Juvente. Skjenkekontrollen. Statusrapport Høsten wee

Transkript

1 Juvente Skjenkekontrollen Statusrapport Høsten 2010 wee - t. -

2 Innledning Med denne statusrapporten søker Juvente om videreføring av sitt alkoholpolitiske prosjekt Skjenkekontrollen i I statusrapporten vil dere finne redegjørelse for hvordan og i hvilken grad vi nådde våre mål i kampanjeåret 2010 (fram til søknad om videreføring ble levert 1. november 2010). Dere vil også finne enkelte tall og erfaringer fra kampanjen De første 3 månedene i prosjektimplementeringen av Skjenkekontrollen går ut på planlegging og kontroller som er ikke ferdig gjennomført før desember. Dette er grunnen til at rapporten inkluderer en del info og statistikk fra forrige kampanje og planlagde aktiviteter, og litt mindre informasjon om oppnåde mål. Prosjektet mottok tidligere alkoholpolitiske midler forvaltet av Actis. Forvaltningsperioden for disse midlene var fra høst til høst. I og med omleggingen til aktivitetsstøtte forvaltet av Helsedirektoratet ble det foretatt en tildeling gjeldende for høsten 2010, slik at videre drift og forvaltning fra 2011 av ville harmonere med øvrige tilskuddsordninger. Det betyr at forrige søknad kun gjaldt perioden juli-desember Videreføringen av prosjektet vil imdlertid gjelde hele 2011, og det søkes derfor om tilskudd som er tilnærmet dobbelt så stort som forrige søknad ettersom tildelingsperioden denne gang er et helt år. Skjenkekontrollens kampanjeperiode er imidlertid av praktiske årsaker fortsatt høst til høst, med planlegging og kontroller på høsten og resultatpublisering og oppfølging på våren. Søknaden gjelder altså fullføring av påbegynt prosjekt høsten 2010, samt oppstart av nytt prosjekt høsten Søknaden inkluderer en statusrapport, kontrollrapport fra 2009, budsjett og aktivitetsplan for Målsetting og bakgrunn Forskning viser at ungdom i Norge både har enkel tilgang til alkohol, og at dette fører til omfattende problemer. Forskning fra SIRUS forteller oss at ungdom som prøver å kjøpe alkohol i dagligvarebutikker lykkes i 58 % av forsøkene. Stadig flere forskningsrapporter fra SIRUS bekrefter også at alkoholbruk i større grad påvirker ungdom negativt, den forårsaker vold, kriminelle handlinger og helseproblemer. Samtidig avdekker den kommunale skjenkekontrollen i liten grad lovbrudd, og butikkene får sjelden reaksjoner når lovbrudd oppdages. Prosjektets mål er å få gjennomslag for tiltak overfor tre målgrupper; kommuner, nasjonale myndigheter og butikkjedene, for på den måten å redusere ungdoms tilgang til alkohol, og dermed også redusere ungdoms alkoholforbruk og problemer knyttet til alkoholbruk i ung alder. De forventede resultater i kampanjen er skjerpede kontroller av dagligvarebutikker for å redusere alkoholsalg til mindreårige, og en generelt høyere bevissthet blant politikere og i opinionen rundt viktigheten av regulatoriske alkoholpolitiske virkemidler. Dette vil dermed føre til redusert alkohol tilgjenglighet/forbruk blant ungdom. Skjenkekontrollen har konkrete krav til tiltak på alle nivåer: Kommunale tiltak:

3 Hyppigere kontroller av salgs- og skjenkesteder Bedre kontrollrutiner ved kontroller av salgs- og skjenkesteder Strengere sanksjoner ved brudd på alkoholloven Nasjonale tiltak: Øke minimumskravet til antall kontroller i kommunene Etablere nasjonale retningslinjer for god kontroll av salgs- og skjenkesteder Innføre et sanksjonssystem som definerer hvilke sanksjoner som skal gis for ulike lovbrudd Tiltak for butikker: Innføre legitimasjonsplikt ved kjøp av alkohol Kopiere Vinmonopolets rutiner for alderskontroll Periode Denne rapporten omfatter prosjektimplementeringsperiode 1. juli. 30. oktober Prosjektets grunnlag og sannsynlighet for rusforebyggende virkning Norsk ungdoms alkoholforbruk er i stadig endring, og de siste årene har vi sett en positiv utvikling ved at forbruket har sunket, og at debutalderen har steget (SIRDS' Russtatistikk-database). Samtidig vet vi at ungdoms alkoholforbruk kan føre til svært negative konsekvenser både i den aktuelle drikkesituasjonen, og fordi det er en tett kobling mellom et høyt alkoholforbruk i ungdomsårene og tidlig debutalder, og et høyt alkoholforbruk senere i livet. Eksempelvis nevnes det i rapporten "Farlig Fyll" (Pape og Rossow, 2007) at: Blant skoleungdom med en "fuktig" livsstil er de yngste mer utsatt for negative utfall av drikking enn de eldste. De yngste som drikker mye har blant annet oftere vært i fylleslagsmål (41 % mot 33 % av de eldre), gjort hærverk (38 % mot 27 %) og skadet seg med vilje (32 % mot 25 %). De yngste høykonsumentene har oftere opplevd et bredt spekter av problemer enn de eldste høykonsumentene. Promillekjøring og kombinert bruk av alkohol og narkotika, er ikke uvanlig blant ungdom. Det er derfor et mål for Juvente blant annet gjennom Skjenkekontrollen-kampanjen å redusere alkoholforbruket blant ungdom. I boka "Alcohol: No Ordinary Commodity" (Babor et. al, 2010) oppsummeres hvilke politiske virkemidler som er mest effektive for å begrense alkoholbruk. Restriksjonstiltak i forhold til salg har ifølge denne kunnskapsoppsummeringen god effekt på det generelle konsumet i befolkningen, og aldersgrenser er særlig effektivt i forhold til ungdoms alkoholkonsum. Babor et. al. (2010) slår fast at restriksjonstiltakene forutsetter hensiktsmessig håndheving, og i artikkelen "Håndheves aldersgrensen for å få kjøpt alkohol?" (Rossow, Pape og Storvoll, 2007), konkluderer også

4 forskerne blant annet med at "(...) skjerpet håndheving av aldersgrensen hovedsakelig i butikker og på skjenkesteder vil begrense ungdoms tilgang til alkohol". I samme artikkel presenteres også en oversikt over andel mindreårig ungdom i ulike aldersgrupper som har forsøkt å kjøpe alkohol på henholdsvis butikker, utesteder og vinmonopol, og hvor stor andel av disse kjøpsforsøkene som har vært "vellykkede". Totalt for alle aldersgrupper var resultatet som følger: Butikker: 21,5 % av de spurte hadde forsøkt å kjøpe, 58 % av forsøkene var vellykkede. Utesteder: 22,8 % av de spurte hadde forsøkt å kjøpe, 80 % av forsøkene var vellykkede. Vinmonopolet: 4,3 % av de spurte hadde forsøkt å kjøpe, 66 % av forsøkene var vellykkede. I studien "Old enough for a beer?" (Rossow, Jarlsson og Raitasalo, 2008) brukte forskerne metoder tilsvarende de Juvente bruker i Skjenkekontrollen-kampanjen for å undersøke hvorvidt aldersgrensene for kjøp av alkohol ble overholdt i Norge og Finland. Forskerne brukte 18-åringer som så unge ut for alderen, som foretok 460 forsøk på å kjøpe øl i monopolutsalg og andre butikker i Finland og Norge. Ungdommene fikk kjøpt 011 nesten halvparten av forsøkene, og sjeldnere i monopolutsalg enn i andre butikker. I artikkelen konkluderer også forskerne med at "Slike funn indikerer at økt kontroll, og trolig også en skjerping av sanksjonene, kan bidra til å redusere salget av alkohol til mindreårige." I Norge er det kommunene som formelt har ansvaret for at aldersgrensene overholdes, gjennom lovpålagt kontroll av salgs- og skjenkesteder. I rapporten "Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2008" (Lauritzen, 2008) finner vi konkrete tall for avdekkede overtredelser på salgsog skjenkesteder, og inndragninger av bevillinger. Denne viser at: I 2007 oppga 54 kommuner totalt 183 overtredelser knyttet til salgsbevillinger. I 2007 ble det totalt inndratt 15 salgsbevillinger på grunn av brudd på aldersbestemmelsene. To studier av salgs- og skjenkekontroll i henholdsvis Skien og Porsgrunn og Bamble, (begge: Bryn, 2009) ble gjennomført av Borgestadklinikken Kompetansesenter i forbindelse med Helsedirektoratets kontrollprosjekt i Begge disse rapportene avdekker store mangler i kommunenes kontroller av salgs- og skjenkesteder både i forhold til lovens minimumskrav til antall kontroller, og kontrollenes kvalitet (kontrollrutiner og oppfølging). Siden 2004 var det avdekket svært få brudd på alkoholloven i de tre kommunene (kun 3 avdekkinger av salg til mindreårige), og kun et mindretall av disse hadde ført til inndragelse av bevilling (ingen bevillinger ble inndratt på grunn av salg til mindreårige). Rapportene konkluderer blant annet med et behov for skjerpede kontrollrutiner og bedre opplæring av kontrollørene. Denne forskningen gir til sammen et bilde som tydelig viser ot kontrollen av kjøperens alder i dagligvarebutikker (og på skjenkesteder) er svært mangelfull. Som nevnt er det kommunene som har ansvaret for kontroll av salgs- og skjenkesteder, og dermed ansvar for at oldersgrensene overholdes. Kommunenes viktigste virkemiddel for å sikre at aldersgrensene overholdes er

