Søknad, Alkoholpolitikk Vedlegg

Transkript

1 Søknad, Alkoholpolitikk Vedlegg TITTEL FOR PROSJEKTET Alkoholpolitikk (tidligere: Tryggere Uteliv) KORT BESKRIVELSE Hovedmålet med Alkoholpolitikk er å skape et bredt folkelig engasjement og oppslutning om bedre kontroll med skjenking og en mer restriktiv skjenkepolitikk i kommunene, og å få gjennomslag for effektive alkoholpolitiske virkemidler i kommunene. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET I årene fram til sommeren 2012 har IOGT holdt nærmere 50 lokale alkoholpolitiske møter. Her har vi sammen med det lokale politiet møtt representanter fra politiske partier, kommunale etater, utelivsbransjen og andre frivillige organisasjoner. Tema på møtene har vært hvordan vi kan begrense utelivsvolden. Vi har der presentert forskning om hva som fungerer og bl.a trukket frem STAD-prosjektet fra Stockholm. Fra 2013 har vi endret prosjektets form flere ganger, for å tilpasse prosjektet utviklingen i den alkoholpolitiske debatten lokalt, og for at prosjektet i større grad skal tilpasses den politiske kalenderen, der programprosesser, valg, arbeid med handlingsplaner, osv står sentralt. Vi har også hatt et mål om å gjøre det politiske arbeidet mer lokalt drevet og tilpasset, i tillegg til å utvikle små kampanjer som skulle løpe parallelt med det øvrige politiske arbeidet, og å øke innsatsen mot nasjonal alkoholpolitikk. I 2013 gjennomførte vi blant annet en kampanje om partienes alkoholpolitikk i forbindelse med valgkampen, en postkortaksjon gjennom hele året, startet opp, planla og gjennomførte politiske aktiviteter i flere byer, skolerte medlemmer i alkoholpolitikk og mediearbeid, utviklet en alkoholpolitisk faktabank, økte antall leserbrev og debattinnlegg på trykk om alkoholpolitikk, og deltok i den nasjonale alkoholpolitiske debatten. I 2014 har vi arbeidet mye med nasjonale politiske prosesser knyttet til en rekke forslag fra regjeringen som har betydning for alkoholpolitikken i kommunene, i tillegg til at vi har arbeidet aktivt med å gi innspill til lokale politiske programprosesser og med å utvikle og arrangere kurs for lokalpolitikere i alkoholpolitikk. I tillegg har vi fortsatt arbeidet med politisk påvirkning i flere kommuner. Vår erfaring med medlemsdrevet politisk aktivitet fra de siste årene er blandet. Mange steder ser vi at lokale tillitsvalgte og ressurspersoner engasjerer seg og fungerer som pådrivere for det politiske arbeidet. Andre steder er det vanskelig å få i gang politisk aktivitet uten sentralleddet som pådriver. Vi ser samtidig at der er mulig å engasjere

