Kontrollrapport Resultatene fra mindreåriges forsøk på å kjøpe alkohol i dagligvarebutikker i

Transkript

1 Kontrollrapport 2009 Resultatene fra mindreåriges forsøk på å kjøpe alkohol i dagligvarebutikker i

2 En unik mulighet! Skjenkekontrollen - Kontrollrapport 2009 Regjeringen har i år, når alkoholloven nå revideres, en enestående mulighet til å redusere ungdomsfylla i Norge. Bedre skjenkekontroll vil redusere ungdoms alkoholtilgang. Klar bedring For tredje år på rad har Juvente gjennomført Skjenkekontrollen-kampanjen. I år har vi sett en gledelig utvikling. Andelen butikker som har solgt alkohol til mindreårige har gått ned fra 58 % til 42 %. Det kan være mange grunner til dette, og noen av dem kan du lese om i slutten av del 2 i denne rapporten, men vi håper at den viktigste grunnen er at butikkene har skjerpa seg. Hvis dette er tilfelle, nøler ikke vi i Juvente med å ta mye av æren for det.»det er tross alt kommunenes, ikke Juventes oppgave å passe på at butikkene ikke selger alkohol til mindreårige. Ikke fornøyd Når det er sagt, er vi ikke fornøyd med resultatene i år heller. At 42 % av butikkene vi har testet selger alkohol til mindreårige er fortsatt for høyt. For å redusere omfanget av alkoholsalg til mindreårige, må kommunene skjerpe kontrollen av butikkene. De må gjennomføre flere kontroller og bedre kontroller, og sanksjonene ved salg til mindreårige må skjerpes. i år. Polet solgte alkohol til mindreårige i 3 av 7 tilfeller. Vi forventer at Vinmonopolet bedrer opplæringen av personalet og skjerper internkontrollene sine fremover. Vi forventer tross alt mer av Vinmonopolet enn av Bunnpris. Regjeringens oppgave Juvente har levert en høringsuttalelse om hva helse- og omsorgsdepartementet bør gjøre for å bedre skjenkekontrollene i kommunene. Forslagene våre finner du i del 3. Vi forventer at departementet leser I 2007 og 2008 nøyde regjeringen seg med å rette pekefingeren mot butikkene og sende kommunene på seminar. Vi håper at Anne- Grete Strøm-Erichsen nå endrer reglene for skjenkekontroll. forslagene våre og handler deretter. Våre forslag angriper selve roten av problemene knyttet til kommunenes skjenkekontroller - de er for få, for dårlige, og fører ikke til at butikkene som selger øl til mindreårige mister bevillingen. Selv om butikkene har blitt flinkere til å be om legitimasjon, bør ikke kommunepolitikerne slappe av. Vi kommer ikke til å fortsette å kontrollere butikker i all evighet, og for å få butikkene til å fortsette den gode trenden, må kommunene bli flinkere til å kontrollere dem. Det er tross alt kommunenes, ikke Juventes oppgave å passe på at butikkene ikke selger alkohol til mindreårige. Polet skuffer Juvente er spesielt skuffet over Vinmonopolets resultater Oslo, 22. mars 2010 Adrian Farner Rogne Leder i Juvente 2

3 Innhold Innledning: En unik mulighet! 2 Oppsummering 4 Del 1: Bakgrunn og forskning Juventes kontroller Ikke ulovlig fremprovosering Juvente bryter ikke loven Forskning og kunnskap Ungdoms akoholforbruk Hvilke tiltak begrenser (ungdoms) alkoholforbruk Overholdelse av alkoholloven og skjenkekontroll Det kommunale ansvaret 8 Del 2: Resultater fra kampanjen Hovedfunn Fylkes- og kommunestatstikk NM i dårlig alderskontroll Kontrollørenes alder Verstinglista Politisk kampanje, ikke forskning Mulige «feilkilder» Få kontroller Færre kontroller per butikk Presseoppslag i Rogaland 13 Del 3: Gode tiltak mot salg til mindreårige Kommunale tiltak Hyppigere kontroller Bedre kontrollrutiner Strengere sanksjoner Nasjonale tiltak Retningslinjer for kontroll Flere kontroller Sanksjonssystem Tiltak for butikker Legitimasjonsplikt Vinmonopolets rutiner 16 Appendix A: Kilder 18 Appendix B: Tabeller for kjøpsforsøk 19 Om Juvente 27 3

4 Oppsummering I løpet av oktober, november og desember 2009 har Juvente kontrollert 207 butikker. 88 av dem (43 %) solgte alkohol til våre mindreårige kontrollører. Til sammen ble det solgt alkohol i 117 av 348 forsøk (34 %) (se del 2). Kontrollene Kontrollene har foregått ved at en mindreårig ungdom, i hovedsak mellom 14 og 16 år gammel, har gått inn i en butikk, plukket med seg alkoholholdig drikke og en annen ordinær dagligvare, og forsøkt å få betale for det i kassa. Hvis kontrollørene har blitt spurt om legitimasjon, har de svart «Det har jeg ikke. Kan jeg kjøpe allikevel?», og om det fortsatt ble nektet salg, forlatt butikken. Hvis de får kjøpe, forlater de butikken, og forsøket registreres som «salg». Juventes kontrollører forsøker ikke å fremstå eldre enn de er, for eksempel ved bruk av sminke eller ved å vifte med bilnøkler, eller ved å kjøpe «voksenting» som bleier eller lignende. Kontrollørene bruker aldri falsk legitimasjon (se del 1). Tre hovedkrav Juvente har tre hovedkrav til lokalpolitikerne: Det må gjennomføres hyppigere kontroller av salgsog skjenkesteder, kontrollrutinene må bedres og sanksjonene ved salg til mindreårige må bli strengere enn i dag. Ved første gangs salg til mindreårige bør butikken minste bevillingen for tre uker, og deretter for tre måneder ved gjentakelse. I tillegg har vi to enkle krav til kjedene, som ikke vil kreve særlige ressurser å gjennomføre: Be om legitimasjon fra alle og ta etter Vinmonopolets kontrollrutiner. Nasjonalt krever Juvente at det utarbeides nasjonale retningslinjer for kommunenes kontroll av salgs- og skjenkesteder, at minstekravet til antall kontroller økes, og at det utarbeides et helhetlig sanksjonssystem for brudd på alkoholloven (del 3). Kapitler Del 1: Bakgrunn og forskning Del 1 inneholder bakgrunnsinformasjon om Juventes kontroller, en oppsummering av den viktigste forskningen på feltet, og informasjon om kommunenes kontroller. Del 2: Resultater fra kampanjen Del 2 handler om resultatene fra kampanjen, og lister opp resultater i fylker, samt en rangering av butikkjeder og kommuner. I tillegg drøftes resultatene litt mer inngående. Del 3: Gode tiltak mot salg til mindreårige I del 3 blir Juventes krav til kommunene, regjeringen og butikkene presentert og begrunnet. Appendix: Kilder og tabeller Til slutt finner du et appendix som lister opp alle butikkene i alle kommunene som har blitt kontrollert, samt en oversikt over forskningskildene våre. 4

