Dette gjelder også først og fremst første generasjon innvandrere, mens andre generasjon har et svarmønster som ligner mer på de norske ungdommene.

Transkript

1 Intro norsk alkoholkultur Kort beskrivelse Vi ønsker å støtte opp om den restriktive holdningen som finnes mot rus i mange innvandrermiljøer, gi nyankomne innvandrere en økt forståelse for den norske alkoholkulturen, og på denne måten tilrettelegge for at de kan drive aktiv rusforebygging i egen familie og sitt nærmiljø. Vi vil også styrke kontakten mellom voksne og barn, og motivere til økt foreldreengasjement. Hva er situasjonen? SIRUS-undesøkelser viser at innvandrerbefolkningen i Norge drikker vesentlig mindre enn gjennomsnittet (Rusmiddelbruk blant personer med innvandrerbakgrunn. SIRUSrapport 1/2008) Dette gjelder både personer med asiatisk og afrikansk bakgrunn. Personer som oppgir at de er muslimer bruker sjeldnere alkohol, og er sjeldnere beruset, enn medlemmer av statskirken og personer som oppgir at de ikke tilhører noen religion. Samtidig viste undersøkelsen at det kan være tegn til at yngre voksne fra minoritetsbefolkningen overtar drikkevaner fra majoritetsbefolkningen. Mange innvandrere lever i to kulturer, eller rettere sagt mellom to kulturer, hvor man er norsk ute og innvandrer hjemme. Mange kommer fra samfunn hvor holdningene til rusmidler er restriktive, i Norge møter de en annen virkelighet. Særlig kan det oppstå motsetninger mellom foreldre og ungdommer. Innvandrerforeldre vil ha lite å bidra med av råd og veiledning overfor barna sine om hvordan utfordringer som drikkepress skal håndteres, siden de ofte ikke har erfaringer og tradisjoner med dette selv, skriver Yvonne Larsen i Rusforebygging blant innvandrerforeldre: Utfordres av kulturforskjeller (2005). I rapporten Innvandrerungdom integrasjon og marginalisering fra NOVA (2005) rapportere en større andel etnisk norske ungdommer at foreldrene vet hvem de er sammen med i fritida enn blant innvandrerungommen. De etnisk norske er også mer åpne når det gjelder å fortelle om- og kommunisere med foreldrene om spørsmål som har med skolen å gjøre. Innvandrerungdom rapporterer i større grad om mistillit og konflikter. Bildet er ikke svart-hvitt. De fleste ungdommene, enten de er etnisk norske eller fra en annen bakgrunn sier at de har et godt forhold til foreldrene. Forskjellene er imidlertid så klare at det gir grunn til å tro at det er potensial for forbedring av kommunikasjonen: Flere innvandrerungdommer forsøker å holde fritida skjult for sine foreldre. De forteller i større grad at foreldrene er skuffa over dem, at de ikke i like stor grad blir tatt på alvor og at foreldrene forteller dem hvor dumme og håpløse de er. Dette gjelder også først og fremst første generasjon innvandrere, mens andre generasjon har et svarmønster som ligner mer på de norske ungdommene. For rusforebygging er dette interessant siden den sosiale kontrollen, altså i hvilken grad foreldrene har oversikt over hva ungdommene gjør, viser seg å ha stor betydning også for drikkevaner (Øia 2013). Unge som føler at foreldre ikke stoler på dem drikker mer.

