Handbok for KOSTRA rapportering 2009 Oppslagshefte til hjelp ved KOSTRA-rapportering V* av regnskap Oktober 2009

Transkript

1 70 Statistisk sentralbyrås handbøker m o z w fl3 <*.fl v. c JU ' V) +* (0 +* l/l Handbok for KOSTRA rapportering 2009 Oppslagshefte til hjelp ved KOSTRA-rapportering V* av regnskap Oktober 2009

2

3 Forord KOSTRA prosjektet (KOmmune-STat-RApportering) ble iverksatt av Kommunaldepartementet i 14 som en oppfølging av Stortingsmelding nr. 23 (12-93) "Om forholdet mellom staten og kommunene". Prosjektperioden ble avsluttet , og KOSTRA er nå i fullskala drift. KOSTRAs siktemål er tosidig: Å frambringe relevant, pålitelig og sammenlignbar styringsinformasjon om kommunenes ressursbruk og tjenesteproduksjon. prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader. Å samordne og effektivisere rutinene og løsningene for utveksling av data, slik at statlige og kommunale myndigheter sikres rask og enkel tilgang til data. Rapporteringshåndboken skal være et hjelpemiddel for å sikre at datautvekslingen mellom kommunene og staten blir mest mulig effektiv, slik at begge parter raskere far tilgang til aktuelle data. De statlige myndigheter henter inn både tjenestedata og økonomidata. Tjenestedataene skal i størst mulig grad innhentes fra offentlige registre og i lokale forvaltningssystemer ute på tjenestestedene. Tjenestedataene kobles sammen med økonomidataene for å fremskaffe indikatorer om kommunal og fylkeskommunal produktivitet, prioriteringer, dekningsgrader samt enkelte kvalitetsindikatorer. Handboken omfatter kun informasjon vedrørende rapportering av økonomidata. For ytterligere informasjon om KOSTRA vises det blant annet til: Kommunal- og regionaldepartementet sin hjemmeside: Statistisk sentralbyrå sin hjemmeside: Rapporteringshåndboken er utarbeidet av rådgiver Anne Brit Thorud og konsulentene Corretta Saugstad og Randi Strand. Statistisk sentralbyrå Oslo/Kongsvinger, oktober Øystein Olsen Nasjonalbiblioteket Depotbibiioteket 1

4 Innhold Forord 1 1. Innledning Definisjoner Hvilke regnskapsrapporter skal leveres for regnskapsåret 2009? 6 Kommuner og fylkeskommuner 6 Interkommunale selskaper Aktuelle frister for rapporteringen i Endringer i kontoplanen fra 2008 til Funksjoner fylkeskommuner 7 Funksjoner kommuner 7 Arter Kontroller av regnskapsrapporten 7 Generelt Kontrollene i kontrollprogrammet Kontroller i SSB Kontroller i (fylkes)kommunene Konsernregnskap 9 2. Kommuner Filbeskrivelse for regnskapsåret Bevilgningsregnskapet 16 Gyldige funksjoner, regnskapsåret Gyldige funksjoner kun i driftsregnskapet 17 Gyldige arter, regnskapsåret Utgåtte arter fra regnskapsåret 2008 til Gyldige arter i henholdsvis drifts- og investeringsregnskapet Balanseregnskapet 21 Gyldige kapitler, regnskapsåret Gyldige sektorer, regnskapsåret Utgåtte kapitler fra regnskapsåret 2008 til Utgåtte sektorer fra regnskapsåret 2008 til Logiske kombinasjoner av kapitler og sektorkoder Fylkeskommuner Filbeskrivelse for regnskapsåret Bevilgningsregnskapet 28 Gyldige funksjoner, regnskapsåret Utgåtte funksjoner fra regnskapsåret 2008 til Gyldige funksjoner kun i driftsregnskapet 29 Gyldige arter, regnskapsåret Utgåtte arter fra regnskapsåret 2008 til Gyldige arter i henholdsvis drifts- og investeringsregnskapet Balanseregnskapet 33 Gyldige kapitler, regnskapsåret Gyldige sektorer, regnskapsåret Utgåtte kapitler fra regnskapsåret 2008 til Utgåtte sektorer fra regnskapsåret 2008 til Logiske kombinasjoner av kapitler og sektorkoder 35 2

5 4. Særbedrifter Filbeskrivelse for regnskapsåret Bevilgningsregnskapet 40 Funksjoner for kommunale foretak og interkommunale selskaper 40 Utgåtte funksjoner fra regnskapsåret 2008 til Gyldige funksjoner kun i driftsregnskapet for kommunale foretak og interkommunale selskaper 41 Funksjoner for fylkeskommunale foretak og interkommunale selskaper 42 Gyldige funksjoner, regnskapsåret Utgåtte funksjoner fra regnskapsåret 2008 til Gyldige funksjoner kun i driftsregnskapet for fylkeskommunale foretak og interkommunale selskaper 43 Gyldige arter, regnskapsåret Utgåtte arter fra regnskapsåret 2008 til Gyldige arter i henholdsvis drifts- og investeringsregnskapet Balanseregnskapet 48 Gyldige kapitler, regnskapsåret Gyldige sektorer, regnskapsåret Utgåtte kapitler fra regnskapsåret 2008 til Utgåtte sektorer fra regnskapsåret 2008 til Logiske kombinasjoner av kapitler og sektorkoder Konstruksjon av KOSTRA-regnskapsfil Transaksjoner mellom IKS og eierkommuner 54 3

6 4

7 1. Innledning Rapporteringshåndboken er ment å være en samling av informasjon til hjelp i filoppbygging og konvertering av årsregnskapet til regnskapsrapport. Erfaringene viser at det er behov for et oppslagsverk som kan brukes til konverteringen av årsregnskapet, men også for å vise hvilken filstruktur regnskapsrapporten skal ha. Konvertering av årsregnskapet til gyldige koder, samt atfilen har korrektfilstruktur er en viktigforutsetningfor åfå regnskapsrapporten godkjent i Statistisk sentralbyrå. Handboken tar sikte på å liste opp de funksjoner og arter, kapitler og sektorer som var gyldige for regnskapsåret Vi har også presisert hvilke kombinasjoner av kontoklasse, funksjon og art i drifts- og/eller investeringsregnskapet som ikke godkjennes. De konkrete krav som stilles til regnskapsrapporten i mottaket er listet opp i kapitlet "Kontroller av regnskapsrapporten". Dersom disse krav ikke innfris vil ikke regnskapsrapporten bli godkjent, noe som er en forutsetning for at den kan sendes inn til Statistisk sentralbyrå (SSB). Informasjon om rapporteringen legges ut i innrapporteringsportalen på KOSTRA sine hjemmesider: Følg linken "Innrapportering" i venstre spalte på hjemmesiden eller følg direkte link til innrapporteringssidene: I tillegg til at dette er inngangen til selve innrapporteringen av regnskap, finner man også brukerveiledninger og Handbokfor KOSTRA-rapportering 2009 i utskriftsvennlig versjon (pdf) her. I tillegg legges annen generell informasjon om innrapporteringsrutiner, oversikt over institusjonelle sektorkoder, tidligere tilsendt informasjon, KOSTRA-skjemaer og lignende ut her. Det finnes en egen brukertjeneste som kommunene og fylkeskommunene kan henvende seg til dersom det skulle oppstå problemer med avleveringen av regnskapsrapporten. KOSTRA-support kan nås via telefon og e-post. Vi oppfordrer til bruk av e-post. E-postadresse: kostra-support(a)ssb.no. Telefonnummer: Åpningstid for telefonen er alle hverdager i periodene: (for testrapportering) og (for ordinær rapportering). Åpningstid er kl Dersom kommunene har spørsmål til det faglige innholdet i regnskapsrapporteringen henvises det til fylkesmannsembetene. Spørsmål fra fylkeskommunene rettes til Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Vi gjør oppmerksom på at oversikt over institusjonelle sektorkoder (hvilke foretak som tilhører hvilke sektorer) ikke lenger inngår i handboka. Den legges ut på nettet 1. november sammen med øvrig informasjon vedrørende KOSTRA-rapporteringen i skjemaportalen på og kan også nås fra linken Innrapportering. Den utgaven som legges ut 1. november er fra et situasjonsuttak per medio september Det skjer stadige endringer i eierstrukturen, og for å ha en mest mulig oppdatert og korrekt liste per er det nødvendig å legge ut en ny versjon av denne oversikten. Den nye versjonen vil være tilgjengelig medio januar 2010, og det er denne versjonen som skal benyttes i forbindelse med innrapportering til SSB. 5