5 1.1 Juventes kontroller Årets kampanje er en videreføring fra 2007 og 2008, der henholdsvis 40 % og 38 % av de mindreåriges kjøpsforsøk endte med kjøp, i til sammen 56 og 58 % av butikkene. Våre kontrollører er ungdom mellom 14 og 16 år, med noen veldig få unntak. Alle går med klær og sminke de har på til vanlig, og verken kles eller sminkes for å se eldre ut enn de er. De er rett og slett vanlig norsk ungdom. Skjenkekontrollen - Kontrollrapport 2009 Del 1: Bakgrunn og forskning Forskning på salgs- og skjenkekontroll viser blant annet at kvaliteten på kontrollene ofte er dårlig, at det gjennomføres få kontroller, og at brudd på alkoholloven sjelden fører til sanksjoner. Kontrollen foregår ved at en ungdom går inn i butikken, plukker med seg alkoholholdig drikke, noen dagligvarer (ikke bleier eller andre varer som indikerer voksen alder), og går til kassen. Dersom kassapersonalet spør etter legitimasjon, svarer kontrolløren «Det har jeg ikke. Kan jeg kjøpe allikevel?». Blir det fremdeles nektet salg, avbrytes kontrollen, og forsøket merkes som «ikke salg» i rapportskjemaet. Det gjøres ingen ytterligere forsøk på å prate seg forbi, vifte med nøkler, eller annet, til tross for at det enkelt kan gjøres i ungdoms reelle kjøpsforsøk. Dersom kassapersonalet lar salget skje, gjøres betalingen, kontrolløren forlater butikken, og forsøket merkes som «salg». Forskjellige kontrollører kan teste samme butikk, både med korte og lengre intervaller mellom hver kontroll. Ved hver kontroll er også en myndig person til stede, som fungerer som «kontrollansvarlig» og fyller ut og signerer rapportskjemaet Ikke ulovlig framprovosering Enkelte mener denne typen kontroller fremprovoserer»alle går med klær og sminke de har på til vanlig, og hverken kles eller sminkes for å se eldre ut enn de er. lovbrudd som ellers ikke ville funnet sted. Det er imidlertid en rekke problematiske aspekter ved denne typen påstander. Fremprovosering av lovbrudd vil si at statsmakten eller offentlige myndigheter provoserer frem lovbrudd for å fremskaffe bevis. Juvente er en privat aktør, og kan per definisjon ikke fremprovosere lovbrudd. Dette bekreftet også Oslo politidistrikt i et brev til oss i Fremprovosering av lovbrudd gjelder også kun der provokasjonen er ment å skulle føre til en sanksjon. Juvente er helt tydelige på dette punktet. Vi mener ikke at våre kontroller skal brukes som grunnlag for å inndra bevillinger. Samtidig bør det bemerkes at ethvert salg av alkohol til mindreårige er ulovlig. Det tas ikke hensyn til organisasjonstilknytning, kjøperens motivasjon for kjøpet og liknende i alkoholloven. Om salg til mindreårige skjer i forbindelse med en Juventeaksjon eller ikke er likegyldig - ethvert salg til mindreårige er et brudd på loven. Det er viktig å presisere at denne kampanjen ikke er et forsøk på å ramme enkeltbutikkene. Det viktigste er at kommunene blir klar over problemet, og setter i gang tiltak for å gjøre noe med det. Samtidig er det lov å håpe at også butikkene tar en kraftig selvransakelse, og iverksetter tiltak for å gjøre noe med problemet. Mer om dette i del Juvente bryter ikke loven I alkoholloven er det bestemt at det er selgerens ansvar å påse at kjøperen er gammel nok. Dersom mindreårige får kjøpt alkohol, er det butikken som bryter loven, ikke den mindreårige. Dette gjelder naturligvis også ved Juventes kontroller. Loven inneholder ingen forbud mot at 5

6 mindreårige kan besitte eller kjøpe alkohol. 1.2 Forskning og kunnskap Det foreligger mye forskning på kontroll av salgs- og skjenkesteder, og overholdelse av alkohollovens bestemmelser. Under presenteres noen sentrale forskningsresultater, hovedsakelig fra Statens Institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS). som er mest effektive for å begrense alkoholbruk. Restriksjonstiltak i forhold til salg har ifølge denne kunnskapsoppsummeringen god effekt på det generelle konsumet i befolkningen, og aldersgrenser er særlig effektivt i forhold til ungdoms alkoholkonsum. Samtidig er det rimelig å anta at aldersgrenser kun vil ha en begrenset effekt på alkoholforbruket blant ungdom dersom de ikke overholdes Ungdoms alkoholforbruk Det finnes et omfattende forskningsmateriale om dette temaet. Her oppsummeres kun noen av hovedpunktene. Norsk ungdoms alkoholforbruk er i stadig endring, og de siste årene har vi sett en positiv utvikling ved at forbruket har sunket, og at debutalderen har steget noe (SIRUS Russtatistikk-database). Samtidig vet vi at ungdoms alkoholforbruk fører til svært negative konsekvenser både i den aktuelle drikkesituasjonen, og fordi det er en tett kobling mellom et høyt alkoholforbruk i ungdomsårene og tidlig debutalder, og et høyt alkoholforbruk senere i livet. Eksempelvis nevnes det i rapporten «Farlig Fyll» (Pape og Rossow, 2007) at: Blant skoleungdom med en «fuktig» livsstil er de yngste mer utsatt for negative utfall av drikking enn de eldste. De yngste som drikker mye har blant annet oftere vært i fylleslagsmål (41 % mot 33 % av de eldre), gjort hærverk (38 % mot 27 %) og skadet seg med vilje (32 % mot 25 %) enn de eldre. De yngste høykonsumentene har oftere opplevd et bredt spekter av problemer enn de eldste høykonsumentene. Promillekjøring og kombinert bruk av alkohol og narkotika, er ikke uvanlig blant ungdom Hvilke tiltak begrenser (ungdoms) alkoholforbruk I boka Alcohol: No Ordinary Commodity (Babor et. al, 2003) oppsummeres hvilke politiske virkemidler 6»De yngste som drikker mye har blant annet oftere vært i fylleslagsmål, gjort hærverk og skadet seg med vilje enn de eldre. Babor et. al. (2003) slår fast at restriksjonstiltakene forutsetter hensiktsmessig håndheving, og i artikkelen «Håndheves aldersgrensen for å få kjøpt alkohol?» (Rossow, Pape og Storvoll, 2007), konkluderer også forskerne blant annet med at «(...) skjerpet håndheving av aldersgrensen hovedsakelig i butikker og på skjenkesteder vil begrense ungdoms tilgang til alkohol» Overholdelse av alkoholloven og skjenkekontroll Forskning på overholdelse av aldersbestemmelser I artikkelen «Håndheves aldersgrensen for å få kjøpt alkohol?» (Rossow, Pape, og Storvoll, 2007), presenteres en oversikt over andel mindreårig ungdom i ulike aldersgrupper som har forsøkt å kjøpe alkohol på henholdsvis butikker, utesteder og Vinmonopol, og hvor stor andel av disse kjøpsforsøkene som har vært «vellykkede». Totalt for alle aldersgrupper var resultatet som følger: Butikker: 21,5 % av de spurte hadde forsøkt å kjøpe, 58 % av forsøkene var vellykkede. Utesteder: 22,8 % av de spurte hadde forsøkt å kjøpe, 80 % av forsøkene var vellykkede. Vinmonopolet: 4,3 % av de spurte hadde forsøkt å kjøpe, 66 % av forsøkene var vellykkede. I studien «Old enough for a beer?» (Rossow, Jarlsson og Raitasalo, 2008) brukte forskerne 18-åringer som så unge ut for alderen for å undersøke hvorvidt aldersgrensene for kjøp av alkohol ble overholdt i Norge og Finland. 18-åringene foretok 460 forsøk på å kjøpe øl i monopolutsalg og andre butikker i Finland og

