt på 4,91 for smerte i ro og 5,35 på selvopplevd fare for sykemelding. Når under 3 kan sees som normalt er disse tallene som gjennomsnittstal, etter vår vurdering meget høye. Sykemeldingene på det høyeste representerte 8 av disse personene. Vårt inntrykk var at arbeidstokken har mange plager og at de aller fleste allikevel går på jobb. I fordelingen av typen plager var 60 % nakke/skulder /hode, 30 % rygg og det resterende på forskjellige problemer. Det var også slik at skulder/nakke plagene ga de fleste sykemeldingene og skapte også langtidssykemeldinger. Vi hadde forventet at hovedtyngden ville falle på rygg og underekstremiteter, men det var ikke tilfelle. Det viste seg også at mange av skulder /nakke plagene var ganske like og de som ble langtidssykemeldt på grunn av dem hadde veldig like problemstillinger. Vi fant også et forhold med dette til arbeidssituasjonen. I rygg problemene var type problemer variert og vi så ingen klar sammenheng med arbeidssituasjonen. Prosjektet har gitt bra resultater, men det er slik at menneskekroppen er dynamisk og forandrer seg. Det er investert i reduksjon av sykemeldinger og plage for denne gruppen. Det er vårt syn at et oppfølgingsopplegg hvor oppståtte plager blir tatt hånd om fort vil sikre investeringen som er gjort.

3 Målsetninger: Prosjektet hadde tre konkrete mål i forhold til sykemeldings statistikk og klinikkens resultater. a) 90% av de sykemeldte som starter behandling er tilbake i min 50% arbeid i egen stilling eller i annen type arbeide i løpet av 8 uker fra behandlingsstart. b) 90% av de sykemeldte som starter behandling er fortsatt i arbeide i egen eller annen stilling etter 9 måneder fra behandlingsstart. c) Bedre funksjon i følge tester hos MTK. Innfrielse av mål: Tallene: Friskemeldt etter 8 uker 33,3% Friskemeldt 50 % etter 5 mnd 88,9% Friskemeldt 100 % etter 5 mnd 77,8% Friskemeldt 50 % etter 9 mnd 88,9% Friskemeldt 100 % prosjekt slutt 88,9% Friskemeldt 100 % prosjekt slutt inkludert en medarbeider på attføring 90% Fig. 1 viser sykemeldings utviklingen per måned for deltakerne i prosjektet. Man ser her at i januar måned representerte sykemeldingene i denne gruppen ca 7,8 % av sykemeldingene i de utvalgte barnehagene. Dette korresponderer med topp måneden for akutte tilfeller. Antall stillinger sykemeldt per mnd. (1=en full stilling) nov.07 des.07 jan.08 feb.08 mar.08 apr.08 mai.08 jun.08 jul.08 aug.08 sep.08 okt.08 nov.08 Sum Figur 1 Kommentar til første mål: Som sagt i innledningen hadde flere medarbeidere plager og de var mer involverte enn det som var antatt ved start av prosjektet. Ved vår utvelgelse var det da et spørsmål om vi skulle sikre oss og målsetningene ved å starte behandling på de vi var relativt sikre på å få til. I vår diskusjon ble det imidlertid slik at hvis vi skal kunne bidra i denne settingen måtte vi våge å ta de vanskelige. Vi så også at mange av de sykemeldte hadde langvarige og sammensatte

