PROSJEKT BERGEN SENTRUM Området rundt Håkonsgaten og Vaskerelven

Transkript

1 PROSJEKT BERGEN SENTRUM Området rundt Håkonsgaten og Vaskerelven Forprosjekt for opparbeidelse av deler av Håkonsgaten, Vaskerelven, Engen, Teatergaten, Vestre Torggate, Neumanns gate, Sverres gate, Magnus Barfots gate, Sigurds gate og Nygårdsgaten. Oppdragsgiver:...Bergen kommune og Statens vegvesen Hordaland Oppdragsgivers representant:...øyvind Søfteland (BK) og Kjetil Strand (SvH) Kompas AS prosjektleder:...kjell Åge Matre Kompas AS medarbeidere:...bent Stensaker...Guro Steine...Kjetil Tepstad...Marit Mienna Sivilingeniør Helge Hopen...Helge Hopen Prosjekt nummer Dokument nummer...01 Arkiv fil...rapport doc Rev. nr...03 Dato Rapport antall sider...35 Appendix antall sider...2 Utarbeidet...KÅM Kontrollert...GuS Godkjent...KÅM Signert rapport original finnes i arkivet til Kompas AS

2 Side 2 (35) FORORD (PROBS) er en del av Bergensprogrammet som tar for seg planer for gateopprustning, kollektivtiltak, sykkelprioritering og trafikksikkerhet i Bergen sentrum. Det er satt av rundt 30 Mkr. i året til gjennomføring av disse tiltakene. Planområdet som omhandles i dette forprosjektet er prioritert for gjennomføring i årene Det tas sikte på at planene konsentreres om omdisponering av dagens offentlige trafikkareal, slik at det ikke er nødvendig med reguleringsplaner. Dette forprosjektet blir grunnlag for offentlig høring og prinsippvedtak i Byrådet. På bakgrunn av forprosjektet og høringen vil det bli utarbeidet endelige byggeplaner for de enkelte gater og byrom. KOMPAS as har utarbeidet rapport og planer i samarbeid med sivilingeniør Helge Hopen, som har utført trafikkberegningene og trafikkanalysen. Fra KOMPAS as har i tillegg til Kjell Åge Matre følgende deltatt i utforming av planer og rapport: Bent Stensaker Guro Steine Marit Mienna Kjetil Tepstad Arbeidene er utført i perioden desember 2001 til mai Planarbeidet styres av en faglig koordineringsgruppe med følgende deltagere: Magnus Natås, Statens vegvesen Hordaland Sigmund Riis, Statens vegvesen Hordaland Nils Høysæter, Bergen kommune Torbjørn Nævdal, Bergen kommune Anita Kristiansen, Bergen kommune Thorbjørn Aarethun, Hordaland fylkeskommune Rune Herdlevær, Bergen kommune, sekretær Den praktiske gjennomføringen av forprosjektet er ledet av en plangruppe med: Øyvind Søfteland, Bergen kommune prosjektleder Rolf Knudsen, Bergen kommune Laila Rosseland, Bergen kommune Kjetil Strand, Statens vegvesen Hordaland Peter Jenset, Statens vegvesen Hordaland Nils Egil Grude, Hordaland fylkeskommune Helge Hopen, eget firma Kjell Åge Matre, KOMPAS as prosjektsekretær

3 Side 3 (35) INNHOLD 1. BAKGRUNN Kommunedelplan sentrum Miljø og byrom Trafikksystemet Bergensprogrammet PLANOMRÅDET Fysisk utstrekning Analyseområde trafikk FORUTSETNINGER Trafikksystemet Hovedforbindelsen Dokken - Nøstet Alternative løsninger på Nøstet Parkering Arealbruk Automatisk fredet bygrunn Utforming Registrering - arealbruk Registrering - arealbruk TRAFIKKANALYSE Funksjon Trafikkmengder Kapasitet Konklusjon trafikk KONSEKVENSVURDERING Alternative prinsippløsninger Forkastede alternativer: Aktuelle alternativer Beskrivelse Miljømessige forhold Funksjonalitet Trafikkavvikling og kapasitet Sårbarhet og fleksibilitet Konklusjon PLANFORSLAG Trafikksystem Utforming Plassdannelser Kryssutforming og lysregulering Materialbruk og møblering Gatetrær/vegetasjon Håkonsgaten Nygårdsgaten Engen Teatergaten Vestre Torggate Neumanns gate Sverres gate Magnus Barfots gate Sigurds gate Vaskerelven...34

4 Side 4 (35) FIGURER Figur 1 Planområdet for gatebruksplan...6 Figur 2 Trafikksystemet etter Skansentunnelen, som vist i Kommunedelplan sentrum...7 Figur 3 Dokken Nøstet er en viktig del av ringvegsystemet rundt det sentrale byområdet...8 Figur 4 Regulering Dokken - Nøstet...8 Figur 5 Dagens trafikksystem med midlertidig innkjøring til Klostergarasjen i Vestre Murallm..9 Figur 6 Regulert trafikksystem med Nordnestunnelen og Klostergarasjen og gågate i Jonsvollsgaten...9 Figur 8 Nåværende avgiftsplasser foreslått inndradd når Klostergarasjen etableres Figur 9 Utsnitt fra arealdelen til sentrumsplanen...11 Figur 10 Registrert arealbruk...13 Figur 11 Alternative vegvalg ut fra sentrum...14 Figur 12 Håkonsgatens funksjon i dag...14 Figur 13 Håkonsgatens funksjon m/skansentunnel.. 14 Figur 14 Vaskerelvens funksjon i dag...14 Figur 15 Vaskerelvens funksjon m/ Skansentunnel.. 15 Figur 16 Trafikkmengder (ÅDT) i dag...15 Figur 17 Forslag til trafikksystem...16 Figur 18 Alternativ 0 med to gjennomgående felt i Håkonsgaten...18 Figur 19 Alternativ 1 med ett gjennomgående felt i Håkonsgaten...18 Figur 20 Alternativ 0 i Teatergaten...19 Figur 21 Alternativ 1 i Teatergaten...19 Figur 22 Håkonsgatens sett nordover fra krysset med Vestre Torggate...24 Figur 23 Håkonsgatens sett sørover fra krysset med Vestre Torggate...24 Figur 24 Håkonsgaten ved Konsertpaleet og Kongressenteret...24 Figur 25 Gatebruksplan Håkonsgaten...25 Figur 26 Nygårdsgaten ved Gamle Nygårdsvei Figur 27 Sydnestunnelen...26 Figur 28 Gatebruksplan Nygårdsgaten...27 Figur 29 Engen. (kryss med Teatergaten)...28 Figur 30 Engen. Høyresvingefeltet ved Teatergaten fjernes...28 Figur 31 Teatergaten sett fra kryss med Jonsvollsgaten mot Sentralbadet Figur 32 Teatergaten x Jonsvollsgaten/Engen...29 Figur 33 Gatebruksplan Teatergaten...29 Figur 34 Parkeringen i Vestre Torggate fjernes til fordel for større gangarealer...30 Figur 35 Gatebruksplan Vestre Torggate...30 Figur 36 Skisse grønn allmenning i Vestre Torggt. 31 Figur 37 Neumanns gate sett mot Konsertpaléet...32 Figur 38 Sverres gate sett fra sør mot Konsertpaléet 32 Figur 39 Sigurds gate sett fra Håkonsgaten...33 Figur 40 Gatebruksplan Magnus Barfots gate, Sigurds gate, Neumanns gate...33 Figur 41 Vaskerelven sett fra Vestre Torggate, mot Engen...34 Figur 42 Gatebruksplan Vaskerelven...34 APPENDIX (bakerst i rapporten) Forslag til gatebruksplan Alternativ 0 i mål 1:1000 Alternativ 1 i mål 1:1000

