JUVENTE FLI 0301 OSLO.

Transkript

1 Søknad om tilskudd Informasjon om søker En søknad må alltid ha én søker som har ansvaret, selv om flere samarbeider om prosjektet. Tilskudd som Helsedirektoratet innvilger, utbetales alltid til den virksomheten som har ansvaret. Dersom flere virksomheter eller organisasjoner samarbeider skal dere forklare hvem dere samarbeider med og hva samarbeidet består av. Med prosjektet menes i skjemaet både prosjekter, tiltak eller aktiviteter som det søkes om tilskudd til. Forhåndsutfylt informasjon er hentet fra Enhetsregisteret og kan ikke endres. Organisasjonsnummer Organisasjonsnavn JUVENTE Adresse Postnr./ sted Organisasjonsform FLI Kommunenummer Kun for kommuner OSLO E postadresse juvente@juvente.no Postmottak/offisiell e postadresse til søker. Webadresse Kontonummer Merknad på utbetaling av tilskudd Oppgi hvilken merknad dere ønsker på innbetalingen dersom dere får innvilget tilskudd. Skjenkekontrollen 2014, Hdir Kopiadresse Vi sender alltid brev til hovedadressen som er hentet fra Enhetsregisteret. Dersom dere ønsker, sender vi kopi av alle brevene til den adressen dere oppgir her. Vi ønsker kopi av brev til annen adresse Kontaktperson Oppgi minst én person Helsedirektoratet kan kontakte dersom vi har spørsmål om søknaden. Fornavn Thomas Etternavn Wessel Telefonnummer Landkode og telefonnummer. E postadresse thomas@juvente.no Organisasjonsstruktur Moder, søster eller datterorganisasjoner Vi har ingen moder, søster eller datterorganisasjoner Vi har moder, søster eller datterorganisasjon(er) Legg ved fullstendig organisasjonsoversikt Vi er statlig, fylkeskommunalt eller kommunalt forvaltningsorgan 1

2 Organisasjonsoversikt behøver ikke legges ved Samarbeidspartnere i prosjektet Prosjektet skal utføres i samarbeid med andre virksomheter Skriv inn informasjon om alle andre virksomheter eller organisasjoner dere samarbeider med om prosjektet/tiltaket. Organisasjonsnavn Hva består samarbeidet av? Kommunenummer (kun for kommuner). 2

3 Søknad om tilskudd Tilskuddsordning Kunngjøringene under Tilskudd på inneholder nødvendig informasjon for å kunne søke om tilskudd. Søknaden kan dere utdype i et eller flere vedlegg, dersom det er nødvendig. Tema for tilskuddsordningen Påvirker tilgjengelige valg i listen med tilskuddsordninger under. Alkohol Tilskuddsordning Frivillig rusmiddelforebyggende tiltak aktivitetstilskudd År dere søker om å motta tilskudd 2014 Nytt prosjekt Videreføring av prosjekt som har fått tilskudd av Helsedirektoratet Helsedirektoratets referanse Saksnummer merket "vår referanse" i siste brev dere mottok under ordningen. 10/

