IOGT I NORGE FLI.

Transkript

1 Søknad om tilskudd Mellomlagring For å sikre at du ikke mister innhold du har skrevet inn i feltene, må du bruke lagreknappen nederst til høyre på sidene. Informasjon om søker - Forhåndsutfylt informasjon er hentet fra Enhetsregisteret og kan ikke endres. - Med prosjektet menes i skjemaet både prosjekter, tiltak eller aktiviteter som det søkes om tilskudd til. - Dersom flere virksomheter eller organisasjoner samarbeider skal dere forklare hvem dere samarbeider med og hva samarbeidet består av. - Tilskudd som Helsedirektoratet innvilger, utbetales alltid til den virksomheten som har ansvaret. - En søknad må alltid ha én søker som har ansvaret, selv om flere samarbeider om prosjektet. Organisasjonsnummer Organisasjonsnavn IOGT I NORGE Adresse Postnr./-sted Organisasjonsform FLI Kommunenummer Kun for kommuner. Virksomhetens/organisasjonens e-postadresse iogt@iogt.no Webadresse Kontonummer Merknad på utbetaling av tilskudd Oppgi hvilken merknad dere ønsker på innbetalingen dersom dere får innvilget tilskudd. Trygge lokalsamfunn Kopiadresse Vi sender alltid brev til hovedadressen som er hentet fra Enhetsregisteret. Dersom dere ønsker, sender vi kopi av alle brevene til den adressen dere oppgir her. gfedc Vi ønsker kopi av brev til annen adresse Kontaktperson Oppgi minst én person Helsedirektoratet kan kontakte dersom vi har spørsmål om søknaden. Fornavn Etternavn Telefonnummer Landkode og telefonnummer E-postadresse Organisasjonsstruktur Moder-, søster- eller datterorganisasjoner nmlkji nmlkj nmlkj Roald Heggernes roald.heggernes@iogt.no Vi har ingen moder-, søster- eller datterorganisasjoner Vi har moder-, søster- eller datterorganisasjon(er) - Legg ved fullstendig organisasjonsoversikt Vi er statlig, fylkeskommunalt eller kommunalt forvaltningsorgan - Organisasjonsoversikt behøver ikke legges ved 1

2 Samarbeidspartnere i prosjektet gfedc Prosjektet skal utføres i samarbeid med andre virksomheter Skriv inn informasjon om alle andre virksomheter eller organisasjoner dere samarbeider med om prosjektet/tiltaket. 2

3 Søknad om tilskudd Tilskuddsordning - Kunngjøringene under Tilskudd på inneholder nødvendig informasjon for å kunne søke om tilskudd. - Søknaden kan dere utdype i et eller flere vedlegg, dersom det er nødvendig. Tema for tilskuddsordningen Påvirker tilgjengelige valg i listen med tilskuddsordninger under. Folkehelse Tilskuddsordning Frivillig rusmiddelforebyggende innsats År dere søker om å motta tilskudd 2016 nmlkj nmlkji Nytt prosjekt Videreføring av prosjekt som har fått tilskudd av Helsedirektoratet Helsedirektoratets referanse Saksnummer merket "vår referanse" i siste brev dere mottok under ordningen. 14/ Opplysninger om tilskudd/offentlig støtte Nei Er det søkt om tilskudd/støtte til prosjektet fra andre tilskuddsordninger i Helsedirektoratet? Navn på tilskuddsordningene Nei Har virksomheten mottatt annet tilskudd/offentlig støtte de tre siste årene? Er det søkt om annet tilskudd/offentlig støtte som dere venter på svar om innvilgelse? Oppgi hvilket år, beløp, til hvilket formål og fra hvem dere har mottatt tilskudd/støtten fra de siste tre årene. Dersom noe er gitt som bagatellmessig støtte skal det opplyses om det. Oppgi samme informasjon for søknader dere venter på svar om innvilgelse. 3