5 Side 5 (35) 1. BAKGRUNN I Bergensprogrammet er de mange tiltakene innen miljø, trafikksikring, kollektivsatsing, gang- og sykkeltrafikk og vegutbygging i Bergen sentrum, samlet under ett prosjekt;. I Bergensprogrammet (inklusive bompengefondet) har tiltakene i Bergen sentrum, utenom vegutbygging, blitt satt opp med investeringer frem til år 2011 på omlag: Dette gjelder tiltak innen: 350 Mkr. kollektivprioritering sykkeltraseer opprustning av gater og plasser Tiltakene griper inn i hverandre og vil måtte sees i sammenheng i de sentrale sentrumsgatene. Planområdet, som dette forprosjektet omhandler, kommer i første rekke inn under begrepet gateopprustning. I tillegg er det satt av penger til vegutbygging i samme perioden. Skansentunnelen kommer inn her med egne bevilgninger. Planarbeidet tar utgangspunkt i målformuleringer og løsninger skissert i Kommunedelplan sentrum og i Bergensprogrammet. 1.1 Kommunedelplan sentrum Kommunedelplan sentrum gir overordnete mål for arealbruk og utvikling av Bergen sentrum. Det er formulert overordnete mål innen flere ulike tema. For dette prosjektet er følgende tema de mest sentrale: Miljø og byrom Trafikksystem Miljø og byrom For temaet miljø og byrom er det i kommunedelplanen formulert flere delmål. For det foreliggende planarbeidet er disse de mest interessante: Det skal være tilfredsstillende støy- og luftkvalitet for boliger, arbeidsliv og utendørs byliv i Bergen sentrum. Det skal legges til rette for at de sentrale byrom skal gi rom for et attraktivt og aktivt byliv Sentrale byrom skal sikre attraktive forbindelser mellom de ulike deler av sentrum De sentrale boligområdene skal ha gode bolig- og miljøkvaliteter Trafikksystemet For vegnettet og trafikksystemet i Bergen sentrum er det også formulert delmål i kommunedelplanen. Følgende målsettinger er relevante for dette prosjektet: Sentrum skal avlastes for biltrafikk Parkeringstilbudet skal, i kombinasjon med gode løsninger for gatesystem, kollektivtrafikk og gang/sykkeltrafikk, sikre god tilgjengelighet for alle trafikantgrupper. Det skal legges til rette for økt sykkelbruk og bedre forhold for gående Det skal legges til rette for en mer effektiv varedistribusjon 1.2 Bergensprogrammet Bergensprogrammet for miljø og byutvikling har også formulert målsettinger som er relevante for arbeidene med gatebruken i sentrum. Blant annet følgende: Trafikkveksten skal dempes Miljøbelastningene fra trafikk skal reduseres Sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress Det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett Det skal skje færre trafikkulykker I Bergensprogrammet er det også lagt til grunn en del strategier for å nå målene, som blant annet: Trafikkdempende parkeringspolitikk

6 Side 6 (35) 2. PLANOMRÅDET 2.1 Fysisk utstrekning Planområdet for dette forprosjektet strekker seg fra Nøstetområdet til Grieghallen. Avgrensingen mot det sentrale byområdet går like øst for Vaskerelven og mot Nygårdshøyden opp mot Rosenbergsgaten. Planen behandler det ubebygde arealet mellom kvartalene, som for det meste vil være offentlig trafikkareal. Det er i første rekke i Vestre Torggate at deler av arealet er privat grunn. Dette innebærer at hele eller deler av følgende gater inngår i planområdet: Håkonsgaten Vaskerelven Teatergaten Engen Neumanns gate Sverres gate Magnus Barfots gate Sigurds gate Vestre Torggate Nygårdsgaten Olav Kyrres gate Christies gate Gamle Nygårdsvei Teateret Konsertpaleet Figur 1 Planområdet for gatebruksplan. (Trafikkanalysen omfatter et større område) 2.2 Analyseområde trafikk For å vurdere trafikkonsekvenser er det sett på hele sentrumsområdet i situasjonen både før og etter bygging av en eventuell Skansentunnel. Til mer detaljstudier av kryss og feltbruk er det etablert en Corsim-modell for planområdet og de tilstøtende gater. For å vurdere de overordnete trafikkstrømmene er Contram-modellen for Bergen sentrum benyttet. Denne tar for seg området innenfor bomringen.

7 Side 7 (35) 3. FORUTSETNINGER Planområdet omfatter for en stor del området for kvartalsregulering fra 1855, som ikke sier så mye om gatearealet. Kommunedelplan sentrum gir detaljerte forutsetninger for utformingen av trafikksystemet, og for arealbruk og formgivning i gate- og byrommene. 3.1 Trafikksystemet Funksjonene til gatene Håkonsgaten, Nygårdsgaten, Vaskerelven og Teatergaten er definert i Kommunedelplan sentrum. Gatene vil være hovedgater i trafikksystemet i det sentrale byområdet. De sammen gatene vil også ha en sentral funksjon etter en eventuell etablering av Skansentunnelen. Figur 2 Trafikksystemet etter Skansentunnelen, som vist i Kommunedelplan sentrum Det må legges opp til at gatene fungerer tilfredsstillende i vegsystemet også etter at Skansentunnelen er blitt en del av vegsystemet i sentrum. Gjennomkjøring i Håkonsgaten - Nygårdsgaten eller Lars Hilles gate Vaskerelven skal ikke være attraktiv fremfor å kjøre om Nygårdstunnelen eller Nøstet. Hovedtrafikksystemet innrettes mot at trafikken raskest mulig skal ut på det overordnete vegsystemet via Møhlenpriskrysset eller krysset på Nygårdstangen.

8 Side 8 (35) 3.2 Hovedforbindelsen Dokken - Nøstet I planleggingen av vegsystemet i rundt sentrum har strekningen Dokken Nøstet vært et viktig element. Utbedring av kontakten mellom Møhlenpriskrysset og Nøstet/Nordnes skal være med å avlaste sentrumsgatenettet for trafikk. I forbindelse med planleggingen av havneområdet er det regulert inn en firefelts veg mellom Dokken og Nøstet. Denne vegen skal også gi atkomst til den store utvidelsen av havneområdet for gods og for hurtigruten i området mellom Jekteviken og Nøstet. Det er planlagt et nytt kryss i Nøstegaten som skal betjene havneområdet og som også er tenkt å fordele trafikken mellom Nordnestunnelen, Klostergarasjen og det sentrale byområdet. I dette systemet er Håkonsgaten tenkt forlenget nordover til kontakt med Nøstegaten. Utsnittet under fra reguleringsplanen for Dokken Nøstebukten, viser: Figur 3 Dokken Nøstet er en viktig del av ringvegsystemet rundt det sentrale byområdet kryssløsningen for havnen innkjøring til Nordnestunnelen og Klostergarasjen kontakt med sentrumsgatenettet ved å benytte Håkonsgaten inn mot sentrum. Sammen med Fløyfjellstunnelen og Nygårdstunnelen, vil Dokken Nøstet gi gode muligheter for å føre gjennomgående trafikk utenom sentrumsgatene. Hovedatkomstene til sentrum vil være: via Fjøsangerveien fra Nygårdstangen via Nøstet fra Møhlenpriskrysset I tillegg vil også Sjøgaten fra Sandviken og Kalfaret gi atkomst til det sentrale byområdet. Figur 4 Utsnitt av reguleringsplan for Dokken Nøstebukten fra 1997.