4 Søknad om tilskudd Prosjektbeskrivelse Beskriv prosjektet, tiltaket eller aktiviteten dere søker om tilskudd til, og målene med dette. Helsedirektoratet legger særlig vekt på måloppnåelse i prosjektene ved vurdering av søknadene. Tittel for prosjektet Skriv inn en tittel som er beskrivende for prosjektet maks 100 tegn. Skjenkekontrollen Kort beskrivelse Skriv en kort beskrivelse av prosjektet/tiltaket maks 300 tegn. Skjenkekontrollen er en politisk kampanje drevet av Juvente. Den ble første gang lansert i 2007 og baserer seg på å avdekke salg av alkohol til mindreårige. Dette foregår ved at frivillige Juventemedlemmer, i hovedsak mellom 14 og 16, går inn i dagligvarer og forsøker å kjøpe alkoholholdig drikke. Bakgrunn for prosjektet Beskriv hvorfor prosjektet er nødvendig og beskriv prosjektets eventuelle historikk i korte trekk. Forskning viser at ungdom i Norge har enkel tilgang til alkohol, og at det er en sammenheng mellom tilgang og forbruk. Videre ser man en sammenheng mellom forbruk av alkohol og mange omfattende problemer blant ungdom. Forskning fra SIRUS forteller oss at ungdom som prøver å kjøpe alkohol i dagligvarebutikker lykkes i 58 % av forsøkene. Forskning bekrefter også at alkoholbruk i større grad påvirker ungdom negativt, den forårsaker vold, kriminelle handlinger og helseproblemer. Samtidig avdekker den kommunale skjenkekontrollen i liten grad lovbrudd, og butikkene får sjelden reaksjoner når lovbrudd oppdages. Juvente startet opp Skjenkekontrollen i 2007, og vi ønsker med dette å videreføre prosjektet inn i Kampanjen har tidligere vært gjennomført i og pågår nå i I 2007 til 2012, som er avsluttede perioder, endte slik: Forsøk som endte med salg / butikker som solgte: 2007: 40 % / 56 % 2008: 38 % / 58 % 2009: 34 % / 43 % 2010: 31 % / 48 % 2011: 23 % / 43 % 2012: 22 % / 37 % Vi ser altså en nedgang fra år til år i antallet kjøpsforsøk som er «vellykket», og antallet butikker som selger har også gått ned de siste årene. Vi mener likevel det er en lang vei å gå. Prosjektets mål er å få gjennomslag for tiltak overfor tre målgrupper; kommuner, nasjonale myndigheter og butikkjedene. På denne måten ønsker vi å tydeliggjøre for de som har ansvaret hvor viktig det er å gjøre tiltak for å redusere ungdoms tilgang til alkohol, og dermed også redusere ungdoms alkoholforbruk og problemer knyttet til alkoholbruk i ung alder. De forventede resultater i kampanjen er skjerpede kontroller av dagligvarebutikker for å redusere alkoholsalg til mindreårige, og en generelt høyere bevissthet blant politikere og i opinionen rundt viktigheten av regulatoriske alkoholpolitiske virkemidler. Dette vil dermed føre til redusert alkohol tilgjengelighet/forbruk blant ungdom. De konkrete kravene som er mål for kampanjen følger under mål. 4