4 Søknad om tilskudd Prosjektbeskrivelse - Beskriv prosjektet, tiltaket eller aktiviteten dere søker om tilskudd til, og målene med dette. - Helsedirektoratet legger særlig vekt på måloppnåelse i prosjektene ved vurdering av søknadene. Tittel for prosjektet Skriv inn en tittel som er beskrivende for prosjektet - maks 100 tegn. TRYGGE LOKALSAMFUNN Kort oppsummering Skriv en kort oppsummering av prosjektet/tiltaket og hva tilskuddet skal brukes til - maks 300 tegn. TRYGGE LOKALSAMFUNN ønsker å redusere vold, skader og omsorgssvikt som følge av et for høyt bruk av rusmidler i samfunnet. Prosjektet består av påvirkningsarbeid rettet mot lokalpolitikere og opinionskampanjer for å skape en sunnere alkoholkultur og legitimitet for de regulative virkemidlene. Bakgrunn for prosjektet Beskriv hvorfor prosjektet er nødvendig og beskriv prosjektets eventuelle historikk i korte trekk. Bruk av rusmidler gir problemer som rammer både egen og andres helse og sosiale liv. De siste årene har vi arbeidet mye mot utelivsfylla både for å påvirke opinionen og politikere. Målsettingen for arbeidet har vært å påvirke kommunepolitikerne til å ta i bruk de forebyggende virkemidlene som både forskning og erfaring har vist seg har størst effekt i forhold til å redusere voldskriminaliteten; nemlig reduksjon av skjenketid og styrking av kontroll- og sanksjonsregimet. Dette arbeidet vil fortsette i 2016, men vi vil det kommende året også ha et sterkere fokus på forebygging av vold, skader og omsorgssvikt som følge av et for høyt bruk av rusmidler også på andre arenaer enn utelivet. I tillegg har vi lagt inn kampanjene Hvit jul og Hvite netter inn i denne søknaden fordi de naturlig henger sammen med påvirkningsarbeidet. Internasjonal forskning har vist at det er en klar sammenheng mellom alkoholkonsum og vold både på individ- og på samfunnsnivå. Denne sammenhengen er vist på flere ulike måter, med ulike metoder og ulike typer av data. I eksperimentelle studier har man vist at forsøkspersoner er mer tilbøyelige til å reagere med aggresjon når de er alkoholpåvirket enn når de ikke er det, og at de i økende grad tenderer til å reagere aggressivt på provokasjoner med økende promille (Graham, et.al.,1998) Observasjonsstudier av voldstilfeller fra mange land (f.eks. i akuttmottak eller politianmeldte) har vist at i en stor andel av voldstilfellene er enten utøver, offer eller begge parter alkoholpåvirket. Denne andelen ser ut til å variere mellom land med ulike drikkmønstre. I USA og Canada har man funnet at omkring 50% av voldstilfellene er alkohorelaterte, mens det i de nordiske landene, hvor beruselsesdrikking er framtredende, har andelen tidligere vært beregnet til å være rundt 70-80% (Room&Rossow 2001) Hovedkonklusjonen fra disse og andre undersøkelser viser: Jo mer man drikker og jo oftere man er beruset, desto mer sannsynlig er det at man utøver vold og at man utsettes for vold. (Bye&Rossow 2008). Det er altså vel dokumentert at alkohol og vold henger sammen og at tiltak som begrenser omfanget av fyll og høykonsum i utelivet fører til at færre blir utsatt for voldshandlinger. Vi ser et lignende mønster også når det gjelder den volden som skjer i hjemmet og i nære relasjoner, selv om det her også er andre faktorer som spiller inn. Alkohol og vold i parforhold Internasjonal forskning tyder på at alkohol er relatert til et bredt spekter av vold, også den som forekommer i samliv og parforhold. Forskningen på dette feltet handler nesten utelukkende om studier av enkeltindivider, men en svensk studie fant at det samlede omfanget av politirapportert 4