8 1.1. Definisjoner Årsregnskap: Begrepet brukes om kommunenes og fylkeskommunenes interne regnskaper. Regnskapsrapport: Begrepet brukes om de konverterte årsregnskapene, dvs. en oppstilling av årsregnskapet i kontoklasse funksjon og art Hvilke regnskapsrapporter skal leveres for regnskapsåret 2009? Kommnikt og fylkeskommuner Hjemmel for innhenting av regnskapsopplysninger er kommunelovens (KL) 49 jf. Forskrift av 15. desember 2000 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner 1 og 9 og forskrift av 21. oktober 2003 nr om rapportering fra interkommunale selskaper og kommunale og fylkeskommunale foretak som driver næringsvirksomhet 1, 2.ledd og 9. I 2010, for regnskapsåret 2009, skal følgende rapporteres gjennom KOSTRA: S S S kommunens regnskapsrapporter fylkeskommunens regnskapsrapporter regnskapsrapporter for kommunale og fylkeskommunale foretak Inter(jylkes-)kommunale samarbeid Regnskaper fra inter(fylkes)kommunale samarbeid etter KL 27 skal i sin helhet integreres i regnskapsrapporten til samarbeidets kontorkommune/vertskommune. Dette fremkommer av Forskrift om årsregnskap og årberetning av 15. desember , nr. 1 med kommentarer. Unntatt er inter(fylkeskommunale samarbeid som anses som eget rettssubjekt. Disse skal rapportere egne regnskapsrapporter, jf. Forskrift om årsregnskap og årsberetning av 15. desember ,3. ledd. Kommunale ogfylkeskommunaleforetak Kommunale og fylkeskommunale foretak, etablert med hjemmel i KLs kapittel 11, skal føre særregnskaper, og skal levere særskilte regnskapsrapporter gjennom KOSTRA. Særregnskapene skal føres i henhold til Forskrift om årsbudsjett, årsrekneskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av nr Rapporteringen av regnskapsrapporten skal skje etter Forskrift av 15. desember 2000 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner. Kommunale og fylkeskommunale foretak som etter 7 i Forskrift om årsbudsjett, årsrekneskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av nr fører etter regnskapsloven, rapporterer etter Forskrift av 21. oktober 2003 nr om rapportering fra interkommunale selskaper og kommunale og fylkeskommunale foretak som driver næringsvirksomhet. Interkommunale selskaper Hjemmel for innhenting av regnskapsrapportene er Lov om interkommunale selskaper av nr. 6 42, jf. forskrift av 21. oktober 2003 nr om rapportering fra interkommunale selskaper og kommunale og fylkeskommunale foretak som driver næringsvirksomhet 1 første ledd og 9. I 2010, for regnskapsåret 2009, skal følgende rapporteres gjennom KOSTRA: f S regnskapsrapporter for Interkommunale selskaper (IKS) oversikt over transaksjoner mellom IKS og eier(fylkes)kommuner 6

9 Interkommunale selskap, etter lov om interkommunale selskaper, skal levere regnskapsrapporter gjennom KOSTRA. Rapporteringen av regnskapsrapportene skal skje etter Forskrift av 21. oktober 2003 nr om rapportering fra interkommunale selskaper og kommunale og fylkeskommunale foretak som driver næringsvirksomhet. Interkommunale selskaper skal videre rapportere en spesifisering av transaksjoner mellom seg og sine eier(fylkes)kommuner Aktuelle frister for rapporteringen i 2010 Kommunene skal rapportere data til statlige myndigheter innen følgende datoer: 15. januar: Sensitive tjenestedata for sosialkontortjenesten, introduksjonsstønad, kvalifiseringsstønad, barnevern og barnehagesatser 15. februar: Resterende tjenestedata og regnskapsrapporter 15. april: Innsending av korrigerte regnskapsrapporter og korrigerte tjenestedata Nøkkeltall publiseres på KOSTRAs hjemmeside følgende datoer: 15. mars: 15. juni: Foreløpige nøkkeltall Reviderte nøkkeltall 1.4. Endringer i kontoplanen fra 2008 til 2009 Funksjoner fylkeskommuner Funksjon 450 opphører - denne er slått sammen med funksjon 420 Funksjoner kommuner Det er ingen nye eller utgåtte funksjoner fra 2008 til 2009 Arter Det er ingen nye eller utgåtte arter fra 2008 til 2009 Det er imidlertid gjort en rekke presiseringer i rapporteringsveilederen som gjelder de enkelte funksjonenes og artenes innhold. For fullstendig oversikt over endringer i kontoplanen fra 2008 til 2009 vises til KRDs nettsider, se: Kontroller av regnskapsrapporten Generelt Regnskapsrapportene avgis til statlige myndigheter via SSBs innrapporteringsportal. I innrapporteringsportalen er det lagt inn kontroller av regnskapsrapportene som må tilfredsstilles for at de skal godkjennes, og dermed kunne sendes inn til SSB. Dersom regnskapsrapporten(e) ikke blir godkjent, og ny(e) opprettet(e) regnskapsrapport(er) ikke sendes inn innen de oppgitte frister, kan det ikke publiseres nøkkeltall som inneholder økonomidata. Det er flere krav til både innhold og filoppbygging i regnskapsrapportene. Kontrollene som foretas av filene listes opp i kapittel 1.6. Kontrollene defineres ut fra kriteriene kritiske feil og advarsel. Kritiske feil betyr at fila ikke kan sendes inn til SSB og feilene MÅ rettes opp. Ved advarsel kan fila sendes inn, men det gis en melding om at noe kan være galt. Feilmeldingen(e) vises i skjermbildet og skrives samtidig til en egen rapport. Det er mulighet for å kontrollere filene så mange ganger som man ønsker eller har behov for også før de sendes inn. Når regnskapsrapporten sendes inn gis det umiddelbart en tilbakemelding om statusen. 7

10 Kommunene og fylkes kom nm ne ne har seiv ansvar for at regnskapsrapportene blir godkjent i SSB. Adressen til innrapporteringsportalen med statussidene er: Kontrollene i kontrollprogrammet Regnskapsrapportene må tilfredsstille disse innholdsmessige kravene for å bli godkjent. Filuttrekk som er mangelfulle eller inneholder feil vil gi en feilmeldingsrapport som forteller hva som er feil. Rapporten vil enten gi en advarsel eller melding om kritisk feil, avhengig av hvor alvorlig feilen er. Ved kontrollene for dubletter, interne transaksjoner mellom særbedrift og eierkommuner/eierfylkeskommuner samt memoriakonti gis advarselsmelding. De andre kontrollene gir melding om kritisk feil og det er ikke mulig å sende inn regnskapsrapporten før disse feilene er rettet opp. 1. Kun recordlengde med 48 posisjoner. 2. Kun gyldig årgang. 3. Kun gyldige kommune- og fylkeskommunenummer. 4. Årsregnskapet skal ikke ha utfylt feltet for kvartalsrapportering. 5. Kun gyldige organisasjonsnummer (for KF/FKF/IKS). Kommune- og fylkeskommuneregnskapet skal ikke ha utfylt organisasjonsnummer. 6. Kun gyldige kontoklasser. Det skilles mellom (fylkes)kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale og fylkeskommunale foretak samt Interkommunale selskaper. 7. Kun gyldige funksjoner og kapitler. Det skilles mellom kommunale og fylkeskommunale funksjoner. 8. Kun gyldige arter og sektorer. Artene kontrolleres opp mot drifts- og investeringsregnskapet. 9. Kun gyldige kombinasjoner av kontoklasse, funksjon og art godtas. 10. Dubletter summeres sammen. 11. Drifts- og investeringsregnskapene hver for seg, og bevilgningsregnskapet totalt, skal balansere. Differanser opptil 30' godtas. 12. Skatteinntekter og rammetilskudd i. Kommuner og fylkeskommuner skal ha skatteinntekter og rammetilskudd ført på gyldig kombinasjon av funksjon og art. ii. Kommunale og fylkeskommunale foretak samt Interkommunale selskaper skal ikke ha skatteinntekter og rammetilskudd. 13. Interne overføringer, art 290 og 790 totalt skal balansere. Differanser opptil 50' godtas. 14. Summen av art 570 skal være lik summen av art 970. Differanser opptil 30' godtas. 15. For funksjon 1860 er bare art 0 lovlig. 16. Avskrivninger i Summen av art 590 skal være lik motpost 0 i driftsregnskapet. Differanser opptil 30' godtas. ii At avskrivningskostnadene er ført og motpostert. iii At avskrivningskostnadene er ført på tjenestefunksjon. iv At motpost avskrivninger er ført på funksjon 1860, art Interne seviceenheter funksjon 190/490 skal gå i 0. Differanser opptil 30' godtas. 18. Interkommunale samarbeid ( 27-samarbeid) funksjon 290/465 skal gå i 0. Differanser opptil 30' godtas. 19. Reserverte bevilgninger/avsetninger, art 490 skal gå i 0. Dette gjelder både drifts- og investeringsregnskapet. 20. Interne transaksjoner mellom særbedrift og eierkommuner/eierfylkeskommuner skal balansere balansen skal aktiva være lik passiva. Avrundingsdifferanser opptil 10' godtas. 22. I balansen skal summen av memoriakonti være lik motkonto for memoriakonti. Avrundingsdifferanser opptil 10' godtas. 8

11 1.7. Kontroller i SSB Ytterligere kontroller av innrapporterte regnskap gjøres av Seksjon for offentlig finanser, som er ansvarlig for publiseringen av regnskapsstatistikk for kommuner, fylkeskommuner og særbedrifter. Det kjøres kvalitetskontroller på et utvalg finansielle indikatorer og nøkkeltall hvor regnskap inngår sammen med tjenestedata i KOSTRA. Det kjøres sammenlignende statistiske kontroller for å avdekke enheter (kommuner, fylkeskommuner, særbedrifter) med avvikende observasjoner. Analysene utføres på tidsseriedata og siste års rapporterte data. Enheter med avvikende observasjoner blir gjenstand for oppfølging og det tas eventuelt kontakt med oppgavegiver for å avklare avvikene. Disse kontrollene utføres til publiseringen av reviderte tall i juni Kontroller i (fylkes)kommunene Kommunene og fylkeskommunene har seiv ansvar for at dataene som fremkommer i regnskapsrapporten er av tilstrekkelig kvalitet i henhold til rapporteringsforskriftens 10, 1. ledd. De har derfor en oppgave i å kontrollere tallene som publiseres i faktaarkene. Tallene brukes nå i større grad til sammenligninger og tidsserier, og derfor er det ekstra viktig at feil korrigeres. Dette gjøres ved å sende inn opprettet regnskapsrapport, evt. tjenesteskjema, alt avhengig av hvor feilen ligger. Opprettede rapporter/skjema kan sendes inn fortløpende. SSB garanterer at rapporter/skjema innsendt innen 15.2 kommer med i publiseringen av foreløpige tall 15.3, og tilsvarende at rapporter/skjema innsendt innen 15.4 kommer med i publiseringen av reviderte/opprettede tall Konsernregnskap Konsernregnskapet skal vise den samlede (fylkes)kommunale ressursbruk og tjenesteproduksjon uavhengig av hvordan (fylkes)kommunen har valgt å organisere sin virksomhet - innenfor egne etater, som særbedrifter eller samarbeidstiltak. Med særbedrifter menes (fylkes)kommunale foretak organisert etter kommunelovens kapitel 11 og interkommunale selskaper organisert etter lov om interkommunale selskap. Inter(fylkeskommunale samarbeid etter kommunelovens 27 skal i sin helhet inngå i verts(fylkes)kommunens/kontor(rylkes)kommunens regnskap, unntatt inter(fylkeskommunale samarbeid som regnes som eget rettssubjekt. (Fylkes)kommunale foretak som er organisert som aksjeselskap inngår ikke i konsernregnskapene. Regnskapene fra (fylkes)kommune og særbedrifter skal rapporteres enkeltvis til SSB som så skal sammenstille regnskapene til konsernoppstillinger. Det er av avgjørende betydning for kvaliteten på konsernregnskapet at alle særbedrifter rapporterer sine regnskap. Foregående år var rapporteringsprosenten fra særbedriftene på ca 70 prosent. Spesielt viktig er dette nå som det lages konsernoppstillinger for kommunal og fylkeskommunal eiendomsforvaltning, hvor økonomiske data skal sammenstilles med bruttoareal. Det er flere viktige forhold man bør være oppmerksom på i forbindelse med konsernregnskapet, blant annet: At det benyttes riktige arter for interne transaksjoner i de berørte regnskapene (se tabell nedenfor). Som hovedregel skal transaksjoner mellom (fylkes)kommune og særbedrift føres på disse nettingsartene (se tabellen nedenfor), uavhengig av om det gjelder kjøp/salg av deltjeneste eller hele tjenesten. Disse artene skal imidlertid likevel ikke benyttes dersom det er tale om kjøp/salg av deltjenester hvor kjøper og selger har egne definerte funksjoner som virksomheten hører under (eksempelvis skal kjøp av deltjenester fravar-området føres på ordinære arter, og ikke nettingsartene). Det vises til KRDs veileder til kontoplanen, se: At det benyttes riktige og samme funksjoner i de berørte regnskapene. 9