2 lokale tillitsvalgte til å gjøre politiske innsatser knyttet til arrangering av kurs og møter, presseutspill, standsaktivitet og innsending av politiske innspill dersom de får god hjelp og tilrettelegging fra prosjektledelsen. Arbeidet det siste året har vært preget av en noe vanskelig personalsituasjon, der prosjektleder har hatt begrenset arbeidskapasitet knyttet til at han ble far i februar, og i tillegg har hatt en vanskelig hjemmesituasjon slik at IOGT som arbeidsgiver har vært opptatt av å tilrettelegge for ham, og i perioder begrense arbeidsbelastningen. I tråd med søknaden og tilskuddsbrevet fra Helsedirektoratet utvidet vi også staben i prosjektet ved å ansette en ny medarbeider i 80 % stilling fra august, men vedkommende har dessverre valgt å slutte i løpet av prøvetiden. Dette, kombinert med mye arbeid med opplæring av ny medarbeider, har ført til at vi kom sent i gang med gjennomføringen av de lokale kursene. Vi har også opplevd vansker med å få politikere til å delta på kursene våre, og har opplevd å måtte avlyse flere av disse på grunn av lavt deltakerantall. Fremover ser vi behov for å tenke nytt, og gjøre arrangementer større og mer spennende, med trekkplastre og noe bredere tematikk gjennom å arrangere region ale forebyggingskonferanser er et valgår i kommunene, og arbeidet i Alkoholpolitikk vil derfor i stor grad være knyttet til opptrappingen til valgkampen, selve kommunevalgkampen og den påfølgende prosessen med rullering av alkoholpolitiske-/rusmiddelpolitiske handlingsplaner i kommunene. Vi har en ambisjon om å løfte fram skjenkepolitikken i kommunene som en viktig valgkampsak og å påvirke kommunenes skjenkepolitikk i restriktiv retning, og har derfor følgende mål for 2015: Sørge for at politikerne i de større byene vet hva som er en god, forebyggende skjenkepolitikk og hvilke virkemidler som er effektive for å forebygge utelivsvold og ungdomsfyll. For å oppnå dette vil vi gjennomføre større regionale konferanser om forebygging og alkoholpolitikk i minst 5 steder i løpet av året. Hovedmålgruppa vil være politikere, men vi vil også invitere fagfolk, organisasjoner og andre interesserte. Politikere som deltar på konferansene skal følges opp i etterkant. Skape debatt om skjenkepolitikk lokalt. Dette skal vi oppnå på tre måter. For det første vil vi arbeide for å få på trykkminst 20 kronikker og debattinnlegg om skjenkepolitikk i lokalmediene i forkant av valget. Vi vil planlegge en koordinert innsending av kronikker om lokal skjenkepolitikk, eventuelt samkjørt med Juvente eller andre organisasjoner. I tillegg vil vi arrangere 6 debattmøter med lokalpolitikere om alkoholpolitikk i kommunene. Vi vil også arrangere stands og dele ut materiell om alkoholpolitikk i forbindelse med partienes valgkampstands. Gi innspill til- og påvirke kommunenes alkoholpolitiske- /rusmiddelpolitiske handlingsplaner. Vi vil i dette arbeidet vektlegge kommunenes retningslinjer for salg og skjenking av alkohol, og arbeide for begrensninger i skjenketider, styrket kontroll av salgs- og skjenkesteder, strengere sanksjoner ved brudd på alkoholloven og strengere bevillingsvilkår.

3 I tillegg vil vi fortsette å arbeide for å bli en viktigere aktør i nasjonal alkoholpolitikk, og få gjennomslag for styrking av effektive alkoholpolitiske virkemidler (særlig knyttet til den foreslåtte forskriften om kontroll og bevillingsinndragelser). For å oppnå alt dette vil det bli nødvendig å rekruttere en ny medarbeider i 100 % stilling, i forbindelse med at vår nyansatte politiske rådgiver i 80 % har sagt opp sin stilling, og at vår ikke fullt så nyansatte politiske rådgiver i 50 % stilling skal ha en langvarig permisjon de første 8 månedene i Det vil også være nødvendig å gi medlemmer og tillitsvalgte god skolering i alkoholpolitikk og mediearbeid. Vi legger derfor opp til et større skoleringsarrangement i løpet av året, der deltakerne får innføring i skriving av kronikker og forskning på lokal alkoholpolitikk. MÅL FOR ÅRET DET SØKES OM Januar Rekruttering av ny medarbeider Februar Ønsket oppstart for ny medarbeider. Planlegging av konferanser. Mars Gjennomføring av en konferanse. Produksjon av standsmateriell. April Gjennomføring av en konferanse. Produksjon av standsmateriell. Gjennomføring av nasjonalt skoleringskurs. Mai Gjennomføring av en konferanse. Produksjon av standsmateriell. Planlegging av kronikkslipp. Planlegging av debattmøter. Juni Produksjon/distribusjon av standsmateriell. Planlegging av kronikkslipp. Planlegging av debattmøter. Juli Kronikkslipp. Distribusjon av standsmateriell. Planlegging av debattmøter. August Debattmøter. Stands. Arendalsuka. September Debattmøter. Stands. Oktober Gjennomføring av en konferanse. November

