JUVENTE FLI. juvente.no

Transkript

1 Søknad om tilskudd Informasjon om søker - En søknad må alltid ha én søker som har ansvaret, selv om flere samarbeider om prosjektet. - Tilskudd som Helsedirektoratet innvilger, utbetales alltid til den virksomheten som har ansvaret. - Dersom flere virksomheter eller organisasjoner samarbeider skal dere forklare hvem dere samarbeider med og hva samarbeidet består av. - Med prosjektet menes i skjemaet både prosjekter, tiltak eller aktiviteter som det søkes om tilskudd til. - Forhåndsutfylt informasjon er hentet fra Enhetsregisteret og kan ikke endres. Organisasjonsnummer Organisasjonsnavn JUVENTE Adresse Postnr./-sted Organisasjonsform FLI Kommunenummer Kun for kommuner. E-postadresse juvente@juvente.no Postmottak/offisiell e-postadresse til søker. Webadresse juvente.no Kontonummer Merknad på utbetaling av tilskudd Oppgi hvilken merknad dere ønsker på innbetalingen dersom dere får innvilget tilskudd. Skjenkekontrollen, HDir, 2015 Kopiadresse Vi sender alltid brev til hovedadressen som er hentet fra Enhetsregisteret. Dersom dere ønsker, sender vi kopi av alle brevene til den adressen dere oppgir her. Vi ønsker kopi av brev til annen adresse Kontaktperson Oppgi minst én person Helsedirektoratet kan kontakte dersom vi har spørsmål om søknaden. Fornavn Camilla Etternavn Bogetun Johansen Telefonnummer Landkode og telefonnummer. E-postadresse camilla@juvente.no 1

2 Fornavn Kjetil Etternavn Vesteraas Telefonnummer Landkode og telefonnummer. E-postadresse kjetil.vesteraas@juvente.no Organisasjonsstruktur Moder-, søster- eller datterorganisasjoner Vi har ingen moder-, søster- eller datterorganisasjoner Vi har moder-, søster- eller datterorganisasjon(er) - Legg ved fullstendig organisasjonsoversikt Vi er statlig, fylkeskommunalt eller kommunalt forvaltningsorgan - Organisasjonsoversikt behøver ikke legges ved Samarbeidspartnere i prosjektet Prosjektet skal utføres i samarbeid med andre virksomheter Skriv inn informasjon om alle andre virksomheter eller organisasjoner dere samarbeider med om prosjektet/tiltaket. Organisasjonsnavn IOGT - Trygg Oppvekst Kommunenummer (kun for kommuner). Hva består samarbeidet av? 2

3 Søknad om tilskudd Tilskuddsordning - Kunngjøringene under Tilskudd på inneholder nødvendig informasjon for å kunne søke om tilskudd. - Søknaden kan dere utdype i et eller flere vedlegg, dersom det er nødvendig. Tema for tilskuddsordningen Påvirker tilgjengelige valg i listen med tilskuddsordninger under. Folkehelse Tilskuddsordning Frivillig rusmiddelforebyggende tiltak - aktivitetstilskudd År dere søker om å motta tilskudd 2015 Nytt prosjekt Videreføring av prosjekt som har fått tilskudd av Helsedirektoratet Helsedirektoratets referanse Saksnummer merket "vår referanse" i siste brev dere mottok under ordningen. 10/ Er det søkt om finansiering til prosjektet fra andre tilskuddsordninger i Helsedirektoratet? Navn på tilskuddsordningene Nei Nei Har virksomheten mottatt annet tilskudd/offentlig støtte de tre siste årene? Er det søkt om annet tilskudd/offentlig støtte som dere venter på svar om innvilgelse? Oppgi hvilket år, beløp, til hvilket formål og fra hvem dere har mottatt tilskudd/støtten fra de siste tre årene. Dersom noe er gitt som bagatellmessig støtte skal det opplyses om det. Oppgi samme informasjon for søknader dere venter på svar om innvilgelse. 3

4 Søknad om tilskudd Prosjektbeskrivelse - Beskriv prosjektet, tiltaket eller aktiviteten dere søker om tilskudd til, og målene med dette. - Helsedirektoratet legger særlig vekt på måloppnåelse i prosjektene ved vurdering av søknadene. Tittel for prosjektet Skriv inn en tittel som er beskrivende for prosjektet - maks 100 tegn. Skjenkekontrollen - Juventes litt hemmelige tjeneste. Kort oppsummering Skriv en kort oppsummering av prosjektet/tiltaket og hva tilskuddet skal brukes til. Skjenkekontrollen er en politisk kampanje drevet av Juvente. Den ble første gang lansert i 2007 og baserer seg på å avdekke salg av alkohol til mindreårige. Dette foregår ved at frivillige Juventemedlemmer, i hovedsak mellom 14 og 16, går inn i dagligvarer og forsøker å kjøpe alkoholholdig drikke. Bakgrunn for prosjektet Beskriv hvorfor prosjektet er nødvendig og beskriv prosjektets eventuelle historikk i korte trekk. Forskning viser at ungdom i Norge har enkel tilgang til alkohol, og at det er en sammenheng mellom tilgang og forbruk. Videre ser man en sammenheng mellom forbruk av alkohol og mange omfattende problemer blant ungdom. Forskning fra SIRUS forteller oss at ungdom som prøver å kjøpe alkohol i dagligvarebutikker, lykkes i 58 % av forsøkene. Forskning bekrefter også at alkoholbruk i større grad påvirker ungdom negativt, den forårsaker vold, kriminelle handlinger og helseproblemer. Samtidig avdekker den kommunale skjenkekontrollen i liten grad lovbrudd, og butikkene får sjelden reaksjoner når lovbrudd oppdages. Juvente startet opp Skjenkekontrollen i 2007, og vi ønsker med dette å videreføre prosjektet inn i Kampanjen har tidligere vært gjennomført i og pågår nå i I 2007 til 2012, som er avsluttede perioder, endte slik: Forsøk som endte med salg / butikker som solgte: 2007: 40 % / 56 % 2008: 38 % / 58 % 2009: 34 % / 43 % 2010: 31 % / 48 % 2011: 23 % / 43 % 2012: 22 % / 37 % 2013: 24% / 35% Inntil i fjor ser vi altså en nedgang fra år til år i antallet kjøpsforsøk som er «vellykket», og antallet butikker som selger har også gått ned de siste årene. Fra 2012 til 2013 er det et lite oppsving uten at vi dermed tror at kurven fra nå av kommer til å øke. Vi mener det er en lang vei å gå. Prosjektets mål er å få gjennomslag for tiltak overfor tre målgrupper; kommuner, nasjonale myndigheter og butikkjeder. På denne måten ønsker vi å tydeliggjøre for de som har ansvaret hvor viktig det er å gjøre tiltak for å redusere ungdoms tilgang til alkohol, og dermed også redusere ungdoms alkoholforbruk og problemer knyttet til alkoholbruk i ung alder. De forventede resultater i kampanjen er skjerpede kontroller av dagligvarebutikker for å redusere alkoholsalg til mindreårige, og en generelt høyere bevissthet blant politikere og i opinionen rundt viktigheten av regulatoriske alkoholpolitiske virkemidler. Dette vil dermed føre til redusert alkohol tilgjengelighet/forbruk blant ungdom. De konkrete kravene som er mål for kampanjen følger under mål. 4

5 I 2012 ble det søkt om støtte til å utvide vårt alkoholpolitiske arbeid. Dette skulle gjennomføres som en klistremerkekampanje. Det gikk ut på at frivillige fra Juvente rapporterte om brudd på reklameforbudet til Juvente sentralt ved hjelp av fotodokumentasjon. Deretter skulle de klistre opp et klistremerke med beskjed til promotør om at reklamen var ulovlig. Bruddene skulle bli offentliggjort på nett og rapportert videre til myndighetene. I begynnelsen hadde vi mest fokus på kunnskapsbygging innad i organisasjonen Erfaringene vi gjorde oss med tanke på klistremerkekampanjen var for det første at: Regelverket for hva som er å anse som brudd på reklameforbudet er såpass komplekst at det ville kreve en kompetanse fra våre medlemmer som er utenfor det område vi som organisasjon er i stand til å gi dem. For det andre: Brudd oppdages spredt og sjeldent, og derfor vil ikke det å merke disse være en effektiv måte å bevisstgjøre rundt reklameforbudet. For det tredje: De bruddene som kommer tydeligst fram er ofte på internett, gjennom sosiale medier og nettsider fra utlandet som ikke er lett å følge opp eller rapportere om. Dette førte til at fokuset til kampanjen ble noe endret- Ved å vise hvordan alkoholbransjen opptrer ellers i verden, og på grunn av en del press utenfra mot det norske forbudet vil vi nå få opp bevisstheten rundt hvor viktig det norske reklameforbudet er. Et norsk forbud er veldig viktig for Norge og for resten av verden. Dette fordi det er de samme aktørene som spiller en destruktiv rolle i utviklingsland som figurerer som reklame på brystet til fotballspillere og da også deres fans i alle aldre. Juvente ønsket å videreføre denne kampanjen i 2014 med mer målrettet informasjons- og aksjonsarbeid, slik at vi kunne involvere flere ungdommer i det alkoholpolitiske arbeidet og for å jobbe med en bredere alkoholpolitisk tematikk. I 2014 ble kampanjen ytterligere endret. Vi valgte vi å relokalisere arbeidet med kampanjen til IOGT slik at de kunne løfte kampanjen til et høyere og mer internasjonalt nivå og berike kampanjen med førstehåndserfaringer fra lignende organisasjoner verden over. Dette arbeidet pågår for fullt og nettsider vil lanseres i løpet av Juvente har det siste året brukt Skjenkekontrollen som plattform for utvikling av et alkoholreklameprosjekt. Dette prosjektet har i perioden vokst til å bli et større samarbeidsprosjekt, og det vil derfor skilles ut i en egen søknad under IOGTs ledelse. Juvente ønsker i stedet å styrke Skjenkekontrollen med en kampanje mot ungdomsfyll. Dette ligger mye tettere opp til målsetningene for Skjenkekontrollen, og vil lettere kunne utnytte kontrollørenes og ledernes nettverk i implementeringen. Hensikten med kampanjen er naturligvis å sikre økt oppmerksomhet på ungdomsfylla som problem, og tilgang til alkohol som katalysator. Kampanjen har tre målsetninger: - Å utnytte Skjenkekontrollens plattform til å kommunisere viktigheten av ytterligere reduksjon av ungdoms alkoholbruk - Å sikre forståelsen av at salg til mindreårige er problematisk, og dermed både legitimere Skjenkekontrollens ordinære virksomhet, samt styrke gjennomføringsviljen på politisk nivå, samt i bransjen - Å etablere et skille mellom voksnes drikking og ungdoms drikking (som har langt høyere risiko), slik at tiltak rettet mot ungdoms drikking ikke nødvendigvis må oppfattes som inngripen i voksnes valg. Dette er viktig for å sikre bred støtte. Kampanjen vil benytte seg av enkle bilder og enkle budskap, med link til nettside med mer informasjon om ungdoms alkoholbruk, skadenivå osv. Kampanjen vil utvikles i samarbeid med Skalar AS, med designer Johannes Hoff Holmedahl. Foreløpig idé er å vise svært unge ungdommer (13-15 år) i typiske høyrisikosituasjoner for voksne. Eksempler kan være: - Ungdommer i politiuniform på vei for å bryte opp et slagsmål mellom to store voksne - Ungdom i operasjonsklær, med skalpell, klar til operasjon - Ungdom bak rattet i en stor lastebil på vinterføre Bildene vil ledsages av en enkel tekst, f.eks. «Noen ting er farligere å gjøre som ungdom. Det er ikke lov å selge, servere eller gi alkohol til personer under 18 år (alternativ versjon rettet mot ungdom: Vent med å drikke alkohol til du er 18)» (foreløpig utkast, ikke endelig). Det vil også være link til 5

6 nettside. Kampanjen vil spres via Facebookdeling og annonsering, Twitterkampanje (foreløpig hashtag #ventlitt), Instagram og andre sosiale medier. Bildene vil også vedlegges kontrollrapporten som sendes til kommunene. Ettersom situasjonene er såpass enkle vil det også være ønskelig med en videoversjon hvor man viser korte sekvenser av handling i noen sekunder før og etter bildene (total lengde inntil 30 sekunder). Denne vil spres via Facebook og andre sosiale medier. Det vil brukes profesjonelle aktører i produksjonen. Gjennomslaget for en slik kampanje er avgjørende knyttet til den opplevde kvaliteten. Facebook er det mest brukte sosiale mediet i målgruppa som man kan knytte målrettede kampanjer opp mot og er derfor det mediet vi velger å bruke. Facebookkampanjen vil være en viktig og utfyllende del av kampanjen som helhet og fungere som en enkel inngangsport til mer info og fakta om tematikken. Opplegget vil ytterligere styrkes av at Juvente i 2015 har tilgang til et nytt medieverktøy. Kostnader: Estimat bildekampanje: Konsept 15 t arbeid Design 20 t arbeid Foto 25 t arbeid (3 bilder/scener) Ferdiggjøring 20 t arbeid Sum: 80 timer á 960 kr/t = mva Distribusjon kommer i tillegg med 25 % mva Estimat kampanje- og infoside: Konsept 10 t arbeid Design 20 t arbeid Foto 0 (bruke foto fra holdningskampanje) Utvikling/koding 35 t arbeid Sum: 65 timer á 960 kr/t = mva med 25 % mva Estimat annonsering Facebook mars kr april kr mai kr Kampanjen er retta mot ungdom år over hele landet og den vil bli eksponert for brukere i målgruppa. Målene for året dere søker om tilskudd Hva vil dere oppnå dersom dere får innvilget tilskudd? Mål 1 Kommunale tiltak: Hyppigere kontroller av salgs- og skjenkesteder Bedre kontrollrutiner ved kontroller av salgs- og skjenkesteder Strengere sanksjoner ved brudd på alkoholloven 6

7 Mål 2 De nasjonale tiltakene som Skjenkekontrollen har jobbet mot ansees som innfridde med rusmeldingen som kom i 2012, og endring av forskriften som i disse dager er ute på høring. Vi vil likevel fortsette å jobbe målrettet for å følge opp at tiltakene blir gjennomført, og at det opprettholdes en vilje til og fortsatt iverksette nye tiltak for å gjøre salgs- og skjenkekontroll så god og effektiv som mulig for kommunene. Nasjonale tiltak: Følge med på at minimumskravet til antall kontroller i kommunene blir opprettholdt Sørge for at de nasjonale retningslinjene for god kontroll av salgs- og skjenkesteder følges Støtte opp under prikksystemet, og sørge for at det faktisk blir benyttet Mål 3 Tiltak for butikker: Innføre legitimasjonsplikt ved kjøp av alkohol Kopiere Vinmonopolets rutiner for alderskontroll Metoder, kunnskap eller erfaring Beskriv hvilke teorier/faglige metoder dere benytter i prosjektet eller hvilken kunnskap/erfaring dere bygger på. Framgangsmåte: Et frivillig Juventemedlem går inn i butikken, plukker med seg alkoholholdig drikke, noen dagligvarer (ikke bleier eller annet som indikerer voksen alder) og går til kassen. Der forsøker vedkommende å gjennomføre kjøpet av den alkoholholdige drikken. Dersom kassapersonalet spør etter legitimasjon, svarer kontrolløren at han/hun ikke har det, men spør om det er greit å kjøpe likevel. Blir det fremdeles nektet salg, avbrytes kontrollen, og forsøket merkes som «ikke salg» i rapportskjemaet. Det gjøres ingen ytterligere forsøk på å prate seg forbi, vifte med bilnøkler eller andre vokseneffekter, til tross for at det enkelt kan gjøres i ungdoms reelle kjøpsforsøk. Dersom kassapersonalet lar salget skje, gjøres betalingen, kontrolløren forlater butikken, og forsøket merkes som «salg». Butikkpersonalet blir ikke gjort oppmerksom på at det var kontroll før resultatene lanseres. Ved hver kontroll er også en myndig person til stede, som fungerer som «kontrollansvarlig» og fyller ut og signerer rapportskjemaet. Forskjellige kontrollører kan teste samme butikk, både med korte og lengre intervaller mellom hver kontroll. Hvem er kontrollørene: Kontrollørene er frivillige medlemmer av Juvente, i hovedsak mellom år, i enkelte tilfeller benyttes også ungdom ned til 13. Det er disse som går inn i butikken og gjør alkoholkjøpsforsøk. I kontroller på Vinmonopol benyttes ungdom opp til 17 år. En myndig person (over 18) er alltid til stede og fungerer som «kontrollansvarlig». Den kontrollansvarlige fyller ut rapportskjemaet med nødvendig informasjon om kontrollør, kjøpsforsøket og om det ble salg eller ikke. Bakgrunn for kontrollene: Norsk ungdoms alkoholforbruk er i stadig endring, og de siste årene har vi sett en positiv utvikling ved at forbruket har sunket, og at debutalderen har steget (SIRUS Russtatistikk-database). Samtidig vet vi at ungdoms alkoholforbruk kan føre til svært negative konsekvenser både i den aktuelle 7

8 drikkesituasjonen, og fordi det er en tett kobling mellom et høyt alkoholforbruk i ungdomsårene, tidlig debutalder, og et høyt alkoholforbruk senere i livet. Eksempelvis nevnes det i rapporten Farlig Fyll (Pape og Rossow, 2007) at: Blant skoleungdom med en fuktig livsstil er de yngste mer utsatt for negative utfall av drikking enn de eldste. De yngste som drikker mye har blant annet oftere vært i fylleslagsmål (41 % mot 33 % av de eldre), gjort hærverk (38 % mot 27 %) og skadet seg med vilje (32 % mot 25 %). De yngste høykonsumentene har oftere opplevd et bredt spekter av problemer enn de eldste høykonsumentene. Promillekjøring og kombinert bruk av alkohol og narkotika, er ikke uvanlig blant ungdom. Det er derfor et mål for Juvente, blant annet gjennom Skjenkekontrollen-kampanjen, å redusere alkoholforbruket blant ungdom. I boka Alcohol: No Ordinary Commodity (Babor et. al, 2010) oppsummeres hvilke politiske virkemidler som er mest effektive for å begrense alkoholbruk. Politiske restriksjonstiltak har ifølge denne kunnskapsoppsummeringen god effekt på det generelle konsumet i befolkningen, og aldersgrenser er særlig effektivt i forhold til ungdoms alkoholkonsum. Babor et. al. (2010) slår fast at restriksjonstiltakene forutsetter hensiktsmessig håndheving, og i artikkelen Håndheves aldersgrensen for å få kjøpt alkohol? (Rossow, Pape og Storvoll, 2007), konkluderer også forskerne blant annet med at (...) skjerpet håndheving av aldersgrensen hovedsakelig i butikker og på skjenkesteder vil begrense ungdoms tilgang til alkohol. I samme artikkel presenteres også en oversikt over andel mindreårig ungdom i ulike aldersgrupper som har forsøkt å kjøpe alkohol på henholdsvis butikker, utesteder og vinmonopol, og hvor stor andel av disse kjøpsforsøkene som har vært vellykkede. Totalt for alle aldersgrupper var resultatet som følger: Butikker: 21,5 % av de spurte hadde forsøkt å kjøpe, 58 % av forsøkene var vellykkede. Utesteder: 22,8 % av de spurte hadde forsøkt å kjøpe, 80 % av forsøkene var vellykkede. Vinmonopolet: 4,3 % av de spurte hadde forsøkt å kjøpe, 66 % av forsøkene var vellykkede. I studien Old enough for a beer? (Rossow, Jarlsson og Raitasalo, 2008) brukte forskerne metoder tilsvarende de Juvente bruker i Skjenkekontrollen-kampanjen for å undersøke hvorvidt aldersgrensene for kjøp av alkohol ble overholdt i Norge og Finland. Forskerne brukte 18-åringer som så unge ut for alderen, og disse foretok 460 forsøk på å kjøpe øl i monopolutsalg og andre butikker i Finland og Norge. Ungdommene fikk kjøpt øl i nesten halvparten av forsøkene, og sjeldnere i monopolutsalg enn i andre butikker. I artikkelen konkluderer også forskerne med at «Slike funn indikerer at økt kontroll, og trolig også en skjerping av sanksjonene, kan bidra til å redusere salget av alkohol til mindreårige.» I Norge er det kommunene som formelt har ansvaret for at aldersgrensene overholdes, gjennom lovpålagt kontroll av salgs- og skjenkesteder. SIRUS undersøkelse fra 2010 «Kommunens forvaltning av alkoholloven» (Ø. Skjælaaen) fastslår at mange kommuner i Norge ikke oppfyller lovens krav. I 2009 avdekket kommunale kontroller 1200 overtredelser av salgs- og skjenkebestemmelser, hvor bare 50 tilfeller gjaldt salg eller skjenking til mindreårige. Bare 13 salgsbevillinger ble inndratt samme året, hvorav under halvparten gjaldt salg til mindreårige. To studier av salgs- og skjenkekontroll i henholdsvis Skien og Porsgrunn og Bamble, (begge: Bryn, 2009) ble gjennomført av Borgestadklinikken Kompetansesenter i forbindelse med Helsedirektoratets kontrollprosjekt i Begge disse rapportene avdekker store mangler i kommunenes kontroller av salgs- og skjenkesteder både i forhold til lovens minimumskrav til antall kontroller, og kontrollenes kvalitet (kontrollrutiner og oppfølging). Siden 2004 var det avdekket svært få brudd på alkoholloven i de tre kommunene (kun tre avdekkinger av salg til mindreårige), og kun et mindretall av disse hadde ført til inndragelse av bevilling (ingen bevillinger ble inndratt på grunn av salg til mindreårige). Rapportene konkluderer blant annet med et behov for skjerpede kontrollrutiner og bedre opplæring av kontrollørene. Denne forskningen gir til sammen et bilde som tydelig viser at kontrollen av kjøperens alder i dagligvarebutikker (og på skjenkesteder) er svært mangelfull. Det er kommunene som har ansvaret for kontroll av salgs- og skjenkesteder, og dermed ansvar for at aldersgrensene overholdes. 8

9 Kommunenes viktigste virkemiddel for å sikre at aldersgrensene overholdes er anledningen til å inndra bevillinger dersom kontrollene avdekker brudd på alkoholloven. Derfor ønsker vi med dette prosjektet å påvirke kommuner til å styrke et av de regulatoriske virkemidlene som begrenser ungdoms tilgang til alkohol kommunal skjenkekontroll. Tiltaks- og fremdriftsplan for året dere søker tilskudd Sett inn de viktigste tiltakene for å nå målene for prosjektet. Tiltak 1 Dato/måned Januar Tiltak Avslutte 2014-kampanjen, klargjøre datagrunnlag for rapportering Tiltak 2 Dato/måned September Tiltak Planlegging av kontroller Tiltak 3 Dato/måned Oktober Tiltak Oktober - desember: Gjennomføring av butikk-kontroller Tiltak 4 Dato/måned April Tiltak Årets rapport sendes til kommunene. Pressemeldinger 280 aviser. Tiltak 5 Dato/måned April Tiltak Utivklinga av Ungdomsfyllkampanjen mars, implementeres april og mai. Tiltak 6 Dato/måned Februar Tiltak 7 Dato/måned April Tiltak Analyse og rapportering på data fra kontrollene Tiltak Publisering av resultater, mediekampanje 9

10 Risikofaktorer Hvilke faktorer gjør det usikkert at dere skal nå målene, selv om dere mottar tilskudd fra Helsedirektoratet? Risikofaktor 1 Geografisk spredning: Skjenkekontrollen er en nasjonal kampanje, og resultatene av kontrollene skaper hvert år stor oppmerksomhet i media og hos politikere. Derfor er det viktig for oss å ha omfattende kontrollresultater av høy kvalitet. Tradisjonelt blir det, av naturlige årsaker, i hovedsak gjort kontroller i kommuner der det finnes aktive Juventelag. Antallet kontroller har gått betydelig opp de siste årene, med en økning på om lag 300 kontroller fra 2011 til I 2014 har vi så langt en meget god spredning og en meget høy kontrollrate. Vi håper å gjennomføre dette også i 2015, men dette avhenger veldig av hvilke ressurspersoner i Skjenkekontrollnettverket som til enhver tid er ledig. Risikofaktor 2 Å nå ut: For å nå målene våre er vi helt avhengige av at de frivillige føler seg kompetente til å ha kontakt med medier. Man må både vite hva man skal si, hvordan man skal få fram budskapet, og hvorfor det er viktig at man har kontakt med media. Selv om våre unge ledere, de siste årene, har blitt mye flinkere til å få medieoppmerksomhet rundt Skjenkekontrollen lokalt og å håndtere mediekontakt, er det likevel en utfordring rundt det å nå ut så bredt som ønskelig. Man ønsker å få så mye oppmerksomhet som mulig rundt saken, at den informasjonen som kommer ut kommer ut på en så god og effektiv måte som mulig, og ikke minst at informasjonen er korrekt. For å kvalitetssikre dette, er god nok opplæring og oppfølging gjennom hele prosessen det aller viktigste og vi håper at den planlagte medie- og lobbyskoleringen vil møte dette behovet. Risikofaktor 3 Lobbying og politisk arbeid: Lobbying og politisk arbeid er en viktig del av jobben vår lokalt i Skjenkekontrollen. Erfaring viser at en stor del av kampanjearbeidet skjer på lokalt nivå med ganske stor suksess. Imidlertid har politisk påvirkning i stor grad skjedd i Juvente sentralt. Lokallag jobber mot kommuner/politikerne, men dette arbeidet er veldig personavhengig. Det er forskjellige grunner til dette fenomenet: politisk arbeid krever mye tid, kunnskap og innsats, unge medlemmer er lite vant til å jobbe politisk, det er den siste delen av kampanjearbeidet som noen ganger blir gitt mindre oppmerksomhet av de unge medlemmene. Juvente mener at lokalt påvirkningsarbeid er en viktig del av prosjektet. På lik linje med mediehåndteringen er den beste måten å få de frivillige til å gjennomføre denne delen av kampanjen at de føler de har kompetansen som skal til. Dette gir vi ved å gi enda bedre opplæring, og å følge opp talspersonene enda tettere. I tillegg ønsker vi å sette mer fokus på den politiske påvirkningen i perioden som kommer. Kontrolltiltak Beskriv de interne og eksterne kontrolltiltak hos dere som skal sikre korrekt rapportering og at målene nås. Beskriv om de gjennomføres allerede eller er planlagte. Interne kontrollaktiviteter, internrevisjon, autorisert/ikke autorisert revisor, andre offentlige tilsyn, Riksrevisjonen, evaluering og systematisk kvalitetssikret dokumentasjon er eksempler på kontrolltiltak som kan øke sikkerheten for at målene nås. Prosjektet vil internevalueres etter De primære evalueringsmålene er: 10

11 - Antallet gjennomførte kontroller - Antall medieoppslag - En vurdering på statistisk forandring fra forrige(og tidligere) kontrollperioder Juventes prosjekter har gode rapporteringsrutiner for å sikre at vi når de mål vi har satt for prosjektet. Strukturelt rapporterer prosjektleder til styret om måloppnåelse til hvert styremøte, en narrativ og kvantitativ rapport. Landsstyret er øverste bestemmende myndighet i tiltaket og har i tillegg en egen prosjektansvarlig som følger opp Skjenkekontrollen (sammen med andre prosjekter) gjennom jevnlige oppdateringer og etter behov. Det blir også gjennomført fortløpende internkontroll av Kontrollkomiteen i Juvente Daglig leder er ansvarlig for fortløpende overvåkning av prosjektaktivitet og kvalitetssikring. I tillegg har daglig leder sammen med Økonomi- og Administrasjonsutvalget (ØAU) ansvaret for å følge opp økonomiske rutiner og ressursbruk. Regnskap føres av Actis som sørger for at norsk regnskapsstandard følges, og at den løpende prosjektdriften er i tråd med god regnskapsskikk. FGH Revisjon er autorisert revisor og gjennomgår regnskap og rutiner flere ganger pr. år, og kontrollerer Juventes samlede prosjektportefølje. Merknader til søknaden 11

12 Søknad om tilskudd Budsjett Inntekter Skriv alle beløp i hele kroner. Søknadsbeløp Inkludert ubrukt tilskudd. Ubrukt tilskudd Beløpet skal også inkluderes i søknadsbeløpet. Dersom Helsedirektoratet innvilger tilskudd vil vi trekke fra beløpet ved utbetaling. 0 Utgifter - Oppgi budsjett for søknadsbeløpet på følgende kategorier. - Helsedirektoratet gir ikke tilskudd til alle typer utgifter under alle ordninger - se kunngjøringen. - Dersom dere får tilskudd, må dere kunne rapportere på disse utgiftskategoriene i tillegg til å sende inn relevante regnskapsrapporter som følger deres inndeling av regnskapet. Skriv alle beløp i hele kroner. Lønnsutgifter med sosiale utgifter Reiseutgifter, arrangement, møter og konferanser Konsulenttjenester Trykking, publikasjoner, kunngjøringer, utsending og distribusjonskostnader Investeringer, inventar og utstyr Kontroller i kunngjøringen om det gis tilskudd til dette. Driftsutgifter, forbruksmatriell og kontortjenester inkludert lokaler og energi Andre utgifter - Spesifiser Beløp Ølkjøp og destruksjon Sum utgifter Netto Netto regnes ut etter det dere har oppgitt under inntekter og utgifter. Inntekter og utgifter må være like store i budsjettet. Søknadsbeløp inkludert ubrukt tilskudd Sum utgifter Netto 0 Andre inntekter Når Helsedirektoratet skal behandle deres søknad om tilskudd, trenger vi informasjon om alle andre inntektskilder i prosjektet. Inntekter fra andre kilder/statlige tilskudd Redegjør for inntektskilder dere har fått eller har søkt om. Oppgi hvor dere har søkt om finansiering, beskrivelse av finansieringen og beløp. Egenfinansiering Redegjør for hvor stor egenfinansiering, stillingsressurs eller frivillig innsats dere har fått innvilget eller har søkt om til prosjektet fra egen virksomhet. Se vedlegg for redegjørelse for frivillig innsats. 12

13 13

14 Søknad om tilskudd Sjekkliste for vedlegg Dere kan utdype søknaden i ett eller flere vedlegg dersom det er nødvendig. Klikk fanen "Oversikt - Skjema og vedlegg" oppe til venstre for å laste opp elektroniske vedlegg. Fullstendig organisasjonsoversikt Elektronisk Post Tilleggsinformasjon til søknad Elektronisk Post Dokumenter som ikke kan legges ved, sendes per post til: Helsedirektoratet PB 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Merk forsendelsen med kvitteringsnummeret du får opplyst ved innsending av søknaden. 14

15 Søknad om tilskudd Godkjenning Den som har rollen 'Begrenset signeringsrettighet' skal signere i Altinn på vegne av enheten. Med enheten mener vi organisasjonen eller virksomheten med eget organisasjonsnummer i enhetsregisteret. Skjema går automatisk til alle med denne rollen i enheten når du sender skjema til signering. Den som signerer bekrefter følgende: - Jeg kjenner vilkårene og kravene i kunngjøringen - Jeg bekrefter at opplysningene i søknaden er korrekte og et godt grunnlag for å vurdere å tildele statstilskudd Jeg ønsker at vedtaket sendes elektronisk til virksomhetens e-postadresse som er oppgitt på side 1 i skjemaet Merk at epostadresse på side 1 må fylles ut for at du skal kunne velge elektronisk vedtak. 15

16 Filvedlegg: Skjenkekontrollen, kontrollrapport 2013.pdf Redegjørelse for frivillig innsats Skjenkekontrollen 2015.pdf