k i Handbok for KOSTRArapportering 2001 O pslagsiéfte tilbjpp\ ved filuttrekk for ',,,, rapport ^ .N. t! RevIc utgave --\ Kil: tika-\ \ 2 -,(10- \

Transkript

1 Statistisk sentralbyrås håndbøker Handbok for KOSTRArapportering 2001 O pslagsiéfte tilbjpp\ ved filuttrekk for ',,,, rapport ^ k i.^ G.N. \t t! RevIc utgave --\ Kil: tika-\ \ 2 -,(10- \,i

2 70 Statistisk sentralbyrås håndbøker Håndbok for KOSTRArapportering 2001 Oppslagshefte til hjelp ved filuttrekk for KOSTRA-rapportering Revidert utgave Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

3

4 Forord KOSTRA prosjektet (KOmmune-STat-RApportering) ble iverksatt av Kommunaldepartementet i 1994 som en oppfølging av Stortingsmelding nr. 23 ( ) "Om forholdet mellom staten og kommunene". KOSTRAs siktemål er tosidig: Å frambringe relevant, pålitelig og sammenlignbar styringsinformasjon om kommunenes prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader. Å samordne og effektivisere rutinene og løsningene for utveksling av data, slik at statlige og kommunale myndigheter sikres rask og enkel tilgang til data. Rapporteringshåndboken skal være et hjelpemiddel for å sikre at datautvekslingen mellom kommunene og stat blir mest mulig effektiv, slik at begge parter raskere får tilgang til aktuelle data. Det er tredje Aret en slik rapporteringshåndbok lages. De statlige myndigheter henter inn både tjenestedata og økonomidata. Tjenestedataene skal i størst mulig grad innhentes fra offentlige registre og i lokale forvaltningssystemer ute på tjenestestedene. Tjenestedataene kobles sammen med økonomidataene for å fremskaffe kommunale produktivitets- og kostnadsindikatorer, samt at det lages nøkkeltall for kommunale prioriteringer og dekningsgrader. Handboken omfatter kun informasjon vedrørende rapportering av økonomidata. For ytterligere informasjon om KOSTRA vises det blant annet til: Kommunal- og regionaldepartementet sin hjemmeside: Statistisk sentralbyrå sin hjemmeside: Rapporteringshåndboken er utarbeidet av konsulent Anne Brit Thorud og førstekonsulent Oddveig Elise Hallingstad. Statistisk sentralbyrå Oslo/Kongsvinger, 8. oktober 2001 Svein Longva 3

5

6 Innhold Forord 3 OOOOOO... OOOOOOO... OOOOO OOOOOOOOOOOOOO OOOOO... OOOOOOOO OOOOOOOO... OOOOO Definisjoner 7 Hvilke regnskapsrapporter skal leveres for regnskapsåret Aktuelle frister for rapporteringen i KOSTRA-support 9 Kontroller 1117 regnskapsrapporten... OOOOOOOOOOO... OOOOO OOOOOOOO OOOOO... Økonomiske oversikter OOOOOO... OOOOOOOOO OOOOO... OOOOO... OOOOOO OOOOO Kommuner 1.1. Filbeskrivelse for regnskapsåret Bevilgningsregnskapet 18 Gyldige funksjoner, regnskapsåret Utgåtte funksjoner fra regnskapsåret 2000 til Gyldige funksjoner kun i driftsregnskapet 19 Gyldige arter, regnskapsåret Utgåtte arter fra regnskapsåret 2000 til Gyldige arter i henholdsvis drifts- og investeringsregnskapet Balanseregnskapet 23 Gyldige kapitler, regnskapsåret Gyldige sektorer, regnskapsåret Utgåtte kapitler fra regnskapsåret 2000 til Logiske kombinasjoner av kapitler og sektorkoder Fylkeskommuner 2.1. Filbeskrivelse for regnskapsåret Bevilgningsregnskapet 28 Gyldige funksjoner, regnskapsåret Utgåtte funksjoner fra regnskapsåret 2000 til Gyldige funksjoner kun i driftsregnskapet 29 Gyldige arter, regnskapsåret Utgåtte arter fra regnskapsåret 2000 til Gyldige arter i henholdsvis drifts- og investeringsregnskapet Balanseregnskapet 33 Gyldige kapitler, regnskapsåret Gyldige sektorer, regnskapsåret Utgåtte kapitler fra regnskapsåret 2000 til Logiske kombinasjoner av kapitler og sektorkoder Fylkeskommunale helseinstitusjoner 3.1. Filbeskrivelse for regnskapsåret Bevilgningsregnskapet 38 5

