Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner:

Transkript

1 2 KONTOPLAN 2.1 Oppbygging Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: - - (- ) art ansvar tjeneste prosjekt artskonto kostnadssted funksjonsområde WBS-element kostnadsart bevilgningssted disposisjonsprogram bevilgningsart I økonomisystemet (ERV) er det flere benevninger på samme dimensjon etter hvilken modul i systemet en befinner seg. Disse er nevnt ovenfor. De ulike dimensjonene kan i spørring og rapportering kobles sammen på ulike måter for å presentere ønsket økonomisk informasjon. Administrativ styring og oppfølging vil være fokusert på ansvar, mens politisk styring og prioritering vil være mest opptatt av tjenester. Økonomiavdelingen har ansvar for kontoplanen og endringer i denne.

2 2.2 Kontoklasse 0 Investeringsregnskap 1 Driftsregnskap 2 Balanseregnskap samt obligatoriske memoriaposter Kontoklasse fremkommer som første siffer i arten. Eksempel på kontering investeringsregnskap: Art Ansvar Tjeneste Eksempel på kontering driftsregnskap: Art Ansvar Tjeneste Eksempel på kontering balanseregnskap (brukes av økonomiavdelingen): Art Ansvar Tjeneste Driftsregnskapet skal omfatte - alle løpende inntekter og innbetalinger i året, samt bruk av driftsfond - anvendelse av midler som nevnt over, herunder avsetninger til fond og overføring til investeringsregnskap. Investeringsregnskapet Utgifter skal føres i investeringsregnskapet dersom det - gjelder kjøp av varig driftsmiddel med økonomisk levetid på mer enn tre år og - det har anskaffelsespris på mer enn kr Investeringer blir aktivert i balansen og avskrevet etter gitte regler. Skille mellom vedlikehold (drift) og investering Løpende vedlikeholdsutgifter skal føres i driftsregnskapet. Som vedlikehold av bygninger regnes tiltak for å holde en bygning i stand, med en standard tilsvarende da bygningen stod ferdig som nybygg. Det er vedlikehold når - bygninger males/beises - ytterkledninger blir skiftet til tilsvarende kledning - vinduer blir skiftet ut - taktekking blir skiftet ut - komponenter i ventilasjonsanlegg blir skiftet ut Påkostninger skal utgiftsføres i investeringsregnskapet. Tiltak som fører bygningen til en annen stand eller bedre standard enn den har vært tidligere, regnes som påkostning. Det er påkostning når det blir: - foretatt ombygging eller påbygging - byttet til bygningsdeler med en vesentlig høyere standard

3 - etterisolert i forbindelse med skifte av ytterkledning eller taktekking - installert ventilasjonsanlegg i en bygning som fra før har naturlig ventilasjon Balanseregnskapet skal vise status for kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret. Se kontoplan under pkt 2.7. All tilgang og bruk av midler skal vises i drifts- og investeringsregnskapet. Registrering kun i balansen er ikke tillatt.

4 2.3 Ansvar Ansvar defineres som den instans/person som har ansvar for at resultatene skapes og budsjettene holdes. Ansvarsdimensjonen er hierarkisk oppbygd på samme måte som organiseringen av virksomheten. Ansvarsdimensjonen skal dekke de interne behovene innen økonomistyring. Rapporter sortert etter ansvar vil f.eks gi oversikt over den enkelte skole, distrikt nord/sør, Modumheimen samlet eller enkeltavdelinger. 1. siffer i ansvar angir etat: 1 sentraladministrasjonen (rådmann) 2 undervisning (-sjef) 3 helse og sosial (-sjef) 5 kultur (-sjef) 6 teknisk (sjef) 9 Fordelte utgifter (regnskap) Siffer 1+2 angir avdelingsleder osv. I investeringsregnskapet brukes bare ansvar Kun rådmann, teknisk sjef og økonomisjef har lov til å anvise i investeringsregnskapet. Eksempel på kontering investeringsregnskap: Art Ansvar Tjeneste WBS-element Ansvar brukes på kostnader og inntekter utenfor sektorene (eks. reserveposter, skatt, rammetilskudd) i driftsregnskapet. Sektorene samsvarer i med den politiske utvalgsstrukturen. Kommunestyret vedtar driftsbudsjettet med nettoramme pr sektor. Ansvar søkes opp i ERV på følgende måte:

5

6 2.4 Tjeneste Tjenester sier noe om hva som gjøres; hvilke aktiviteter/tjenester kommunen bruker for å ivareta bestemte behov hos innbyggerne (grunnskole, botilbud i institusjon, idrett osv.). De tre første sifrene i tjeneste er obligatorisk inndeling i KOSTRA-funksjon. De tre neste sifrene er ytterligere spesifisering utover KOSTRA-funksjon. Økonomisk rapportering til politisk nivå skal være på KOSTRA-funksjon pr sektor. Tjeneste (funksjonsområde) søkes opp i ERV på følgende måte:

7 2.5 Art Art beskriver type ressursinnsats som benyttes, hvilken type inntekt eller utgift det er snakk om (lønn, utstyr osv.). Første siffer i artsdimensjonen er kontoklasse. Arter i driftsregnskapet begynner på 1, mens arter i investeringsregnskapet begynner på 0. Artsdimensjonen er bygget opp slik at den tilfredsstiller obligatorisk Kostra-inndeling (siffer 2-4). 2. (+3.) siffer i art angir artgruppe 0 lønn lønnsutgifter som er både trekk- og oppgavepliktige, pensjon og arbeidsgiveravgift 1.2 varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Utgifter som er knyttet til kjøp av varer/ tjenester som inngår som produksjonsfaktorer i kommunens egen produksjon. Kostraart 290 internkjøp brukes kun som motpost til varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon 4 overføringsutgifter Tilskudd og overføringer som ikke er knyttet til kjøp eller avtale om produksjon av konkrete tjenester. Videreformidling avtilskudd til andre føres også her. 49x skal kun benyttes til budsjettmessige avsetninger. Arten er ikke gyldig i regnskapet. 5 finansutgifter og finansieringstransaksjoner Utgifter knyttet til opptak av lån, kjøp av aksjer/andeler og utlån. Avsetninger, avskrivinger og overføringer til investeringsregnskapet føres også her. 6 salgsinntekter Kommunale brukerbetalinger, gebyrer, avgifter, husleieinntekter og salgsinntekter. Det er særskilte arter for mva-pliktig omsetning. Art 69x kan benyttes ved fordeling av utgifter og internsalg. Eventuelle avgiftspliktige refusjoner skal også føres her. 7 refusjoner Refusjonsinntekter skal nyttes i de tilfeller der kommunen får betalt for utlegg som den har pådratt seg for andre. Tilskudd som er knyttet til utgifter som kommunen har pådratt seg i forbindelse med produksjon av konkrete tjenester, for eksempel refusjoner knyttet til egne barnehager og gjesteelever. kommunens andel av inntekter i forbindelse med samarbeidsavtaler med andre kommuner vil som regel være refusjoner. 8 overføringsinntekter Overføringer og tilskudd som kommunen mottar uavhengig av kommunens konkrete tjenesteproduksjon, dvs. at tilskuddets størrelse ikke påvirkes av faktisk tjenesteprod. 9 finansinntekter og finansieringstransaksjoner Inntekter knyttet til opptak av lån (bruk av lån), salg av aksjer/andeler, utbytte/eieruttak og utlån. Bruk av avsetninger, motpost avskrivinger og overføringer fra driftsregnskapet føres også her Driftsutgifter er summen av artgruppe 0-4

8 Driftsinntekter er summen av art 6-8. Driftskonti søkes opp i ERV på følgende måte:

9 2.6 Prosjekt/WBS-element Prosjektdimensjonen ivaretar behovet for oppfølging av prosjekter, øremerkede tilskudd osv. Denne dimensjonen benyttes når det er behov for å ta ut egne rapporter for eksempel på tvers av tjenester, eller som en del av en tjeneste. Den vil stort sett inneholde tidsbegrensede aktiviteter. Prosjekt er årsuavhengig, dvs. at flere år kan ses i sammenheng. Første siffer i dimensjonen gjenspeiler driftsprosjekt (1) eller investeringsprosjekt (0). 2. siffer sier noe om hvilken sektor som eier prosjektet. Her er det samme inndeling som under ansvar. Alt som føres i investeringsregnskapet skal ha prosjektnummer. Nye prosjektnummer opprettes av økonomiavdelingen. Prosjektnummer søkes opp i ERV på følgende måte: (I plan og budsjett heter prosjekt disposisjonsprogram) Da får vi opp:

10

11 2.7 Inndeling balanse (se kap. 2.2) Det skal aldri anvises/attesteres mot en balansekonto. Det som er viktigst i balansen for etatsleder/virksomhetsledere er beholdning på fond og oversikt over ubrukte lånemidler. Dette finnes under kapittel og Opplysninger om beholdninger kan fås av økonomiavdelingen. Eiendeler: 2.1 Omløpsmidler 2.10 Kasse, postgiro, bankinnskudd 2.11 Obligasjoner 2.12 Sertifikater Kortsiktige fordringer 2.18 Aksjer og andeler 2.2 Anleggsmidler 2.21 Aksjer og andeler Utlån Utstyr, maskiner, transportmidler Faste eiendommer og anlegg Gjeld 2.3 Kortsiktig gjeld 2.31 Kassakredittlån Annen kortsiktig gjeld 2.4 Langsiktig gjeld Ihendehaverobligasjon Sertifikatlån Andre lån Egenkapital 2.5 Egenkapital Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond 2.55 Bundne investeringsfond Disposisjonsfond 2.58 Endring i regnskapsprinsipp 2.59 Regnskapsmessig mindre-/merforbruk, kapitalkonto Memoriakonti 2.9 Memoriakonti Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene