Statusrapport , 4411 g Juvente

Transkript

1 o t Statusrapport , 4411 g

2 Fristit Innhold Innledning 3 Problemanalyse 3 Fristil forebygging som virker 3 Om tiltaket Fristil 5 En beskrivelse av resultatene sett i forhold til prosjektets planer og målsetting 6 Prioriterte områder i 2010 (anno 1.november 2010) 6 En beskrivelse av den frivillige innsatsen 8 Fristils omfang og anslag av hvor mange i målgruppen som er nådd 6 Omfang av Fristils aktivitet 2009/10 6 Erfaringer fra 2009 og En vurdering av kvaliteten i tiltaket og sannsynlighet for rusforebyggende virkning 10 Tilbakemeldinger fra elever som deltar på Fristil Intro 11 Tilbakemeldinger fra lærere som deltar på Fristil Intro 12 økonomi (foreløpig regnskap) 12 Utfordringer og fokusområder i Fristilansvarlige 12 Budsjett for neste år 13 Evaluering og utvikling 14 Ekstern evaluering 14 Eksternt samarbeid 14 2 it4

3 r rist il Innledning Med denne statusrapporten søker om videreføring av sitt rusforebyggende prosjekt for 9.trinn, Fristil. I statusrapporten vil dere finne redegjørelse for hvordan og i hvilken grad vi nådde våre mål i 2010 (fram til søknad om videreføring ble levert 1. november 2010). Dere vil også finne enkelte tall og erfaringer fra Grunnen til at dere vil kunne lese om begge år, er fordi skolen er vår hovedarena og vi forholder oss til skoleår. Derfor er det nødvendig å trekke fram erfaringer fra begge år for å gi et helhetlig bilde og for å kunne si noe om i hvilken utstrekning våre satsninger har nådd fram. Søknaden vil også beskrive erfaringene vi gjorde oss i 2010 og si noe om hva våre fokusområder vil være i 2011, hvilke endringer vi ønsker å implementere samt hvilke utfordringer vi står ovenfor i Problemanalyse Fristil legger følgende problemanalyse til grunn for tiltaket: Rusbruk har mange negative konsekvenser, både for enkeltpersoner og for samfunnet som helhet. Paradoksalt nok, kommer ikke dette tydelig nok fram i debatten rundt rusproblemer og/ eller rusmisbruk. Likevel fremstår rusproblem som et individuelt anliggende, og ikke som et samfunnsproblem. I stor grad er det konsekvenser av alkoholbruk som er skadelig, både for samfunnet og for enkeltindivider, og det er paradoksalt at dette ikke kommer tydelig frem i debatten rundt rusproblem/rusmisbruk. En tidlig alkoholdebut har ofte direkte negative konsekvenser for ungdom når de er ungdom, samtidig som det er en sterk korrelasjon med høyt forbruk i voksen alder (Pedersen 2006), sosialisering til negativ rusatferd (Pedersen 2006, Brehm 1966) og lav risikomestring og nevrofysiologiske skader (White og Schwartzwelder 2005, White 2003, Slawecki m. fl. 2004). Ungdom er en sårbar gruppe som kan være lite bevisste de mekanismer som finnes i samfunnet, og som gjør at de i liten grad selv tar aktive valg hva angår rusbruk. Like mye som rusatferd er tillært, er forventninger til rusens effekt også til en viss grad tillært (Flaugland og Haugan, 2004). Norsk rustradisjon består av myter og forventninger på oppførsel (Fekjær 2004), som kan føre til større rusbruk blant ungdom. Fristil forebygging som virker Fristils visjon er å 'Å skape trygge, spennende og engasjerende miljøer der ungdom får mulighet til å vise at de tør, vil og kan ta utfordringer og der rusmidler dermed blir overflødige'. 3