5 I 2012 ble det søkt om støtte til å utvide vårt alkoholpolitiske arbeid. Dette skulle gjennomføres som en klistremerkekampanje. Denne gikk ut på at frivillige fra Juvente rapporterte om brudd på reklameforbudet til Juvente sentralt ved hjelp av fotodokumentasjon. Deretter skulle de klistre opp et klistremerke med beskjed til promotør om at reklamen var ulovlig. Bruddene skulle bli offentliggjort på nett og rapportert videre til myndighetene. Vi har så langt hatt mest fokus på kunnskapsbygging innad i organisasjonen. Informasjon og kunnskap rundt temaet våre frivillige skal jobbe med er viktig for å ha størst sannsynlighet for gjennomslag. Erfaringene vi gjorde oss med tanke på klistremerkekampanjen var for det første at: Regelverket for hva som er å anse som brudd på reklameforbudet er såpass komplekst at det ville kreve en kompetanse fra våre medlemmer som er utenfor det område vi som organisasjon er i stand til å gi dem. For det andre: Brudd oppdages spredt og sjeldent, og derfor vil ikke det å merke disse være en effektiv måte å bevisstgjøre rundt reklameforbudet. For det tredje: De bruddene som kommer tydeligst fram er ofte på internett, gjennom sosiale medier og nettsider fra utlandet som ikke er lett å følge opp eller rapportere om. Dette har ført til at vi ønsker å endre fokuset til kampanjen noe. Ved å vise hvordan alkoholbransjen opptrer ellers i verden, og på grunn av en del press utenfra mot det norske forbudet vil vi nå få opp bevisstheten rundt hvor viktig det norske reklameforbudet er. Vi vil fortsette å fokusere på viktigheten av et norsk forbud, samtidig som vi jobber for å vise hvilken rolle alkoholindustrien og reklamen spiller i utviklingsland. Juvente ønsker å videreføre denne kampanjen i 2014 med mer målrettet informasjons og aksjonsarbeid, slik at vi kan involvere flere ungdommer i det alkoholpolitiske arbeidet, og for å jobbe med en bredere alkoholpolitisk tematikk. Målene for året dere søker om tilskudd Hva vil dere oppnå dersom dere får innvilget tilskudd? Mål 1 Kommunale tiltak: Hyppigere kontroller av salgs og skjenkesteder Bedre kontrollrutiner ved kontroller av salgs og skjenkesteder Strengere sanksjoner ved brudd på alkoholloven Mål 2 De nasjonale tiltakene som Skjenkekontrollen har jobbet mot ansees som innfridde med rusmeldingen som kom i 2012, og endring av forskriften som i disse dager er ute på høring. Vi vil likevel fortsette å jobbe målrettet for å følge opp at tiltakene blir gjennomført, og at det opprettholdes en vilje til og fortsatt iverksette nye tiltak for å gjøre salgs og skjenkekontroll så god og effektiv som mulig for kommunene. Nasjonale tiltak: Følge med på at minimumskravet til antall kontroller i kommunene blir opprettholdt Sørge for at de nasjonale retningslinjene for god kontroll av salgs og skjenkesteder følges Støtte opp under prikksystemet, og sørge for at det faktisk blir benyttet 5