7 Gyldige funksjoner, regnskapsåret Utgåtte funksjoner fra regnskapsåret 2000 til Gyldige funksjoner kun i driftsregnskapet 39 Gyldige arter, regnskapsåret Utgåtte arter fra regnskapsåret 2000 til Gyldige arter i henholdsvis drifts- og investeringsregnskapet 42 4 Særbedrifter 4.1. Filbeskrivelse for regnskapsåret Bevilgningsregnskapet for kommunale foretak 46 Gyldige funksjoner, regnskapsåret Utgåtte funksjoner fra regnskapsåret 2000 til Gyldige funksjoner kun i driftsregnskapet Bevilgningsregnskapet for fylkeskommunale foretak 48 Gyldige funksjoner, regnskapsåret Utgåtte funksjoner fra regnskapsåret 2000 til Gyldige funksjoner kun i driftsregnskapet 49 Gyldige arter, regnskapsåret Utgåtte arter fra regnskapsåret 2000 til Gyldige arter i henholdsvis drifts- og investeringsregnskapet Balanseregnskapet 53 Vedlegg Gyldige kapitler, regnskapsåret Gyldige sektorer, regnskapsåret Utgåtte kapitler fra regnskapsåret 2000 til Logiske kombinasjoner av kapitler og sektorkoder 54 Oversikt over institusjonelle sektorkoder til bruk i balansen 55 De sist utgitte publikasjonene i serien Statistisk sentralbyrås håndbøker 79 6

8 Innledning Rapporteringshåndboken er ment å were en samling av informasjon til hjelp i filoppbygging og konvertering av årsregnskapet til regnskapsrapport. Mens KOSTRA prosjektet har vært under utvikling har det være en del endringer i hvilke funksjoner og arter som har vært lovlige fra det ene rapporteringsåret til det andre. Erfaringene vi har hatt så langt viser at det er behov for et oppslagsverk som kan brukes både til konverteringen av årsregnskapet, men også for å vise hvilken filstruktur regnskapsrapporten skal ha. Konvertering av årsregnskapet til lovlige koder, samt at filen har korrekt filstruktur er en viktig forutsetning for åfå regnskapsrapporten godkjent i Statistisk sentralbyrås Sentrale Mottakstjener (SMT). Handboken tar derfor sikte på å liste opp de funksjoner og arter, kapitler og sektorer som var gyldige for regnskapsåret Vi har også presisert hvilke kombinasjoner av kontoklasse, funksjon og art i drifts- og/eller investeringsregnskapet som ikke godkjennes. De konkrete krav som stilles til regnskapsrapporten i mottaket er listet opp i kapittelet "Kontroller av regnskapsrapporten". Dersom disse krav ikke innfris vil ikke regnskapsrapporten bli godkjent, noe som er en forutsetning for at den registreres som mottatt i Statistisk sentralbyrå. Kommunene må selv holde seg informert om hvilken status regnskapsrapporten har etter at den er oversendt til Statistisk sentralbyrå. Rapporteringshåndboken legges også ut på SSBs hjemmeside: Kontaktpersoner: Oddveig Elise Hallingstad, tlf , e-post: oddveig.elise.hallingstad@ssb.no Anne Brit Thorud, tlf , e-post: anne.brit.thorud@ssb.no Definisjoner Årsregnskap: Begrepet brukes om kommunenes interne regnskaper. Regnskapsrapport: Begrepet brukes om de konverterte årsregnskapene, dvs. en oppstilling av årsregnskapet i kontoklasse, funksjon og art. 7