12 At art 190 "Leie av lokaler og grunn" IKKE benyttes ved internhusleie innenfor (fylkes)kommunale konsernet. Det gjøres også oppmerksom på at alle transaksjoner vedrørende inter(fylkes)kommunale samarbeid etter kommunelovens 27 i verts(fylkes)kommunens regnskap skal føres på funksjon 290/465, uavhengig av tjeneste. Denne opplistingen er ikke ment å være uttømmende og det henvises til KRD sin Veileder for rapportering for nærmere opplysninger: Veilederen finnes på I konsernregnskapet skal overføringer og kjøp og salg mellom (fylkes)kommunen og særbedriftene elimineres (nettes). Dette gjøres fordi konsernregnskapet skal vise de eksterne utgiftene og inntektene og for å unngå at de interne transaksjonene blåser opp konsernregnskapet. Det er derfor svært viktig at disse transaksj onene blir ført på riktige arter. Retningslinjene for føring av transaksjoner mellom (fylkes)kommune og særbedrifter er delt med hensyn til kategori, dvs. (fylkes)kommunale foretak eller interkommunale selskaper. Kommunens/Fylkeskommunens regnskap ART 380 Kjøp fra foretak og bedrifter i egen kommune/fylkeskommune som fører særregnskap 480 Overføring til foretak og særbedrifter i egen kommune/fylkeskommune 780 Refusjon fra foretak og bedrifter i egen kommune/fylkeskommune som fører særregnskap 880 Overføringer fra foretak og bedrifter i egen kommune/fylkeskommune som fører særregnskap (Fylkes)kommunale foretaks regnskap ART = 780 Refusjon fra egen kommune/fylkeskommune = 880 Overføringer fra egen kommune/fylkeskommune 380 Kjøp fra egen kommune/fylkeskommune = 480 Overføringer til egen kommune/fylkeskommune Kommunens/Fylkeskommunens regnskap ART 375 Kjøp fra IKS der kommunen/fylkeskommunen seiv er deltaker 475 Overføringer til IKS der kommunen/fylkeskommunen seiv er deltaker 775 Refusjon fra IKS der kommunen/fylkeskommunen seiv er deltaker 895 Overføringer fra IKS der kommunen/fylkeskommunen seiv er deltaker Interkommunale selskapers regnskap ART 775 Refusjon fra deltagerkomrnunene/deltagerfylkeskommunene 895 Overføringer fra deltagerkomrnunene/deltagerfylkeskommunene = 375 Kjøp fra deltagerkommunene/deltagerfylkeskommunene 475 Overføringer fra deltagerkommunene/deltagerfylkeskommunene Det er SSBs erfaring at det svært ofte ikke er samsvar mellom disse transaksj onene i (fylkes)kommunens og særbedriftens regnskap, noe som forringer kvaliteten på konsernregnskapstallene. Det oppfordres derfor til at (fylkes)kommune og særbedrift avstemmer disse transaksj onene seg i mellom før rapportering til KLOSTRA. Det er også viktig å merke seg at føring på artene for interne transaksjoner overstyrer prinsippene om rene arter og avgrensningen mellom hva som skal føres på artsseriene 1, 2 og 3, ved at alle transaksjoner vedrørende kjøp skal føres i artsserie 3, uavhengig av om det gjelder hele tienester eller deler av en tjeneste. 10

13 Bruken av funksjoner i forbindelse med de interne transaksjonen må også avstemmes i de berørte regnskaper. Dette gjelder særlig for særbedrifter som ivaretar ulike funksjoner. Det er også viktig at husleieutgifter ved leie av lokaler/bygninger føres i henhold til retningslinjene: Ved leie fra (fylkes)kommunalt foretak føres husleien på art 380 i (fylkes)kommunens regnskap, og inntektsføres på art 780 i foretakets regnskap. Ved leie fra inter(fylkeskommunalt selskap føres husleien på art 375 i (fylkes)kommunens regnskap, og inntektsføres på art 775 i selskapet regnskap. Dersom (fylkes)kommunen har en internhusleieordning (leie mellom enheter som inngår i (fylkes)kommunens regnskap), skal faktiske utgifter til drift og vedlikehold komme fram på riktig art/funksjon. Det skal ikke framkomme internhusleie på art 190 eller art 290 i KOSTRA. Ved leie fra AS eller andre private føres husleien på art

14 12

15 Kommuner 13

16 2. Kommuner 2.1. Filbeskrivelse for regnskapsåret 2009 Hver enkelt record av investerings- og driftsregnskapet, hhv. kontoklasse oog 1, og balanseregnskapet, kontoklasse 2, ønskes organisert slik 1 : Posisjon Antall siffer 01-02: 2 Type regnskap (bevfoal, kommune/fylke/foretak) : 4 Årgang 07 1 Kvartal : 6 Region (fylke, kommune, bydel) 14-22: 9 Organisasjonsnummer : 9 Foretaks-/bedriftsnummer Kontoklasse : 4 Funksjon/kapittel : 3 Art/sektor : 9 Beløpsfelt 10 Eksempel på riktig oppbygging, se neste side 2 OA for bevilgningsregnskap kommune, OB for balanse kommune Blank posisjon ved rapportering av årsregnskap. Ved rapportering av kvartalsregnskap benyttes kodene: 1 for første kvartal, 2 for andre kvartal, 3 for tredje kvartal, 4 for fjerde kvartal. Kommunenummer. Dersom det ikke rapporteres på bydelsnivå markeres de to siste posisjoner med 00. Bydelsrapportering godtas kun fra Oslo. Blanke felt, kommuner skal ikke rapportere organisasjonsnummer Blanke felt, kommuner skal ikke rapportere foretaks-/bedriftsnummer 7 Kontoklasse markeres med 0 investeringsregnskap, 1 driftsregnskap, 2 balanse g Funksjon gjelder bevilgningsregnskapet, kapittel gjelder balansen (se for øvrig gjeldende koder på de påfølgende sider) 9 Art gjelder bevilgningsregnskapet, sektor gjelder balansen (se for øvrig gjeldende koder på de påfølgende sider) Utgifter (debet) rapporteres i positive verdier, mens inntekter (kredit) rapporteres i negative verdier (med minustegnet i posisjonen foran beløpet). For balansen rapporteres eiendeler i positive verdier, mens gjeld og egenkapital rapporteres i negative verdier (med minustegnet i posisjonen foran beløpet). Beløpet skal gis i 1000 kr og høyrejusteres. 14

