Smedsrud barnehage. Årsplan for Visjon: Smedsrud barnehage: Tid, ro og rom for gode opplevelser.

Transkript

1 Smedsrud barnehage Årsplan for Visjon: Smedsrud barnehage: Tid, ro og rom for gode opplevelser.

2 1 Innledning Velkommen til nytt barnehageår i Smedsrud barnehage. Vi presenter vår virksomhet i to dokumenter. Vi utarbeider årlig en plan der vi redegjør for våre fokus og satsningsområder inneværende år, i tillegg utgir vi en pedagogisk plan med informasjon om barnehagens grunnsyn, holdninger, arbeidsmåter og innhold slik de har utviklet seg gjennom flere år. Barnehageåret 2016/2017 har vi 67 barn og 16 årsverk. Vi har et stabilt personale hvor flere har jobbet i barnehagen gjennom mange år. Vi har god dekning av barnehagelærere og de fleste av assistentene har tatt fagbrev som barne og ungdomsarbeider eller barnepleier. Vi er spesielt opptatt av barnas trivsel, trygghet og tilhørighet. Gode erfaringer og opplevelser gir gode minner og god selvfølelse noe som er et viktig grunnlag for læring. Vennskap og lek med andre barn og med voksne fører til opplevelsen av å være betydningsfull og det gir et godt selvbilde. Den aller viktigste lærdommen barnehagen kan gi er nettopp barnas tro på seg selv, sine egne evner, ferdigheter og kunnskap. Et selvbilde som gir muligheter og ikke begrensninger. Forrige barnehageår jobbet vi mye med ledelse av barnegrupper og språkutvikling. Ledelse av barnegrupper handler mye om voksenrollen, om hvordan personalet opptrer sammen med barna. Det handler om å organisere de voksne slik at de er på rett plass, og det handler om at de voksne engasjerer seg i aktivitetene som barna holder på med. På denne måten blir de nærværende og gode ledere. I arbeidet med språk er også personalet nøkkelen til god utvikling. Det handler om å bygge gode relasjoner gjennom samtaler, spennende språkaktiviteter og opplevelsen av mestring. Arbeidet med voksenrollen og ledelse av barnegrupper må vies kontinuerlig oppmerksomhet og vil fortsatt være et viktig område fremover. Satsing på språk er også et område vi viderefører og videreutvikler. Alle avdelinger skal også kommende år jobbe med at de voksne er på rett plass, til rett tid og at de velger meningsfylte aktiviteter sammen med barna. Marit Karlsen, Styrer Smedsrud barnehage

3 2 Innhold Innledning... 1 KAPITTEL Bakgrunn for valg av satsningsområder... 3 KAPITTEL Satsningsområder... 4 KAPITTEL Innhold og arbeidsmetoder... 7 KAPITTEL Dokumentasjon og vurdering... 7 KAPITTEL Aktivitetskalender... 8 KAPITTEL Barnegruppenes sammensetning... 9 Personalet i Smedsrud barnehage 2016/