9 Hvilke regnskapsrapporter skal leveres for regnskapsåret 2001? Hjemmel for innhenting av regnskapsopplysninger er kommunelovens 49 jf. Forskrift av 15. desember 2000 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner 1 og 9. I 2002, for regnskaps- og rapporteringsåret 2001, skal følgende rapporteres gjennom KOSTRA: Økonomiske oversikter for driftsregnskapet, investeringsregnskapet og balansen kommunens regnskapsrapport fylkeskommunens regnskapsrapport fylkeskommunale helseinstitusjoner (sykehus organisert som fylkeskommunalt foretak skal rapportere regnskapene i henhold til siste punkt her) kommunale/fylkeskommunale bedrifter med særregnskap (mer informasjon følger nedenfor) noen inter(fylkes)kommunale samarbeid (mer informasjon følger nedenfor) kommunale og fylkeskommunale foretak (mer informasjon følger nedenfor) Kommunale/fylkeskommunale bedrifter med særregnskap Kommunale og fylkeskommunale bedrifter etter kommunelovens (koml.) 11 med særregnskaper skal avlevere særskilt regnskapsrapport gjennom KOSTRA. Det presiseres imidlertid at det kun gjelder de bedrifter der (fylkes)kommunen har vedtatt at det skal stilles opp særbudsjett/særregnskap for enheten, dvs. at det bare er en overføringspost, inntektsføring av overskudd eller dekking av underskudd som fremkommer på kontoklasse 0-1 i (fylkes)kommunens regnskapsrapport. Detaljerte regnskaper fra bedrifter som ikke konverteres inn på de nevnte kontoklasser i konverteringen til regnskapsrapporten, må rapporteres særskilt. Det vises til Forskrift om årsbudsjett av 15. desember , 2. ledd med kommentarer, jf. Forskrift om årsregnskap og årsberetning av 15. desember ledd. De resterende institusjoner/bedrifter etter 11 skal i sin helhet integreres i regnskapsrapporten til (fylkes)kommunen. Inter(fylkes-)kommunale samarbeid Rapportering av egne regnskapsrapporter gjennom KOSTRA gjelder kun for de interkommunale samarbeidene som er etablert med hjemmel i kommunelovens (koml.) 27. Dette betyr at interkommunale sammenslutninger etablert etter andre lovverk, f.eks. aksjeselskap og selskaper med begrenset ansvar etter aksjeloven eller ansvarlige selskaper og kommandittselskaper etter selskapsloven, ikke omfattes av denne rapporteringen. For interkommunale samarbeid etter koml. 27 som er egne rettssubjekter gjelder Lov om Interkommunale Selskaper av nr. 6 med tilhørende forskrifter, jf. koml. 27, nr 4. Regnskaper fra inter(fylkes)kommunale samarbeid etter koml. 27 skal i sin helhet integreres i regnskapsrapporten til samarbeidets kontorkommune/vertskommune. Dette fremkommer av Forskrift om årsbudsjett av 15. desember , nr. 1 med kommentarer. Ett unntak finnes imidlertid for de inter(fylkes)kommunale samarbeidene som har fått innvilget dispensasjon til å følge Forskrifter for kommunale og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper av 1993, etter Forskrift om årsbudsjett av 15. desember , 3. ledd. Disse enhetene skal levere særregnskaper. Dispensasjonen omfatter likevel ikke adgang til å fravike rapporteringsforskriften, denne klausulen fremkommer også i de brev de aktuelle kommuner har fått fra kommunaldepartementet. Kommunale og fylkeskommunale foretak Kommunale og fylkeskommunale foretak, etablert med hjemmel i kommunelovens kapittel 11, skal føre særregnskaper, og skal også levere særskilte regnskapsrapporter gjennom KOSTRA. Særregnskapene skal føres i henhold til Forskrift om årsbudsjett, årsrekneskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av nr Rapporteringen av regnskapsrapporten skal imidlertid skje etter Forskrift av 15. desember 2000 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner. 8

10 Aktuelle frister for rapporteringen i 2002 Kommunene skal rapportere data til statlige myndigheter innen følgende datoer: 15. januar: Sensitive tjenestedata for sosialkontortjenesten, barnevern og barnehager 15. februar: Resterende tjenestedata og regnskapsrapporter 15. april: Innsending av korrigerte regnskapsrapporter og korrigerte tjenestedata Nøkkeltall publiseres på KOSTRAs hjemmeside følgende datoer: 15. mars: Foreløpige nøkkeltall 15. juni: Endelige nøkkeltall KOSTRA-support Det finnes en KOSTRA-support gruppe som kommunene kan henvende seg til dersom det skulle oppstå problemer med avleveringen av regnskapsrapporten. KOSTRA-support kan nås via telefon og e- post. Åpningstiden for telefonen er: og kl (merk at telefonen er stengt i uke 52). Telefonnummer: E-post adresse: kostra-support@ssb.no. Vi oppfordrer kommunene til å bruke denne kommunikasjonskanalen. Dersom (fylkes)kommunene har spørsmål til det faglige innholdet i rapporteringen henvises det til fylkesmann, fylkeslege eller utdanningsdirektør i vedkommende fylke. 9

