SEVU- PPT ETTERUTDANNING I FLERKULTURALITET 1. SAMLING
|
|
- Hanna Enoksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SEVU- PPT ETTERUTDANNING I FLERKULTURALITET 1. SAMLING Meral Øzerk Seniorrådgiver ved Statped, sørøst, avd. for sammensatte lærevansker Yuliya Haugland Seniorrådgiver ved Statped, sørøst, avd. for sammensatte lærevansker
2 DAGSPLAN FOR FØRSTE SAMLING - FLERKULTURALITET (Dette er en tentativ plan) 09:30-10:00 Kaffeservering 10:00-10:30 Informasjon og innledning til kursrekken 10: Forelesning 11:00-11:15 Pause 11:15-12:00 Forelesning 12:00-13:30 Lunsjpause og gruppedannelse, Gruppene drøfter eventuelle problemstillinger for gruppearbeid og strategier for å gjennomføre gruppearbeidet. 13:30-14:00 Tilbakemelding på plenum 14:00-14:45 Forelesning 14:45-15:00 Pause 15:00-16:00 Forelesning og avsluttende ord 2
3 Beskrivelse av tilbudets innhold og målsetning Etterutdanningstilbudet Flerkulturalitet handler i hovedsak om å øke PP-rådgiverens flerkulturell forståelse i spesialpedagogisk rådgivning rettet mot minoritetsspråklige foreldre, barnehagelærere og lærere. Etterutdanningen vil også sette fokus på ulike tilnærminger til nedsatt funksjonsevne og intervensjonstiltak i forhold til minoritetsspråklige barn med spesialpedagogiske behov. 3
4 Etterutdanningen er lagt opp som en kombinasjon av forelesninger, workshop med framlagte case og oppgaveinnlevering. Mellom samlingene legges det opp til samarbeid mellom deltakere og noe skriftlig arbeid ut fra dette som skal være max. på 5 sider. Oppgaven skal fokusere på et avgrenset tema ha en eller to problemstillinger helst være praktiskrelaterte og basert på case/r støttes med referanser til litteratur og forelesningsnotater Oppgaven skal også ha en litteraturliste Det vil bli tilbud om oppfølging og veiledning. Deltakerne skal sette seg inn i litteratur om emnet, og det vil bli presentert litteratur som forberedelse til samlingene. 4
5 Denne forelesningen handler ikke om 1. Læring om enkelte grupper av mennesker, nasjonaliteter, og kulturer "som de andre" 2. Oppskrifter på å løse konflikter, som adresseres til kulturelle forskjeller 3. Oppskrifter på hvordan en skal kommunisere med minoritetsspråklige foresatte Meral Øzerk, seniorrådgiver 5
6 Det er ikke mulig å innhente god nok og allsidig informasjon om andre kulturer. En hver beskrivelse av en annen kultur vil alltid være begrenset og forenklet Å få kunnskap om en annen kultur vil ikke automatisk endre våre handlemønstre. Kunnskap og handlinger er ikke alltid lett å binde sammen 6
7 Følgende temaer kommer til å stå sentralt: Ulike tilnærminger til fenomenet kultur Fokus på kultur og forståelse av kultur ut fra tre perspektiver og implikasjoner til rådgivningspraksis Presentasjon av en prosessmodell for flerkulturell profesjonsutvikling og flerkulturell identitetsutvikling implikasjoner i rådgivningssammenheng. Fokus på ØKT SELVINNSIKT 7
8 Teoretiske refleksjoner 8
9 Bondesamfunnet Jordbrukssamfunnet Informasjonssamfunnet Kunnskaps og utdanningssamfunnet Industrisamfunnet Det postmodernesamfunnet Det flerkulturelle samfunnet Frønes og Strømme 2014 Meral Øzerk seniorrådgiver 9
