Skjenkekontrollen Statusrapport 2011

Transkript

1 Skjenkekontrollen Statusrapport 2011

2 Innledning Med denne statusrapporten søker Juvente om videreføring av sitt alkoholpolitiske prosjekt Skjenkekontrollen i I statusrapporten vil dere finne redegjørelse for hvordan og i hvilken grad vi nådde våre mål i kampanjeåret 2011 (fram til søknad om videreføring ble levert 1. november 2011). Dere vil også finne enkelte tall og erfaringer fra kampanjen De første 3 månedene i prosjektimplementeringen av Skjenkekontrollen går ut på planlegging og kontroller som er ikke ferdig gjennomført før desember. Dette er grunnen til at rapporten inkluderer en del info og statistikk fra forrige kampanje og planlagde aktiviteter, og litt mindre informasjon om oppnåde mål. Skjenkekontrollens kampanjeperiode er imidlertid av praktiske årsaker fortsatt høst til høst, med planlegging og kontroller på høsten og resultatpublisering og oppfølging på våren. Søknaden gjelder altså fullføring av påbegynt prosjekt høsten 2011, samt oppstart av nytt prosjekt høsten Søknaden inkluderer en statusrapport, kontrollrapport fra kampanjen 2010, budsjett og aktivitetsplan for Målsetting og bakgrunn Forskning viser at ungdom i Norge både har enkel tilgang til alkohol, og at dette fører til omfattende problemer. Forskning fra SIRUS forteller oss at ungdom som prøver å kjøpe alkohol i dagligvarebutikker lykkes i 58 % av forsøkene. Stadig flere forskningsrapporter fra SIRUS bekrefter også at alkoholbruk i større grad påvirker ungdom negativt, den forårsaker vold, kriminelle handlinger og helseproblemer. Samtidig avdekker den kommunale skjenkekontrollen i liten grad lovbrudd, og butikkene får sjelden reaksjoner når lovbrudd oppdages. Prosjektets mål er å få gjennomslag for tiltak overfor tre målgrupper; kommuner, nasjonale myndigheter og butikkjedene, for på den måten å redusere ungdoms tilgang til alkohol, og dermed også redusere ungdoms alkoholforbruk og problemer knyttet til alkoholbruk i ung alder. De forventede resultater i kampanjen er skjerpede kontroller av dagligvarebutikker for å redusere alkoholsalg til mindreårige, og en generelt høyere bevissthet blant politikere og i opinionen rundt viktigheten av regulatoriske alkoholpolitiske virkemidler. Dette vil dermed føre til redusert alkohol tilgjenglighet/forbruk blant ungdom. Skjenkekontrollen har konkrete krav til tiltak på alle nivåer: Kommunale tiltak: Hyppigere kontroller av salgs- og skjenkesteder 1

3 Bedre kontrollrutiner ved kontroller av salgs- og skjenkesteder Strengere sanksjoner ved brudd på alkoholloven Nasjonale tiltak: Øke minimumskravet til antall kontroller i kommunene Etablere nasjonale retningslinjer for god kontroll av salgs- og skjenkesteder Innføre et sanksjonssystem som definerer hvilke sanksjoner som skal gis for ulike lovbrudd Tiltak for butikker: Innføre legitimasjonsplikt ved kjøp av alkohol Kopiere Vinmonopolets rutiner for alderskontroll Periode Denne rapporten omfatter prosjektimplementeringsperiode 1. juli. 30. oktober Prosjektets grunnlag og sannsynlighet for rusforebyggende virkning Norsk ungdoms alkoholforbruk er i stadig endring, og de siste årene har vi sett en positiv utvikling ved at forbruket har sunket, og at debutalderen har steget (SIRUS Russtatistikk-database). Samtidig vet vi at ungdoms alkoholforbruk kan føre til svært negative konsekvenser både i den aktuelle drikkesituasjonen, og fordi det er en tett kobling mellom et høyt alkoholforbruk i ungdomsårene og tidlig debutalder, og et høyt alkoholforbruk senere i livet. Eksempelvis nevnes det i rapporten Farlig Fyll (Pape og Rossow, 2007) at: Blant skoleungdom med en fuktig livsstil er de yngste mer utsatt for negative utfall av drikking enn de eldste. De yngste som drikker mye har blant annet oftere vært i fylleslagsmål (41 % mot 33 % av de eldre), gjort hærverk (38 % mot 27 %) og skadet seg med vilje (32 % mot 25 %). De yngste høykonsumentene har oftere opplevd et bredt spekter av problemer enn de eldste høykonsumentene. Promillekjøring og kombinert bruk av alkohol og narkotika, er ikke uvanlig blant ungdom. Det er derfor et mål for Juvente blant annet gjennom Skjenkekontrollen-kampanjen å redusere alkoholforbruket blant ungdom. I boka Alcohol: No Ordinary Commodity (Babor et. al, 2010) oppsummeres hvilke politiske virkemidler som er mest effektive for å begrense alkoholbruk. Restriksjonstiltak i forhold til salg har ifølge denne kunnskapsoppsummeringen god effekt på det generelle konsumet i befolkningen, og aldersgrenser er særlig effektivt i forhold til ungdoms alkoholkonsum. Babor et. al. (2010) slår fast at restriksjonstiltakene forutsetter hensiktsmessig håndheving, og i artikkelen Håndheves 2