17 Layout på overføring 1. Alle records avsluttes med linjeskift \n 2. Beløpet skal gis i 1000 kr og høyrejusteres. 3. Alle koder som gjelder funksjon/kapittel og art/sektor og som har færre posisjoner enn feltet avsatt til dette venstrejusteres med blanke posisjoner bak. 4. Inntekter og utgifter skal kun rapporteres på detaljnivå, ikke sumnivå. 5. Utgifter (debet) rapporteres i positive verdier, mens inntekter (kredit) rapporteres i negative verdier. For balansen rapporteres eiendeler i positive verdier, mens gjeld og egenkapital rapporteres i negative verdier. Minustegn for krediteringer markeres i posisjonen rett foran beløpet. Eksempel på korrekt oppbygging av regnskapsfilen (- = minus i beløpsfeltet, a = blanke felt) i) Record fra investeringsregnskap: OA2 009 a aaaaaaaaaaaaaaaaaao ao 7 0aaaaaaas 3 OA ao aaaaaaaaaaaaaaaaaao 3 2 oa6 7 0aaaa ii) iii) Record fra driftsregnskap: OA2 009a010600aaaaaaaaaaaaaaaaaa1320a010aaaa56 8 OA2 009a010600aaaaaaaaaaaaaaaaaa1320a64 oaaaa Record fra balanseregnskap: a aaaaaaaaaaaaaaaaaa2 10 aao 0 aaaaal a aaaaaaaaaaaaaaaaaa ao 0 aaaaa a oaaaaaaaaaaaaaaaaaa aaaa Merking av filer: Filene merkes slik: Bevilgningsregnskapet kalles: Balansen kalles: Eksempel: BEV+komm.nr.+K BAL+komm.nr.+K BEVOIO6K BALOIO6K 15

18 2.2. Bevilgningsregnskapet Gyldige funksjoner, regnskapsåret 2009 Kommunene skal rapportere investerings- og driftsregnskapet på hhv. kontoklasse 0 og 1. Nye funksjoner er markert med uthevet skrift. Funksjon Tekst 100 Politi: Politisk styring 110 Kontroll og revisjon 120 Administrasjon 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 170 Årets premieavvik 171 Amortisering av tidligere års premieavvik Diverse fellesutgifter Interne serviceenheter 201 Førskole 202 Grunnskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler 215 Skolefritidstilbud 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss 231 Aktivitetstilbud barn og unge 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 233 Annet forebyggende helsearbeid 234 Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien 253 Pleie, omsorg, hjelp og re-/habilitering i institusjon 254 Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler 265 Kommunalt disponerte boliger 273 Kommunale sysselsettingstiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsprogrammet 281 Økonomisk sosialhjelp 283 Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 290 Interkommunale samarbeid ( 27- samarbeid) Kode i filens losision A 110 A 120 A 121 A 130A 170 A 171 A 180A 190 A 201 A 202 A 211 A 213 A 214A 215 A 221 A 222 A 223 A 231 A 232 A 233 A 234A 241 A 242 A 243 A 244A 251 A 252 A 253 A 254A 261 A 265 A 273 A 275 A 276A 281 A 283 A 285 A 290 A Plansaksbehandling Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering Kart og oppmåling Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak Kommunal næringsvirksomhet Tilrettelegging og bistand for næringslivet Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Samferdselsbedrifter/transporttiltak Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold Kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak Rekreasjon i tettsted A 302A 303 A 315 A 320A 325 A 329 A 330 A 333 A 334A 335 A

19 338 Forebygging av branner og andre ulykker 338 A 339 Beredskap mot branner og andre ulykker 339A 340 Produksjon av vann 340 A 345 Distribusjon av vann 345 A 350 Avløpsrensing 350A 353 Avløpsnett/innsamling av avløpsvann 353 A 354 Tømming av slamavskillere, septiktanker 0.l 354A 355 Innsamling av husholdningsavfall 355 A 357 Gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall 357A 360 Naturforvaltning og friluftsliv 360 A 365 Kulturminnevern 365 A 370 Bibliotek 370A 373 Kino 373 A 375 Muséer 375 A 377 Kunstformidling 377A 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 380 A 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 381 A 383 Musikk- og kulturskoler 383 A 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur- og idrettsbygg 385 A 386 Kommunale kulturbygg 386 A 390 Den norske kirke 390A 392 Andre religiøse formål 392A 393 Kirkegårder, gravlunder og krematorier 393 A 800 Skatt på inntekt og formue 800A 840 Statlig rammetilskudd og øvrige generelle statstilskudd 840 A 850 Generelt statstilskudd vedrørende flyktninger m.v. 850 A 860 Motpost avskrivninger 860A 870 Renter/utbytte og lån (innlån og utlån) 870A 880 Interne finansieringstransaksjoner 880A 8 Årets regnskapsmessige merforbruk/mindreforbruk 8A Gyldige funksjoner kun i driftsregnskapet Følgende funksjoner er kun gyldige i driftsregnskapet: Funksjon 800 Funksjon 840 Funksjon 860 Skatt på inntekt og formue Statlig rammetilskudd og øvrige generelle statstilskudd Motpost avskrivninger 17

20 Gyldige arter, regnskapsåret 2009 Artene som er skrevet kursiv i hhv. kolonnen under kontoklasse 1 eller 0 er kun gyldig i det regnskapet. Alle andre arter benyttes i både drifts- og investeringsregnskap. UTGIFT/KOSTNAD Lønn Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kontoklasse 1 Kontoklasse 0 DRIFTSREGNSKAP INVESTERINGSREGNSKAP 010 Fastlønn 020 Lønn til vikarer 030 Lønn til ekstrahjelp 040 Overtidslønn 050 Annen lønn og trekkpliktige godtgjørelser 070 Lønn vedlikehold 070 Lønn vedlikehold/nybygg og nyanlegg 080 Godtgjørelse folkevalgte 089 Trekkpliktig/oppgavepliktig, ikke arbeidsgiveravgiftspliktig lønn 090 Pensjonsinnskudd og trekkpliktige forsikringsordninger 0 Arbeidsgiveravgift 100 Kontormateriell 105 Undervisningsmateriell 110 Medisinsk forbruksmateriell 114 Medikamenter 115 Matvarer 120 Samlepost annet forbruksmateriell, råvarer og tjenester 130 Post, banktjenester, telefon, internett/bredbånd 140 Annonse, reklame, informasjon 150 Opplæring, kurs 160 Utgifter og godtgjørelser for reiser, diett, bil m.v. som er oppgavepliktige 165 Andre oppgavepliktige godtgjørelser 170 Transport/drift av egne og leide transportmidler (herunder anleggsmaskiner og lignende) 180 Energi 185 Forsikringer og utgifter til vakthold og sikring 190 Leie av lokaler og grunn 195 Avgifter, gebyrer, lisensero.l. 200 Kjøp og finansiell leasing av driftsmidler 209 Medisinsk utstyr 210 Kjøp, leie og leasing av transportmidler 210 Kjøp av transportmidler 220 Leie (operasjonell leasing) av driftsmidler 230 Vedlikehold, byggetjenester og nybygg 230 Vedlikehold, byggetjenester og nybygg 240 Serviceavtaler, reparasjoner og vaktmestertjenester 250 Materialer til vedlikehold, påkostning og nybygg 250 Materialer til vedlikehold, påkostning og nybygg 260 Renholds- og vaskeritjenester 270 Andre tjenester (som inngår i egenproduksjon) 280 Grunnerverv 285 Kjøp av eksisterende bygg/anlegg 290 Internkjøp Kjøp av tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon Overføringer 300 Kjøp fra staten 330 Kjøp fra fylkeskommuner 350 Kjøp fra kommuner 370 Kjøp fra andre (private) 375 Kjøp fra IKS der kommunen/fylkeskommunen seiv er deltaker 380 Kjøp fra foretak og bedrifter i egen kommune/fylkeskommune som fører særregnskap 400 Overføring til staten 429 Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon 430 Overføring til fylkeskommuner 450 Overføring til kommuner 470 Overføring til andre (private) 475 Overføringer til IKS der kommunen/fylkeskommunen seiv er deltaker 480 Overføring til foretak og særbedrifter i egen kommune/fylkeskommune (490 Reserverte bevilgninger/avsetninger) 18

21 Kontoklasse 1 DRIFTSREGNSKAP Kontoklasse 0 INVESTERINGSREGNSKAP Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner INNTEKTER Salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Finansinntekter, flnansierings transaksjoner 500 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 510 Avdragsutgifter 520 Utlån 529 Kjøp av aksjer og andeler 530 Dekning av tidligere års 530 Dekning av tidligere års udekket regnskapsmessige merforbruk 540 Avsetninger til disposisjonsfond 548 Avsetninger til übundne investeringsfond 550 Avsetninger til bundne fond 560 Avsetninger til likviditetsreserven 570 Overføring til investeringsregnskapet 580 Regnskapsmessig mindreforbruk 580 Udisponert 590 Avskrivninger 600 Brukerbetaling for kommunale tjenester 620 Annet salg av varer og tjenester, gebyrer 0.1. utenfor avgiftsområdet 629 Billettinntekter 630 Husleieinntekter, festeavgifter, utleie av lokaler 640 Avgiftspliktige gebyrer 650 Annet avgiftspliktig salg av varer og tjenester 660 Salg av driftsmidler 670 Salg avfast eiendom 690 Fordelte utgifter / Internsalg 700 Refusjon fra staten 710 Sykelønnsrefusjon 728 Kompensasjon moms påløpt i investeringsregnskapet 729 Kompensasjon moms påløpt i driftsregnskapet 730 Refusjon fra fylkeskommuner 750 Refusjon fra kommuner 770 Refusjon fra andre (private) 775 Refusjon fra IKS der kommunen/fylkeskommunen seiv er deltaker 780 Refusjon fra foretak og bedrifter i egen kommune/fylkeskommune som fører særregnskap 790 Internsalg 800 Rammetilskudd 810 Andre statlige overføringer 830 Overføring fra fylkeskommuner 850 Overføring fra kommuner 870 Skatt på inntekt ogformue 874 Eiendomsskatt annen eiendom 875 Eiendomsskatt boliger og fritidseiendommer 877 Andre direkte og indirekte skatter 880 Overføringer fra foretak og bedrifter i egen kommune/fylkeskommune som fører særregnskap 890 Overføringer fra andre (private) 895 Overføringer fra IKS der kommunen/fylkeskommunen seiv er deltaker 900 Renteinntekter 905 Utbytte og eieruttak 910 Brukav lån 920 Mottatte avdrag på utlån 929 Salg av aksjer og andeler 930 Bruk av tidligere års 930 Bruk av tidligere års udisponert regnskapsmessige mindreforbruk 940 Bruk av disposisjonsfond 948 Bruk av übundne investeringsfond 950 Bruk av bundne fond 960 Bruk av likviditetsreserve 980 Regnskapsmessig merforbruk 0 Motpost avskrivninger 970 Overføringerfra driftsregnskapet 980 Udekket 19

22 Utgåtte arter fra regnskapsåret 2008 til 2009 Ingen utgåtte arter Gyldige arter i henholdsvis drifts- og investeringsregnskapet Følgende arter er kun gyldige i investeringsregnskapet (kontoklasse 0) Art 529 Art 548 Art 670 Art 910 Art 929 Art 948 Art 970 Kjøp av aksjer og andeler Avsetninger til übundne investeringfond Salg av fast eiendom Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Bruk av übundne investeringfond Overføring fra driftsregnskapet Følgende arter er kun gyldige i driftsregnskapet (kontoklasse = 1) Art 540 Art 570 Art 590 Art 728 Art 729 Art 800 Art 870 Art 874 Art 875 Art 877 Art 0 Avsetninger til disposisjonsfond Overføring til investeringsregnskapet Avskrivninger Kompensasjon moms påløpt i investeringsregnskapet Kompensasjon moms påløpt i driftsregnskapet Rammetilskudd Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt "Verk og bruk" Eiendomsskatt "Annen fast eiendom" Andre direkte og indirekte skatter Motpost avskrivninger 20

23 2.3. Balanseregnskapet Gyldige kapitler, regnskapsåret 2009 Kommunene skal rapportere balanseregnskapet på kontoklasse 2. Nye kapitler er markert med uthevet skrift. Kapittel EIENDELER: Tekst Kode i filens >osisjon Omløpsmidler: 2.10 Kasse, postgiro, bankinnskudd 2.11 Obligasjoner 2.12 Sertifikater 2.13 Kortsiktige fordringer 2.18 Aksjer og andeler 2.19 Premieavvik Anleggsmidler: 2.20 Pensjonsmidler Aksjer og andeler Utlån Utstyr, maskiner og transportmidler Faste eiendommer og anlegg 10aa 11 AA 12AA 13 AA 18 AA 19AA 20AA 21 AA 22AA 24AA 27AA GJELD OG EGENKAPITAL: Kortsiktig gjeld: 2.31 ]Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Langsiktig gjeld: 2.40 J Pensjonsforpliktelse Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån 2.45 Andre lån Egenkapital: 2.51 Bundne driftsfond 2.53 Übundne investeringsfond Bundne investeringsfond Disposisjonsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) Regnskapsmessig merforbruk Regnskapsmessig mindreforbruk Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet Likviditetsreserve Kapitalkonto 31 AA 32AA 39AA 4QAA 41 AA 43 AA 45 AA 51 AA 53 AA 55 AA 56AA 580A 581 A Memoriakonti Memoriakonto for übrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakonti

24 Gyldige sektorer, regnskapsåret 2009 Sektor Tekst Kode i filens 'osisjon Kasse 00A 10 Stats- og trygdeforvaltningen 10A 14 Sektor for skatteinnkreving 14A 15 Norges Bank 15 A 19 Statlige låneinstitutter 19A 20 Forretnings- og sparebanker inkl. Postbanken 20A 31 Kredittforetak og finansieringsselskaper 31 A 38 Verdipapirfond 38A 41 Livsforsikring mv. (inkludert kommunale pensjonsfond og -kasser) 41 A 47 Skadeforsikring 47A 50 Kommuneforvaltningen (egen kommune og andre kommuner og fylkeskommuner) 50A 63 Statlig eide foretak 63 A 66 Kommunal forretningsdrift (egne og andre kommuners og fylkeskommuners særbedrifter) 66A 68 Selvstendige kommuneforetak (egne og inter(fylkes) -kommunale aksjeselskaper og andelslag) 68A 70 Private foretak med begrenset ansvar (hovedsakelig private aksjeselskaper og andelslag) 70A 75 Husholdninger (inklusive private næringsdrivende) 75 A 90 Utlandet 90A 98 Ikke disponible bankinnskudd (skattetrekk mv.) 98A Interimskonti A 22

