gfedc Angi informasjon om alle andre virksomheter eller organisasjoner dere samarbeider med om prosjektet.

Transkript

1 Mellomlagring For å sikre at du ikke mister innhold du har skrevet inn i feltene, må du bruke lagreknappen nederst til høyre på sidene. Informasjon om mottaker - Et tilskudd må alltid ha én mottaker som har ansvaret, selv om flere samarbeider om prosjektet. Dersom flere virksomheter eller organisasjoner har samarbeidet skal dere forklare hvem dere har samarbeidet med og hva samarbeidet består av. - Med prosjektet menes i skjemaet både prosjekter, tiltak eller aktiviteter som det søkes om tilskudd til. - Forhåndsutfylt informasjon er hentet fra Enhetsregisteret og kan ikke endres. Organisasjonsnummer Organisasjonsnavn BLÅ KORS NORGE Adresse Storgata 38 Postnr./-sted 0182 OSLO Organisasjonsform FLI Kommunenummer Kun for kommuner. Virksomhetens/organisasjonens e-postadresse post@blakors.no Webadresse Kopiadresse Vi sender alltid brev til hovedadressen som er hentet fra Enhetsregisteret. Dersom dere ønsker, sender vi kopi av alle brevene til den adressen dere oppgir her. gfedc Vi ønsker kopi av brev til annen adresse Kontaktperson Oppgi minst én person vi kan kontakte dersom vi har spørsmål om rapporteringen. Fornavn Anders Etternavn Blixhavn Telefonnummer Landkode og telefonnummer E-postadresse anders.blixhavn@blakors.no Fornavn Sten Magne Etternavn Berglund Telefonnummer Landkode og telefonnummer E-postadresse sten.magne.berglund@blakors.no Samarbeidspartnere i prosjektet Prosjektet er utført i samarbeid med andre virksomheter gfedc Angi informasjon om alle andre virksomheter eller organisasjoner dere samarbeider med om prosjektet. 1

2 2

3 Tilskuddsordning - Tilskuddsbrevet inneholder krav til rapportering. - Rapporteringen kan dere utdype i et eller flere vedlegg, dersom det er nødvendig. Tema for tilskuddet Påvirker tilgjengelige valg i listen med tilskuddsordninger under. Folkehelse Tilskuddsordning Frivillig rusmiddelforebyggende innsats År dere rapporterer for 2015 Saksnummer merket vår referanse i siste brev dere mottok under ordningen 10/ gfedc Er det mottatt tilskudd til prosjektet fra andre tilskuddsordninger i Helsedirektoratet? Navn på tilskuddsordningen 3

4 Rapportering på måloppnåelse - Rapportér på hvilke mål dere har oppnådd og vurder i hvilken grad de er oppnådd. - Rapporteringen må skrives i samsvar med kravene i tilkskuddsbrevet. - Helsedirektoratet legger særlig vekt på måloppnåelse i prosjektene ved vurdering av rapporteringen. Tittel på prosjektet Skriv inn samme tittel på prosjektet som i søknaden - maks 100 tegn. Kjør debatt Rapporteringskrav Rapporteringskrav i tilskuddsbrevet -Beskrivelse av prosjektets innhold og vurdering av rusforebyggende effekt. -Beskrivelse av resultatene sett i forhold til prosjektets målsetting. -Beskrivelse av frivillige innsats. -Beskrivelse av progresjonen i implementeringen og videreføringen av prosjektet. -Foreløpig regnskap. -Framdriftsplan for neste år. Mottakers beskrivelse av rapporteringskravene Beskrivelse av prosjektets innhold og vurdering av rusforebyggende effekt: «Kjør debatt» sitt hovedmål har vært å spre kunnskap som bidrar til en mer helhetlig og kunnskapsbasert debatt om alkohol- og narkotikapolitikk, samt rusforebyggende arbeid. Hovedmålgruppen for prosjektet har vært medlemmer av ungdomspartier i Norge. Ungdomspolitikere er sterke meningsbærere, i tillegg til at de er våre fremtidige nasjonale politikere. Derfor er det en viktig målgruppe å påvirke. Gjennom samarbeid med ungdomspartiene har vi jobbet for å sette ruspolitikk høyere på den politiske agendaen. Det har vi gjort ved å arrangere temakvelder, som vi har valgt å kalle for «Blå Timer», hvor vi har delt vår kunnskap og kompetanse på rusfeltet med ungdomspolitikere. Vårt mål har vært å gitt dem så mye beslutningsrelevant kunnskap som mulig. «Blå Timer» har vært hovedaktiviteten i prosjektet. I løpet av de senere år har vi sett en dreining mot en mer liberal alkohol- og narkotikapolitikk, særlig blant ungdomspolitikere. Fokuset nå preges i stor grad av den enkeltes følelse av frihet, og den enkelte skal «ha rett» til å drikke når han eller hun føler for det. I forbindelse med kommune- og fylkestingsvalg i 2015 var det naturlig for oss å løfte lokale spørsmål og problemstillinger. På den måten ønsket vi å engasjere og inspirere deltakere til å arbeide for en bedre lokal ruspolitikk. Vi vet at mange ungdomspolitikere søker kunnskap og informasjon om ruspolitikk. Tidlig i prosjektperioden hadde vi samtaler med samtlige ungdomspartier hvor vi presenterte prosjektet. Da fikk vi også flere nyttige innspill som gjorde det enklere for oss å posisjonere prosjektet inn mot målgruppen. Hovedfokuset til prosjektet har vært alkoholpolitikk, som er en av de største sosiale utfordringen vi har i Norge i dag. Gjennom å ta utgangspunkt i politikkens formål, om å redusere forbruk av rusmidler og skader forårsaket av rusmidler, ville vi at «Kjør debatt»-prosjektet skulle vise hvilke strategier man kan bruke for å nå disse målsettingene, og hvordan de tilbud Blå Kors Norge har lokalt kan hjelpe mennesker som trenger det. Prosjektet har ikke hatt som mål å "omvende" ungdomspartier og politisk engasjerte ungdommer. Prosjektet har heller ingen ambisjon om at alle skal mene det samme. At dette skal være et åpent og helt fordomsfritt prosjekt har vært viktig for oss. Målet har vært å skape et opplegg, som skaper debatt og bidrar til dialog. Beskrivelse av resultatene sett i forhold til prosjektets målsetting: 4