6 Mål 3 Tiltak for butikker: Innføre legitimasjonsplikt ved kjøp av alkohol Kopiere Vinmonopolets rutiner for alderskontroll Mål 4 Alkoholreklamekampanjen: Skolere minst 50 medlemmer om tematikken alkoholreklame og reklameforbudet Gjennomføre en utadrettet aksjon for å opplyse om alkoholindustriens rolle i utviklingsland Metoder, kunnskap eller erfaring Beskriv hvilke teorier/faglige metoder dere benytter i prosjektet eller hvilken kunnskap/erfaring dere bygger på. Framgangsmåte: Kontrollen foregår ved at et frivillig Juventemedlem går inn i butikken, plukker med seg alkoholholdig drikke, noen dagligvarer (ikke bleier eller andre varer som indikerer voksen alder), og går til kassen. Dersom kassapersonalet spør etter legitimasjon, svarer kontrolløren at han/hun ikke har det, men spør om det er greit å kjøpe det likevel. Blir det fremdeles nektet salg, avbrytes kontrollen, og forsøket merkes som «ikke salg» i rapportskjemaet. Det gjøres ingen ytterligere forsøk på å prate seg forbi, vifte med bilnøkler eller andre vokseneffekter, til tross for at det enkelt kan gjøres i ungdoms reelle kjøpsforsøk. Dersom kassapersonalet lar salget skje, gjøres betalingen, kontrolløren forlater butikken, og forsøket merkes som «salg». Butikkpersonalet blir ikke gjort oppmerksom på at det var kontroll før resultatene lanseres. Ved hver kontroll er også en myndig person til stede, som fungerer som «kontrollansvarlig» og fyller ut og signerer rapportskjemaet. Forskjellige kontrollører kan teste samme butikk, både med korte og lengre intervaller mellom hver kontroll. Hvem er kontrollørene: Kontrollørene er frivillige medlemmer av Juvente, i hovedsak mellom år, i enkelte tilfeller benyttes også ungdom ned til 13. Det er disse som går inn i butikken og gjør alkoholkjøpsforsøk. I kontroller på Vinmonopol benyttes ungdom opp til 17 år. En myndig person (over 18) er alltid til stede og fungerer som «kontrollansvarlig». Den kontrollansvarlige fyller ut rapportskjemaet med nødvendig informasjon om kontrollør, kjøpsforsøket og om det ble salg eller ikke. Bakgrunn for kontrollene: Norsk ungdoms alkoholforbruk er i stadig endring, og de siste årene har vi sett en positiv utvikling ved at forbruket har sunket, og at debutalderen har steget (SIRUS Russtatistikk database). Samtidig vet vi at ungdoms alkoholforbruk kan føre til svært negative konsekvenser både i den aktuelle drikkesituasjonen, og fordi det er en tett kobling mellom et høyt alkoholforbruk i ungdomsårene, tidlig debutalder, og et høyt alkoholforbruk senere i livet. Eksempelvis nevnes det i rapporten Farlig Fyll (Pape og Rossow, 2007) at: Blant skoleungdom med en fuktig livsstil er de yngste mer utsatt for negative utfall av drikking enn de eldste. De yngste som drikker mye har blant annet oftere vært i fylleslagsmål (41 % mot 33 % av de eldre), gjort hærverk (38 % mot 27 %) og skadet seg med vilje (32 % mot 25 %). 6

