Statusrapport Fristil 2011

Transkript

1 Statusrapport Fristil

2 Innledning s. 2 Problemanalyse s.2 Tiltaket Fristil forebygging som virker s. 3 Metode: Peer to peer s.3-4 En beskrivelse av Fristilmodellen s. 5-8 Omfang av Fristils aktivitet 2010/11 s.9 Om resultatene i 2010 (og 2011) s.9-10 Budsjett for 2012 s.11 Den uvurderlige frivillige innsatsen s Erfaringer fra 2010 (og 2011) s. 13 økte kostnader s.13 Fristil Aktivitet s Fokusområder og utfordringer i 2012 s Varsko s Eksternt samarbeid s. 15 Rekruttering og skolering av nye ledere s.15 Ekstern evaluering Bergensklinikkene s.15 En vurdering av kvaliteten i tiltaket s.16 Sannsynlighet for rusforebyggende virkning s Tilbakemeldinger fra elever som deltar s Tilbakemeldinger fra lærere som deltar 2

3 Innledning Med denne statusrapporten søker Juvente om videreføring av Fristil, vårt rusforebyggende prosjekt for 9.trinn. I statusrapporten vil dere finne redegjørelse for hvordan og i hvilken grad mål for 2011 ble nådd og erfaringer fra året (fram til statusrapport ble levert 1. november 2011). Foreløpig regnskapsrapport ligger vedlagt.1noen tall fra 2010 vil også bli presentert fordi vår sesong går gjennom skoleåret for å gi et helhetlig bilde av innsatsen som ligger bak resultatene. Statusrapporten vil også beskrive hva vi forventer av utfordringer i 2012, samt hvilke områder vi har valgt å fokusere på. Fristils hovedutfordring ligger i endrede rammebetingelser og da spesielt manglende støtte til å drifte prosjektet til balanse. Problemanalyse Bruk og misbruk av rus har mange negative konsekvenser. Selv om dette er noe som gjelder både for enkeltindividet og samfunnet som helhet, er ikke dette noe som kommer tydelig fram i debatten rundt dette. Rusproblemer framstår mer som et individuelt anliggende og mindre som et samfunnsproblem, noe som implisitt fører til at rusproblemer i for stor grad adresseres på individuelt nivå og blir den enkeltes problem. Videre blir rusproblemer ofte framstilt som noe som trer frem etter år med overforbruk hos den enkelte og konsekvensene av kortidsskadene som kan oppstå (vold, fyllekjøring, hærverk, pumping, etc) og kostnadene av disse (akuttmottak, glattcelle, voldsskadeerstatning, etc) får mindre fokus som følge av dette. En tidlig alkoholdebut har ofte direkte negative konsekvenser for ungdom når de er ungdom, herunder alle skader og uhell (overkonsumering, hærverk, vold, voldtekt, etc) som kan skje når ungdom prøver å tillære seg rusbruk og rusatferd. Samtidig har en tidlig alkoholdebut en sterk korrelasjon med høyt forbruk i voksen alder (Pedersen 2006), sosialisering til negativ rusadferd (Pedersen 2006, Brehm 1966), lav risikomestring og nevrofysiologiske skader (White og Schwartzwelder 2005, White 2003, Slawecki m.fl. 2004). Ungdom er en sårbar gruppe som kan være lite bevisste de mekanismer som finnes i samfunnet og som gjør at de i liten grad selv tar aktive valg hva angår rusbruk. Like mye som rusatferd er tillært, er forventninger til rusens effekt også til en viss grad tillært (Haugland og Haugan, 2004). Norsk rustradisjon består av myter og forventninger om oppførsel (Fekjær 2004), som kan føre til større rusbruk blant ungdom... bruker (som prosjekt under Juvente) fordelingsnøkkel på fordeling av fellesutgifter. Juvente vil ikke sluttføre sitt regnskap for 2011 før 2011 utløper. Da vil også kostnadene fordeles. Endelig revidert regnskap vil ikke foreligge før i april og ettersendes da. Foreløpig regnskap ligger vedlagt. 3

4 Tiltaket Fristil forebygging som virker Visjon og mål Fristil er et universelt/ primærforebyggende tiltak som tar utgangspunkt i 9.trinn på ungdomsskolen. Fristils visjon er å 'Å skape trygge, spennende og engasjerende miljøer der ungdom får mulighet til å vise at de tør, vil og kan ta utfordringer og der rusmidler dermed blir overflødige'. Fristils overordnede mål er å utsette debutalderen hos de som deltar i prosjektet. Målgrupper Primærmålgruppen er 9. klasseelever som deltar på Introkurs og Opplevelse samt ledere rekruttert i Juvente. Disse samhandler på kursarenaen. Sekundærmålgruppen er de som deltar i Klasseopplegget. Disse samhandler med Introelevene i klasserommet. Disse får også tilbud om å delta i Fristil Opplevelse og Fristil Aktivitet. Tertiærmålgruppen er andre ungdommer som utenfor klassen og deres foreldre og lærere. Videre er arenaer kommunen, frivillige organisasjoner og øvrige aktører i lokalsamfunnet. Her er det ungdommens lokalmiljø og institusjoner som er samhandlingsarenaen og disse vil tilbys å delta i Fristil Aktivitet. Metode: PEER TO PEER Fristil har i hele sin levetid implementert sin pedagogikk ved å bruke metodikken peer-to-peer (også kalt likemannsmetoden eller ung-til-ung). Kjernen i metoden er en overbevisning om at i noen situasjoner der tradisjonell kunnskapsformidling ikke er tilstrekkelig, så vil en spesifikk målgruppe (peers) i større grad ta til seg læring fra personer lik dem selv (peer educators) da de i kraft av likheten gis større kredibilitet enn personer som ikke deler de samme karakteristika. Eksempler på slike karakteristika er alder, kjønn, legning, geografisk tilhørighet, etc. Fristil bruker unge peer educators på sine kurs. Videre tilstreber vi oss på å ha et lederoppsett som er nærmest mulig 50/50 kjønnsmessig fordelt og at lederne er fra området der de skal holde kurs. Lederbasen er i alderen med hovedvekt på åringer og er slik sett tett på målgruppen i alder, noe som sannsynliggjør at de har større gjennomslagskraft i målgruppa enn hva voksne formidlere ville hatt. Forskning spesifikt på rusmiddelrelatert formidling viser at denne tilnærmingen har dokumentert effekt på kunnskapsformidling, sammenlignet med voksne formidlere (Mellanby m.fl. 2000) 4