4 Gjennomføring av en konferanse. Innsending av innspill til handlingsplaner. Desember Oppfølging av innspill til handlingsplaner. Merk: Det kan bli nødvendig å forskyve enkelte av aktivitetene som er planlagt i årets første måneder dersom rekrutteringen av ny medarbeider tar lengre tid enn antatt. MÅL FOR ÅRET DET SØKES OM I 2015 vil vi: Gjennomføre 5 større regionale konferanser om alkoholpolitikk og forebygging. Arrangere 20 stands med alkoholpolitiske budskap i forbindelse med valgkampen Gjennomføre en større skolering i mediearbeid og alkoholpolitikk for medlemmer Ha minst 20 kronikker om alkoholpolitikk på trykk i forbindelse med valgkampen Arrangere minst 6 debattmøter om alkoholpolitikk i forbindelse med valgkampen Sende innspill til kommunestyrene i minst 20 kommuner i forbindelse med utarbeiding av alkoholpolitiske retningslinjer Få gjennomslag for våre innspill til den foreslåtte forskriften om kontroll og bevillingsinndragelser Hindre en ytterligere liberalisering av alkoholpolitikken nasjonalt. METODER, KUNNSKAP ELLER ERFARING Studie av handlingsplaner Bergljot Baklien, forsker ved SIRUS, har gjort en studie av de rusmiddelpolitiske handlingsplanene. Konklusjonen i denne undersøkelsen er at kommunene ikke bruker muligheten som ligger i slike planer. De fungerer mer som administrative verktøykasser enn politiske dokumenter. De fleste steder deltok heller ikke politikere i særlig grad i prosessen frem mot planen. Brukerorganisasjoner var representert i planprosessen i noen kommuner, men kun i en kommune var forholdet til legale rusmidler representert, da med en tørrlagt alkoholiker. Det var ellers liten deltakelse fra interesseorganisasjoner på feltet, og med et unntak deltok ikke den tradisjonelle avholdsbevegelsen. Baklien peker også på at planprosessen er vel så viktig som selve planen, og at det beste utgangspunktet for en planprosess er trolig at noe, i dette tilfellet rusmiddelsituasjonen i kommunen, blir definert som et problem, at det er en bred enighet om at det er problem, og at planen blir en gjennomgang både av hva som kjennetegner problemet, og hvordan kommunen kan løse det. Vi kan legge til at dette er forutsetninger som ikke kan skapes i planprossessen alene, men må ligge som et utgangspunkt for prosessen. Det er et argument for en langsiktig

5 strategi i retning av mer bruk av de regulatoriske virkemidlene. Det er derfor arbeidet må startes nå foran rullering av handlingsplaner i neste periode. Tidligere erfaringer Som nevnt over har IOGT lang erfaring med lokalt og nasjonalt alkoholpolitisk arbeid, både innenfor rammene av Alkoholpolitikk-prosjektet og ellers. Dette er erfaring som vi trekker på i det daglige politiske arbeidet. Blant erfaringene vi har gjort oss er at det er behov for økt kunnskap om alkoholrelaterte problemer og effektive virkemidler blant lokalpolitikere Omfattende forskning Gjennom Alkoholpolitikk vil vi arbeide for å få gjennomslag for effektive regulatoriske virkemidler i kommunene. Kortere skjenketid, bedre kontroll av salgsog skjenkesteder, strengere sanksjoner ved brudd på alkoholloven og strengere bevillingsvilkår er tiltak som begrenser tilgjengeligheten, og på den måten virker effektivt for å redusere alkoholrelaterte problemer. Det finnes omfattende forskning på effekten av regulatoriske virkemidler i alkoholpolitikken. Vi antar at Helsedirektoratet er kjent med mye av denne forskningen. Vi skal derfor ikke gå igjennom alt her, men kort oppsummere med at: Regulatoriske virkemidler er effektive for å forebygge alkoholrelaterte problemer som vold, helseskader og lignende Kommunene har i hovedsak ansvaret for den lokale alkoholpolitikken innenfor rammer satt av staten Norske kommuner fører i hovedsak en liberal alkoholpolitikk, og bruker ikke de regulatoriske virkemidlene på en effektiv måte For mer inngående informasjon om ulike sider ved lokal alkoholpolitikk og regulatoriske virkemidler, vil vi henvise til følgende artikler fra SIRUS: esten.e2x322-8_bp77bfv3tr9d6cj1k1ymhdvpl28nmhplzb9mtly05hrhg04.ips F.d25-SMRbS0n.ips middelforebygging.e2x322-8_bp77bfv3tr9d6cj1k0at2jvpl28nmhplzb9mtly05hrhg0y.ips E2x322-8_Bp77BFv3TR9D6CJ1K0ATNdVPL28nMhPLZB9MtlY05hRHG0W.ips