7 Norge. Ungdommene fikk kjøpt øl uten å bli bedt om å vise legitimasjon i nesten halvparten av forsøkene, og sjeldnere i monopolutsalg enn i andre butikker. I artikkelen «Beruselsens kilder hvordan ungdom skaffer seg alkohol» (Rossow, Pape og Storvoll, 2005), skriver forskerne om hvordan mindreårig ungdom skaffer seg alkohol. Noen hovedpunkter fra artikkelen er blant annet at mindreårig ungdom i gjennomsnitt hadde skaffet seg alkohol omtrent 11 ganger i løpet av de 12 siste månedene. Kjøp på salgs- eller skjenkesteder sto for til sammen 22 % av antallet ganger de hadde fått tak i drikkevarer. Sammenliknet med åringene hadde åringene oftere kjøpt alkohol på ordinære salgs- og skjenkesteder. Relativt sett var slike kilder også viktigere for de eldste enn for de yngste tenåringene. Av de mindreårige som drakk alkohol, hadde nesten halvparten kjøpt drikkevarer på ordinære salgs- eller skjenkesteder det siste året. I artikkelen konkluderer også forskerne med at «Slike funn indikerer at økt kontroll, og trolig også en skjerping av sanksjonene, kan bidra til å redusere salget av alkohol til mindreårige.» Forskning på overskjenking/skjenking til åpenbart påvirket person I SIRUS evalueringer av Ansvarlig Vertskap i Bergen (Lauritzen og Baklien, 2007) og Trondheim (Buvik og Baklien, 2006), avdekket forskerne omfattende overskjenking. Studien fra Trondheim påpekte også at alkoholskjenking og servering til mindreårige forekommer i stort omfang i serveringsbransjen. Begge studiene konkluderer med at skjenkestedenes kontroll av gjestene er mangelfull, og i studien fra Bergen konkluderes det også med at «(...) Kursingen må følges av en effektiv håndheving av lovverket i form av mer og bedre kontroll, og sanksjonering av lovbrudd (...)». Disse rapportene avdekker store mangler i kommunenes skjenkekontroll. Dette tydeliggjør behovet for hyppigere kontroller, bedrede kontrollrutiner og sanksjonering ved lovbrudd, både i forhold til overskjenking og skjenking/salg til mindreårige. Forskning på salgs- og skjenkekontroll I rapporten «Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2009» (Skjælaaen, 2009) finner vi konkrete tall for avdekkede overtredelser på salgs- og skjenkesteder, og inndragninger av bevillinger. Denne viser at: I 2007 ble det avdekket 608 overtredelser på Øl/rusbrus i butikk Alle år år 17 år Andel som har forsøkt å kjøpe 21,5 14,2 18,6 24,1 Andel av kjøpsforsøk som ikke er avvist Alkohol på utested Andel som har forsøkt å kjøpe 22,8 10,1 15,2 29,1 Andel av kjøpsforsøk som ikke er avvist Alkohol på Vinmonopolet Andel som har forsøkt å kjøpe 4,3 3,2 4 4,6 Andel av kjøpsforsøk som ikke er avvist Tabell 1: Utdrag fra Tidsskrift for Den norske lægeforening nr. 11, 2007 skjenkesteder og 183 overtredelser på salgssteder. I 2007 ble det inndratt 153 skjenkebevillinger og 35 salgsbevillinger. I 2008 ble det avdekket 890 overtredelser på skjenkesteder og 165 overtredelser på salgssteder. I 2008 ble det inndratt 120 skjenkebevillinger og 30 salgsbevillinger. Det vil si at 18 % av overtredelsene knyttet til salgsbevillingene og 13 % av overtredelsene knyttet til skjenkebevillingene, førte til inndragelse i Andelen i 2007 var henholdsvis 19 og 25 %, hvilket innebærer at andelen av overtredelsene som førte til inndragelse av skjenkebevilling, nesten ble halvert fra 2007 til I de fleste kommuner er det politiske organer (kommunestyre/formannskap/byråd) som fatter vedtak om inndragelse av salgs- og skjenkebevillinger. To studier av salgs- og skjenkekontroll i henholdsvis Skien, og Porsgrunn og Bamble, (begge: Bryn, 2009) ble gjennomført av Borgestadklinikken Kompetansesenter i forbindelse med Helsedirektoratets kontrollprosjekt i

8 Begge disse rapportene avdekker store mangler i kommunenes kontroller av salgs- og skjenkesteder både i forhold til lovens minimumskrav til antall kontroller, og kontrollenes kvalitet (kontrollrutiner og oppfølging). Siden 2004 var det avdekket svært få brudd på alkoholloven i de tre kommunene, og kun et mindretall av disse hadde ført til inndragelse av bevilling. Rapportene konkluderer blant annet med et behov for skjerpede kontrollrutiner og bedre opplæring av kontrollørene både i forhold til kontrollrutiner og rapportskriving. I en stor kampanje i 2003 avdekket Oslo kommune at salg av alkohol til mindreårige er langt mer utbredt enn de fryktet. Spaning over lang tid både fra politiet og Næringsetatens kontrollører avslørte at åtte Oslo-butikker solgte alkohol til mindreårige. Det har ikke lyktes Juvente å finne noen rapport fra denne aksjonen, men noe mer informasjon kan leses på nettstedet forebygging.no. 1.3 Det kommunale ansvaret Det er kommunene som forvalter alkoholloven, og deler ut salgs- og skjenkebevillinger. Kommunene har også ansvar for å kontrollere bevillingshaverne og å sanksjonere når det oppdages lovbrudd. Kommunens skjenkekontroll foregår ved at kontrollører oppsøker et sted med bevilling. Noen steder vil en kommunal kontroll av en butikk kunne utføres som dette: Først skaffer kontrolløren seg et overblikk over stedet utenfra, og ser om han eller hun kan se noe ulovlig. Inne i butikken ser personen etter at plasseringen av øl og rusbrus er etter loven, før han eller hun til slutt overvåker kassaområdet i noen minutter for å se om det foregår salg til mindreårige. Dersom kontrolløren får mistanke om at en kjøper er for ung, kan han eller hun gi seg til kjenne og be butikken kontrollere legitimasjonen til kjøperen. Hvis ingen mistenkelige salg skjer, gir kontrolløren seg til kjenne, og fyller ut et skjema sammen med butikken. Kommunene må ha minst tre ganger så mange kontroller som antall steder som selger eller skjenker alkohol, og hvert sted må ha minst en kontroll i året. 69 % av kommunene har engasjert vaktselskap til å ta seg av kontrollen (Skjælaaen 2009). Butikkpersonalet blir ofte oppmerksom på skjenkekontrollens tilstedeværelse i løpet av kort tid, og for å avsløre et salg til en mindreårig person må kontrolløren ikke bare observere salget i løpet av de 8 Figur 1: Avdekkede overtredelser og inndratte bevillinger, fordelt på salgs- og skjenkebevillinger i 2007 og 2008 minuttene vedkommende er innom butikken, men også be butikken kontrollere personen. Det sier seg selv at det skal mye til for å bli tatt i en slik kontroll. Samtidig som kommunenes kontroller er dårlige, forvalter de som oftest alkoholloven på en uforsvarlig måte. Salgsog skjenkebevillinger gis etter mottoet «lett å få, lett å miste», men det viser seg gang på gang at bevillinger sjelden blir inndratt. SIRUS-rapporten «Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2008», som er referert til over, viser dette tydelig. Salg av alkohol til mindreårige og overstadig berusede personer skjer hver eneste helg, men kommunepolitikerne sitter allikevel på tribunen og ignorerer den store mengden vold og ungdomsfyll som skyldes dårlig kontroll med butikker og skjenkesteder. For å redusere de problemene alkoholbruk medfører, er både kommunene og butikkene nødt til å ta skjenkelovgivningen på alvor. I tillegg må kontrollrutinene bedres, slik at man faktisk kan avdekke og straffe de lovbruddene som skjer.