5 "The influence of the social group is particularly strong for young people (Prendergast and Miller, 1996). Most young people begin to immerse themselves in youth culture as they enter adolescence. Within youth culture, young people share the same social language and exchange social information including information about drug use. They also tend to interact less with their parents and other significant adults and more with their peers during this period (Spooner et al., 2001). Some also develop strong, If transient, oppositional tendencies. As a consequence, other young people seem more credible and have a greater influence, whereas adults are seen as less credible and therefore their influence diminishes (Jessor, 1982 cited in Fors and Jarvis, 1995; Mudaly, 1997; Ward et al.,1997). The result is a credibility gap in which adults are seen as less credible sources of information about youth culture, which is essentially social information about the world of young people and drug use (Cripps, 1997; Fors and larvis,199.5).2"denne metoden har vist seg spesielt virkningsfull når det kommer til ungdom og formidling. Ungdom befinner seg i en fase av livet der de søker nye impulser og rollemodeller og dette finner de ofte i sine jevnaldrende. Russosialiseringen skjer i et sosialt miljø med jevnaldrende, og følgelig er bruk av jevnaldrende i formidlingen en strategi som blant annet utnytter allerede etablerte kommunikasjonsformer og kanaler (NCETA 2003).Det er 7 hovedgrunner til at Juvente bruker ung-til-ung-modellen i rusforebyggende arbeid: Kostnadseffektivitet: Særlig implementeringen er rimelig sammenliknet med bruk av betalte veiledere eller kursholdere. Troverdighet hos formidlerne gir økt identifisering, og dermed mer effektiv formidling Økt kontakt mulighet; mindre opplevd fare ved å snakke med noen som er lik en selv Rollemodell-læring; deltakere i det sosiale miljøet har mulighet til å konstruere mening i en mer restriktiv rusatferd (ikke bare kunnskap) Økt kontaktflate gir forsterkning av læring gjennom økt eksponering (flere arenaer, mer tid) Tilgang til vanskelig tilgjengelige befolkningsgrupper (inkludert skjulte grupper) Utviklende og givende for de involverte lederne3 2 Peer education: from evidence to practice an alcohol and other drugs primer; Joanne McDonald, Anne M. Roche, Mitch Durbridge, Natalie Skinner, National centre for training and training on education (NCETA), (Lindstad 2002, NCETA 2003, Rusmiddeletaten Oslo Kommune 2004) 5

6 En beskrivelse av Fristilmodellen Fristil er delt i fire deler for å sikre lengst mulig eksponeringstid gjennom et skoleår. Modellen er bygd opp slik at den rusrestriktive påvirkningen er sterkest i begynnelsen og gradvis avtar fram til prosjektets slutt. På denne måten vil målgruppa oppleve en langsom styrking av sin rusrestriktivitet og selvstendiggjøring hva angår å ta balanserte valg hva rusadferd angår. 0) Forutsetningen å kunne avvikle Introkurs ligger i den massive innsatsen Fristils unge ledere legger i prosjektet. Fristillederne fungerer som peer educators for deltakerne på Introkurset. Fristil har gjennom flere år bygd opp sin egen lederbase fra Juventes medlemsmasse og Fristillederne er skolert i Juventes pedagogikk og Introkursenes tematikk. Lederne Tallet på ledere svinger noe fra sesong til sesong, men ligger i snitt på rundt 100 ledere som i forskjellig grad er aktive i prosjektet. Lederne er ofte selv rekruttert fra Introkurs og er slik selv en indikasjon på at Fristil er rusforebygging som virker. Som Juventemedlem blir du invitert til Fristil lederskolering. Enkelt forklart kan du ved førstegangsskolering utdanne deg til hjelpeleder (laveste nivå). På denne skoleringa lærer lederne om å ta ansvar for det sosiale, lede leker for og med deltakerne, lede smågrupper og om hva Fristil er og hvorfor vi har prosjektet. Når du er skolert som hjelpeleder, fungerer du som dette et år. Etter det vil du bli invitert til neste års skolering og kan utdanne deg til leder (mellomnivå). På denne skoleringa lærer du å lede de forskjellige tematimene, hva det vil si å være leder, du får mer faglig ansvar og flere praktiske oppgaver og du får en innføring i førstehjelp. Deretter fungerer du som leder et år. Til sist kan du søke hovedlederskolering (høyeste nivå) og utdanne deg til dette. På hovedlederskolering lærer du mer om hvordan være en god leder, føre regnskap, førstehjelp og hva det vil si å ha ansvaret for et helt kurs og de andre lederne, planlegging, forberedelse, gjennomføring, evaluering og levere regnskap og rapport. Hovedlederskolering er en forutsetning for å fungere som hovedleder på kurs, men ingen selvfølge. Det følger mye ansvar med å ha hele ansvaret for et kurs og det vil alltid ligge en individuell vurdering til grunn for bruk av den enkelte hovedleder. Fristils lederskoleringer er lagt til grunn for utvikling av en sertifiseringsordning for forebyggingsarbeidere, i samarbeid med den internasjonale sertifiseringsinstansen IC & RC (International Certification and Reciprocity Consortium). Dette vil gi kvalitetssikring av opplegget, samt ekstern godkjenning av ledere. 6

7 Fristilmodellen (pilene indikerer hvordan deltakerengasjementet kan gå over i et lederengasjement Beg. på et evnt. lederengasjement Aktivitet sawaleliaa Opplevelse wawa[sesua Klasse Intro Skolering av Fristilledere 7

8 1) Fristil Intro er et firedagers intensivkurs for to til tre elevrepresentanter fra hver klasse representert på kurset. Introdeltakerne fra klassene får undervisning i temaer knyttet til ungdom og rusmidler samt praktisk trening i å gjennomføre det samme opplegget for sine medelever i klassen. Slik skapes det nye peers (siden de vil holde opplegget for sin egen klasse) samtidig som lederne av kurset får styrket sin rolle som peer educators. Fristil Intro gir eleven: kunnskap om rus generelt kunnskap om kjemisk versus sosial påvirkning hva ruseffekt angår et metablikk på ungdomskulturen og ens egen rolle som en del av den tydelige ambassadører for en rusfri ungdomskultur som kan fungere som rollemodeller for kursdeltakerne den nødvendige motvekten til majoritetssamfunnet som kreves for å få rom til selv å utvikle rusrestriktive holdninger styrker den enkeltes evne til å ta selvstendige valg hva rus og rusbruk angår (dette gjelder også deltakere på Fristil Klasse, neste punkt) 2) Fristil Klasse er seks tematimer i klassen som ledes av elevene fra Fristil Intro (peers i sin klasse), og tar opp til diskusjon ulike temaer knyttet til rus: Hva et godt miljø består av, den nasjonale og lokale ruskulturen, kortsiktige og langsiktige russkader og en rusfri livsstil. Dette opplegget tar utgangspunkt i et arbeidshefte for elevene og et kurshefte som er veiledningen til hvordan opplegget skal gjennomføres. I Klasse inngår også en temakveld med foreldrene. På temakvelden gjennomfører elevene et opplegg med aktiviteter, informasjon og felles oppgaver om ungdom og rus. Som en del av temakvelden blir det fremført et teaterstykke som handler om foreldre som rollemodeller og hvordan foreldres handlinger danner grunnlag for barnas holdninger. Det blir også dannet ulike refleksjonsgrupper hvor elever og foreldre skal diskutere innholdet i teaterstykket, og slik blir det skapt et rom for dialog på tematikken mellom ung og voksen. Klasse følger som et naturlig nesteledd hva læringseffekten til Introdeltakerne angår. Ved å lære videre det de selv har lært, er det nå kursdeltakerne som er peers. Ved at de skal føre kunnskapen videre, tvinges de dermed til å aktivisere og styrke kunnskapen de har tilegnet seg på Introkurs. Klasse sørger for å forsterke og befeste læringen. Videre sprer Klasse læringen ytterligere i en større gruppe siden ca. hver annen elev (to er det anbefalt antallet elever å sende på kurs per klasse), representerer en individuell skoleklasse (561 8