2 Hva er viktig å opprettholde i innvandrermiljøene? Holdningen til rus i innvandrermiljøene støtten til å drikke mindre og mindre toleranse for fyll - er trolig beskyttende mot rusproblemer. Det er derfor viktig å støtte opp om dette i møtet med en norsk alkoholkultur. Undersøkelser som bl.a AKAN (De setter pris på at du integrerer deg, liksom, Ida Kahlbom, 2012) har gjort viser at det er et press i dette møtet. SIRUS-forsker Ellen Amundsen (Rusmiddelbruk blant innvanderungdom, 2008) har også vist hvordan innvandrere som ofte omgås norske miljøer ser ut til å bli påvirket av den norske drikkekulturen. Omgang med egne miljøer reduserer eller moderer alkoholbruk. Det viser på nytt hvordan vaner smitter og at alkoholbruk er blitt en viktig markør for integrasjon. Den samme undersøkelsen sier imidlertid at også etnisk norske påvirkes av sosial, omgang men med motsatt fortegn. Sosial omgang med personer med innvandrerbakgrunn som ikke drikker kan lede til et noe lavere forbruk. Det samme har vi sett i ungdomsundersøkelser fra Oslo hvor tredjedel av etniske norske som vokser opp i områder med mindre enn 10% muslimer svarte at de var fulle en gang i uken eller oftere. I områder med mer enn 20% muslimer svarte 16% det samme. Å opprettholde restriktive holdninger til alkohol i innvandrermiljøer kan altså også ha betydning for totalforbruket av alkohol i befolkningen. Hva har skjedd i 2014? Vi har i 2014 gjennomført seks økter à 2 skoletimer for innvandrere som deltar på introduksjonsprogrammet i Oslo og Bærum. Den første økten har vi snakket om alkoholloven, alkoholfrie soner og norsk drikkekultur. I økt nummer to har vi hatt fokus på ungdoms drikkemønster, da særlig minoritetsungdom, og hvordan foreldre kan tilrettelegge for god kommunikasjon og dialog med egne barn, og dermed være gode forebyggere. Vi har også tatt opp temaet foreldreengasjement og understreket viktigheten av dette. I løpet av de seks oppdragene vi har hatt hittil, har det blitt tydeligere for oss hvor viktig det er å snakke om norsk alkoholkultur. Responsen og tilbakemeldingene fra elevene levner ingen tvil vår strenge alkohollov imponerer og betrygger. Tall og statistikk gir en oversikt som beroliger, men også utfordrer; hvordan kan vi på best mulig måte sørge for at minoritetsungdom ikke tar til seg norske drikkevaner? Dette snakker vi også om, og bekymringene kommer frem i form av spørsmål og kommentarer. Yvonne Larsen (2005) skriver i Rusforebygging blant innvandrerforeldre: Utfordres av kulturforskjeller at Dersom vi skal formidle et budskap som har en intensjon om å endre holdninger og/eller tilføre kunnskap hos en gruppe, er det helt nødvendig å sette seg inn i mottakerens situasjon. Foreldre med en etnisk minoritetsbakgrunn er selvsagt ingen homogen gruppe, men det eksisterer et skille mellom de som har en norsk referanseramme i forhold til alkoholbruk og drikkekultur og de som ikke har det.. Vårt opplegg er utformet for å nettopp komme denne utfordringen i møte. Det skal videreutvikles og tilpasses enda bedre i dialog med forskere og fagpersoner på feltet. Dette prosjektet bygger på både erfaring og forskningsbasert kompetanse, noe vi ser på som en stor styrke. Dette vil vi bygge videre på og etter hvert kunne tilby kommuner et effektivt undervisningsopplegg for introduksjonsprogrammet.

3 Et av våre overordnede mål er å få temaet alkohol og norsk alkoholkultur inn i læreplanen for introduksjonsprogrammet. Vi vil jobbe målrettet for å løfte temaet inn i politiske kanaler. Dette vil vi gjøre ved å skrive kronikker i samarbeid med forskere og fagpersoner, og invitere beslutningstakere til et seminar på slutten av året. MÅLSETNINGER OVERORDNEDE MÅL Opprettholde restriktive holdninger til rus hos innvandrerbefolkningen i møtet med norsk alkoholkultur Bedre kunnskapen om- og kjennskapen til norsk ruskultur blant innvandrerforeldre og avklare misforståelser Bidra til økt/bedret integrasjon gjennom økt forståelse av den norske kulturen Øke interessen for tematikken i innvandrerorganisasjoner Styrke kontakten mellom voksne og barn, og voksne seg imellom Få inn temaet alkohol og norsk alkoholkultur i læreplanen for introduksjonsprogrammet KONKRETE MÅL FOR 2015 Deltakelse på introduksjonsprogrammet i seks nye byer; tre fra januar til juni, og tre fra september til desember Arrangere to seminarer i samarbeid med innvandrerorganisasjoner Skolering av lærere som underviser i introkurset Gjennomføre et innspillsseminar med forskere og praktikere (dette seminaret var opprinnelig ment å være i 2014, men av praktiske grunner ber vi om å få utsette det til februar 2015) Løfte temaet til politisk nivå. Dette vil gjøres ved å skrive to kronikker med forskere og fagpersoner på feltet, og ved at vi inviterer beslutningstakere til et seminar mot slutten av året. Få foredragene inn i kurskatalogen for etterutdanning av lærere i norsk og samfunnskunnskap Metodikken (Metoder, kunnskap eller erfaring) IOGT har i mange år drevet prosjekter overfor foreldre hvor disse gis verktøy og kunnskap om hvordan de kan virke forebyggende overfor sine barn. Det har gitt oss mye kompetanse og praktisk erfaring i møte med foreldregruppen. Mirjeta Emini, som har hovedansvaret for prosjektet er selv formidler i prosjektet Sterk og Klar. Flere av våre ansatte og frivillige har lignende erfaring. Vi mener derfor vi at vi har et godt utgangspunkt for å få ut budskapet også mot spesielle grupper. Viktige elementer i opplegget har vært å fokusere på foreldrerollen og diskutere grensesetting og foreldresamarbeid. I vår kommunikasjon med foreldrene fokuserer vi på at foreldrene er de beste forebyggerne og at det er de som best kan påvirke barnas