9 Side 9 (35) 3.3 Alternative løsninger på Nøstet På Nøstet er det regulert et kryssområde som skal gi atkomst til det sentrale byområdet, Nordnestunnelen, Klostergarasjen og til det nye havneområdet mellom Jekteviken og Nøstet. De gjeldende reguleringsplanene gir følgende føringer for gatebruken på Nøstet: Jonsvollsgaten blir gågate Komediebakken enveisreguleres mot Nøstet Håkonsgaten forlenges nordover til Nøstegaten og enveisreguleres mot sør Baneveien er atkomstvei til Nøstet/Verftet Nøstegaten utbygges med fire felt Kommunedelplan sentrum viser en etappe som er dagens trafikkregulering på Nøstet med: Enveisregulering av Jonsvollsgaten mot Nøstet Enveisregulering av Komediebakken inn mot sentrum Håkonsgaten har ingen kontakt nord til Nøstegaten Det er også utarbeidet en reguleringsendring for Klostergarasjen med en midlertidig innkjøring fra Vestre Murallmenningen. I denne planen er både Jonsvollsgaten og Baneveien viktige tilkomstveger til parkeringsanlegget. Figur 5 Dagens trafikksystem med midlertidig innkjøring til Klostergarasjen i Vestre Murallm. De ulike planene for Nøstetområdet er knyttet til store investeringer i veganlegg, parkering og havneutbygging, men uansett er Nøstet en viktig innfallsport til det sentrale byområdet. For planleggingen av Håkonsgaten og Vaskerelven er ikke løsningene på Nøstet avgjørende. Det vil i første rekke være Teatergaten som skal fordele trafikken i de ulike løsningene. Det vil derfor være viktig å legge opp til fleksible løsninger for Teatergaten mellom Engen og Håkonsgaten. Anbefalt plan for Teatergaten må med enkle midler kunne tilpasses en ny løsning for vegsystemet på Nøstet. Figur 6 Regulert trafikksystem med Nordnestunnelen og Klostergarasjen og gågate i Jonsvollsgaten

10 Side 10 (35) 3.4 Parkering Det er i forbindelse med planleggingen av utvidelsen Bygarasjen og etablering av Klostergarasjen forutsatt at store deler av gateparkeringen i Bergen sentrum skal inndras. I tilknytning til behandlingen av Klostergarasjen er det laget en inndragingsplan som omfatter store deler av det aktuelle planområdet. Planområdet Figur 7 Nåværende avgiftsplasser merket med rødt er foreslått inndradd når Klostergarasjen etableres.. Innenfor planområdet er følgende avgiftsparkeringsplasser foreslått fjernet: Teatergaten 8 plasser Sverres gate 10 plasser Magnus Barfots gate 2 plasser Neumanns gate 27 plasser Sigurds gate 22 plasser Vestre Torggate 22 plasser Dette utgjør totalt 91 parkeringsplasser på gategrunn. I tillegg kommer flere plasser i de tilstøtende gatene. Det legges opp til at offentlige parkeringsplasser som inndras kan benyttes til: boligsoneparkering lommer for varelevering korttidsstopp 30 min. eller utvidelse av fortausareal Eksisterende handikapparkering er forutsatt beholdt som i dag.

11 Side 11 (35) 3.5 Arealbruk Kommunedelplan sentrum viser hele planområdet som område for Blandet sentrumsformål. Dette er vist med mørkeblå farge på kartutsnittet av kommunedelplanen nedenfor. I bestemmelsene til kommunedelplanen er det i 12 beskrevet følgende om blandet sentrumsformål (utenom selve bykjernen): Første etasje bør ha publikumsrettede funksjoner Magasin og varehus over 300 m² tillates ikke Ved nybygg og ombygging bør boligandelen være minst 25 %. Figur 8 Utsnitt fra arealdelen til sentrumsplanen mørkeblå = blandet sentrumsformål lyseblå = bykjernen gult = boligområder oransje = gangarealer med byromsbruk stiplet gul strek = planområdet

12 Side 12 (35) 3.6 Automatisk fredet bygrunn I Kommunedelplan sentrum er det definert Område for automatisk fredet bygrunn etter Kulturminneloven. For planområdet behandlet i denne rapporten vil dette omfatte Vaskerelven og deler av Engen og Teatergaten, som alle ligger innenfor det fredete området (byrom anlagt i førindustriell tid). Fredningen kan få betydning for opparbeidelse av gatene ved eventuelt behov for graving i gater og fortau. Kommunedelplanens 5 slår fast at terrenginngrep i førindustrielle byrom ikke tillates. Videre kan fredningen få betydning for utformingen av gate- og byrommene, med hensyn til historiske fortauskanter og materialbruk. 3.7 Utforming I bestemmelsene til kommunedelplanen er det beskrevet en rekke forhold med betydning for utformingen av gate- og byrommene i planområdet. Om byrommenes funksjon er det blant annet beskrevet følgende i 6: Arealet i byrommene skal i størst mulig grad utformes for integrert gatebruk med alle trafikantgrupper, og det er et mål å etablere et lavt fartsnivå og et hensynsfullt adferdsmønster i sentrum. Arealer forbeholdt kjørende trafikk og parkering skal reduseres. Det er lagt til grunn at fortausbredder/gangareal skal være 3m i alle gater definert som gangareal med byromsbruk. Gangretninger skal videreføres rett frem i gangfelt ved kryssing av kjøreareal, og gangfelt bør være opphøyet. Trafikklys bør unngås. Om gatesalg og uteservering er blant annet sagt at dette kan tillates langs fasade eller på anviste, frittstående areal der krav til fotgjengerareal og andre overordnede krav er ivaretatt. All møblering skal da plasseres direkte på bygulvet, og oppbygde plattinger og balkonger tillates ikke. 5 gir bestemmelser om byrommenes utforming, materialbruk, detaljering og belysning ut fra en historisk forankring. Byrom fra førindustriell tid (Vaskerelven, Engen og Teatergaten) skal ha brostein som hovedmateriale eventuelt kombinert med natursteinsheller. Bygulvet skal deles opp (fortau etc.) etter dagens bruk. Framkommelighet for myke trafikanter og funksjonshemmede skal prioriteres dersom bevaring/tilbakeføring medfører dårlige forhold for denne trafikantgruppen. Byrom anlagt i industriell tid (etter 1850) skal i følge 5 også ha brostein som hovedmateriale. Bygulvet skal deles i tre langsgående felt med eventuelt høydesprang mellom. Dette gjelder alle de øvrige gatene i planområdet. Planområdet har få grønne byrom og grøntområder. Teatergaten har både eldre og nyere gatetrær som er med på å trekke et grøntdrag mellom Teaterparken og Sydneshaugen. Utover dette finnes det enkelte gatetrær i Håkonsgaten (ved Konsertpaleet) og i Vestre Torggate. Vestre Torggate er tradisjonelt en gate med grønne forhager. I kvartalene mellom Bohrs gate og Vaskerelven er hagene erstattet av parkeringsareal og plasser for uteservering, i samsvar med dagens bruk av bygningene. Sentrumsplanen viser forhager langs hele nordsiden av Vestre Torggate.

