Nasjonalbiblioteket - notat Hovedfunn - Bibliotek

Transkript

1 1 Nasjonalbiblioteket - notat Hovedfunn - Bibliotek

2 2 Introduksjon I dette notatet presenteres funnene fra en undersøkelse som ble gjort blant samtlige folkebibliotek, fylkesbibliotek og fag- og forskningsbibliotek. Formålet med undersøkelsen var å øke kunnskapen om hvordan disse bibliotekene opplever at Nasjonalbiblioteket håndterer oppgavene som følger av deres mandat. Undersøkelsen er en del av et større prosjekt, hvor det overordnede målet er å gi NB en indikasjon på egen tjenestekvalitet. 04 Om datamaterialet Datamaterialet som ligger til grunn for notatet er samlet inn gjennom en e-postundersøkelse. Undersøkelsen gikk ut til samtlige folkebibliotek (428), fylkesbibliotek (19) og fag og forskningsbibliotek (190). Totalt ble undersøkelsen sendt ut til 637 bibliotek. Undersøkelsen ble sendt ut 4. 4, og var åpen frem til Det ble sendt ut tre påminnelser om deltakelse i perioden. 400 av bibliotekene valgte å svare på undersøkelsen, noe som gir en svarrate på 63 prosent. Dette er en god svarrate, og dataene virker å være bra representative når vi sammenligner med bruttofordelingen med tanke på bibliotektype. Her ser vi at Folkebibliotekene er noe underrepresentert, mens fag- og forskningsbibliotekene er noe overrepresentert. Disse avvikene mellom bruttoutvalget og nettoutvalget er imidlertid ikke spesielt store. Vi har således valgt ikke å vekte datamaterialet, men bryter heller ned resultatene på bibliotektype der det er relevant. Faktisk fordeling Utvalgs fordeling Differanse Folkebibliotek 67 % 63 % -4 % Fylkesbibliotek 3 % 3 % 0 % Fag- og forskningsbibliotek 30 % 34 % 4 % Selv om utvalget virker å være representativt, må man likevel medregne statistisk usikkerhet i denne type utvalgsundersøkelser. Resultatene som presenteres i dette notatet er derfor også signifikanttestet, og samtlige resultater som presenteres er signifikante med et 5 prosent signifikansnivå med mindre noe annet oppgis. Ved siden av å teste om det er sannsynlig at sammenhenger er et utslag av tilfeldigheter, kan man også beregne en statistisk feilmargin rundt resultatene. Som en tommelfingerregel kan man si at med 1000 respondenter (N=1000) i et rent lotterisk utvalg, vil det riktige resultatet i populasjonen med 95 % sannsynlighet ligge innenfor ±1,4 og ±3,1 prosentpoeng fra estimatene som presenteres, avhengig av prosentresultatets størrelse. Usikkerheten er størst ved et prosentresultat på 50 % og minst ved prosentresultater nærmere 0 % eller 100 % I tillegg er alle sammenhenger som gjengis dette i notatet signifikante med et signifikansnivå på 5 prosent

3 3 Bruk av tjenester Kontakt med NB Prosjektmidler Biblioteklederkonferansen Hva viser resultatene?