4 Primærmålgruppen er 9. klasse elever som deltar på Introkurs og Opplevelse samt ledere rekruttert i. Disse samhandler på kursarenaen. Sekundærmålgruppen er de som deltar i Klasseopplegget. Disse samhandler med Introelevene i klasserommet. Disse får også tilbud om å delta i Fristil Opplevelse og Fristil Aktivitet (Helt 2011, ny av året). Tertiærmålgruppen er andre ungdommer som ikke er i klassen, foreldre, lærere, kommunen, frivillige organisasjoner og øvrige aktører i lokalsamfunnet. Her er det ungdommens lokalmiljø og institusjoner som er samhandlingsarenaen og disse vil tilbys å delta i Fristil Aktivitet, Helt 2011 (se mer utfyllende side fem om Fristil Aktivitet). Intro gir eleven kunnskap om rus, kunnskap om kjemisk versus sosial påvirkning hva ruseffekt angår, et metablikk på ungdomskulturen og ens egen rolle som en del av den, og viser fram tydelige ambassadører for en rusfri ungdomskultur som kan fungere som rollemodeller for kursdeltakerne. Summen av dette, medfører at kursdeltakerne får den nødvendige motvekten til majoritetssamfunnet som kreves for å få rom til selv å utvikle rusrestriktive holdninger og styrker den enkeltes evne til å ta selvstendige valg hva rus og rusbruk angår. Klasse følger som et naturlig nesteledd hva læringseffekten til Introdeltakerne angår. Ved å lære videre det de selv har lært, er det nå kursdeltakerne som er peers. Ved at de skal føre kunnskapen videre, tvinges de dermed til å aktivisere og styrke kunnskapen de har tilegnet seg på Introkurs. Klasse sørger for å forsterke og befeste læringen. Videre sprer Klasse læringen ytterligere i en større gruppe siden ca. hver annen elev (to er det anbefalt antallet elever å sende på kurs per klasse), representerer en individuell skoleklasse (561 enkeltdeltakere forrige sesong, altså ca. 280 klasser). Om vi estimerer at hver klasse i gjennomsnitt har 22 elever, så vil vi nå i overkant av 6000 skoleelever med Klasse. Videre når vi 6000 foresatte om vi regner én foresatt per elev og forutsetter at alle avvikler den obligatoriske temakvelden. Opplevelse er oppfølgingstiltaket for Klasse. Det legges ofte til en helg og er en fylt med aktiviteter som styrker et rusfritt, sosialt ungdomsmiljø. Opplevelse viderefører det gode miljøet fra Intro og introduserer det også for flere enn de opprinnelige deltakerne på Intro, da både medelever og venner kan inviteres med. I tillegg Dette er også en god mulighet for Introdeltakerne til å få evaluert seg selv, da de treffer igjen ledere og deltakere fra kurset. Aktivitet er den naturlige videreførelsen av Intro, Klasse og Opplevelse. Det at ungdommene selv kan definere innholdet og uttrykket i moduldelen, bidrar til at Aktivitet blir en identitetsbyggende aktivitet. Dette er det siste leddet i Fristilmodellen og følgelig er det også det minst fasiliterte. Dette fordi vi på dette tidspunkteti Alt skjer innenfor rammen av lokalmiljøet (se også side 5). 4