25 Utgåtte kapitler fra regnskapsåret 2008 til 2009 Det er ingen utgåtte kapitler Utgåtte sektorer fra regnskapsåret 2008 til 2009 Det er ingen utgåtte sektorer Logiske kombinasjon er av kapitler og sektorkoder Nedenfor er det angitt en liste over de kombinasjoner av kapittel og sektor som SSB ser som fornuftige. Vi gjør oppmerksom på at dette ikke er å oppfatte som en liste over gyldige kombinasjoner, kun som en hjelp i bruken av sektor i kombinasjon med kapitler. Kapittel Sektor 00, 20, 90, 98 10, 20, 31, 41,47, 50, 63, 66, 68, 70, 75 10, 20, 31, 41,47, 50, 63, 66, 68, 70, 75 10, 14, 19, 20, 31, 38, 41, 47, 50, 63, 66 20,31,38,41,47,63,68,70,90 14, , 31, 38, 41, 47, 50, 63, 66, 68, 70, 75 10, 20, 31, 41, 47, 50, 63, 66, 68, 70, 75 20,31 10, 14, 19, 20, 31, 38, 41, 47, 50, 63, 66 14,41 14,41 90, 90, 10, 19, 20, 31,41, 47, 50, 63, 66, 68, Alle gyldige sektorer åpne Alle gyldige sektorer åpne 23

26 24

27 Fylkeskommuner 25

28 3. Fylkeskommuner 3.1. Filbeskrivelse for regnskapsåret 2009 Hver enkelt record av investerings- og driftsregnskapet, hhv. kontoklasse 0 og 1, og balanseregnskapet, kontoklasse 2, ønskes organisert slik 1 : Posisjon Antall siffer 01-02: 2 Type regnskap (bev/bal, kommune/fylke/institusjon/foretak) 03-06: 4 Årgang 07 1 Kvartal : 6 Region (fylke, kommune, bydel) 14-22: 9 Organisasjonsnummer : 9 ForetaksVbedriftsnummer Kontoklasse : 4 Funksjon/kapittel : 3 Art/sektor : 9 Beløpsfelt 10 Eksempel pa riktig oppbygging, se neste side 2 0C for bevilgningsregnskap fylkeskommune, OD for balanse fylkeskommune Blank posisjon ved rapportering av årsregnskap. Ved rapportering av kvartalsregnskaper benyttes disse kodene: 1 for første kvartal, 2 for andre kvartal, 3 for tredje kvartal, 4 for fjerde kvartal. 4 Fylkesnummer (fire siffer) etterfulgt av 00 Blanke felt, fylkeskommuner skal ikke rapportere organisasjonsnummer Blanke felt, fylkeskommuner skal ikke rapportere foretaks-/bedriftsnummer s Kontoklasse markeres med 0 for investeringsregnskap, 1 for driftsregnskap, 2 for balanse Funksjon gjelder bevilgningsregnskapet, kapittel gjelder balansen (se for øvrig gjeldende koder på de påfølgende sider) 9.. Art gjelder bevilgningsregnskapet, sektor gjelder balansen (se for øvrig gjeldende koder på de påfølgende sider) Utgifter (debet) rapporteres positive verdier, mens inntekter (kredit) rapporteres negative verdier (med minustegn i posisjonene foran beløpet). For balansen rapporteres eiendeler i positive verdier, mens gjeld og egenkapital rapporteres i negative verdier (med minustegn i posisjonene foran beløpet). Beløpet skal gis i 1000 kr og høyrejusteres. 26

29 Layout på overføring 1. Alle records avsluttes med linjeskift \n 2. Beløpet skal gis i 1000 kr og høyrejusteres. 3. Alle koder som gjelder funksjon/kapittel og art/sektor som har færre posisjoner enn feltet avsatt til dette venstrejusteres med blanke posisjoner bak. 4. Inntekter og utgifter skal kun rapporteres på detaljnivå, ikke sumnivå. 5. Utgifter (debet) rapporteres i positive verdier, mens inntekter (kredit) rapporteres i negative verdier. For balansen rapporteres eiendeler i positive verdier, mens gjeld og egenkapital rapporteres i negative verdier. Minustegn for krediteringer markeres i posisjonen rett foran beløpet. Eksempel på korrekt oppbygging av regnskapsfilen (- = minus i beløpsfeltet, a = blanke felt) i) Record fra investeringsregnskap: OC A oaaaaaaaaaaaaaaaaaao 320a0 7 oaaaaaaas3 OC A oaaaaaaaaaaaaaaaaaao3 2 oa6 7 oaaaa ii) iii) Record fra driftsregnskap: 0C2009a aaaaaaaaaaaaaaaaaal3 2 OaOloaaaa 568 OC a oaaaaaaaaaaaaaaaaaal32 0a64 oaaaa Record fra balanseregnskap: OD2 009a16000 oaaaaaaaaaaaaaaaaaa2loaao oaaaaal D2009A16000 oaaaaaaaaaaaaaaaaaa2 5 8 oao oaaaaal OD2 009a16000 oaaaaaaaaaaaaaaaaaa aaaa Merking av filer: Filene merkes slik: Bevilgningsregnskapet kalles: Balansen kalles: Eksempel: BEV+fylkesnr.+FK BAL+fylkesnr.+FK BEVI6OOFK BALI6OOFK 27

30 3.2. Bevilgningsregnskapet Gyldige funksjoner, regnskapsåret 2009 Fylkeskommunene skal rapportere investerings- og driftsregnskapet på hhv. kontoklasse 0 og 1. Nye funksjoner er markert med uthevet skrift. Funksjon Tekst Kode i filens osision Politisk styring 400 A 410 Kontroll og revisjon 410A 420 Administrasjon 420 A 421 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 421 A 430 Administrasjonslokaler 430 A 440 Personal- og rekrutteringspolitiske tiltak 440A 460 Tjenester utenfor ordinært fylkeskommunalt ansvarsområde 460 A 465 Interfylkeskommunale samarbeid ( 27-samarbeid,) 465 A 470 Årets premieavvik 470 A 471 Amortisering av tidligere års premieavvik 471 A 480 Diverse fellesutgifter 480A 490 Interne serviceenheter 490A 510 Skolelokaler og internatbygninger 510 A 515 Fellesutgifter og støttefunksjoner knyttet til videregående opplæring 515 A 520 Pedagogisk ledelse, pedagogiske fellesutgifter og gjesteelevsoppgjør 520A 521 Studiespesialisering 521 A 522 Bygg- og anleggsteknikk 522A 523 Elektrofag 523 A 524 Design og handverk 524A 525 Restaurant- og matfag 525 A 526 Helse- og sosialfag 526A 527 Idrettsfag 527 A 528 Teknikk og industriell produksjon 528 A 529 Musikk, dans og drama 529 A 530 Medier og kommunikasjon 530A 531 Naturbruk 531 A 532 Service og samferdsel 532 A 538 Allmennfaglige studieretninger (gammel ordning) 538 A 539 Yrkesfaglige studieretninger (gammel ordning) 539A 554 Fagskole 554 A 559 Landslinjer 559 A 560 Spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring 560 A 570 Fagopplæring i arbeidslivet 570A 581 Voksenopplæring etter opplæringsloven 581 A 590 Andre formål 590A Tannhelset]eneste - Fellesfunksjoner Tannhelset)eneste - Pasientbehandling 660A 665 A 700 Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringslivet 700A 705 Finansieringsbistand overfor næringslivet 705 A 710 Fylkeskommunal næringsvirksomhet 710 A 715 Lokal og regional utvikling 715 A 716 Friluftsliv og miljø 716A 720 Fylkesveier - nyanlegg, drift og vedlikehold 720A 721 Fylkesveier - miljø- og trafikksikkerhetstiltak 721 A 730 Bilruter 730A 731 Fylkesveiferjer 731 A 732 Båtruter 732 A 733 Transport (ordninger) for funksjonshemmede 733 A 28

