I menneskerettighetene for barn heter det at:
|
|
- Leo Nygård
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 I menneskerettighetene for barn heter det at: «Barn som tilhører en minoritet eller urbefolkning, har rett til sammen med andre i sin gruppe, å nyte godt av sin kultur, religion og eget språk.» (Artikkel 30) 2
3 Tilbakeblikk og oppløfting av forkunnskaper 3
4 Bondesamfunnet Jordbrukssamfunnet Industrisamfunnet Fra 1950 til 1970/ % av ungdommen sluttet med eksamen på gymnas Det flerkulturell samfunnet Mediesamfunnet Informasjonssamfunnet Det komplekse samfunnet Kunnskaps- utdanningssamfunnet Postmodernesamfunnet samfunnet Fra 1970 årene begynner flere å delta i utdanning. Familieetablering forsinkes og er ikke dominerende Individer får en lang»ung voksen-periode De lever som singel eller samboende. Gjennomsnittsalder for første fødende er 28 år 4
5 Mediesamfunnet Det flerkulturell samfunnet Informasjonssamfunnet Postmodernesamfunnet Det komplekse samfunnet Kunnskaps- utdanningssamfunnet samfunnet Barnets utdanning og kompetanse blir viktig Utdanning er sentralt for deltagelse i arbeidslivet Utdanning fyller mye tid så mange år for mange unge mennesker, MEN flere unge mennesker opplever marginalisering og sosial eksklusjon som kan relateres til utdanningssystemet Individet gradvis blir voksen Frihet til å velge som også krever kompetanse Frønes og Strømme
6 Faktorer som kjønn, innvandringsbakgrunn og foreldrenes utdanning har betydning for elevenes skoleresultater. Elever med innvandrerbakgrunn oppnår i gjennomsnitt lavere karakterer enn øvrige elever. Det er imidlertid store variasjoner i elevresultatene avhengig av opprinnelsesland. Disse resultatforskjellene mellom grupper av elever har i stor grad vært stabile over tid. Jenter oppnår i snitt bedre resultater enn gutter, og de fullfører i større grad enn gutter videregående opplæring målt fem år etter fullført grunnskole. Kjønn, innvandringsbakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå kan forklare inntil 30 prosent av variasjonen i resultater. Det betyr at de største forskjellene i elevenes prestasjoner ikke handler om elevenes bakgrunn. NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole 6
7 Sosial kapital: sosial nettverk, investeringe i miljøer DEN ØKONOMISKE, SOSIALE OG KULTURELLE ARVEN + Mye kulturell kapital + Mye økonomisk kapital = høy samfunnsklasse 7
8 PERSONLIGHETEN Kulturell identitets utvikling Flerkulturell identitets utvikling /sensitivitets utvikling Særegen for individet Tillært og nedarvet Særegen for gruppen Tillært Universell Menneskets natur Utviklingsminepæler, grunnbehovene Nedarvet 8
9 Absolutisme Relativisme EN PROSESSORIENTERT MODELL FOR FLERKULTURELL PROFESJONS- OG IDENTITETSUTVIKLING UNIVERSALISME Benektelse Forsvar Minimalisering Akseptering Tilpasning Integrering Utviklingslinje Etnosentriske holdninger Etnorelative holdninger 9
10 BANKS (2004) bidrag til forståelsen av en inkluderende og flerkulturell skole Han bruker begrepet multikulturell utdanning som er ideen om at alle elever, uavhengig av kjønn, etniske tilhørighet, rase, religion, språk, seksuell legning, sosiale klasse eller kultur, skal ha like muligheter til å lære på skolen. 10
11 Multikulturell utdanning går på å endre hele skolens innhold, ikke bare pensum, men også opplæringsmiljøet, slik at alle, uansett kjønn, kultur og etnisk tilhørighet, identifiserer seg med skolen 11
12 En kultur og språk tilpasset opplæring har tre mål: Å øke elevenes prestasjoner Å hjelpe elevene til å utvikle ferdigheter til å oppnå tilfredsstillende resultater/økonomi Gi elevene mulighet til å erververe statsborgerferdigheter basert på realistisk og grundig forståelse av politiske systemer 12
13 Flerkulturelle skolens 5 dimensjoner (Inspirert av James A. Banks, Øzerk og Øzerk ) 13
14 2 1 Integrert og forståelig innhold: Fokus på valg av innhold til opplæringen 3 Pedagogikk som kulturell kapital/egen kapital. Kunnskapskonstruksjon og forståelig formidling Den Flerkulturelle skolen Relasjonsbygging Redusering av fordommmer 5 4 Bestryking av Barnehage- skolekultur og sosialstruktur Fokus rettes på å endre og justere kulturelle og sosiale strukturene slik at alle elevene uansett bakgrunn får likeverdig muligheter til oppleve mestring/suksess Øzerk, M
15 1 Integrert og forståelig innhold Fokus på valg av innhold: Dette berører hvordan lærerne henter variert informasjon og eksempler fra ulike kulturer/grupper for å illustrere sentrale begreper, prinsipper, generaliseringer og teorier av et utvalgte tema i pensum Det er fremdeles ikke sjelden at det typisk norske eller vestlige presenteres som universelt og opplagt og tas for gitt som en allment utbredt og uproblematisert referanseramme. Det kan skorte på skolens kompetanse i forhold til den flerkulturelle virkeligheten, for eksempel når det gjelder lærerens evne til kritisk å vurdere innhold og lærestoff ut fra flere ståsteder enn sitt eget (NOU 2010:7 s. ) 15
16 Integrert og Forståelig innhold: Fokus på valg av relevante innhold samt valg av strategier for å gjøre opplæringen forståelig Kunnskapsdepartementet ga i 2007 oppdrag til Utdanningsdirektoratet om å kartlegge i hvilken grad flerkulturelt perspektiv og kulturelt mangfold er ivaretatt i læreplanene og av hvordan temaet er vektlagt i de ulike læreplanene og om dette inngår i kompetansemålene for hvert enkelt fag Svar fra Udir: «Det ble ikke satt som eksplisitt krav i de generelle retningslinjene for utvikling av læreplanene at det flerkulturelle perspektivet skulle ivaretas. Når det gjelder de ulike programfagene i videregående opplæring, er det i flere tilfeller begrensede muligheter for å inkludere dette temaet. Fag som samfunnsfag og KRL (grunnskolen), skulle ivareta dette perspektivet på en mer helhetlig måte. (Referert i NOU:2010:7 Mangfold og mestring) 16
17 Integrert og Forståelig innhold: Fokus på valg av relevante innhold samt valg av strategier for å gjøre opplæringen forståelig Eksempler: Matematikk: Ulike algoritmer Ulik måte å telle Bruke penger fra land elevene har tilknytning til Matematikere fra andre land Bøker på ulike språk og land Dikt, historier og eventyr fra ulike land Lage egne tospråklige to-språklige bøker/hefter Metaperspektivt på språk og to- /flerspråkligutvikling Kontrastivanalyse Metaperspektiv på egen lesing og forståelse Litterære tekster i norskfaget kan læreren synliggjøre flerkulturalitet I vår del av verden kan vi lett få inntrykk av at alle store vitenskapsmenn hører hjemme i de vestlige land, i Europa eller USA. Det stemmer ikke. Allerede noen få hundre år etter at vår tidsregning begynte, la arabiske vitenskapsmenn grunnlaget for en del av de sentrale matematiske og fysiske lovene og systemene som gjelder den dag i dag. I dette innslaget fra Ekko i P2 lærer du mer om dette. nskapshistorie/1f09a7a9f82cd1 AC/emne/matematikk// 17
18 Prosess i flerkulturell forståelig integrert opplæring FOKUS PÅ Spesielle dager: FN- dagen, morsmålsdagen Fokus på klær, dans, musikk og mat Inkludering av relevante temaer i hovedtema som tas opp i klassen Fokus på kritisk tenkning/refleksjon med utgangspunkt i temaer som tas opp Ulike perspektiver fra ulike kulturer/land trekkes inn Bøker fra ulike språk/ land brukes Holdningsendrende arbeid Hva kan vi gjøre for å redusere mobbing/diskriminering/ rasisme i skolen vår? 18
19 Når det gjelder minoritetsspråklige barn er det nødvendig at deres forkunnskaper, erfaringer verdsette og settes i en sammenheng med det utvalgte temaet i den grad det lar seg gjøre blir deres totale språklige repertoar brukes Det store - prinsippet (Øzerk,K. 1992) 19
20 Kunnskapskonstruksjon: Fokus på lærernes innsatts til å hjelpe elevene til å forstå, undersøke og determinere hvordan kulturelle antagelser er med å konstruere kunnskap ER KUNNSKAP VERDINØYTRAL? ER KUNNSKAP OBJEKTIV eller SUBJEKTIV? SKIVER LÆREBØKER ALLTID DET SOM ER RIKTIG og SANT? Er det informasjoner og fremstillinger som kan oppleves marginaliserende? KOOPERATIVE LÆRINGSAKTIVITETER? 20
21 Kunnskapskonstruksjon: Fokus på lærernes innsatts til å hjelpe elevene til å forstå, undersøke og determinere hvordan kulturelle antagelser er med å konstruere kunnskap Er kunnskap verdi nøytral? Kjønn, kulturelle bakgrunn, ens verdier, interesser, posisjon i samfunnet, er med å påvirker hvordan kunnskap konstrueres Kunnskap utvikles gjennom interaksjon mellom mennesker Historie: 2. Verdenskrig Er den en verdens krig? Syn på Ottomanske imperium Syn på Britisk imperium o.l. KRL: Spørsmålet er hvordan læreren forholder seg til eget ståsted og språklig definisjonsmakt. 21
