Nasjonalbiblioteket - notat Hovedfunn - Forskere

Transkript

1 1 Nasjonalbiblioteket - notat Hovedfunn - Forskere

2 2 Introduksjon Vitenskapelig ansatte på universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner er blant Nasjonalbibliotekets (NB) viktigste målgrupper. I dette notatet presenteres hovedfunnene fra en undersøkelse om hvordan NB sine tjenester oppleves, hvem som benytter seg av dem og hvem som ikke gjør det i denne målgruppen. Undersøkelsen er en del av et større prosjekt, hvor det overordnede målet er å gi NB en indikasjon på egen tjenestekvalitet. Om datamaterialet Datamaterialet som ligger til grunn for dette notatet er samlet inn gjennom en e-postundersøkelse. Undersøkelsen gikk til et tilfeldig trukket utvalg av 2000 forskere hentet fra Web of Science databasen (ISI-basen). Kriteriet for å være med i utrekningen var at respondenten hadde publisert vitenskapelig arbeid i løpet av de siste 2 årene. Undersøkelsen ble sendt ut 9.4, og var åpen til Det ble sendt ut to påminnelser om deltakelse i perioden. 817 forskere valgte å svare, som gir en svarrate på rundt 40 prosent. Vi kjenner ikke populasjonsfordelingen til forskerne, og det er således vanskelig å si noe om dataens representativitet. Vi får imidlertid en indikasjon ved å se på bruttoutvalgets fordeling etter fagfelt. Forutsetter vi at ISI-basen gir et representativt bilde av det norske forskermiljøet, er samfunnsforskere og humaniora noe overrepresentert i uvalget vårt. I utvalget har 49 og 12 prosent bakgrunn fra henholdsvis samfunnsvitenskapen og humaniora. I databasen har i underkant av 30 prosent bakgrunn fra samfunnsvitenskapen, mens under 10 prosent er tilknyttet humaniora. En sannsynlig årsak til denne overrepresentasjonen er at forskere innen disse fagretningene er de mest relevante brukerne av NBs samlinger og tjenester. Vi valgt å håndtere denne mulige utvalgsskjevheten ved å bryte resultatene ned på fagfelt der hvor det er aktuelt. Resultatene som presenteres i dette notatet er signifikanttestet, og samtlige resultater som presenteres er signifikante med et 5 prosent signifikansnivå. Ved siden av å teste om det er sannsynlig at sammenhenger er et utslag av tilfeldigheter, kan man også beregne en statistisk feilmargin rundt resultatene. Som en tommelfingerregel kan man si at med 1000 respondenter (N=1000) vil det riktige resultatet i populasjonen med 95 % sannsynlighet ligge innenfor ±1,4 og ±3,1 prosentpoeng fra estimatene som presenteres, avhengig av prosentresultatets størrelse. Usikkerheten er størst ved et prosentresultat på 50 % og minst ved prosentresultater nærmere 0 % eller 100 % I tillegg er alle sammenhenger som gjengis dette i notatet signifikante med et signifikansnivå på 5 prosent

3 3 Presentasjon av utvalget Kjennskap Kontakt med NB Tilfredshet Forskernes kommentarer Hva viser resultatene?

4 4 Utvalget av forskere (N=817) Geografi Stilling Oslo Hordaland 13% 43% Emeritus 2% Sør-Trøndelag 1 Annen midlertidig stilling 4% Troms Akershus 9% 5% Annen fast faglig stilling/forsker III 8% Rogaland Vest-Agder 4% 2% Postdoktor 9% Oppland 2% Doktorgradstipendiat 10% Nordland 2% Nord-Trøndelag Førsteamanuensis/forsker II 32% Vestfold Østfold Professor/forsker I 35% Aust-Agder Telemark Sogn og Fjordane Hedmark Møre og Romsdal Finnmark Buskerud 0% Snittalder Aldersfordeling 29% 29% 49 år 20% 18% 3% 20 årene 30-årene 40-årene 50-årene 60-årene 70+

