- - Meral Øzerk Seniorrådgiver Avd. for sammensatte lærevansker

Transkript

1 - - Seniorrådgiver Avd. for sammensatte lærevansker

2 SEVU-PPT 3. samling Kl. 10:00-11:00 Forelesning Kl. 11:00-11:10 Pause Kl. 11:10-12:00 Forelesning Kl. 12:00-13:30 Lunsj presentasjon av oppgaver (per gruppe disponerer max.10 minutter Kl. 13:45 14:30 Forelesning Kl. 14:30-14:10 Pause Kl. 14:15-15:45 Forelesning Kl. 15:45-16:00 skriftlig evaluering

3 Målsettingen med etterutdanningen Styrke PPT`s flerkulturell rådgivningskompetanse i et systemisk perspektiv Styrke kompetansen i PPT innen utvikling og tilrettelegging av barnehage og skoletilbudet til flerspråklige barn/elever med spesialpedagogiske behov Beskrivelse av tilbudets innhold Etterutdanningstilbudet tar opp flerkulturell forståelse hvor kommunikasjonen mellom PPT og foresatte står sentralt. Etterutdanningen skal gi teoretisk og praktisk innsikt som grunnlag for refleksjon over det kulturelle møtet mellom skole, barnehage, PPT og foresatte. Etterutdanningstilbudet vil i tillegg ta opp hvordan nedsatt funksjonsevne kan oppfattes av foresatte og profesjonelle, og hvordan legge til rette for gode utviklingsbetingelser ut fra et flerkulturelt perspektiv. Man vil stimulere til at man gjennomfører dette arbeidet på systemnivå. 3

4 Disposisjon 1. Faktorer som skaper kompleksitet når et minoritetsspråklig barn strever med læring a) Manglende kulturell og språklig tilrettelegging i barnehage og skole Fokus på muligheter og begrensninger 2) Innvandringsprosessen: arbeidsinnvandring/flykning og asyl Fokus på barn med Krigsopplevelser 3) Inkluderende og læringsfremmende flerkulturelle barnehage og skole Fokus på Banks modell kombinert med NEIS-modellen Casedrøfting 4

5 Noen ord om dagens situasjon Faktorer som kjønn, innvandringsbakgrunn og foreldrenes utdanning har betydning for elevenes skoleresultater. Elever med innvandrerbakgrunn oppnår i gjennomsnitt lavere karakterer enn øvrige elever. Det er imidlertid store variasjoner i elevresultatene avhengig av opprinnelsesland. Samtidig kartlegger man POLARISERINGSTENDENSER (Øzerk 2003 og 2006) Forskjellene mellom majoritets- og minoritetselevene holdt seg uendret siden (PISA 2012). Jenter oppnår i gjennomsnitt bedre resultater enn gutter, og de fullfører i større grad enn gutter videregående opplæring NOU 2011:14 Bedre integrering NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole 5

6 Faktorer som skaper kompleksitet når et minoritetsspråklig barn strever med læring Manglende kulturell og språklig tilrettelegging i barnehage og skole Manglende anerkjennelse av kulturell og sosial kapital 1 3 Innvandringsprosessen - Arbeidsinnvandring - Familiegjenforening - Flyktning /kvoteflyktninger asyl/ enslig asyl/trauma Minoritetsspråkliges vansker med læring kan skyldes 2 Funksjonsnedsettelse Funksjonsforstyrrelse Manglende - kompetanse hos de som utreder - utredningsverktøy - tid /økonomisering - språklige barrierer

7 Kompleksitet og utfordringer i utredning av minoritetsspråklige 3 Innvandringsprosessen - Arbeidsinnvandring - Familiegjenforening - Flyktning /kvoteflyktninger asyl/ enslig asyl/trauma - 1 Manglende kulturell og språklig tilrettelegging (Kulturell og sosial kapital) Minoritetsspråkliges vansker med læring Kan skyldes 2 Funksjonsnedsettelse/ Funksjonsforstyrrelse DETTE KAN VISE SEG PÅ TRE MÅTER Overdiagnostisering Riktig diagnostisering Underdiagnostisering

8 1 Manglende kulturell og språklig tilrettelegging i barnehagen og skolen (Ulik kulturell og sosial kapital)

9 LIKEVEL er det handlingsrom for den profesjonelle skoleledelse K. Øzerk (2010): NEIS-modellen

10 Formålsbestemmelsen i barnehagen Formålsbestemmelsen bygger på en grunnleggende respekt for at vi lever i et flerkulturelt og mangfoldig samfunn og at skal utvikle felles verdier på tvers av ulike kulturer.

