HVIT JUL. Prosjekttilskudd 2015

Transkript

1 Prosjekttilskudd 2015 HVIT JUL 1. Sammendrag Hvit Jul-kampanjen går ut på å oppfordre til rusfrihet sammen med barn i jula. Kampanjen gjennomføres i tett samarbeid med Juba og Juvente. Mennesker utenfor organisasjonen som ønsker å gjøre en innsats gis muligheter til å delta på stands eller andre aktiviteter innenfor prosjektets rammer. Barn reagerer på alkoholbruk annerledes enn voksne. Vi vet at allerede lett rus eller at foreldre oppfører seg annerledes enn hvordan de ellers gjør, kan føre til at barn føler seg usikre. Hvor mange barn som har problemer med voksnes drikking er vanskelig å si. I følge Folkehelseinstituttet lever norske barn i hjem der minst en forelder misbruker alkohol. Det vi vet er at Vinmonopolet har dobbelt så stor omsetning av alkohol i desember som for snittet av de øvrige av årets måneder. Foreldrenes alkoholbruk i julen gjør julen til en høytid som mange barn gruer seg til, eller barn blir skuffet fordi de høye forventningene de hadde til høytiden ikke blir oppfylt når kvelden blir preget av voksnes alkoholbruk. Siden julen av de fleste regnes som barnas høytid er dette en tid på året hvor budskapet om at hensynet til barn må veie sterkere enn voksnes ønsker står sterkt. Hvite dager er et mye brukt begrep for alkoholfrie dager, og kampanjens enkle budskap er Alle barn har rett til en hvit jul Diskusjonen om fortsatt stengte pol på julaften har visst at det er en sterk bevissthet omkring at julen er en spesiell høytid, og det er viktig å holde fast på denne. Vi tror også at det kan være mulig å arbeide for at andre festdager kan få et lignende innhold. Derfor arbeider IOGT med å bruke den samme metodikken på andre tidspunkt i året. I 2014 hadde vi f.eks en kampanje i juni, juli og august med navn Ferie for alle, hvor budskapet var å holde alkoholforbruket nede i sommermånedene. Kampanjens hovedelement består i at vi inviterer folk til å signere en kontrakt om ikke å benytte rusmidler i samvær med barn på julaften og de to juledagene. Vi går ut på stands, gjennom nettverk, sosiale medier og nettsiden hvitjul.no. Spesielt fokuserer vi på lokale politikere eller andre personer i lokalmiljøet som folk ser opp om å tilslutte seg aksjonen. Dette for å skape mer blest om budskapet. Det har vist seg at dette også er en god måte å få lokalmedia interessert. Disse skal følges spesielt opp av våre lokalavdelinger. Alle som underskriver får en liten pepperkake-refleks som er kampanjens logo, og en informasjonsbrosjyre om kampanjen og om omgang med barn og rusmidler. Vi legger også opp kampanjen slik at det skal være enkelt for enkeltpersoner også utenfor organisasjonen å arbeide for å samle inn underskrifter. Vi har allerede gjort gode erfaringer i sosiale media som Facebook med dette. Kontrakten virker først og fremst som en start på en dialog. Ikke alle vi møter ønsker å underskrive, men målet er at alle vi møter skal få noen tanker omkring alkohol og samvær med barn. Nettopp dette at vi er aktivt ute på stands føler vi er noe av vår kampanjes styrke, og dermed supplerer vi godt andre kampanjer som også fokuserer på barn og rus ved