4 4 Bruk av tjenester Har ikke benyttet tjenester fra Nasjonalbiblioteket 1% Avistjenesten 22% Utstillinger 27% Bibliografier og kataloger 26% NBs digitale samlinger (Bokhylla etc.) 50% Biblioteksøk 55% Depotbiblioteket (innlån/fjernlån) 80% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Figur: Hvilke tjenester fra NB har ditt bibliotek benyttet? (N=400) Den viktigste funksjonen til NB ovenfor norske biblioteker er utlån av bøker og annet materiale fra Depotet i Mo i Rana. 80 prosent av bibliotekene har benyttet seg av denne tjenesten. Over halvparten har benyttet seg av Bibliotekssøk. Til tross for at Bibliotekssøk er søkeinngangen til samlingene i norske biblioteker og åpner for lån, oppgir en tredjedel av de som har lånt materiale fra depotbiblioteket at de ikke har benyttet seg av tjenesten. Det er veldig få som ikke har benyttet seg av NB sine tjenester (1%). Dette er utelukkende små (1-4 ansatte) spesialbibliotek. Det er også forskjeller etter hvilke type bibliotek som benytter seg av de ulike tjenestene. Eksempelvis er det et mindretall av Universitets eller høyskolebibliotek som har benyttet seg av Bibliotekssøk. Samtidig ser vi at 65 prosent av disse bibliotekene har brukt NBs digitale samlinger. Blant folkebibliotekene ser vi derimot at alle benytter Depotbiblioteket, mens bruken av NBs digitale samlinger ikke er like utbredt. 98% 96% 79% 71% 61% 60% 65% 50% 50% 50% 44% 41% 40% 36% 28% 25% 42% 30% 29% 30% 23% 23% 17% 6% Depotbiblioteket (innlån/fjernlån) Biblioteksøk NBs digitale samlinger (Bokhylla etc.) Bibliografier og kataloger Utstillinger Avistjenesten Folkebibliotek Fylkesbibliotek Spesialbibliotek Universitets- eller høyskolebibliotek Figur: Fordeling etter bibliotektype (N=338)

5 5 Tilfredshet med tjenester De bibliotekene som oppga å ha benyttet seg av de ulike tjenestene, ble bedt om å vurdere hvor fornøyd de var med dem. Den gjennomgående trenden er at bibliotekene er meget tilfredse med tjenestene NB leverer. Særlig depotbiblioteket skiller seg ut som en velfungerende tjeneste. Her oppgir nesten alle at de er fornøyd med tjenesten. NBs digitale samlinger og Biblioteksøk får ikke like positive tilbakemeldinger. Folkebibliotekene skiller seg noe ut ved å ha en lavere grad av tilfredshet ovenfor tjenesten Biblioteksøk. Det er spesialbibliotekene som gir denne tjenesten de beste tilbakemeldingene. Vi ser også at Universitets- og høyskolebibliotek er noe mindre tilfredse med NBs digitale samlinger. Utover dette finner vi ingen forskjeller i tilfredshet etter type bibliotek eller størrelse på biblioteket. Avistjenesten 11% 10% 79% Utstillinger 2% 98% Bibliografier og kataloger 3% 10% 86% NBs digitale samlinger (Bokhylla etc.) 17% 10% 73% Biblioteksøk 18% 11% 71% Depotbiblioteket (innlån/fjernlån) 1% 99% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Misfornøyd Nøytral Fornøyd Figur: Alt i alt, hvor fornøyd eller misfornøyd er du med dine erfaringer med den følgende tjenesten? Hvor fornøyd er du med den informasjonen du finner på NBs hjemmeside? Selv om størstedelen av bibliotekene oppgir at de er fornøyd med informasjonen, er det en større andel som er misfornøyde enn hva vi fant innenfor de enkelte tjenesteområdene. Det er ingen signifikante forskjeller i tilfredshet etter bibliotektype, antall ansatte eller landsdel. Det var også et åpent spørsmål hvor det ble spurt om det var informasjon bibliotekene savnet på Nasjonalbibliotekets hjemmeside. Svarene gjenspeiler i stor grad tilbakemeldingene fra «popup-undersøkelsen» som ble gjort på nb.no. De gjennomgående temaene var at det er vanskelig å søke opp informasjon og at sidene kan bli enklere å finne frem på. 23% 14% 63% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Misfornøyd Nøytral Fornøyd Figur: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med den informasjonen du finner på NBs hjemmeside? (N=235)