13 Side 13 (35) 3.8 Registrering - arealbruk Registreringskartet viser i hovedsak funksjoner i bygningenes første etasje, og i hvilken grad det finnes boliger i etasjene over. Vaskerelven er den gaten som gir mest inntrykk av å være et handelsstrøk, og preges av forretninger og serveringssteder. Det samme gjelder for nedre del av Vestre Torggate. Håkonsgaten har svært blandede funksjoner. Gaten har en stor andel boliger sett i forhold til trafikken i gaten. I nordre del dominerer Konsertpaleet og Kongressenteret. Fra Vestre Torggate domineres gaten av forretninger og serveringssteder. Gatesystemet mellom Vaskerelven og Håkonsgaten preges mer av boliger. Kino, Danseteateret og en rekke serveringssteder gjør at området har stor gangtrafikk. Teatergaten har en blandet bygningsbruk som består av forretninger og boliger (nærmest Engen) og kontorbygg uten særlig aktivitet på gateplan (nærmest Håkonsgaten). Kjøreareal og parkering dominerer gatebildet. Teatergaten er planområdets grønneste, med flere eldre og nyere gatetrær. Felles for hele planområdet er dårlige forhold for myke trafikanter på grunn av smale fortau ( 2,5 m) og bilparkering. Trapper ved inngangspartiene gjør fortausarealene enda smalere. Bosspann som blir stående på fortauet mellom hentingene reduserer framkommeligheten ytterligere. Figur 9 Registrert arealbruk mørkeblå = kontorer blå = restauranter/kafeer lyseblå = forretninger gult = boliger brunt = kultur/underholdning rosa = hotell/overnatting rødt = offentlig virksomhet grønt = park/gatetrær

14 Side 14 (35) 4. TRAFIKKANALYSE 4.1 Funksjon Avlastning av Håkonsgaten vil være positivt for miljø og trafikksikkerhet. Å avlaste Håkonsgaten er også er fordel for trafikkavvikling og kapasitet. Trafikkområdet ved Bystasjonen (Strømgaten / Vestre Strømkai) er en av de største flaskehalsene i trafikksystemet i sentrum, både for bil- og busstrafikken. Med Skansentunnel vil Håkonsgaten i hovedtrekk ha den samme funksjonen som i dag. Den alternative kjøreruten via Nygårdstunnelen får imidlertid en viktigere funksjon med Skansentunnel, blant annet for trafikk mellom sentrum og Sandviken / nordre bydeler. Nøstet Håkonsgaten Flaskehalser kapasitet Figur 10 Alternative vegvalg ut fra sentrum I dag velger ca. 60 % av trafikken fra Teatergaten å kjøre ut via Nøstet, mens 40 % kjører via Håkonsgaten. Håkonsgatens trafikale funksjon i dag er å lede trafikk fra sentrum/nordnes/nygårdshøyden ut mot hovedkrysset på Nygårdstangen og mot Sandviken. Figur 12 Håkonsgatens funksjon m/skansentunnel I følge trafikkberegninger med vegvalgsmodellen Contram vil Skansentunnelen medføre en trafikkreduksjon i Håkonsgaten på %. Vaskerelven får i motsetning til Håkonsgaten en betydelig viktigere funksjon med Skansentunnel. Figur 11 Håkonsgatens funksjon i dag Figur 13 Vaskerelvens funksjon i dag I dag er det flere adkomstmuligheter til sentrum / Nordnes, i tillegg til Vaskerelven. Når Skansentunnelen er bygget er det forutsatt full stengning for gjennomkjøring over Torget. Eneste atkomstvei til sentrum/ Nordnes bli da via Vaskerelven eller Nøstet.

15 Side 15 (35) 4.3 Kapasitet Det er foretatt kapasitetsanalyser med trafikkmodellene Contram, Corsim og Sidra. Contram beregningene viser at en nedbygging til ett gjennomgående felt i Håkonsgaten ikke vil medføre vesentlige kapasitetsmessige problemer. Beregningene viser en trafikkoverføring fra Håkonsgaten til Nøstet tilsvarende ca. 20 % av dagens trafikk i Håkonsgaten. Figur 14 Vaskerelvens funksjon m/ Skansentunnel I konsekvensutredningen for Skansentunnelen er det beregnet av trafikken i Vaskerelven vil dobles fra ca kjt./døgn i dag til ca kjt./døgn med Skansentunnel 4.2 Trafikkmengder Trafikkmengdene i området i dag er beregnet ut i fra trafikktellinger som er nylig utført i området (korttidstellinger). Tallene er grove og gir kun en pekepinn på trafikknivået i dagens situasjon Krysskapasitetsanalyser med trafikkmodellen Sidra viser en belastningsgrad (trafikkmengde / kapasitet) i krysset Olav Kyrres gate x Håkonsgaten på ca. 0,5-0,6 med dagens feltkapasitet. En nedbygging til kun ett gjennomgående felt vil med uendret trafikkmengde, øke belastningsgraden til ca. 0,8-0,9, dvs. opp mot kapasitetsgrensen. Det er imidlertid grunn til å tro at trafikken vil tilpasse seg ved at en større andel av trafikken velger å kjøre via Nøstet, i tråd med vegvalgsberegningene i Contram. Med 30 km/t og opphøyde kryss gjennom Håkonsgaten vil alternativet via Nøstet bli mer attraktivt. En omregulering av sidegatene mellom Vaskerelven og Håkonsgaten som reduserer gjennomkjøringen via vestre Torggate, vil også bidra til redusert trafikk. Samlet vurdert kan det forventes mindre belastningsgrad i Håkonsgaten enn beregnet, på grunn av trafikkoverføring til Nøstet Nygårdstunnelen. Trafikksimulering med modellen Corsim viser en akseptabel trafikkavvikling med 1 gjennomgående felt, men trafikknivået er opp mot kapasitetsgrensen, slik Sidra også viser (forutsatt dagens trafikknivå). Med en tilpasning ved at en større andel kjører ut via Nøstet vil avviklingen trolig bli akseptabel Med 1 kjørefelt i Håkonsgaten frem til Vestre Torggate og 2 kjørefelt siste kvartalet før Olav Kyrres gate, blir trafikkavviklingen og forsinkelsene omtrent som i dag Figur 15 Trafikkmengder (ÅDT) i dag Dersom man eventuelt ønsker økt prioritering av grønntid fra Olav Kyrres gate (p.g.a. bussene), og eventuelt en utvidet fotgjengerprioritering i krysset, vil det bli avviklingsproblemer med kun ett gjennomgående felt i Håkonsgaten. Corsim-beregning av vrimlefase og kollektivprioritering, kombinert med en utvidelse til 2 felt i Håkonsgaten siste kvartalet før Olav Kyrres gate, viser en akseptabel trafikkavvikling.