5 kvinnemishandling varierte med totalkonsumet av alkohol i befolkningen. Når konsumnivået var høyt, var også forekomsten av slik vold høy, mens det motsatte var tilfellet når konsumnivået var lavt. Nyere forskning fra ulike land tyder dessuten på at koblingen mellom alkoholens tilgjengelighet og voldsforekomsten i samfunnet også gjør seg gjeldende for den volden som utspiller seg i samliv og i parforhold. (Kilde: Sirus, Pape) Alkohol og vold mot barn Også på dette feltet, handler forskningen nesten utelukkende om studier på individnivå. En undersøkelse fra USA avdekket imidlertid at forekomsten av barnevernsaker uavhengig av lokalbefolkningens sosioøkonomiske sammensetning varierte med tettheten av alkoholutsalg i nærmiljøet og hvordan den endret seg over tid. Konklusjonen var at en reduksjon i antall steder der folk kan få kjøpt drikkevarer trolig kan bidra til at omfanget av omsorgssvikt og barnemishandling avtar. (Kilde: Sirus, Pape) Alkoholens sannsynlige innvirkning på forekomsten av vold i nære relasjoner har implikasjoner for både forebygging og behandling. Det kan forventes at tiltak som reduserer totalkonsumet i befolkningen ikke bare begrenser omfanget av fyll og problemdrikking, men trolig også har en forebyggingseffekt med hensyn til både partnervold og vold mer generelt. Slike tiltak kan muligens også legge en viss demper på omfanget av omsorgssvikt og vold mot barn, men her er grunnlaget for å trekke konklusjoner svakere. (Kilde: Sirus, Pape) Trygghetsfølelsen i befolkningen En annen viktig grunn til å arbeide for trygge lokalsamfunn er folks generelle oppfatning av tryggheten i byen sin. I følge en fersk undersøkelse fra Helsedirektoratet har 64% av unge mellom år opplevd ubehagelige situasjoner på et utested fordi folk har vært for fulle. 40% av unge kvinner føler at det er utrygt i sentrum om kvelden i helgene og 26% av de unge ville gått ut oftere i helgene dersom det var mindre fyll og vold der. IOGTs arbeid Utgangspunktet for IOGT sitt arbeid er at vi ser rusproblemer som en av de alvorligste truslene mot et godt liv og et velfungerende samfunn. Bruk av rusmidler gir problemer som rammer både egen og andres helse og sosiale liv. De siste årene har vi arbeidet mye mot utelivsfylla, både for å påvirke opinionen og politikere. Målsettingen for arbeidet har vært å påvirke kommunepolitikerne til å ta i bruk de forebyggende virkemidlene som både forskning og erfaring har vist at har størst effekt i forhold til å redusere voldskriminaliteten. Vi har gjennomført alkoholpolitiske møter, hatt postkortkampanjer, drevet kampanjer som Hvit jul og Fyll ferien for å sette spesielt søkelys på alkoholbruk på spesielle tider i året, hatt kampanjer knyttet til valgkampene, utviklet en alkoholpolitisk faktabank, skrevet leserbrev/debattartikler og stått på stands rundt om i landet. I 2015 har vi gjennomført 10 større alkoholpolitiske møter i Bergen, Ålesund, Namsos, Drammen, Kristiansand, Tromsø, Bodø, Haugesund, Fredrikstad og Oslo. På møtene har representanter for det lokale politi snakket om den lokale situasjonen når det gjelder vold og alkohol, Bergljot Baklien/Skule Wigenstad fra Sirus har innledet om det vi vet forskningsmessig om sammenhengen mellom alkohol og vold og om effekten av de alkoholpolitiske virkemidlene som kommunene har til rådighet. Vi har representanter fra IOGT for å presentere våre løsninger og politistasjonssjef Arve Nortvedt fra Trondheim som har fortalt om de gode erfaringene de har gjort seg her med en ekstra satsning på voldsforebyggende tiltak, bl.a reduserte skjenketider. Møtene har også inneholdt en paneldebatt med de politiske partiene i kommunen. Vi har fått gode tilbakemeldinger, spesielt fra politikere, om at innspillene fra møtene har vært nyttige i forhold til det arbeidet som nå foregår i kommunene med rullering av alkoholpolitiske handlingsplaner og fastsetting av skjenketider for denne perioden. I tillegg har vi hatt standsaktivitet og samlet inn underskrifter for en ansvarlig politikk,. Vi har forsøkt å koordinere disse standsaksjonene med de alkoholpolitiske møtene. Vi har til sammen hatt 30 slike standsaksjoner i Ørsta, Volda, Molde (3), Ålesund (5), Namsos (3), Trondheim, Stjørdal, 5

