Høring - forslag til endring av Forskrift om betaling av bomavgift og tilleggsavgift

Transkript

1 Saknr. 16/ Saksbehandler: Rune Hoff Høring - forslag til endring av Forskrift om betaling av bomavgift og tilleggsavgift Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet mener at inntektene som Vegfinans AS får via tilleggsavgifter er betydelige og at de bør fortsette å tilfalle bompengeselskapene heller enn inkassoselskapene. Fylkesrådet anser det som rimelig at inntektene tilleggsavgifter genererer bidrar til å nedbetale bompengeselskapenes gjeld og benyttes til raskere nedbetaling av vegprosjektene. 2. Fylkesrådet mener at det fortsatt bør være ulik behandling av krav ved fullprispasseringer og de som har AutoPASS-avtale (brikke). For passeringer som skjer av trafikanter som har elektronisk brikke, vil bompengeselskapene ha et krav mot et utstederselskap som er atskilt fra bompengeselskapene, mens utstederselskapet vil ha sitt krav mot en kunde som har AutoPASS-avtale. Fylkesrådet mener at sistnevnte krav har likheter med privatrettslige krav og fortsatt bør følge vanlige privatrettslige inndrivelsesforløp etter inkassoforskriften. Vedlegg: - Brev fra Statens vegvesen datert 29. februar Høringsnotat - Brev fra Vegfinans AS datert 14. mars 2016 Hamar,

2 Aasa Gjestvang fylkesrådets nestleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 Saksutredning Høring - forslag til endring av Forskrift om betaling av bomavgift og tilleggsavgift Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Vegdirektoratet sender forslag til endringer av «Forskrift om betaling av bomavgift og tilleggsavgift av 30 april 2004»(Betalingsforskriften) på høring. Høringsfrist er satt til 27. april Vegdirektoratet ønsker at høringsinstanser som svarer at bompenger bør ha innkrevingsløp med tilleggsavgift om å begrunne svaret. Saksopplysninger fakta Forslaget går på fjerning av 3 og 4 i forskriften. 3 gjelder ileggelse av tilleggsavgift dersom bomstasjonen passeres uten at bomavgiften betales. Videre skal denne tilleggsavgiften forhøyes med 50 % dersom den ikke er betalt innen 3 uker etter at tilleggsavgiften er kommet frem. 4 gjelder klageadgang til regionevegkontoret for nevnte tilleggsavgift. Det opprinnelige formålet med tilleggsavgiften var å dekke bompengeselskapenes ekstra administrasjonskostnader knyttet til å ta betaling i ettertid. I utgangspunktet gjaldt dette manuelle bomstasjoner som også hadde automatiske felt, slik at tilleggsavgiften ble ilagt dersom en trafikant brukte det automatiske kjørefeltet uten å ha gyldig brikke. Ved innføring av helautomatiske bomstasjoner ble tilleggsavgift ilagt også ved forsinket betaling av faktura som ble sendt til trafikanten I 2015 er det nesten utelukkende automatiske bomstasjoner med samordnet betaling i hele landet, og i tillegg en høy andel brukere som betaler med bompengebrikke. Bestemmelsen brukes i dag til å ilegge tilleggsavgift i stedet for ordinært purregebyr og inkassosalær til den som ikke betaler faktura for bompenger i tide. Forslaget er derfor begrunnet med at det ikke lenger er nødvendig å benytte en egen tilleggsavgift for å dekke bompengeselskapenes ekstra kostnader ved forsinket betaling av krav. Dagens ordning I dagens ordning blir trafikanter som ikke har AutoPASS-avtale ilagt en tilleggsavgift på NOK 300 og ytterligere NOK 150 i forhøyet tilleggsavgift, samlet NOK 450 ved unnlatt betaling av påløpte bomavgifter. Ved fortsatt uteblitt betaling, blir krav på passeringsavgifter og tilleggsavgifter oversendt til inkasso. Inkassoselskapene har per i dag ikke adgang til å legge på ytterligere gebyrer i forbindelse med inkassoprosess. Honorar til inkassoselskapene for deres arbeid ved inndrivelse av fullprispasseringer og tilleggsavgift, har frem til i dag blitt dekket av bompengeselskapene som en prosentandel av det beløp som blir innbetalt fra skyldner. Forslag til endring Om tilleggsavgifter