6 6 Kontakt med NB NBs mandat er å være et nasjonalt kompetanse- og ressurssenter som institusjoner i biblioteksektoren kan benytte seg av. Tilbakemeldingene viser at majoriteten av bibliotekene (75 prosent) har hatt kontakt med NB for informasjon og veiledning. Statistikk Informasjon om utviklingsmidler 18% 36% Statistikk er den vanligste grunnen for kontakt. 36 prosent av bibliotekene har vært i kontakt med NB angående dette. Henvendelser angående pliktavlevering, utviklingsmidler og opphavsrett er også utbredte grunner for kontakt. Pliktavlevering Opphavsrett Digitalisering Katalogisering/klassifisering 18% 13% 9% 7% Fylkesbibliotekene er de mest aktive brukerne av NBs ressurser. Unntaket er informasjon om pliktavlevering, hvor Spesialbibliotekene i størst grad er i kontakt med NB. De minste bibliotekene, målt i antall ansatte, har en lavere sannsynlighet for kontakt enn de større bibliotekene. Bibliotekloven 6% IKT-relaterte spørsmål 5% Konservering/restaurering 2% Personvern 2% 0% 10% 20% 30% 40% Figur: Dersom du har vært i kontakt med NB, innen hvilke områder var dette? (N=400) 37% Statistikk 36% 100% 39% Har ikke vært kjent med mulighetene, 18% 10% Informasjon om utviklingsmidler 2% 24% 86% Universitets- eller høyskolebibliotek Spesialbibliotek Har ikke hatt behov, 82% Pliktavlevering 23% 40% 29% Fylkesbibliotek Folkebibliotek 13% Hvorfor har du ikke vært i kontakt med NB? (N=93) De 25 prosentene som ikke hadde hatt kontakt med NB fikk spørsmål om hvorfor. Svarene viser at størstedelen av bibliotekene er kjent med muligheten for å benytte seg av kompetansen til NB. Ser en utelukkende på de som ikke er kjent med muligheten, er det nesten bare folkebibliotek med mindre enn 5 ansatte. 13% 22% Opphavsrett 71% 8% Figur: Kontaktmotiv etter bibliotektype (N=336)

7 7 Tilfredshet med kontakt 3% 8% 14% 50% 22% 3% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% -3 (svært misfornøyd) (svært fornøyd) Vet ikke Figur: Alt i alt, hvor fornøyd var du med informasjonen eller veiledningen du fikk? (N=240) De som hadde hatt kontakt med NB ble bedt om å vurdere informasjonen eller veiledningen de fikk. Igjen ser vi at den store majoriteten av bibliotekene er meget fornøyd med NB. Å undersøke ulikheter mellom de mest fornøyde og misfornøyde bibliotekene er lite hensiktsmessig, ettersom den store majoriteten plasserer seg på den positive siden av skalaen. For å danne oss et bilde av forskjeller i hvordan biblioteker opplever støtten fra NB har vi sett på ulikheter mellom de som oppga å være svært fornøyd (+3) og de øvrige bibliotekene. Det er ingen signifikante forskjeller etter forhold ved bibliotekene (type bibliotek, antall ansatte, landsdel). Derimot finnes det forskjeller etter hva kontakten med NB omhandlet. Dette kan gi en indikasjon på hvilke områder NB kan forbedre informasjon eller veiledning opp mot Bibliotekene. De som har henvendt seg til NB i forbindelse med katalogisering/klassifisering og konservering/ restaurering er mest tilfreds med kontakten de har hatt. Som vi så tidligere gjelder dette henholdsvis 7 og 2 prosent av bibliotekene. Når gruppene deretter er brutt ned på tilfredshet, er det snakk om et lite antall biblioteker. Betydningen av disse funnene bør derfor ikke overdrives. Derimot er det flere som har vært i kontakt med NB angående statistikk, opphavsrett, pliktavlevering og informasjon om utviklingsmidler, og det er tydelige forskjeller mellom disse områdene. Mens 35 prosent av de som har vært i kontakt med NB om pliktavlevering er svært fornøyde, gjelder dette kunn 20 og 14 prosent om de som har vært i kontakt angående statistikk og informasjon om utviklingsmidler. Katalogisering/klassifisering Konservering/restaurering Pliktavlevering Personvern Opphavsrett Digitalisering IKT-relaterte spørsmål Statistikk Informasjon om utviklingsmidler Bibliotekloven 47% 43% 35% 33% 32% 26% 24% 20% 14% 11% Figur: Andel som er svært fornøyd etter type kontakt 0% 10% 20% 30% 40% 50%

