SEVU- PPT ETTERUTDANNING I FLERKULTURALITET 1. SAMLING. Meral Øzerk Seniorrådgiver ved Statped, sørøst, avd. for sammensatte lærevansker
|
|
- Ulrik Jakobsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SEVU- PPT ETTERUTDANNING I FLERKULTURALITET 1. SAMLING Meral Øzerk Seniorrådgiver ved Statped, sørøst, avd. for sammensatte lærevansker
2 DAGSPLAN FOR FØRSTE SAMLING - FLERKULTURALITET (Dette er en tentativ plan) 09:30-10:00 Kaffeservering 10:00-10:30 Informasjon og innledning til kursrekken 10: Forelesning 11:00-11:15 Pause 11:15-12:00 Forelesning 12:00-13:30 Lunsjpause og gruppedannelse, Gruppene drøfter eventuelle problemstillinger for gruppearbeid og strategier for å gjennomføre gruppearbeidet. 13:30-14:00 Tilbakemelding på plenum 14:00-14:45 Forelesning 14:45-15:00 Pause 15:00-16:00 Forelesning og avsluttende ord 2
3 Flerkulturalitet Let my house not be walled on four sides, let all the windows be open, let all the cultures blow in, but let no culture blow me off my feet. (Mahatma Gandhi) Meral Øzerk, seniorrådgiver 3
4 Denne forelesningen handler ikke om 1. læring om enkelte grupper av mennesker, nasjonaliteter, og kulturer "som de andre" 2. oppskrifter på å løse konflikter, som adresseres til kulturelle forskjeller 3. oppskrifter på hvordan en skal kommunisere med minoritetsspråklige foresatte Meral Øzerk, seniorrådgiver 4
5 Det er ikke mulig å innhente god nok og allsidig informasjon om andre kulturer. En hver beskrivelse av en annen kultur vil alltid være begrenset og forenklet Å få kunnskap om en annen kultur vil ikke automatisk endre våre handlemønstret. Kunnskap og handlinger er ikke alltid lett å forbinde sammen Meral Øzerk, seniorrådgiver 5
6 Følgende temaer kommer til å stå sentralt: Teoretiske refleksjoner: Ulike tilnærminger til sosial ulikhet og skjevt maktfordeling i samfunnet Fokus på kultur og forståelse av kultur ut fra tre perspektiver og implikasjoner til rådgivningspraksis Presentasjon av en prosessmodell for flerkulturell profesjonsutvikling og flerkulturell identitetsutvikling implikasjoner i rådgivningssammenheng. Fokus på økt ØKT SELVINNSIKT Meral Øzerk, seniorrådgiver 6
7 Teoretiske refleksjoner 7
8 Industrisamfunnet Informasjonssamfunn Komplekse samfunn Postmodernesamfunn Kunnskaps- utdanningssamfunnet samfunnet 8
9 Forståelse av forskjeller i samfunnet ut fra sosial ulikhet klasseteorier Karl Marx og Max Weber fokuserer på sosial ulikhet: sosiale klasser og sosiale lag enn kultur. Mennesker i samfunnet deles inn i grupper etter deres tilgang til ulike goder i samfunnet Ulikheter i samfunnet beskrives som forskjeller i makt og ujevnt fordeling av goder. Opererte gjerne med økonomiske goder: inntekt og formue borgerskapet og arbeiderklassen I dag anses utdanning svært viktig Meral Øzerk, seniorrådgiver 9
10 Det er interessant å studere sosiale forskjeller i samfunnet fordi det kan forklare ulike forhold i samfunnet, blant annet helse, utdanning og politisk deltakelse 10
11 Drøft denne påstanden: Hentet fra en lærebok for vg1 og vg2 Både Karl Marx og Max Weber definerer klasse ut fra det økonomiske forholdet den har til andre klasser. I dag vil mange forskere legge vekt på at det bare ikke økonomi som bestemmer hvilken klasse et individ tilhører.. Meral Øzerk, seniorrådgiver 11
12 Pierre Bourdieu (sosiolog og antropolog) Han forsøker å analysere samfunnet og avdekke ulike former for makt og dominans i samfunnslivet spesielt i utdanningssystemet TO SENTRALE BEGREPER: Habitus og Kulturell kapital 12