6 Sandnesjøen (2), Brønnøysund (2), Kristiansund, Oppegård, Larvik, Skien, Oslo (4), Askøy, Fredrikstad og Drammen. De fleste kommunestyrene vil i løpet av første halvår 2016 gjennomgå den ruspolitiske handlingsplanen, og med det skjenketider og regler for kontroll. Vi vil derfor også i 2016 fortsette arbeidet med å sette fokus på skjenketider og kontroll, men vi vil også i 2016 ha et sterkere fokus på forebygging av vold, skader og omsorgsvikt som følge av et for høyt forbruk av rusmidler også på andre arenaer enn i utelivet. De fleste målinger som er gjort viser at det er et flertall for en restriktiv alkoholpolitikk, dette handler f.eks både om støtten til vinmonopolet, reduserte skjenketider og tax-free-ordningen. Dette gir seg imidlertid lite utslag i den offentlige debatten. Presset for en mer restriktiv politikk er liten, de fleste ønsker å beholde den politikken som vi har, men har ikke sterke meninger om små liberaliseringer. Dette er altså ikke saker det er enkelt å mobilisere på. Unntakene er når det skjer noe dramatisk som økt fokus på vold i utelivet. En utfordring som vi har er derfor både å øke vår synlighet, og å være med på å sette disse sakene høyere på agendaen. Det kan ikke skje bare når noe dramatisk skjer. Vi når ikke frem bare ved å arbeide mot politikere. Vi trenger å gjennomføre kampanjer som setter søkelyset på den rollen som rusen har i samfunnet for på den måten å styrke opinionen om at dette er et samfunnsproblem politikere må ta tak i. Det krever langsiktighet, at vi får etablert en felles virkelighetsforståelse og at vi fremmer relevante problemstillinger. Derfor er kampanjer som Hvit jul og andre som setter søkelys på problematikkene også viktig i et politisk perspektiv fordi de holder spørsmålet varmt i opinionen. Derfor har vi valgt å integrere Hvit Jul-Kampanjen i årets alkoholpolitiske søknad, og ønsker å lansere en ny kampanje vi har kalt Hvite netter. Overordnet målsetning: Redusere vold, skader og omsorgssvikt som følger av et for høyt forbruk av rusmidler samfunnet Strategien er å begrense tilgjengeligheten til rus, minke aksepten for fyll og endre forventningene til rus og å redusere det totale rusbruken i samfunnet. Dette er ikke noe vi kan gjøre i dette prosjektet alene, men dette prosjektet må også sees i sammenheng med det vi skriver i de andre søknadene vi i år sender til direktoratet - Dessuten ønsker vi å samarbeide nært med de organisasjonene som vi allerede har et nært forhold til Juvente og Juba og koordinere vårt arbeid med Actis. Målene for året dere søker om tilskudd Hva vil dere oppnå dersom dere får innvilget tilskudd? Mål 1 - Følge opp påvirkningsarbeidet i de 10 kommunene vi har gjennomført alkoholpolitiske møter høsten I disse byene (Bergen, Ålesund, Namsos, Drammen, Bodø. Tromsø, Oslo, Fredrikstad, Haugesund og Kr. Sand) har vi fått kontakt både med politikere, kommunalt ansatte og representanter for utelivet. Det blir spesielt viktig å følge opp dialogen og kontakten med politikerne når de i løpet av første halvår skal drøfte skjenkepolitikken i kommunen. Mål 2 - Vi vil derfor tidlig på året arrangere et sentralt talspersonseminar for våre lokale kontakter i disse byene, som så i neste omgang skal følge opp de lokale politikerne med ytterlige informasjon og dialog. På dette kurset vil vi gi medietrening og kursing i politikerkontakt. Dette er et kurs vi ønsker å arrangere sammen med Juvente og Juba. Tanken er at de personene vi skolerer her vil kunne fungere som talspersoner også senere. 6