5 1.Deltakerne i prosjektet får en økt forståelse for en helhetlig, kunnskapsbasert alkohol- og narkotikapolitikk: Tilbakemeldinger vi har fått fra ungdomspolitikerne er veldig positive, og det var stor interesse for å delta, noe som gjør oss trygge på at dette prosjektet ble oppfattet som nyttig og lærerikt. Vi har lagt vekt på at temakveldene skulle være en fin arena for både læring og deling av politiske synspunkter. Innhold på de ulike temakveldene er valgt i samråd med de ulike ungdomspartiene. Å bidra til en mer helhetlig- og kunnskapsbasert debatt knyttet til alkohol- og narkotikapolitikk har vi jobbet hardt for og det har blitt tatt godt imot av ungdomspartiene. Vi ser også en trend at deltakerne fra ungdomspartiene som ønsker at vi skal komme tilbake å snakke mer ved en senere anledning. Dette er en fin bekreftelse på at «Kjør debatt»-prosjektet har vært nyttige for dem som har deltatt. 2. Deltakerne i prosjektet får en økt forståelse for at rusproblemer rammer også andre enn brukeren selv. Vi har vært bevisste på å bruke tid til snakke om hvilke konsekvenser rusproblemer har for pårørende og familie. Vi har prioritert å løfte pårørendeperspektivet, da vi opplever at dette er mangelvare i norsk politikk i dag. Vi opplever stor interesse for tematikken. Særlig når vi har avholdt «Blå Timer» på våre virksomheter som arbeider med barn og familier til rusavhengige. Da har vi klart å øke forståelsen av hvor mange som faktisk rammes og hvilke konsekvenser det kan ha for dem å leve sammen med en som er rusavhengig. 3. At deltakere i prosjektet bruker informasjon fra deltakelsen i deres arbeid fram til kommune- og fylkestingsvalget i 2015 og arbeidet med å utvikle ruspolitiske handlingsplaner i kommunene. Vi har gjennom prosjektet delt vår kunnskap og kompetanse på rusfeltet. Under de Blå Timene har vi oppfordret til å jobbe videre med forslag som de kan ta med inn i sine valgprogram, eller jobbe videre med i lokalpolitikken etter valget. «Kjør debatt»-prosjektet har også en viktig funksjon når det gjelder å påvirke politikken internt i de ulike partiene. Også etter at prosjektet er avsluttet, får vi henvendelser fra ulike lokale ungdomspartier om å hjelpe de med råd og tips i saker som vi jobber med. 4. Prosjektet bidrar til økt engasjement om lokal ruspolitikk, særlig i forbindelse med valgkampen Under valgkampen hadde vi seks arrangement der vi inviterte lokalpolitikere på besøk til oss på åtte forskjellige steder. Det var de virksomhetene som jobbet med kommunale tjenester som først og fremst ble prioritert. I møte med våre brukere, lot vi de få snakke om hvordan ulike tjenester opplevdes fra brukergruppen. De fikk også fortelle deres syn på ruspolitikk, og det ble satt av god tid til samtale og dialog. Politikerne ble oppfordret til å lytte, og forklare eget partis politikk. Videre ønsket vi at alle politikere skulle oppfordre våre brukere til å bruke stemmeretten. Søkelyset ble i stor grad på hva som fungerer bra lokalt og hva som ikke fungerer lokalt. Vi vet at dette har i noen tilfeller ført til flere møter, fordi politikere gjerne vil ha mer informasjon om våre lokale virksomheter har, samt meninger fra brukere. Flere har også formidlet at de tidligere har vært veldig ukjent med hvor hardt rusproblemer rammer deres egen by. På den måten har «Kjør debatt» bidratt til å skape økt engasjement om lokal ruspolitikk. Vi har vist hvordan forandringer er mulig og at det nytter å engasjere seg. Omfang og utbredelse I løpet av prosjektperioden har vi hatt 26 ulike arrangementer, knyttet til Blå Timer og arrangementene under valgkampen. Disse har funnet sted i Oslo, Bergen, Trondheim, Ålesund, Stavanger, Kristiansand, Hønefoss, Gjøvik og Tønsberg/Nøtterøy. Til sammen har vi hatt ca. 200 deltakere, i tillegg til brukere ved våre virksomheter. Vi har også produsert et 24-magasin med nyttig informasjon. Dette har alle deltakerne mottatt. I tillegg til at det har blitt distribuert ut på diverse Blå Kors-arrangementer og konferanser vi har vært tilstede på. I oktober 2015 presenterte vi «Kjør debatt» på en stor internasjonal alkoholpolitisk konferanse i regi av 5