22 Kunnskapskonstruksjon: Fokus på lærernes innsatts til å hjelpe elevene til å forstå, undersøke og determinere hvordan kulturelle antagelser er med å konstruere kunnskap Presentere elevene varierte kunnskaper, som kan hjelpe dem til å forstå ulike perspektiver fra ulike grupper. For eksempel: Ta opp tilnærminger til tro og praksis, til det religiøse og det sekulære, til gudsbilder og ikonografi, til toleranse og respekt. Arbeid med religiøse og livssynsrelaterte fortelling i et flerkulturelt perspektiv kan oppleves som en utfordring). Et eksempel som kan trekkes frem er at jødedom, islam og kristendom har fortellinger om mange av de samme personene og hendingene, og at disse fortellingene noen ganger motsier hverandre (NOU 2010:7 Mangfold og mestring) 22
23 Musikk kan betraktes som et universelt språk med et kulturovergripende potensial. Musikalsk samspill fremstår som en metafor for menneskelig samhandling på tvers av språk og kulturell bakgrunn, noe som også kan utnyttes pedagogisk. Elever i en flerspråklig klasse kan ha glede av å lytte til eller spille musikk fra hverandres kultur uten å kjenne hverandres språk. Musikk handler også om kulturell tilhørighet NOU 2010:7 23
24 Rettferdighetspedagogikk Fokus på sosiokulturell kontekst der opplæring og læring skjer, og valg av opplæringsstrategier og presentasjonsformer som matcher med elevenes læringsstiler På denne måten kan skolen legge til rette skolefaglig læring og sosial mestring for minoritetsspråklige elever. NEIS- modellen fokus på dypde læring 24
25 Forskning på leseutvikling viser at mange andrespråks elever på mellom- og ungdomstrinnet kommer til kort når det gjelder leseforståelse, både på grunn av manglende ordforråd på målspråket, på grunn av manglende bakgrunnskunnskap, og på grunn av lite varierte lesestrategier 25
26 HVORDAN FREMME FORSTÅELSE? - NEIS MODELLEN 26
27 27
28 Multimetodisk opplæringsmodell MMTOs fem søyler Læringshuset MMTO 1 Bli kjent med eleven Gjøre eleven kjent med skolen 2 Temabasert opplæring 3 Opplærigsog læringsstrategier 4 systematisk begrepsopplæring K o o p e r a t i v 5 l æ r i n g 28
29 Reasjonsetablering Redusering av fordommer Fokus på elevenes karakteristisk og holdninger Valg av strategier som har mål til å hjelpe elevene til å utvikle positive holdninger og realistiske syn på sin egen kulturelle bakgrunn og andre kulturer. KOOPERATIVE LEK OG LÆRINGSAKTIVITETER GRUPPELÆRING 29
30 Bestryking av Barnehage- skolekultur og sosialstruktur Fokus rettes på å endre og justere kulturelle og sosiale strukturene slik at alle elevene uansett bakgrunn får likeverdig muligheter til oppleve mestring/suksess
31 Bestryking av Barnehage- skolekultur og sosialstruktur Skoleledelsen, lærere, spesialpedagoger og andre fagansatte har høye forventninger og positive holdninger på alle barn og responderer dem positiv og viser akademisk omsorg De formelle læreplanen og klassens fagplaner reflekterer de erfaringer, kultur barna har med seg Opplæringsstiller og opplæringsstrategier som brukes matcher med elevenes læringsstiller, erfaringer og kulturelle bakgrunn Anerkjennelse av elevens ulike språk, tospråklighet og sin måte å bruke språket 31
32 fortsetter De opplæringsmaterieller som brukes viser bilder, tegninger og hendelser som barn med minoritetsspråklige bakgrunn kan identifisere seg med. Hendelser, situasjoner, historier og begreper forklares ut fra ulike perspektiver Vurdering, testing og kartlegging av elever med minoritetsspråklige bakgrunn, gjennomføres på kultursensitivmåte PP-rådgiverne har høy forventninger på elever med minoritetsspråklige bakgrunn, og hjelper barna å utvikle mål og realisere lærings- og karrieremål positive 32
- - Meral Øzerk Seniorrådgiver Avd. for sammensatte lærevansker
- - Seniorrådgiver Avd. for sammensatte lærevansker SEVU-PPT 3. samling Kl. 10:00-11:00 Forelesning Kl. 11:00-11:10 Pause Kl. 11:10-12:00 Forelesning Kl. 12:00-13:30 Lunsj presentasjon av oppgaver (per
DetaljerHva gjør vi i norskfaget på GFU?