10 Industrisamfunnet Fra 1950 til 1970/ % av ungdommen fullførte gymnaset Fra 1970 årene begynner flere å delta i utdanning. Familieetablering forsinkes og er ikke dominerende. Individer får en lang»ung voksen»-periode De fleste lever som singel eller samboende. Gjennomsnittsalder for første fødende er 28 år i vår tid. Frønes og Strømme 2014 Meral Øzerk seniorrådgiver 10
11 Pierre Bourdieu (sosiolog og antropolog) Han forsøker å analysere samfunnet og avdekke ulike former for makt og dominans i samfunnslivet spesielt i utdanningssystemet TO SENTRALE BEGREPER: Habitus og Kulturell kapital 11
12 er vår sosiale arv Habitus Ens habitus bestemmer ens måte å se verden på, tenke på og handle på. 12
13 Den kulturelle kapitalen består i å ha tilegnet seg og å mestre den dominerende kulturens kulturelle koder (erkjente kulturen, kultur med status ) er symbolske goder med både bruksverdi og bytteverdi kan være kunnskaper, språk, verdier, «god» oppvekst og «gode» vaner 13
14 + Mye kulturell kapital + Mye økonomisk kapital = Meral Øzerk, seniorrådgiver høy samfunnsklasse
15 Den kulturelle kapitalen forekommer i ulike former: objektiverte former: i bøker, i tidsskrifter, i museer, lagret i teorier, maskiner, teknikker o.l. kroppsliggjorte former: habitus (vaner, disposisjoner som hjelper individet å navigere i sosiale miljøer) og livsstil institusjonaliserte former: i skoler, universiteter, titler, diplomer o.l. Noen sosiale grupper har monopol på disse kulturelle/ symbolske kapitalene 15
16 Kultur Ulike definisjoner 16
17 Kultur som kollektivt mental programmering av mennesker i en samme omgivelse. KULTUR SOM KOLLEKTIVT FENOMEN Den referer til interpersonale relasjoner, atferd, hvordan vi tenker, føler, utrykker følelser, snakker og beveger oss KULTUR ER TILLÆRT- ikke nedarvet! Geert Hofstede
18 KULTUR ER ET DYNAMISK FENOMEN Stadig under utvikling REFLEKSJON 18
19 LØK-METAFOREN Hofstede s beskrivelse av kultur i fire lag SYMBOLER/koder Ideer Normer VERDIER 19
20 ISFJELL-METAFOREN Sider av kulturen som vi viser bevisst oppmerksomhet helter litteratur skikker Manerer Språk Historie folklore Kommunikasjonsstiler Rolleforventninger Oppfatning av funksjonsnedsettelse Prioriteringer mellommenneskelige relasjonsmønstret Oppfatning av tid, holdninger til avtaler, forpliktelser Problemløsningsstiler Sider av kulturen som vi er lite oppmerksomme på Som ofte fører til misforståelser American Field Service p.14 Meral Øzerk, seniorrådgiver
21 FORSTÅELSE AV KULTUR UT FRA TRE PERSPEKTIVER: 21
22 Kontinuum X Absolutisme X Universalisme X Relativisme. 22
23 Kontinuum X Absolutisme X Universalisme X RELATIVISME Kulturer er atskilte enheter Individet er fullstendig formet av kulturen Kulturelle båser Overgeneraliseringer Stereotyper Rådgivningspraksis + + kulturelle felleskap - - Kulturelle forskjeller misforståelser og konflikt Vansker med perspektivtaging Dissonans/ kognitiv disharmoni Selvforsvar Oppgjør med egne verdier og ståsted Utvikling av selvrefleksjon 23
24 Kontinuum X ABSOLUTISME X Universalisme X Relativisme Kultur spiller ingen rolle i ens liv Individuelle erfaringer er sentrale Psykologiske prosesser som sensorisk registrering, persepsjon, hukommelse, prosessering er allmenn menneskelige Rådgivningspraksis Alle behandles likt Kulturell blindhet/ ubevisst om sine kulturelle bånd Makt-ubalanse Vansker med perspektivtaking Selvforsvar UTVIKLING AV SELVREFLEKSJON 24