5 Om tiltaket Fristil Fristil er et universelt/ primærforebyggende tiltak som tar utgangspunkt i 9.trinn på ungdomsskolen. Fristil Intro er et fire-dagers intensivkurs for to til tre elevrepresentanter fra hver klasse på 9. trinn. Fristilledere er medlemmer skolert i Fristils pedagogikk og tematikk gjennom egne lederskoleringer i tiltaket ('peer educators' for deltagere på kurs). Representanter fra klassene får undervisning i temaer knyttet til ungdom og rusmidler samt praktisk trening i å gjennomføre det samme opplegget for sine medelever i klassen. Slik skapes det nye peers (deltagere som skal tilbake til sin egen klasse) samtidig som lederne får styrket sin rolle som peer. Fristil Klasse er seks tematimer i klassen som ledes av elevene fra Fristil Intro (peers i sin klasse), og tar opp til diskusjon ulike temaer knyttet til rus: Hva et godt miljø består av, den nasjonale og lokale ruskulturen, russkadene og en rusfri livsstil. Dette opplegget tar utgangspunkt i et arbeidshefte for elevene og et kurshefte, som er veiledningen til hvordan opplegget skal gjennomføres. I denne delen inngår også en temakveld med foreldrene. På temakvelden gjennomfører elevene et opplegg med aktiviteter, informasjon og oppgaver om ungdom og rus. Som en del av temakvelden blir det fremført et teaterstykke som handler om foreldre som rollemodeller og påvirkning gjennom deres alkoholforbruk. Det blir også dannet ulike refleksjonsgrupper hvor elever og foreldre skal diskutere innholdet i teaterstykket, og slik blir det skapt et rom for dialog på tematikken mellom ung og voksen. Fristil Opplevelse er et helgekurs som tilbys alle Introelevene og deres medelever og venner. I denne samlingen legges det stor vekt på å gi positive opplevelser i en rusfri setting i tillegg til å styrke elevenes mestringskompetanse gjennom ulike aktiviteter. Stemningen og miljøet fra Fristil Intro vil bli videreført i Fristil Opplevelse og slik være en ny opplevelse for de som ikke deltok på FRISTIL INTRO. Fristil Aktivitet er et lokalt tilpasset aktivitetsopplegg som Intro- og Klasseelevene kan gjennomføre sammen eller alene som en avsluttende del av Fristilopplegget. Aktivitet er et oppfølgingstiltak formet som en kreativ konkurranse. Konkurransen er åpen for deltakere som har vært gjennom Fristil, men også alle andre ungdommer mellom 13 og 20. Aktivitet sikter mot å få ungdom til å drive med rusfrie aktiviteter, stimulere til positiv ungdomskultur på hjemstedet og å la ungdom uttrykke seg selv gjennom selvvalgte uttrykksmåter. Konkurransen arrangeres av Fristil. Fristil er et rusforebyggende prosjekt som ligger under ungdomsorganisasjonen. Gjennom denne konkurransen vil ungdom få muligheten til å bli mer synlige. De får muligheten til å vise fram hva de kan, hva de er gode til, hva de synes er morsomt. Tanken er å skape aktivitet der de bor. Aktiviteter som ungdommen selv synes er morsomme, der de kan møte andre som også slutter seg til det 5 juvente

6 som er i fokus for aktiviteten. Tanken er at konkurransen skal stimulere til kreativitet og skapelse, de unge selv kan komme med idéen, utføre den og se og kanskje vinne noe på det. De trenger ikke søke om penger for å få ting til å skje, det skjer først, aktiviteten er målet i seg selv. Aktivitet vil ha sin egen nettside under Fristils nettsider, de kommer i drift i slutten av november. Fristils omfang og anslag av hvor mange i målgruppen som er nådd Fristil hadde skoleåret 2009/2010 en eksplosiv økning i antall deltakere grunnet den nevnte senkingen av prisen. Som tabellen under vil vise, har nær sagt alle beregninger på deltakerantall blitt møtt og/ eller forbigått i positiv forstand. Intro hadde som målsetting å ha 500 deltakere og innfridde med 561. Omfang av Fristils aktivitet 2009/10 Det er ikke alltid vi får inn evalueringsskjemaer fra lærerne. Derfor er noen av tallene estimerte for at vi skal kunne gi et anslag av den aktiviteten som har vært. En beskrivelse av resultatene sett i forhold til prosjektets planer og målsetting Prioriterte områder i 2010 (anno 1.november 2010) Fra søknaden for 2010: FRISTIL er et veletablert tiltak, som har mange prosesser involvert på samme tid. I tillegg til vanlig drift av tiltaket vil vi for 2010 ha følgende prioriteringer: Øke antall INTRO-deltagere til 500 elever: Vi har i løpet av 2009 fått rom for å teste ut hvorvidt kursavgift er avgjørende for skolens deltakelse i FRISTIL, og kan ut fra tallene høsten 6