9 Del 2: Resultater fra kampanjen I løpet av oktober, november og desember har Juventemedlemmer mellom 14 og 16 år gjennomført 348 kontroller i til sammen 207 butikker i 28 kommuner i 11 fylker i Norge. 43 % av butikkene solgte alkohol til disse ungdommene i ett eller flere forsøk, og i totalt 34 % av forsøkene gikk den mindreårige kontrolløren ut av butikken med alkohol under armen. Når du leser denne delen, er det viktig å være klar over at det noen steder er snakk om andel av butikker som har solgt, og at det andre steder er snakk om andel av forsøk som har endt med salg. 2.1 Hovedfunn På landsbasis solgte 88 butikker av totalt 207 (43 %) én eller flere ganger alkohol til en mindreårig kontrollør. I 117 av de 348 kontrollene ble det solgt øl. Det tilsvarer 34 %. Det viser først og fremst at det «nytter å forsøke en gang til», en teknikk vanlig ungdom ikke nøler med å bruke. Over halvparten av butikkene i kontrollen er kontrollert to til tre ganger Fylkes- og kommunestatistikk I år er det Vestfold som kaprer en tvilsom førsteplass i dårlig kontroll, med Troms og Hedmark i hælene, med henholdsvis 7 av 7 (100 %), 12 av 16 (75 %) og 5 av 7 (71 %) butikker som solgte. Møre og Romsdal stikker seg ut som det fylket der vi har gjennomført klart flest kontroller. I Møre og Romsdal gjennomførte vi 97 kjøpsforsøk i 51 butikker i åtte kommuner. 31 av disse butikkene solgte alkohol til mindreårige. På den positive siden utmerker Rogaland seg i år om et fylke der svært få butikker (2 av 40) solgte alkohol til mindreårige. Dette er spesielt positivt med tanke på at resultatene fra 2008 var at 27 av 52 butikker solgte. Senere i dette kapittelet kan du lese om mulige feilkilder i Rogaland som kan ha bidratt til det oppsiktsvekkende lave salgstallet. Kommunen som topper lista over salg av alkohol til mindreårige er Nøtterøy i Vestfold. Her gjorde vi 11 kjøpsforsøk i 4 butikker, som resulterte i 10 salg. Rema 1000 på Teie var den eneste butikken på Nøtterøy som nektet salg ved et tilfelle, men kontrollørene fra Juvente fikk allikevel kjøpe alkohol der i to av tre forsøk. Tabellen på neste side viser resultatet for hvert fylke, og mer detaljerte kommunedata finnes i Appendiks B. Vær oppmerksom på at det ikke nødvendigvis gir mening å sammenligne fylke for fylke eller kommune for kommune, siden måten kontrollene har blitt utført på i stor grad har blitt tilpasset det som har passet best lokalt, slik at noen fylker har blitt unnagjort på en helg, med de samme kontrollørene fra fredag ettermiddag til lørdag ettermiddag, mens andre fylker i større grad har blitt kontrollert av flere forskjellige personer fordelt utover ukedager. Derfor kan både tids- og aldersprofilen fra fylke til fylke og fra kommune til kommune være forskjellig, og det gir utslag i resultatene NM i dårlig alderskontroll I år ser vi en forbedring i butikkenes resultater. En nedgang fra salg i 58 % til 42 % av butikkene er svært positivt, men andelen butikker som solgte er fortsatt såpass høy at den ikke er noe å rope hurra for. Kjeden som kom dårligst ut i 2009 var Bunnpris, som solgte alkohol til mindreårige i 12 av 26 forsøk (46 %). Dette kan sies å være en liten nykommer i klassen «NM i dårlig alderskontroll», ettersom Bunnpris var nest best blant butikkjedene (etter Vinmonopolet) i både 2008 og Vinmonopolet skuffer stort i år. Fra å være suverent best på alderskontroll to år på rad, har polet nå rykket opp til en 2. plass i NM i dårlig alderskontroll. I 2009 har vi testet fem Vinmonopol-filialer, og gjort totalt syv kjøpsforsøk (tre av disse var på Vinmonopolet i Farmandstredet 9

10 i Tønsberg). Tre Vinmonopol solgte vin eller øl til våre kontrollører - Ringgata 53 i Hamar, Farmandstredet i Tønsberg (i ett av tre forsøk) og Austre Karmøyveg 130 på Karmøy. I sistnevnte filial fikk kontrolløren (gutt på 16 år) spørsmål om han hadde legitimasjon. Han svarte «nei», hvorpå ekspeditøren sa «ja, men siden det bare er en flaske vin får det gå». Vinmonopolet er ikke underlagt kommunal salgs- og skjenkekontroll. Vi forventer derfor at Vinmonopolet gjør en kritisk gjennomgang av sine kontrollrutiner, og styrker opplæringen av sine ansatte, slik at de i fremtiden havner på bunnen av lista igjen. Det er helt nødvendig at en bedrift som lever på folks tillit søker å komme så nært null som overhodet mulig. Butikker som solgte % Butikker kontrollert Kjøpsforsøk Salg % Oslo Hedmark Oppland Vestfold Ingen av kjedene kan sies å være flinke nok, som det vises i figur 3. Likevel ser man en Vest-Agder »[...] siden det bare er en flaske vin får det gå Rogaland Hordaland ganske stor forskjell fra topp til bunn, og det er viktig at de kjedene som gjør det verst, lærer av de som gjør det mindre dårlig, og at de som ligger et stykke ned på lista likevel jobber målrettet videre for å redusere problemet ytterligere. Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Vi tar også med en rangering av kommunene, selv om den må leses mer kritisk enn kjedesammenligningen. Det er fordi de samme testpersonene kan ha blitt brukt i flere kommuner i løpet av samme dag, og enkelte personer får lettere kjøpt enn andre, og noen tider av dagen kan det kanskje være lettere å få kjøpt. Kjedene er mer robuste mot slike forskjeller, siden det er grunn til å tro at de har blitt testet med et forholdsvis likt utvalg av kontrollpersoner, og til flere tidspunkter. Nordland Troms TOTALT Tabell 1: Butikker og kjøpsforsøk per fylke 10