11 Barnehagen i det flerkulturelle samfunnet I henhold til Rammeplanen skal barnehagen ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturell bakgrunn hos barnet. Barnehagen skal videre være et miljø hvor ulike kulturelle ytringer møtes med respekt for det som er forskjellig.

12 Innvandringsprosessen Arbeidsinnvandring Familiegjenforening Flyktning /kvoteflyktninger asyl/ enslig asyl/krigtrauma 3 12

13 Barn med krigsopplevelser fokus på krigstraumaer Trauma kommer fra det greske ordet for sår eller skade Traume er en spennings-tilstand en normal reaksjon på uvanlige, svært ubehagelig og overveldende hendelse en hendelse som strekker tilstrekkelig ut i tid slik at personen preges av den Blant slike hendelser kan vi nevne: Trussel om tap av foreldre eller tap av foreldre vold mot foreldre Trussel mot livsomstendigheter tap av bolig, flytting/imigrasjon, nye foreldrefigurer Trussel mot egen integritet fysisk, psykisk, seksuelt

14 En følelse av ekstrem redsel Opplevelse av tap av kontroll og hjelpeløshet Ekstrem forvirring Tap av sammenheng og mening

15 Konsekvenser av traumatisering Psykiatriske/ emosjonelle symptomer PTSD, atferdsvansker, tilknytningsforstyrrelser Angst, depresjon, panikk anfall Irritasjon, sinne, sorg Psykosomatiske problemer Kroppslige/ fysiske symptomer - arr etter skader og smerter Redusert søvnkvalitet Spiseforstyrrelser Redusert arbeidsevne og livskvalitet

16 Påvirket hjernens fungering/ eksekutive funksjonsvansker Langsom tenkning Minnevansker Mareritt og dagdrømmeri Vansker med planlegging og avgjørelsestaking Konsentrasjonsvansker Hyperaktivitet Påvirker synet på seg selv (selvtillit, mestring) Katastrofeforventning, håpløshet pessimisme Påvirket forhold til andre mennesker - Mistillit til andre mennesker - Redusert lyst til å delta i sosialfelleskap

17 Egenskaper og faktorer ved barnet som gjør det motstandsdyktig medfødt robusthet temperament Selvstendighet og mestringsopplevelse kognitiv kapasitet opplevelse av mening og sammenheng Menningsfulle aktiviteter, kreativitet, hobbyer og interesser.

18 Faktorer ved familien som gjør barnet motstandsdyktig: gode og trygge relasjoner Minst en motstandsdyktig betydningsfull person Fastere strukturer, tydelige regler og grenser hjemme Felles verdioppfatning Gode familienettverk/ venner som støtter

19 Faktorer ved læringsmiljøet som kan gjøre barnet motstandsdyktig: Normalisert, forståelig og forutsigbar læringsmiljø Legge til rette for mestring valg av opplæringsstrategier som matcher med elevens læringsstiler Skape sammenheng og mening i hverdagen/ opplæringen Gode og trygge voksen-barn-relasjoner - tillitsperson Etablering av gode relasjoner til jevnaldrende - vennegrupper Et godt samarbeid mellom barnehage/skole og hjemmet - anerkjennende og likeverdig Kontakt med lokalsamfunnet deltagelse i fritidsaktiviteter

20 LEKEN Leken har en stor betydning for traumatiserte barn. Traumatiserte barn har ofte problemer med å uttrykke seg verbalt, men gjennom leken kan de få muligheten til å uttrykke sine følelser på en kreativ måte. Leken kan gi barnet trygghet, struktur og glede. Det bidrar også til selvtillit, bearbeiding, frigjøring, forhold til jevnaldrende og språkutvikling