9 enkeltdeltakere forrige sesong, altså ca. 280 klasser). Om vi estimerer at hver klasse i gjennomsnitt har 22 elever, så kan vi nå i overkant av 6000 skoleelever med Klasse. Videre når vi 6000 foresatte om vi regner en foresatt per elev og forutsetter at alle avvikler den obligatoriske temakvelden. Fristil Opplevelse er et helgekurs som tilbys alle Introelever og deres medelever og venner. I denne samlingen legges det stor vekt på positive opplevelser i en rusfri setting i tillegg til å styrke elevenes mestringskompetanse gjennom ulike aktiviteter. Stemningen og miljøet fra Fristil Intro vil bli videreført i Fristil Opplevelse og slik være en bekreftelse for de som allerede har deltatt og en ny opplevelse for de som ikke deltok på Fristil Intro. I hovedsak vil lederne her være de samme som elevene møtte på Intro. Opplevelse er oppfølgingstiltaket for Klasse. Det legges ofte til en helg og er fylt med aktiviteter som styrker et rusfritt, sosialt ungdomsmiljø. Opplevelse viderefører det gode miljøet fra Intro og introduserer det også for flere enn de opprinnelige deltakerne på Intro, da både medelever og venner kan inviteres med. Dette er også en god mulighet for Introdeltakerne til å få evaluert seg selv, da de treffer igjen ledere og deltakere fra kurset. Aktivitet er en kreativ konkurranse for ungdom i alderen Alle kan delta, uavhengig av om de har vært med på Fristil tidligere eller ikke. Tema varierer fra år til år og årets konkurranse heter Post it! Gjør noe som funker best edru! Tanken er at konkurransen skal stimulere til kreativitet og skapelse, de unge kan selv komme med ideen, gjennomføre den, se hva som skjer og kanskje vinne noe på det. Aktivitet har sin egen nettside under Fristils sider, se fristil.juvente.no/aktivitet. Aktivitet er den naturlige videreførelsen av Intro, Klasse og Opplevelse. Det at ungdommene selv kan definere innholdet og uttrykket i moduldelen, bidrar til at Aktivitet blir en identitetsbyggende aktivitet. Dette er det siste leddet i Fristilmodellen og følgelig også det minst fasiliterte. 9

10 Omfang av Fristils aktivitet 2010/11 Målgruppe Antall deltakere Ledere Merknad Fristil Intro Fristil Opplevelse Fristil Klasse Ca Estimat Foreldre Ca Estimat Lærere ca. 210 Estimat Sentral lederskolering Regional lederskolering 9 4 Fristilkonferanse 20 4 Fristil Aktivitet mnd forsinket Totalt Ca Om resultatene i 2010/11 Fristil hadde i sesongen 10/11, 422 deltakere. Et klart positivt tall. Fristil klarte, trass personalmessige utfordringer (flere langtidssykemeldinger etc) å holde et stabilt høyt tall. Det er vi fornøyde med. Vi har hatt en moderat nedgang i antall Opplevelse, trolig skyldes dette at stillingen som er hovedansvarlig for å følge opp lederne, har blitt skiftet ut tre ganger det siste halvannet år. Første del av sesongen 09/10 ble brukt til å utvikle Aktivitetselementet i Fristil og det ble implementert siste del av sesongen 09/10 til første del av sesongen 10/11. På grunn av tekniske vanskeligheter ble Aktivitets nettsider 6 måneder forsinket, noe som førte til en lavere deltakelse enn hva vi hadde regnet med. Dette vil ikke være et problem i sesongen 11/12, da det tekniske fungerer som det skal nå. Fra sesongen før, opplevde vi en nedgang, men betingelsene tatt i betraktning er vi fornøyde med resultatet. Fristil har i løpet av de to siste årene stanset den negative utviklingen og kan vise til en svært positiv økning i deltakerantall. Så kort tid tilbake som i sesongen 08/09, var deltakerantallet nede i 296 på en sesong. På dette tidspunktet kostet deltakelse i Fristil 2500 kroner per elev. Av pedagogiske hensyn (elevene skal gjennomføre opplegget i klassen når de returnerer fra kurs), så anbefaler vi å sende to elever på kurs. Totalt blir da prisen 5000 kroner per klasse, en pris som gjør at terskelen for deltakelse blir høy, da det blir vanskelig for normalt ressurssterke skoler å prioritere dette og umulig for ressurssvake. I dialog med og med støtte fra Helsedirektoratet gjennomførte Fristil en senkning av prisen for å teste om dette ga utslag i deltakerantallet og den nye deltakeravgiften ble 500 kroner. 10

11 Responsen uteble ikke og Fristil nesten doblet deltakerantallet (fra 296 i 08/09 sesongen til 561 i 09/10 sesongen) Da prisreduksjonen ble diskutert, var Fristil tydelige på at om dette ble en realitet, så hadde vi nådd a point of no return. Vi kunne ikke sette prisen opp igjen sesongen etter, da ville vi ikke være tilbake der vi starta, men verre stilt. Direktoratet har opprettholdt støtte for prisreduksjon (kompensasjon for reduksjon i egeninntekter ved lavere deltakeravgift), men ikke for økte kostnader knyttet til økning av deltakerantallet som følge av kostnadsreduksjonen. Reise, opphold, mat og kursmateriell er knyttet til den enkeltes deltakelse og disse kostnadene vil selvsagt øke med et høyere antall deltakere. Kursmateriell sendes også til enkeltelevene i deltakernes klasser og jo flere klasser som deltar, jo flere klasseforsendelser (klassene består ca. av 23 elever). Det er i dagens skolemarked ikke mulig å øke prisen igjen, noe vi også hadde som forutsetning i forsøket med reduksjon av egenbetaling. De fleste skoler vil takke nei til tilbudet dersom summen blir satt opp igjen til kr pr. klasse, og Juventes vurdering er at en gjeninnføring av gammel pris vil være ensbetydende med å nedlegge tiltaket. Prisreduksjonen var en tilpasning til faktiske krav til implementeringen i den norske skolen, og må ikke anses for å være "billigsalg" av forebygging. Reduserte ressurskrav i gjennomføringen på den enkelte skole (både økonomisk, personal- og tidsmessig) er en tendens som har pågått lenge. Juvente har båret Fristils underskudd denne sesongen, det har Juvente på ingen måte mulighet til å gjøre igjen. Under vil dere finne budsjett og søknadsbeløp for Vi gjør oppmerksomme på at dette er et reelt budsjett som inneholder de faktiske kostnadene det innebærer å drifte et landsomfattende prosjekt av den størrelsen vi gjør. Vi opererer ikke med overhead og har ikke lagt på noen hundre tusen for å være taktiske. Vi ber om at dette tas hensyn til i vurderingen av søknaden. Det er heller ingen utviklingsprosesser på gang i prosjektet, budsjettet er et rent driftsbudsjett som inkluderer aktivitet, opplegg og nødvendige fasiliteter for 500 deltakere, 100 ledere, opp til 5000 medelever og deres foresatte, samt 4 ansatte. Det som presenteres er meget kostnadseffektivt og vi håper Helsedirektoratet tar hensyn til dette i sin vurdering. 11