5 5 Fagfelt Andre fagretninger Teknologi 3% Utdanningsvitenskap 3% Matematikk og Naturvitenskap 7% Humaniora 12% Medisin 24% Samfunnsvitenskap 50% Fordeling samfunnsvitenskap (N=409) Fordeling medisin (N=196) Fordeling humaniora (N=98) Emeritus Emeritus Emeritus 2% Annen midlertidig stilling 6% Annen midlertidig stilling 17% Annen midlertidig stilling 1 Annen fast faglig stilling/forsker III 8% Annen fast faglig stilling/forsker III 14% Annen fast faglig stilling/forsker III 6% Postdoktor 2% Postdoktor 6% Postdoktor 1 Doktorgradstipen diat 5% Doktorgradstipen diat 1 Doktorgradstipen diat 5% Førsteamanuensi s/forsker II 34% Førsteamanuensi s/forsker II 29% Førsteamanuensi s/forsker II 32% Professor/forsker I 43% Professor/forsker I 23% Professor/forsker I 34%

6 6 Kjennskap til NB 72 prosent svarer at de kjenner til Nasjonalbiblioteket. Noe som betyr at kjennskapen til NB er noe høyere i forskermiljøet enn i den norske befolkningen for øvrig. Her oppgir 10 prosentpoeng færre at de kjenner til NB. Nei, 28% Desto eldre forskerne er, desto større sannsynlighet har de for å kjenne til NB. Respondentens akademiske tittel spiller også en rolle. Her er kjennskapen høyere i stillingene som krever relativt lang fartstid i akademia (emeritus, professor/forsker) enn i stillinger som krever mindre erfaring (Doktorgradstipendiat og Postdoktor). Det som har mest å si for kjennskapen, uavhengig av forskerens alder og stilingsnivå, er fagfelt. Forskerne innen mykere fag som humaniora og teologi har høyest kjennskap. I den andre enden oppgir forskere innen hardere faglige disipliner som medisin, matematikk og naturvitenskap i minst grad at de kjenner til NB. 59% Ja, 72% Figur: Kjenner du til NB? (N=817) 76% 67% 87% For å få mer innsikt i forskernes innsikt i NB sine tjenester, ble de som oppga å ha kjennskap spurt om de viste hva institusjonen tilbyr. Og i tilfelle, om de kunne skrive inn hvilke tjenester. 63 prosent svarte her at de ikke visste hva NB tilbød av tjenester. Blant de som mente de kjente til tjenestene, varierte svarene mellom intuitive beskrivelser som utlån av bøker til mer detaljert beskrivelser av hele bredden i NB sitt tjenestespekter. Vi kodet vi disse svarene om til 2 kategorier basert på en kvalitativ vurdering av kunnskapsnivået i svarene. Med utgangspunkt i denne inndelingen kan vi si at rundt 9 prosent av forskerne har god kunnskap til tjenestetilbudet, mens 16 prosent har middels kunnskap. På samme måte som med den generelle kjennskapen, er detaljkunnskapsnivået høyest blant de eldste forskerne, og lavest blant de yngste. Vi ser også at fagretning spiller en roller her. Forskerne innen humaniora besitter høyest detaljkunnskap om tilbudet. Kunnskapsnivået er lavest blant forskerne innen medisin og samfunnsvitenskap. Medisin 16% 9% Matematikk og Naturvitenskap Samfunnsvitenskap Figur: Andel som kjenner til NB (N=769) 28% Aldri hørt om Nasjonalbiblioteket Kjenner kun til navn Middels kunnskap Høy kunnskap Humaniora 46% Figur: Vet du hva Nasjonalbiblioteket tilbyr? (omkodet) N=817)

7 7 Kjennskap til bokhylla.no Kjennskapen til bokhylla.no blant forskerne er relativt lav. Nesten 80 prosent oppgir at de ikke har hørt om tjenesten, mens en femtedel (22 prosent) svarer at de har hørt om bokhylla.no. Omtrent halvparten i den sistnevnte gruppen (10 prosent) har brukt tjenesten. Til sammenligning viste NBs landsdekkende omnibusundersøkelse (gjennomførte i uke 3 i 2013) at 17 prosent av den norske befolkningen har hørt om bokhylla.no, og 3 prosent har brukt tjenesten. Både bruken og kjennskapen til den digitale boktjenesten ligger altså noe høyere enn i befolkningen. Av de som benytter seg av tjenesten, bruker rundt 70 prosent den i jobbsammenheng 78% 67% 33% 10% 12% Ja, og jeg har benyttet meg av tjenesten Ja, jeg kjenner til Nei, jeg kjenner ikke bokhylla.no, men jeg til bokhylla.no har ikke benyttet meg av tjenesten Ja Nei Figur: Kjenner du til bokhylla.no (N=771) Figur: Bruker du bokhylla.no i jobbsammenheng (N=73) Vi ser også her en alderseffekt. Det er interessant å merke seg at det er det er de yngste og eldste som i størst grad kjenner til bokhylla.no. Faktisk er det som er 70 år eller eldre som har høyest grad av kjennskap. I tråd med at det generelle kjennskapsnivået til NB varierer med fagretning, er det ikke overraskende at forskerne tilknyttet humaniora har høyest kjennskap til bokhylla.no. 48% 30% 20% 17% 23% 19% 22% 24% 14% Humaniora Samfunnsvitenskap Medisin Matematikk og naturvitenskap 20 & 30-årene 40-årene 50-årene 60-årene 70-årene Figur: Andel som har brukt eller kjenner til bokylla.no (N=757)