21 TEGNE OG MALE Bilder og tegninger er også av stor betydning når det gjelder behandling av traumatiske opplevelser. Ved å tegne bilder, kan barna snakke om sin fortid. På den måten kan også krigstraumer kan komme til uttrykk i tegninger. Under behandlingen av traumatiske erfaringer er kunstterapi en veldig god metode. Ved hjelp av bilder og tegninger kan barnet gi uttrykk for hva de har opplevd, og dermed kan de bli klar over sine traumatiske opplevelser i et trygt miljø.

22 3. Inkluderende og læringsfremmende flerkulturelle barnehage og skole Fokus på Banks modell kombinert med NEIS-modellen Casedrøfting 22

23 KORT INNFØRING BANKS (2004) bidrag til forståelsen av en inkluderende og flerkulturell barnehage og skole. Han bruker begrepet multikulturell utdanning (MU). Det er ideen om at alle barn, uavhengig av kjønn, etniske tilhørighet, rase, religion, språk, seksuell legning, sosiale klasse eller kultur, skal ha like muligheter til å lære på barnehagen og skolen. 23

24 Multikulturell utdanning en reform som går på å endre hele barnehagens og skolens innhold, ikke bare pensum, men også opplæringsmiljøet, slik at alle, uansett kjønn, kultur og etnisk tilhørighet kan identifisere seg med utdanningsinstitusjonene. MU skal også fremme demokrati og rettferdighet 24

25 Banks-modellen legger vekt på analysere strukturer og makt i utdanningssystemer og i samfunnet for øvrig. Det er viktig å erkjenne maktforholdene i utdanningssystemer og samfunn, og forstå at barn er født i sosiale strukturer Hver av disse strukturene har sin historie og kontekst - at man ikke kan fritt velge sin sosiale tilhørighet - Identiteter er oppnådde, men er også tildelte

26 HVORDAN FREMME FORSTÅELSE? - NEIS MODELLEN en pedagogisk modellutvikling Styrking av pedagogenes selvrefleksjon relatert til opplæringsaktiviteter 26

27 Disse representasjonsformene berører a) Hvordan man kan legge forholdene til rette for elevenes forståelse og deltagelse i læringsprosesser - Måter pedagogene kan presentere lærestoffet på og det språket som lærestoffet er innvevd i, forståelig og lærbart a) Hvordan man kan hjelpe barna å danne seg mening Sterk lærestofforientert opplæring Strukturert opplegg Oversikt i timene Klar læringsfokus Bruk av passende presentasjonsformer Svak aktivitetsorientert opplæring Opplæringens sentrifugeringspunkt Øzerk, K. Sterk aktivitetsorientert opplæring Svak lærestofforientert opplæring

28 En multikulturell og forståelig opplæring har fire mål: 1. Å øke barnets prestasjoner i ulike utdanningssystemer inkludert de som trenger spesialundervisning 2. Redusere antall minoritetsspråklige barn i spesialundervisning Minoritetsspråklige barn befinner seg i en sårbar posisjon spesielt de som ikke har mange felles referanserammer og de med svake norskspråklige ferdigheter 3. Å hjelpe barnet til å utvikle ferdigheter til å oppnå tilfredsstillende resultater i skolen/arbeidslivet/økonomi 4. Gi barna mulighet til å tilegne seg demokratiske verdier A) ved å observere og erfare B) basert på realistisk og grundig forståelse av politiske systemer 28

29 2 1 Kunnskapskonstruksjon og forståelig formidling 4 Relasjonsbygging Integrert og forståelig innhold 3 Rettferdighetsspedagogikk Og opplæringsstrategier Den Flerkulturelle skolen Redusering av fordommer 5 Bestryking av Barnehage- og skolekultur, og sosialstruktur 29

30 1 Integrert og forståelig innhold Fokus på valg av innhold: Dette berører hvordan lærerne henter variert informasjon og eksempler fra ulike kulturer/grupper for å illustrere sentrale begreper, prinsipper, generaliseringer og teorier relatert til et tema 30