7 De yngste høykonsumentene har oftere opplevd et bredt spekter av problemer enn de eldste høykonsumentene. Promillekjøring og kombinert bruk av alkohol og narkotika, er ikke uvanlig blant ungdom. Det er derfor et mål for Juvente, blant annet gjennom Skjenkekontrollen kampanjen, å redusere alkoholforbruket blant ungdom. I boka Alcohol: No Ordinary Commodity (Babor et. al, 2010) oppsummeres hvilke politiske virkemidler som er mest effektive for å begrense alkoholbruk. Politiske restriksjonstiltak har ifølge denne kunnskapsoppsummeringen god effekt på det generelle konsumet i befolkningen, og aldersgrenser er særlig effektivt i forhold til ungdoms alkoholkonsum. Babor et. al. (2010) slår fast at restriksjonstiltakene forutsetter hensiktsmessig håndheving, og i artikkelen Håndheves aldersgrensen for å få kjøpt alkohol? (Rossow, Pape og Storvoll, 2007), konkluderer også forskerne blant annet med at (...) skjerpet håndheving av aldersgrensen hovedsakelig i butikker og på skjenkesteder vil begrense ungdoms tilgang til alkohol. I samme artikkel presenteres også en oversikt over andel mindreårig ungdom i ulike aldersgrupper som har forsøkt å kjøpe alkohol på henholdsvis butikker, utesteder og vinmonopol, og hvor stor andel av disse kjøpsforsøkene som har vært vellykkede. Totalt for alle aldersgrupper var resultatet som følger: Butikker: 21,5 % av de spurte hadde forsøkt å kjøpe, 58 % av forsøkene var vellykkede. Utesteder: 22,8 % av de spurte hadde forsøkt å kjøpe, 80 % av forsøkene var vellykkede. Vinmonopolet: 4,3 % av de spurte hadde forsøkt å kjøpe, 66 % av forsøkene var vellykkede. I studien Old enough for a beer? (Rossow, Jarlsson og Raitasalo, 2008) brukte forskerne metoder tilsvarende de Juvente bruker i Skjenkekontrollen kampanjen for å undersøke hvorvidt aldersgrensene for kjøp av alkohol ble overholdt i Norge og Finland. Forskerne brukte 18 åringer som så unge ut for alderen, og disse foretok 460 forsøk på å kjøpe øl i monopolutsalg og andre butikker i Finland og Norge. Ungdommene fikk kjøpt øl i nesten halvparten av forsøkene, og sjeldnere i monopolutsalg enn i andre butikker. I artikkelen konkluderer også forskerne med at «Slike funn indikerer at økt kontroll, og trolig også en skjerping av sanksjonene, kan bidra til å redusere salget av alkohol til mindreårige.» I Norge er det kommunene som formelt har ansvaret for at aldersgrensene overholdes, gjennom lovpålagt kontroll av salgs og skjenkesteder. SIRUS undersøkelse fra 2010 «Kommunens forvaltning av alkoholloven» (Ø. Skjælaaen) fastslår at mange kommuner i Norge ikke oppfyller lovens krav. I 2009 avdekket kommunale kontroller 1200 overtredelser av salgs og skjenkebestemmelser, hvor bare 50 tilfeller gjaldt salg eller skjenking til mindreårige. Bare 13 salgsbevillinger ble inndratt samme året, hvorav under halvparten gjaldt salg til mindreårige. To studier av salgs og skjenkekontroll i henholdsvis Skien og Porsgrunn og Bamble, (begge: Bryn, 2009) ble gjennomført av Borgestadklinikken Kompetansesenter i forbindelse med Helsedirektoratets kontrollprosjekt i Begge disse rapportene avdekker store mangler i kommunenes kontroller av salgs og skjenkesteder både i forhold til lovens minimumskrav til antall kontroller, og kontrollenes kvalitet (kontrollrutiner og oppfølging). Siden 2004 var det avdekket svært få brudd på alkoholloven i de tre kommunene (kun tre avdekkinger av salg til mindreårige), og kun et mindretall av disse hadde ført til inndragelse av bevilling (ingen bevillinger ble inndratt på grunn av salg til mindreårige). Rapportene konkluderer blant annet med et behov for skjerpede kontrollrutiner og bedre opplæring av kontrollørene. Denne forskningen gir til sammen et bilde som tydelig viser at kontrollen av kjøperens alder i dagligvarebutikker (og på skjenkesteder) er svært mangelfull. Det er kommunene som har ansvaret for kontroll av salgs og skjenkesteder, og dermed ansvar for at aldersgrensene overholdes. Kommunenes viktigste virkemiddel for å sikre at aldersgrensene overholdes er anledningen til å inndra bevillinger dersom kontrollene avdekker brudd på alkoholloven. Derfor ønsker vi med dette prosjektet å påvirke kommuner til å styrke et av de regulatoriske virkemidlene som begrenser ungdoms tilgang til alkohol kommunal skjenkekontroll. Tiltaks og fremdriftsplan for året dere søker tilskudd 7