4 aldersgrensen for å få kjøpt alkohol? (Rossow, Pape og Storvoll, 2007), konkluderer også forskerne blant annet med at (...) skjerpet håndheving av aldersgrensen hovedsakelig i butikker og på skjenkesteder vil begrense ungdoms tilgang til alkohol. I samme artikkel presenteres også en oversikt over andel mindreårig ungdom i ulike aldersgrupper som har forsøkt å kjøpe alkohol på henholdsvis butikker, utesteder og vinmonopol, og hvor stor andel av disse kjøpsforsøkene som har vært vellykkede. Totalt for alle aldersgrupper var resultatet som følger: Butikker: 21,5 % av de spurte hadde forsøkt å kjøpe, 58 % av forsøkene var vellykkede. Utesteder: 22,8 % av de spurte hadde forsøkt å kjøpe, 80 % av forsøkene var vellykkede. Vinmonopolet: 4,3 % av de spurte hadde forsøkt å kjøpe, 66 % av forsøkene var vellykkede. I studien Old enough for a beer? (Rossow, Jarlsson og Raitasalo, 2008) brukte forskerne metoder tilsvarende de Juvente bruker i Skjenkekontrollen-kampanjen for å undersøke hvorvidt aldersgrensene for kjøp av alkohol ble overholdt i Norge og Finland. Forskerne brukte 18-åringer som så unge ut for alderen, som foretok 460 forsøk på å kjøpe øl i monopolutsalg og andre butikker i Finland og Norge. Ungdommene fikk kjøpt øl i nesten halvparten av forsøkene, og sjeldnere i monopolutsalg enn i andre butikker. I artikkelen konkluderer også forskerne med at Slike funn indikerer at økt kontroll, og trolig også en skjerping av sanksjonene, kan bidra til å redusere salget av alkohol til mindreårige. I Norge er det kommunene som formelt har ansvaret for at aldersgrensene overholdes, gjennom lovpålagt kontroll av salgs- og skjenkesteder. I rapporten Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2008 (Lauritzen, 2008) finner vi konkrete tall for avdekkede overtredelser på salgsog skjenkesteder, og inndragninger av bevillinger. Denne viser at: I 2007 oppga 54 kommuner totalt 183 overtredelser knyttet til salgsbevillinger. I 2007 ble det totalt inndratt 15 salgsbevillinger på grunn av brudd på aldersbestemmelsene. To studier av salgs- og skjenkekontroll i henholdsvis Skien og Porsgrunn og Bamble, (begge: Bryn, 2009) ble gjennomført av Borgestadklinikken Kompetansesenter i forbindelse med Helsedirektoratets kontrollprosjekt i Begge disse rapportene avdekker store mangler i kommunenes kontroller av salgs- og skjenkesteder både i forhold til lovens minimumskrav til antall kontroller, og kontrollenes kvalitet (kontrollrutiner og oppfølging). Siden 2004 var det avdekket svært få brudd på alkoholloven i de tre kommunene (kun 3 avdekkinger av salg til mindreårige), og kun et mindretall av disse hadde ført til inndragelse av bevilling (ingen bevillinger ble inndratt på grunn av salg til mindreårige). Rapportene konkluderer blant annet med et behov for skjerpede kontrollrutiner og bedre opplæring av kontrollørene. Denne forskningen gir til sammen et bilde som tydelig viser at kontrollen av kjøperens alder i dagligvarebutikker (og på skjenkesteder) er svært mangelfull. Som nevnt er det kommunene som har ansvaret for kontroll av salgs- og skjenkesteder, og dermed ansvar for at aldersgrensene 3

5 overholdes. Kommunenes viktigste virkemiddel for å sikre at aldersgrensene overholdes er anledningen til å inndra bevillinger dersom kontrollene avdekker brudd på alkoholloven. Derfor søker vi med det prosjektet å påvirke kommuner og nasjonale myndigheter til å styrke et av de regulatoriske virkemidlene som begrenser ungdoms tilgang til alkohol kommunal skjenkekontroll. Gjennomføringen 2011 Aktører Prosjektet drives av i særlig grad unge frivillige medlemmer av Juvente. Juvente-frivillige som er involvert i Juventes styre og leder i Juvente har fungert som styre for kampanjen. Kontrollen foregår ved at en ungdom (14-16 år) går inn i butikken og gjør alkoholkjøpsforsøk, mens en myndig person (over 18) til stede fungerer som «kontrollansvarlig» og fyller ut rapportskjemaet. De frivillige har hatt ansvar for det politiske og strategiske arbeidet i prosjektet, likeledes skoleringsdelen. Prosjektlederen har sørget for det administrative i den daglige driften. Implementering Prosjektet består av fire faser, der hver fase har hatt forskjellig fokus, og alle faser har vært avhengige av de foregående. På grunn av den sesong-avhengige arten av prosjektet, har Juvente i første halvåret av 2011 jobbet med (3) offentliggjøringen av resultatene av kampanjeperioden og (4) politisk påvirkning. Høstsesongen omfatter (1) forberedelses- og skoleringsarbeid og (2) kontroller over hele landet, kampanjesesongen Kampanjeperiode (fase 3 og 4) Offentliggjøring Oppsummeringen av resultatene i Skjenkekontrollen skjer ved at kontrollene blir ferdig-registrert på nettsidene. Disse blir dobbeltsjekket av administrasjonen med kontroll- rapportene fra lokale lag. Etter at resultatene blir utformet med omfattende statistikk, utvikles og trykkes kontrollrapporten for årets kampanje i 500 eksemplarer. Offentliggjøringen av resultatene fra kontrollene i 2010 ble utsatt svært lenge (i forhold til planen), og tallene ble først offentliggjort den 6. og 7. juni Årsaken til dette er sammensatt, men hovedårsakene er: - Skjenkekontrollen fokuserte på gjennomføring av flere kontroller og bredere geografisk omfang. Av hensyn til dette fikk lokale lag mer tid på gjennomføringen av kontrollene utover desember. - Tekniske problemer med registrering av resultatene. Dette krevde tid ettersom resultatene måtte revideres og eventuelle feil måtte korrigeres manuelt. 4