6 Den globale alkoholpolitiske alliansen (GAPA). Vi hadde et foredrag under delsesjon om det å bygge nettverk blant ungdom. Beskrivelse av frivillig innsats Vi har møtt stor samarbeidsvilje hos de politiske ungdomspartiene som har hjulpet oss med en del praktisk arbeid som har vært viktig. Særlig med tanke på å sende ut invitasjoner og spre informasjon om de ulike temakveldene har vært viktig. «Kjør debatt»-prosjektet har også opplevd stor støtte sentralt i Blå Kors Norge, men også et stort engasjement rundt omkring på de ulike virksomhetene til organisasjonen. For å få en geografisk spredning på de blå timene vi arrangerer har vi bevisst brukt flere av virksomhetene våre i ulike landsdeler til fasilitere temakveldene. Her har flere frivillige hjulpet til. Dette har vært til stor hjelp for gjennomføringen av prosjektet. Beskrivelse av progresjonen i implementeringen av og videreføringen av prosjektet I løpet av prosjektperioden fikk mange bekreftelser på at prosjektet var etterspurt og at det er interesse fra ungdomspartiene om å lære mer om hva Blå Kors gjør på ruspolitikk. Flere av deltakerne sier flere at de har fått et nytt syn på hva god og dårlig ruspolitikk er. Vi har lagt vekt på å formidle kunnskap og forskning som bidrar til at deltakerne skal tenke mer helhetlig når det gjelder ruspolitikk. Vi klart å sette viktige spørsmål på dagsorden. Vi har fått flere ungdomspolitikere til å bli oppmerksomme på viktige perspektiver ved ruspolitikken som de ikke hadde noe kjennskap til på forhånd. Vi har lagt vekt på å evaluere underveis. Det har gjort det enklere for oss å justere konseptet etter de tilbakemeldingene vi har fått. Vi ser at «Kjør debatt» bidrar med nyttig kunnskap som deltakerne tar med seg videre. Måten vi jobbet på i dette prosjektet blir videreført i tiltaket som tar for seg ruspolitisk opplæring av lokale folkevalgte i det nye forebyggingsprogrammet til Blå Kors. Prosjektets verdi Gjennom dette prosjektet har vi klart å skape økt kontakt mellom våre virksomheter og tiltak i kommunene og deres lokalpolitikere. For ungdomspolitikere kan verdien bety at de får kontakt med lokale Blå Kors-virksomheter med kompetanse som er etterspurt. Vi har sett eksempler på at deltakere i etterkant av en temakveld har tatt kontakt med oss og spurt hvordan de kan bidra med frivillig arbeid for Blå Kors. Gjennom prosjektet har vi også synliggjort våre verdier; medmenneskelighet, verdighet, egenkraft og kvalitet. Prosjektet er forankret i Blå Kors Norge sin strategiplan. I denne planen fremheves en satsing på politisk arbeid i vår organisasjon. Blå Kors ønsker å være en sterk samfunnsaktør innenfor rusfeltet. 6