13 er vår sosiale arv Habitus Ens habitus bestemmer ens måte å se verden på, tenke på og handle på. 13
14 Den kulturelle kapitalen består i å ha tilegnet seg og å mestre den dominerende kulturens kulturelle koder (erkjente kulturen, kultur med status ) er symbolske goder med både bruksverdi og bytteverdi kan være kunnskaper, språk, verdier, «god» oppvekst og «gode» vaner 14
15 + Mye kulturell kapital + Mye økonomisk kapital = høy samfunnsklasse Meral Øzerk, seniorrådgiver 15
16 Den kulturelle kapitalen forekommer i ulike former: objektiverte former: i bøker, i titidsskrifter, i museer, lagret i teorier, maskiner, teknikker o.l. kroppsliggjorte former: habitus (vaner, disposisjoner som hjelper individet å navigere i sosiale miljøet) og livsstil institusjonaliserte former: i skoler, universiteter, titler, diplomer o.l. Noen sosiale grupper har monopol på disse kulturelle/ symbolske kapitalene 16
17 Kultur Ulike definisjoner 17
18 Hva er kultur? 1 Antropologene forstår kultur som ett sett av strategier og atferd som er forestilt og utviklet av mennesker for å overleve og bevare seg selv som en gruppe gjennom tid og sted. Education og Culture Socrates Comenius2.1 Meral Øzerk, seniorrådgiver 18
19 Kultur som kollektivt mental programmering av mennesker i en samme omgivelse. 2 KULTUR SOM KOLLEKTIVT FENOMEN Den referer til interpersonal relasjoner, atferd, måten en tenker, føler, utrykker følelser, snakker og beveger oss KULTUR ER TILLÆRT- ikke nedarvet! KULTUR ER ET DYNAMISK FENOMEN Geert Hofstede
20 Meral Øzerk, seniorrådgiver 20
21 LØK-METAFOREN Hofstede s beskrivelse av kultur i fire lag SYMBOLER/koder Ideer Normer VERDIER 21
22 ISFJELL-METAFOREN Sider av kulturen som vi viser bevisst oppmerksomhet Meral Øzerk, seniorrådgiver Kommunikasjonsstiler Rolleforventninger Prioriteringer mellommenneskelige relasjonsmønstret årsak til motivasjon holdninger til avtaler, forpliktelse Problemløsningsstiler holdninger overfor autoriteter Arbeidstempo oppfatning av tid Sider av kulturen som vi er lite oppmerksomme på Som ofte fører til misforståelser American Field Service p.14
23 FORSTÅELSE AV KULTUR UT FRA TRE PERSPEKTIVER: 23
24 Kontiniuum X Absolutisme X Universalisme X Relativisme. 24
25 Kontiniuum X Absolutisme X Universalisme X RELATIVISME Kulturer er atskilte enheter Individet er fullstendig formet av kulturen Kulturelle båser Overgeneraliseringer Stereotyper Rådgivningspraksis + + kulturelle felleskap - - Kulturelle forskjeller misforståelser og konflikt Vansker med perspektivtaging Dissonans/ kognitiv disharmoni Selvforsvar Oppgjør med egne verdier og ståsted Utvikling av selvrefleksjon 25
26 Kontinuum X ABSOLUTISME X Universalisme X Relativisme Kultur spiller ingen rolle i ens liv Individuelle erfaringer er sentrale Psykologiske prosesser som sensorisk registrering, persepsjon, hukommelse, prosessering er allmenn menneskelige Rådgivningspraksis Alle behandles lik Kulturell blindhet/ ubevisst om sin kulturelle bånd Makt-ubalanse Vansker med perspektivtaking Selvforsvar UTVIKLING AV SELVREFLEKSJON 26