31 Eventyr, rim og regler, dikt, fortellinger og historier fra ulike land Trekke inn temarelaterte emner fra elevens erfaringsbakgrunn Barnehage vgs. Lage egne tospråklige bøker/hefter (book Creator) Høytider, helligdager både i Norge og fra land elevene har tilknytning til Bøker (f.eks: fagbøker, oppslagsbøker) på ulike språk Metaperspektiv på egen lesing og forståelse Metaperspektiv på to og flerspråkligutvikling Kontrastivanalyse (for elever på ungdomsskolen) I litterære tekster i norskfaget kan læreren synliggjøre flerkulturalitet Litterære tekster/ oversatte bøker fra andre land. 31

32 Noen temaer kan være kontroversielle Eksempel: Naturfaget inneholder emner som evolusjon og «big bang»-teori som kan oppfattes som kontroversielle, Tett samarbeid med hjemmet der kunnskap om naturfag som skolefag er tema, kan gjøre undervisningens innhold mer forutsigbart/forståelig og sette de foresatte bedre i stand til å støtte barna sine i skolearbeidet. 32

33 Prosess i flerkulturell forståelig integrert opplæring FOKUS PÅ: FOLKELIG Multikulturell Spesielle dager: FN- dagen, morsmålsdagen Fokus på klær, dans, musikk og mat Inkludering av relevante temaer i hovedtema som tas opp i klassen Fokus på kritisk tenkning/refleksjon med utgangspunkt i temaer som tas opp Ulike perspektiver fra ulike kulturer/land trekkes inn Bøker fra ulike språk/ land brukes Holdningsendrende arbeid Hva kan vi gjøre for å redusere mobbing/diskriminering /rasisme i skolen vår?? 33

34 2 2 Kunnskapskonstruksjon og forståelig formidling Fokus på lærernes innsatts til å hjelpe elevene til å forstå, undersøke og determinere hvordan kulturelle antagelser er med å konstruere kunnskap ER KUNNSKAP VERDINØYTRALT? ER KUNNSKAPEN OBJEKTIV eller SUBJEKTIV? Er det informasjoner og fremstillinger i bøkene som kan oppleves marginaliserende? 34

35 3 Rettferdighetspedagogikk Fokus på sosiokulturell kontekst der opplæring og læring skjer, og valg av opplæringsstrategier og presentasjonsformer som matcher med elevenes læringsstiler På denne måten kan skolen legge til rette skolefaglig læring og sosial mestring for minoritetsspråklige elever. Velge adekvate utredningsstrategier 35

36 Figur 12: Beskrivelse av kognitive strategier KOGNITIVE STRATEGIER: OBSERVASJON AV EGNE TANKER 1- Hva vet jeg om dette temaet? - Har jeg hørt om dette før? - Aktivisering av forkunnskaper - Lage tankekart 2. - Har jeg lært noe om dette i mitt morsmål/førstespråk? - Hvordan kan jeg si det på mitt andrespråk/norsk? - Hvordan kan jeg si det på engelsk? 3. - Hva mer trenger/ønsker jeg å vite/lære om dette? 6. - Hva har jeg lært? Kan jeg fortelle eller skrive det ned med noen setninger? 4. - Hvordan kan jeg lære mer om dette? 5 - Hvilke ord og begreper står sentralt i lærestoffet? Jeg markerer/ understreker disse. - Kan jeg bruke ordene og begrepene når jeg forteller om temaet? - Kan jeg skrive disse ordene og begrepene riktig? - Hvordan uttales disse ordene? - Kan jeg bøye disse ordene riktig? 36

37 Figur 13: Observasjon av egne tanker og følelser - kognitive strategier i sosiale og affektive situasjoner OBSERVASJON AV EGNE TANKER OG FØLELSER 1. Hva liker/ikke liker jeg i forhold til dette? 5. Hvordan vil jeg? 2. Lærer jeg bedre når jeg jobber alene, to og to i grupper eller sammen med en voksen? 3. Lærer jeg bedre når det er helt stille rundt meg enn når det er lyder og støy? 4. Lærer jeg bedre når læreren viser omsorg og nærhet til meg? Er det noe ved denne læringssituasjonen som gjør meg engstelig/ glad/ tilfreds/utilfreds? 37