12 Budsjett 2012 Inn Deltakeravgift Intro (500 elever x 500 kroner) Deltakeravgift ledere grunnskolering (50 elever x 250 kroner) Populus. Studieforbundet for folkeopplysning Helsedirektoratet, aktivitetstilskudd Frivillig innsats timers Sum inn Ut Ledere Lederskoleringer og Fristilkonferanse (reise og opphold) Lederkoordinering og oppfølging (personalkostnader) Fristil Intro og Klasse Intro skole og kurskoordinering (personalkostnader) Intro innsalg kurs og materiell distribusjon Introkurs (reise og opphold) Porto Trykk av kursmateriell Fristil Opplevelse Opplevelse Aktivitet Opplevelse/ Aktivitet koordinering (personalkostnader) 0 Administrasjon Prosjektledelse (personalkostnader) Administrasjon Sum ut Balanse 0 4 Grunnet færre ledere tilgjengelig, er vi ikke lenger i stand til å undervise i fem separate smågrupper per kurs, men må kjøre plenumsundervisning. 5 Se neste avsnitt om den uvurderlige frivillige innsatsen 6 Inkludert arbeidsgiveravgift, feriepenger og pensjon 7 Inkludert arbeidsgiveravgift, feriepenger og pensjon 8 Inkludert arbeidsgiveravgift, feriepenger og pensjon 9 Inkludert arbeidsgiveravgift, feriepenger og pensjon Husleie, strøm, kopiering, IT, regnskap, revisjon, andre administrative utgifter som fordeles 12

13 Den uvurderlige frivillige innsatsen Fristils absolutt største ressurs er de frivillige. Prosjektet hadde ikke under noen omstendighet vært mulig å gjennomføre i den skala og den bredde det gjennomføres per i dag, om vi ikke hadde hatt en sterk base av frivillige ledere. I søknaden for 2010 la vi opp til at vi skulle ha gjennomførte frivillige timer. Dette bekrefter også nødvendigheten av at tiltaket driftes av en ungdomsorganisasjon. Rekrutteringen av aktive ledere i et slikt omfang er en krevende prosess. Vi vil her gi et bilde over antall timer de frivillige legger ned i FRISTIL. Intro krever forberedelse, oppmøte kvelden før kursstart, seminar i fire dager og oppfølging av elevene. Vi beregner 50 timer per leder per kurs. Fristil har i gjennomsnitt seks ledere per kurs, og utgjør til sammen 300 frivillige timer per Intro. Deltagere på Intro er sendt fra skolen, og slik sett 'mindre frivillige' enn lederne, men de velger å være med på et firedagerskurs der som regel to av dagene er helgedager. I tillegg går det med kvelder og fritid for deltagerne, og dermed kan også sees på som frivillige. Vi tar imidlertid ikke med deltagernes timetall i vårt regnestykke, men ønsker her å tydeliggjøre deres innsats likevel. Opplevelse krever forberedelse og gjennomføring av helgekurs fredag ettermiddag til søndag. Vi beregner 40 timer per leder per kurs. Det er også her i gjennomsnitt seks ledere per kurs, og utgjør til sammen 240 frivillige timer per Opplevelse. Opplevelse krever forberedelse og gjennomføring av helgekurs fredag ettermiddag til søndag. Vi beregner 40 timer per leder per kurs. Det er også her i gjennomsnitt seks ledere per kurs, og utgjør til sammen 240 frivillige timer per Opplevelse. Opplevelse krever forberedelse og gjennomføring av helgekurs fredag ettermiddag til søndag. Vi beregner 40 timer per leder per kurs. Det er også her i gjennomsnitt seks ledere per kurs, og utgjør til sammen 240 frivillige timer per Opplevelse. Fristil lederskolering består også av en helg, med samme ledertall og satser som Opplevelse. Det vil, som vist over, utgjøre til sammen 240 timer per skolering. I tillegg er alle deltakerne på skoleringen der i kraft av å skulle bli frivillige ledere, og vi beregner 25 timer per deltaker. Til sammen har vi om lag 100 deltagere på skolering hvert år, noe som til sammen utgjør 2500 frivillige timer. Fristilkonferansen er en helg, der ledere ikke er ledere, men deltagere. De er likevel deltagere i kraft av å være frivillig ledere i Fristil, og jobber med Fristil på et annet nivå enn det de vanligvis gjør som ledere. Dette er også en helg, med om lag 20 deltagere. Vi beregner 25 timer per deltaker, og dette utgjør til sammen 500 frivillige timer for en konferanse. 13

14 Frivillige timer en utregning o 22 INTRO x 300 timer 6600 timer o Deltagere INTRO, 500 stk - o 10 OPPLEVELSE x 240 timer 2400 timer o Lederskolering 2740 timer o Konferansen 500 timer o Til sammen timer Dette sier noe om engasjementet blant våre unge ledere og er en positiv erfaring vi tar med oss videre. Vi skal like fullt ikke overvurdere unge frivilliges kapasitet og ønske om å vie seg til frivillig arbeid, så et av våre fokusområder i 2012, vil være å rekruttere og skolere flere av de dyktige lederne vi trenger for å avvikle kvalitativt forsvarlige kurs. Erfaringer fra 2010 og 2011 Fristil har i forskjellig form eksistert i 40 år i år SJEKK ÅRSTALL MED PERNILLE og er med det landets lengstlevende rusforebyggende tiltak for ungdom med ungdom som formidlere. Juvente er den siste ungdomsorganisasjonen på feltet som selv aktivt drifter større rusforebyggende prosjekter for ungdom. Dette er selvsagt noe vi ønsker å fortsette med og ønsker derfor å komme med et økonomisk varsko til Helsedirektoratet hva videre drift angår (se punkt under fokusområder og utfordringer i 2012). økte kostnader Fristil har i sesongen 2010/11 opplevd en moderat kostnadsøkning. Dette skyldes flere ting, en generell prisøkning er selvsagt tilstede, men Fristil har også hatt flere utviklingsprosesser i løpet av samme år og har opplevd at vi i mye større grad enn tidligere har måttet fly inn ledere til kurs der vi vanligvis ville hatt lokale ressurspersoner til rådighet. Fristil Aktivitet Fristil bestemte seg i 2009 for å endre metode og innhold i Fristil Aktivitet for at det skulle oppfylle sine mål. Aktivitet er sisteledd i prosjektmodellen og tanken bak, er å tilby en arena for lokal, rusfri aktivitet for de som fortsatt ønsker et tilbud, men som ikke helt ser for seg aktivitet i innenfor rammen av Juvente. På slutten av 2009 planla Fristil endringer i Aktivitet, i løpet av 2010 implementerte vi dem. Aktivitet er nå en kreativ konkurranse for ungdom i alderen Vi hadde en målsetning om flere hundre deltakere, men på grunn av tekniske utfordringer ble nettsida over 6 14