25 Kontinuum X Absolutisme X UNIVERSALISME X Relativisme Grunnbehovene er den samme, MEN hvordan disse dekkes kan være forskjellige De grunn følelsene er den samme, MEN hvordan disse kommer til uttrykk kan være forskjellige De psykologiske prosessene er den samme, MEN påvirkes av miljømessige betingelse SOSIOKULTURELLE og MATERIELLE FORHOLD Rådgivningspraksis Klar over makt asymmetrien mellom rådgiver og rådsøker Rådgivningsprosessen påvirkes gjensidig: Rådgiverens flerkulturell kompetanse og rådsøkerens personlighet og sosiokulturelle bakgrunn spiller inn ARBEID MED Å UTVIKLE ØKT SELVREFLEKSJON 25
26 Refleksjoner Hvor vil de plassere deg i forhold til de tre perspektivene? Hvorfor? 26
27 kultur i rådgivningssammenheng ONES OWN (White) culture is such a dominant norm that it acts as invisible veil that prevents people from seeing counselling as potentially biased. Katz
28 Definisjon av flerkulturell rådgivning: Når en rådgivning skjer mellom en rådgiver og en rådsøker som har ulik sosiokulturell, etnisk og/eller språklig bakgrunn, kan den defineres som flerkulturell rådgivning. 28
29 4. Kraft Flerkulturell rådgivning 1. kraft 2. Kraft Psykoanalytisk /psykodynamisk teorier Atferd og kognitiv Teorier 3. Kraft Eksistensielle og humanistiske teorier 29
30 Definisjon av to- eller flerkulturell person: To formuleringer: En person som har tilknytning til flere samfunn og etniske grupper. En person som mestrer to eller flere språk og har innsikt i flere levemåter er flerkulturell, (NOU 2011:14 Bedre integrering). 30
31 PERSONLIGHETEN Kulturell identitets utvikling Flerkulturell identitets utvikling /sensitivitets utvikling Særegen for individet Tillært og nedarvet Særegen for gruppen Tillært Universell Menneskets natur Utviklingsmilepæler, grunnbehovene Nedarvet Meral Øzerk, seniorrådgiver 31
32 EN PROSESSORIENTERT MODELL FOR UTVIKLING AV FLERKULTURELL KOMPETANSE Absolutisme Relativisme Universalisme Benektelse Forsvar Minimalisering Akseptering Tilpasning Integrering Utviklingslinje Etnosentriske holdninger Etnorelative holdninger 32
33 BENEKTELSE Denne fasen gjelder spesielt mennesker som lever i relativt homogene samfunn vansker med å forstå at andre kan ha andre verdisystemer enn en selv Man dømmer andre ut fra sitt eget verdisystem Tendens til å kreve at andre gjør ting på deres måte 33
34 FORSVAR Oppdager at verdisystemer er ikke absolutte opplever seg truet Sprer negative stereotyper om andre - som forsvar av sitt eget selvbilde 34
35 MINIMALISERING Aksept for forskjeller mellom kulturer, MEN på overfladisk nivå Klarer kun å registrere de ytre trekkene klær, mat, musikk osv. Vi er til syvende og sist mennesker under overflaten er vi like opplæring er opplæring arbeid er arbeid universelt barneoppdragelse er barneoppdragelse Er uoppmerksomme på at kultur er innvevet i alle sider av hverdagslivet 35
36 AKSEPTERING Starten på en ny fase utvikling av etnorelative holdninger Aksepterer at egne verdier og normer ikke nødvendigvis er de eneste riktige- andre kulturer har også egne verdier og normer Andres verdier og normer er like respektable som ens egen Disse er akseptert og respektert som et «faktum av livet.» 36