11 KONTROLLER AV REGNSKAPSRAPPORTEN Generelt Regnskapsrapportene avgis til statlige myndigheter via Sentral Mottakstjener (SMT) i Statistisk sentralbyrd. I SMT er det lagt inn noen automatiske kontroller av regnskapsrapportene som må tilfredsstilles for at de skal godkjennes, og dermed ansees som mottatt hos oss. Dersom regnskapsrapporten(e) ikke blir godkjent, og ny(e) opprettet(e) regnskapsrapport(er) ikke sendes inn på nytt innen de oppgitte frister, kan vi ikke få publisert nøkkeltall som inneholder økonomidata. En opplisting av kravene til innholdet i regnskapsrapporten følger nedenfor. Det kontrolleres også at regnskapsrapporten har korrekt filoppbygging. Regnskapsrapportenes innhold og kvalitet kan testes ved å kjøre rapportene gjennom et kontrollprogram før de oversendes til SMT. De samme kravene som er lagt i SMT er også lagt inn i kontrollprogrammet, slik at en, ved å testkjøre rapporten der først, vil få utlistet de ev. feil eller mangler som medfører at den ikke vil bli godkjent. Feilene eller manglene kan dermed rettes opp før oversendelse av regnskapsrapporten til SMT. Dette har en tosidig gevinst, regnskapsrapportene får status som godkjent allerede ved første gangs innsendelse, og flere indikatorer publiseres i faktaarkene. Nøkkeltallene i publiseringen kan derfor bli mer interessante. Vi minner i denne forbindelse om rapporteringsforskriftens 8 hvor det fremkommer at (fylkes)kommunene plikter å benytte de kvalitetssikringsverktøy som stilles til disposisjon av Statistisk sentralbyrd. Programmet kan lastes ned fra: Kommunene må selv bruke Intemett for å se hvilken status de innsendte regnskapsrapportene har, dvs. om regnskapsrapportene er godkjent hos oss. Dersom de ikke får status som godkjent, vil feilen(e) som medfører avvisning være oppgitt. Adressen er: 10

12 Kontrollene i Sentral Mottakstjener Regnskapsrapportene må tilfredsstille disse krav for A bli godkjent. 1. Kun gyldig årgang. 2. Kun gyldige kommune- og fylkeskommunenummer. 3. Kun gyldige organisasjonsnummer. Vil ikke bli sjekket for kommune- og fylkeskommuneregnskapet. 4. Kun gyldige funksjoner og kapitler. Det skilles mellom kommunale og fylkeskommunale funksjoner. 5. Kun gyldige arter og sektorer. Artene kontrolleres opp mot drifts- og investeringsregnskapet. 6. Kun gyldige kombinasjoner av kontoklasse, funksjon og art godtas. 7. Dubletter godtas ikke. 8. Like arter eller sektorer med ulike beløp godtas og summeres sammen. 9. Drifts- og investeringsregnskapene hver for seg, og bevilgningsregnskapet totalt, skal balansere. Differanser over 30' godtas ikke. Gjelder ikke institusjonsregnskapene. 10. Inntekter og utgifter i driftsregnskapet sjekkes mot forrige årgang. Differansen skal ikke være større enn 50%. Dette forutsetter at fjorårets regnskapsrapport er kommet inn via SMT. 11. Interne overføringer, art 290 og 790 totalt skal balansere. Differanser opptil 500' godtas. Gjelder ikke institusjonsregnskapene. 12. Summen av art 570 skal være lik summen av art 970. Differanser opptil 30' godtas. Gjelder ikke institusjonsregnskapene. 13. For funksjon 1860 er bare art 990 lovlig. 14. Summen av art 590 skal være lik motpost 990 i driftsregnskapet. Gjelder ikke institusjoner. 15. Art 990 O. Gjelder ikke institusjoner. 16. For institusjonene vil organisasjonsnummer knyttes opp mot funksjoner for å sjekke at ulike institusjoner ikke rapporterer på samme organisasjonsnummer. 17. I balansen skal aktiva være lik passiva. Avrundingsfeil opptil 10' godtas. 18. I balansen godtas bare gyldige kapitler og sektorer. For punktene 10, 11, 12, 15 og 16 vil regnskapsrapporten for i år likevel bli mottatt selv om nevnte krav ikke er oppfylt. De vil imidlertid komme ut som feil i statusrapporten. Kontroller i SSB Ytterligere kontroller av regnskapsrapporten foretas også pa Seksjon for offentlige fmanser og kredittmarkedsstatistikk, som er ansvarlig for publiseringen av kommuneregnskapsstatistikk. Kontrollene går blant annet ut pd d se: at det er ført beløp pd en del sentrale funksjoner, f.eks. førskole, grunnskole, rammetilskudd, skatteinntekter og sykehus for fylkeskommunene. at det er en logisk kombinasjon mellom kapittel og sektor i balansen. Vi anbefaler bruk av "oversikt over institusjonelle sektorkoder til bruk i balansen" som vi har lagt ved som vedlegg. i enkelte regnskap døres andre kontroller for å avdekke "merkeligheter", f.eks. dersom endringene i tallene fra fjoråret er sa store at de utgjør utslag på makrostatistikken. Kontroller i (fylkes)kommunene Vi minner imidlertid om at (fylkes)kommunene selv har ansvar for at dataene som fremkommer i regnskapsrapporten har en tilstrekkelig kvalitet. De har derfor en oppgave i å kontrollere tallene som publiseres i faktaarkene. Av hensyn til tidsserier, og at tallene nå i større grad skal brukes til sammenligninger, er det ekstra viktig at oppdagede feil korrigeres. Dette gjøres ved å sende inn opprettet regnskapsrapport, evt. tjenesteskjema, alt avhengig av hvor feilen ligger. Dersom ny regnskapsrapport Ønskes innsendt etter 15/4, og tidligere innsendte regnskapsrapport er blitt godkjent i SMT, må det gis beskjed til SSB, v/kostra-support, før den nye regnskapsrapporten sendes inn. 11