4 3 KAPITTEL 1 Bakgrunn for valg av satsningsområder Valg av satsningsområder baserer seg på sentrale og kommunale føringer, samt barnehagens ståsted, forutsetninger og behov. Når vi velger satsningsområder er det for å vie utvalgte områder spesiell oppmerksomhet. Vi er opptatt av at barnehagen stadig utvikler seg for å bli bedre, slik at vi på best mulig måte oppfyller barnehagelovens krav samt rammeplanens målsettinger: Se her for videre beskrivelse av barnehagens mandat, innhold og oppgaver: Vi er spesielt opptatt av at barn utvikler og styrker sine grunnleggende ferdigheter, slik de er beskrevet i Ski kommunes felles handlingsplan for barnehager, skoler og sfo: Vi er også opptatt av at det er en god progresjon i tilbudet barna får fra de starter i barnehagen, og helt frem til de slutter og er klare for skolestart. Barn på ulike alderstrinn har ulike interesser og ulike behov. Personalet har også ulike styrker og interesser. Vi skal ta utgangspunkt i dette og arbeide med å utvikle hver enkelt avdelings særpreg og profil. Avdelingene skal ikke være like, eller like gode på alt. De skal finne sin styrke og gi dette videre til barna tilpasset deres alder, forutsetninger og behov. Kravet om progresjon i innholdet i barnehagen understrekes i st.melding 19, og vil bli tydeliggjort i ny rammeplan for barnehage: /id /?ch=1&q= I tillegg til å videreutvikle avdelingenes profil vil vi fortsette arbeide med læringsmiljøet i barnehagen vår. Her tar vi utgangspunkt i Ski kommunes fellesprosjekt for alle barnehagene: De siste årene har vi satset mye på prosjektarbeid og hatt mange spennende temaer, de voksne har vært aktive og engasjerte. Nå vil vi at engasjementet skal mer inn i barnas lek, for ytterligere å styrke barnas læringsmiljø. Personalet er det aller viktigste arbeidsredskapet i barnehagen. For at personalet skal lykkes i å skape en god barnehage må de være i utvikling. Praksis og arbeidsmåter må vurderes, justeres og videreutvikles. Voksenrollen er bedret og utviklet i de voksenstyrte aktivitetene, men i barnas lek er de voksne fortsatt mer observatører enn igangsettere og deltagere. Dette ønsker vi en endring på. Vi ønsker aktive og engasjerte voksne som jobber godt og systematisk med lek både ute og inne.

5 4 KAPITTEL 2 Satsningsområder Barnehageåret 2016/2017 har vi valgt 2 satsningsområder. 1. Lek: Leken skal få et stort fokus i barnehagen, de voksne skal engasjere seg i barnas lek og jobbe med å bygge gode relasjoner og vennskap. 2. Tydeliggjøre hver enkelt avdelings profil og tilpasse denne til aldersgruppa. LEK Hovedmålet med lek er for oss: At barna får oppleve glede, mestring, vennskap og inkludering. Gjennom leken opparbeider de seg også kunnskap og ferdigheter i forhold til sosialt samspill og evne til å samhandle med andre. Hvorvidt barna får disse opplevelsene, erfaringen og læringen avhenger av de voksne. For å sikre dette må personalet være med. De voksne må i tillegg til å passe på barna, være med i barnas lek. Inne på avdelingen innebærer dette at de er gode til å fordele seg på ulike rom. Dette må styres for at det skal gjennomføres. Ute betyr det at de voksne i større grad deltar i leken. Arrangerer felles-leker og kulturelle leker for barna. Vi innfører en ny metode for å sikre personalets fokus på barna. Vi innfører FOKUSTID. Dette er tid da den voksnes oppmerksomhet rettes helt og holdent mot barna. Personalet er ikke tilgjengelig for kollegaer, styrer eller foreldre. Vi skal sørge for å lage skilt der det står FOKUSTID IKKE FORSTYRR VIKTIGE AKTIVITETER PÅGÅR. Barna skal også få lære hva skiltene betyr. Mål for leken på alle avdelingene: «Lekende barn, vennskap og inkludering. Lekende voksne, på rett plass til rett tid» Voksenrollen: Voksne gir nærhet og er tilstedeværende og deltagere i leken. Viser lek, drar i gang lek, støtter barna i leken, øver på ferdigheter som å vente, dele, samarbeide og turtaking. Kjennetegn Lek er viet stor plass på ukeplanen og fokustid er tydeliggjort på ukeplanen. Personalet har fordelt seg på ulike rom inne. Voksne har fordelt seg på ute-lekeplassen. Daglig systematisk bruk av smågrupper inne og ute. Planlagte og organiserte lekegrupper inne og ute, de voksne er med. Kulturelle barneleker, samarbeidsleker, bevegelseslek og sanglek inne og ute, de voksne er med. Mulighet for å leke «på tvers» dvs med andre barn på andre avdelinger. Dramatisering og lek med utkledningstøy og kostymer.