38 4 Relasjonsbygging Redusering av fordommer og Mobbing

39 Relasjonsbygging Lærere som etablerer gode relasjoner til elevene sine, er som oftest lærere som kjenner elevenes kulturelle bakgrunn- LÆREREN SOM SER BARNA/ ELEVENE SINE Selvrefleksjon Lærerne må utvikle strategier til å kartlegge egne forventninger og stereotype perspektiver relatert til enkelte elevgrupper og hva som er kilden av disse stereotypene Forventninger - Forskning peker på at lærernes forventninger har direkte effekt på barnets prestasjoner (Guy 2000). KAP. 7 s. 199 HVA SKJER NÅR VI SER FARGE INNEN UTDANNING? (Harlap og Riese 2014) Avdekking av diskriminering Det forekommer «etnisk diskriminering» og bruk av «rasialisert» språk blant elever i skolen Etnisk diskriminering forekommer også på system (Danielsen 2005; Harlap og Riese 2014).

40 Det er ikke alle form for utestenging eller mobbing som lar seg fange Hvordan avdekke den skjulte utestenging eller mobbingen? Strategier: - Spørreskjema - Observasjon - Loggbok - Sosiogram - Foreldresamtaler - Elevsamtaler Noen sentrale spørsmål som bør stilles på det språket eleven forstår best? 1. Hvordan trives du på barnehagen /skolen? 2. Hva liker du å gjøre på bh/skolen 3. Hvem liker du å være sammen med? 4. Hva liker du minst i bh/ skolen? 5. Vet du om noen som ikke har det bra i bh/ klassen 6. Vet du om noen som ikke får være med på lek/aktiviteter Navn Skriv navne på tre barn som du vil være sammen med (Jobbe/leke/besøke

41 Ulike strategier for å redusere av fordommer: Førskolelærerne/lærerne Jobber for utvikling av selvrefleksjon hos barna - Arbeider for å øke selvrefleksjonsferdighetene hos barna Læreren som forbilde Barn er sensitive og observante og fanger lett opp nyanser og detaljer TIDLIG INNGRIPEN Responderer umiddelbart på bruk av negative stereotyper og andre bemerkninger uten å medføre skyldfølelse på barn som bruker dem FORKLÆRINGER AV ORD OG BEGREPER KAN VÆRE NØDVENDIG Bruker aktiviteter som øker kunnskapen om stereotypier, fordommer og mobbing - Rollespill - Resonneringsoppgaver - Samtaler om mobbing, stereotypier og fordommer

42 Undervisning om demokratiske verdier DEMOKRATI ER EN PROSESS SOM ALDRI TAR SLUTT FRIHET, RESPEKT FOR ANDRE, LIKEVERD, LIKE MULIGHETER Demokratiske og pedagogiske sedvaner og moralske holdninger bør førenes sammen. Pedagogikken må være fundert i en sterk demokratiske grunntanke Anvendes av demokratiske verdier, normer og regler allerede barnehagealderen medvirkning medborgerutdanning Hjelpe barnet til å utvikle et demokratisk sinnelag gjennom handling og erfaringer - barnehagen og skolen er det beste steder hvor man kan praktisere demokrati

43 Er barnehagen og skolen strukturert og organisert på en slik måte at elevene opplever rettferdighet og likestilling? Er det likemuligheter til å deltagelse i læringsprosesser? Det er komplekse forholdet mellom kunnskap, holdninger og handlinger. Hvordan er samhandlingen mellom elever og lærere og mellom ulike elevgrupper med ulik bakgrunn? Det må reises spørsmål om maktforhold!

44 CASE Analyser elevens situasjon med utgangspunkt i de 5 dimensjoner og andre relevante temaer som er tatt opp i denne etterutdanningen. Forslag til tiltak