27 Kontinuum X Absolutisme X UNIVERSALISME De grunnbehovene er den samme, MEN hvordan disse dekkes kan være forskjellige De grunn følelsene er den samme, MEN hvordan disse kommer til uttrykk kan være forskjellige De psykologiske prosessene er den samme, MEN påvirkes av miljømessige betingelse SOSIOKULTURELLE og MATERIELLE FORHOLD Rådgivningspraksis Klar over makt asymmetrien mellom rådgiver og rådsøker Rådgivningsprosessen påvirkes gjensidig: Rådgiverens flerkulturell kompetanse og rådsøkerens personlighet og sosiokulturelle bakgrunn spiller inn ARBEID MED Å UTVIKLE ØKT SELVREFLEKSJON X Relativisme Meral Øzerk, seniorrådgiver 27
28 Refleksjoner Hvor vil de plassere deg i forhold til de tre perspektivene? Hvorfor? 28
29 kultur i rådgivningssammenheng ONES OWN (White) culture is such a dominant norm that it acts as invisible veil that prevents people from seeing counselling as potentially biased. Katz
30 Definisjon av flerkulturell rådgivning: Når en rådgivning skjer mellom en rådgiver og en rådsøker som har ulik sosiokulturell, etnisk og/eller språklig bakgrunn, kan den defineres som flerkulturell rådgivning. 30
31 4. Kraft Flerkulturell rådgivning 1. kraft 2. Kraft Psykoanalytisk /psykodynamisk teorier Atferd og kognitiv Teorier 3. Kraft Eksistensielle og humanistiske teorier 31
32 Definisjon av to- eller flerkulturell person: To formuleringer: En person som har tilknytning til flere samfunn og etniske grupper. En person som mestrer to eller flere språk og har innsikt i flere levemåter er flerkulturell, (NOU 2011:14 Bedre integrering). 32
33 PERSONLIGHETEN Kulturell identitets utvikling Flerkulturell identitets utvikling /sensitivitets utvikling Særegen for individet Tillært og nedarvet Særegen for gruppen Tillært Universell Menneskets natur Utviklingsminepæler, grunnbehovene Nedarvet Meral Øzerk, seniorrådgiver 33
34 EN PROSESSORIENTERT MODELL FOR FLERKULTURELL PROFESJONS- OG IDENTITETSUTVIKLING Absolutisme Relativisme UNIVERSALISME Benektelse Forsvar Minimalisering Akseptering Tilpasning Integrering Utviklingslinje Etnosentriske holdninger Etnorelative holdninger 34
35 BENEKTELSE Denne fasen gjelder spesielt mennesker som lever i relativ homogene samfunn vansker med å forstå at andre kan ha andre verdisystemer enn seg selv Man dømmer andre ut fra sitt eget verdisystem Tendens til å kreve andre til å gjøre ting på deres måte 35
36 FORSVAR Oppdager at verdisystemer er ikke absolutte opplever seg truet Sprer negative stereotyper om andre - som forsvar av sitt eget selvbildet Meral Øzerk, seniorrådgiver 36
37 MINIMALISERING Aksept for forskjeller mellom kulturer, MEN på overfladisk nivå Klarer kun å registrere de ytre trekkene klær, mat, musikk osv. Vi er til syvende og sist mennesker under overflaten er vi samme opplæring er opplæring disse er universelle arbeid er arbeid barneoppdragelse er barneoppdragelse Fortsatt er uoppmerksomme på at kultur er innvevet i alle sider av hverdagslivet 37
38 AKSEPTERING Starten på en ny fase utvikling av etnorelative holdninger Aksepterer at egne verdier og normer ikke nødvendigvis er eneste riktige- andre kulturer har også egne verdier og normer Andres verdier og normer er like respektable som ens egen Disse er akseptert og respektert som et «faktum av livet.» 38
39 TILPASNING Atferdsmessige endringer Viser empati overfor annen med annen kulturell bakgrunn De endrer atferd når de er interaksjon med dem De er også mer bevisste om sin egen kultur PERSONEN ER NÅ BLITT FLERKULTURELL Meral Øzerk, seniorrådgiver 39
40 INTEGRERING Bevisst skifte fra en kultur til en annen Flere sett av verdier integreres i ens egen identitet dette skjer også i sammenhenger hvor verdier er i konflikt Dette kan til tider oppleves som en vanskelig posisjon: spesielt i situasjoner hvor man blir talsmann for enten majoriteten eller minoriteten Man kan bli vurdert som å være partisk Dette er ikke bare en dans på roser Trenger å bli forstått 40
41 VIKTIGE PERSPEKTIVER I FORHOLD TIL FLERKULTURELL PROFESJONS- OG IDENTITETSUTVIKLING En sekvensiell modell som består av 6 faser Rådgivere og rådsøkere kan befinne seg i ulike faser Deres respons blir forskjellig avhengig av hvor en befinner seg i modellen Det innvirker også på samarbeidet 41
42 Selv om modellen er sekvensielt går ikke alle gjennom alle sekvensene: Noen stopper tidlig og går ikke videre Noen håper over noen av de første fasene 42
43 Utviklingen går ikke lineært, men viser ulike kurver avhengig av miljømessige betingelser/opplevelser De minoriteter som opplever undertrykkelse hoper ofte over den første og tredje fasen og bruker lengre tid på forsvar-fasen De bruker tid til å forsvare egen kulturell identitet med negativ stereotypere de andre Minoritetsmedlemmer, spesielt de med flerkulturelle bakgrunn gjennomgår denne flerkulturell identitets utviklingen på en annen måte 43
44 ENGSTELSE OG STRESS Stress anses å være en overlevelses mekanisme Stress som varer over lengre tid er ikke sunt Skiftning av miljø, flytting til en annen by eller et annet land og tilpasning til en annen kultur, kan bli ekstrem stressfaktor Individer som kontinuerlig er interaksjon med mennesker med en annen kulturell bakgrunn kan oppleve mye stress Meral Øzerk, seniorrådgiver 44
45 Implikasjoner for praksis Hvor befinner du deg i denne flerkulturell profesjonsutviklingsprosessen? 45
46 Arbeid med case i grupper 46
47 CASE og REFLEKSJONER 47
48 Takk for oppmerksomheten 48
SEVU- PPT ETTERUTDANNING I FLERKULTURALITET 1. SAMLING
SEVU- PPT ETTERUTDANNING I FLERKULTURALITET 1. SAMLING Meral Øzerk Seniorrådgiver ved Statped, sørøst, avd. for sammensatte lærevansker Yuliya Haugland Seniorrådgiver ved Statped, sørøst, avd. for sammensatte
DetaljerI menneskerettighetene for barn heter det at:
I menneskerettighetene for barn heter det at: «Barn som tilhører en minoritet eller urbefolkning, har rett til sammen med andre i sin gruppe, å nyte godt av sin kultur, religion og eget språk.» (Artikkel
Detaljer03.05.2010. SOS2001-Moderne sosiologisk teori. Ovesikt over forelesningen. 1) Sosial ulikhet
SOS2001-Moderne sosiologisk teori 12. forelesning: hvordan forstår vi sosial ulikhet? Gunnar C Aakvaag, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Ovesikt over forelesningen 1) Hva er sosial ulikhet 2)
DetaljerSOS2001-Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1) Generelt om sosial ulikhet
SOS2001-Moderne sosiologisk teori 11. Forelesning: Hvordan forstår vi sosial ulikhet? Oversikt over forelesningen 1) Generelt om sosial ulikhet 2) Erik Olin Wright 3) John Goldthorpe 4) Pierre Bourdieu
Detaljer3. Samling Gruppedynamitt
3. Samling Gruppedynamitt Fjære Ungdomsskole 09.04.2019 Torstein Garcia de Presno Goliat, Laleh https://www.youtube.com/watch?v=2z4wvixt4w8 Målsetting RauseRelasjoner «Målet med kompetansehevingsprogrammet
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerRådgivning til minoritetsspråklige foreldre fra et multikulturelt perspektiv
Rådgivning til minoritetsspråklige foreldre fra et multikulturelt perspektiv Av MERAL R. ØZERK Meral Øzerk er lektor i barnehagepedagogikk og spesialpedagog med fordypning i relasjonsvansker hos barn.
DetaljerLæreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og
DetaljerFlerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst
Flerspråklighet, relasjoner og læring Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Espen Egeberg 2018 Tospråklig læring Kunnskap/erfaring via s1 Kunnskap/erfaring via s2 Felleskunnskap/erfaring/ferdigheter
DetaljerInnhold. Innledning... 11
Innhold Innledning... 11 KAPITTEL 1 Psykologi og sosiologi... 13 Sunn fornuft versus faglig kunnskap... 14 Sunn fornuft og taus kunnskap... 15 Sunn fornuft og menneskelig annerledeshet... 16 Faglig kunnskap:
DetaljerHvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer
Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking
DetaljerGenerell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG)
Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Det som kjennetegner en brobygger (lærer eller SKG) vil variere i de forskjellige partnerlandene. Det kan være ulike krav til en SKG som følge
DetaljerRammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Sissel Øvrebø Semshaug Mars 2019 04.04.2019 / fagakademiet.no / 1 Hvilket dokument er rammeplan for barnehager? Barnehagens verdigrunnlag Grunnleggende verdier
DetaljerFlerkulturell kommunikasjon. Nadia Ansar 27/
Flerkulturell kommunikasjon Nadia Ansar 27/10-2011 Objektiv kultur: Sosiale, politiske, økonomiske og språklige systemer. Subjektiv kultur: De lærte og delte mønstre av holdninger, handlinger og verdier
DetaljerKommunikasjon i et flerkulturelt samfunn. Magne Dypedahl, Høgskolen i Sørøst-Norge 17. November 2016
Kommunikasjon i et flerkulturelt samfunn Magne Dypedahl, Høgskolen i Sørøst-Norge 17. November 2016 1. Persepsjon og forskjellige perspektiver 2. Kommunikativ kompetanse Grammatikalsk kompetanse Diskurskompetanse
DetaljerFRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV
FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN
DetaljerInnhold. Takk... 11 Om forfatterne... 13 Innledning... 15. Bokens formål... 16 Bokens innhold og oppbygning... 17
5 Innhold Takk... 11 Om forfatterne... 13 Innledning... 15 Bokens formål... 16 Bokens innhold og oppbygning... 17 Kapittel 1 Grupper i livet... 21 Barneårene... 21 Søskenrelasjoner... 25 Jevnaldrende og
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerSamfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005
SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt
DetaljerForslag til muntlige eksamensoppgaver
Forslag til muntlige eksamensoppgaver Tema 1: Teknologi, sosialisering og media 1. Hvordan har dagens teknologi påvirket barns sosialisering? 2. Hva kan skape kropps- og prestasjonspress? 3. Hva kan være
DetaljerÅrshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?
2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene
DetaljerHjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg
Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Skolekonferansen 2009 Sigrun Sand Høgskolen i Hedmark Opplæringsloven: All opplæring skal tilpasses evnene
DetaljerSystematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1
Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-
DetaljerFagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer
Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Uttalelse - Norsk Lektorlags fagutvalg for religion og etikk Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet
DetaljerBrukergrensesnitt og kognisjon - disposisjon
Brukergrensesnitt og kognisjon - disposisjon 1. Sentrale begreper: HCI, brukergrensesnitt, usability, kognisjon 2. Universitassaken om falsk datatrygghet ved UiO 3. Universitassaken sett i lys av to ulike
DetaljerMikro-, Makro- og Meta Ledelse
Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill
DetaljerSkolen og eleven 2. samling. Pernille Lavoll Baade Torstein G. de Presno
Skolen og eleven 2. samling Pernille Lavoll Baade Torstein G. de Presno Program Speed-date Veilederkompetanse og case-jobbing Skolen i møte med de tre pilarene i traumebevisst forståelse MANDAT for nettverket
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
Detaljer1 PEDAGOGISK MANGFOLD Pedagogisk mangfold.indd
PEDAGOGISK MANGFOLD 1 Innhold Innhold 5 Kapittel 1 Pedagogisk mangfold... 13 Vivian D. Haugen og Gerd Stølen 1.0 Innledning... 13 1.1 Hva er pedagogikk?... 14 1.2 Pedagogikk som profesjon og disiplin...
DetaljerUlike tradisjoner innen veiledningsteori Inspirasjon til konsekvenspedagogisk praksis?
Ulike tradisjoner innen veiledningsteori Inspirasjon til konsekvenspedagogisk praksis? 1 Behov for veiledning? En forankring i samfunnssynet. Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn. Svekkelse av normbærere
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Videreutdanning rådgivning 1 (2019-2020) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 består av modulene Modul 1: Rådgiver som veileder prosesser og arbeidsmåter (15 sp). Modulen
DetaljerKode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi
Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Mandag 26.05. 2014 KL: 09:00 Hva er læring, og hvordan har dette fenomenet blitt
DetaljerLP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse
LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes
DetaljerSENSURVEILEDNING PED 1015 HØST 2015
SENSURVEILEDNING PED 1015 HØST 2015 Du er kontaktlærer for 9. klasse på Japp skole. Klassen preges av dårlig samhold, lite konstruktive diskusjoner og stor grad av konkurranse. Elevene er svært individorienterte
DetaljerPSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar
PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger
DetaljerDen flerkulturelle skolesekken kultur, læring og forståelse. Tomas Sundnes Drønen Professor Globale studier og religion Misjonshøgskolen/VID
Den flerkulturelle skolesekken kultur, læring og forståelse. Tomas Sundnes Drønen Professor Globale studier og religion Misjonshøgskolen/VID Hva er kultur? Kultur Overflatekultur (synlig) Dypkultur (usynlig)
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Barne- og ungdomsarbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen
DetaljerPsychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling
Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser
DetaljerKropp, bevegelse og helse
Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig mestring ønsker vi å gi barnet en positiv selvoppfatning. mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte, allsidige og utfordrende bevegelser. styrke
DetaljerHelsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom
Helsepedagogiske utfordringer i møte med mennesker med kronisk sykdom Førsteamanuensis, dr.polit Eva Langeland Høgskolen i Bergen Eva Langeland 1 Disposisjon Introdukjon. Utfordringer relatert til: Holisme
Detaljer«FRISKUS» Friske barn i sunne barnehager!
Årsplan del 1, Kroka barnehage. Utdypende innhold leser dere i avdelingenes årsplan del 2. Årsplan del 1, Kroka barnehage. Utdypende innhold leser dere i avdelingenes årsplan del 2. «FRISKUS» Friske barn
DetaljerHverdagssamtalen Motiverende samtale i arbeidsdriften
Hverdagssamtalen Motiverende samtale i arbeidsdriften Konferanse om aktivitetstilbudet Onsdag 26 april 2017 1 Hva er spesielt for Hverdagssamtalen? Hovedfokus på: Spirit - (væremåte/verdigrunnlag) De personsentrerte
DetaljerStami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO
Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Forstå grunnlag for kommunikasjon og interaksjon mellom mennesker i en arbeidssituasjon, som for eksempel mellom leder/underordnet, mann/kvinne, ung/gammel, frisk/syk
DetaljerHvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen
Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvorfor mobbing skjer kan ha mange grunner og bestå av flere konflikter som er sammensatte og vanskelig å avdekke. En teori tar for seg
DetaljerBestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene.
Sensurveiledning sos 2018 h 14 Svar på to av de tre oppgavene. Hver oppgave teller 1/2. Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene. Organisasjonskultur. Forklar hva som
DetaljerNorge som innvandringsland. 4 emner à 15 studiepoeng
Norge som innvandringsland 4 emner à studiepoeng Emne 1: Det nye Norge: mangfold eller likhet? Emne 2: Interkulturell kommunikasjon Emne 3: Unge flyktninger Emne 4: Arbeidsmiljø på flerkulturelle arbeidsplasser
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Organisasjon, ledelse og arbeids- og organisasjonspsykologi i oppvekstsektoren Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning i organisasjon, ledelse og
Detaljer1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN
1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 PED1003 Pedagogikk årsstudium, del 2 Dette studiet utgjør del 2 av årsstudiet i pedagogikk. For mer detaljert om studiet - se fullstendig beskrivelse under. Opptakskrav Opptakskravet
Detaljer2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring
2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring Emnekode: 2MPEL171S-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MPEL171-1 PEL 1, emne 1 Læringsutbytte Ved bestått emne har
DetaljerPLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ I LILLEHAGEN BARNEHAGE
PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ I LILLEHAGEN BARNEHAGE Plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø i Lillehagen barnehage tar utgangspunkt i Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen.
DetaljerLæreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning rådgivning 1 (2017-2018) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 Studiet er initiert av Kunnskapsdepartementet innenfor de prioriterte områdene i strategien
Detaljerfor de e jo de same ungene
for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene
DetaljerLæringsmiljøprosjektet - forprosjekt
Læringsmiljøprosjektet - forprosjekt 2017-2018 28.04.2017 laeringsmiljosenteret.no 09:30-10:00 Registrering og kaffe 10:00 10:15 Velkommen og informasjon om prosjektet v/ Eva Jonskås 10:15 11:00 Innhold
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerSpråk, tospråklighet og dari språk. Språk Tospråklighet Tospråklighet på dari
Språk, tospråklighet og dari språk Språk Tospråklighet Tospråklighet på dari Språk, tospråklighet og dari språk dari tospråklig språk Språk syntaks Sende beskjed språk pragmatikk fonologi morfologi Språk
DetaljerSosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging
Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging Evje 10.04.2010 Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO) og NIBR Hva er et sted? 1. Sted som noe materielt Objektivt,
DetaljerEdgar Schein 2009 Helping. How to offer, give and receive help? San Francisco: Berret-Koehler Publisher
Edgar Schein 2009 Helping. How to offer, give and receive help? San Francisco: Berret-Koehler Publisher I have come to recognize that helping is at the heart of all social life (p. 157) [Jeg har erkjent
DetaljerRefleksjon som metode i barnehagers arbeid. Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016
Refleksjon som metode i barnehagers arbeid Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016 Hva er refleksjon? Forutsetninger for refleksjon som metode/verktøy i barnehager. 2 Utgangspunkt «Refleksjon
DetaljerPsykologiske utfordringer ved utestasjonering
Psykologiske utfordringer ved utestasjonering judith@vanderweele.no Psykologspesialist Judith van der Weele 1 Flytteprosessen tilhørighet Avskjed/reiseforberedelser tilpasning kaos Tilpasning avhenger
DetaljerÅ møte pasienten der han er. Fylkesmannens konferanse, Møre og Romsdal Mars 2018
Å møte pasienten der han er Fylkesmannens konferanse, Møre og Romsdal Mars 2018 Hvordan fortoner verden seg? Hvordan er det å ikke huske det som skjedde for kort tid siden? Hvordan er det å ikke kjenne
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerPED1003/1 Individ, samfunn og pedagogikkens rolle
PED1003/1 Individ, samfunn og pedagogikkens rolle Emnekode: PED1003/1 Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 4: Dannelse
DetaljerStatped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk
DetaljerFORORD TIL 3. UTGAVE... 9
5 FORORD TIL 3. UTGAVE... 9 Kapittel 1 Organisasjonsteori for offentlig sektor... 11 En organisasjonsteoretisk tilnærming til offentlig sektor... 11 Forskjeller mellom offentlige og private organisasjoner...
DetaljerFAMLAB NORGE. Som deltaker på utdannelsen vil du også få tilgang til disse kursmanualene og presentasjonene:
FAMLAB NORGE Denne presentasjonen er basert på en av våre kursmanualer utviklet av Jesper Juul. Som deltager i vår basisutdannelse "Kompetente voksne", som også er grunnutdannelsen for våre seminarledere,
DetaljerÅrsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...
Detaljer-den beste starten i livet-
Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen
DetaljerFra 2008 til 2010 var verdier vårt satsingsområde i personalgruppen.