5 anledningen til å inndra bevillinger dersom kontrollene avdekker brudd på alkoholloven. Derfor søker vi med det prosjektet å påvirke kommuner og nasjonale myndigheter til å styrke et av de regulatoriske virkemidlene som begrenser ungdoms tilgang til alkohol kommunal skjenkekontroll. Gjennomføringen høsten 2010 Aktører Prosjektet drives av i særlig grad unge frivillige medlemmer av Juvente. Juvente frivillige som er involvert i Juventes politiske utvalg (PU) og Forbundsleder i Juvente har fungert som styre for kampanjen. Kontrollen foregår ved at en ungdom (14-16 år) går inn i butikken og gjør alkoholkjøpsforsøk, mens en myndig person (over 18) til stede fungerer som «kontrollansvarlig» og fyller ut rapportskjemaet. PU har hatt ansvar for det politiske og strategiske arbeidet i prosjektet, likeledes skoleringsdelen. Prosjektlederen har sørget for det administrative i den daglige driften. Implementering Prosjektet består av fire faser, der hver fase har hatt forskjellig fokus, og alle faser har vært avhengige av de foregående. Høstsesongen omfatter Forberedelses- og skoleringsarbeid og Kontroller over hele landet. Første fase av kampanjen gikk ut på å planlegge og forberede gjennomføringen av en omfattende og krevende kampanje. Blant annet be nettsidene og kontrollregistreringssystemet ferdigstilt, en mediestrategi ble utviklet og kontrollperioden i lokallag ble planlagt. En del jobb var gjort med å rekruttere flere kontrollører til årets kampanje og involvere enda flere lokallag i prosjektarbeidet. I slutten av september, gjennomførte Juvente et internskoleringskurs for medlemmer som ønsket å delta i kampanjen ved å være kontrollører, kontrollansvarlige, talspersoner i media eller lobbyister. Skoleringskurset fant sted i Hordaland, på Hjelteryggen skole, september, Juvente medlemmer og ledere deltok i kurset som var arrangert av og for unge frivillige. Kurset tok for seg fem hovedemner: (a) Bakgrunnsinformasjon og praktiske tips om gjennomføringen av kampanjen (b) Kunnskap om kommunal skjenkekontroll og generell alkohollovgiving (c) Kunnskap om lokalpolitikk og politisk påvirkning - lobbyarbeid (d) Mediehåndtering og kommunikasjon (e) Lokal planlegging av kampanjens kommende faser Siden både nybegynnere og andre med erfaring fra prosjektet var en del av kurset var deler av programmet todelt. Nybegynnerne fikk en grunnleggende innføring i kampanjen og mediearbeid, mens de viderekomne fikk en mer dyptgående innføring i politisk påvirkning og mediearbeid. Det faglige innholdet ble presentert av både interne og eksterne forelesere. De eksterne foreleserne var:

6 - Thomas Hansen Kjøpmannshuset Kjersti Toppe Stortingspolitiker (SP) Solfrid Kristoffersen - Helsedirektoratet Even A. Nygaard Securitas I tillegg til faglige innledninger, deltok foreleserne i en paneldebatt om alkoholsalg til mindreårige. Andre fasen av prosjektimplementeringen er kontrollperioden. Etter skoleringskurset satt lokallag i gang med kontrollene. Kontrollperioden fortsetter fram til desember 2010 hvor Juvente håper å få et mer oversiktlig bilde av alkoholsalg til mindreårige i hele landet. Kontrollen foregår ved at en ungdom går inn i butikken, plukker med seg alkoholholdig drikke, noen dagligvarer (ikke bleier eller andre varer som indikerer voksen alder), og går til kassen. Dersom kassapersonalet spør etter legitimasjon, svarer kontrolløren at han ikke har det, men lurer på om det er greit å kjøpe det likevel. Blir det fremdeles nektet salg, avbrytes kontrollen, og forsøket merkes som «ikke salg» i rapportskjemaet. Det gjøres ingen ytterligere forsøk på å prate seg forbi, vifte med nøkler, eller annet, til tross for at det enkelt kan gjøres i ungdoms reelle kjøpsforsøk. Dersom kassapersonalet lar salget skje, gjøres betalingen, kontrolløren forlater butikken, og forsøket merkes som «salg». Ved hver kontroll er også en myndig person til stede, som fungerer som «kontrollansvarlig» og fyller ut og signerer rapportskjemaet. Forskjellige kontrollører kan teste samme butikk, både med korte og lengre intervaller mellom hver kontroll. Utfordringer Skjenkekontrollen er en nasjonal kampanje, og resultatene av kontrollene hvert år skaper stor oppmerksomhet i media og hos politikere. Derfor er det viktig for oss å ha omfattende kontrollresultater av høy kvalitet. Tradisjonelt blir det, av naturlige årsaker, i hovedsak gjort kontroller i kommuner der det finnes aktive Juventelag. Prosjektet vil i år sikte mot bredere geografisk omfang og flere kontroller. Dette vil antageligvis kreve større ressurser, både økonomiske- og personressurser. Oppnådde resultater Hovedmålet for kampanjen er høyere bevissthet og legitimitet blant politikere og i opinionen rundt viktigheten av regulatoriske alkoholpolitiske virkemidler. Det er et mål at kampanjen fører til skjerpet tilsyn med utsalgs- og skjenkesteder, noe som igjen vil kunne redusere alkoholrelatert problematferd blant ungdom. Skjenkekontrollen har konkrete krav til tiltak på alle nivåer. I denne fasen av prosjektet var oppnåde resultater stort sett på det praktiske nivået: planlegging og kursing. De viktigste resultatene vi har oppnådd med hensyn til videre vellykket gjennomføring av prosjektet, er som følger: I overkant av 100 kontrollører og kontrollansvarlige ble rekruttert til årets kampanje. Vi lyktes med å involvere både nye og erfarne frivillige som vil sørge for vellykket gjennomføring av kontrollene og oppfølgingsarbeidet.