6 - Lokale lag fikk mer ansvar i forhold til politisk påvirkning og arrangering av offentliggjøringen i deres kommuner. - Prosjektleder for Skjenkekontrollen også har ansvar for 2 andre prosjekter. Det gjør at utvikling og drift av andre prosjekter i perioder krever høy andel av administrativ kapasitet. I løpet av september, oktober, november og desember 2010 har Juvente gjennomført 558 kontroller i 295 butikker i ulike steder i Norge. 141 av dem (ca 48 %) solgte alkohol til våre mindreårige kontrollører. Til sammen ble det solgt alkohol i 174 av 558 forsøk (ca. 31 %). Sammenlignet med året før, har Juvente hatt mye flere kontroller (348 kjøpsforsøk i 2009) og kontrollert flere butikker med bredere geografi (207 butikker i 2009). I den vedlagte kontrollrapporten finnes mer informasjon og statistikk om hvordan kontrollene ble gjennomført, kontrollerte butikker og kommuner, kontrollørenes alder og mye mer. På nettsidene er resultatene fra kampanjen oppsummert, sammen med bakgrunnsinformasjon, pressemeldinger, pressebilder, forsknings - oppsummeringer og mye mer. I forkant av offentliggjøringen gjorde Juvente sentralt og lokale talspersoner omfattende forberedelser. Det ble skrevet over 40 forskjellige, lokalt tilpassede pressemeldinger, de lokale talspersonene fikk instruksjon i mediehåndtering. Det ble også laget en offentliggjøringsplan som sikret at vi nådde alle kommunene hvor kontroller ble gjennomført. Talspersonene (altså ungdommene som skulle uttale seg til media) ble registrert på nettsidene med bilder og kontaktinformasjon og dermed tilgjengelige for media og alle andre som er interessert i kontrollresultatene. Resultatene ble offentliggjort den 6. og 7. juni over hele landet. Omtrent 80 medier fikk resultatene av Skjenkekontrollen morgenen den 6. Samtidig med offentliggjøring av tallene, ble resultatene åpent tilgjengelig på kampanjenettstedet med detaljert statistikk og mulighet til å laste ned kampanjerapporten. Mediemessig kan vi si oss fornøyd med kampanjen. Resultatene ble først offentliggjort i juni 2011, etter lange forsinkelser. Vi forsøkte da en ny mediestrategi som innebar å først offentliggjøre tallene til lokale medier, der vi tidligere år først har gitt tallene til et nasjonalt medium. Dette viste seg å ikke fungere like godt som den tidligere strategien. Allikevel er vi ikke misfornøyd med medieoppmerksomheten, ettersom mange av de lokale sakene ble større enn de har vært tidligere, med grundigere artikler og oppfølgingssaker i dagene som fulgte. Vi kan si at vi tapte litt på kvantitet, men til gjengjeld fikk bedre kvalitet på våre lokale nyhetssaker. Mediestatistikk Under er Opoints (Juventes medieovervåkingssystem) mediestatistikk for ordene Juvente pluss skjenkekontroll (uavhengig av ending) hittil i år. I juni finner vi 29 treff i papir- og nettmedier på dette søket. 5

7 Dette gir imidlertid ikke et riktig bilde av medieomtalen vi fikk, ettersom mange artikler om resultatene våre; a) Ikke fanges opp fordi Opoint ikke dekker disse papirmediene b) Ikke fanges opp fordi vi hadde innslag på radio eller TV som ikke fanges opp av Opoint c) Ikke fanges opp fordi ordet skjenkekontroll ikke ble brukt i artikkelen. Artikkelen kan for eksempel ha brukt ordene kontroll, butikkontroll eller kommunal kontroll. De første to problemene er vanskelig å gjøre noe med, men punkt c) kan vi delvis løse ved å søke på kun Juvente. Da fanger vi allikevel ikke opp radio- og tv innslag eller papirmedier Opoint ikke dekker. I tillegg får vi med enkelte saker som omhandler Juvente, men ikke skjenkekontrollenkampanjen. Allikevel gir dette et mer riktig bilde av medieomtalen, ettersom de aller fleste oppslagene våre i juni omhandler Skjenkekontrollen. Under er den blå linja ordene Juvente pluss skjenkekontroll, mens den røde linja er ordet Juvente. I juni fikk Juvente 109 presseoppslag. Politisk påvirkning Etter at kontrollresultatene ble offentliggjort, ble arbeidet med påvirkning av lokalpolitikere for å få gjennomslag for våre krav igangsatt. Lokalpolitikere i de kommunene vi hadde testet ble tilsendt kontrollrapporten i posten sammen med et følgebrev som oppsummerer resultatene og beskriver våre forslag til tiltak i kommunene. Den viktigste politiske påvirkningen i Skjenkekontrollen-kampanjen skjer i kommunene gjennom media og direkte kontakt med lokalpolitikere. Våre lokallag tar kontakt med politikere i sin kommune, legger frem resultatene, og presenterer våre krav. I enkelte tilfeller blir også møtene dekket av lokalmedia. De fikk all nødvendig veiledning og bistand fra sentralleddet, i tillegg til skolering i politisk påvirkning gjennom Skjenkekontrollen nasjonal skolering og regionale skoleringer. I tillegg får hver kommune kontrollrapporter tilsendt av Juvente med et følgebrev som forteller om kampanjen og påpeker resultatene i denne kommunen. 6