11 Figur 2: Kommunemesterskap i dårlig alderskontroll. Andel vellykkede kjøpsforsøk etter kommune Figur 3: Norgesmesterskap i dårlig alderskontroll. Andel vellykkede kjøpsforsøk etter butikkjede Bunnpris var dårligst på alderskontroll i år. Ved alle kjøp tar vi vare på kvitteringer, både av etteretterlighets- og regnskapsmessige årsaker. Vi oppgir imidlertid ikke tidspunkt, kassenummer eller selger, fordi vi ikke ønsker at enkeltansatte i butikkene skal få problemer på grunn av våre kontroller. 11

12 Kontrollørens alder Antall kontrollører Antall kontroller utført 13 år år år år Tabell 2: Kontrollørenes alder og antall forsøk Kontrollørenes alder Kontrollørene i undersøkelsen har stort sett vært mellom 14 og 16 år. Men i enkelte tilfeller har kontrollørene vært 13 år gamle. I tabell 2 finner du en oversikt over antall konrollører i ulike aldersgrupper og antall kjøpsforsøk som er gjort av kontrollører i de ulike aldersgruppene. krav det måtte medføre. Denne kampanjen viser at det er lett for mindreårige å kjøpe alkohol, og har som hovedformål å bedre kommunenes kontroller av butikkene. Tidligere undersøkelser, som nevnt i kapittel 1, gir en mer faglig tilnærming til temaet. 2.4 Mulige «feilkilder» En rekke faktorer kan ha påvirket de endelige, nasjonale resultatene fra Skjenkekontrollen-kampanjen i Her er en kort gjennomgang av disse: Få kontroller Sammenlignet med 2007 (517 kontroller) og 2008 (1176 kontroller) har vi i 2009 gjennomført relativt få kontroller - bare 342. Det lave antallet kontroller har spesielt virket inn på fylkesstatistikken i den forstand at fjorårets resultater i mindre grad varierte fra fylke til fylke. I 2008 varierte fylkesresultatene mellom salg i 43 % av butikene i Troms og 82 % av butikkene i Østfold (med unntak av Aust- Agder, der vi bare hadde testet 4 butikker). I 2009 er spennet mye større - fra salg i 5 % til salg i 100 % av butikkene vi testet i et fylke. Dette kalles gjerne «de små talls lov». Når antallet butikker vi har testet i et fylke Det er mest aktuelt å fokusere på kjernegruppen, siden det er veldig få forsøk gjennomført av 13-åringer. I underkant av hvert femte forsøk med en fjortenåring har lykkes, mens 15- og 16-åringer får kjøpt alkohol i 43 % og 37 % av forsøkene. Hvorfor en større andel av kjøpsforsøkene til 15- enn 16-åringer endte med salg, vet vi ikke. Dette er både ulogisk og i strid med resultatene fra 2007 og Trolig har dette mer sammenheng med kontrollørenes utseende og fremtoning enn alder. 2.2 Verstinglista Det er ikke bare de samme butikkene som har blitt kontrollert alle de tre årene vi har gjennomført Skjenkekontrollen-kampanjen. Hvilke butikker vi kontrollerer varierer fra år til år, men noen er gjengangere. Til sammen er det 4 butikker som har solgt alkohol til mindreårige alle tre årene. Disse finner du i tabell Politisk kampanje, ikke forskning Det er viktig å bemerke at denne kampanjen ikke er et forskningprosjekt, med de formelle og metodemessige 12 Vinmonopolet skuffer i år. På Vinmonopolet på Karmøy fikk en 16 år gammel gutt kjøpe rødvin med 11,5 vol.% alkohol.

13 Butikk Adresse Postnummer og sted Rema 1000 Skulevegen Leira i Valdres Kiwi Rasmus Rønnebergs gate Ålesund Kiwi Sundgata Ålesund Coop Obs! Moaveien Ålesund Tabell 3: Verstinglista. Dette er de fire butikkene som har blitt testet 3 år på rad, og har solgt alkohol til mindreårige alle de tre årene er lavt, blir variasjonene mellom fylkene også større Færre kontroller per butikk I 2007 kontrollerte vi hver butikk i gjennomsnitt 2,16 ganger. I 2008 gjennomførte vi i snitt 2,42 kontroller per butikk, mens tallet for 2009 er 1,68 kontroller per butikk. Det sier seg selv at sannsynligheten for at en butikk selger alkohol til mindreårige er større hvis man prøver flere ganger, og dette kan ha bidratt til at andelen butikker som solgte i våre kontroller er lavere i 2009 enn de to foregående årene Presseoppslag i Rogland Den 24 oktober før vi gjennomførte noen kontroller i Rogaland - ble resultatene fra Stavanger i 2008 slått opp som en nyhetssak over en helside i Rogalands Avis (se faksimile på neste side). Bakgrunnen var at en av våre moderorganisasjoner, IOGT, holdt et alkoholpolitisk seminar i Stavanger. Generalsekretæren i IOGT sa til avisa at «I disse dager utfører Juvente nye alderskontroller. Nå bør nærutikkene passe seg, for nå er Juvente her igjen». Magne Vathne, direktør i Coop Økonom uttalte seg også i den samme saken. I forbindelse med Skjenkekontrollen-kampanjen har Juvente bevisst forsøkt å unngå medieoppmerksomhet om kontrollene før resultatene offentliggjøres. Dette har vi gjort for at kontrollene skal bli så realistiske som mulig, i den forstand at butikkene ikke skal vite når vi kontrollerer, og dermed ha anledning til å «skjerpe seg» i kontrollperioden, slik at salgsstatistikken blir lavere, uten at dette fører til noen forbedring på sikt. Andelen butikker som solgte alkohol til mindreårige i Rogaland - og spesielt i Stavanger (Rogalands Avis nedslagsfelt) er oppsiktsvekkende lavt. Det er sannsynlig at oppslaget i Rogalands Avis har bidratt til dette. Dersom dette er tilfelle, er det også oppsiktsvekkende at bevisstheten om at de blir kontrollert i så stor grad fører til at butikkene skjerper seg. Dersom kommunene hadde kontrollert butikkene hyppigere ville dette trolig hatt samme effekt. Figur 4: Andel vellykkede kjøpsforsøk fordelt på kjøperens alder. 13