7 2009 vise til en kraftig økning i deltagere. Med ekstra bevilgning fra Helsedirektoratet kunne vi sette prisen per deltager ned fra 2500 kr til kun 500 kr. Dette har ført til at vi høsten 2009 hadde til sommen 278 påmeldinger, som er 133 deltagere flere enn samme periode i fjor. Høsten 2008 hadde vi 145 deltagere. Det er positivt å se både en kvalitativ og en kvantitativ Økning: Skolene sender i større grad enn før anbefalt antall elever, noe som vil gjøre gjennomføring av KLASSE mer sannsynlig. I tillegg ser vi at nye skoler/områder har meldt seg på. Det er blont annet gledelig å se at vi for første gang på mange år får gjennomført kurs i Finnmark. Vi søker også for 2010 støtte til prisreduksjon, og målet er at vi i 2010 skal ha 500 deltagere i FRISTIL. Fristil har i skoleåret 2009/10 virkelig fått testet hva en prisreduksjon vil ha å si for deltakerantallet i prosjektet (priselastisitet). Skoleåret 2008/2009 var deltakertallet 296. Selv om vi kun fikk støtte til prisreduksjon høsten 2009, valgte vi å kjøre hele skoleåret med prisreduksjon for å få bekreftet hvilken effekt prisen hadde for økt deltakelse. Responsen var massiv og vi nådde målsetningen på 500 elever med god margin. Skoleåret 2009/10 hadde vi 561 deltakere, en Økning på hele 89,5 % fra forrige skoleår. Dette har til det fulle bekreftet vår hypotese om at det var prisen og ikke mangel på interesse som var avgjørende for hvorvidt skolene valgte å delta med elever eller ikke. Vi søker støtte for redusert deltakeravgift i 2011 slik at vi kan videreføre en pris som ikke hindrer mindre ressurssterke skoler i å delta i vårt rusforebyggende opplegg. Fullføre utviklingsprosesser: løpet av 2009 har ulike utviklingsprosesser blitt satt i gang. Det har blitt stortet et arbeid med å utvikle ny profil for tiltaket, som vi ønsker å fullføre våren 2010 og ha klart til skolestart høsten Samtidig med utvikling av ny profil, og da nytt materiell, har vi også i 2009 startet en revidering av innholdet i Fristil sine tematimer. Dette trenger også å bli videreført våren I tillegg vil oppfølgingselementene i Fristil, Opplevelse og Aktivitet, ha behov for videreutvikling. Oppfølgingsprosessen vil bli sett sommen med både profil og ikke minst nettsidene til Fristil. Fristil har som mål for 2010 å komme i havn med alle disse prosessene i løpet av I løpet av 2009 og 2010 vil Fristil ha gjennomgått store endringer, og det vil derfor være naturlig å skulle se hvordan disse endringene gir utslag. Fristil ønsker å ho en evoluering ov tiltaket i 2011, men vil allerede nå signalisere dette til Helsedirektoratet. En prosess rundt planlegging og struktur av evaluering har Fristil som mål å storte høsten Fristil er stolte av at vi i løpet av året har sluttført mange spennende utviklingsprosesser. Som vi søkte om, ønsket vi etter ti år med det samme visuelle uttrykket å utvikle et nytt uttrykk som var mer tidsriktig og i større grad appellerte til ungdom i dag. Denne prosessen har vært noe mer tidkrevende enn antatt. Parallelt med denne prosessen, ønsket vi å revidere og utvikle og innholdet slik at det holdt samme aktualitet og kvalitet som den nye profilen ville gjøre. Disse parallelle løpene har vært en omfattende og lærerik prosess som har resultert i en helhetlig ny profil, herunder kursmateriell, innhold, lederskolering, 7