8 8 Prosjekt- og utviklingsmidler 21 prosent av bibliotekene som svarte på undersøkelsen oppga å ha søkt om prosjektmidler i Universitets- eller høyskolebibliotek 17% 75% Andelsmessig er det Fylkesbibliotekene som er de mest aktive søkerne. Det er også signifikante forskjeller mellom større og mindre biblioteker. Kun 11 prosent av biblioteker med mindre enn 5 ansatte søkte. Blant de større bibliotekene søkte opp mot halvparten av bibliotekene (43%). 78 prosent av de som søkte fikk tildelt midler.* Hvorfor søkte de ikke? Majoriteten av bibliotekene søkte ikke etter prosjektmidler i På spørsmål om årsaken ser vi at egenandelen er en betydelig barriere for mange bibliotek. Resultatene tyder også på at en enklere søknadsprosess kunne økt antall søkere betydelig. Blant de som oppgir interne ressurser og at prosessen blir for tidkrevende er folkebibliotekene overrepresentert. 2% Spesialbibliotek 0% Fylkesbibliotek Folkebibliotek Andel som søkte 70% 100% 25% 77% (N=337) Andel av søkere som fikk midler 29 prosent oppgir at det ikke er relevant eller de ikke hadde behov. Dette gjelder særlig blant spesialbibliotekene (67%). Igjen ser vi at kunnskapen om hvilke ressurser NB tilbyr er lavest blant de minste bibliotekene. Med unntak av ett bibliotek hadde alle som svarte «Kjente ikke til mulighetene» mindre enn 5 ansatte. Har ikke interne ressurser/egenandel Ikke relevant / ikke behov Prosessen blir for tidkrevende 29% 26% 32% Kjente ikke til mulighetene 14% Figur: Hva er årsaken til at dere ikke har søkt? (N=231) 11% Har ikke fått informasjon om utviklingsmidler Har fått informasjon om utviklingsmidler 88% 66% Har ikke fått informasjon om utviklingsmidler Har fått informasjon om utviklingsmidler 58% Figur: Andel som har søkt (N=70) Figur: Andel som fikk tildelt midler (N=54) Av de som søkte om prosjektmidler var det kun 58 prosent som oppga å ha vært i kontakt med NB angående informasjon om utviklingsmidler. Noe som tyder på at NB kan være mer proaktiv med hensyn til å formidle informasjon om søknadsmuligheten og prosessen ovenfor bibliotekene. Av de som søkte fikk 78 prosent tildelt midler. Betydelig flere (88% vs. 66%) av de som oppga å ha vært i kontakt med NB for å få informasjon om utviklingsmidler fikk tildelt midler. * Det var 71 prosent av søkerne som fikk tildelt midler i Dette innebærer at forskjellen mellom utvalgsfordelingen og den reelle fordelingen er på 7 prosent (8 bibliotek).

9 9 Tilfredshet med søknadsprosessen... kunnskapsspredningen fra gjennomførte prosjekter? 26% 26% 49%...hvor lang tid søknadsprosessen tok 9% 14% 77%...veiledning underveis i søknadsprosessen 11% 11% 79%...muligheten til å finne frem til relevante informasjon på egenhånd 11% 4% 84% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Misfornøyd Nøytral Fornøyd Figur: Tenk tilbake på søknadsprosessen. Alt i alt, hvor fornøyd er du med... (N=70) På de fleste punkter får søknadsprosessen gode skussmål. Særlig er bibliotekene fornøyd med muligheten for å finne informasjon på egen hånd. Vi ser at de som oppgir å være fornøyd med informasjonen på NB sine nettsider også er mer fornøyd med muligheten til å finne frem til relevant informasjon. Noe som viser viktigheten om å ha tydelig og tilgjengelig informasjon om søknadsprosessen på nb.no. Det er ingen signifikante forskjeller i tilfredshet med søknadsprosessen etter bibliotektype, antall ansatte eller landsdel. Den som i størst grad skiller mellom de mest og minst tilfredse er som forventet hvorvidt en fikk tildelt midler eller ikke. Spørsmålet om kunnskapsspredning ble stillt til alle bibliotekene i undersøkelsen, mens de øvrige gikk kun til de som hadde søkt. Derfor er ikke dette spørsmålet direkte sammenlignbart.... kunnskapsspredningen fra gjennomførte prosjekter? 37% 64%...hvor lang tid søknadsprosessen tok 56% 83% Fikk ikke tildelt midler...veiledning underveis i søknadsprosessen 55% 86% Fikk tildelt midler...muligheten til å finne frem til relevante informasjon på egenhånd 70% 89% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Figur: Andel som er fornøyd med de aktuelle delene av søknadsprosessen (N=70)