8 8 Kontakt med NB 80% 10% 4% 5% 0% 15% 30% 45% 60% 75% 90% Nei, jeg har ikke vært i kontakt med NB i løpet av de siste 12 månedene Ja, jeg har vært i kontakt med NB på andre måter Ja, jeg har benyttet meg av NB sine nettsider Ja, både i kontakt per nett og andre måter Figur: Har du erfaring/vært i kontakt med Nasjonalbiblioteket i løpet av de siste 12 månedene? (N=553) Medisin 95% 4% Matematikk og naturvitenskap 86% 4% 6% 4% Samfunnsvitenskap 87% 7% 3% 3% Humaniora 6 19% 7% 13% 0% 15% 30% 45% 60% 75% 90% Ikke vært i kontakt siste 12 månedene Ja, kontakt andre måter Ja, benyttet meg av nettsider Både nett og andre måter Figur: Erfaring/kontakt etter fagretning (N=553) Majoriteten (80 prosent) av de som har hørt om NB, har ikke vært i kontakt med biblioteket på noen måte i løpet av det siste året. Av de som har hatt erfaring/kontakt er det nettsidene som er den vanligste kontaktflaten. 9 prosent av forskerne har benyttet andre kontaktflater. Ettersom kjennskapen til både NB og bokhylla.no er høyere blant forskere tilknyttet humaniora, er det ikke overraskende at det er dette fagfeltet som i størst grad har vært i kontakt med NB i løpet av det siste året (39 prosent). De eldste (70 pluss) og yngste (30 åra og yngre) forskerne er i størst grad i kontakt med NB. Figur: Hva har de som har benyttet nb.no (15 prosent) brukt sidene til? (N=81) 6 48% 30% 18% 0% 3% 4% Søkt musikkrelatert innhold Søkt kringkastingsrelatert innhold Søkt film- og fotorelatert innhold Brukt avistjenesten Søkt generell informasjon om Nasjonalbiblioteket Søkt informasjon om NBs samling og tjenester Søkt i annet digitalt innhold

9 9 Hvorfor benytter de seg ikke av tjenester? De som ikke har vært i kontakt med NB, ble bedt om å svare på hvorfor. Svarene viser at 60 prosent av dem hadde manglende kjennskap til NBs tjenester/samlinger. 31 prosent sier at tjenestene som tilbys ikke er relevant for dem. Andelen som ikke har behov for NB sine tjenester er høyere blant samfunnsviterne og medisinerne, enn hva de er innen humaniora. Videre ser vi at stillingsnivået til forskeren har en del å si. Her skiller doktorgradstipendiatene og postdoktorene seg ut med å oppgi manglende kjennskap som en barriere. Annet, 8% Har ikke behov/ikke relevant, 3 Respondentene fikk også mulighet til å skrive inn hvorfor de ikke benyttet seg av NB sitt tilbud. Mange av svarene her går på at de får dekket sine behov av lokale forsknings- eller institusjonsbibliotek. De kan således tenkes at en del av disse vil bruke NB sine tjenester indirekte gjennom sine lokale biblioteker. Andre skriver at de får tilgang på den litteraturen de trenger gjennom ulike nettressurser (Google, Isknowlegde, JStore etc.). Andre jobber innen forskningsfelt hvor NBs samlinger blir mindre relevante (eksempelvis medisinske databaser). Kjenner ikke godt nok til NB sine tjenester/samlinger, 6 Figur: Hvorfor benytter du deg ikke av NBs tjenester/samlinger? (N=402)