4 utvikling og atferd. Her skulle det ikke være noen stor forskjell mellom norsk etniske og foreldre med en annen bakgrunn. Det vi må fokusere sterkere på enn med etniske norske foreldre er å forklare ulike sider ved den norske alkoholkulturen fordi denne er mindre kjent eller fordi det kan ha festet seg et galt bilde av alkoholkulturen blant deltakerne. I dette ligger også å få frem at heller ikke etniske norske foreldre generelt ønsker at ungdommene deres skal bli beruset, og at det finnes grupper som ikke drikker eller som drikker lite. Hvem er den konkrete målgruppen? Målgruppen er voksne med en ikke-etnisk norsk opprinnelse, fortrinnsvis nyankomne til Norge, og dermed lite innsatt i norsk kultur. Vi ønsker imidlertid at materialet som vi utarbeider skal kunne brukes overfor innvandrergruppen i stort, og vil i løpet av 2015 ha kontakt med innvandrerorganisasjoner og ulike trossamfunn for at vi sammen skal kunne gjøre fremstøt i miljøene. Hvordan når vi målgruppen? Vi mener at introduksjonsprogrammet som retter seg mot nyankomne som enten har fått asyl eller er innvilget oppholdstillatelse på humanitært grunnlag er et godt sted å begynne å komme i kontakt med foreldrene. Tanken bak dette programmet er å forberede deltakerne til yrkeslivet og norsk samfunnsliv. I dag er det imidlertid lite eller ingenting om alkohol og norsk alkoholkultur i dette programmet. Grupper som allerede er her i landet når vi naturlig nok ikke her, men vi mener at det materialet som vi utarbeider for gruppen i programmet også kan brukes i andre sammenhenger mot innvandrerbefolkningen. Dette vil være innvandrerorganisasjoner og ulike trossamfunn. Tiltaks- og fremdriftsplan Januar-juni Februar Februar-mai August-november November August-desember Deltakelse i tre byer Innspillseminar. Dette stod på søknaden i fjor, men vi søker om gjennomføre dette innenfor 2014-budsjettet Seminar nr. 1 med innvandrerorganisasjon Seminar nr. 2 med innvandrerorganisasjon Seminar med beslutningstakere Deltakelse i tre byer Risikomomenter 1. Språkutfordringer. De fleste deltakerne på introduksjonsprogrammet har begrensede norskkunnskaper, og ofte kan det oppstå misforståelser eller at budskapet ikke når mottaker slik den er ment å gjøre. Dette har blitt løst ved bruk av tolk enkelte steder. 2. Finne gode måter å forklare områder ved norsk kultur til personer som har liten erfaring fra kulturen. Dette er imidlertid noe vi ønsker å samarbeide med lærerne på introduksjonsprogrammet om. 3. Normal risiko for langvarig sykemelding eller andre personalrelaterte forhold.

5 4. Risiko for at opplegget vi tilbyr ikke blir tatt i bruk av kommunene. Referanser: Yvonne Larsen Rusforebygging blant innvandrerforeldre: Utfordres av kulturforskjeller. asset 0 0.pdf