14 Lørdag 24. oktober 2009 politilogg 4 Rogalands Avis Kolliderte Skjenkekontrollen - Kontrollrapport 2009 Full i 148 Km/t truet FolK med Kniv langs skagenkaien dro til dørvakt Uhellet inntraff klokken åtte i går morges. To biler kolliderte på Grannesveien, men det ble det kun materielle skader. Den ene bilføreren, en 30-åring, er mistenkt for kjøring i påvirket tilstand, og måtte følge politiet til legevakten for å ta en blodprøve. En 32-åring ble stoppet på Motorveien natt til i går. Utrykningspolitiet (UP) målte mannen til 148 km/t på motorveien ved avkjørselen til Stangeland i Sandnes. Det er uklart om mannen ble tatt i 80- eller 90-sonen. Han var nemlig også beruset, og ble tatt med inn for blodprøve og anmeldelse. Det ble bråk ved et av byens utesteder på Skagenkaien torsdag kveld. To 21åringer, begge fra Stavanger, lagde kvalm utenfor uteplassen, og den ene slo til en av dørvaktene. Politiet tok med begge mennene. Den ene satte seg til motverge. Belønningen ble en natt i arresten og en anmeldelse for vold mot offentlig tjenestemann. I tillegg blir mannen anmeldt for legemsbeskadigelse mot dørvakten. Etter midnatt natt til i går fikk politiet melding om en person som opptrådte truende med en kniv på Skagenkaien. Meldingen fortalte om en person som gikk rundt på Skagenkaien og viste fram en kniv, og flere oppfattet ham som truende. Politipatruljen lette etter personen, og traff litt senere på to personer i området der den ene matchet beskrivelsene. Etter en rask ransaking oppdaget tjenestemennene at den ene hadde en kniv på seg og den andre hadde pepperspray. Det var to gutter fra Stavanger på henholdsvis 18 og 19 år. Begge ble anmeldt av politiet for oppførselen sin, men politiet mente ikke det var behov for en natt i arresten. 54 prosent selger Av IDA GUDJONSSON, THOMAS WALLERUD FOSSE (foto) og ERIK HOLSVIK (foto) 12 av 22 butikker i Stavanger selger alkohol til mindreårige. Juvente, en avholdsorganisasjon for ungdom, har gjennomført undersøkelser av unges tilgang på alkohol. Kontrollørene er ungdom mellom 14 og 16 år, med noen få unntak. «Alle går med klær og sminke som de bruker til vanlig, og verken kles eller sminkes på andre måter enn de pleier», skriver Juvente i sin kontrollrapport for I undersøkelsen solgte 12 av 22 butikker i Stavanger alkohol til ungdommene. Det synes Tove Nordstokke (19), nestleder i Juvente Stavanger, er dårlig. Det burde være null prosent som solgte til mindreårige. Hvis ungdom begynner å drikke tidlig, vil de drikke mer senere. Det kan skape problemer, sier hun. For to år siden deltok Nordstokke selv i utførelsen av undersøkelsen. Jeg ble sjokkert da jeg så hvor mange steder jeg fikk kjøpt øl, sier hun. Jeg ble sjokkert da jeg så hvor mange steder jeg fikk kjøpt øl. Tove Nordstokke (19) Skremmende Dette er skremmende tall. De viser at det er mye slurv rundt legitimasjonsplikt, sier Hanne Cecilie Widnes, generalsekretær i IOGT. Juvente er ungdomsorganisasjonen til IOGT. I går holdt Widnes foredraget «Om behovet for en folkelig mobilisering mot vold og fyll» under konferansen «Alkohol og vold». I disse dager utfører Juvente nye alderskontroller. Nå bør nærbutikkene passe seg, for nå er Juvente her igjen, sier Widnes. Bør engasjere seg Hun mener foreldre bør engasjere seg i saken. Dersom min nærbutikk selger til mindreårige, bør jeg som forelder gå og si: «Dette finner jeg meg ikke i.» Å være medlem i Juvente kan være tøft. Jeg husker spesielt en i nord, som ble veldig mobbet etterpå. De andre ungdommene mente at han ødela for dem, sier Widnes. 14igu@rogalandsavis.no UTRYGT: Alkohol skaper ikke noe trygt ungdomsmiljø, sier Tove Nordstokke (19), nestleder i Juvente. Her foran Coop Prix på Løkkeveien, som var en av 12 butikker som solgte alkohol til mindreårige i Juventes undersøkelse. Kan skyldes stress Lange køer og stresset personale kan føre til at legitimasjon ikke sjekkes, påpeker Magne Vathne. Coop Prix i Løkkeveien 51 var en av de 12 butikkene som solgte alkohol til mindreårige i Juventes undersøkelse. Butikken ble også tatt i å selge alkohol til en 16-åring i en av kommunens kontroller i slutten av januar. Butikken mistet salgsbevillingen for alkohol i to uker. Vi er opptatt av å ha strenge rutiner i butikkene, og har lært av saken. Mange av dem som er tett opp til 18 år virker eldre enn de er. Om det er en stresset situasjon, kan det skje en glipp, sier Magne Vathne, administrerende direktør i Coop Økonom, til Rogalands Avis. Butikken vil ikke skjerpe rutinene nå som Juvente skal utføre en ny kontroll. Den daglige driften må være den samme uansett om det er kontroll eller ikke, sier Vathne. Magne Vathne. Faksimile fra Rogalands Avis, 24. oktober Dette kan ha bidratt til de lave tallene i Rogaland.

15 Del 3: Gode tiltak mot salg til mindreårige Med Skjenkekontrollen-kampanjen har Juvente vist at det er lett for mindreårige å kjøpe alkohol i dagligvarebutikker. Hyppigere og bedre kontroller, og strengere sanksjoner når det blir oppdaget lovbrudd vil være de viktigste virkemidlene for å gjøre noe med det. Juvente går også inn for minimumssanksjoner når en bevillingshaver blir tatt i å selge til mindreårige, og krever nasjonale retningslinjer for kommunal kontroll. 3.1 Kommunale tiltak Den kommunale skjenkekontrollen er kommunenes viktigste virkemiddel for å bekjempe brudd på alkoholloven. Dessverre er det slik at de færreste norske kommuner avdekker salg til mindreårige, og enda færre sanksjonerer lovbrudd når de oppdages. Dersom man virkelig ønsker å redusere problemet, holder ikke fagre løfter om å ta situasjonen på alvor. Kommunene må skjerpe kontrollene og sanksjonene sine Hyppigere kontroller Bevillingene skal i følge alkoholloven kontrolleres minst en gang i året. Kommunen skal i løpet av året ha gjennomført minst tre ganger så mange kontroller som antall salgs- og skjenkesteder (omsetningsforskriften 9-7). Den praktiske gjennomføringen av kontrollene er opp til kommunen selv. I de fleste kommuner er det nødvendig å intensivere kontrollene av butikkene og skjenkestedene for å oppdage lovbrudd. Dette innebærer nødvendigvis å gjennomføre hyppige og systematiske kontroller. Samarbeid mellom kommuner kan også gi gode resultater. Vi anbefaler å gjennomføre gjennomsnittlig minst fem årlige kontroller per salgs- og skjenkested Bedre kontrollrutiner Som nevnt i kapittel 1.2 og 1.3 er kontrollrutinene til den kommunale skjenkekontrollen ofte svært dårlige, og muliggjør i liten grad avsløring av lovbrudd, selv om de skulle finne sted. Å bedre rutinene for hvordan den kommunale skjenkekontrollen gjennomføres vil være et effektivt virkemiddel for å begrense salg av alkohol til mindreårige og andre brudd på alkoholloven. Eksempelvis bør kontroller bli utført av personer personalet i butikken/skjenkestedet ikke kjenner til. Kontroller av butikker bør også gjennomføres på tidspunkt der det er størst sannsynlighet for at lovbrudd vil skje, for eksempel etter skoletid torsdager og fredager i butikker nær skoler. Det bør brukes lang tid på observasjon under kontrollene, både utenfor og inne i butikkene. Kontrollørene bør også få grundig opplæring i rutiner for kontroll og i å skrive rapporter som er juridisk holdbare Strengere sanksjoner Kanskje enda mer problematisk enn at kontrollene er dårlige, er det at lovbrudd som blir oppdaget ikke får konsekvenser. Mange kommuner benytter seg av prikkbelastingssystemer og advarsler, i stedet for midlertidig eller permanent inndragning av salgs- eller skjenkebevilling, Det økonomiske tapet ved inndragning av bevilling er et incentiv til å følge alkoholloven. Dersom man ikke inndrar bevillingen ved lovbrudd, har heller ikke salgseller skjenkestedet noe økonomisk motiv for å overholde aldersbestemmelsene. Ved salg til mindreårige anbefaler Juvente tre ukers inndragning av bevilling ved første gangs lovbrudd, og tre måneders bevillingsinndragelse ved gjentakelse. 3.2 Nasjonale tiltak I dag må hver enkelt kommune selv finne ut hvordan 15