4 problemer. Vår beslutning var derfor å ikke vike unna de som rapporterte de største og mest sammensatte plagene vel vitende om at målsetningene ville bli vanskelige. I måloppnåelsen ser vi derfor at vi ikke fikk 90 % av de sykemeldte tilbake på jobb i 50 % etter 8 uker. I etterkant ser vi at akkurat denne delen av målene var for ambisiøs. Dette ble diskutert i prosjekt gruppen når vi rapporterte våre første funn rundt omfanget av plagene, men målsetningene ble ikke revurdert. Det skulle nok ha blitt gjort. Denne målsetningen klarte vi imidlertid etter 5 måneder. På statistikken ser man også at det etter 5 måneder er mange, 77,8 %, som er tilbake i 100 % jobb. Dette ligger over målsetningene på det tidspunktet. Kommentar til andre mål: Etter 9 måneder er 88,9 prosent tilbake i minst 50% % jobb og de fleste har nå jobbet i denne stillingsbrøken en stund. Det er 77,8 % som er tilbake 100 %. De som er sykemeldt er på graderte sykemeldinger og for de fleste er dette grunnet i rehabiliteringsopplegget. Dette er personer i langtidsrehabilitering, og mer involvert en forventet, så vi er godt fornøyd med dette resultatet. Kommentar på sykemelding ved prosjekt slutt: Det er egentlig ikke noen målsetninger definert ved prosjekt slutt. Sykemeldingsstatistikken er allikevel slik at 88,9 % er 100 % friskmeldt. I prosjektet har en person deltatt som var på attføring. Hun er da teknisk sett ikke med i sykemeldingsstatistikken, men siden prosjektet delvis er finansiert av NAV ble hun inkludert med plagene som har skapt attføringen. Ved prosjektslutt er også hun 100 % friskmeldt. Hvis hun inkluderes i statistikken er 90 % tilbake i 100 % stilling. Dette er vi veldig godt fornøyd med og vi mener at prosjektet har lykkes meget godt i sin måloppnåelse. Grunnen til at dette ikke blir 100 % tilbake i 100 % stilling er en person i en 40 % stilling som ikke ble friskmeldt. Hun pekte seg ut fra første stund. I ettertid skulle hun ikke ha blitt inkludert fordi hennes plager var for omfattende, men det var en del av vår beslutning om ikke å vike fra de vanskelige og involverte. Jeg er stolt over at hun ble vesentlig bedre og at våre objektive tester viste fin fremgang. Kommentar på tredje mål: Klinikken har brukt selvrapportering med 0-10 skalaer (VAS), smerte tegning og spørreskjemaer som blir presentert i videre resultater. Klinikken har også brukt objektive målemetoder for å vurdere funksjonsnivå og fremgang ved behandling. Under er to eksempler på hvordan dette har blitt gjort. Tabell 1 og figur 2 representerer samme person. Her ser vi fin fremgang på alt. Spesielt er å merke den store fremgangen på albue bøy. Dette har med armens bæreevne å gjøre og denne har blitt vesentlig bedret. I skulder abduksjon, som er å holde armen rett ut til siden, ser vi at det ikke var fremgang i starten, men etter justering på treningsprogrammet ble dette også bedret. Grafene i figur 2 ble gjort ved behandlingsslutt og viser styrken og kvaliteten på muskelstramningen. Frisk og syk side ble på dette stadiet vurdert til å være tilnærmet like med god kvalitet og rehabiliteringen ble derfor ansett som ferdig.

5 Muskel styrke Dato Skulder innad rotasjon Skulder utadrotasjon Albue bøy Skulder abduksjon H V H V H V H V Tabell 1 Shoulder Abduction 80 Forc e (N) 64 Left Right 48 Rep 1 Rep 2 32 Rep 3 Rep Time (s) Figur 2 I tabell 2 eksempelet ser man god forbedring på styrke, bevegelse og balanse. Behandlingen som har blitt gjort har derfor vist fin fremgang på disse målene. Norsk Funksjonsskjema er et spørreskjema utarbeidet av NAV for vurdering av funksjonsnivå i forhold til sykemelding. Et score på 1,59 er gjennomsnittet for personer som blir sykemeldt for muskel og skjelett plager. Vi ser her at personens score har blitt redusert fra 2,7 til 1,7 som er en meget bra reduksjon, men ikke nok til at friskemelding har vært aktuelt. Måling Start Slutt Nakke bøy (bevegelse) 48 grader 60 grader Nakke strekk 40 g 50 g Nakke rotasjon venstre 50 g 95 g Nakke rotasjon høyre 40 g 55 (70) g Nakke strekk (styrke) 53 Newton kraft 145 Newton kraft Skulder innad rotasjon høyre 105 N 136 N Skulder innad rotasjon venstr 35 N 107 N Skulder abduksjon høyre 48 N 132 N Skulder abduksjon venstre 10 N 103 N Hånd styrke høyre 63 N 62 N Hånd styrke venstre 62 N 62 N Balanse et ben H 4 sek 60 sek Balanse et ben V 4 sek 60 sek