7 Mål 3 - I løpet av første halvår vil det bli arrangert noen nye alkoholpolitiske møter om skjenking, vold og forebygging (etter samme modell som i 2015). Aktuelle steder er: Finsnes i Troms, Tønsberg, Molde, Skien og Lillestrøm. Mål 4 - Høsten 2016 vil vi sette søkelyset på den lokale ruspolitikken ved å arrangere fem større forebyggingskonferanser i de største byene under overskriften «Tryggere lokalsamfunn». Utgangspunktet for disse konferansene vil være lokale opinionsundersøkelser som forteller oss noe om folk opplever byen sin som trygg, eller hva som eventuelt gjør dem utrygg. Vi vil invitere fagfolk som kan fortelle om sammenhengende mellom rusbruk, vold, skader og omsorgssvikt og om hva som kan være effektive rusforebyggende tiltak. Mål 5 - Få på trykk minst 20 kronikker og debattinnlegg om det lokale rusforebyggende arbeidet løpet av året. Vi ønsker en koordinert innsending hvor vi bruker medlemsmassen i både IOGT, Juvente og Juba. Mål 6 - Samle inn underskrifter fra mennesker som lover å ikke drikke sammen med barn i julehelgen. Hvit jul-kampanjen er en kampanje vi har drevet i mange år, og som også drives av våre søsken-organisasjoner i Sverige, Island, Tyskland, Sveits og i mindre omfang flere andre europeiske land. Kampanjens hovedelement består i å invitere folk til å signere en kontrakt om ikke å begytte rusmidler sammen med barn i julehelgen. Kontrakten virker først og fremst som en start på en dialog. Ikke alle vi møter ønsker å underskrive, men målet er at alle skal få noen tanker om kring alkohol og samvær med barn. Vi har drevet kampanjen siden midten av 90-tallet, men med litt ulike virkemidler. De siste årene har antall underskrifter økt jevnt og trutt. Hoveddelen av underskriftene har blitt samlet inn på stands, men de siste årene har sosiale medier blitt viktigere. Vi har rundt 6000 likes på vår Hvit jul-gruppe og sprer gjennom medlemmer og sympatisører budskapet i kampanjen på Facebook og twitter. Alle som skriver under får en Hvit jul -refleks som er en god måte å gjøre kampanjen synlig på. Denne refleksen er også sendt til rundt medlemmer og ikke-medlemmer i år. Mål 7 - Ha 75 stands, engasjere 200 frivillige og spre kampanjen til nye grupper. Vi arbeider med å få kontakt med nye grupper utenfor organisasjonen som ønsker å gjøre en innsats i prosjektet, som f.eks videregående skoler. Vi opplever at dette er en kampanje so er enkel å drive i betydning at den har et budskap som mange føler er riktig, og at temaet er viktig å fokusere på. Det er en sterk bevissthet omkring av julen er en spesiell høytid, og det er viktig å holde fast på denne Samtidig arbeider vi med å bruke den samme metodikken å andre tidspunkt iåret. I 2015 hadde vi f.eks en kampanje om Fyll ferien hvor budskapet var å ikke drikke rundt barn i sommerferien. Mål 8 - Få 100 lokalpolitikere til å signere kontrakten. Dette er et punkt vi har hatt i prosjektet i flere år, men som vi ønsker å jobbe mer systematisk med i Vi tror at det har en effekt både i opinionen og for politikerne selv at lokale politikere engasjerer seg i kampanjer som dette. Gjennom å få de med på problembeskrivelsen får vi også en kontakt som vi kan bruke videre i det politiske arbeidet. 7

8 Mål 9 - Utvikle et konsept for å nå folk som ønsker å gå på byen uten å drikke alkohol, og å bidra til en sunnere alkoholkultur på byen. VI har som arbeidstittel på dette Hvite netter, som spiller på det samme som Hvit jul. Deltakerne i kampanjen skriver under på at de tar et visst antall hvite netter i året, og får fra oss et synlig merke, f.eks et bånd som viser at de er edrue på byen. Disse personene ønsker vi også skal gå ut og anmelde utesteder om hvor godt det alkoholfrie tilbudet er og hvor godt de tilrettelegger for at mennesker kan gå ut på byen uten å drikke. Dette vil bli en utelivsguide vi vil samle på nettstedet Drikkeprat. Edrue folk ute på byen er med på å begrense drikkepresset. En svensk undersøkelse IQ-prosjektet har gjort viste at 22% av mennene og 16% av kvinnene opplever at det ofte eller alltid er slitsomt å være på fest eller ute uten å drikke. I en undersøkelse Helsedirektoratet lanserte i kampanjen Åpenbart påvirket viste at 26% ville ha gått ut oftere i helgene dersom det var mindre fyll og vold der. At folk føler seg presset er i seg selv et problem, men et problem for folkehelsen blir det når presset fører til et større forbruk. Man kommer også inn i en vond spiral hvor en fuktig drikkekultur på byen trekker til seg folk som ønsker å drikke seg fulle, mens folk som kunne være der som bremsere holder seg hjemme. Å endre alkoholkulturen på byen vil slik være et middel for å redusere overskjenkingen. Mål 10 - Gjennomføre kick-off arrangement i tre norske byer sammen med ett utested hvor vi fremmer de alkoholfrie drikkene. På den måten ønsker vi å lansere kampanjen, som ellers kommer til å bruke nettet og sosiale medier til det meste av sin kommunikasjonen. Å endre den norske drikkekulturen til mindre fyll og mer edruelighet vil være et svært viktig bidrag i det rusforebyggende arbeidet. Vi synes det er en interessant utvikling av stadig flere personer i samfunnet står frem for å fortelle at de har valgt å ikke ruse seg. Den norske ung-data-undersøkelsen videre at ungdom drikker mindre, og vi ser tendenser til at det dukker opp rusfrie arrangement eller klubbkvelder i utelivet. Selv om det er en økonomisk barriere for klubber å kjøre helt alkoholfrie kvelder ser vi tegn på at etterspørselen om gode alkoholfrie drikker kommer til å øke. Fra IOGTs side blir det derfor viktig å arbeide for at utelivsnæringen følger opp intensjonene i alkoholloven og blir bedre på å tilby presentere gode alkoholfrie drikker for sine gjester. Metoder, kunnskap eller erfaring Beskriv hvilke teorier/faglige metoder dere benytter i prosjektet eller hvilken kunnskap/erfaring dere bygger på. Det finnes omfattende forskning på effekten av regulartoriske virkemidler i alkoholpolitikken. Vi antar at Helsedirektoratet er kjent med mye av denne forskningen. Vi skal derfor ikke gå igjennom alt her, men kort oppsummere at Regulatoriske virkemidler er effektive for å forebygge alkoholrelaterte problemer som vold, helseskader og lignende. Kommunene har i hovedsak ansvaret for den lokale alkoholpolitikken innenfor rammer satt av staten Norske kommuner har alle verktøy for kunne føre en effektiv politikk, men bruker i stor grad ikke de regulartoriske virkemidlene på en effektiv måte. Samtidig er de regulatorirkse virkemidlene avhengig av legitimitet i befolkningen, og denne er igjen avhengig av i hvilken grad folk oppfatter alkoholbruk i samfunnet som et problem og i hvilken grad de finnes motkrefter i samfunnet som klarer å mobilisere, skape engasjement og interesse for tematikken. Det betyr at selv om de regulatoriske virkemidlene er viktige, kan de ikke stå alene. Det handler spesielt om målsetningen er å redusere fylla. Vi mener valget om å drikke og hvor mye man drikker avhenger av faktorer som 1. Tilgang hvor enkelt er det å skaffe seg rusmidler (fysiske tilgjengelighet). Dette handler i stor grad om på hvilken måte vi regulerer markedet for salg- og bruk av rusmidler. 2. Kostnad hva den økonomiske kostnaden er ved bruk av rusmidler (økonomisk tilgjengelighet) 3. Aksept i hvilken grad bruk av rusmidler er akseptert i samfunnet eller blir oppmuntret til/frarådet av personer som er viktige for den enkelte (sosial tilgjengelighet). Den sosiale støtten antas å være en av de mest sentrale mekanismene for utvikling av en bestemt type atferd. Det finnes betydelig sosial støtte for å drikke alkohol, og ofte finnes det få som drar i motsatt retning. Når det gjelder 8