15 måneder forsinket. Nettsida var tenkt som vår hovedkanal og publiseringsplattform for Aktivitet og dette hadde store implikasjoner for deltakelse. Vi håper at vi til neste år vil få enda flere bidrag. Fokusområder og utfordringer i 2012 Varsko I 2009 fikk Fristil tilskudd til å teste ut priselastisitet for høstsesongen, i dialog med direktoratet. I 2010 ble tilskuddet videreført på omtrent samme nivå som for 2009 (økning på ),. Dette til tross for at redusert pris da ble gjennomført for hele tilskuddsåret, etter at resultatene av redusert egenbetaling var en massiv økning i deltakelse. Dette ble påpekt i søknaden for 2011, og at vi dermed søkte om en økning i tilskudd for å dekke merkostnader i forhold til generell kostnadsøkning, samt økt deltakelse. Dette ble ikke tatt til følge, og følgelig ble støttenivået videreført også i I 2009 hadde Fristil et underskudd på kr , i 2010 hadde Fristil et underskudd på kr Det forventes minst tilsvarende underskudd for Det presiseres, som i rapporteringen for 2010, at det samlede driftsunderskuddet for Fristil for 2010 i sin helhet kan tilskrives økt deltakertall, samt indeksregulering av kostnader. De administrative kostnadene har ikke økt i denne perioden, noe som skyldes en ytterligere effektivisering av driften (den administrative arbeidsmengden har naturligvis økt). Omleggingen av støtteordningen fra studieforbundet Populus har også gitt en reduksjon i rapporteringsgrunnlag på omtrent 80 %. Eksterne midler er vanskelig å hente inn til et slikt prosjekt, da det ikke faller inn under lokale initiativ, er for stort til å finansieres av ulike stiftelser (som ofte vil ha en høy finanseringsandel for å sikre eierskap), og av prinsipielle årsaker ikke kan fungere som samarbeidsinstans med aktører som ønsker tilgang til skolen som arena. Av sentrale tilskuddsordninger er det få, og Helsedirektoratets aktivitetstilskudd er den mest hensiktsmessige finansieringskilde. Dette viser med all tydelighet at økningen i deltakere med påfølgende kostnader ikke er bærekraftig innenfor rammen av gjeldende tilskuddsnivå. Juventes respons har så langt vært å dekke underskudd av egne midler, fordi Fristil er viktig for organisasjonen og dens målsetninger. Dette lar seg heller ikke gjennomføre videre etter reduksjonen i driftstilskudd på kr fra 2010 til 2011, etter omleggingen av støtteordningen for driftstilskudd hos Helsedirektoratet. Juvente har sikret opprettholdelse av prosjektdriften for egne midler så langt, ettersom prosjektmodelen har vært sentral som Juventes arbeidsform siden 70-tallet. For 2012 vil det ikke være mulig å opprettholde dette. Responsen må enten være økt tilskudd eller en reduksjon i deltakerantall til "gammelt" nivå. 15

16 Det er spesielt viktig at tiltaket har hensiktsmessige driftsvilkår i forbindelse med evalueringsprosjektet i regi av Bergensklinikkene kompetansesenter. Juvente har båret kostnadene ved å opprettholde ordinært driftsnivå for høsten 2011, men evalueringsprosjektet vil fullføres etter sesongslutt 2011/2012. En kraftig reduksjon i kursdeltakere for våren 2012 vil påvirke datagrunnlaget for evalueringen. Søknadssummen har ikke noe innlagt "profittmargin" utover kostnader for løpende drift, bortsett fra en begrenset sum til en nødvendig styrking av innsats overfor en lederbase med høy slitasje, samt implementering av Opplevelse og Aktivitet. Med en forventet fortsatt kostnadsøkning understrekes det at søknadsbeløpet har svært begrenset margin for avkorting dersom tiltaket skal gjennomføres med maksimal deltakelse. Eksternt samarbeid og evaluering Fristil ser behovet for å samarbeide og samkoordinere på rusforebyggingsfeltet og har initiert samarbeid med Trygg Oppvekst (Juba), Sterk & Klar, Kompis (Juvente) og Barn og Unge ft Vi har hatt innledende møter med Trygg Oppvekst, Sterk & Klar og Kompis med agendaen å samle feltet for å bedre kunne nyttiggjøre seg av hverandre og for i neste omgang å samordne innsatsen lokalt med pilotprosjekter. Innledningsvis har vi avtalt å avholde en konferanse i første del av 2012 for å sammenligne mål, ressurser og geografisk tilhørighet. Vi har også hatt flere samtaler med Barn og Unge. Fristil er behjelpelig med å distribuere deres materiell på Introkurs og vi ønsker å støtte hverandre ved behov. Ellers vil samarbeidet ikke formaliseres ytterligere, da vi har for få felles treffpunkter i målgruppe og arbeidsmåte. Rekruttering og skolering av flere ledere Vi ønsker å adressere de noe økte kostnadene som har vært med at vi har måttet fly inn ledere der vi tidligere har hatt lokale ressurser tilgjengelig med flere lokale lederskoleringer. Vi ønsker å møte dette behovet hos oss selv ved et tett samarbeid med Juventes lokallag som kan bidra i implementeringen av lokale skoleringer, da disse også er god lokallagsaktivitet. Dette vil også bidra til å forsterke den positive rusforebyggende effekten Fristil har, da et eventuelt videre engasjement i rusfri aktivitet på eller i nærheten av hjemplassen til den enkelte elev, vil kunne bidra til å styrke den enkeltes motstandsdyktighet hva rus og rusbruk angår. 16