31 734 Sporveier og forstadsbaner 734A 740 Bibliotek 740A 750 Kulturminnevern 750 A 760 Muséer 760A 771 Kunstformidling 771 A 772 Kunstproduksjon 772 A 775 Idrett 775 A 790 Andre kulturaktiviteter 790A 800 Skatt på inntekt og formue 800 A 840 Statlig rammetilskudd og øvrige generelle statstilskudd 840 A 850 Generelt statstilskudd vedrørende flyktninger m.v. 850A 860 Motpost avskrivninger 860A 870 Renter/utbytte og lån (innlån og utlån) 870 A 880 Interne finansieringstransaksjoner 880A 8 Årets regnskapsmessige merforbruk/mindreforbruk 8 A Utgåtte funksjoner fra regnskapsåret 2008 til 2009 Funksjon 450 Interne servicefunksjoner Gyldige funksjoner kun i driftsregnskapet Følgende funksjoner er kun gyldige i driftsregnskapet Funksjon 800 Funksjon 840 Funksjon 860 Skatt på inntekt og formue Statlig rammetilskudd og øvrige generelle statstilskudd Motpost avskrivninger 29

32 Gyldige arter, regnskapsåret 2009 Artene som er skrevet kursiv i hhv. kolonnen under kontoklasse 1 eller 0 er kun gyldig i det regnskapet. Alle andre arter benyttes i både drifts- og investeringsregnskap. UTGIFT/KOSTNAD Lønn Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kontoklasse 1 Kontoklasse 0 DRIFTSREGNSKAP INVESTERINGSREGNSKAP 010 Fastlønn 020 Lønn til vikarer 030 Lønn til ekstrahjelp 040 Overtidslønn 050 Annen lønn og trekkpliktige godtgjørelser 070 Lønn vedlikehoid 070 Lønn vedlikehoid/nybygg og nyanlegg 080 Godtgjørelse folkevalgte 089 Trekkpliktig/oppgavepliktig, ikke arbeidsgiverpliktig lønn 090 Pensjonsinnskudd og trekkpliktige forsikringsordninger 0 Arbeidsgiveravgift 100 Kontormateriell 105 Undervisningsmateriell 110 Medisinsk forbruksmateriell 114 Medikamenter 115 Matvarer 120 Samlepost annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester 130 Post, banktjenester, telefon,internett/bredbånd 140 Annonse, reklame, informasjon 150 Opplæring og kurs 160 Utgifter og godtgjørelser for reiser, diett, bil mv. som er oppgavepliktige 165 Andre oppgavepliktige godtgjørelser 170 Transport /drift av egne og leide transportmidler (herunder anleggsmaskiner og lignende) 180 Energi 185 Forsikringer og utgifter til vakthold og sikring 190 Leie av lokaler og grunn 195 Avgifter, gebyrer, lisensero.l. 200 Kjøp og finansiell leasing av driftsmidler 209 Medisinsk utstyr 210 Kjøp, leie og leasing av transportmidler 210 Kjøp av transportmidler 220 Leie (operasjonell leasing) av driftsmidler 230 Vedlikehold, byggetjenester og nybygg 230 Vedlikehold, byggetjenester, nybygg 240 Serviceavtaler, reparasjoner og vaktmestertjenester 250 Materialer til vedlikehold, påkostning og nybygg 250 Materialer til vedlikehold, påkostning og nybygg 260 Renholds- og vaskeritjenester 270 Andre tjenester (som inngår i egenproduksjon) 280 Grunnerverv 285 Kjøp av eksisterende bygg/anlegg 290 Internkjøp Kjøp av tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon Overføringer 300 Kjøp fra staten 330 Kjøp fra fylkeskommuner 350 Kjøp fra kommuner 370 Kjøp fra andre (private) 375 Kjøp fra IKS der kommunen/fylkeskommunen seiv er deltaker 380 Kjøp fra foretak og bedrifter i egen kommune/fylkeskommune som fører særregnskap 400 Overføringer til staten 429 Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon 430 Overføringer til fylkeskommuner 450 Overføringer til kommuner 470 Overføringer til andre (private) 475 Overføringer til IKS der kommunen/fylkeskommunen seiv er deltaker 480 Overføringer til foretak og særbedrifter i egen kommune/fylkeskommune (490 Reserverte bevilgninger/avsetninger) 30

33 Kontoklasse 1 Kontoklasse 0 DRIFTSREGNSKAP INVESTERINGSREGNSKAP Finansieringsutgifter, finansierings transaksjoner INNTEKTER Salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Finansinntekter, finansierings transaksjoner 500 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 510 Avdragsutgifter 520 Utlån 529 Kjøp av aksjer og andeler 530 Dekning av tidligere års 530 Dekning av tidligere års udekket regnskapsmessige merforbruk 540 Avsetninger til disposisjonsfond 548 Avsetninger til übundne investeringsfond 550 Avsetninger til bundne fond 560 Avsetninger til likviditetsreserven 570 Overføring til investeringsregnskapet 580 Regnskapsmessig mindreforbruk 580 Udisponert 590 A vskrivninger 600 Brukerbetaling for kommunale tjenester 620 Annet salg av varer og tjenester, gebyrer 0.1. utenfor avgiftsområdet 629 Billettinntekter 630 Husleieinntekter, festeavgifter, utleie av lokaler 640 Avgiftspliktig gebyrer 650 Annet avgiftspliktig salg av varer og tjenester 660 Salg av driftsmidler 670 Salg avfast eiendom 690 Fordelte utgifter / Internsalg 700 Refusjon fra staten 710 Sykelønnsrefusjon 728 Kompensasjon mva påløpt i investeringsregnskapet 729 Kompensasjon mva påløpt i driftsregnskapet 730 Refusjon fra fylkeskommuner 750 Refusjon fra kommuner 770 Refusjon fra andre (private) 775 Refusjon fra IKS der kommunen/fylkeskommunen seiv er deltaker 780 Refusjon fra foretak og bedrifter i egen kommune/fylkeskommune som fører særregnskap 790 Internsalg 800 Rammetilskudd 810 Andre statlige overføringer 830 Overføring fra fylkeskommuner 850 Overføring fra kommuner 870 Skatt på inntekt ogformue 874 Eiendomsskatt annen eiendom 875 Eiendomsskatt boliger og fritidseiendommer 877 Andre direkte og indirekte skatter 880 Overføringer fra foretak og bedrifter i egen kommune/fylkeskommune som fører særregnskap 890 Overføringer fra andre (private) 895 Overføringer fra IKS der kommunen/fylkeskommunen seiv er deltaker 900 Renteinntekter 905 Utbytte og eieruttak 910 Bruk av lån 920 Mottatte avdrag på utlån 929 Salg av aksjer og andeler 930 Bruk av tidligere års 930 Bruk av tidligere års udisponert regnskapsmessige mindreforbruk 940 Bruk av disposisjonsfond 948 Bruk av übundne investeringsfond 950 Bruk av bundne fond 960 Bruk av likviditetsreserve 980 Regnskapsmessig merforbruk 0 Motpost avskrivninger 970 Overføringerfra driftsregnskapet 980 Udekket 31