13 12

14 Økonomiske oversikter

15 Generell informasjon Økonomiske oversikter for hhv. drifts-, investerings- og balanseregnskapet skal for første gang innberettes elektronisk til SSB for regnskaps- og rapporteringsåret Rapporteringen skjer via elektroniske skjema, konstruert etter samme mal som vedleggene 4 A) og B) og vedlegg 6 i rapporteringsforskriften. De økonomiske oversiktene vil være viktig for (fylkes)kommunene i kvalitetssikringen av konverteringen fra årsregnskapet til regnskapsrapporten. Oversiktene er dessuten eneste regnskapsinformasjon som er obligatoriske i sa vel (fylkes)kommunens årsregnskaper som i rapporteringen til offentlige myndigheter. Publisering av økonomiske oversikter som viser (fylkes)kommunenes finansielle stilling og utvikling vil derfor også være av interesse for mange eksterne aktører. Hjemmel Hjemmel for innhenting av økonomiske oversikter for drifts-, investerings- og balanseregnskapet er lov om kommuner og fylkeskommuner av nr , jf. forskrift av 15. desember 2000 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner 1 jf ledd. Kontroller i skjemaene Alle beløp skal fylles ut i hele tusen. 1. Summeringer foretas direkte i skjema, og disse feltene skal ikke fylles ut av oppgavegiver. 2. Alle beløp skal føres som positive tall, med unntak av: Fordelte utgifter, art 690+( ) Regnskapsmessig merforbruk, kapittel " Motkonto for memoriakontiene, kapittel For kapitlene , likviditetsreserve, og , kapitalkonto, godtas både positive og negative beløp. 3. Det kontrolleres av visse sammenhenger oppfylles: I oversikten til driftsregnskapet kontrolleres det at beløpet i feltet regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk stemmer overens med summeringene oppover i skjema. I oversikten til investeringsregnskapet kontrolleres det at finansieringsbehov er beløpsmessig like stor som sum finansiering. I oversikten til balansen kontrolleres det at aktiva er lik passiva, at memoriakontiene fylles ut og at summen av kapitlene til tilsvarer motposten på kapittel