10 10 Tilfredshet med NB Majoriteten av de som har hatt kontakt med NB er generelt tilfredse med brukeropplevelsen. 7 av 10 sier at de vil omtale NB på en positive eller svært positiv måte til andre. Tilsvarende andel svarer at de er fornøyde eller svært fornøyde med sine erfaringer. Rundt 5 prosent sier seg misfornøyd med opplevelsen de har hatt. Det er kun små forskjeller mellom ulike grupper av forskere: Eksempelvis er de over 70 år mest fornøyd (92 prosent svarer 1, 2 eller 3 (svært fornøyd) på skalaen), mens forskerne i 50-årene er i minst grad fornøyd (64 prosent). Forskere fra Humaniora er de mest tilfredse; her plasserer 80 prosent seg på den positive siden av skalaen. Det er også forskjeller etter stillingsnivå. Postdoktorene er de minst tilfredse, mens doktorgradstipendiatene er mest tilfreds. Doktorgradstipendiat Postdoktor Annen fast faglig stilling/forsker III Førsteamanuensis/forsker II Professor/forsker I Samfunnsvitenskap Medisin Humaniora 8 47% 65% 72% 65% 66% 63% 80% Figur: Andel som er fornøyd med sine erfaringer med NB (dvs. svart 3 (svært fornøyd), 2 eller 1). 5% 25% 18% 32% 2 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% -3 Svært misfornøyd Svært fornøyd Figur: Tenk tilbake på dine erfaringer med NB. Alt i alt hvor fornøyd eller misfornøyd er du med NB? (N=283) 2% 28% 14% 33% 22% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% -3 Svært negativt Svært positivt Figur: På hvilken måte vil du omtale NB? (N=283)

11 11 Tilfredshet med kontakt Forskerne som har vært i kontakt med NB på andre måter enn nettsiden fikk også spørsmål om hvordan de vurderer ulike aspekter ved servicen de ansatte yter. Resultatene viser at brukerne er gjennomgående fornøyd. Dette gjør seg gjeldene både med tanke på de ansattes faglige kompetanse, og de ansattes evne til å være høflige og yte rask service. Når det gjelder tilgangen til relevant materiale og på veiledning og informasjon, ser vi også at den store majoriteten er tilfreds. Ettersom det er en relativt liten gruppe som har vært i kontakt med NB på andre måter enn nettsidene (9 prosent), gir det liten substansiell mening å bryte disse resultatene ytterligere ned. Tilgang til leseplasser 4% 6% 44% 46% Tilgang på forskningsplasser 6% 9% 28% 57% Tilgang til veiledning og informasjon 6% 6% 56% 3 Tilgang til relevant materiale 8% 2% 67% 23% De ansattes evne til å yte deg rask service 4% 4% 67% 25% De ansattes faglige kompetanse for å løse oppgaver og gi relevant informasjon 6% 65% 29% De ansattes evne til å være høflige og imøtekommende 4% 67% 29% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Misfornøyd Nøytral Fornøyd Vet ikke Figur: Når du har vært i kontakt med Nasjonalbiblioteket, hvor fornøyd eller misfornøyd har du vært med følgende forhold (N=49)