17 Ekstern evaluering utføres av Bergensklinikkene Fristil søkte for 2011 om midler til å gjennomgå en evaluering. Vi er glade for at dette ble innvilget og starter prosessen innsamlingen av resultater Vi har hatt møter og hyppig mailkontakt med Anne Bolstad fra Bergensklinikkene og hun kommer til å gjennomføre en spørreundersøkelse på våre Introkurs i første halvdel av sesongen. Resultatene vil bli samlet inn fortløpende og hun vil bearbeide dem til en rapport i løpet av Vi har jevnlig kontakt underveis og tar til oss hennes innspill fortløpende slik at vi unngår å vente på den ferdige konklusjonen med å implementere eventuelle endringer. Prosessen vil sluttstilles i løpet av 2012 og vi ser fram til få nye, gode innspill på hvordan vi kan forbedre Fristil ytterligere. En vurdering av kvaliteten i tiltaket Sannsynlighet for rusforebyggende virkning Fristil er ved flere anledninger vurdert til å ha god eller meget god sannsynlighet for rusforebygging. Evaluering av prosjektet viser at vi driver forebygging som virker, og at potensialet for høyere effekt utover i formidlingskjeden er til stede (Nordahl m. fl. 2006). Intro er et element som når målene i svært stor grad, der deltagerne også selv gir tilbakemelding der de er svært fornøyde og motiverte for å gjøre en innsats (Moshuus 2005, kursevalueringer Fristil). Fristil samarbeider med fagfeltet, forskningsinstitusjoner og andre prosjekter for å sikre kontinuerlig utvikling både metodisk og pedagogisk. Fristil har vært gjenstand for forskning, og noe av dette vil kort bli presentert her. Rogalandsforskning (nå IRIS) gjennomførte en prosessevaluering av Fristil (Allred 2004, Allred 2005), der både Opplevelse og Aktivitet ble sett på, men også forskning på rammevilkårene for forebyggingsaktører i frivillig sektor. Mye av funnene fra disse prosessene har vært viktige for utviklingen av Fristil de senere årene. 'Alkoholforebygging fra ung til ung en effektevaluering av Juventes Fristil' (Moshuus 2005) tar opp linjene Bergljot Baklien skisserte i sin rapport fra 1995 ('Ungdommelig entusiasme møter skolehverdagen'). Begge rapportene tar for seg Intro, og viser at Fristil lykkes i de målene vi har satt oss både når det gjelder kunnskap og sosial forståelse av tematikken. 11 Rapportene legger vekt på at ung til ung-metoden er en vellykket metode i FRISTIL, som skaper en forståelse og interesse hos mottakerne. Rapportene går også inn på hvem skolene sender som sine representanter, og interessante funn kommer frem. Ofte er det elever som er mer aktive i organisert fritidsaktivitet enn sine jevnaldrende, har mer erfaring når det kommer til alkohol og rus enn sine jevnaldrende, har gode karakterer og ofte er elevrådsrepresentanter. Det er også interessant at det er flere jenter enn gutter som blir sendt på kurs. Rapportene legger vekt på at ung til ung-metoden er en vellykket 17

18 metode i FRISTIL, som skaper en forståelse og interesse hos mottakerne. Rapportene går også inn på hvem skolene sender som sine representanter, og interessante funn kommer frem. Ofte er det elever som er mer aktive i organisert fritidsaktivitet enn sine jevnaldrende, har mer erfaring når det kommer til alkohol og rus enn sine jevnaldrende, har gode karakterer og ofte er elevrådsrepresentanter. Det er også interessant at det er flere jenter enn gutter som blir sendt på kurs. Tilbakemeldinger fra elever som deltar på Fristil Intro Vi har valgt å gjengi noen tall fra tilbakemeldingene fra deltakere på Fristil Intro. Vi mener tilbakemelding på ledere, miljø og det faglige er det viktigste å ta med selv om evalueringsskjemaene våre inkluderer mer enn dette. Den subjektive kursopplevelsen er svært viktig for både de sosiale prosessene under kurset, og for internaliseringen av det kognitive og affektive kursinnholdet. Tilbakemeldingene fra elevene blir gjort siste dag på kurset, rett før avreise. Ut fra tilbakemeldingene kan vi med trygghet si at Fristil Intro oppleves som svært vellykkete kurs av Fristil Intro-elevene. pportene legger vekt på at ung til ung-metoden er en vellykket metode i FRISTIL, som skaper en forståelse og interesse hos mottakerne. Rapportene går også inn på hvem skolene sender som sine representanter, og interessante funn kommer frem. Ofte er det elever som er mer aktive i organisert fritidsaktivitet enn sine jevnaldrende, har mer erfaring når det kommer til alkohol og rus enn sine jevnaldrende, har gode karakterer og ofte er elevrådsrepresentanter. Det er også interessant at det er flere jenter enn gutter som blir sendt på kurs. Sasoaka ser i sin rapport, også fra 2005, mer i detalj på OPPLEVELSE ('Opplevelse en prosessevaluering av Juventes Fristil-Modul'). Rapporten gir en veldig positiv evaluering av Opplevelse som element i Fristil, og også her med fokus på ung til ung som en vellykket strategi for formidling av holdninger og engasjement. I tillegg har Fristils ledere blitt forsket på (Monsen 2000), og da spesielt med fokus på motivasjon hos disse. Det som kommer tydelig frem er i hvor stor grad målene og visjonen for Fristil er en sterk motivasjonskraft hos lederne. Lederne ønsker å jobbe aktivt og engasjere seg i tematikk og i rusforebygging for andre ungdom. 18

19 Tilbakemeldinger i prosent Hva synes du om lederne? o Meget bra: 67,2% o Bra: 28,9% o Dårlig: 2,34% o Meget dårlig: 0,52% Hva synes du om miljøet på kurset? o Meget bra: 63,54 o Bra: 37,5 o Dårlig: 0,26 o Meget dårlig: 0% Hva synes du om forelesningene? o Meget bra: 46,61 o Bra: 51,56 o Dårlig: 1,04 o Meget dårlig: 0 Tilbakemeldinger fra lærere som deltar i Fristil 1 sesongen 10/11 opplevde vi en økning i antall tilbakemeldinger fra lærerne. Dette skyldes sannsynligvis at vi innførte elektronisk tilbakemeldingsskjema som letter prosessen med å gi tilbakemelding. Tilbakemeldingsskjemaet vårt fokuserer på hvordan lærerne har opplevd informasjon i forkant, den praktiske gjennomføringen og hvordan de opplevde det. De setter også en tallkarakter (1-10) på det helhetlige opplegget, og sesongen 10/11 var snittet 7,875. Det er positivt. 19

20 Fristil Aktivitetsplan 2012 Aktivitet Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Kommentar Intro x x x x x x Klasse x x x x x x Opplevelse x x x x x x Aktivitet x x x x Fristil x konferanse Sentral x skolering Regional x x x Nord- Sør og MidtNorge skolering s

21 juvente Foreløpig regnskapsrapport, Fristil 2011 Endring inntekter: i periodisert aktivitetstilskudd fra Helsedirektoratet Endring i kostnader: i økte lønnskostnader i ytterligere avsetning til evaluering (i tillegg til allerede innbetalt) i fordeling av andre kontorkostnader i periodiserte reise- og oppholdskostnader Samlet endring i balansen: - kr Ny balanse pr : Dette resultatet er forventet resultat pr dersom Fristil belastes fullt ut for kostnader i henhold til fordelingsnøkkel. Det finnes noen muligheter for at Juventes sentralledd bærer noen av felleskostnadene for Fristil, innenfor en ramme på cirak Dette må i så fall vedtas av styret for Juventes Hjelpefond. Anslagsvis balanse pr vil i henhold til dette ligge på cirka - kr Vennlig hilsen 'etil esteraas Daglig leder, Juvente xxxxxx.xxxxxxxxx@xxxxxxx.xx 1 av 1

22 Juvente Rapport > Regnskap > Avdelingsresultatrapport for perioden (Merk! Kan inneholde posteringer i kassakladdene som ikke er bokført.) Nr.Navn 3100 Medlemskontingent Alle 800,00 Fristil (Hdir) 800, Materialsalg avgiftsfritt 4 566, , Gaver og sponsorinntekter (støtte) 4 300, , Deltakeravgift , , Prosjekt-/aktivitetstilskudd Shdir , , VO-midler Studieforbundet Populus , , Diverse driftsinntekter 41,00 41,00 SUM SALGS- OG DRIFTSINNTEKT , , Lønn , , Feriepenger , , Arbeidsgiveravgift , , AGA av feriepenger , , Motkonto refusjon sykepenger , , Motkonto refusjon sykepenger (motkonto) , , Kantinekostnad 8 400, , OTP , , Kompetanseutvikling, kurs og seminarer -450,00-450, Andre personalkostnader/velferd -842,90-842,90 Sum lønnskostnader , , Annen husleie , , Annen leiekostnad , , IKT maskinvare, tilbehør , , Drift- og vedlikehold, IKt utstyr , , Driftsmaterialer , , Annen fremmed tjeneste/konsulenttjenester , ,00 Kjetil Vesteraas: Feilføring Kjetil Vesteraas: Hele tilskuddet er utbetalt, kostnader ikke ferdig ført lenger enn til august (følgelig er balansen ikke korrekt). Periodisert tilskudd for januar - oktober er , altså en endring å Kjetil Vesteraas: Fristils lønnskostnader er relativt korrekt ført til tross for at kostnadsfordeling ikke er kjørt for perioden, da lønn føres fortløpende på avdeling (unntatt for fordelingsstillinger). Det tilkommer en andel av stillinger som skal fordeles tilsvarende cirka (periodisert). Det er ikke utestående refusjonskrav fra NAV. OTP utestående cirka (periodisert). En stilling mindre i desember gir en periodisert reduksjon på kr Samlet sett skal balansen justeres med i økte lønnskostnader. Kjetil Vesteraas: Kostnad til Bergensklinikkene for evaluering, ytterligere kr skal utbetales eller avsettes for 2011/2012. Kjetil Vesteraas: Ingen fordeling foretatt for 2011 ennå, avventer avslutning av årsregnskap. Samlede forventede kontorkostnader for 2011 ligger på (utenom evaluering, med), periodisert pr. oktober tilnærmet , en endring i balansen på - kr (utenom evaluering).

23 471,00 031,29 585, ,96 338,63 452,28 092, ,0 347,28 333,50 025,00 858, ,0-294,7 783,23 836,00 989,15 028, , ,0 Kjetil Vesteraas: -288 Ingen fordeling foretatt for 2011 ennå, awenter avslutning av årsregnskap. Samlede -418 forventede kontorkostnader for 2011 ligger på -294, (utenom evaluering, med), 6800 Kontorrekvisita -12 periodisert pr. oktober tilnærmet , en 6810 Kopiering -6 endring i balansen på - kr (utenom evaluering) Trykksaker og grafisk design 6840 Aviser, tidsskrifter, abonnement -792,0 Kjetil Vesteraas: 6890 Andre kontor- og administrasjonskostnader -0,02 Reisekostnader for høstsesongen 2012 er i liten 6940 Porto/frakt -727 grad medregnet, da kurssesongen ikke starter Sum kontorkostnader -2 før i september, med høyest kurstetthet i 7140 Reisekostnad, ikke oppgavepliktig oktober/ november. En periodisert kostnad for reise og opphold pr. oktober anslås til kr Diettkostnad, ikke oppgavepliktig , en endring i balanse på - kr Utgifter til verveaksjon 7415 Medlemsregister i Kjetil Vesteraas: 7430 Blomster, gaver, premier ikke fradragsberettiget / Samlet endring i balanse - kr Et 7770 Bankomkostninger, kortgebyr anslag for periodisert resultat pr. oktober Andre driftskostnader er et underskudd på kr Dette er dersom Fristil fullbelastes alle kostnader. Det 7799 øredifferanse forventes at Juvente dekker opp kostnader så Sum aktivitetskostnader langt som mulig, som normalt, innenfor en SUM LØNNS- OG DRIFTSKOSTNADER ramme på kr Forventet resultat pr Andre finanskostnader og gebyr er et anslagsvis underskudd på SUM FINANSPOSTER kr Årsresultat 1 / /

24 juvente Skjenkekontrollen Statusrapport 2011

25 Innledning Med denne statusrapporten søker Juvente om videreføring av sitt alkoholpolitiske prosjekt Skjenkekontrollen i I statusrapporten vil dere finne redegjørelse for hvordan og i hvilken grad vi nådde våre mål i kampanjeåret 2011 (fram til søknad om videreføring ble levert 1. november 2011). Dere vil også finne enkelte tall og erfaringer fra kampanjen De første 3 månedene i prosjektimplementeringen av Skjenkekontrollen går ut på planlegging og kontroller som er ikke ferdig gjennomført før desember. Dette er grunnen til at rapporten inkluderer en del info og statistikk fra forrige kampanje og planlagde aktiviteter, oppnåde mål. og litt mindre informasjon om Skjenkekontrollens kampanjeperiode er imidlertid av praktiske årsaker fortsatt høst til høst, med planlegging og kontroller på høsten og resultatpublisering og oppfølging på våren. Søknaden gjelder altså fullføring av påbegynt prosjekt høsten 2011, samt oppstart av nytt prosjekt høsten Søknaden inkluderer en statusrapport, kontrollrapport fra kampanjen 2010, budsjett og aktivitetsplan for Målsetting og bakgrunn Forskning viser at ungdom i Norge både har enkel tilgang til alkohol, og at dette fører til omfattende problemer. Forskning fra SIRUS forteller oss at ungdom som prøver å kjøpe alkohol i dagligvarebutikker lykkes i 58 % av forsøkene. Stadig flere forskningsrapporter fra SIRUS bekrefter også at alkoholbruk i større grad påvirker ungdom negativt, den forårsaker vold, kriminelle handlinger og helseproblemer. Samtidig avdekker den kommunale skjenkekontrollen i liten grad lovbrudd, og butikkene får sjelden reaksjoner når lovbrudd oppdages. Prosjektets mål er å få gjennomslag for tiltak overfor tre målgrupper; kommuner, nasjonale myndigheter og butikkjedene, for på den måten å redusere ungdoms tilgang til alkohol, og dermed også redusere ungdoms alkoholforbruk og problemer knyttet til alkoholbruk i ung alder. De forventede resultater i kampanjen er skjerpede kontroller av dagligvarebutikker for å redusere alkoholsalg til mindreårige, og en generelt høyere bevissthet blant politikere og i opinionen rundt viktigheten av regulatoriske alkoholpolitiske virkemidler. Dette vil dermed føre til redusert alkohol tilgjenglighet/forbruk blant ungdom. Skjenkekontrollen har konkrete krav til tiltak på alle nivåer: Kommunale tiltak: Hyppigere kontroller av salgs- og skjenkesteder 1