8 Sett inn de viktigste tiltakene for å nå målene for prosjektet. Tiltak 1 Dato/måned Tiltak Februar Offentliggjøring av resultater Tiltak 2 Dato/måned Tiltak Mars Politisk påvirkning av beslutningstakerne Tiltak 3 Dato/måned Mai Tiltak Planlegging av alkoholreklamekampanjen Tiltak 4 Dato/måned Juni Tiltak Gjennomføring av alkoholreklamekampanjen Tiltak 5 Dato/måned August Tiltak Planlegging av kontroller Tiltak 6 Dato/måned September Tiltak Skolering av kontrollører Tiltak 7 Dato/måned Oktober Tiltak 8 Dato/måned Januar Tiltak Gjennomføring av butikkontroller Tiltak Se detaljert aktivitetsplan vedlagt 8

9 Risikofaktorer Hvilke faktorer gjør det usikkert at dere skal nå målene, selv om dere mottar tilskudd fra Helsedirektoratet? Risikofaktor 1 Skjenkekontrollen er en nasjonal kampanje, og resultatene av kontrollene skaper hvert år stor oppmerksomhet i media og hos politikere. Derfor er det viktig for oss å ha omfattende kontrollresultater av høy kvalitet. Tradisjonelt blir det, av naturlige årsaker, i hovedsak gjort kontroller i kommuner der det finnes aktive Juventelag. Antallet kontroller har gått betydelig opp de siste årene, med en økning på om lag 300 kontroller fra 2011 til Selv om antallet kontroller har gått opp, har vi fortsatt rom for å øke den geografiske spredningen av kontrollene. Vi vil derfor også i år sikte mot bredere geografisk omfang av kontrollene. Men dette vil antageligvis kreve større ressurser, både økonomiske og personressurser. Risikofaktor 2 Å nå ut: For å nå målene våre er vi helt avhengige av at de frivillige føler seg kompetente til å ha kontakt med medier. Man må både vite hva man skal si, hvordan man skal få fram budskapet, og hvorfor det er viktig at man har kontakt med media. Selv om våre unge ledere, de siste årene, har blitt mye flinkere til å få medieoppmerksomhet rundt Skjenkekontrollen lokalt og å håndtere mediekontakt, er det likevel en utfordring rundt det å nå ut så bredt som ønskelig. Man ønsker å få så mye oppmerksomhet som mulig rundt saken, at den informasjonen som kommer ut kommer ut på en så god og effektiv måte som mulig, og ikke minst at informasjonen er korrekt. For å kvalitetssikre dette, er god nok opplæring og oppfølging gjennom hele prosessen det aller viktigste. Risikofaktor 3 Lobbying og politisk arbeid: Lobbying og politisk arbeid er en viktig del av jobben vår lokalt i Skjenkekontrollen. Erfaring viser at en stor del av kampanjearbeidet skjer på lokalt nivå med ganske stor suksess. Imidlertid har politisk påvirkning i stor grad skjedd i Juvente sentralt. Lokallag jobber mot kommuner/politikerne, men dette arbeidet er veldig personavhengig. Det er forskjellige grunner til dette fenomenet: politisk arbeid krever mye tid, kunnskap og innsats, unge medlemmer er lite vant til å jobbe politisk, det er den siste delen av kampanjearbeidet som noen ganger blir gitt mindre oppmerksomhet av de unge medlemmene. Juvente mener at lokalt påvirkningsarbeid er en viktig del av prosjektet. På lik linje med mediehåndteringen er den beste måten å få de frivillige til å gjennomføre denne delen av kampanjen at de føler de har kompetansen som skal til. Dette gir vi ved å gi enda bedre opplæring, og å følge opp talspersonene enda tettere. I tillegg ønsker vi å sette mer fokus på den politiske påvirkningen i perioden som kommer. Kontrolltiltak Beskriv de interne og eksterne kontrolltiltak hos dere som skal sikre korrekt rapportering og at målene nås. Beskriv om de gjennomføres allerede eller er planlagte. Interne kontrollaktiviteter, internrevisjon, autorisert/ikke autorisert revisor, andre offentlige tilsyn, Riksrevisjonen, evaluering og systematisk kvalitetssikret dokumentasjon er eksempler på kontrolltiltak som kan øke sikkerheten for at målene nås. Prosjektet vil internevalueres etter De primære evalueringsmålene er: Antallet gjennomførte kontroller Antall medieoppslag En vurdering på statistisk forandring fra forrige(og tidligere) kontrollperioder 9

10 Juventes prosjekter har gode rapporteringsrutiner for å sikre at vi når de mål vi har satt for prosjektet. Strukturelt rapporterer prosjektleder til styret om måloppnåelse til hvert styremøte, en narrativ og kvantitativ rapport. Landsstyret er øverste bestemmende myndighet i tiltaket og har i tillegg en egen prosjektansvarlig som følger opp Skjenkekontrollen (sammen med andre prosjekter) gjennom jevnlige oppdateringer og etter behov. Det blir også gjennomfør fortløpende internkontroll av Kontrollkomiteen i Juvente. Daglig leder er ansvarlig for fortløpende overvåkning av prosjektaktivitet og kvalitetssikring. I tillegg har daglig leder sammen med Økonomi og Administrasjonsutvalget (ØAU) ansvaret for å følge opp økonomiske rutiner og ressursbruk. Regnskap føres av Actis som sørger for at norsk regnskapsstandard følges, og at den løpende prosjektdriften er i tråd med god regnskapsskikk. FGH Revisjon er autorisert revisor og gjennomgår regnskap og rutiner flere ganger pr. år, og kontrollerer Juventes samlede prosjektportefølje. Merknader til søknaden 10

11 Søknad om tilskudd Budsjett Inntekter Skriv alle beløp i hele kroner. Søknadsbeløp Inkludert ubrukt tilskudd. Ubrukt tilskudd Beløpet skal også inkluderes i søknadsbeløpet. Dersom Helsedirektoratet innvilger tilskudd vil vi trekke fra beløpet ved utbetaling. 0 Utgifter Oppgi budsjett for søknadsbeløpet på følgende kategorier. Helsedirektoratet gir ikke tilskudd til alle typer utgifter under alle ordninger se kunngjøringen. Dersom dere får tilskudd, må dere kunne rapportere på disse utgiftskategoriene i tillegg til å sende inn relevante regnskapsrapporter som følger deres inndeling av regnskapet. Skriv alle beløp i hele kroner. Lønnsutgifter med sosiale utgifter Reiseutgifter, arrangement, møter og konferanser Konsulenttjenester Trykking, publikasjoner, kunngjøringer, utsending og distribusjonskostnader Investeringer, inventar og utstyr Kontroller i kunngjøringen om det gis tilskudd til dette. Driftsutgifter, forbruksmatriell og kontortjenester inkludert lokaler og energi Andre utgifter Spesifiser Beløp Kjøp og destruksjon av øl Sum utgifter Netto Netto regnes ut etter det dere har oppgitt under inntekter og utgifter. Inntekter og utgifter må være like store i budsjettet. Søknadsbeløp inkludert ubrukt tilskudd Sum utgifter Netto 0 Andre inntekter Når Helsedirektoratet skal behandle deres søknad om tilskudd, trenger vi informasjon om alle andre inntektskilder i prosjektet. Inntekter fra andre kilder/statlige tilskudd Redegjør for inntektskilder dere har fått eller har søkt om. Oppgi hvor dere har søkt om finansiering, beskrivelse av finansieringen og beløp. Egenfinansiering Redegjør for hvor stor egenfinansiering, stillingsressurs eller frivillig innsats dere har fått innvilget eller har søkt om til prosjektet fra egen virksomhet. Se eget vedlegg for redegjørelse for frivillig innsats. 11

12 12

13 Søknad om tilskudd Sjekkliste for vedlegg Dere kan utdype søknaden i ett eller flere vedlegg dersom det er nødvendig. Klikk fanen "Oversikt Skjema og vedlegg" oppe til venstre for å laste opp elektroniske vedlegg. Fullstendig organisasjonsoversikt Elektronisk Post Tilleggsinformasjon til søknad Elektronisk Post Dokumenter som ikke kan legges ved, sendes per post til: Helsedirektoratet PB 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Merk forsendelsen med kvitteringsnummeret du får opplyst ved innsending av søknaden. 13

14 Søknad om tilskudd Godkjenning Den som har rollen 'Begrenset signeringsrettighet' skal signere i Altinn på vegne av enheten. Med enheten mener vi organisasjonen eller virksomheten med eget organisasjonsnummer i enhetsregisteret. Skjema går automatisk til alle med denne rollen i enheten når du sender skjema til signering. Den som signerer bekrefter følgende: Jeg kjenner vilkårene og kravene i kunngjøringen Jeg bekrefter at opplysningene i søknaden er korrekte og et godt grunnlag for å vurdere å tildele statstilskudd 14

15 Filvedlegg: Redegjørelse for frivillig innsats, Skjenkekontrollen 2014.docx Aktivitetsplan 2014 SK.docx