6 Norsk funksjonsskjema (spørreskjema) 1.Ingen vansker, 2. Noe vansker, 3. Mye vansker, 4. Kan ikke Tabell Gjennomsnitt for sykemeldte for muskel og skjelett er Konklusjon på måloppnåelse: Ved avslutning av prosjektet er resultatet i forhold til sykemelding at 90 % er tilbake i 100 % av sin stilling % er i sin stilling 9 mnd etter behandlings start og det må ansees for å være innenfor en akseptabel måloppnåelse. 90 % var ikke tilbake i minst 50 % etter 8 uker. Dette var på grunn av at klientenes type plager og vårt valg med å behandle de vanskelige selv om dette kunne gjøre nettopp denne delen av målene vanskelig. Alt i alt mener vi at prosjektet har vist til meget gode resultater i det å få sykemeldte tilbake til jobb. Det at en person på attføring også blir tilbakeført til full jobb mener jeg er prikken over i en for prosjektet. Føringer for måloppnåelse I prosjektet var det lagt 4 føringer på hvordan prosjektet skulle nå sine mål. Disse punktene representerer også andre ønskede effekter i prosjektet som går utover den aktuelle statistikken på sykemeldinger. Disse effektene går på forebygging av fremtidige plager hos den enkelte og gruppen som helhet ved å redusere mengden plager, gjøre tiltak i enkelt barnehager og hvis mulig, generelle tiltak som kan være til nytte for alle barnehage ansatte. Måloppnåelse ved føring nr 1: Å redusere mengden muskel og skjelett plager som er truende for avdelingens totale arbeidsevne til et så lavt nivå som mulig med MTK s kompetanse. Ved starten av prosjektet ble et frivillig helsespørreskjema fylt ut av de som ønsket å delta i prosjektet. Det samme skjemaet ble fylt ut ved slutten av behandlingene eller ved slutt av prosjektet. På dette skjemaet ble en intensitet på smerter i ro, intensitet på smerte i bevegelse og egenopplevd fare for sykemelding rangert på en skala fra 0-10 (VAS). Mengden av smerte ble vurdert ved bruk av en smerte tegning med et firkant mønster hvor antall firkanter med skravering blir talt. På VAS skalaen har min vurdering vært at man ikke skal forvente at mennesket ikke skal ha noen form for plage eller smerte. Å kjenne noe er en normaltilstand. I dette arbeidet har jeg derfor vurdert en smerte rapportering på VAS 3 som akseptabelt og innenfor det normale. Resultatene på prosjektet viser at smerter i ro, smerter i bevegelse og selvrapportert fare for sykemelding alle er under VAS 3 og dette anser jeg som et meget godt resultat og en hovedoppnåelse av prosjektets intensjon. At en gruppe mennesker, som i hovedsak er på jobb, har en smerte rapportering fra ca VAS 5 i ro, over 6 i bevegelse og at de opplever sin fare for å bli sykemeldt rangert til VAS over 6 er overraskende, bekymringsfullt og bemerkelsesverdig. Dette er etter min mening veldig høye

7 tall for en så stor del av arbeidstokken. Etter prosjektet er tallene for gruppen innenfor det som er akseptabelt. Den prosentvise reduksjonen innenfor hver kategori er: 1. smerter i ro 45 %, 2. smerter i bevegelse 55,5 %, 3. fare for sykemelding 58.6 %. 4. totale smerte mengde 51.3 % Følgende 3 grafer som visuelt viser forandringene. Smerter i ro 7,00 6,00 5,00 4, skala (VAS) 4,00 3,00 2,00 1,97 Smerter i ro 1,00 0, Før behandlng Etter behandling Figur 3