6 5 Profil på avdelingene. Barnehagen har etablert et felles barnesyn og læringssyn. Med dette som fundament ønsker vi at hver avdeling synliggjør og utvikler eget særpreg og sin egen profil. Barn i ulike aldersgrupper har ulike interesser og behov, personalet har også ulike områder de brenner for og som de er engasjert i. Vi skal ta utgangspunkt i dette og arbeide med å utvikle hver enkelt avdelings særpreg og profil. Avdelingene skal ikke være like, eller like gode på alt. De skal finne sin styrke og gi dette videre til barna tilpasset deres alder, forutsetninger og behov. Det betyr at de enkelte fagområdene i rammeplanen blir vektlagt ulikt på de ulike avdelingene. Vi ønsker også at barna opplever progresjon i tilbudet fra de starter til de slutter i barnehagen. Det å utvikle en profil skal hjelpe oss å tydeliggjøre denne progresjonen. Avdelingene har allerede forskjellig styrker og særpreg. Særpreget er ikke bevisstgjort og synliggjort. Dette skal vi arbeide med i året som kommer. Avdelingenes ulike profiler skal bygges rundt føringene som ligger i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Tonehaugen:» «Sammen, relasjon i fokus» Tusseheim «Vi snakker sammen og leser sammen» Heste-enga: «Sammen om gode naturopplevelser og fysisk aktivitet» Møllerenga: «Klare for skolestart, sammen»

7 6 Tonehaugen: 1-2 års-avdelingen Profil: «Sammen, relasjon i fokus» Personalet vil vektlegge og etablere gode relasjoner til hvert enkelt barn, samt sikre at det er gode relasjoner mellom barna på avdelingen. Personalet vil arbeide med at barna utvikler en solid sosial og relasjonell «grunnmur» - Voksenrollen: Nærværende voksne, støttespillere, være på gulvet, samtale/dialog, God tillit og kontakt mellom voksne og barna. Tusseheim: 2-3 års avdelingen Profil: «Vi snakker sammen og leser sammen» Barnas språkutvikling setter fart og de får mer og mer glede av samtaler og historier. Personalet vil vektlegge og skape nysgjerrighet og interesse for språk og barnelitteratur. - Voksenrollen: Deltagende, nærværende, formidlende og lyttende sammen med barna. Heste-enga: 4 års avdelingen Profil: «Sammen om gode naturopplevelser og fysisk aktivitet» - Voksenrollen: Tilstedeværende engasjert, aktiv, undrende og undersøkende sammen med barna. Møllerenga: Førskoleavdelingen Profil: «Klare for skolestart, sammen» - Voksenrollen: Tilstedeværende og veiledende. Oppmuntre og støtte barna til å ta ansvar for egen og andres trivsel og læring. Oppmuntre til selvhjulpenhet og evne til å løse oppgaver og utfordringer. Trygghet, trivsel og tilhørighet bygges opp gjennom god og forutsigbar struktur på dagen. Avdelingen vektlegger gode, faste og forutsigbare rutiner for barna, og kvalitetssikrer de ulike hverdagsaktivitetene spesielt med tanke på gode relasjoner. Tilrettelegger for aktiviteter i smågrupper og bygger opp under gryende vennskap. Avdelingen vektlegger relasjon og kommunikasjon. Opptatt av kroppsspråk, legger vekt på å lytte og tolke, herme og bekrefte barnas ytringer. Inngå dialoger med barna. Ha felles fokus på bøker/pekebøker. Avdelingen bruker mye sang og har ukas ord. Relasjoner og språkutvikling bygges og støttes gjennom samtaler og dialog. Man finner felles opplevelser, kos og spenning gjennom bøker, historier og eventyr. Vi vil bruke vår Bibliotek-kontakt som støtte i dette arbeidet. Avdelingen har egne språksamlinger for alle barna. For tospråklige barn og barn med behov for ekstra språkstimulering etableres det språkgrupper og systematisk arbeid med «boka mi» Tusseheim har også et «5 om dagen» prosjekt som de har jobbet med årlig. Dette handler om sunn og god mat, som også lett knyttes til språk og begreper. Avdelingen prioriterer mye utetid. Barna får turer hver uke, i skogen og i barnehagens nærmiljø. Tradisjonelle innaktiviteter flyttes ut, for eksempel bruk av eventyr og språkposer på tur. Avdelingen vil også vektlegge god og positiv utelek. Arrangere kulturelle barneleker og aktiviteter der flere barn deltar. Prosjekter, førskoleklubb, vennskapsgrupper med andre barnehager. Aktiviteter som krever selvstendighet og samarbeide. Blant annet overnatting i barnehage, samt leirskole. Avdelingen vil jobbe med Tibir som handler om relasjonen mellom barn og voksne på avdelingen og om hvordan de voksne kan utøve god ledelse av barnegrupper. Her samarbeider avdelingen med ekstern veileder.