Kompetanse for mangfold - også i lærerutdanningene 1 GFU-skolen 03.11.14 2 Hva gjør vi i norskfaget på GFU? 5-10 - Et flerkulturelt perspektiv Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som
DetaljerSEVU- PPT ETTERUTDANNING I FLERKULTURALITET 1. SAMLING
SEVU- PPT ETTERUTDANNING I FLERKULTURALITET 1. SAMLING Meral Øzerk Seniorrådgiver ved Statped, sørøst, avd. for sammensatte lærevansker Yuliya Haugland Seniorrådgiver ved Statped, sørøst, avd. for sammensatte
DetaljerResultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 24.08.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen
DetaljerInnhold. Forord Innledning... 13
5 Forord... 11 Innledning... 13 Kapittel 1 Den flerkulturelle skolen eller en skole med minoriteter?... 21 a) Hovedfokus... 25 b) Problemorientering kontra ressursorientering... 27 c) Tiltak... 31 d) Kompetanse...
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2
2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk
DetaljerHjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg
Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Skolekonferansen 2009 Sigrun Sand Høgskolen i Hedmark Opplæringsloven: All opplæring skal tilpasses evnene
DetaljerFlerspråklighet en ressurs eller et problem???
Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet
DetaljerOpplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL
Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/
DetaljerGruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger
Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Språkets har stor betydning for likeverdig deltakelse i samfunnet: -for å bli gode samfunnsborgere som kan bidra til fellesskapets
DetaljerUtdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl
Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.
DetaljerResultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse
DetaljerFlerkulturelt mangfold en ressurs i opplæringen? Hva viser eksemplene?
03.02.2015 Flerkulturelt mangfold en ressurs i opplæringen? Hamar, 2.februar 2015 Viktig for alle Ikke bare på skoler med mange flerspråklige Forberede alle på å leve i et flerkulturelt samfunn Alle skal
Detaljer2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2
2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for
DetaljerFREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLæreren Eleven Læreren og fellesskapet
VEDLEGG: I Organisering av Læringsutbyttebeskrivelser (LUBer) Dybde forståelse Dybde Pedagogikk og elevkunnskap: GLU/NGLU/NGLUSS 5-10 (PEL 501, 502 og 503) - studieåret 2015-2016 forståelse DIDAKTIKK DIDAKTIKK
Detaljerlntegrerings- og mangfoldsdirektoratet
Postadresse: Postboks 8059 Dep 0031 Oslo lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Høringssvar avgis på: https://svar.regjeringen.no/nb/registrer_ horingsuttalelse/h2422874/
DetaljerKost og helse (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.
Kost og helse (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den
DetaljerÅrsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
DetaljerKunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?
Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
Detaljer2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring
2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring Emnekode: 2MPEL171S-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MPEL171-1 PEL 1, emne 1 Læringsutbytte Ved bestått emne har
DetaljerÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE
ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE TROLLSKOGEN BARNEHAGE, KANTARELLEN 23, 1405 LANGHUS TLF.: 64 91 18 20-26 1 Innledning Velkommen til et nytt barnehageår! Som vanlig gir årsplanen oversikt over
DetaljerFormål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016
Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom
DetaljerLÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK
LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan
DetaljerMarianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform
Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene
DetaljerMyndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.
Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering
DetaljerErfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen
Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen 11.-12- april Halden Hanne Haugli Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Historikk Kartlegging av flerspråklige elever: skolefaglige ferdigheter,
DetaljerForeldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerForslag til endringer i kapitlene 2.2 og 3.3 i rammeplanen til allmennlærerutdanningen. Endringene er merket med kursiv.
Forslag til endringer i kapitlene 2.2 og 3.3 i rammeplanen til allmennlærerutdanningen. Endringene er merket med kursiv. 2.2 Oppbygning og organisering Allmennlærerutdanning er en fireårig yrkesutdanning
DetaljerLæreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER
Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen
DetaljerEuroparådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter har artikler med konsekvenser for opplæring
Hvordan fremme kunnskap om de nasjonale minoritetene? ARTIKKEL SIST ENDRET: 23.11.2015 Innhold Innledning Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Læreplanverket for Kunnskapsløftet Innledning Europarådets
DetaljerMangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet
Kunnskapsdepartmentet postmottak@kd.dep.no Vår dato: 29.09.2010 Vår ref.: KA-7310 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Kjersti Ø. Tveit Høringssvar til Kunnskapsdepartementet: Mangfold og mestring. Flerspråklige
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerKultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl
Kultur for læring Kartleggingsresultater Thomas Nordahl 02.03.17 Skolefaglige prestasjoner Variasjon i skolefaglige prestasjoner mellom skoler i Hedmark (Cohens d = 1,02) Resultater for en barneskole med
DetaljerLÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET
LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig
DetaljerErfaringer fra Dronning Maud studieåret 2011-2012
KOMPASS Erfaringer fra Dronning Maud studieåret 2011-2012 Målet er å gi tospråklige assistenter en innsikt i norsk barnehagetradisjon,,y yrkesetikk,,pedagogiske g refleksjoner og barnesyn. Studiet har
DetaljerPlan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune
Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune Innhold... 1 Mål for arbeidet... 2 Bekjempe rasisme og diskriminering... 2 Bedre integrering... 2 Fremme integrering for å forebygge
Detaljer2MKRLE KRLE 1, emne 2: Kristendom, religionsmangfold og etikk
2MKRLE5101-2 KRLE 1, emne 2: Kristendom, religionsmangfold og etikk Emnekode: 2MKRLE5101-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MKRLE5101-1 KRLE 1, emne1 Læringsutbytte
DetaljerFLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA
FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID 11.September 2013 ALTA LOMAKKA BARNEHAGE I VADSØ LOMAKKA BARNEHAGE 4 avdelings barnehage med 56 plasser Lomakka barnehage åpnet i 1996 Vi har tatt imot
Detaljer2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)
2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLFB12N Studiepoeng: 10+5 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse Læringsutbytte
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Undervisning i det flerkulturelle og flerspråklige klasserom Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en videreutdanning i Undervisning i det flerkulturelle og
DetaljerLæreplan i morsmål for språklige minoriteter
Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående
DetaljerMorsmålet er hjertets språk
Har morsmålet en egenverdi eller er det kun et verktøy for å lære seg norsk? Vi ser på Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsløftet og Strategiplanen, likeverdig opplæring i praksis!
DetaljerStudieplan 2013/2014
Flerkulturell pedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over 2 semestre. Innledning Studieplan 2013/2014 Studiet i flerkulturell pedagogikk er et skolerelatert
DetaljerSEVU- PPT ETTERUTDANNING I FLERKULTURALITET 1. SAMLING. Meral Øzerk Seniorrådgiver ved Statped, sørøst, avd. for sammensatte lærevansker
SEVU- PPT ETTERUTDANNING I FLERKULTURALITET 1. SAMLING Meral Øzerk Seniorrådgiver ved Statped, sørøst, avd. for sammensatte lærevansker DAGSPLAN FOR FØRSTE SAMLING - FLERKULTURALITET (Dette er en tentativ
DetaljerHøring - læreplaner i fremmedspråk
Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:
DetaljerGFU-skolen: språk og flerkultur. Velkommen til første samling!
GFU-skolen: språk og flerkultur Velkommen til første samling! 10.10.2014 Program 9. okt. 2014, kl. 08.30-11.15 08.30: Introduksjon v/ Jannike Hegdal Nilssen og kort om kulturelt mangfold, språk og læring
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie
Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige
DetaljerAlle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage
Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt
Detaljer2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer
2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerKultur for læring. Lars Arild Myhr
Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger
DetaljerTusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.
1 Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. Jeg har merket meg at dere ber om svar på tre spørsmål: For det første: Hva er det som
DetaljerTilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning Temadag for eiere av private familiebarnehager v/anne
Detaljer«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)
«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion
Detaljer2MKRLE171-4 KRLE 2, emne 4: Relgion, samfunn og estetikk
2MKRLE171-4 KRLE 2, emne 4: Relgion, samfunn og estetikk Emnekode: 2MKRLE171-4 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner: 2MKRLE171-1 KRLE 1, emne 1 og 2MKRLE171-2 KRLE 1, emne 2 eller tilsvarende,
DetaljerMinoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen
Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen
DetaljerJeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).
Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre
Detaljer2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)
2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Studiepoeng: 15 og 10 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Mål for studiet er at
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar
DetaljerMusikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.
Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes
Detaljer2MKRLE KRLE 2, emne 4: Religion, samfunn og estetikk
2MKRLE5101-4 KRLE 2, emne 4: Religion, samfunn og estetikk Emnekode: 2MKRLE5101-4 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner: 2MKRLE5101-1 KRLE 1, emne 1 og 2MKRLE5101-2 KRLE 1, emne 2 eller
Detaljer-den beste starten i livet-
Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane
DetaljerKollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15
Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og
Detaljer2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)
2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLB2N Studiepoeng: 10 + 5 Semester Høst Språk Norsk Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse Læringsutbytte Mål
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
DetaljerFjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen
Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage: Bakgrunn Fjell barnehage har 115 barn, fordelt på to bygg og
DetaljerLæring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl
Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene
DetaljerKvalitet i barnehagen mer en rett til plass. Betty Steinsvik, UiT-Norges arktiske universitet, 2017
Kvalitet i barnehagen mer en rett til plass Betty Steinsvik, UiT-Norges arktiske universitet, 2017 08.03.2017 UiT, Betty Steinsvik 2017 1 Historien og noen pionerer 08.03.2017 UiT, Betty Steinsvik 2017
DetaljerKJØNNSFORSKJELLER I SKOLEFAGLIGE PRESTASJONER. Ann Margareth Gustavsen - SePU
KJØNNSFORSKJELLER I SKOLEFAGLIGE PRESTASJONER DAGENS SITUASJON Kjønnsforskjeller i skolefaglige prestasjoner Jenter presterer bedre enn gutter i alle fag, bortsett fra kroppsøving Størst forskjell i standpunkt,
DetaljerVelk mmen. til nyankomne elever og deres familie
Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Språksenteret for intensiv norskopplæring er etablert som et ressurssenter for opplæring av nyankomne
DetaljerHøringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017
Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 1. Du har nå lest første utkast til kjerneelementer. I hvilken grad synes du at
DetaljerSlik skaper vi en bedre skole. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr
Slik skaper vi en bedre skole Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr 20.05.14 Mitt innlegg 1. Et bilde av nå-situasjonen 2. En plan framover Konklusjon: Mestring i skolen fremmer
DetaljerDen gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13
Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring
Detaljerilj betydning i skolen
LP-modellen og læringsmiljøets ilj betydning i skolen Vejle 20.08.08 Thomas Nordahl Presentasjon av noen forskningsresultater En undersøkelse gjennomført ved årsskifte 2006/2007 blant 9 430 elever fra
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
Detaljer2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for
DetaljerInternasjonalisering i grunnskolen
Internasjonalisering i grunnskolen Internasjonalisering - flerkulturell skole, kulturmangfold, interkulturell kompetanse, inkluderende skole Norsk skole 2015 er internasjonal Hva klarer vi voksne å gjøre
DetaljerLikeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning
Likeverdig opplæring - et bidrag til å forstå sentrale begreper Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet har ansvaret for utviklingen
DetaljerLæreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk
Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,
DetaljerBarnehage- og skolebasert kompetanseutvikling
Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 17. november 2015 Utdanningsdirektoratet Radisson Blue Gardermoen Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling
DetaljerHovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser
Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon
Detaljer2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold
2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten
DetaljerGrunnskolen Hva har barn krav på?
Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til
Detaljer