26 Bedre kontrollrutiner ved kontroller av salgs- og skjenkesteder Strengere sanksjoner ved brudd på alkoholloven Nasjonale tiltak: Øke minimumskravet til antall kontroller i kommunene Etablere nasjonale retningslinjer for god kontroll av salgs- og skjenkesteder Innføre et sanksjonssystem som definerer hvilke sanksjoner som skal gis for ulike lovbrudd Tiltak for butikker: Innføre legitimasjonsplikt ved kjøp av alkohol Kopiere Vinmonopolets rutiner for alderskontroll Periode Denne rapporten omfatter prosjektimplementeringsperiode 1. juli. 30. oktober Prosjektets grunnlag og sannsynlighet for rusforebyggende virkning Norsk ungdoms alkoholforbruk er i stadig endring, og de siste årene har vi sett en positiv utvikling ved at forbruket har sunket, og at debutalderen har steget (SIRUS' Russtatistikk-database). Samtidig vet vi at ungdoms alkoholforbruk kan føre til svært negative konsekvenser både i den aktuelle drikkesituasjonen, og fordi det er en tett kobling mellom et høyt alkoholforbruk i ungdomsårene og tidlig debutalder, og et høyt alkoholforbruk senere i livet. Eksempelvis nevnes det i rapporten "Farlig Fyll" (Pape og Rossow, 2007) at: Blant skoleungdom med en "fuktig" livsstil er de yngste mer utsatt for negative utfall av drikking enn de eldste. De yngste som drikker mye har blant annet oftere vært i fylleslagsmål (41 % mot 33 % av de eldre), gjort hærverk (38 % mot 27 %) og skadet seg med vilje (32 % mot 25 %). De yngste høykonsumentene har oftere opplevd et bredt spekter av problemer enn de eldste høykonsumentene. Promillekjøring og kombinert bruk av alkohol og narkotika, er ikke uvanlig blant ungdom. Det er derfor et mål for Juvente blant annet gjennom Skjenkekontrollen-kampanjen å redusere alkoholforbruket blant ungdom. I boka "Alcohol: No Ordinary Commodity" (Babor et. al, 2010) oppsummeres hvilke politiske virkemidler som er mest effektive for å begrense alkoholbruk. Restriksjonstiltak i forhold til salg har ifølge denne kunnskapsoppsummeringen god effekt på det generelle konsumet i befolkningen, og aldersgrenser er særlig effektivt i forhold til ungdoms alkoholkonsum. Babor et. al. (2010) slår fast at restriksjonstiltakene forutsetter hensiktsmessig håndheving, og i artikkelen "Håndheves 2

27 aldersgrensen for å få kjøpt alkohol?" (Rossow, Pape og Storvoll, 2007), konkluderer også forskerne blant annet med at "(...) skjerpet håndheving av aldersgrensen hovedsakelig i butikker og på skjenkesteder vil begrense ungdoms tilgang til alkohol". I samme artikkel presenteres også en oversikt over andel mindreårig ungdom i ulike aldersgrupper som har forsøkt å kjøpe alkohol på henholdsvis butikker, utesteder og vinmonopol, og hvor stor andel av disse kjøpsforsøkene som har vært "vellykkede". Totalt for alle aldersgrupper var resultatet som følger: Butikker: 21,5 % av de spurte hadde forsøkt å kjøpe, 58 % av forsøkene var vellykkede. Utesteder: 22,8 % av de spurte hadde forsøkt å kjøpe, 80 % av forsøkene var vellykkede. Vinmonopolet: 4,3 % av de spurte hadde forsøkt å kjøpe, 66 % av forsøkene var vellykkede. I studien "Old enough for a beer?" (Rossow, Jarlsson og Raitasalo, 2008) brukte forskerne metoder tilsvarende de Juvente bruker i Skjenkekontrollen-kampanjen for å undersøke hvorvidt aldersgrensene for kjøp av alkohol ble overholdt i Norge og Finland. Forskerne brukte 18-åringer som så unge ut for alderen, som foretok 460 forsøk på å kjøpe øl i monopolutsalg og andre butikker i Finland og Norge. Ungdommene fikk kjøpt øl i nesten halvparten av forsøkene, og sjeldnere i monopolutsalg enn i andre butikker. I artikkelen konkluderer også forskerne med at "Slike funn indikerer at økt kontroll, og trolig også en skjerping av sanksjonene, kan bidra til å redusere salget av alkohol til mindreårige." I Norge er det kommunene som formelt har ansvaret for at aldersgrensene overholdes, gjennom lovpålagt kontroll av salgs- og skjenkesteder. I rapporten "Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2008" (Lauritzen, 2008) finner vi konkrete tall for avdekkede overtredelser på salgsog skjenkesteder, og inndragninger av bevillinger. Denne viser at: I 2007 oppga 54 kommuner totalt 183 overtredelser knyttet til salgsbevillinger. I 2007 ble det totalt inndratt 15 salgsbevillinger på grunn av brudd på aldersbestemmelsene. To studier av salgs- og skjenkekontroll i henholdsvis Skien og Porsgrunn og Bamble, (begge: Bryn, 2009) ble gjennomført av Borgestadklinikken Kompetansesenter i forbindelse med Helsedirektoratets kontrollprosjekt i Begge disse rapportene avdekker store mangler i kommunenes kontroller av salgs- og skjenkesteder både i forhold til lovens minimumskrav til antall kontroller, og kontrollenes kvalitet (kontrollrutiner og oppfølging). Siden 2004 var det avdekket svært få brudd på alkoholloven i de tre kommunene (kun 3 avdekkinger av salg til mindreårige), og kun et mindretall av disse hadde ført til inndragelse av bevilling (ingen bevillinger ble inndratt på grunn av salg til mindreårige). Rapportene konkluderer blant annet med et behov for skjerpede kontrollrutiner og bedre opplæring av kontrollørene. Denne forskningen gir til sammen et bilde som tydelig viser at kontrollen av kjøperens alder i dagligvarebutikker (og på skjenkesteder) er svært mangelfull. Som nevnt er det kommunene som har ansvaret for kontroll av salgs- og skjenkesteder, og dermed ansvar for at aldersgrensene 3