8 teaterstykke, småmateriell, logo, nettsider etc. Prosessen er nå avsluttet. Se kursmateriell vedlagt og for øvrig nettsider på fristil.juvente.no. Også oppfølgingselementene i Fristil, Opplevelse og Aktivitet, var gjenstand for fornyelse og forbedring. Aktivitet har gjennomgått en helhetlig renovering. Den tidligere Aktivitet, fundert som et lokalt opplegg med rom for eget initiativ fungerte meget godt i de tidligere år og var flittig brukt av Fristildeltakere som hadde vært gjennom opplegget før Aktivitet. I de senere år ser vi at Aktivitetselementet i for stor grad krevde at deltakerne utviste initiativ og i for liten grad tilrettela for Aktivitet på deres egne premisser. Der Aktivitet tidligere paradoksalt nok var et lite aktivt element i Fristilmodellen, legger vi nå opp til at vi også i denne delen av Fristilmodellen skal kunne nå og engasjere nye deltakere. Nye Aktivitet er nå formet som en konkurranse der man kan delta uavhengig av om man har vært med på Fristil Intro eller Opplevelse. Det som er avgjørende er at deltakerne ønsker å bidra med noe kreativt som betyr noe for dem og som har noe å si for lokalsamfunnet deres. Dette i seg selv kan fungere som en rusforebyggende aktivitet, fordi aktiviteten i seg selv er målet med aktiviteten på den måten at den skaper mening og bringer med seg et såpass klart og tydelig mål å jobbe mot som en konkurranse er. Prosessen med å endre på Opplevelse har per dags dato ikke kommet i gang fordi de tre ovennevnte utviklingsprosessene var langt mer tidkrevende enn hva vi anslo på forhånd. Utviklingsprosessen av Opplevelse vil bli startet i desember inneværende år. En beskrivelse av den frivillige innsatsen Fristils absolutt største ressurs er de frivillige. Prosjektet hadde ikke under noen omstendighet vært mulig å gjennomføre i den skala og den bredde det gjennomføres per i dag, om vi ikke hadde hatt en sterk base av frivillige ledere. I søknaden for 2010 la vi opp til at vi skulle ha gjennomførte frivillige timer. Dette bekrefter også nødvendigheten av at tiltaket driftes av en ungdomsorganisasjon. Rekrutteringen av aktive ledere i et slikt omfang er en krevende prosess. Vi vil her gi et bilde over antall timer de frivillige legger ned i FRISTIL. Intro krever forberedelse, oppmøte kvelden før kursstart, seminar i fire dager og oppfølging av elevene. Vi beregner 50 timer per leder per kurs. Fristil har i gjennomsnitt seks ledere per kurs, og utgjør til sammen 300 frivillige timer per Intro. Deltagere på Intro er sendt fra skolen, og slik sett 'mindre frivillige' enn lederne, men de velger å være med på et firedagerskurs der som regel to av dagene er helgedager. I tillegg går det med kvelder og fritid for deltagerne, og dermed kan også sees på som frivillige. Vi tar imidlertid ikke med deltagernes timetall i vårt regnestykke, men ønsker her å tydeliggjøre deres innsats likevel. 8

9 pristil Opplevelse krever forberedelse og gjennomføring av helgekurs fredag ettermiddag til søndag. Vi beregner 40 timer per leder per kurs. Det er også her i gjennomsnitt seks ledere per kurs, og utgjør til sammen 240 frivillige timer per Opplevelse. Fristil lederskolering består også av en helg, med samme ledertall og satser som Opplevelse. Det vil, som vist over, utgjøre til sammen 240 timer per skolering. I tillegg er alle deltakerne på skoleringen der i kraft av å skulle bli frivillige ledere, og vi beregner 25 timer per deltaker. Til sammen har vi om lag 100 deltagere på skolering hvert år, noe som til sammen utgjør 2500 frivillige timer. Fristilkonferansen er en helg, der ledere ikke er ledere, men deltagere. De er likevel deltagere i kraft av å være frivillig ledere i Fristil, og jobber med Fristil på et annet nivå enn det de vanligvis gjør som ledere. Dette er også en helg, med om lag 20 deltagere. Vi beregner 25 timer per deltaker, og dette utgjør til sammen 500 frivillige timer for en konferanse. Frivillige timer o 22 INTRO x 300 timer 6600 timer o Deltagere INTRO, 500 stk o 10 OPPLEVELSE x 240 timer 2400 timer o Lederskolering 2740 timer o Konferansen 500 timer o Til sammen timer Trass en nærmest eksplosiv vekst i deltakerantall med det resultat at vi får flere og større kurs, har lederbasen klart å holde tritt med utviklingen. Dette sier noe om engasjementet blant våre unge ledere og er en positiv erfaring vi tar med oss videre. Vi skal like fullt ikke overvurdere unge frivilliges kapasitet og ønske om å vie seg til frivillig arbeid, så et av våre fokusområder i 2011, vil være å rekruttere og skolere flere av de dyktige lederne vi trenger for å avvikle kvalitativt forsvarlige kurs. Erfaringer fra 2009 og 2010 Fristil hadde høsten 2009 med støtte fra Helsedirektoratet, en prisreduksjon i deltakeravgiften. Tidligere var deltakeravgiften 2500 kroner og deltakerantallet for hele sesonger med denne prisen, kunne ideelt sett vært høyere. Sesongen 08/08 (uten prisreduksjon), var deltakerantellet 296. Da prisreduksjonen ble satt inn høsten 2009, opplevde Fristil en økning på 48,3%.. Denne erfaringen fortalte oss at det ikke var mangel på 9