10 10 Biblioteklederkonferansen Biblioteklederkonferansen 2012 ble arrangert på Holmen fjordhotell i Asker oktober. Konferansens temaer var Sted, rom og ledelse. Bibliotekene ble spurt om de deltok på arrangementet, hvor 10 prosent oppga at de var tilstede. Større bibliotek var overrepresentert blant deltagerne. Eksempelvis oppgir alle fylkesbibliotekene i undersøkelsen, med unntak av ett, at de deltok. Det var også en høy andel universitets- og høyskolebibliotek blant de som var representert. 66% Universitets- eller høyskolebibliotek 21% 17% Store (fem eller flere ansatte) 24% Spesialbibliotek 6% 11% 34% Fylkesbibliotek 21% 80% Små (under 5 ansatte) 6% Folkebibliotek 9% 47% Fordelingen av grupper på konferansen Andel som deltok innenfor gruppe (N=38) Fordelingen av bibliotekgrupper på konferansen Andel som deltok innenfor bibliotekgruppe (N=38) Barrierer for deltagelse Finansiering og tid skiller seg ut som de største barrierene for deltagelse på konferansen. Svært få oppgir programmet som en grunn til fraværet. For de aller fleste handler det altså om en prioritering av tid og ressurser, og ikke motforestillinger mot konferansen. Blant bibliotek på Østlandet var andelen som oppga at det var for dyrt dobbelt så lav som i de øvrige fylkene. Dette viser også at finansieringsspørsmålet nok i like stor grad handler om reise og overnatting, som selve konferansekonstandene. 44% 28% 20% 8% Programmet var ikke av interesse Manglende finansiering / for dyrt Datoen passet ikke Hadde ikke tid (N=231)

11 11 Tilfredshet med konferanse Alle som oppga at de var tilstede på konferanse fikk spørsmål om hvor fornøyd de var. Resultatene viser at folk var utelukkende positive. Alle deltagerne plasserer seg på den positive delen av skalaen. Ettersom det kun var 10 prosent av bibliotekene som deltok på konferansen gir det liten substansiell mening å bryte disse resultatene ytterligere ned. 8% 55% 34% 3% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% -3 Svært misfornøyd Svært fornøyd Vet ikke Figur: Alt i alt, hvor fornøyd eller misfornøyd var du med Biblioteklederkonferansen? (N=38)

12 12 Hva viser resultatene? 99 prosent av bibliotekene oppgir å ha brukt tjenester fra NB. Den mest brukte tjenesten er depotbiblioteket (80%), etterfulgt av bibliotekssøk (55%). Selv om en kan spore en viss misnøye med Biblioteksøk og NBs digitale samlinger, er den generelle tilfredsheten med NBs tjenester meget høy. 75 prosent av bibliotekene oppgir å ha hatt kontakt med NB for informasjon og veiledning. Særlig blant fylkesbibliotekene er det en høy andel som oppgir å ha vært i kontakt med NB. Statistikk er den vanligste grunnen for kontakt. Det er også en høy grad av tilfredshet med denne kontakten. 19 prosent søkte etter prosjekt- og utviklingsmidler, og 78 prosent av disse fikk tildelt midler. Større bibliotek (målt i antall ansatte) og Fylkesbibliotek var andelsmessig overrepresentert blant søkerne. Søknadsprosessen blir vurdert som positiv av de som søkte. 10 prosent var tilstede på Biblioteklederkonferansen Den viktigste grunnen til at folk ikke deltok var manglende finansiering/pris.

13 13

14