6 Forebyggende effekt Som nevnt forsøker vi gjennom Alkoholpolitikk å påvirke den kommunale (og nasjonale) alkoholpolitikken slik at kommunene i større grad- og på en mer effektiv måte tar i bruk regulatoriske virkemidler, og slik at den restriktive nasjonale alkoholpolitikken bevares. Det er solid støtte i forskningen for at regulatoriske virkemidler er effektive i forebygging av alkoholbruk og alkoholrelaterte problemer. Ved at vi arbeider langsiktig og systematisk for å få gjennomslag for bruk av de regulatoriske virkemidlene i kommunene, vil Alkoholpolitikk være et svært effektivt forebyggende tiltak. Vårt utgangspunkt for det forebyggende arbeidet, hvor de politiske virkemidlene er helt sentralt, er hva vi kaller forebyggingstriangelet. Regulatoriske virkemidler Informasjon /opplæring Sosial mobilisering Politikk som regulerer tilgjengelighet og bruk er viktig forebyggende arbeid. Reguleringer som begrenser tilgjengelighet, reklamereguleringer, kontroll av salgsog skjenkesteder, høye avgifter etc. er de mest effektive tiltakene vi har for å begrense forbruket. Dette påvirker direkte tilgang og kostnader, men kan også ha betydning for hvordan aksepten for rusmidler utvikler seg. Informasjon/opplæring er f.eks. informasjonskampanjer, yrkesopplæring, kursvirksomhet og andre former for påvirkningsarbeid rettet mot å øke kunnskap, fremme holdninger, kompetanse og endre atferd. Dette spenner fra ren faktainformasjon til tiltak som tar sikte på å påvirke de sosiale normene. Foruten å støtte opp om reguleringer kan dette også påvirke attraktiviteten til rusmidler. Informasjon direkte rettet mot politikere antas å være særlig effektivt for å bevare og styrke de regulatoriske virkemidlene. Sosial mobilisering handler om å skape engasjement og interesse for tematikken. Gjennom ulike virkemidler skape støtte for andre tiltak og forståelse for at vi har å gjøre med et faktisk problem som vi kan gjøre noe med. Mobilisering handler også om hvordan man gjør et problem viktig. Intensiteten i engasjementet kan være avgjørende.

7 De tre hjørnene av trekanten henger sammen og påvirker hverandre. Sosial mobilisering er avhengig av god skolering og forståelse, og uten sosial mobilisering vil den nødvendige støtten til de regulatoriske virkemidlene svekkes. Politikk krever legitimitet i befolkningen, og kan altså ikke løsrives fra den samme befolkningens og politikernes kunnskap/forståelse og engasjement. Jo bedre samspill mellom de ulike tiltakene, jo bedre effekt kan vi anta at en strategi vil ha. Gjennom Alkoholpolitikk forsøker vi å påvirke den kommunale alkoholpolitikken, slik at kommunene i større grad og på en mer effektiv måte tar i bruk regulatoriske virkemidler. Det er solid støtte i forskningen for at regulatoriske virkemidler er efektive i forebygging av alkoholbruk og alkoholrelaterte problemer. I korte trekk kan vi si at Regulatoriske virkemidler er effektive for å forebygge alkoholrelaterte problemer som vold, helseskader og lignende Kommunene har i hovedsak ansvaret for den lokale alkoholpolitikken innenfor rammer satt av staten Norske kommuner fører i hovedsak en liberal alkoholpolitikk, og bruker ikke de regulatoriske virkemidlene på en effektiv måte Ved at vi mobiliserer frivillige til å arbeide langsiktig og systematisk for å få gjennomslag for bruk av regulatoriske virkemidlene i kommunene, særlig gjennom kursing av lokalpolitikere, påvirkning av alkoholpolitiske handlingsplaner og kampanjer og mediearbeid rettet mot opinionen, vil Alkoholpolitikk være et svært effektivt forebyggende tiltak. TILTAKS- OG FREMDRIFTSPLAN Plan for 2015: Konferanser om forebygging og alkoholpolitikk (vår og høst) For å øke lokalpolitikernes kunnskap om alkoholskader, alkoholpolitikk og forebygging, vil vi arrangere fem større, regionale forebyggingskonferanser i Dette er en type arrangementer vi har god erfaring med, og der vi vet vi kan tiltrekke oss mange deltakere og spennende foredragsholdere. Det kan også være aktuelt å arrangere disse i samarbeid med andre organisasjoner og instanser. På disse konferansene vil kommunenes alkoholpolitikk stå sentralt som tema, samtidig som vi vil sette denne inn i en mer omfattende forebyggingskontekst. Skolering for medlemmer og tillitsvalgte (vår) Skolering er et viktig virkemiddel for å engasjere flere frivillige i det politiske arbeidet, øke kompetansen blant de frivillige, og gi dem engasjement og faglig påfyll. I mars eller april vil vi arrangere et større skoleringskurs i blant annet alkoholpolitikk og mediearbeid for medlemmer og tillitsvalgte. Ambisjonen med dette kurset er å gi deltakerne kunnskap og motivasjon til å gjøre en innsats i forbindelse med valgkampen den påfølgende sommeren. Vi vil også arrangere lokale/regionale skoleringskurs ved behov, men ser også muligheten for å skolere medlemmer gjennom Actis kurs og seminarer. Det holdes også en egen politisk workshop i forbindelse med landsmøtet vårt sommeren 2015.