Stabekk barnehages fokusområder er språk og relasjoner. Gjennom flere år har vi fokusert på teori og konkrete metoder som omhandler verdier, språk og sosial kompetanse. Dette er gjort på kurs, gjennom
DetaljerINEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september. Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner. Egil Øvrelid
INEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner Egil Øvrelid Kapittel 4 - Organisasjonskultur Bygstad 2018 En organisasjon er.. Et sosialt
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
LSU300 1 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Kandidat 5307 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 LSU300- Kr.sand - oppgave 1 Skriveoppgave
DetaljerInnhold. Del 1 Innledning. Forord... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 11 Del 1 Innledning Kapittel 1 Pedagogisk psykologi som profesjonskunnskap... 15 1.1 Læreren som profesjonell regissør... 15 1.2 Skolens oppgaver og krav til profesjonalitet...
DetaljerInnledning Mål Organisering av innholdet Faglige forkunnskaper og supplement... 13
Innhold Innhold Forord... 9 Innledning... 11 Mål... 11 Organisering av innholdet... 12 Faglige forkunnskaper og supplement... 13 Del I Introduksjon.............................. 15 Kapittel 1 Rådgivning...
Detaljer2MPEL PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø
2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø Emnekode: 2MPEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 Læringsutbytte
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerInnhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15
Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller
DetaljerRegler for muntlig eksamen
Regler for muntlig eksamen Muntlig eksamen er en lokalt gitt eksamen, der fylkeskommunene kan utarbeide egne retningslinjer. Disse bygger på felles nasjonale rammer gitt fra Utdanningsdirektoratet: 48
DetaljerSELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo
SELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo 16.02.2018 HVORFOR FORSKE I EGEN PRAKSIS? 2h. Skolen skal utarbeide prosedyre
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerStian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn
Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Disposisjon Sikkerhetskultur - bakgrunn Sikkerhetskultur som forskningsfelt Kultur
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D
DetaljerSOSANT1090 Antropologiens historie
SOSANT1090 Antropologiens historie Forelesning 5 Symboler og fortolkende antropologi Jon Henrik Ziegler Remme j.h.remme@sai.uio.no Forrige forelesning Avgrensede systemer Systemer determinerer atferd Strukturer
DetaljerPedagogikk og profesjon. En introduksjon til pedagogisk teori og praksis
Pedagogikk og profesjon En introduksjon til pedagogisk teori og praksis Intervju med hverandre i par - 10 min: Hvorfor vil du være lærer? Presentere hverandre i plenum - 30 min: Hva mener vi med? Den Gode
DetaljerHva, hvorfor, hvordan
Hva, hvorfor, hvordan De kvalifikasjonene alle kandidater minst skal ha etter fullført utdanning (NOKUT) Læringsmål vs. Læringsutbytte Hva de burde ha lært Lærersentrert (teaching) «gi en introduksjon
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...
DetaljerA unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture
A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,
DetaljerNATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL
De syv fagområdene/progresjonsplan, aldersadekvat tilrettelegging. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle
DetaljerLederskap for å skape relevans for framtiden 1
REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble
DetaljerInnhold. Forord... 13
Innhold Forord... 13 Kapittel 1 Introduksjon til fagfeltet affekt og kognisjon... 15 Å late som ingenting i tre uker... 15 Fascinasjonen for det irrasjonelle... 16 Bokens fokus og overordnede budskap...
DetaljerSosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.
Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Revidert november 2015. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse
DetaljerSer du meg? Liker du meg?
Ser du meg? Liker du meg? Arbeid med relasjoner på Sælen oppveksttun. Bruk av samspillsmetoden Dialog. (shk-kommunikasjon.no) Lisbet Morland 05/11/2013 Samspillsmetoden Dialog Hensikt: å sensitivere og
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerKonflikter i et arbeidspsykologisk perspektiv
Konflikter i et arbeidspsykologisk perspektiv Verneombudseminar 2017 Konflikter En konflikt er en opplevd interessemotsetning mellom individer eller grupper Konflikttyper Målkonflikter (offisielle versus
Detaljer