10 interesse, men penger som gjorde at skolene ikke meldte sine elever på. Fristil søker derfor om støtte til å kunne fortsette denne positive utviklingen prisreduksjonen har ført med seg. Oppsummering Fristil har i stor utstrekning nådd sine mål for året. Fristil har hatt langt flere deltakere enn hva vi estimerte med i søknad for 2010, det regnes selvsagt som meget positivt. Fristil har innfridd sine mål hva antall kurs angår, 21 av 22 kurs ble avviklet, det siste avlyst fordi to skoler ikke møtte opp. Videre har opprettholdelse av prisreduksjonen for egen kostnad gått ut over lederrekruttering og administrativ kapasitet. Dette har gått greit i 2010, men dette må tilskrives ekstraordinær innsats fra de ansatte og lederne. Dette er imidlertid ikke en bærekraftig løsning, og særlig lederrekruttering krever mer fokus i 2011 for å sikre godt kvalifiserte og tilstrekkelig med ledere for å dekke økningen. Økningen i antall kurs har også gitt en økning i geografisk spredning, noe som gir et enda større behov for en større lederbase. Enkelte ledere har tatt på seg svært mange kurs for å dekke økningen i etterspørsel, og mange har måttet reise langt flere ganger. Det var helt nødvendig at vi sikret prisreduksjonen gjennom 2010 for egen regning, men vi trenger en økning i midler for å sikre at kursgjennomføringen følger denne massive økningen i kursdeltakelse. En vurdering av kvaliteten i tiltaket og sannsynlighet for rusforebyggende virkning Fristil er ved flere anledninger vurdert til å ha god eller meget god sannsynlighet for rusforebygging. Evaluering av prosjektet viser at vi driver forebygging som virker, og at potensialet for høyere effekt utover i formidlingskjeden er til stede (Nordahl m. fl. 2006). Intro er et element som når målene i svært stor grad, der deltagerne også selv gir tilbakemelding der de er svært fornøyde og motiverte for å gjøre en innsats (Moshuus 2005, kursevalueringer Fristil). Fristil samarbeider med fagfeltet, forskningsinstitusjoner og andre prosjekter for å sikre kontinuerlig utvikling både metodisk og pedagogisk. Fristil har vært gjenstand for forskning, og noe av dette vil kort bli presentert her. Rogalandsforskning (nå IRIS) gjennomførte en prosessevaluering av Fristil (Allred 2004, Allred 2005), der både Opplevelse og Aktivitet ble sett på, men også forskning på rammevilkårene for forebyggingsaktører i frivillig sektor. Mye av funnene fra disse prosessene har vært viktige for utviklingen av Fristil de senere årene. 'Alkoholforebygging fra ung til ung en effektevaluering av s Fristil' (Moshuus 2005) tar opp linjene Bergljot Baklien skisserte i sin rapport fra 1995 ('Ungdommelig entusiasme møter skolehverdagen'). Begge rapportene tar for seg Intro, og viser at Fristil lykkes i de målene vi har satt oss både når det gjelder kunnskap og sosial forståelse av tematikken