7 De frivilllige fikk grundig skolering i problematikken og prosjektgjennomføringen. Dermed har vi sørget for at de får et solid fundament av kunnskap for å gjennomføre kampanjen, samt motivasjon for å jobbe med saken. Årets kampanjestart var godt planlagt med hensyn til kommunikasjons- og oppfølgingsmekanismer, samt det praktiske. Dette omfatter blant annet ferdigstillelse av et nettbasert kontroll-registreringssystem, retningslinjer for kampanjegjennomføringen, mediestrategi med mer. Dette vil sikre effektiv gjennomføring av kampanjen og god kvalitet på den innsamlede informasjonen Etter kurset ble kontroller av dagligvarebutikkene og Vinmonopolet iverksatt. Disse foregår ved at ungdommer i alderen 14 til 16 år forsøker å kjøpe alkohol i butikker. Butikkene blir ikke gjort oppmerksom på at de har blitt kontrollert før etter kontrollperioden. Grunnen til dette er å sikre at testene blir så autentiske som mulig gjennom hele perioden. Resultatene og detaljert informasjon om kontrollene kommer i desember, når kontrollperioden er over. Disse blir tilgjengelig på nettet Offentliggjøringen av resultatene fra kontrollene skal skje også i form av en kontrollrapport for alle interesserte. Juvente har deltatt på en høring i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet, der vi la frem våre forslag til tiltak mot alkoholsalg til mindreårige. Aktivitetsplan for 2011 De to siste hovedfasene i denne perioden av Skjenkekontrollen blir gjennomført i første halvdelen av Dette omfatter offentliggjøring av kontrollresultatene og politisk arbeid. Offentliggjøring av resultater Etter at kontrollperioden er over samles resultatene i en kontrollrapport, deretter offentliggjøres de samtidig over hele landet. Det gjøres gjennom utsending av kontrollrapporter og pressemeldinger til lokal- og riksmedier. Her spiller lokale tillitsvalgte en sentral rolle i forhold til å fronte kampanjen og våre krav i mediene lokalt. Kontrollresultater og forslag til tiltak sendes også lokale folkevalgte og dagligvarebutikker. Politisk påvirkning av beslutningstakere I den siste fasen av prosjektgjennomføringen, går organisasjonen i gang med påvirkning av lokalog rikspolitikere. I møter med politikere (og dagligvarebransje) fremmer vi våre krav (nevnt ovenfor). Dette gjøres også gjennom aksjoner og markeringer lokalt. Medlemmene får nye regionale skoleringer for å kunne gjennomføre dette ytterligere. Etter at årets kampanje er gjennomført til våren, skal Juvente sommeren 2011 arbeide med planlegging av Kampanjen 2011, oppsummere og evaluere resultatene og erfaringer for kampanjen, og planlegge kampanjen Planleggingen vil ta inn elementer fra funnene og erfaringer fra evalueringen, og oppfølges med frivillig skoleringskurs og kontrollperiode. Beskrivelsen av hva disse aktivitetene omfatter finner man i øvrige deler av rapporten. Vedlagt er detaljert aktivitetsplanen for 2011 (se vedlegg)

8 Foreløpig regnskap Vedlagt er foreløpig regnskap for prosjektet innenfor ovennevnte periode (se vedlegg). Budsjett for Skjenkekontrollen 2011 Budsjettet er hovedsakelig basert på regnskapstall fra prosjektet i , og foreløpige regnskapstall for høsten Det er allikevel foretatt enkelte endringer grunnet et behov for å effektivisere prosjektarbeidet. Som det kommer frem av budsjettet under er budsjeftet endret sammenliknet med fjoråret. Endringene består hovedsakelig av økning i støtte til administrativ kapasitet i Juvente. Fjorårets erfaring viser at det var mye å hente i forhold til effektivitet og kvalitet i gjennomføringen av prosjektet ved å styrke sentralleddets kontroll og oppfølging av de frivillige. I år har vi ansatt en prosjektleder, med dette ønsker vi å få en tettere oppfølging av prosjektet gjennom et samarbeid med lederne. Midlene går til å dekke: 50 % prosjektleder (administrasjon, drift, rapportering, utvikling)-, 25 % forbundsleder (politisk rådgiver, kontakt, oppfølging, implementering og ekstern kommunikasjon)- og 10 % daglig lederstilling (forvaltning, tilsyn, kvalitetskontroll). Tidligere ble sivilarbeider brukt til enkelte av disse oppgavene, men det har vært ønsket med klarere ansvarsforhold og mer forutsigbarhet enn det slik arbeidskraft kan tilby. På denne måten blir de frivillige i mindre grad belastet med administrativt arbeid og kan konsentrere seg om gjennomføring av aktiviteten, noe vi håper skal senke terskelen for deltakelse og øke antallet frivillige arbeidstimer i tiltaket. Ettersom Skjenkekontrollen er en nasjonal kampanje med over 100 frivillige engasjert over hele landet er det stort behov for koordinering og oppfølging av frivillige og ledere. Juvente har i høst involvert en administrativt ansatt i prosjektet med stor suksess, spesielt i forhold til organisering og gjennomføring av kurs, så vel som oppfølging av kontrollene. Andre mindre endringer er gjort for å gi bedre oppfølging og opplæring av de frivillige. Det gjøres ved å kurse dem i politisk påvirkning og mediearbeid. På denne måten styrker vi også lokallagene som får verktøy for å følge opp kampanjen i lokalsamfunnet.