16 Side 16 (35) 4.4 Konklusjon trafikk Mindre trafikk gjennom Håkonsgaten er positivt for både miljø, trafikksikkerhet og fremkommelighet i Bergen sentrum. Trafikkanalysen viser at det er grunnlag for å bygge ned veikapasiteten gjennom Håkonsgaten. Med ett gjennomgående felt på hele strekningen vil belastningsgraden øke opp mot kapasitetsgrensen, men trafikkavviklingen vil være akseptabel. Tilpasning gjennom at flere velger å kjøre via Nøstet er sannsynlig og ønskelig. Dette vil gi mindre belastningsgrad i Håkonsgaten. Det anbefales 2 kjørefelt i Håkonsgaten inn mot krysset Håkonsgaten x Olav Kyrres gate (20-30 meter, eventuelt helt tilbake til kryss med Vestre Torggate). Dette kan gi grunnlag for å gi busstrafikken og fotgjengertrafikken i krysset økt prioritet. Feltutvidelser inn mot de øvrige kryssene synes ikke nødvendig av kapasitetsmessige hensyn. Teateret Konsertpaleet Hovedvei Atkomstvei Kollektivfelt Plassdannelse Gågate Opphøyd kryss Figur 16 Forslag til trafikksystem

17 Side 17 (35) 5. Konsekvensvurdering 5.1 Alternative prinsippløsninger Det er vurdert ulike alternative prinsippløsninger for vegsystemet omkring Håkonsgaten og Vaskerelven. Usikkerheten omkring fremtidige kapasitetsbehov og trafikkstrømmer er forbundet med: om Skansentunnelen blir bygget fra Christies gate som planlagt om vegsystemet på Nøstet blir omlagt i tråd med gjeldende reguleringsplan eller i tråd med den nye kommunedelplanen for sentrum Vi har i dette arbeidet tatt høyde for at trafikksystemet skal fungere om Skansentunnelen blir bygget som planlagt. Når det gjelder trafikksystemet på Nøstet har vi tatt utgangspunkt i den nye kommunedelplanen, men vi har sett på fleksibiliteten i trafikksystemet hvis Jonsvollsgaten blir stengt i tråd med reguleringsplanen. Vi har vurdert følgende hovedprinsipp for trafikksystem: Alternativ 0 Dagens trafikkregulering. Dagens feltbruk. Innsnevring av kjøreareal og fjerning av parkering. Innføring av opphøyde kryssområder og vrimlefaser. Alternativ 1 Dagens trafikkregulering i hovedgatene. Reduksjon i antall kjørefelt. Fjerning av gjennomkjøringsmuligheter via Neumanns gate. Fjerning av parkering Innføring av opphøyde kryssområder og vrimlefaser. Alternativ 2 Flere gater med toveisregulering, som for eksempel Håkonsgaten Forkastede alternativer: Toveiskjørte hovedgater gir større fleksibilitet i sentrumsgatenettet og bedre lokal tilgjengelighet i det sentrale byområdet. Alternativ 2, basert på et trafikksystem med toveistrafikk i hovedgatene, har tidligere blitt lansert som et hovedprinsipp. Dette ble blant annet gjort i arbeidet med gatebruksplanen i Den gang ble tanken om toveiskjørte gater forkastet på bakgrunn av at det ga svært begrenset kapasitet i kryssområdene. I stedet ble sentrumsringen lansert og gjennomført. Planleggingen de siste ti årene har basert seg på et enveisregulert hovedgatesystem. Dette gjelder også de senere prosjektene for kollektivprioritering fra Christies gate til Bontelabo og Skansentunnelen. En 2-veis regulering av trafikken i Håkonsgaten kan gi muligheter for å stenge Vaskerelven helt for gjennomkjøring. Det er den store positive konsekvensen. Løsningen vil også by på mange problemer: kapasiteten i kryssområdene blir vesentlig redusert det blir problemer med å etablere kollektivfelt, som i Olav Kyrres gate og Christies gate det blir vanskeligere å prioritere fotgjengerkryssinger svingebevegelsene i kryssområdene vil kreve mer vegareal, noe som gir smale fortau på gatehjørnene det blir større problem med å få til lommer for varelevering og korttidsstopp, samt beboerparkering Spesielt vil det bli vanskelig å avvikle trafikken i situasjonen etter at Skansentunnelen er etablert. Kvartalet ved Eldorado vil da være et viktig kryssområde. Toveisregulering vil gi betydelige avviklingsproblem i dette vegsystemet. Det anbefales ikke å gå videre med alternativ Aktuelle alternativer Alternativ 0 er tilnærmet likt dagens vegsystem og det oppnås i første rekke å utbedre standard på dekke og kryssområder. Alternativ 1 med bare ett gjennomgående kjørefelt i Håkonsgaten og Vaskerelven gir muligheter for å bedre forholdene for fotgjengere og brukere.

18 Side 18 (35) 5.2 Beskrivelse Alternativ 0 har to gjennomgående kjørefelt i Håkonsgaten som i dag. Plassdannelser og opphøyde kryssområder er innarbeidet. Trafikkreguleringen i tilstøtende gater er som for hovedalternativet 1. Teatergaten mellom Sentralbadet og kinoene er utvidet til to kjørefelt for å tilpasse gaten til eventuell endret trafikksystem på Nøstet med innkjøring i Håkonsgaten og utkjøring i Komediebakken. Figur 17 Alternativ 0 med to gjennomgående felt i Håkonsgaten, samt innkjøring i Håkonsgaten fra Nøstet som regulert i forbindelse med Nordnestunnelen. Alternativ 1 er beskrevet tidligere. Det har ett gjennomgående kjørefelt i Håkonsgaten. Det er tilpasset dagens trafikksystem på Nøstet, som også er vist i kommunedelplanen fra Plassdannelser, opphøyde kjørefelt og trafikksystem i sidegatene er likt alternativ 0. Figur 18 Alternativ 1 med ett gjennomgående felt i Håkonsgaten frem til Vestre Torggate, og trafikksystem på Nøstet som i dag.

19 Side 19 (35) Alternativ 0 er tilpasset gjeldende regulering for vegsystemet rundt Nøstet Baneveien. Det innbærer at Jonsvollsgaten blir gågate og utkjøring forgår via Komediebakken. Innkjøring til sentrum skjer fra Nøstegaten til forlengelsen av Håkonsgaten. Alternativ 1 er tilpasset dagens trafikksystem på Nøstet i tråd med kommunedelplanen. Dette tilsier at deler av Teatergaten kan få utvidete fortausareal og muligheter for handikapparkering til kinoene og Sentralbadet. Løsningen lar seg likevel lett tilpasse til endret trafikksystem på Nøstet i tråd med alternativ 0. Figur 19 Alternativ 0 i Teatergaten Figur 20 Alternativ 1 i Teatergaten De ulike løsningene i Teatergaten er ikke bundet til løsningene for resten av planområdet. De er tatt med for å vise fleksibilitet i forhold til mulige endringer i trafikksystemet på Nøstet.