4 Vegdirektoratet foreslår at dagens ordning med tilleggsavgifter bortfaller eventuelt at tilleggsavgiften også blir tillagt avtalekunder. Vegdirektoratet har begrunnet forslag om bortfall av tilleggsavgift i ulike forhold. Forslag til endringer av forskriften er blant annet begrunnet i tidsbruken hos bompengeselskapene frem til kravet blir sendt til inkasso, samt at det er urimelig overfor trafikantene å ilegge avgiften. Bompengekrav skiller seg fra en rekke andre pengekrav ved at de ofte er på mindre beløp, men av stort volum. Inndrivelse av småkrav, uten ytterligere gebyrer for å motivere til betaling kan være vanskelig. Trafikantene vil uten trussel om ytterligere gebyrer ved manglende betaling av passeringsavgifter, i større grad unnlate å betale da de sannsynligvis vil forutsette at kravet er for lite og for dyrt til at bompengeselskapene igangsetter videre inndrivelsespågang. Rettferdighetsprinsippet tilsier at alle som passerer en bomstasjon må betale for passeringen, og det er bompengeselskapene som har som oppgave å innkreve disse bomavgiftene. Vegdirektoratet anslår at fjerning av tilleggsavgiften vil medføre en økt nettokostnad for bompengeselskapene i Norge på minst NOK 8 millioner. Anslaget omtales som usikkert, og nettokostnadene kan følgelig bli større. Tilleggsavgifter utgjør i dag en ikke uvesentlig del av bompengeselskapenes inntekter. For Vegfinanskonsernets del utgjorde tilleggsavgifter i 2015 ca. NOK 45 millioner. I 2014 utgjorde tilleggsavgiftene NOK 48 millioner av konsernets inntekter, noe som er ca. 5 % av konsernets totale inntekter i Inntekter fra tilleggsavgiftene benyttes sammen med innbetalte passeringsavgifter til nedbetaling av bompengeselskapenes gjeld, som er tatt opp i forbindelse med finansiering av offentlige veiprosjekter. Tilleggsavgift benyttes følgelig til raskere nedbetaling av veiprosjekter. Det angis at økt nettokostnad for bompengeselskapene vil bli NOK 8. mill dersom den foreslåtte endringen vedtas. Dette er usikkert og kostnadene kan således bli høyere enn anslått. Krav overfor de som har Auto-PASS For de tilfeller at tilleggsavgiften blir opprettholdt, fremolder Vegdirektoratet at det også bør ilegges tilleggsavgift på bompengekrav overfor de som har Auto-PASS-avtale (brikke). Det pågår en omorganisering av bompengebransjen. En av de sentrale endringene i bompengereformen er et skille mellom rollene og ansvaret som «operatør» og «utsteder» har. Skille av disse rollene innebærer at dagens bompengeselskaper vil ha ansvar for å kreve inn krav på fullprispasseringer, mens utsteder vil ha ansvar og risiko for inndrivelse av krav fra egne avtalekunder. Krav som oppstår ved en fullprispassering er et krav som et offentlig eiet bompengeselskap vil ha mot eier av kjøretøyet som passerer. For passeringer som skjer av trafikanter med elektronisk brikke, vil bompengeselskapene ha et krav mot en utsteder som er et selskap atskilt fra bompengeselskapene. Rammeverket for dette er delvis regulert i «Forskrift som samvirkningsevnen mellom elektroniske trafikantbetalingssystemer i Europa (EETS-forskriften), og vil bli ytterligere fastlagt gjennom det regelverk som er under utarbeidelse i departementet i forbindelse med bompengereformen. Vurderinger I utgangspunktet kan en være enig i Vegdirektoratets vurdering om at tilleggskravet opprinnelig har sin begrunnelse i andre forutsetninger enn en har i dag. Det kan også stilles spørsmål om det er behov

5 for at krav fra bompengepassering behandles annerledes enn andre krav innenfor næringsliv og offentlig forvaltning generelt. Bompenger er i dag blitt en vesentlig del av finansieringen av nye veger i Norge. Alle bompengeprosjekt skal godkjennes av Stortinget. En kan derfor begrunne opprettholdelsen av en slik type tilleggsavgift med at bompengeselskapene forvalter et vesentlig samfunnsansvar, og det er avgjørende for legitimiteten for bompengeprosjekt at en har ordninger som sikrer best mulig innkreving av avgift. Fylkesrådet mener videre at inntektene som Vegfinans AS får via tilleggsavgifter er betydelige og at de bør fortsette å tilfalle bompengeselskapene heller enn inkassoselskapene. Fylkesrådet anser det som rimelig at inntektene tilleggsavgifter genererer bidrar til å nedbetale bompengeselskapenes gjeld og benyttes til raskere nedbetaling av vegprosjektene. Det vil være uheldig hvis i overkant av 5 % av bompengekonsernets inntekter årlig vil tilfalle inkassoselskaper. Kostnadsøkningene for bompengeselskapene anslås til NOK 8. mill, men dette er et usikkert anslag og kostnadene kan således bli høyere. Ikke betalende bilister vil også oppleve å betale mer hvis endringen gjennomføres, da inkassosalær er NOK. 670,-, mens forhøyet tilleggsavgift maks utgjør NOK. 450,-. Fylkesrådet mener ikke det vil være hensiktsmessig å gjennomføre en forskriftsendring som påfører bompengeselskapene tapte inntekter og økte kostnader og samtidig påfører ikke-betalende bilister høyere avgifter. Fylkesrådet mener at det fortsatt bør være ulik behandling av krav ved fullprispasseringer og de som har AutoPASS-avtale (brikke). For passeringer som skjer av trafikanter som har elektronisk brikke, vil bompengeselskapene ha et krav mot et utstederselskap som er atskilt fra bompengeselskapene, mens utstederselskapet vil ha sitt krav mot en kunde som har AutoPASS-avtale. Fylkesrådet mener at sistnevnte krav har likheter med privatrettslige krav og fortsatt bør følge vanlige privatrettslige inndrivelsesforløp etter inkassoforskriften. Konklusjon Fylkesrådet mener at inntektene som Vegfinans AS får via tilleggsavgifter er betydelige og at de bør fortsette å tilfalle bompengeselskapene heller enn inkassoselskapene. Fylkesrådet anser det som rimelig at inntektene tilleggsavgifter genererer bidrar til å nedbetale bompengeselskapenes gjeld og benyttes til raskere nedbetaling av vegprosjektene. Fylkesrådet mener at det fortsatt bør være ulik behandling av krav ved fullprispasseringer og de som har AutoPASS-avtale (brikke). For passeringer som skjer av trafikanter som har elektronisk brikke, vil bompengeselskapene ha et krav mot et utstederselskap som er atskilt fra bompengeselskapene, mens utstederselskapet vil ha sitt krav mot en kunde som har AutoPASS-avtale. Fylkesrådet mener at sistnevnte krav har likheter med privatrettslige krav og fortsatt bør følge vanlige privatrettslige inndrivelsesforløp etter inkassoforskriften.