9 narkotika varierer dette fra miljø til miljø, men generelt er det mindre akseptert enn å drikke alkohol. 4. Attraktivitet hvordan oppfattes det å bruke rusmidler kult, moderne, gammeldags etc. Det handler om de bildene hver av oss har inne i hodet hva vi ønsker å fremstille oss selv som. Dette styres gjerne av fellesforestillingene i den gruppen vi er med i. Disse forestillingene kan endre seg gjennom livet. (Psykologisk tilgjengelighet) De fleste forebyggingstiltak retter seg mot en eller en kombinasjon av disse faktorene. Desto mer et rusmiddel er tilgjengelig, rimelig, attraktivt både som sosialt symbol og fordi det gir de ønskede godene til brukeren, og jo mer bruken er vanlig og akseptert i omgangskretsen, jo mer sannsynlig er også eksperimentering og videre bruk. Motsatt så vil det å ikke bruke rusmidler gjøres enklere ved at det finnes gode og rimelige rusfrie alternativer også i settinger hvor bruk av rusmidler er vanlig, at det finnes en sosial aksept for å ikke drikke alkohol eller bruke narkotika, og at dette oppfattes som attraktivt og moderne. Punkt 1 og 2 handler om den politiske innsatsen, mens punkt 3 og 4 handler i stor grad om kampanje og som f.eks Hvit jul og Hvite netter. IOGT har også andre kampanjer som handler om å påvirke alkoholkulturen. Det er vanskelig å måle hvordan forebyggende kampanjer har en direkte rusforebyggende effekt. De målbare resultatene vi kan vise til er slikt ting som antallet aktive deltakere og i tilfellet Hvit jul antallet kontrakter. Forskningsrapporter tenderer også til å fremstille informasjonskampanjer som lite virkningsfulle og for i beste fall å befeste holdninger som allerede eksisterer heller enn å påvirke til holdningsendring etter atferdsendring (Babor et al. 2010). I SIRUS-rapporten for begrense alkoholrelaterte skader og problemer (Rossow et al. 2010) peker forfatterne likevel på at enkelte kampanjer der publikum aktivt søker informasjon, samt kampanjer som repeteres i befolkningen, kan virke: Eksempelet over illustererer hvorfor en enkeltstående kampanje ikke kan forventes å gi utslag i form av atferdsendringer. Ved å sende lignende budskap med jevne mellomrom intensivt over lengre tid (flere år), er det imidlertid mulig at budskapet i økende grad vil bli akseptert, og at det dermed etableres et mulig grunnlag for å kunne oppnå visse atferdseffekter. Vi mener at overstående bekrefter vår tillit til at nettopp kampanjer av typen Hvit Jul kan være virkningsfulle. Samtidig mener vi at holdningene i befolkningen er med på å gjøre de regulatoriske virkemidlene mer eller mindre legitime. Det er bakgrunnen for vår fortsatte tro på slike kampanjer. Det samme gjelder vårt ønske om å gjennomføre flere holdningsundersøkelser i kommunen. s- og fremdriftsplan for året dere søker tilskudd Sett inn de viktigste tiltakene for å nå målene for prosjektet. 1 Januar Lokale alkoholpolitiske møter Utvikling av Hvite netter-konsept 2 Februar 3 Mars Lokale alkoholpolitiske møter Utviklihg av Hvite netter-konsept Lokale alkoholpolitiske møter Utvikling av Hvite netter-konsept 9

10 4 Mars 5 April 6 Mai Skoleringskurs for lokale talspesoner Utvikling og forberedelser av høstens arrangementer Utvikling og forberedelser av høstens arrangementer 7 Juni Kick-off arrangement(er) for hvite netter 8 September Lokale forebyggingskonferanser (også oktober) 9 November Arrangement i forbindelse med julebordsesongen 10 Desember Hvit jul - kampanjeperiode (også november) Risikofaktorer Hvilke faktorer gjør det usikkert at dere skal nå målene, selv om dere mottar tilskudd fra Helsedirektoratet? Risikofaktor 1 Det er noen får store risikofaktorer knyttet til prosejktet. Risiko er i hovedsak knyttet til utfordringer med å engasjere frivillige i arbeidet, og fare for avlysing av kurs og seminarer på grunn av lavt deltakerantall og/eller avbud fra foredragsholdere, slik vi har opplevd noen ganger. Det ligger også en risiko i nyansettelser og en risiko for langvarig sykemelding eller andre personrelaterte forhold. Kontrolltiltak Beskriv de interne og eksterne kontrolltiltak hos dere som skal sikre korrekt rapportering og at målene nås. Beskriv om de gjennomføres allerede eller er planlagte. Interne kontrollaktiviteter, internrevisjon, autorisert/ikke autorisert revisor, andre offentlige tilsyn, Riksrevisjonen, evaluering og systematisk kvalitetssikret dokumentasjon er eksempler på kontrolltiltak som kan øke sikkerheten for at målene nås. IOGT har et kvalitetssystem som sikrer gode rutiner i hele organisasjonen, noe so også omfatter rutinene rundt aktiviteter og prosjektet. Tryggere lokalsamfunn blir gjennomgått av vår revisor i 10

11 tilknytning til rapporteringen til Helsedirektoratet for tilskudd til dette prosjektet. Merknader til søknaden Vi viser ellers til vedlegg for litt mer utfyllende informasjon om søknaden. Når det gjelder saksnummer har vi brukt tidligere saksnummer for Tryggere Uteliv, men dette prosjektet inneholder også en videreføring av prosjektet Hvit jul med saksnummer 14/