16 Kommuner

17 1.1 Filbeskrivelse for regnskapsåret 2001 Hver enkelt record av investerings- og driftsregnskapet, hhv. kontoklasse 0 og 1, og balanseregnskapet, kontoklasse 2, Ønskes organisert slik: Posisjon Antall siffer 01-02: 2 Type regnskap (bev/bal, kommune/fylke/institusjon/foretakf 03-06: 4 Ikrgang 07: 1 Kvartal : 6 Region (fylke, kommune, bydel) : 9 Organisasjonsnummer : 9Foretaks-/bedriftsnummer6 32: 1 Kontoklasse : 4 Funksjon/kapittel : 3Art-/sektor : 9 Belopsfelti Eksempel på riktig oppbygging, se neste side 2 OA for bevilgningsregnskap kommune, OB for balanse kommune 3 Blank posisjon ved rapportering av årsregnskap. Ved rapportering av kvartalsregnskap benyttes kodene: 1 for første kvartal, 2 for andre kvartal, 3 for tredje kvartal, 4 for fjerde kvartal. 4 Kommunenummer. Dersom det ikke rapporteres på bydelsnivå markeres de to siste posisjoner med 00. Bydelsrapportering godtas kun fra Bergen, Oslo og Stavanger i Blanke felt, kommuner skal ikke rapportere organisasjonsnummer 6 Blanke felt, kommuner skal ikke rapportere foretaks-/bedriftsnummer 7 Kontoklasse markeres med 0 investeringsregnskap, 1 driftsregnskap, 2 balanse 8 Funksjon gjelder bevilgningsregnskapet, kapittel gjelder balansen (se for øvrig gjeldende koder på de påfølgende sider) 9 Art gjelder bevilgningsregnskapet, sektor gjelder balansen (se for øvrig gjeldende koder på de påfølgende sider) 10 Utgifter (debet) rapporteres i positive verdier, mens inntekter (kredit) rapporteres i negative verdier (med minustegnet i posisjonen foran beløpet). For balansen rapporteres eiendeler i positive verdier, mens gjeld og egenkapital rapporteres i negative verdier (med minustegnet i posisjonen foran beløpet). Beløpet skal gis i 1000 kr og høyrejusteres. 16

18 Layout på overføring 1. Alle records avsluttes med linjeskift \ri 2. Beløpet skal gis i 1000 kr. og høyrejusteres. 3. Alle koder som gjelder funksjon/kapittel og art/sektor som har færre posisjoner enn feltet avsatt til dette venstrejusteres med blanke posisjoner bak. 4. Inntekter og utgifter skal kun rapporteres på detaljnivå, ikke sumnivå. 5. Utgifter (debet) rapporteres i positive verdier, mens inntekter (kredit) rapporteres i negative verdier. For balansen rapporteres eiendeler i positive verdier, mens gjeld og egenkapital rapporteres i negative verdier. Minustegn for krediteringer markeres i posisjonen rett foran beløpet. Eksempel på korrekt oppbygging av regnskapsfilen (- = minus i beløpsfeltet, A = blanke felt) i) Record fra investeringsregnskap: 0A2001A010600AAAAAAAAAAAAAAAAAA0320A070AAAAAAA53 0A2001A010600AAAAAAAAAAAAAAAAAA0320A670AAAA ii) Record fra driftsregnskap: 0A2001A AAAAAAAAAAAAAAAAAA1 320A010AAAA A2001A AAAAAAAAAAAAAAAAAA1320A64 0 AAAA Record fra balanseregnskap: 0 B2001A010600AAAAAAAAAAAAAAAAAA21 OAA00AAAAAl2466 OB2001A010600AAAAAAAAAAAAAAAAAA AAAA Ved mottak av regnskapsrapporten vil det bli foretatt kontroller, jf. kapitlet Kontroller av regnskapsrapporten. Rapporter som ikke tilfredsstiller de krav vi har satt vil ikke bli godkjent i Sentral Mottakstjener. 7. Merking av filer: Filene merkes slik: Bevilgningsregnskapet kalles: BEV+komm.nr.+K Balansen kalles: BAL+komm.nr.+K Eksempel: BEV0106K BAL0106K 8. Når det gjelder overføring av regnskapsrapporten fra kommunen til Statistisk sentralbyrå vises det til den enkelte kommunes avtale med sin(e) dataleverandør(er). 17