20 Side 20 (35) 5.3 Miljømessige forhold Alternativ 1 gir bedre forhold for fotgjengere. Det blir færre kjørefelt å krysse og fortauene blir bredere. Alternativ 1 gir også muligheter for å ta fortauene mer i bruk og derved skape et bedre miljø i gatene. 5.4 Funksjonalitet Begge alternativene gir muligheter for å innføre soner for varelevering og korttidsparkering. Når det gjelder alternativ 0 med to kjørefelt må stopp skje i det ene feltet. Alternativ 1 gir rom for en mer ryddig innredning av gaten, med egne lommer for parkering og varelevering. 5.5 Trafikkavvikling og kapasitet Alternativ 0 Det er ingen trafikkavviklingsproblemer i Håkonsgaten med dagens trafikkmengder og 2 gjennomgående kjørefelt. Trafikkbelastningen er størst i krysset med Olav Kyrres gate, og her er belastningsgraden (trafikk/kapasitet) ca. 0,6. Alternativ 1 Med nedbygging til ett gjennomgående felt i Håkonsgaten øker belastningsgraden til ca. 0,8 i den delen av gaten hvor kapasitetsreservene er minst (kryss med Olav Kyrres gate). Dette forutsetter at trafikknivået er som i dag. Noe kødannelser kan forekomme periodevis. Beregninger med Corsim viser imidlertid at kryssene tømmes stort sett i hver grønnperiode. Trafikkberegninger med vegvalgsmodellen Contram indikerer overføring av trafikk til den alternative kjøreveien over Nøstet (ca.20 % redusert trafikk i Håkonsgaten). Med dette vil belastningsgraden bli mindre og avviklingen vil være bedre. Endringer i trafikksystemet slik at gjennomkjøringstrafikken fra Veiten reduseres, og utvidelse til 2 kjørefelt i siste kvartalet frem mot krysset Håkonsgaten X Olav Kyrres gate, vil bedre avviklingsforholdene ytterligere. Dette kan gjøre det mulig med økt prioritet av fotgjengertrafikken og/eller kollektivtrafikken i krysset med Olav Kyrres gate. 5.6 Sårbarhet og fleksibilitet Alternativ 0 Med dagens to gjennomgående kjørefelt er det reservekapasitet gjennom Håkonsgaten ved en eventuell fremtidig trafikkøkning i Bergen sentrum. Det er imidlertid ikke sannsynlig med en slik trafikkøkning. Skansentunnelen vil heller ikke øke belastningen på Håkonsgaten. Ved eventuelle kortvarige hendelser på vegnettet via Nøstet som medfører overføring av trafikk til Håkonsgaten, vil det være en god kapasitetsreserve i Håkonsgaten til å håndtere en slik situasjon. Alternativ 1 Utvikling av vegsystemet via Dokken og Nøstet frem til en eventuell Nordnestunnel, kan medføre fremtidige endringer i trafikksystemet i området ved Teatergaten, Jonsvollsgaten, Komediebakken og Håkonsgaten. I forhold til slike muligheter vil det være behov for å opprettholde en fleksibilitet i vegsystemet slik at fremtidige trafikksystemer kan etableres og fungere godt. I praksis vil dette handle om å sikre at eksisterende kjørefelt i Teatergaten frem til Håkonsgaten kan benyttes i en eventuell fremtidig omlegging av trafikksystemet. Til tross for en nedbygging til 1 gjennomgående felt i Håkonsgaten er en slik fleksibilitet opprettholdt. Gatelegemet vil ikke bli bygget ned. Det vil kun bli iverksatt enkle fysiske tiltak (utvidet fortausareal etc.). Dette er tiltak som kan reverseres dersom Teatergaten vest for Jonsvollsgaten i fremtiden skulle ha behov for en utvidelse til 3 kjørefelt. Kapasitetsreservene gjennom Håkonsgaten er noe begrenset dersom det skulle inntreffe hendelser som forutsetter at store trafikkmengder må ledes ut gjennom Håkonsgaten, f.eks. ved en midlertidig stengning av Nygårdstunnelen. Her vil det imidlertid være alternative kjøreveier ut av sentrum, eksempelvis via Puddefjordsbroen. Med en utvidelse til 2 kjørefelt i siste kvartalet før krysset med Olav Kyrres gate, øker kapasiteten. Forskjellen i kapasitet i forhold til alternativ 0 vil med en slik tilpasset løsning ikke være av vesentlig betydning.

21 Side 21 (35) 5.7 Konklusjon På bakgrunn av en samlet vurdering av de to ulike prinsippløsningene for Håkonsgaten anbefales det alternativ 1, med tilpasninger som følger: 2 felt inn mot krysset med Olav Kyrres gate trafikkregulering som begrenser gjennomkjøring fra Veiten via Vestre Torggate til Håkonsgaten. Begrunnelse for anbefaling: Alternativ 1 er i tråd med prinsippene om å overføre trafikk fra sårbart bygatenett til hovedvegnettet utenfor den indre bykjernen Alternativ 1 vil gi store positive miljøvirkninger (redusert barrierevirkning, bedre forhold for fotgjengere etc.). Alternativ 1 gir bedre forhold for korttidsparkering og varelevering i Håkonsgaten. Alternativ 1 gir ikke vesentlig kapasitetsmessig forverring for trafikkavviklingen i Håkonsgaten med de forutsatte tilpasningene. Alternativ 1 kan medføre overføring av trafikk til Nygårdstunnelen.. Dette er positivt for kapasitetsforholdene ved Strømgaten/Fjøsangerveien. Alternativ 1 har tilstrekkelig fleksibilitet til å håndtere usikkerheter om andre, fremtidige prosjekter i området. De fysiske tiltakene med alternativ 1er reversible, dersom det en gang i fremtiden skulle bli behov for feltutvidelse på delstrekninger i området. Når det gjelder tilpassning for alternativ 1 til et fremtidig nytt trafikksystem på Nøstet er det kun mindre justeringer i Teatergaten som er påkrevet.

22 Side 22 (35) 6. PLANFORSLAG 6.1 Trafikksystem Trafikksystemet baseres på å lede hovedtrafikken via Nøstet, Dokken og det overordnete vegsystemet. Håkonsgaten og Vaskerelven tones ned som gjennomkjøringsgater. De utformes med tanke på å takle nødvendig trafikk mellom sentrumssonene også i en situasjon der Skansentunnelen er etablert. Gatesystemet mellom Vaskerelven og Håkonsgaten gis en utforming i tråd med intensjonene i sentrumsplanen som gangareal med byromsbruk. Det betyr at de ikke skal fungere som gjennomkjøringsgater. Unntaket vil være Magnus Barfots gate som må gi muligheter for gjennomkjøring fra Nygårdshøyden mot Nøstet. Nygårdsgaten vil få en sentral funksjon hvis Skansentunnelen blir etablert. 6.2 Utforming Utformingsprinsippene bygger videre på bestemmelsene i Kommunedelplan sentrum, se også kapittel Plassdannelser Konsertpaleet Området foran kinoene i Neumanns gate, Sverres gate og Teatergaten blir et gågateområde som reguleres på samme måte som Torgallmenningen. Det blir tillatt å kjøre inn til eiendommene med varer, men det blir ikke tillatt med parkering på offentlig grunn. Innkjøring kan skje i fra Neumanns gate, mens utkjøring kan skje både i Neumanns gate og i Sverres gate mot Engen Håkonsgaten v/folkets hus Områdets aktivitet er knyttet til Konsertpaleet, Kongressenteret og hotellene, med stor fotgjengertrafikk på tvers av Håkonsgaten. Området opparbeides som plass, med tydelig markering av kjørearealet i bygulvet. Utover korte stopp for varelevering, og av- og påstigning til hotellene, tillates ikke parkering Magnus Barfots gate Plassdannelsen her er koplet mot eventuell etablering av nytt kinobygg i Magnus Barfots gate. Plassen blir da knyttet til hovedinngang for kinoene, og opparbeides som enveiskjørt gate med flatt bygulv. Det kan også være aktuelt å lokalisere nye kinoer i Jonsvollskvartalet. Blir kinokomplekset bygget ut her, vil opparbeidelsen av Teatergaten bli viktigere. Denne vil da måtte forholde seg til ny inngang til kinoene mot Teatergaten, og eventuell ny fotgjengerovergang her. Plassen i Magnus Barfots gate vil da bli mindre viktig Danseteateret Sigurds gate foran inngangen til Danseteateret opparbeides som enveiskjørt gate med flatt bygulv. Plassdannelsen understreker gatens funksjon som del av kulturaksen mellom lysverkbygget og Teatergarasjen/Verftet Kryssutforming og lysregulering Kryssene i planområdet dimensjoneres for minimum kjøremønster LL (liten lastebil). Forutsetningen er at det ikke settes opp fysiske hindringer (gatetrær, stolper etc.) for kjøring med større biler Teatergaten Hovedkryssene i Teatergaten, med Jonsvollsgaten og Komediebakken, er viktige for å fordele trafikken inn mot Håkonsgaten eller ut mot Nøstet og Møhlenpris. Disse kryssene bør opprettholdes som lyskryss. Man kan da ha mulighet til å strupe innkjøringen til Håkonsgaten, og derved regulere trafikkmengden inn i planområdet. Bensinstasjonen er en funksjon det vil være vanskelig å innpass i en plassdannelse. Dette krever særlig omtanke når det gjelder videre utforming.