8 Fra sentralt hold har vi ikke dessverre ikke nøyaktig oversikt over alle politiske møter, spesielt fordi mange av dem skjer relativt lang tid etter offentliggjøring. Noen av slike møter har funnet sted mellom: Juvente Bergen og Bergen Kommune (Helsebyråden) Juvente Bergen og Bergen Kommune (Kontrollseksjonen) Juvente Sunnmøre og Ålesund kommune (flere politikere, deriblant ordføreren) Juvente Haugaland og Haugesund kommune (ordføreren og kontrollutvalget) Juvente (sentralt) og Vinmonopolet Juvente (sentralt) og Handelens Ølsalgsråd (HSH) I tillegg til dette hadde vi også telefonsamtaler med flere politikere lokalt og nasjonalt, og vi trakk frem rapporten og presenterte resultatene i flere sammenhenger blant annet i dialogmøter om den kommende stortingsmeldingen om rus. Under: Lokallagsleder Børre Bastigkeit fra Juvente Haugaland viser fram ølet mindreårige har kjøpt til Haugesunds-ordfører Petter Steen jr og leder for kontrollutvalget, Inge Lønning. Møtet ble referert i Haugesunds Avis på papir og nett. Foto: Haugesunds avis: 7

9 Under: Ungdommer fra Juvente Bergen overleverer kontrollrapporten til helsebyråd Hilde Onarheim (H) i Bergen. Oppslaget var i Bergensavisen 7. juni. Kampanjeperiode (fase 1 og 2) Forberedelses- og skoleringsarbeid I august 2011 ble kampanjeperioden 2011 og 2012 satt i gang. Første fase av kampanjen gikk ut på å planlegge gjennomføringen av en omfattende og krevende kampanje og å skolere prosjektansvarlige i lokale lag, kontrollansvarlige og kontrollørene. Blant annet har det vært planleggingsmøter for å utvikle strategien for årets kampanje, definere prosjektskoleringsbehov og 8

10 sette opp skoleringsprogrammet. En del jobb er gjort for å rekruttere flere kontrollører til årets kampanje og involvere enda flere lokallag i prosjektarbeidet. I slutten av september gjennomførte Juvente et nasjonalt skoleringskurs for medlemmer som ønsket å delta i kampanjen ved å være kontrollører, kontrollansvarlige, talspersoner i media eller lobbyister. Skoleringskurset fant sted i Oslo, på Haraldsheim Vandrerhjem, september Kurset er det største skoleringsarrangementet som blir gjennomført innom Skjenkekontrollen, og er arrangert av og for unge frivillige. 65 Juvente medlemmer deltok på kurset som tok for seg 6 hovedemner: (a) Bakgrunnsinformasjon og praktiske tips om gjennomføringen av kampanjen (b) Kunnskap om kommunal skjenkekontroll og generell alkohollovgiving (c) Praktisk gjennomføring av kontroller (d) Kunnskap om lokalpolitikk, kommunale handlingsplaner og politisk påvirkning - lobbyarbeid (e) Mediehåndtering og kommunikasjon (f) Lokal planlegging av kampanjens kommende faser Siden både nybegynnere og andre med erfaring fra prosjektet var en del av kurset var deler av programmet todelt. Nybegynnerne fikk en grunnleggende innføring i kampanjen, gjennomføring av kontroller og mediearbeid, mens de viderekomne fikk en mer dyptgående innføring i kommunale handlingsplaner og politisk påvirkning. Det faglige innholdet ble presentert av både interne og eksterne forelesere. De eksterne foreleserne var: Kjersti Aastad Politisk Rådgiver, Actis Elisabeth Fjørtoft Kommunikasjonssjef, Actis I tillegg til faglige innledninger, deltok foreleserne i en praktisk aktivitet kalt «Intervju». Oppgaven brukte rollespillteknikk til å lære deltakerne intervju- ferdigheter, promotering av politiske saker og håndtering av media. Deltakerne hadde mulighet til å se på egne prestasjoner og diskutere opplevelsene sine i etterkant. I år hadde også deltakerne mulighet til å få praktisk erfaring fra kontrollene ved å gjennomføre butikktester i Oslo. Deltakerne ble delt i grupper med erfarne og nye kontrollører som gikk i forskjellige deler av byen og testet ut omtrent 40 butikker i Oslo. Dette ga erfaring til nybegynnerne i kampanjen, også mulighet til å kvalitetssikre kontrollene. Innholdet av skoleringskurset har ikke endret seg så mye gjennom årenes løp. Årsaken til det er at prosjektet sikter seg inn mot en aldersdefinert gruppe, slik at vi får nye medlemmer hvert år som må gå gjennom en standard skolering. Mens kontroll - ansvarlige og talspersoner er de erfarne frivillige som får fordypet innføring i forskjellige aspekter av Skjenkekontrollen arbeid. Gjennomføring av kontroller Andre fasen av prosjektimplementeringen er kontrollperioden. Denne fasen ble satt i gang rett etter skoleringskurset. Kontrollperioden fortsetter fram til desember 2011 hvor Juvente håper å få et mer oversiktlig bilde av alkoholsalg til mindreårige over hele landet. Kontrollen foregår ved at en ungdom går inn i butikken, plukker med seg alkoholholdig drikke, noen dagligvarer (ikke bleier eller andre varer som indikerer voksen alder), og går til kassen. 9

11 Dersom kassapersonalet spør etter legitimasjon, svarer kontrolløren at han ikke har det, men lurer på om det er greit å kjøpe det likevel. Blir det fremdeles nektet salg, avbrytes kontrollen, og forsøket merkes som «ikke salg» i rapportskjemaet. Det gjøres ingen ytterligere forsøk på å prate seg forbi, vifte med nøkler, eller annet, til tross for at det enkelt kan gjøres i ungdoms reelle kjøpsforsøk. Dersom kassapersonalet lar salget skje, gjøres betalingen, kontrolløren forlater butikken, og forsøket merkes som «salg». Ved hver kontroll er også en myndig person til stede, som fungerer som «kontrollansvarlig» og fyller ut og signerer rapportskjemaet. Forskjellige kontrollører kan teste samme butikk, både med korte og lengre intervaller mellom hver kontroll. For å sørge for at vi har flest mulige kontroller i år, har vi innført «kontrollhelger» arrangementer. Dette er arrangementer hvor flere lokale lag går sammen om å ha et helgeopplegg med ulike temaer, alt fra alkoholpolitikk til team- byggingsaktiviteter. Butikk -kontroller er en sentral del av helgene, hvor da flere deltakere har mulighet til å teste ut butikker over hele området og gjennomføre flere kontroller i løpet av en dag. I perioden rapporten er skrevet har vi hatt 118 kontroller i Oslo og Troms i 56 butikker i 3 kommuner. 3 helgearrangementer er planlagt for siste uken i oktober og første uken i november. Arrangørene sikter mot å ha minst 200 kontroller på de arrangementene. Under: Kontrollørene Anniken Nalum Sølyst (14) og Elise Brodin Nyheim (15) med ølet de fikk kjøpt uunder kontrollene i Oslo. 10

12 Utfordringer Skjenkekontrollen er en nasjonal kampanje, og resultatene av kontrollene hvert år skaper stor oppmerksomhet i media og hos politikere. Derfor er det viktig for oss å ha omfattende kontrollresultater av høy kvalitet. Tradisjonelt blir det, av naturlige årsaker, i hovedsak gjort kontroller i kommuner der det finnes aktive Juvente-lag. Prosjektet vil i år sikte mot bredere geografisk omfang og flere kontroller. Dette vil antageligvis kreve større ressurser, både økonomiske- og personressurser. I år hadde vi en utfordring av å ha oppmerksomhet fra nasjonale medier. Hovedgrunnen til det er at vi siktet på å få oppmerksomhet i lokale medier, siden det er lokale myndigheter, altså kommuner, Skjenkekontrollen fokuserer på. Dette bidro til at vi på den ene siden fikk store oppslag i lokale medier, men på den andre siden ikke den vanlige store publisitetssaken fra et nasjonalt medium. Det kommer av at nasjonale medier vil ha eksklusivitet om saken. Oppnådde resultater Hovedmålet for kampanjen er høyere bevissthet og legitimitet blant politikere og i opinionen rundt viktigheten av regulatoriske alkoholpolitiske virkemidler. Det er et mål at kampanjen fører til skjerpet tilsyn med utsalgs- og skjenkesteder, noe som igjen vil kunne redusere alkoholrelatert problematferd blant ungdom. Skjenkekontrollen har konkrete krav til tiltak på alle nivåer. For å kunne identifisere konkrete oppnåde resultater i prosjektet helhetlig, må vi nok se på resultatene av en hel kampanjeperiode. I dette tilfellet vil vi se på siste kampanjeperiode ( ). - I overkant av 70 kontrollører og kontrollansvarlige ble rekruttert og skolert til kampanjen. Vi lyktes med å involvere både nye og erfarne frivillige som vil sørge for vellykket gjennomføring av kontrollene og oppfølgingsarbeidet. De frivilllige fikk grundig skolering i problematikken og prosjektgjennomføringen. Dermed har vi sørget for at de får et solid fundament av kunnskap for å gjennomføre kampanjen, samt motivasjon for å jobbe med saken. 11