12 12 Hvordan kan NB bli mer relevant for målgruppen? Respondentene ble bedt om å gi tilbakemeldinger på hva NB kunne gjøre for å bli mer relevante for dem. Rundt 251 forskere valgte å komme med sine innspill. Basert på de overordnede temaene i kommentarene har vi kategorisert forslagene i fire grove kategorier: Kommunikasjon av tilbud, elektroniske brukergrensesnitt, og tilknytningen til andre institusjoner. Under beskriver vi hovedtrekkene i hver av dem. Kommunikasjon av tilbud Først og fremst må dere henvende dere direkte til oss vitenskapelige ansatte og gi oss informasjon om hva dere kan tilby. En med tittel: Hva kan Nasjonalbiblioteket tilby deg! (merk utropstegn, ikke spørsmålstegn) hvor teksten er begrenset, men hvor det er lenker videre avhengig av interesse ville være en god start. adressene kan der få av UiO / Høyskoler. Jeg har vært professor ved UiO i 25 år og har aldri sett noen informasjon fra Nasjonalbiblioteket. Bortimot halvparten av kommentarene går på at NB bør føre en mer aktiv markedsføringsprofil overfor forskningsfeltet. Mange påpeker at de ikke kjenner til tjenestene, og mange påpeker at de ønsker mer informasjon. Forslagene til kommunikasjonsflater er primært nyhetsbrev og e-poster som beskriver både tjenesteinnholdet og verdien av dette. Brukervennligheten på nb.no Jeg syns det er for små sider som kommer til syne i Bokhylla. Helst skulle det vært mulig å skrive ut tekst, men når man har valgt å ikke legge til rette for det burde bøker kunne leses med full skjermstørrelse (jeg har ikke sjekket om det går p bruke lesebrett, men når man sitter med PC er det bakvendt å måtte skifte). Konklusjon bokhylla bør tilstrebe e-bok standard for å fortjene navnet. Det som er digitalt bør være tilgjengelig for alle norske IP adresser. - Hvis det er behov for å sperre tilgang av tekniske grunner selv om rettigheter er avklart, så bør det være mulig OG svært enkelt å søke om tilgang. Alternativt, man kan åpne opp for IP adresser som er knyttet til store norske forskningsinstitusjoner, eksempelvis UiB hvor jeg jobber. De regionale biblioteket bruker store summer på å låne inn fra depotbiblioteket, jeg har sikkert lånt 100 titler fra depotbiblioteket og svært mange av disse finnes digitalt Kommentarene viser at NBs tjenester for mange er ensbetydende med digitale bøker på nett. Tilbakemeldingene går blant annet på at bokhylla.no bør kunne skrive ut tekst, digitalisere mer innhold, tilgjengeliggjøre flere digitale engelske fagbøker, gjøre bøker tilgjengelig for nedlastning og gjøre alle bøker som er digitalisert tilgjengelig utenfor NB sine leseplasser.

13 13 Tilknytning andre institusjoner Jeg tror at Nasjonalbibliotekets tjenester kan bli mer nyttige ved å bli med i et nettverk mellom arkiver, museer, vitensentre, skole, universitet, NFR, SSB, SNL.no, osv. Det kunne f.eks. bli utviklet et eget rom (webportal) hvor man samler lenker til kunnskapen som finnes, men hvor folk også kan bidra med spørsmål og med innsendte bidrag. Det burde avsettes ressurser til folk som jobber med kommunikasjon og bearbeiding av kunnskapen/ informasjonen, samt analyse av det bevismaterialet man har. Det er viktig å vise hva vi vet og hva vi ikke vet. Hensikten er å skape et sted der folk kan få pålitelig informasjon. Akkurat nå, finnes ikke det. Kunnskapsnorge må bli mer synlig og kommer folk mer i møte. Nasjonalbibliotekets tilknytning til andre kunnskapsinstitusjoner trekkes også frem som et viktig aspekt for å gjøre tjenestene mer relevante. Dette dreier seg til dels om at NB sine tjenester blir mer synlig i andre institusjoner. Eksempelvis i form av lenker til NB på Bibsys sine sider eller på universitetsbibliotekene sine sider. Dette dreier seg også om at Nasjonalbiblioteket bør ha et nærmere samarbeid med andre kunnskapsinstitusjoner - blant annet Universitetsbibliotekene - med sikte på å dele, bevare og kommunisere etablert kunnskap.

14 14 Hva viser resultatene? 72 prosent av forskerne kjenner til NB. Kjennskapen til NB er altså noe høyere i forskermiljøet enn i den norske befolkningen for øvrig. De eldste forskerne har størst kjennskap til NB. Kjennskapen til Bokhylla.no er derimot relativt lav. 22 prosent har kjennskap til den, og av disse har ca. halvparten benyttet seg av den. Mangel på kunnskap om tjenestene er den største barrieren for bruk. 61 prosent oppgir at dette er grunnen til at de ikke har benyttet seg av NB. Den store majoriteten av de som har hatt kontakt med NB er tilfreds med tjenestene. 7 av 10 sier at de vil omtale NB på en positiv måte. Forskerne er også gjennomgående fornøyde med ulike aspekter ved tjenesten knyttet til service og tilgjengelighet. Forskerne ble bedt om å gi tilbakemeldinger på hva NB kunne gjøre for å bli mer relevante for dem. I kommentarfeltet til undersøkelsen etterspør forskerne mer kunnskap rundt hva NB tilbyr, et mer brukervennlig nb.no og at NB bør samarbeide tettere med andre kunnskapsinstitusjoner.

15 15

16