23 Side 23 (35) Håkonsgaten Kryssene i Håkonsgaten som i dag er lysregulerte: ved Teatergaten ved Magnus Barfots gate ved Vestre Torggate foreslås i planen å etableres som uregulerte kryss med fotgjengerfelt i alle fire armene. Kryssene med Magnus Barfots gate, Sigurds gate og Vestre Torggate er foreslått som opphøyde kryss i tråd med intensjonene for innføring av 30 km/t i det sentrale byområdet. Mellom kryssene med Teatergaten og Sverres gate foreslås gaten utformet som en plass der gateløpet markeres uten kantstein Nygårdsgaten Krysset med Olav Kyrres gate er forslått opphøyet for å dempe farten på busser og taxi inn mot busstunnelen. Her vil det også bli innført en ny fotgjengerkryssing av Nygårdsgaten mot Gamle Nygårdsvei. Feltene fra Olav Kyrres gate inndeles slik at det blir ett kollektivfelt mot busstunnelen og ett venstresvingefelt inn i Nygårdsgaten. Kryssene i Nygårdsgaten blir opprettholdt som lyskryss, men med helgønn fase for fotgjengerne Vaskerelven - Engen I Vaskerelven blir krysset med Torggaten opphøyet og utkjøringen fra Vestre Torggate stengt. Fotgjengerfeltene mot Engen og ved Teaterparken blir opphøyet for å dempe trafikkhastigheten. I byrommene fra førindustriell tid (Vaskerelven, Engen og Teatergaten) kan brosteinen kombineres med natursteinsheller på fortaus- og plassareal. I de øvrige gatene kan brosteinen også kombineres med asfalt eller gangbaneheller i betong. Sentrumsplanens bestemmelser gir videre retningslinjer for utformingen av byrommene når det gjelder detaljering i bygulvet, gatemøblering, belysning og utstyr til gatesalg og uteservering. Det legges vekt på at detaljeringen skal ivareta byrommenes lokale egenart, historiske karakter og særegne kvaliteter Gatetrær/vegetasjon Samtidig med dette forprosjektet foregår flere parallelle utredninger, blant annet om bruk av gatetrær i sentrum. Utredningene vil bli lagt til grunn ved detaljering av den enkelte gate/byrom i senere planfase. I forprosjektet har vi lagt til grunn følgende hovedprinsipper: Teatergaten og Vestre Torggate beholdes/forsterkes som grønne gater mellom grøntområdene på Nygårdshøyden og parkdraget fra DNS til Lille Lungegårdsvann. Magnus Barfots gate og Sigurds gate kan med fordel ha innslag av vegetasjon/gatetrær for å markere plassdannelser og funksjon som boligpregede gater uten gjennomkjøring. Plassering og type trær må vurderes, de trange gatene kan oppleves som mørke og fuktige ved etablering av for mye vegetasjon. Håkonsgaten, Vaskerelven og Neumanns gate bør ikke ha gatetrær som forstyrrer de stramme gateløpene, siktlinjer og fasader. (Vegetasjon i tilstøtende gater trekkes inn fra fasadelinjen.) Materialbruk og møblering Kommunedelplan sentrum slår fast at hovedmaterialet i alle gatene innenfor planområdet skal være brostein. Forprosjektet legger med utgangspunkt i sentrumsplanen til grunn at gatenes kjøreareal skal være brostein/storgatestein lagt i forband. Kjøreareal i opphøyde kryssområder skal ha samme materialbruk som øvrige kjørearealer.

24 Side 24 (35) Håkonsgaten Håkonsgaten preges av bolighus bygget i tidsrommet , der fasadene framheves mye grunnet fraværet av gatetrær. Gaten har en stram linjeføring som danner en markert siktlinje mot nord. Den strenge linjeføringen i veggliv og fortauslinjer preger gateløpet, som har en fast gatebredde på totalt 12,5 m fra veggliv til veggliv. Håkonsgaten mellom Teatergaten og Magnus Barfots gate opparbeides som en åpen plass med ett gjennomgående kjørefelt. Figur 21 Håkonsgaten sett nordover fra krysset med Vestre Torggate. Fortauene har i dag 2,5 meters bredde. Trapper og kjellernedganger gjør at den effektive bredden i deler av gaten er vesentlig redusert. Figur 23 Håkonsgaten ved Konsertpaleet og Kongressenteret. Kjørearealet markeres i bygulvet gjennom kanter og materialbruk. Plassen bør ha bytrær/grøntinnslag, som da bør plasseres slik at de ikke forstyrrer gatens siktlinjer og horisont sett mot nord. Bensinstasjonen løser opp en av veggene i byrommet på en uheldig måte. I videre detaljering av gaterommet må dette håndteres gjennom materialbruk og møblering. Mellom Magnus Barfots gate og Vestre Torvgate opparbeides gaten med 3,25 m brede fortau og totalt 6 m mellom kantstein. Gaten opparbeides med ett kjørefelt, samt ett felt for korttidsparkering og varelevering på vestsiden. Kryssene med Magnus Barfots gate, Sigurds gate og Vestre Torggate skal være opphøyde. Kjørearealet i kryssene skal ha samme materialbruk som øvrige kjøreareal, slik at gatens stramme linjeføring føres gjennom krysset. I krysset med Vestre Torggate skal likevel Vestre Torggates retning og utforming være førende for detaljutformingen. Figur 22 Håkonsgatens sett sørover fra krysset med Vestre Torggate. Lengst nord ved Konsertpaleet og Kongressenteret (krysset med Sverres gate) forskyves Håkonsgatens retning noe. Gaterommet utvides og det dannes en plass som følge av at Sverres gate er bygget igjen. For å gi bedre muligheter for kollektivprioritering i Olav Kyrres gate opprettholdes to felt mellom Vestre Torggate og Olav Kyrres gate. For å bedre forholdene for fotgjengere ved Eldoradohjørnet og for å dempe farten på buss og taxi som skal inn i busstunnelen, opphøyes hele kryssområdet. I samsvar med Kommunedelplan for sentrum skal Håkonsgaten ha brostein som hovedmateriale. Med unntak av plassen ved Konsertpaleet bør Håkonsgaten ikke ha trær.