11 Rapportene legger vekt på at ung til ung-metoden er en vellykket metode i FRISTIL, som skaper en forståelse og interesse hos mottakerne. Rapportene går også inn på hvem skolene sender som sine representanter, og interessante funn kommer frem. Ofte er det elever som er mer aktive i organisert fritidsaktivitet enn sine jevnaldrende, har mer erfaring når det kommer til alkohol og rus enn sine jevnaldrende, har gode karakterer og ofte er elevrådsrepresentanter. Det er også interessant at det er flere jenter enn gutter som blir sendt på kurs. Sasoaka ser i sin rapport, også fra 2005, mer i detalj på OPPLEVELSE ('Opplevelse en prosessevaluering av s Fristil-Modul'). Rapporten gir en veldig positiv evaluering av Opplevelse som element i Fristil, og også her med fokus på ung til ung som en vellykket strategi for formidling av holdninger og engasjement. I tillegg har Fristils ledere blitt forsket på (Monsen 2000), og da spesielt med fokus på motivasjon hos disse. Det som kommer tydelig frem er i hvor stor grad målene og visjonen for Fristil er en sterk motivasjonskraft hos lederne. Lederne ønsker å jobbe aktivt og engasjere seg i tematikk og i rusforebygging for andre ungdom. Tilbakemeldinger fra elever som deltar på Fristil Intro Vi har valgt å gjengi noen tall fra tilbakemeldingene fra deltakere på Fristil Intro. Vi mener tilbakemelding på ledere, miljø og det faglige er det viktigste å ta med selv om evalueringsskjemaene våre inkluderer mer enn dette. Den subjektive kursopplevelsen er svært viktig for både de sosiale prosessene under kurset, og for internaliseringen av det kognitive og affektive kursinnholdet. Tilbakemeldingene fra elevene blir gjort siste dag på kurset, rett før avreise. Ut fra tilbakemeldingene kan vi med trygghet si at Fristil Intro oppleves som svært vellykkete kurs av Fristil Intro-elevene. Vi ønsker også å fremheve at 97,8 % av deltakerne synes lederne er enten meget bra eller bra, bare 2,2 % dårlig og ingen meget dårlig. 1. Hva synes du om lederne? o Meget bra: 72,7 % o Bra: 25,1 % o Dårlig: 2,2 % o Meget dårlig: 0.0 % 2. Hva synes du om miljøet på kurset? o Meget bra: 64,5 % o Bra: 34,9 % o Dårlig: 0,6% o Meget dårlig: 0 % 3. Hva synes du om forelesningene? 11

12 F is t il o Meget bra: 50,9 % o Bra: 46,7 % o Dårlig: 2,1% o Meget dårlig: 0,2% Tilbakemeldinger fra lærere som deltar på Fristil Intro Lærere blir bedt om å returnere tilbakemeldingsskjema, enten pr post (alle får skjema i posten sammen med annen informasjon) eller via nettsidene. I likhet med tilbakemeldingene fra deltakerne, ser vi her at også lærerne opplever Fristil som et positivt og godt tiltak. Det er dessverre ikke alle lærere som gir tilbakemelding, og vi skulle gjerne hatt flere av disse. Likevel vil det kunne gi en viss følelse av hvordan lærerne opplever Fristil. Hva synes dere om Fristil (rangert med 1-10 poeng der 10 er best)? o 1 poeng: 0 % o 2 poeng: 0 % o 3 poeng: 0 % o 4 poeng: 0 % o 5 poeng: 7,2 % o 6 poeng: 21,4 % o 7 poeng: 14,3% o 8 poeng: 21,4 % o 9 poeng: 21,4 % o 10 poeng: 14,3% økonomi (foreløpig regnskap) (se vedlegg) Utfordringer og fokusområder i 2011 Fristil ønsker også å adressere noen utfordringer i det kommende året. Med flere og større kurs, blir slitasjen på de ulike leddene større.. Vi kommer til å møte utfordringer hva angår å rekruttere flere ledere og vi kommer til å utfordres hva angår å beholde dem vi allerede har. Dette er noe vi ønsker å adressere på en måte som sikrer at lederbasen vokser mer enn tidligere på en like kvalitativt og pedagogisk forsvarlig måte som den har gjort til dags dato. Fristilansvarlige Fristil ønsker videre å styrke sine Fristilansvarlige. Målet er å bygge dem opp som ledere og ambassadører for Fristil som rusforebyggende prosjekt, for slik å styrke den lokale administrasjonen som består av ungdom. Slik ønsker vi å bruke metodikken i peer-topeerfilosofien på flere nivåer. Fristilansvarlige er frivillige ledere som i tillegg til å ta på seg lederoppdrag, også bidrar til å finne ledere til kursene som avholdes i deres krets. Å være 12