37 TILPASNING Atferdsmessige endringer Viser empati overfor andre med annen kulturell bakgrunn De endrer atferd når de er interaksjon med dem De er også mer bevisste om sin egen kultur PERSONEN HAR NÅ UTVIKLET EN FLERKULTURELL KOMPETANSE Meral Øzerk, seniorrådgiver 37
38 INTEGRERING Bevisst skifte fra en kultur til en annen Flere sett av verdier integreres i ens egen identitet dette skjer også i sammenhenger hvor verdier er i konflikt Dette kan til tider oppleves som en vanskelig posisjon: spesielt i situasjoner hvor man blir talsmann for enten majoriteten eller minoriteten Man kan bli vurdert som å være partisk 38
39 VIKTIGE PERSPEKTIVER I FORHOLD TIL FLERKULTURELL PROFESJONS- OG IDENTITETSUTVIKLING En sekvensiell modell som består av 6 faser Rådgivere og rådsøkere kan befinne seg i ulike faser Deres respons blir forskjellig avhengig av hvor en befinner seg i modellen Det innvirker også på samarbeidet 39
40 Selv om modellen er sekvensiell går ikke alle gjennom alle sekvensene: Noen stopper tidlig og går ikke videre Noen hopper over noen av de første fasene 40
41 Utviklingen går ikke lineært, men viser ulike kurver avhengig av miljømessige betingelser/opplevelser De minoriteter som opplever undertrykkelse hopper ofte over den første og tredje fasen og bruker lengre tid på forsvars-fasen De bruker tid til å forsvare egen kulturell identitet med negativ stereotypere de andre Minoritetsmedlemmer, spesielt de med flerkulturelle bakgrunner gjennomgår denne flerkulturelle identitets utviklingen på en annen måte 41
42 ENGSTELSE OG STRESS Stress anses å være en overlevelses mekanisme Stress som varer over lengre tid er ikke sunt Skifte av miljø, flytting til en annen by eller et annet land og tilpasning til en annen kultur, kan bli en ekstrem stressfaktor Individer som kontinuerlig er i interaksjon med nye mennesker kan oppleve mye stress 42
43 CASE - Refleksjonsspørsmål: Målet med dette er å reflektere over en rådgivningssituasjon ut fra presenterte teorier og modeller. 1. Bruk is-fjell-metaforen for å avdekke de synlige og usynlige faktorene bak kommunikasjonen mellom ulike aktorer 2. Bruk den prosessorienterte modellen og vurder hvor de ulike aktørene befinner seg Hvilke konsekvenser får dette for samarbeidet? 43
44 Takk for oppmerksomheten 44
SEVU- PPT ETTERUTDANNING I FLERKULTURALITET 1. SAMLING. Meral Øzerk Seniorrådgiver ved Statped, sørøst, avd. for sammensatte lærevansker
SEVU- PPT ETTERUTDANNING I FLERKULTURALITET 1. SAMLING Meral Øzerk Seniorrådgiver ved Statped, sørøst, avd. for sammensatte lærevansker DAGSPLAN FOR FØRSTE SAMLING - FLERKULTURALITET (Dette er en tentativ
DetaljerI menneskerettighetene for barn heter det at:
I menneskerettighetene for barn heter det at: «Barn som tilhører en minoritet eller urbefolkning, har rett til sammen med andre i sin gruppe, å nyte godt av sin kultur, religion og eget språk.» (Artikkel
DetaljerLæreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerÅrshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?
2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene
DetaljerRådgivning til minoritetsspråklige foreldre fra et multikulturelt perspektiv
Rådgivning til minoritetsspråklige foreldre fra et multikulturelt perspektiv Av MERAL R. ØZERK Meral Øzerk er lektor i barnehagepedagogikk og spesialpedagog med fordypning i relasjonsvansker hos barn.