8 Kronikker med koordinert innsending (sommer) For å skape debatt om skjenkepolitikken lokalt under valgkampen, vil vi forsøke å få mange lokalt tillitsvalgte i organisasjonen til å forfatte kronikker og debattinnlegg om skjenkepolitikk. Dette vil kreve en del oppfølgingsarbeid fra sentralt hold, men vi håper å få mange gode kronikker og god geografisk spredning. For å skape ekstra trykk i media, vil vi koordinere innsendelsen av disse, slik at de i størst mulig grad kommer på trykk samtidig. Juventes gode erfaringer med slike koordinerte mediestunt i Skjenkekontrollen-kampanjen gir oss håp om at dette vil skape mye oppmerksomhet rundt den lokale alkoholpolitikken i valgkampen i flere kommuner. Alkoholpolitiske stands (sommer) De positive erfaringene vi har fått gjennom minikampanjen partienes alkoholpolitikk ved stortingsvalget 2013 vil vi videreføre i kommunevalget Vi vil utarbeide og distribuere materiell om lokal alkoholpolitikk, og bidra til økt bevissthet om alkoholpolitikk blant velgerne i forbindelse med valgkampen. Vi har en ambisjon om å gjennomføre 20 stands. Innspill til rusmiddelpolitiske handlingsplaner (høst) Etter kommunevalget vil vi gå i gang med kartlegging av handlingsplanprosessene i de enkelte kommunene, og begynne å arbeide med innspill til handlingsplaner og påvirkning av den politiske prosessen fra skriveprosessen starter til planene er vedtatt. Vi vil få våre lokale avdelinger til å sende inn innspill til handlingsplanprosessene og bistå i utforminen og oppfølgingen av slike innspill.

9 RISIKOFAKTORER Det er noen få store risikofaktorer knyttet til prosjektet. Risiko er i hovedsak knyttet til utfordringer med å engasjere frivillige i arbeidet, og fare for avlysing av kurs og seminarer på grunn av lavt deltakerantall og/eller avbud fra foredragsholdere, slik vi har opplevd å måtte gjøre flere ganger de siste årene. Det ligger naturligvis også alltid en risiko i nyansettelser og en risiko for langvarig sykemelding eller andre personalrelaterte forhold. Det kan bli nødvendig å forskyve enkelte av aktivitetene som er planlagt i årets første måneder dersom rekrutteringen av ny medarbeider tar lengre tid enn antatt. KONTROLLTILTAK Interne kontrolltiltak Internt i IOGT har vi flere virkemidler som skal bidra til god drift og korrekt rapportering: IOGTs Kvalitetshåndbok er et styringsdokument som også omfatter Alkoholpolitikk. Den skal sikre at avgjørelser blir tatt i rette organer, sikre god personaloppfølging, HMS, avviksoppfølging og mye mer. Søknader, rapporter, budsjetter og regnskaper legges frem- og behandles i styrende organer i IOGT (AU, Sentralstyre og/eller Landsstyre). IOGTs kontrollkomité leverer sin innstilling til IOGTs landsmøte. Kontrollkomiteen har blant annet i oppgave å kontrollere at målsettinger i planverk blir fulgt opp. Vi evaluerer også kontinuerlig prosjektet og de enkelte aktivitetene uformelt internt i organisasjonen. Eksterne kontrolltiltak Regnskapet for Alkoholpolitikk er, sammen med regnskapet for IOGT i Norge underlagt revisjon fra statsautorisert revisor. Revisor for regnskapsåret 2015 er Frode G. Hansen.

10 Tillegg: Samarbeidspartnere Vi har i Alkoholpolitikk ikke etablert et formelt samarbeid med andre organisasjoner. Samtidig samarbeider vi naturligvis tett med flere organisasjoner og instanser. Juvente Ungdomsorganisasjonen vår er en god samarbeidspartner i det politiske arbeidet. Juvente jobber naturligvis på andre måter og fokuserer på andre temaer enn oss, men der det er naturlig vil vi samarbeide med Juvente om det politiske arbeidet. Actis Vår politiske paraplyorganisasjon er en viktig samarbeidspartner i det politiske arbeidet spesielt på nasjonalt nivå, men også i innsamling av informasjon og oppdatering på utviklingen på feltet. Som med Juvente har vi et tett og godt samarbeid med Actis i mange saker, og det er naturlig å samarbeide i forbindelse med Alkoholpolitikk. Vi samarbeider også tett med Actis gjennom deres lokalpolitiske nettverk. Andre organisasjoner lokalt I alle de store byene i landet finnes en eller flere lokalavdelinger av ulike ruspolitiske organisasjoner. Flere av organisasjonene i Actis-paraplyen har lokallag, institusjoner og andre former for lokal tilstedeværelse. I flere byer vil det være naturlig å alliere seg med en eller flere av disse organisasjonene i det politiske arbeidet. 25 % egeninnsats Vi legger stor vekt på å engasjere og aktivisere IOGT-medlemmer og sympatisører over hele landet. Den sentrale innsatsen har som mål å legge til rette for at det frivillige arbeidet lokalt skal bli sterkere. Vi erfarer at det er stor forskjell i medlemmenes innsats. Mange medlemmer engasjerer seg i Alkoholpolitikk-prosjektet ved å påta seg kortvarige enkeltoppgaver, som arrangering av et seninar, utdeling av materiell eller ved å skrive et ennkelt debattinnlegg. Andre medlemmer gjør en langvarig, intens innsats gjennom systematisk politisk arbeid, skriving av debattartikler, stands og annet arbeid. Grovt sett kan de frivillige deles inn i tre grupper etter hvor mye frivillig innsats de i snitt nedlegger i Alkoholpolitikk. Med utgangspunkt i 100 frivillige anslår vi at en hard kjerne på ca 10 medlemmer i snitt nedlegger ca 40 timer i året (dette er et forsiktig anslag enkelte arbeider langt med enn dette). I motsatt ende av skalaen har vi ganske mange medlemmer som nedlegger en mer begrenset innsats i form av et par timer på stand, arrangering av et seminar og deltakelse på kurs. Begrenset innsats Middels innsats Stor innsats Antall Timetall Timelønn

11 SUM Totalt egeninnsats, frivillighet Med en beregnet timebetaling på kr 170,- vil dette utgjøre kr Timebetalingen for frivillig innsats er høyere enn i for eksempel Hvit Jul. Dette er en justering vi har gjort på grunn av at frivillighet i dette tiltaket i større grad enn i andre tiltak (for eksempel Hvit Jul) forutsetter kompetanse og kunnskap om alkoholforskning, mediearbeid og politisk arbeid, som vi har bygget opp over tid gjennom skolering. I tillegg til dette bidrar IOGT med en økonomisk egenandel på kr. Lokal forankring Alkoholpolitikk godt lokalt forankret. Vi arbeider med lokal alkoholpolitikk gjennom våre lokale avdelinger og områder. Våre lokale tillitsvalgte er synlige i lokalaviser. Hovedvekten av det politiske arbeidet drives lokalt av medlemmer som bor i- eller har tilknytning til kommunen. Målet er å få gjennomslag for regulatoriske virkemidler i de enkelte kommunene. Lokalt politisk arbeid er også en prioritet i IOGT i Norges arbeidsplan for denne perioden. Organisatorisk arbeider vi i nært samarbeid med IOGTs regionale konsulenter. Hvilke byer vi skal prioritere avgjøres i samarbeid med IOGTs regioner.