8 Smerter i bevegelse 7,00 6,35 6,00 5, skala (VAS) 4,00 3,00 2,82 Smerter i bevegelse 2,00 1,00 0, Før behandling Etter behandling Figur 4 Selvrapportert fare for sykemelding 7,00 6,00 6,16 5, skala (VAS) 4,00 3,00 2,00 2,55 Serie1 1,00 0, Før behandling. Etter behandling Figur 5 Den totale smerte mengden i gruppen ble målt med et smerte skjema hvor symptomområder blir skravert på en kroppstegning og hvor antall firkanter i et overliggende rutenett blir talt. Dette er en akseptert målemetode som måler smerteutbredelse. I prosjektet ga det en fin informasjon om hvordan medarbeiderne opplevde sin kropp. Det gir ikke vurderinger om intensitet. På en del av tegningene virket det som intensiteten av smerten var vesentlig bedret

9 selv om utbredelsen ikke var vesentlig forandret. Denne forandringen fanger ikke denne målemetoden opp. Fig 6 er et eksempel på en smertetegning. Figur 6

10 De følgende 2 grafene viser visuelt antall smerteområder per medarbeider som fylte ut skjema før og etter behandling. (en søyle, en medarbeider) Antall smerte områder per medarbeider ved prosjekt start Medarbeider Serie Antall smerte områder Figur 7 Antall smerte områder per medarbeider prosjekt slutt Medarbeider Serie Antall smerte områder Figur 8

11 Figur 9 viser visuelt gjennomsnittet av smerteområder før og etter prosjektet. Gjennomsnitt antall smerte områder 18 17, Smerte områder ,88 Serie Før Etter Figur 9 Akutte tilfeller Det har vært vår mening at når den totale mengden plager reduseres vil antall akutt tilfeller også reduseres. I figur 10 er distribusjonen vist. Her ser vi at flest tilfeller ligger i starten av prosjektet og at det fra mars og utover er få tilfeller. Tendensen er at de akutte tilfellene reduseres etter starten av behandlingsperioden. Det er litt overraskende at det ikke er flere tilfeller. Gjennomsnittlig antall behandlinger i denne gruppen er 4,5. Antall akutte tilfeller til behandling Antal 2 Serie1 1 0 nov.07 des.07 jan.08 feb.08 mar.08 apr.08 mai.08 jun.08 jul.08 aug.08 sep.08 okt.08 nov.08 Måned Figur 10

12 Måloppnåelse ved føring nr. 2: Å gi hver medarbeider med spesifikke problemer kunnskap om problemet sitt slik at de vet hva det er, hvordan det utvikler seg og hva de må gjøre for å forebygge og redusere den negative effekten av det. I arbeidet med hver enkelt medarbeider har det vært fokus på informasjon rundt deres spesifikke plager. Dette har vært sentrert mest rundt hvordan hver enkelt bruker sin egen kropp og hvordan plagene kommer ut ifra dette. Dette har inkludert arbeidsrelatert informasjon, informasjon rundt fritidsaktiviteter og innsikt i egen kropp og funksjonsbruk. Måloppnåelse ved føring nr. 3: Å gi råd og informasjon til leder og ansatt (HMS- avd ved forespørsel) om tilrettelegging av arbeidsplassen for den enkelte ut ifra den enkeltes spesifikke behov. Det har i prosjektperioden ikke vært nødvendig med spesielle tilretteleggingstiltak da problemene og løsningene har ligget i forandring av egen kropp og problemer som var intrinsisk til hver enkelt person. Måloppnåelse ved føring nr. 4: Identifisere generelle tiltak som kan gjøres i avdelingen for å bedre arbeidssituasjonen for de som har plager, men som også kan bedre arbeidsmiljøet for alle. I prosjektet viste det seg at mange med skulder/nakke problemer hadde lignende problemer og at alle de langtidssykemelde var i denne gruppen. I behandlingen var dette en utfordring fordi skuldrene opplevdes som annerledes en det som var vanlig ved klinikken. Etter vurdering og behandling av flere ble det klart at problemene lå i fremre deler av skulderen rundt muskelen corecobrachialis og senene til biceps. Dette ledet til vurderinger av hvor årsakene til disse belastningene kom fra. I samråd med de affiserte medarbeiderne, etter vår forklaring på funksjonen til disse musklene, kom vi frem til at belastningene lå i leiing av barn over tid og at armene ble holdt fremover ved av og påkleding. Funnene var overraskende! Jeg har gjort anatomiske studier av det affiserte området og har kommet til at noe av grunnen til at dette skaper så store problemer ligger i at en nerve som går til albue bøyeren kommer på klem. Dette reduserer løfteevnen til personen som kompenserer ved å bruke andre skulder og nakke muskler som da i tur blir overbelastet. Informasjonen om denne sammenhengen og de ergonomiske forandringene som er nødvendige har blitt presentert i kommune sammenhenger og skal presenteres i brosjyre materiell til barnehageansatte. I informasjons utarbeidelsen har muskelen coreco-brachialis blitt omdøpt til COBRA muskelen og slagordet Don;t let the COBRA sting you har blitt utviklet. Kommunens HMS avdeling utvikler brosjyre materiell for distribusjon. Informasjonen er av en slik art at den bør distribueres til alle barnehageansatte. Hvis den blir tatt alvorlig og fulgt opp mener jeg besparelsen i Fredrikstad kommune blir store i årene som kommer og i et videre perspektiv er besparelsene på landsbasis formidable. Dette er et funn av en sammenheng, som klinikken har funnet gjennom BETA prosjektet i Fredrikstad kommune og som begge kan være meget stolte av.

13 Figur 11 En av de ergonomiske utfordrende i barnehagen er langvarig og ofte leiing av barn. I prosjektet har klinikken besøkt to barnehager i sammen med HMS avdelingen. Det ble da vurdert videre ergonomiske utfordringer. I av og påkledningen situasjonen er det noen barn som har til vane å bruke hode på den ansatte som støtte når barnet er stående foran medarbeideren. Dette mener vi er belastende på nakke knokler, bruskskiver og muskulatur og bør unngåes. I barnehagene møtte vi også temaer med høye og lave bord. Det er vår vurdering at arbeide ved lave barnebord gjør at en voksen person må lene seg fremover hele tiden og at dette er belastende på nakke muskulaturen. I denne stillingen må også alt arbeide med å hjelpe barna i deres prosjekter innebære å strekke armene fremover. Dette gir belastninger i fremre deler av skulderen. I sitte stillingen med lave bord er også hofte bøyen meget stor, med trykk inn i lysken, og man kan tenke seg at dette kan være belastende for væske sirkulasjon i området. Det virker ikke som om høye bord representerer en fare for barna, men heller en motorisk utfordring. Det er derfor vår vurdering at voksne ikke skal sitte over lengre perioder ved lave bord, at vanlig bord er bedre for de voksne og at vanlige bord bør være tilgjengelig som aktivitets bord i alle barnehagene. Konklusjoner på Beta prosjektet Beta prosjektet hadde målsetninger og føringer for hva man skulle oppnå. Prosjektet har ved sluttstatus klart å oppfylle disse målene med god margin. 90 % tilbake i 100 % stilling er etter min mening et meget bra resultat. At smerte målingene og selvopplevd fare for sykemelding er redusert til under VAS 3 betyr at populasjonen er innenfor det som er normalt. En reduksjon på over 50 % i smerteområder er også meget bra. At ikke første målet ble oppnådd har blitt diskutert over. Som fagpersoner er vi totalt sett meget fornøyd med prosjektet og dette spesielt i lys av mengden plager og kompleksiteten av plagene. Prosjektet har avdekket at mange medarbeidere går på jobb med mange plager. Selv om vi har hatt personer med det vi karakteriserer som enkeltstående plager i for eks. et ledd er

14 hovedinntrykket at mange har plager på mange steder. Dette har krevd behandlingstilnærminger på flere områder i hver enkelt kropp og på plager med en sammensatt natur. Mengden og kompleksiteten av plager har overrasket oss. Hvorfor det er slik er sikkert komplekst, men det bør være en tankevekker både for arbeidsgiver, NAV og andre instanser interessert i arbeidstakernes funksjon. Selvrapporteringer har mange aspekter som må vurderes, men vårt inntrykk er at plagene som er rapportert i hovedsak er reelle. Vi har også inntrykk av at medarbeiderne trives på jobb og at de ønsker å være på jobb. Prosjektet har avdekket ergonomiske problemer som skaper store plager hos mange. Oppdagelsen av COBRA muskelens innflytelse på skulder og nakke problemer er banebrytene og kan redusere mange barnehage ansattes plager (forstå at denne muskelen er viktig i en kompleks årsakssammenheng). Beta prosjektet har for oss representert en ny måte å jobbe på. Å ha mange personer fra samme arbeidssituasjon gir muligheter for å finne de røde trådene i arbeidsplassens utfordringer. Vi har kunnet jobbe med å redusere plager under sykemelding, men også før sykemelding. Dette opplever jeg som bruk av vår kompetanse i en forebyggende behandlende funksjon. Dette mener jeg er samfunnsøkonomisk bedre enn å bare behandle plager som er så kritiske at sykemeldinger og uføretrygder er startet. Vi har kunnet gi medarbeiderne de tiltakene vi har ment som best uten vurderinger rundt medarbeidernes personlige økonomi. Det er klart at noen har fått et behandlingstilbud som de ikke ville valgt eller som de ikke kunne valgt på grunn av sin personlige økonomi. Dette gjør at eventuelle kostnader for sykemelding, som alltid er høyere enn behandlingskostnadene, ikke er styrt av personens privat økonomi. Så lenge tiltakene er resultatstyrt vil dette etter min mening være samfunnsøkonomisk klokt. Vi har vært kritiske til vår bruk av tiltak og kostnader, men har valgt det vi har ment har vært mest kostnads effektivt. Beta prosjektet har krevd, fordi vi har lagt opp til det, målbare resultater. Dette er en utfordring, men klinikken har utviklet seg slik at vi strekker oss enda lengre i denne retning i fremtiden. I vårt salgsargument i presentasjonen av våre tanker og metoder sa vi at vi ved et prosjekt i en avdeling skulle: - Identifisere medarbeidere som er sykemeldt, som står i fare for å bli sykemeldt eller som har plager som er hemmende for arbeidsutførelsen grunnet plager i muskel og skjellett systemet. - Behandle aktuelle problemer innenfor muskel og skjellett systemet. - Øke medarbeiderens toleranse i muskel og skjellettsystemet relatert til medarbeiderens problem og utfordringer i sine arbeidsoppgaver. - Identifisere belastende elementer i avdelingen og gi forslag om forandring. Dette syns vi at klinikken og prosjektet har oppfylt godt. Beta prosjektet representerer en annen måte å arbeide med muskel og skjelett plager hvor vi ser stort potensiale. Prosjektet skaper også mange spørsmål. Diskusjonene rundt prosjektets tankegang håper jeg politikere, trygdeledere og administratorer og kommune(bedrifts) ledere og administratorer gjør grundig og at prosjektet kan gi et godt utgangspunkt for nye tanker. Denne diskusjonen vil vi selvfølgelig vi være med å bidra på, med mange synspunkter, som også går på forbedringer rundt denne typen arbeidsmetode. Det handler om kostnader til sykemeldinger og tilhørende statistikker, og det handler om å ha medarbeiderne så friske som mulig, på jobb, med god kropp og god trivsel. Dette er to aspekter som går hånd i hånd. Vi håper at diskusjonene munner ut i nye utfordringer for oss som fagpersoner hvor krav til dokumenterte bidrag står i sentrum.

15 Fredrikstad BentBrask for Manuell Terapi Klinikkens personale Elisabeth Gressløs - manuellterapeut Sigurd Bjørgvik - manuellterapeut Dag Vidar Falck - manuellterapeut Stein Petter Eidal - fysioterapeut Rebecca Brask - administrator Notat: Denne rapporten er en rapportering av et behandlings prosjekt og skal behandles som det. Siden det fremlegges tall kan det forveksles med et forskningsprosjekt. Det er det ikke. Det er mange begrensninger i forhold til å nærme seg faglig forskning. Rapporteringen gir imidlertid et godt inntrykk av hva prosjektet har produsert og det er brukt anerkjente målemetoder.