16 effektiv skjenkekontroll gjennomføres og definere hva den anser for å være et alvorlig lovbrudd. Dette fører til at kvaliteten på kontrollene og sanksjonene for lovbrudd varierer fra kommune til kommune. Det som i en kommune kan føre til to ukers inndragning av bevilling, kan medføre kun en advarsel i nabokommunen. Dette fører videre til at enkelte brudd på alkoholloven forekommer hyppigere i enkelte kommuner enn i andre. Dagens organisering gir også et uoversiktlig regelverk og varierende rammebetingelser for butikker og skjenkenæring Retningslinjer for kontroll Det er nødvendig å få på plass nasjonale retningslinjer for hvordan kommunal kontroll av salgs- og skjenkesteder skal foregå. Disse retningslinjene bør primært ta sikte på å redusere omfanget av salg/ skjenking til mindreårige, overskjenking, samt andre alvorlige brudd på alkoholloven. Retningslinjene bør inneholde krav til opplæring av kommunale skjenkekontrollører og retningslinjer for hvordan kommunal skjenkekontroll skal gjennomføres Flere kontroller Minimumskravet til antall kontroller bør økes fra tre til fem i forskriftens 9-7. Fylkesmannen bør gis i oppgave å holde oppsyn med at kommunene overholder lovens minimumskrav til antall kontroller. Fylkesmannen bør også gis myndighet til å iverksette sanksjoner overfor kommunene dersom lovens minimumskrav ikke overholdes Sanksjonssystem Det er nødvendig å utarbeide et helhetlig nasjonalt system for hvordan brudd på alkoholloven skal sanksjoneres. Et slikt system bør gi retningslinjer for hvilke reaksjoner som bør gis for ulike lovbrudd. Det bør foreligge klare minimumssanksjoner for alvorlige lovbrudd som overskjenking og salg/skjenking til mindreårige. 16 Skjenkekontrollen - Kontrollrapport 2009»Juvente anbefaler butikkjedene å satse på alderskontroller med vilje og engasjement, og ikke bruke klistremerker på kassaapparatet som hvilepute. 3.3 Tiltak for butikker En butikk som har fått en salgsbevilling har en forpliktelse til å overholde bestemmelsene i alkoholloven også aldersgrensene. Fordi ungdom, som nevnt i kapittel 1.2.1, er spesielt utsatt for skader og problemer i forbindelse med alkoholbruk, har også butikkene et sosialt ansvar for å begrense mindreåriges tilgjengelighet til alkohol. Dessverre viser resultatene i denne rapporten at mange butikker tar svært lett på dette ansvaret. Juvente har to enkle forslag til hvordan butikkene kan gjøre noe med problemet Legitimasjonsplikt Butikkansatte havner ofte i en vanskelig situasjon når noen skal kjøpe alkohol. De må gjøre en skjønnsvurdering av om de skal be kjøperen vise legitimasjon eller ikke, i tillegg til at den ansatte kan glemme det, og det kan oppleves som flaut eller ubehagelig å spørre. Ved å be alle om legitimasjon, fjerner man den vanskelige vurderingssituasjonen for den ansatte, og det blir mindre flaut å spørre, ettersom ingen slipper unna. Mange betaler også varene sine med kort, slik at det ikke vil føre til særlig ekstra ulempe for kundene. Dersom en slik ordning innføres med et klart budskap om ansvarlighet og et ønske om å redusere salg av alkohol til mindreårige, vil trolig de fleste kunder akseptere den Vinmonopolets rutiner Både forskning og Juventes kontroller fra 2007 og 2008 viser at Vinmonopolet er langt flinkere enn dagligvarebutikker til å overholde aldersgrensene for salg av alkohol. I 2009 var polet skuffende dårlige, men dette kan være på grunn av «de små talls lov». Vinmomopolet har rutiner for alderskontroll som langt på vei overgår butikkenes. De gjennomfører årlig holdningskampanjer rettet mot kunder for å minne om aldersgrensene, og oppfordre alle kunder under 25 år til å vise legitimasjon. Disse kampanjene preger også butikkene, nettsidene og kasseområdet. De ansatte får også grundig opplæring gjennom filmer, instruksjon, foldere, effekter, internblad og annet.

17 Videre blir alle alderskontroller og eventuelle avvisninger slått inn i kassaapparatet, og registrert. For hver butikk føres det statistikk over hvor mange som blir spurt om legitimasjon, og avvist på grunn av lav alder eller mistanke om langing. Hvis en butikk har spurt færre om legitimasjon enn kundemassen tilsier, iverksettes målsetting om at en gitt andel av kundemassen, for eksempel 15 %, skal spørres om legitimasjon. Hver butikk testes også månedlig med en «mystery shopper» mellom 18 og 25 år for å sjekke om alderskontrollen blir fulgt opp. Gode prestasjoner i forhold til alderskontroll og internkontroll gir også premiering av butikken. Juvente anbefaler butikkjedene å satse på alderskontroller med vilje og engasjement, og ikke bruke klistremerker på kassaapparatet som hvilepute. Å ta etter Vinmonopolets kontrollrutiner, og virkelig engasjere de ansatte i alderskontroll, vil trolig hjelpe på situasjonen. Ansatte i butikker som spør etter legitimasjon i internkontroller, eller ber om legitimasjon av mange kunder, bør belønnes for det. Det er viktig å gi ros. Det handler om positiv forsterkning, altså å gjøre det å spørre om legitimasjon til noe positivt, og ikke bare en plikt. 17

18 Appendix A: Kilder Skjenkekontrollen - Kontrollrapport 2009 Her er en oversikt over kilder som er benyttet i denne rapporten - hovedsakelig i del 1. Babor, Thomas, m.fl. (red.). Alcohol: No Ordinary Commodity Research and Public Policy, Oxford University Press (Oxford), Bryn, M. D. «Når kontrollene ikke virker Om hindringer for god salgs- og skjenkekontroll i Porsgrunn og Bamble», 2009: Bryn, M. D. «Når kontrollene ikke virker Om hindringer for god salgs- og skjenkekontroll i Skien», 2009: Buvik, K. V. og Baklien, B. «Skal det være noe mer før vi stenger? Evaluering av Ansvarlig Vertskap i Trondheim», 2006: Lauritzen, H. C. og Baklien, B. «Overskjenking i Bergen En oppfølgingsevaluering av Ansvarlig vertskap i Bergen», 2007: Pape, H og Rossow, I. «Farlig Fyll», i Tidsskrift for ungdomsforskning nr 13, 2007, NOVA (Oslo): Rossow, I, Pape, H og Storvoll, E. «Beruselsens kilder hvordan ungdom skaffer seg alkohol», i Tidsskrift for Den norske lægeforening nr 9, 2005: Rossow, I, Pape, H og Storvoll, E. «Håndheves aldersgrensen for å få kjøpt alkohol?», i Tidsskrift for Den norske lægeforening nr 11, 2007: Rossow, I, Jarlsson, T, og Raitasalo, K. «Old enough for a beer?», i Addiction nr 9, 2008, Blackwell (London) Skjælaaen, Ø. «Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2009», 2009: 18

19 Appendix B: Tabeller for kjøpsforsøk Under og på de neste sidene finner du tabeller som viser resultatene fra alle kontrollene vi har gjennomført i hver butikk i hver kommune. Se www. skjenkekontrollen.no for flere detaljer. Oslo 10 av 23 butikker (43 %) Rema 1000 Torggata OSLO 1 2 Coop Grønlandsleiret OSLO 1 0 Meny Smalgangen OSLO 0 1 Kiwi Jernbanetorget OSLO 1 0 Meny Stenersgate OSLO 0 1 Rimi Biskop Gunnerus gate OSLO 1 0 Rema 1000 Calmeyers gate OSLO 1 1 Rema 1000 Thorvald Meyers gate OSLO 2 0 Kiwi Trondheimsveien OSLO 0 2 Kiwi Trondheimsveien OSLO 0 1 Kiwi Markveien 35b 554 OSLO 0 2 Joker Storgata OSLO 1 0 ICA Gøteborggata 31 A 566 OSLO 0 1 ICA Thorvald Meyers gate OSLO 2 0 ICA Hausmanns gate 19A 182 OSLO 2 2 Kiwi Møllergata OSLO 0 2 Kiwi Grønlandsleiret OSLO 1 0 ICA Trondheimsveien OSLO 0 1 Bunnpris Dælenenggata OSLO 0 1 Bunnpris Sofienberggata OSLO 0 1 Meny Trondheimsveien OSLO 0 1 Joker Storgata OSLO 0 1 Rimi Trondheimsveien OSLO 0 2 Hedmark 5 av 7 butikker (71 %) Hamar kommune 5 av 7 butikker (71 %) Bunnpris Ringgata HAMAR 1 0 Kiwi Østregate HAMAR 1 0 Kiwi Skolegata HAMAR 0 1 Vinmonopolet Ringgata HAMAR 1 0 Coop Lars Hollos Gate HAMAR 1 0 Rema 1000 Storhamargata HAMAR 1 0 ICA Torggata HAMAR

20 Oppland 7 av 17 butikker (41 %) Lillehammer kommune 6 av 10 butikker (60 %) Rema 1000 Storgata LILLEHAMMER 1 2 Coop Gudbrandsdalsveien LILLEHAMMER 0 2 Kiwi Storgata LILLEHAMMER 1 2 Vinmonopolet Storgata LILLEHAMMER 0 1 Ingen kjede Sliperivegen LILLEHAMMER 1 2 Joker Paul A Owrens vei VINGROM 0 3 Kiwi Lilletorget LILLEHAMMER 1 2 Rema 1000 Nymosvingen LILLEHAMMER 0 3 Kiwi Nordseterveien LILLEHAMMER 1 2 Rema 1000 Strandprom LILLEHAMMER 1 1 Nord-Aurdal kommune 1 av 7 butikker (14 %) Kiwi 2920 LEIRA I VALDRES 0 2 Coop Skrautvålvn FAGERNES 0 1 Spar 2900 FAGERNES 0 1 Rema 1000 Skulevegen LEIRA I VALDRES 1 1 Meny Markaveien LEIRA I VALDRES 0 2 Kiwi Skrautvålsvn FAGERNES 0 1 Europris Markavegen LEIRA I VALDRES 0 1 Vestfold 7 av 7 butikker (100 %) Tønsberg kommune 3 av 3 butikker (100 %) Vinmonopolet Farmandstredet, Jernbanegaten 1D 3110 TØNSBERG 1 2 Meny Jernbanegt. 1D 3110 TØNSBERG 3 0 ICA Storgaten 2 B 3126 TØNSBERG 2 1 Nøtterøy kommune 4 av 4 butikker (100 %) Kiwi Hjemsengvegen DUKEN 2 0 Rimi Smidsrødveien TØNSBERG 3 0 Meny Ørsnesveien 37a 3106 TØNSBERG 3 0 Rema 1000 Smidsrødveien TØNSBERG

21 Vest-Agder 1 av 8 butikker (12 %) Kristiansand kommune 1 av 8 butikker (12 %) Rema 1000 Tordenskjoldsgate KRISTIANSAND S 0 1 Kiwi Rådhusg. 16 A 4611 KRISTIANSAND S 0 1 ICA Elveg KRISTIANSAND S 0 1 Rema 1000 Østre Strandg KRISTIANSAND S 0 1 Coop Vestre Strandg KRISTIANSAND S 0 2 Rimi Gyldenløvesgt KRISTIANSAND S 2 0 Kiwi P.b KRISTIANSAND S 0 2 Kiwi Rådhusgata 16A 4611 KRISTIANSAND S 0 1 Rogaland 2 av 40 butikker (5 %) Stavanger kommune 0 av 9 butikker (0 %) Rimi Christian Bjellands gate STAVANGER 0 1 Coop Randabergveien STAVANGER 0 1 ICA Randabergveien STAVANGER 0 1 Rema 1000 Smietunet STAVANGER 0 1 Rema 1000 Randabergveien STAVANGER 0 2 Ingen kjede Øvre Stokkavei STAVANGER 0 2 Coop Misjonsveien STAVANGER 0 1 Kiwi Kvernevik Ring HAFRSFJORD 0 1 Rimi Ragbakken HAFRSFJORD 0 1 Karmøy kommune 1 av 9 butikker (11 %) Rimi Kopparen 4250 KOPERVIK 0 2 Rimi Øygarden 4262 AVALDSNES 0 1 Coop Kopervik 4250 KOPERVIK 0 1 Spar Hovedgaten KOPERVIK 0 1 Coop Ringveien 8, Karmøy 4270 ÅKREHAMN 0 1 Coop Postvegen SKUDENESHAVN 0 2 Vinmonopolet Austre Karmøyveg KOPERVIK 1 0 Kiwi Utvik 4299 AVALDSNES 0 2 Rema 1000 Kong Augvaldsveg AVALDSNES 0 2 Randaberg kommune 0 av 3 butikker (0 %) Rimi Vistnesveien RANDABERG 0 1 Coop Vistnesveien RANDABERG 0 1 Kiwi Dalveien RANDABERG