12 Søknad om tilskudd Prosjektbeskrivelse Tittel for søknaden Skriv inn en tittel som er beskrivende for prosjektet - maks 100 tegn. TRYGGE LOKALSAMFUNN Merknader til søknaden Vi viser ellers til vedlegg for litt mer utfyllende informasjon om søknaden. Når det gjelder saksnummer har vi brukt tidligere saksnummer for Tryggere Uteliv, men dette prosjektet inneholder også en videreføring av prosjektet Hvit jul med saksnummer 14/

13 Søknad om tilskudd Budsjett Inntekter Skriv alle beløp i hele kroner. Søknadsbeløp Inkludert ubrukt tilskudd Ubrukt tilskudd Beløpet skal også inkluderes i søknadsbeløpet. Dersom Helsedirektoratet innvilger tilskudd vil vi trekke fra beløpet ved utbetaling. Utgifter - Oppgi budsjett for søknadsbeløpet på følgende kategorier Helsedirektoratet gir ikke tilskudd til alle typer utgifter under alle ordninger - se kunngjøringen. - Dersom dere får tilskudd, må dere kunne rapportere på disse utgiftskategoriene i tillegg til å sende inn relevante regnskapsrapporter som følger deres inndeling av regnskapet. 0 Skriv alle beløp i hele kroner. Lønnsutgifter med sosiale utgifter Reiseutgifter, arrangement, møter og konferanser Konsulenttjenester 0 Trykking, publikasjoner, kunngjøringer, utsending og distribusjonskostnader Investeringer, inventar og utstyr Kontroller i kunngjøringen om det gis tilskudd til dette. Driftsutgifter, forbruksmatriell og kontortjenester inkludert lokaler og energi Andre utgifter - Spesifiser Beløp Sum utgifter Netto Netto regnes ut etter det dere har oppgitt under inntekter og utgifter. Inntekter og utgifter må være like store i budsjettet. Søknadsbeløp inkludert ubrukt tilskudd Sum utgifter Netto 0 Andre inntekter Når Helsedirektoratet skal behandle deres søknad om tilskudd, trenger vi informasjon om alle andre inntektskilder i prosjektet. Inntekter fra andre kilder/statlige tilskudd Redegjør for inntektskilder dere har fått eller har søkt om. Oppgi hvor dere har søkt om finansiering, beskrivelse av finansieringen og beløp. Egenfinansiering Redegjør for hvor stor egenfinansiering, stillingsressurs eller frivillig innsats dere har fått innvilget eller har søkt om til prosjektet fra egen virksomhet. Egenfinansiering (Deltakeravgifter, egenandel, innnsamlede midler) 13

14 Viser ellers til vedlegg for fullstendig budsjett. 14

15 Søknad om tilskudd Sjekkliste for vedlegg Dere kan utdype søknaden i ett eller flere vedlegg dersom det er nødvendig. Klikk fanen "Oversikt - Skjema og vedlegg" oppe til venstre for å laste opp elektroniske vedlegg. Fullstendig organisasjonsoversikt gfedc Elektronisk gfedc Post Tilleggsinformasjon til søknad gfedcb Elektronisk gfedc Post Dokumenter som ikke kan legges ved, sendes per post til: Helsedirektoratet PB 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Merk forsendelsen med kvitteringsnummeret du får opplyst ved innsending av søknaden. 15

16 Søknad om tilskudd Godkjenning Den som har rollen 'Begrenset signeringsrettighet' skal signere i Altinn på vegne av enheten. Med enheten mener vi organisasjonen eller virksomheten med eget organisasjonsnummer i enhetsregisteret. Skjema går automatisk til alle med denne rollen i enheten når du sender skjema til signering. Den som signerer bekrefter følgende: - Jeg kjenner vilkårene og kravene i kunngjøringen - Jeg bekrefter at opplysningene i søknaden er korrekte og et godt grunnlag for å vurdere å tildele statstilskudd gfedc Jeg ønsker at vedtaket sendes elektronisk til virksomhetens e-postadresse som er oppgitt på side 1 i skjemaet. Merk at epostadresse på side 1 må fylles ut for at du skal kunne velge elektronisk vedtak. 16

17 Filvedlegg: TRYGGE LOKALSAMFUNN SØKNAD 2016 ENDELIG.pdf