9 Budsjett 2011 Inntekter: Aktivitetstilskudd, Helsedirektoratet kr ,00 Inntekter totalt kr ,00 Driftskostnader kr ,00 Vedlikehold og drift, nettsider kr ,00 Trykk av kontrollrapport (ca 1200 stk) kr ,00 Trykk av plakater og annet materiell kr ,00 Porto kr ,00 Møtevirksomhet kr ,00 Personalkostnader og frikjøping kr ,00 Kontorhold, husleie og lignende kr ,00 Internett, telefon, IKT, revisjon kr ,00 Abonnement, medieovervåkning kr ,00 Nasjonalt skoleringskurs kr ,00 Reiseutgifter kr ,00 Opphold og diett kr ,00 Kursmateriell Kr 4 000,00 Honorar, eksterne foredragsholdere Kr 6000,00 Regionale kurs kr ,00 Reiseutgifter kr ,00

10 Hovedinnsatsen til Juvente i Skjenkekontrollen er frivillig arbeid. Nederst følger det en enkel beregning av timene brukt av frivillige på kampanjen. Det er viktig å påpeke at beregningen er vanskelig, ettersom dette forutsetter at man på forhånd vet hvor mange kontroller som skal gjennomføres, at man kjenner til hvor mye tid som brukes til hver kontroll (dette varierer sterkt), og en del andre faktorer. Skoleringsdeltakere 80 deltakere på skoleringskurset i september 25 timer brukt på kurset per deltaker (følger Juventes standard for beregning av arbeidstid på helgekurs for ansatte) 80*25=2000 frivilli e timer brukt av deltakerne å skolerin Ledere 20 ledere på skoleringskurset i september 30 timer brukt på kurset per leder (følger Juventes standard for beregning av arbeidstid på helgekurs for ansatte, pluss 5 timer til forberedelser) 20* frivilli e timer brukt av lederne å skolerin

11 Kontroller (800 kontroller gjennomføres) 800 kontroller gjennomføres 1 time brukes per kontroll til sammen av kontrollansvarlig og kontrollør (medregnet planlegging, reisetid og registrering av kontroller på internett) 800*1=800 frivilli e timer brukt å kontroller Presseutspill 70 ulike pressemeldinger skrives av lokale tillitsvalgte til 70 ulike lokalaviser 2 timer brukes til å skrive hver enkelt pressemelding (direkte kontakt med journalister, intervjuer og lignende er ikke medregnet) 70*2=140 frivilli e timer brukt å forberedelser til resseuts 5 oppfølgende regionale skoleringskurs Deltakere (50 deltakere per kurs) 15 timer per deltaker på kurset (følger Juventes standard for beregning av arbeidstid på 2 dagers kurs for ansatte) 5 kurs gjennomføres 50*15*5=3750frivilli e timer brukt av deltakerne åo f I ende skolerin Ledere (5 ledere/praktiske medhjelpere pr kurs) 20 timer per leder på kurset (følger Juventes standard for beregning av arbeidstid på 2 dagers kurs for ansatte, pluss 5 timer til forberedelser) 5 kurs gjennomføres 5`20*5=500frivilli e timer brukt av lederne åo f I ende skolerin TOTALT Dersom man ikke medregner forholdsvis tidkrevende arbeid som er vanskelig å tallfeste, som kontakt med journalister, politisk påvirkning, reising, møtevirksomhet og lignende, blir resultatet av denne svært nøkterne beregningen: = 7790 frivilli e timer brukt å Slienkekontrollen-kam an'en. 1U