7 Andre rapporteringskrav 7

8 Rapportering Tittel Skriv inn samme tittel på prosjektet som i søknaden - maks 100 tegn. Kjør debatt Annen rapportering 8

9 Regnskap Skriv inn regnskapsførte inntekter og utgifter for prosjektet for året. Inntekter Skriv alle beløp i hele kroner. Tilskuddsbeløp fra Helsedirektoratet Inkludert ubrukt tilskudd Utgifter - Oppgi regnskapstall for tilskuddsbeløpet på følgende utgiftskategorier. Vedlegg relevante regnskapsrapporter som følger deres inndeling av regnskapet. - Midler som er ubrukt og satt i bundne fond eller på interimskonti, skal ikke føres som regnskapsførte utgifter. Skriv alle beløp i hele kroner. Lønnsutgifter med sosiale utgifter Reiseutgifter, arrangement, møter og konferanser Konsulenttjenester Trykking, publikasjoner, kunngjøringer, utsending og distribusjonskostnader Investeringer, inventar og utstyr Kontroller i kunngjøringen om det gis tilskudd til dette. Driftsutgifter, forbruksmatriell og kontortjenester inkludert lokaler og energi Andre utgifter - Spesifiser Beløp Andre kostnader Sum utgifter Netto Netto regnes ut etter det dere har oppgitt under Inntekter og utgifter. Tilskudd fra Helsedirektoratet Sum utgifter Ubrukt tilskudd på tidspunkt for rapporteringen 0 Eventuelle kommentarer til ubrukt tilskudd Sett inn eventuelle kommentarer til utregnet netto som viser ubrukt tilskudd på tidspunkt for rapporteringen. Info om andre inntektskilder/statlige tilskudd Når Helsedirektoratet skal ta stilling til deres rapportering på tilskudd trenger vi informasjon om alle andre inntektskilder til samme prosjekt. Inntekter fra andre kilder/statlige tilskudd Skriv hvem som har bidratt med finansiering, beskrivelse av finansieringen og beløp. Extrastiftelsen kr. Egenfinansiering Redegjør for hvor stor egenfinansiering, stillingsressurs eller frivillig innsats dere har lagt i prosjektet fra egen virksomhet. Ved gjennomføring av arrangementer har virksomhetene våre tatt på seg store deler av kostnadene til 9

10 Blå Timer. Det viser ikke igjen i dette regnskapet. Vi har ikke betalt brukere for å stille opp på arrangementene. På flere steder også ungdomspolitikerne bidratt med frivllig innsats ifm med gjennomføringen av Blå Timer. 10

11 Revisoruttalelse nmlkji nmlkj nmlkj nmlkj Revisoruttalelse foreligger uten merknader Revisoruttalelse foreligger med merknader I tilskuddsbrevet er det ikke krav om revisoruttalelse Revisoruttalelse mangler (rapporteringen er ufullstendig) Kommentar til revisoruttalelse Dersom dere har fått merknader, kommentér kort hva disse skyldes. Kommentér også dersom dere mangler revisoruttalelse. Sjekkliste for vedlegg - Rapportering kan utdypes i ett eller flere vedlegg dersom det er nødvendig. - Helsedirektoratet godtar signert revisoruttalelse som er skannet og lastet opp elektronisk. Klikk fanen "Oversikt - Skjema og vedlegg" oppe til venstre for å laste opp elektroniske vedlegg. Revisoruttalelse gfedcb Elektronisk gfedc Post Regnskapsrapporter gfedcb Elektronisk gfedc Post Tilleggsinformasjon til rapporteringen gfedc Elektronisk gfedc Post Dokumenter som ikke kan legges ved, sendes per post til: Helsedirektoratet PB 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Merk forsendelsen med kvitteringsnummeret du får opplyst ved innsending av rapporteringen. 11

12 Godkjenning Den som har rollen 'Begrenset signeringsrettighet' skal signere i Altinn på vegne av enheten. Med enheten mener vi organisasjonen eller virksomheten med eget organisasjonsnummer i enhetsregisteret. Skjema går automatisk til alle med denne rollen i enheten når du sender skjemaet til signering. Den som signerer bekrefter følgende: - Jeg kjenner vilkårene og kravene i tilskuddsbrevet - Jeg bekrefter at opplysningene i rapporteringen er korrekte og et godt grunnlag for vurdering av måloppnåelse knyttet til statstilskudd 12

13 Filvedlegg: Revisors beretning Kjør debatt Blå Kors Norge 2015.pdf Blå Kors Norge prosjektregnskap Kjør debatt 2015.pdf