Detaljer3. Samling Gruppedynamitt
3. Samling Gruppedynamitt Fjære Ungdomsskole 09.04.2019 Torstein Garcia de Presno Goliat, Laleh https://www.youtube.com/watch?v=2z4wvixt4w8 Målsetting RauseRelasjoner «Målet med kompetansehevingsprogrammet
Detaljer03.05.2010. SOS2001-Moderne sosiologisk teori. Ovesikt over forelesningen. 1) Sosial ulikhet
SOS2001-Moderne sosiologisk teori 12. forelesning: hvordan forstår vi sosial ulikhet? Gunnar C Aakvaag, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Ovesikt over forelesningen 1) Hva er sosial ulikhet 2)
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerHvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer
Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking
DetaljerLÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og
DetaljerSamfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005
SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål
DetaljerGenerell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG)
Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Det som kjennetegner en brobygger (lærer eller SKG) vil variere i de forskjellige partnerlandene. Det kan være ulike krav til en SKG som følge
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Videreutdanning rådgivning 1 (2019-2020) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 består av modulene Modul 1: Rådgiver som veileder prosesser og arbeidsmåter (15 sp). Modulen
DetaljerInnhold. Takk... 11 Om forfatterne... 13 Innledning... 15. Bokens formål... 16 Bokens innhold og oppbygning... 17
5 Innhold Takk... 11 Om forfatterne... 13 Innledning... 15 Bokens formål... 16 Bokens innhold og oppbygning... 17 Kapittel 1 Grupper i livet... 21 Barneårene... 21 Søskenrelasjoner... 25 Jevnaldrende og
DetaljerSystematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1
Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Videreutdanning i rådgivning 2 Studiepoeng: 30 Læringsutbytte Studiet tar utgangspunkt i mangfoldet av erfaringer som studentene har fra sin yrkespraksis. Rådgivning 2 leder til følgende
DetaljerNorge som innvandringsland. 4 emner à 15 studiepoeng
Norge som innvandringsland 4 emner à studiepoeng Emne 1: Det nye Norge: mangfold eller likhet? Emne 2: Interkulturell kommunikasjon Emne 3: Unge flyktninger Emne 4: Arbeidsmiljø på flerkulturelle arbeidsplasser
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning rådgivning 1 (2017-2018) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 Studiet er initiert av Kunnskapsdepartementet innenfor de prioriterte områdene i strategien
DetaljerJanuar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni
1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk
DetaljerFlerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst
Flerspråklighet, relasjoner og læring Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Espen Egeberg 2018 Tospråklig læring Kunnskap/erfaring via s1 Kunnskap/erfaring via s2 Felleskunnskap/erfaring/ferdigheter
Detaljerfor de e jo de same ungene
for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene
DetaljerFlerkulturell kommunikasjon. Nadia Ansar 27/
Flerkulturell kommunikasjon Nadia Ansar 27/10-2011 Objektiv kultur: Sosiale, politiske, økonomiske og språklige systemer. Subjektiv kultur: De lærte og delte mønstre av holdninger, handlinger og verdier
DetaljerPsychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling
Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 PED1003 Pedagogikk årsstudium, del 2 Dette studiet utgjør del 2 av årsstudiet i pedagogikk. For mer detaljert om studiet - se fullstendig beskrivelse under. Opptakskrav Opptakskravet
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerPED1003/1 Individ, samfunn og pedagogikkens rolle
PED1003/1 Individ, samfunn og pedagogikkens rolle Emnekode: PED1003/1 Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 4: Dannelse
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt
DetaljerInnhold. Innledning... 11
Innhold Innledning... 11 KAPITTEL 1 Psykologi og sosiologi... 13 Sunn fornuft versus faglig kunnskap... 14 Sunn fornuft og taus kunnskap... 15 Sunn fornuft og menneskelig annerledeshet... 16 Faglig kunnskap:
DetaljerHvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.
Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av
DetaljerRammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Sissel Øvrebø Semshaug Mars 2019 04.04.2019 / fagakademiet.no / 1 Hvilket dokument er rammeplan for barnehager? Barnehagens verdigrunnlag Grunnleggende verdier
DetaljerKode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi
Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Mandag 26.05. 2014 KL: 09:00 Hva er læring, og hvordan har dette fenomenet blitt
DetaljerUtviklingsprosjekt. Prosjektveiledning
Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt
DetaljerRådgivning til foreldre med hørselshemmete nyfødte
Rådgivning til foreldre med hørselshemmete nyfødte Ingeborg Ørn, audiopedagog Hørselssentralen, CI-teamet ingeborg.orn@rikshospitalet.no PLATTFORM I OPPFØLGINGSARBEIDET Kunnskap om små barn, høreapparattilpasning
DetaljerStudieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng
Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor
DetaljerYrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.
Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis
DetaljerHjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg
Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Skolekonferansen 2009 Sigrun Sand Høgskolen i Hedmark Opplæringsloven: All opplæring skal tilpasses evnene
DetaljerKristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen
Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen
DetaljerDet nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.
Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter
DetaljerNærværskompetanse møte med deg selv og andre
+ Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Læringsmiljø og gruppeledelse ( 2017-18) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Gjennom tilbudet skal studentene tilegne seg teoretisk og forskningsbasert kunnskap om gruppeledelse og
DetaljerUlike tradisjoner innen veiledningsteori Inspirasjon til konsekvenspedagogisk praksis?
Ulike tradisjoner innen veiledningsteori Inspirasjon til konsekvenspedagogisk praksis? 1 Behov for veiledning? En forankring i samfunnssynet. Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn. Svekkelse av normbærere
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Organisasjon, ledelse og arbeids- og organisasjonspsykologi i oppvekstsektoren Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning i organisasjon, ledelse og
DetaljerForslag til muntlige eksamensoppgaver
Forslag til muntlige eksamensoppgaver Tema 1: Teknologi, sosialisering og media 1. Hvordan har dagens teknologi påvirket barns sosialisering? 2. Hva kan skape kropps- og prestasjonspress? 3. Hva kan være
DetaljerSOS2001-Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1) Generelt om sosial ulikhet
SOS2001-Moderne sosiologisk teori 11. Forelesning: Hvordan forstår vi sosial ulikhet? Oversikt over forelesningen 1) Generelt om sosial ulikhet 2) Erik Olin Wright 3) John Goldthorpe 4) Pierre Bourdieu
DetaljerFRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV
FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN
DetaljerSosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.
Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Revidert november 2015. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse
DetaljerInnhold. Forord... 13
Innhold 5 Innhold Forord... 13 Innledning... 15 Profesjonelt samarbeid rundt barn og unge med ekstra utfordringer i barnehage og skole Heidi Omdal og Ragnar Thygesen Kapasitetsbygging og samarbeid i barnehage
DetaljerFlerspråklighet en ressurs eller et problem???
Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet
Detaljer16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog
16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling Livø Nyhus Spesialpedagog Hva skal jeg snakke om? Hva kan gjøre det vanskelig å lære? Kartlegging Sosial kompetanse og deltagelse Læringshindringer
DetaljerRefleksjon som metode i barnehagers arbeid. Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016
Refleksjon som metode i barnehagers arbeid Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016 Hva er refleksjon? Forutsetninger for refleksjon som metode/verktøy i barnehager. 2 Utgangspunkt «Refleksjon
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer
1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet
DetaljerFra 2008 til 2010 var verdier vårt satsingsområde i personalgruppen.
Stabekk barnehages fokusområder er språk og relasjoner. Gjennom flere år har vi fokusert på teori og konkrete metoder som omhandler verdier, språk og sosial kompetanse. Dette er gjort på kurs, gjennom
DetaljerStatped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk
DetaljerEtterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst 2015 - vår 2016
Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst 2015 - vår 2016 Om kurset Prosjektet "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" (MAM) er et treårig prosjekt ved Matematikksenteret med oppstart
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,
DetaljerMyndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.
Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerVelkommen til sertifisering i persolog personprofiler
Velkommen til sertifisering i persolog personprofiler Frigjør potensialet få bedre konkurranseevne Ved å bli sertifisert trener, har du tilgang til en verktøykasse med svært effektive verktøy for blant
DetaljerÅrsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2
2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerInnhold. Del 1 Innledning. Forord... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 11 Del 1 Innledning Kapittel 1 Pedagogisk psykologi som profesjonskunnskap... 15 1.1 Læreren som profesjonell regissør... 15 1.2 Skolens oppgaver og krav til profesjonalitet...
DetaljerTeamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
DetaljerErfaringer fra Dronning Maud studieåret 2011-2012
KOMPASS Erfaringer fra Dronning Maud studieåret 2011-2012 Målet er å gi tospråklige assistenter en innsikt i norsk barnehagetradisjon,,y yrkesetikk,,pedagogiske g refleksjoner og barnesyn. Studiet har
DetaljerHva, hvorfor, hvordan
Hva, hvorfor, hvordan De kvalifikasjonene alle kandidater minst skal ha etter fullført utdanning (NOKUT) Læringsmål vs. Læringsutbytte Hva de burde ha lært Lærersentrert (teaching) «gi en introduksjon
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerInterkulturell kommunikasjon.
NO EN Interkulturell kommunikasjon. Interkulturell kommunikasjon innen velferd er et studietilbud til personer som ønsker å videreutvikle sin kompetanse for å kunne forstå og innvirke på kommunikasjon
DetaljerÅ lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.
Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny
Detaljer2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring
2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring Emnekode: 2MPEL171S-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MPEL171-1 PEL 1, emne 1 Læringsutbytte Ved bestått emne har
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
LSU300 1 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Kandidat 5307 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 LSU300- Kr.sand - oppgave 1 Skriveoppgave
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Rådgivning 1 (30 sp) Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for Rådgivning 1 (30 sp) Studieåret 2015/2016 Studiet tilbys i samarbeid mellom NTNU og HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, og er første del av årsstudiet i rådgivning (60
DetaljerMikro-, Makro- og Meta Ledelse
Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill
DetaljerTHE EUROPEAN WERGELAND CENTRE
THE EUROPEAN WERGELAND CENTRE Et europeisk ressurssenter etablert i 2008 av Europarådet og Norge. Utdanning for demokrati, menneskerettigheter og interkulturell forståelse i Europarådets medlemsland Parallellseksjon
DetaljerLast ned Flerkulturell virkelighet i skole og samfunn. Last ned
Last ned Flerkulturell virkelighet i skole og samfunn Last ned ISBN: 9788202281243 Antall sider: 227 Format: PDF Filstørrelse:28.01 Mb I dagens Norge har 8,9 % av befolkningen en minoritetskulturell og
DetaljerBrukergrensesnitt og kognisjon - disposisjon
Brukergrensesnitt og kognisjon - disposisjon 1. Sentrale begreper: HCI, brukergrensesnitt, usability, kognisjon 2. Universitassaken om falsk datatrygghet ved UiO 3. Universitassaken sett i lys av to ulike
DetaljerHva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk
Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010,, HiAk Studium i Bedriftspedagogikk, 60 stp Ca 70 fra ASVL-bedrifter gjennomført 60 stp - Derav
DetaljerStami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO
Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Forstå grunnlag for kommunikasjon og interaksjon mellom mennesker i en arbeidssituasjon, som for eksempel mellom leder/underordnet, mann/kvinne, ung/gammel, frisk/syk
DetaljerPLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ I LILLEHAGEN BARNEHAGE
PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ I LILLEHAGEN BARNEHAGE Plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø i Lillehagen barnehage tar utgangspunkt i Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen.
DetaljerStudieplan 2013/2014
Flerkulturell pedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over 2 semestre. Innledning Studieplan 2013/2014 Studiet i flerkulturell pedagogikk er et skolerelatert
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerSosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging
Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging Evje 10.04.2010 Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO) og NIBR Hva er et sted? 1. Sted som noe materielt Objektivt,
DetaljerÅ bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011
Å bli eldre Undervisning 3. Mars 2011 De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre. Hva er alder? Kronologisk alder: antall år. Funksjonell alder: funksjonsevne i forhold til kronologisk alder.
DetaljerDet døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.
Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no
DetaljerForedrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den
Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer
DetaljerHva gjør vi i norskfaget på GFU?
Kompetanse for mangfold - også i lærerutdanningene 1 GFU-skolen 03.11.14 2 Hva gjør vi i norskfaget på GFU? 5-10 - Et flerkulturelt perspektiv Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som
DetaljerÅrsplan i programfaget psykologi 2
Årsplan i programfaget 2 Uke Tema Kapittel Kompetansemål Arbeidsmetode/ vurdering 34 Introduksjon til moderne Introduksjons forelesning Moderne 35-36 Del 1. Psykologien i dag Kap: 1 2 (s. 8 67) Beskrive
DetaljerEtisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no
Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis
DetaljerRegelverk og veiledning- del 1
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Regelverk og veiledning- del 1 Integreringspolitikk og interkulturell kompetanse som bakteppe for dagens regelverk Erfarings- og regelverksseminar, 14. oktober Fylkesmannen
DetaljerNTNU KOMPiS/HiST Studieplan for Rådgivning I (30 sp) 2013/2014
NTNU KOMPiS/HiST Studieplan for Rådgivning I (30 sp) 2013/2014 Profesjons- og yrkesmål Studiet tilbys i samarbeid mellom NTNU og HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, og er første del av årsstudiet
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
Detaljer«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»
«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis
DetaljerLIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE
LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:
Detaljer