2 juletider. Det er også grunnen til at vi har ønsket å spisse kampanjen rundt dette, og ikke satset mye på massemedier. Vi arbeider imidlertid videre med å gjøre Hvit jul-budskapet kjent gjennom sosiale medier også i Det andre hovedtiltaket i kampanjen er å gjennomføre arrangement rettet mot barn og unge med formål å bidra til gode juleopplevelser for barn fra rusbelastede miljøer. Dette kan dreie seg om alt fra pepperkakeverksted, julegaveverksted og juletrefester. Vi har på sommeren i samarbeid med barnevernet i noen kommuner sommerleire for barn fra hjem hvor blant annet rus kan være et problem. Dette ønsker vi å følge opp gjennom disse aktivitetene. Konkret har vi som mål i 2015 å Samle inn "kontrakter" Få 50 lokalpolitikere og andre rollemodeller i lokalmiljøet til å signere kontrakten Ha 75 stands Gjennomføre 10 juleaktiviteter Engasjere 250 frivillige Få 10 Hvit-jul-ambassadører, kjendiser som kan fronte kampanjen I 2014 har vi produsert et par pepperkake-kostymer som vi bruker på stands. Det er med på å bygge pepperkakepersonen som et merke for kampanjen. Vi ser også fra vår søsterorganisasjon IOGT-NTO at en strategi hvor man forsøker å bygge opp et slikt merke kan være positivt for kjennskapen til kampanjen. 2. Kunnskap og erfaringer Vi har drevet kampanjen Hvit Jul siden midten av 90-tallet, men med litt ulike virkemidler. I 2007 bestemte vi oss for å satse sterkere på kampanjen etter at vår søsterorganisasjon i Sverige, IOGT-NTO, hadde utviklet et nytt konsept, hvor dette med innsamling av underskrifter var et sentralt grep. Vi fikk midler til å gjennomføre aksjonen i 2008 som et prøveprosjekt, og det er erfaringene fra alle disse årene som ligger til grunn for årets søknad. I 2009 fikk vi inn i underkant av 5000 kontrakter, og tallet har økt år for år til ca kontrakter i 2010 snaut 8000 kontrakter i 2011 og 2012, og i slik at vi har sett en klar økning. I 2014 har vi som mål signerte kontrakter, både gjennom papirutgaven og gjennom nettsidene våre der folk også kan signere kontrakten. Vi har det samme målet for Alle som skriver under får en liten Hvit jul -refleks som er en god måte å gjøre kampanjen synlig for flere. Denne refleksen er også sendt ut til rundt medlemmer og ikkemedlemmer. Vi har og en egen Facebook-gruppe Hvit jul som har litt over medlemmer. Her har vi sett en klar økning i 2013 og 2014, selv om vi fortsatt jobber med å få flere til å like siden. Det har også ført til at vi har fått kontakt med nye grupper, også utenfor organisasjonen, som har ønsket å stå på stands med kontrakter, som f.eks videregående skoler. Vi ønsker å videreutvikle denne kontakten i 2015 og henvende oss til andre videregående skoler med ønske om et samarbeid.

3 Vi opplever at dette er en kampanje som er enkel å drive i den betydning at den har et budskap som mange føler er riktig, og at temaet også er viktig å fokusere på. Engasjementet i våre organisasjoner er økende i takt med at folk har erfart å stå på stand. Tilbakemeldingene fra de vi møter er i alt overveiende positive og våre medlemmer opplever bekreftelse fra folk de møter på stand om at arbeidet de driver er viktig og nødvendig. Vi vet av erfaring at medlemmer som fronter en organisasjons budskap blir mer dedikerte, og opplever nå at Hvit Jul-kampanjen styrker egne medlemmers engasjement for utadrettet forebyggende og alkoholpolitisk arbeid. Dette er også en kampanje som det er lett å engasjere nye medlemmer til å bidra i. 3. Rusforebyggende effekt Det er vanskelig å måle hvordan kampanjer som dette har en direkte rusforebyggende effekt. De målbare resultatene vi kan vise til er antallet kontrakter og antallet aktive deltakere i prosjektet. Forskningsrapporter tenderer også til å fremstille informasjonskampanjer som lite virkningsfulle, og for i beste fall å befeste holdninger som allerede eksisterer heller enn å påvirke til holdningsendring eller atferdsendring (Babor et al., 2010). I SIRUS-rapporten Tiltak for å begrense alkoholrelaterte skader og problemer (Rossow et al., 2010) peker forfatterne likevel på at enkelte kampanjer der publikum aktivt søker informasjon, samt kampanjer som repeteres i befolkningen, kan virke: Eksempelet over illustrerer hvorfor en enkeltstående kampanje ikke kan forventes å gi utslag i form av atferdsendringer. Ved å sende lignende budskap med jevne mellomrom intensivt over lengre tid (flere år), er det imidlertid mulig at stadig flere vil bli interessert i budskapet. Hvis man bruker passende og slående argumenter, er det videre mulig at budskapet i økende grad vil bli akseptert, og at det dermed etableres et mulig grunnlag for å kunne oppnå visse atferdseffekter. Ovenstående bekrefter vår tillit til at nettopp kampanjer som Hvit Jul kan være virkningsfulle. Trass i problemer med målbarhet, mener vi at det er viktig for legitimiteten til andre regulative virkemidler at det hele tiden ligger en forståelse i befolkningen for at alkohol ikke er en hvilken som helst vare. Da mener vi at kampanjer som dette er viktige. Blå Kors gjennomførte i 2008 en større undersøkelse rundt nordmenns holdninger til alkohol, bl.a. i samvær med barn. Et stort flertall, mente der at det ikke er akseptabelt å servere egne barn alkohol før de er fylt 18 år. Kun rundt 20% svarte at de mener det er akseptabelt av åringer drikker. Samtidig sa også 86% seg uenig i påstanden om at voksne kan drikke alkohol på samme måte med barn til stede som når bare voksne er tilstede. Det var imidlertid større sprik i forhold til om hvorvidt man skulle drikke eller ikke. 46 % mente at voksne ikke bør drikke alkohol med barn til stede, mens 53% mente at det var greit. Dette er altså et tema hvor mange har gode holdninger, men hvor man er usikre på hvor grensene går. En kampanje som dette vil virke bevisstgjørende for at flere gjør opp en mening. Primærforebygging handler om å forbygge problemer før de oppstår. Internasjonalt er det bred konsensus om at totalkonsumteorien er et viktig grunnlag for det alkoholforebyggende arbeidet. Denne sier at en økning i totalkonsumet fører til at det blir flere alkoholbrukere som bruker alkohol over en viss mengde. En endring av det totale alkoholforbruket vil dermed få konsekvenser for alle som bruker alkohol, både de med lavt, moderat og høyt

4 forbruk. Dersom vi ønsker å minske alkoholens skadevirkninger, er det viktig å ha oppmerksomheten rettet mot flertallets forbruk. Hvit Jul er en kampanjemodell der vi går ut et budskap om mindre alkoholbruk sammen med barn. Kampanjen har et budskap som erfaringsmessig og holdningsmessig har høy legitimitet. Høy grad av synlighet, og ikke minst personlige møter og samtaler med mennesker fra eget lokalsamfunn bidrar til at mottakeren får budskapet gjennom flere kanaler og øker sannsynligheten for påvirkning. Holdnings- og atferdsendring krever refleksjon, vilje, og ikke minst evne til forandring. Det er derfor viktig at kampanjer gir støtte og kunnskap til enkeltpersoner og deres omgivelser slik at de kan opprettholde gode vaner over tid. Kampanje- og informasjonsarbeid må derfor sees på som ett av flere sentrale virkemidler for å begrense skadevirkninger og totalkonsum av alkohol i samfunnet. Gjennom kampanjen - Formidler vi et budskap som angår de fleste, og som veldig mange vil kunne slutte seg til. Dette er mennesker som også i andre sammenhenger vil kunne mobiliseres i forhold til dette temaet. - Viser vi at det ikke er selvsagt at alkohol hører med i alle sammenhenger. Samvær med barn er nevnt som et viktig punkt i en punktavholdsstrategi. - Gjennom å