13 F ir is i t Fristilansvarlig innebærer også oppgaver som lokalt mediearbeid, innsalg mot skoler og jobbing med motivasjon og rekruttering mot andre ledere. Budsjett for neste år Inn Deltakeravgift INTRO (500 elever x 500 kroner) Deltakeravgift ledere grunnskolering (50 elever x 250 kr) Populus studieforbundet for folkeopplysning Helsedirektoratet, aktivitetstilskudd Helsedirektoratet, evaluering Frivillig innsats (se side 8-9 i søknaden) Sum inn mer enn timer Ut Ledere: Lederskoleringer og Fristilkonferanse (reise og opphold) Lederkoordinering og oppfølging (personalkostnader) * Fristil Intro og Klasse Intro skole og kurskoordinering (personalkostnader) * Introkurs (reise og opphold) ** Porto Materiell (trykking, utvikling) **** Fristil Opplevelse Opplevelse/Aktivitet (reise, opphold og utvikling) Opplevelse/Aktivitet koordinering (personalkostnader) *** * Administrasjon: Prosjektledelse (personalkostnader) * Ymse administrasjon (andre driftskostnader) ***** Evaluering Sum ut Balanse

14 5180 'beregn fp' = / 4 ansatte = Lønn ( x2, (splitta), ). ** 22 INTRO x kr opphold = ,00 (26 deltakere pr. kurs i snitt x 550 gjennomsnittlig døgnkostnad x 3 døgn) INTRO x kr reise = *** Opplevelse = Aktivitet= Utvikle og produsere materiell til Aktivitet 2012 = Trykke materiell (elevhefte, kurshefte, lederhefte, diplom, medelevbrosjyre, lærerhefte, foresatte/deltagerinfo, skriveblokk, penn, kursmapper, terning) = Husleie, programvare/ IKT, revisjon, kopiering, telefon, internett Evaluering og utvikling Ekstern evaluering Fristil ønsker, som beskrevet i søknad for 2010, å evaluere seg selv som tiltak i Vedlagt vil dere kunne finne en skisse for design for evaluering utarbeidet i samarbeid med Bergensklinikkene Kompetansesenter (se vedlegg). Eksternt samarbeid Fristil har ved flere anledninger samarbeidet med foreldreprosjektet Sterk & Klar (IOGT), og velger etter konkret oppfordring fra Helsedirektoratet å konkretisere og formalisere samarbeidet ytterligere slik at begge parter kan dra nytte av den sannsynlige positive synergieffekten som vil oppstå når begge parter retter seg mot sin respektive målgruppe på veien mot felles mål. Begge tiltak anvender skolen som informasjons- og implementeringsarena, men ingen av tiltakene har skolehverdagen som primær gjennomføringsarena. Helt konkret kommer Fristil og Sterk & Klar til å samarbeide ved de anledninger der Fristil holder kurs som geografisk innebærer at Sterk & Klar kommuner vil være involvert. Kursplanene for de to tiltakene vil koordineres, og begge prosjekter vil tilby hverandres kurs i kontakt med skolene. Ettersom tiltakene er avhengig av ulike grupper av 14 Ø'4

15 pristit ledere er det vanskelig å harmonere tiltakene på nasjonal basis, og dermed vil dette gjennomføres som lokale samarbeidsprosjekter. 15