19 1.2 Bevilgningsregnskapet Gyldige funksjoner, regnskapsåret 2001 Kommunene skal rapportere investerings- og driftsregnskapet på hhv. kontoklasse 0 og 1. Nye og/eller endrede funksjoner er markert med uthevet skrift. Kode på maskin- Kapittel Tekst lesbart medium 100 Politisk styring og kontrollorganer 100" 120 Administrasjon 120" 130 Administrasjonslokaler 130" 180 Diverse fellesutgifter 180" 190 Interne serviceenheter 190" 201 Førskole 201" 202 Grunnskole 202" 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211" 213 Voksenopplæring 213" 214 Spesialskoler 214" 215 Skolefritidstilbud 215" 221 Førskolelokaler og skyss 221" 222 Skolelokaler og skyss 222" 231 Aktivitetstilbud barn og unge 231" 232 Forebygging - skole og helsestasjonstjeneste 232" 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial 233" 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede 234" 241 Diagnose, behandling, rehabilitering 241" 242 Råd, veiledning og sosial forebyggende arbeid 242" 243 Tilbud til personer med rusproblemer 243" 244 Barneverntjeneste 244" 251 Barneverntiltak i familien 251" 252 Barneverntiltak utenfor familien 252" 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon 253" 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet 254" 261 Botilbud i institusjon 261" 262 Botilbud utenfor institusjon 262" 271 Sysselsetting 271" 272 Arbeid for yrkes- og utviklingshemmede 272" 281 Økonomisk sosialhjelp 281" 282 Økonomisk hjelp til pensjonister m.v. 282" 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 285" 300 Fysisk tilrettelegging og planlegging 300" 310 B oligbygging/boligutleie/boligfmansiering 310" 320 Kommunal næringsvirksomhet 320" 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet 325" 330 Samferdselsbedrifter/transporttiltak 330" 333 Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold 333" 334 Kommunale veier, miljø og trafikksikkerhetstiltak 334" 335 Rekreasjon i tettsted 335" 338 Forebygging av branner og andre ulykker 338" 339 Beredskap mot branner og andre ulykker 339" 340 Produksjon av vann 340" 345 Distribusjon av vann 345" 350 Avløpsrensing 350" 353 Avløpsnett/innsamling av avløpsvann 353" 354 Tømming av slamavskillere, septiktanker o.l. 354A 355 Innsamling av forbruksavfall 355" 357 Gjenvinning og sluttbehandling av forbruksavfall 357" 18

20 360 Naturforvaltning og friluftsliv 360" 365 Kulturminnevern 365" 370 Bibliotek 370" 373 Kino 373" 375 Muséer 375" 377 Kunstformidling 377" 380 Idrett 380" 383 Musikk- og kulturskoler 383" 385 Andre kulturaktiviteter 385" 390 Den norske kirke 390" 392 Andre religiøse formål 392" 393 Kirkegårder, gravlunder og krematorier 393" 800 Skatt på inntekt og formue 800" 840 Statlig rammetilskudd og øvrige generelle statstilskudd 840" 850 Generelt statstilskudd vedrørende flyktninger mv. 850" 860 Motpost avskrivninger 860" 870 Renter/utbytte og lån 870" 880 Interne finansieringstransaksjoner 880" 899 Årets regnskapsmessige merforbruk/mindreforbruk 899" Utgåtte funksjoner fra regnskapsåret 2000 til 2001 Funksjon 263 Sosiale boliger Funksjon 391 Kirker Gyldige funksjoner kun i driftsregnskapet Ifølge Kommunal- og regionaldepartementet er det enkelte funksjoner som er forbeholdt driftsregnskapet. Dette innebærer at Sentral Mottakstjener ikke vil godta regnskaper med føringer på disse funksjonene i investeringsregnskapet. Funksjon 800 Skatt på inntekt og formue Funksjon 840 Statlig rammetilskudd og øvrige generelle statstilskudd Funksjon 860 Avskrivninger Funksjon 899 Årets regnskapsmessige resultat 19

21 Gyldige arter, regnskapsåret 2001 Artene som er skrevet kursiv i hhv. kolonnen under kontoklasse 1 eller 0 er kun gyldig i det regnskapet. Alle andre arter benyttes i både drifts- og investeringsregnskap. Arter som er nye i 2001 er merket med uthevet skrift. UTGIFT/KOSTNAD Kontoklasse 1 Kontoklasse 0 DRIFTSREGNSKAP INVESTERINGSREGNSKAP Lønn 010 Fast lønn 020 Lønn til vikarer 030 Lønn til ekstrahjelp 040 Overtidslønn 050 Annen lønn og trekkpliktige godtgjørelser 070 Lønn vedlikehold 080 Godtgjørelse folkevalgte 070 Lønn vedlikehold/nybygg, nyanlegg Sosiale utgifter 090 Pensjonsinnskudd og trekkpliktige forsikringsordninger 099 Arbeidsgiveravgift Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon 100 Kontormateriell 105 Undervisningsmateriell 110 Medisinsk forbruksmateriell 114 Medikamenter 115 Matvarer 120 Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester 130 Post, banktjenester, telefon 140 Annonse, reklame, informasjon 150 Opplæring, kurs 160 Utgifter og godtgjørelser for reiser, diett, bil mv. som er oppgavepliktige 165 Andre oppgavepliktige godtgjørelser 170 Transportutgifter og drift av egne transportmidler 180 Energi 185 Forsikringer og utgifter til vakthold og sikring 190 Leie av lokaler og grunn 195 Avgifter, gebyrer, lisenser mv. 200 Inventar og utstyr 209 Medisinsk utstyr 210 Kjøp/leie/leasing av transportmidler 220 KjøpIleielleasing av maskiner 230 Vedlikehold og byggetjenester 240 Serviceavtaler og reparasjoner 250 Materialer til vedlikehold 260 Renhold, vaskeri- og vaktmestertjenester 270 Konsulenttjenester 290 Intenikjøp 210 Kjøp av transportmidler 220 Kjøp av maskiner 230 Vedlikehold, byggetjenester, nybygg 250 Materialer til vedlikehold og nybygg 280 Grunnerverv 285 Kjøp av eksisterende bygg/anlegg Kjøp av tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon Overføringer 300 Fra staten 330 Fra fylkeskommuner 350 Fra kommuner 370 Fra andre (private) 380 Fra egne særbedrifter 400 Til staten 430 Til fylkeskommuner 450 Til kommuner 470 Til andre (private) 480 Til egne særbedrifter (490 Reserverte bevilgninger/aysetninger) 20