fokusere lokalt, og særlig gjennom å bruke våre lokale foreninger, gir vi disse en mulighet til å skaffe seg kontakter. I de samtalene som blir rundt standsene får vi også mulighet til å ta opp mer generell lokal rusmiddelpolitikk i tilknytning til barn og unge. - Skolerer vi medlemmer og andre frivillige i kampanjearbeid, og lokal rusmiddelpolitikk. - Ved å fokusere spesielt på lokalpolitikere forpliktes disse til å tilskutte seg kampanjen, og må dermed bruke noe tid på å sette seg inn i kampanjens budskap. Kontrakten er ment som en måte å få de vi møter til å begynne å tenke på hvordan de forholder seg til dette med alkohol og samvær med barn. For mange er dette noe som er enkelt å skrive under på. For andre er det viktig å ha hatt en samtale om disse spørsmålene. Flere underskrifter viser også at alkohol ikke er selvsagt i julehøytiden. På den måten forebygger vi en majoritetsmisforståelse som ofte oppstår. 4. Ansvarlige Vi har i 2014 ansatt en kampanjeleder, som har ansvaret for flere av de utadrettede aktivitetene som vi driver Gisle Bangsund. Det gjør at vi hele året har noen som kan ha et fokus på temaet, og arbeide med forberedelser og evt. møter frem mot julemånedene. Det meste av aktiviteten skjer imidlertid naturlig nok de siste fire månedene av året. Vi har beregnet arbeidsmengden i denne perioden til tilsvarende en 80 % stilling. IOGTs sentralkontor og konsulenter vil også være sentrale medarbeidere i prosjektet både i gjennomføring og planlegging. 5. Egeninnsats Egeninnsatsen består dels i lønnsmidler og dels i frivillig arbeid. I fjor hadde vi 150 egne medlemmer engasjert i prosjektet, som både deltok på stand og som arbeidet med

5 aktiviteter. Vi har ambisjoner om å engasjere flere frivillig i Og har beregnet at 250 frivillige utfører en gjennomsnittlig arbeidstid på 4 t og lønn til pr. time. Dette gir i frivillig innsats. 6. TIDSPLAN August-september Oktober Oktober November November-desember Desember Januar Invitasjon og informasjon til medlemmer og andre interesserte. Skolering av tillitsvalgte. Skolering tillitsvalgte. Invitasjon til politikere og utvalgte kjente personer om tilskutning til kampanjen Kontakt med skoler og evt. andre organisasjoner vi ønsker skal være med på aksjonen Utsending av reflekser og Hvit jul-brev Lokale stands på kjøpesentra etc. Leserinnlegg. Profilannonser. Lokale stands. Lokale julearrangement for barn/unge Evaluering 7. BUDSJETT Utgifter Lønn med mer, prosjektmedarbeider Skolering, lokale kurs Porto og telefon Materiell Lokale aktiviteter Videreutvikling av sosiale medier Sum utgifter Inntekter Egenandel IOGT Helsedirektoratet Sum inntekter Aktivitetens forankring lokalt Hvit Jul er en vedtatt i IOGT i Norges arbeidsplan for perioden Kampanjen er godt forankret lokalt, og er systematisk innarbeidet i arbeidsplanene til regionene og områdene. Det arbeides med planlegging om oppslutning for Hvit Jul i alle nasjonale og regionale samlinger og vi legger stor vekt på at alle medlemmer og medspillere har kjennskap og eierskap til kampanjen. Det er et solid engasjement til kampanjen i lokallagene og kampanjen oppleves som en av de viktigste utadrettede aktivitetene på lokalt nivå. Juvente har innarbeidet Hvit Jul i sitt arbeidsprogram for samme periode og det er god lokal oppslutning om å delta i kampanjen, og det vil også for 2015 legges til rette for at kampanjeperioden ikke kolliderer med aksjonsperioden for Juventes Skjenkekontrollen. Juba har tydelig uttrykt at de ønsker å være medeier i kampanjen og flere av distriktslagene brukes kampanjen aktivt.