25 Side 25 (35) Figur 24 Gatebruksplan Håkonsgaten

26 Side 26 (35) Nygårdsgaten Gateløpet følger sitt historiske forløp. Opprinnelig var gaten preget av store villaer beliggende i romslige hager med rik vegetasjon. Senere har gaten fått en langt mer urban karakter og preges i dag av store foretningsbygg. Mellom Christies gate og frem mot Grieghallen legges kjørebanen mot vestre side av gaten. Fortauet langs kirken og BT-bygget utvides til 3 meter. På motsatt side legges det inn varelevering for butikkene her. Fortausbredden blir også her min. 3 meter Den Katolske kirke og Grieghallen er viktige elementer som er med på å gi gaten karakter. Kontorbygget til Bergens Tidende, som nå er overtatt av Universitetet i Bergen, og BOB s nye kontorbygg setter også sitt preg på gateløpet. Gatens tverrsnitt er sterkt varierende. Ved Gamle Nygårdsvei oppfattes gaten som relativt trang mens den ved Den Katolske Kirke og ved Grieghallen har et åpnere og luftigere preg. Figur 26 Sydnestunnelen. Figur 25 Nygårdsgaten ved Gamle Nygårdsvei. Ved Grieghallen og Nygård skole er det den åpne plassen som dominerer. Med en stor parkeringsplass og nedkjøring til parkeringsanlegg, har den i dag et rufsete preg. Mellom Olav Kyrres gate og Christies gate utformes gaten med to gjennomgående kjørefelt. På gatens østside utvides fortauet til 3 meter. Trafikk som skal ned Christies gate benytter venstre felt mens trafikk som skal videre rett frem benytter høyre felt. Fra Christies gate får gaten ett felt med varelevering. Bredden i Sydnestunnelen er foreslått redusert til et felt slik at passasjen langs Christies gate forbi kirken kan gjøres bredere. Dette vil gi en langt bedre gangforbindelse mot Nygårdshøyden og føre til at den viktige byaksen fra Småstrandgaten via Festplassen og opp til Museplass fremheves. I dag forstyrres aksen av til dels store busker i overkant av tunnelmunningen. Ved å fjerne disse og ved å trekke tunneltaket noe frem vil aksen fremstå mye klarere. Det historiske gateløpet Gamle Nygårdsvei (opprinnelig Nygårdsalleen) kommer også tydeligere frem. For å markere plassen foran Nygård skole og Grieghallen opparbeides gaten som en del av plassen der fotgjengere har prioritet framfor bilene. Det opphøyde arealet bør få sin endelige utforming i forbindelse med opparbeidelsen av Edvard Griegs plass. Med unntak av området ved Den Katolske Kirke og ved Edvard Griegs plass bør gaten være fri for trær.

27 Side 27 (35) Figur 27 Gatebruksplan Nygårdsgaten

28 Side 28 (35) Engen Engen, mellom Vaskerelven og Teatergaten, har et åpent og grønt preg på grunn av lave småhus, stor gatebredde og Teaterparken. Gaten har relativt stor fotgjengertrafikk på tvers, både i og utenfor de merkede fotgjengerfeltene. I samsvar med sentrumsplanen skal Engen ha brostein kombinert med natursteinsheller som hovedmateriale. Engen bør ikke ha gatetrær utover Teaterparkens trær Teatergaten Teatergaten har stor variasjon i bygningstyper. Små trehus fra 1700-tallet preger området mellom Chr. Michelsens gate og Jonsvollsgaten. Mellom Jonsvollsgaten og Komediebakken dominerer Westfal-Larsens kontorbygg nordsiden av gaten. Sørsiden består av en blanding av vel 100 år gamle tre- og murhus. Området mellom Komediebakken og Håkonsgaten preges av 60- talls arkitektur med fasader uten noen aktivitet på gateplan. Den store gatebredden domineres av kjøreareal og parkering. Gaten har flere eldre og nyere gatetrær som trekker et grønt belte mellom Engen (Teaterparken) og Sydnes. Det er særlig de eldre trærne, med oppnådd full størrelse, som har verdi for gatebildet. Figur 28 Engen. (kryss med Teatergaten) Gaten opparbeides med ett kjørefelt mellom Vaskerelven og Sverres gate. Fortausarealene utvides i hovedsak på vestsiden. Krysset med Vaskerelven strammes opp for å gi kortere kryssing av kjørebanen for fotgjengere. Eksisterende gangfelt mellom Teateret og Sverres gate flyttes sørover til gangveien gjennom Teaterparken. Dette gangfeltet bygges som opphøyet gangfelt. Gangfeltet i krysset med Veiten opprettholdes som opphøyet gangfelt. I tillegg etableres nytt gangfelt på hjørnet ved Cafe Opera. Mellom Sverres gate og Teatergaten opparbeides gaten med to kjørefelt. Høyresvingefeltet ved Teatergaten fjernes. Krysset strammes opp ved å utvide fortausarealet på begge sider av gaten. Gangfeltet opprettholdes. Figur 30 Teatergaten sett fra kryss med Jonsvollsgaten mot Sentralbadet. Fra Chr. Michelsens gate til Jonsvollsgaten opparbeides Teatergaten med to gjennomgående felt mot Jonsvollsgaten. Mellom Jonsvollsgaten/Engen og Komediebakken opparbeides kun ett kjørefelt i hver kjøreretning. All parkering på sørsiden fjernes og arealet innlemmes i gågatearealet i kinokvartalet. Kiosken fjernes. Mot Håkonsgaten forbi Sentralbadet er kjørearealet snevret inn til ett felt. Figur 29 Engen. Høyresvingefeltet ved Teatergaten fjernes. Ved en eventuell forlengelse av Håkonsgaten mot Nøstet må det være plass til ett ekstra felt i Teatergaten. I den videre detaljeringen av byrommene må formgivning, vegetasjon og møblering ta hensyn til en framtidig utvidelse av kjørearealet.

29 Side 29 (35) Reduksjonen i kjøreareal og parkeringsareal frigjør store arealer til andre formål. Dagens mangel på aktiviteter på gateplan gjør at det ikke er opplagt hvordan arealene skal benyttes og opparbeides. Dette kan fort endre. Dersom Bergen Kino etablerer seg i Jonsvollskvartalet vil gaten få en viktig funksjon med stor publikumstilstrømning og stor gangtrafikk mellom Jonsvollskvartalet og Konsertpaleet. Engens tradisjonelt åpne plasspreg bør være førende for utformingen. I tråd med sentrumsplanen skal gaten ha brostein kombinert med natursteinsheller som hovedmateriale. Eksisterende / veletablerte gatetrær skal bevares i størst mulig grad. Figur 31 Teatergaten x Jonsvollsgaten/Engen. Utenfor Sentralbadet legges det opp til at deler av arealet tas i bruk til parkering for bevegelseshemmede (flyttes fra gågatearealet ved Konsertpaleet) og korttidsparkering. I fremtiden, med en annen mulig bruk av Sentralbadet, må en kunne revurdere arealets bruk og utforming. Figur 32 Gatebruksplan Teatergaten