22 Kontoklasse 1 Kontoklasse 0 DRIFTSREGNSKAP INVESTERINGSREGNSKAP Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner 500 Renteutgifter, provisjoner og andre fmansutgifter 510 Avdragsutgifter 520 Utlån 529 Kjøp av aksjer og andeler 530 Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 540 Avsetninger til disposisjonsfond 548 Avsetninger til ubundne investeringsfond 550 Avsetninger til bundne fond 560 Avsetninger til likviditetsreserven 570 Ove/foring til investeringsregnskapet 580 Ikke disponert regnskapsmessig mindreforbruk 590 Avskrivninger INNTEKTER Salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Finansinntekter, finansieringstransaksjoner 600 Brukerbetaling for kommunale tjenester 619 Egenandel for poliklinisk behandling 620 Annet salg av varer og tjenester, gebyrer mv. utenfor avgiftsområdet 629 Billettinntekter 630 Husleieinntekter, festeavgifter, utleie av lokaler 640 Avgiftspliktig gebyrer 650 Annet avgiftspliktig salg av varer og tjenester 660 Salg av driftsmidler 670 Salg av fast eiendom 690 Fordelte utgifter 700 Fra staten 710 Sykelønnsrefusjon 730 Fra fylkeskommuner 750 Fra kommuner 770 Fra andre (private) 790 Intemsalg 800 Rammetilskudd 810 Andre statlige overføringer 830 Fra fylkeskommuner 850 Fra kommuner 870 Skatt på inntekt og formue 874 Eiendomsskatt 877 Andre direkte og indirekte skatter 880 Overføringer fra særbedrifter 890 Overføringer fra andre (private) 900 Renteinntekter 905 Utbytte og eieruttak 910 Bruk av lån 920 Mottatte avdrag på utlån 929 Salg av aksjer og andeler 930 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 940 Bruk av disposisjonsfond 948 Bruk av ubundne investeringsfond 950 Bruk av bundne fond 960 Bruk av likviditetsreserve 970 Overføringer fra driftsregnskapet 980 Regnskapsmessig merforbruk 990 Motpost avskrivninger 21

23 Utgåtte arter fra regnskapsåret 2000 til 2001 Art 559 Gjeldsavdragsfond Art 959 Gjeldsavdragsfond Gyldige arter i henholdsvis drifts- og investeringsregnskapet Følgende arter er kun gyldige i investeringsregnskapet (kontoklasse = 0) Art 280 Grunnerverv Art 285 Kjøp av eksisterende bygg og anlegg Art 529 Kjøp av aksjer og andeler Art 548 Avsetninger til ubundne investeringfond Art 670 Salg av fast eiendom Art 910 Bruk av lån Art 929 Salg av aksjer og andeler Art 948 Bruk av ubundne investeringfond Art 970 Overføring fra driftsregnskapet Følgende arter er kun gyldige i driftsregnskapet (kontoklasse = 1) Art 540 Avsetninger til disposisjonsfond Art 570 Overføring til investeringsregnskapet Art 580 Ikke disponert regnskapsmessig mindreforbruk Art 590 Avskrivninger Art 800 Rammetilskudd Art 870 Skatt på inntekt og formue Art 874 Eiendomsskatt Art 877 Andre direkte og indirekte skatter Art 990 Motpost avskrivninger