13 - Vi gjennomførte 558 kontroller i 295 butikker i 34 kommuner og 13 fylker. Antall kontroller og geografisk omfang var en del høyere enn det var året før. Flere kontroller og bredere geografi bidrar selvsagt til nøyaktigheten av statistikken og generer større oppmerksomhet rundt saken. - Vi fikk presseoppslag i 60 medier over hele landet. Lokal oppmerksomhet genererer større interesse rundt saken blant lokalbefolkningen og - politikerne. - Frivillige i lokale lag har vært aktive i politisk arbeid og har hatt flere møter med lokale politikere og kommunale representativer gjennom møter, telefon samtaler og små aksjoner. Aktiviteter 2012 Utvidelse av lokalt alkoholpolitisk arbeid Skjenkekontrollen har vært en av Juventes og landets mest vellykkede og omtalte politiske kampanjer. I disse årene har vi hatt tusenvis av kontroller i flere kommuner i Norge. Vår sak har vært i ulike medier både nasjonalt og lokalt. Prosjektet har fått oppmerksomhet av lokale politikere og andre involverte parter: Vinmonopolet, flere aktører i dagligvarebransjen. Erfaringen med implementeringen av prosjektet disse årene viser at det er stor interesse for og vilje til å bli involvert i alkoholpolitiske spørsmål blant Juventes unge medlemmer. Videre har vi sterk tro på at ungdom må være en del av beslutningsprosesser og delta aktivt i handlinger i sitt lokalsamfunn. Med denne søknaden ønsker vi å utvide vårt alkoholpolitiske arbeid til å omfatte mer enn bare skjenkekontrollen-kampanjen. Vi ønsker også å ta tak i andre alkoholpolitiske utfordringer gjennom kampanjer, media og lokalt påvirkningsarbeid. Vi ønsker i utgangspunktet å gjennomføre to alkoholpolitiske kampanjer i året Skjenkekontrollen på høsthalvåret, og en kampanje med et annet tema på våren. Vi har sett for oss en rekke ulike temaer som kan være aktuelle: - overskjenking - langing - alkoholreklame - Skjenketider - skjenkebevillingstildeling (hvem skal få bevilling?) - fyllekjøring, osv. Vi har i år bestemt oss for at vi ønsker å fokusere på alkoholreklame i 2012, og søker derfor med dette midler til gjennomføring av en slik kampanje i relativt liten skala våren Dette blir en pilotkampanje med fokus på alkoholreklame og brudd på alkoholreklameloven i praksis. Den blir også en mulighet til å involvere flere ungdommer i det politiske arbeidet, øg å jobbe med en bredere alkoholpolitisk tematikk. 12

14 Bakgrunn for alkoholreklamekampanjen Regulering av alkoholreklame og annen markedsføring fører til redusert eksponering for markedsføring som normaliserer drikking og forbinder det med sosiale ambisjoner, vil svekke rekrutteringen av drikkere og redusere tett drikking hos unge mennesker. Forskning viser at unge menneskers eksponering for alkoholmarkedsføring fremskynder drikkedebuten og øker alkoholinntaket hos dem som allerede drikker. Ulik forskning på feltet viser konsekvent at markedsføring har effekt på unge mennesker. Markedsføring bidrar utvilsomt til rekruttering av unge mennesker til konsumentenes rekker, og til å utvide alkoholkonsumentenes andel av befolkningen i fremvoksende markeder (Sirus, Alkohol, Ingen Ordinær Vare, 2010) Forbudet mot Alkoholreklame er et veletablert forebyggende tiltak i Norge, til tross for noe motstand fra alkoholbransjen og manglende håndheving av forbudet lokalt. På tross av forbudet finner organisasjoner som jobber med alkoholreklame stadig tilfeller av brudd på reklameforbudet (Av Og Til). Dette kan skyldes flere forhold. For det første blir produsentene stadig flinkere til å omgå lovverket. I tillegg har internett åpnet for omfattende markedsføring som er vanskelig å overvåke og kontrollere. Vi mistenker også at bruddene på reklameforbudet er omfattende lokalt på grunn av manglende kontroll. Tabell A. viser nesten parallelle linjer mellom økningen i utgiftene tatt av alkoholindustrien og økningen i alkoholforbruk blant ungdom i alderen i Storbritannia. Statistikken er fra UK National Statistics i Tabell A. Annonseutgiftene til alkoholindustrien og gjennomsnittlig alkoholforbruk av barn i alderen som drakk den siste uken Økt tilgang til nettet og hyppig bruk av sosiale medier hvor innholdet i veldig liten grad kontrolleres gjør reklameforbudet vanskeligere å håndheve. Et eksempel på et lovbrudd på nett er Bryggeriforeningens forsøk på å omgå reklameforbudet mot alkohol når deåpnet «Drikkeglede.no». Her ble blant annet øl-vitser, øl-skolen og artikler om hvorfor kvinner bør drikke mer øl lagt ut, sammen med råd servering av øl og mat, illustrert med lekre retter og skummende glass. Helsedirektoratet mente at illustrasjonsbilder av øl sammen med mat strider mot forbudet mot alkoholreklame, og at nettstedet fremstår som et bevisst og ønsket lovbrudd. 13

15 Et eksempel på reklame i sosiale medier er fra 2010 da vinimportøren Strøm og kommunikasjonsbyrået Släger sendte musserende vin til fremstående bloggere for å få omtale ( Juvente vil med dette prosjektet registrere slike lovbrudd, og melde dem til ansvarlige myndigheter. Gjennomføring I forkant av kampanjegjennomføringen får Juvente - medlemmer en grundig innføring i alkoholreklameforbudets bestemmelser, sammen med skriftlig materiell og klistremerker. Når et Juvente - medlem finner alkoholreklame skal han/hun dobbeltsjekke at reklamen er i strid med loven. Deretter skal han/hun ta bilde av reklamen og notere seg adresse/sted og eventuelt hvilken bedrift som står bak (skjenkested, bryggeri eller lignende). Deretter merkes reklamen med et klistremerke (klistremerket forteller at dette er ulovlig reklame som meldes til myndighetene, og henviser til nettsiden alkoreklame.no). Klistremerket skal være laget slik at det er lett å fjerne og ikke skader eller setter merker. Medlemmet sender deretter reklamen til Juventes sentralledd, som legger ut bilde og beskrivelse på alkoreklame.no, og skriver en formell klage som sendes til aktuelle myndigheter (kommunen eller Helsedirektoratet). Ved reklame på nett og i sosiale medier, følges samme prosedyre, men der med et skjermdump av reklamen i stedet for et bilde, og om mulig skal det legges ut en lenke til alkoreklame.no i kommentarfeltet i stedet for et klistremerke. Målet med denne fremgangsmåten er å: a) Gi aktørene som bryter reklameforbudet klar beskjed om at det ikke er akseptabelt b) Gjøre kommunene mer bevisste på viktigheten av å kontrollere overholdelsen av reklameforbudet c) Skape oppmerksomhet i media, og bruke dette som en mulighet til å forklare viktigheten av reklameforbudet d) Samle inn eksempler på brudd på reklameforbudet, som kan bidra til å effektivisere kommunenes og Helsedirektoratets håndheving av regelverket Vi ønsker selvfølgelig å gjennomføre denne kampanjen i tett dialog med Av Og Til, Helsedirektoratet og andre aktører på feltet. Aktivitetsplan 2012 Aktivitetsplanen 2012 blir tredelt. Januar vil brukes på å avslutte 2011-kampanjen med offentliggjøring av resultatene fra kontrollene i høst. Våren 2012 vil vi gjennomføre Alkoholreklamekampanjen. Høsten 2012 begynner en ny runde med Skjenkekontrollen. 14

16 Januar: Offentliggjøring av resultater Etter at kontrollperioden er over samles resultatene i en kontrollrapport, deretter offentliggjøres de samtidig over hele landet. Det gjøres gjennom utsending av kontrollrapporter og pressemeldinger til lokal- og riksmedier. Her spiller lokale tillitsvalgte en sentral rolle i forhold til å fronte kampanjen og våre krav i mediene lokalt. Kontrollresultater og forslag til tiltak sendes også lokale folkevalgte og dagligvarebutikker. Januar/februar: Politisk påvirkning av beslutningstakere I den siste fasen av prosjektgjennomføringen går organisasjonen i gang med påvirkning av lokal- og rikspolitikere. I møter med politikere, kommunale ansvarlige (og dagligvarebransjen) fremmer vi våre krav (nevnt ovenfor). Dette gjøres også gjennom aksjoner og markeringer lokalt. I 2012 vil vi fokusere særlig på påvirkning av kommunale ruspolitiske handlingsplaner som et viktig satsingsområde for årets prosjekt og jobbe mer med lokale Skjenkekontrollen-ansvarlige for å nå det målet. Mars-mai: Planleggingen og gjennomføring av alkoholreklamekampanjen Alkoholreklamekampanjen vil fokusere på å avdekke brudd på alkoholreklameloven og få oppmerksomhet av medier og politikerne rundt problemstillingen. Konseptet er forklart over. Kampanjen vil lanseres enten på et nasjonalt skoleringskurs Juvente arrangerer i slutten av februar, eller på et eget, dedikert kurs i begynnelsen av mars. Vi vil også bruke månedene før lanseringen på utvikling av nettsider og materiell. September: Planlegging av kontroller Før selve kontrollarbeidet starter ute i lokallagene, er det viktig å sikre at alle involverte frivillige har et solid fundament av kunnskap rundt problematikken og kampanjegjennomføringen. Derfor begynner Skjenkekontrollen året med et tredagers skoleringskurs for representanter fra lokallagene og andre involverte. Kursprogrammet inneholder gjennomgang av forskning på feltet, og deltakerne får innføring i temaer som politisk påvirkningsarbeid og mediearbeid. Oktober-desember: Gjennomføring av butikkkontroller Etter kurset gjennomføres faktiske kontroller av dagligvarebutikker og Vinmonopolet. Disse foregår ved at ungdommer i alderen 14 til 16 år forsøker å kjøpe alkohol i butikker. De fleste butikkene blir testet flere ganger. Butikkene blir ikke gjort oppmerksom på at de har blitt kontrollert før etter kontrollperioden. Resultatene av kontrollene registreres på kampanjenettstedet Mer detaljert beskrivelse av hva disse aktivitetene omfatter finner man i øvrige deler av rapporten. Vedlagt er detaljert aktivitetsplanen for 2012 (Vedlegg 1) 15

17 Foreløpig regnskap Vedlagt er foreløpig regnskap for prosjektet innenfor ovennevnte periode (Vedlegg 2). Budsjett for alkoholpolitisk arbeid i 2012 Budsjettet er hovedsakelig basert på regnskapstall fra prosjektet i Det er allikevel foretatt enkelte endringer grunnet økning i aktivitetsnivået ved å innføre en reklamekampanje -pilot. Denne økningen fører også til noe økning i administrative kostnader. Fjorårets erfaring viser at det var mye å hente i forhold til effektivitet og kvalitet i gjennomføringen av prosjektet ved å styrke sentralleddets kontroll og oppfølging av de frivillige. I fjor ansatte vi en prosjektleder, med dette ønsker vi å få en tettere oppfølging av prosjektet gjennom et samarbeid med lederne. Midlene går til å dekke: 50 % prosjektleder (administrasjon, drift, rapportering, utvikling)-, % leder (demokratisk valgt leder i Juvente) (politisk rådgiver, kontakt, oppfølging, implementering og ekstern kommunikasjon)- og % daglig lederstilling (forvaltning, tilsyn, kvalitetskontroll). På denne måten blir de frivillige i mindre grad belastet med administrativt arbeid og kan konsentrere seg om gjennomføring av aktiviteten. Ettersom Skjenkekontrollen er en nasjonal kampanje med nærmere 100 frivillige engasjert over hele landet er det stort behov for koordinering og oppfølging av frivillige og ledere. Det er lagt inn en forventet kostnadsøkning på cirka 3 % (indeksregulering på 2,5 %, noe høyere på personal og oppholdskostnader). 16

18 Budsjett 2012 Inntekter: Prosjekttilskudd, Helsedirektoratet ,- Sum inntekter ,- Kostnader: Driftskostnader kr ,00 Vedlikehold og drift, nettsider kr ,00 Trykk av kontrollrapport (ca 1200 stk) kr ,00 Trykk av brosjyrer, klistremerker og annet materiell kr ,00 Porto kr ,00 Møtevirksomhet kr ,00 Personalkostnader og frikjøping kr ,00 Kontorhold, husleie og lignende kr ,00 Internett, telefon, IKT, revisjon kr ,00 Abonnement, medieovervåkning kr ,00 Nasjonalt skoleringskurs kr ,00 Reiseutgifter kr ,00 Opphold og diett kr ,00 Kursmateriell Kr 8 000,00 Honorar, eksterne foredragsholdere Kr 6 000,00 kr ,00 17

19 Alkoholreklamekampanje Oppretting av nettsider (Alkoholreklame) kr ,00 Reiseutgifter kr ,00 Opphold og diett kr ,00 Materiell og teknisk utstyr kr ,00 Honorar, eksterne foredragsholdere kr 3 000,00 Aksjon kr ,00 Porto kr 5 000,00 Kontroller kr ,00 Kjøp av øl og lignende kr ,00 Reise, overnatting og annet kr ,00 Frakt og destruksjon av øl kr ,00 Sum kostnader kr ,00 Balanse kr. 0,- 18

20 Frivillig innsats Hovedinnsatsen til Juvente i Skjenkekontrollen er frivillig arbeid. Nederst følger det en enkel beregning av timene brukt av frivillige på kampanjen. Det er viktig å påpeke at beregningen er vanskelig, ettersom dette forutsetter at man på forhånd vet hvor mange kontroller som skal gjennomføres, at man kjenner til hvor mye tid som brukes til hver kontroll (dette varierer sterkt), og en del andre faktorer. Skoleringsdeltakere 80 deltakere på skoleringskurset i september 25 timer brukt på kurset per deltaker (følger Juventes standard for beregning av arbeidstid på helgekurs for ansatte) 80*25=2000 frivillige timer brukt av deltakerne på skolering Ledere 20 ledere på skoleringskurset i september 30 timer brukt på kurset per leder (følger Juventes standard for beregning av arbeidstid på helgekurs for ansatte, pluss 5 timer til forberedelser) 20*30=600 frivillige timer brukt av lederne på skolering Kontroller (600 kontroller gjennomføres) 600 kontroller gjennomføres 1 time brukes gjennomsnittlig per kontroll til sammen av kontrollansvarlig og kontrollør (Medregnet planlegging, reisetid og registrering av kontroller på internett.). 600*1=600 frivillige timer brukt på kontroller Presseutspill 70 ulike pressemeldinger skrives av lokale tillitsvalgte til 70 ulike lokalaviser 2 timer brukes til å skrive og sende hver enkelt pressemelding (direkte kontakt med journalister, intervjuer og lignende er ikke medregnet) 70*2=140 frivillige timer brukt på forberedelser til presseutspill 19

21 Alkoholreklamekampanje (30 frivillige) 2 timer brukes av 70 frivillige som deltar på skoleringskurs rettet mot alkoholreklame på Juventes nasjonal skolering. I tillegg bruker 40 deltakere av kampanjen 5 timer på implementeringen (dette er en veldig omtrentlig utregning siden tiden brukt av medlemmer kan variere sterkt fra sak til sak og person til person). 2* *5=340 frivillige timer brukt av frivillige på kampanjen TOTALT Dersom man ikke medregner forholdsvis tidkrevende arbeid som er vanskelig å tallfeste, som kontakt med journalister, politisk påvirkning, reising, møtevirksomhet og lignende, blir resultatet av denne relativt nøkterne beregningen: = 3480 frivillige timer brukt på prosjektet 20