8 7 KAPITTEL 3 Innhold og arbeidsmetoder Vi har godt etablerte arbeidsmåter som beskrives nærmere i den pedagogiske planen. Disse arbeidsmåtene vil vi ta med oss inn i våre nye satsningsområder. Systematisk bruk av smågrupper er ett av våre viktigste verktøy, dette videreutvikles gjennom at gruppene i ennå større grad skjermes fra forstyrrelser ved at vi innfører FOKUSTID. De voksne skal også øve seg på å «ramme inn» de ulike aktivitetene i barnehagen på en god måte. I skolen har innramming av aktiviteter og timer vært brukt i lang tid. Innramming handler om hvordan de voksne presenterer og introduserer en aktivitet. Hvordan de voksne tar ledelsen inn i aktiviteten, hvordan aktiviteten gjøres spennende og meningsfylt, samtidig som barna blir presentert for klare rammer og forventninger. Barn trenger en tydelig retning for å forstå hva som forventes og hvordan de kan løse ulike oppgaver og opptre i ulike aktiviteter. En utydelig og vag retning bidrar til å gjøre barna passive og ukonsentrerte. Skoleringsområde Mål: Personalet skal videreutvikle sin kompetanse på relasjoner mellom barn og voksne og mellom barn/barn. De skal bli gode relasjonsbyggere, og spesielt leken skal vies mye oppmerksomhet for å oppnå dette. - som ledd i å styrke relasjonene, skal de voksne øve på å samtale med barn. Spesielt viktig er det at barna får hjelp til å sette ord på sine følelser og sine behov. De voksne skal støtte barna i dette. Gjennom året vil vi delta på kurstilbud som bygger opp under satsningsområdene. Vi vil også vurdere voksenrollen i lek i ulike fora som ledermøter, fagmøter og avdelingsmøter. Vi har skjema for barnesamtaler som vi skal ta i bruk. Det vi ønsker er refleksjoner og diskusjoner som bevisstgjør personalet i sine valg. Hvorfor velger jeg denne handlingsmåten? Hva oppnår jeg? Hva opplever, erfarer og lærer barnet? Bruk av digitale verktøy Avdelingene Møllerenga og Tonehaugen er med i et kommunalt pilotprosjekt om bruk av digitale verktøy i barnehagen. Prosjektet er i startgropa. Vi ønsker at digitale verktøy skal bli en naturlig del av barnas hverdag, og ha tilgjengelig ikt-utstyr som barna kan bruke på egen hånd. Etter hvert som prosjektet skrider frem vil vi få tilført midler til nødvendig utstyr. Dette blir svært spennende, i og med at det er barna som skal være hovedbrukere, og ikke bare sammen med de voksne. KAPITTEL 4 Dokumentasjon og vurdering Vi jobber kontinuerlig med vurdering og refleksjon rundt vår egen praksis. Vi har utarbeidet årshjul for ledermøtene der ulike vurderingstemaer er fastsatt. Avdelingene skal bruke tid på å vurdere om alle barn har en venn i barnehagen, om alle barn har noen å leke med, og om barna opplever å være inkludert og en del av gruppa si. Dersom dette ikke er tilfelle skal foreldre og styrer informeres slik at det tas grep. Det er også viktig at foreldrene tar kontakt med barnehagen dersom barna utrykker at de ikke trives i barnehagen eller dersom foreldrene er urolig for hvordan barnet har det. Ingen skal lure på om «har barnet mitt det egentlig bra i barnehagen»

9 8 Vi vil også bruke tid på å vurdere barnas språkutvikling, og metodene vi bruker i dette arbeidet. Her har Ski kommune utarbeidet kvalitetskjennetegn for godt språkmiljø som vi vil vurdere minimum 2 ganger pr år. Vi har avsatt mye tid til å vurdere å reflektere over voksenrollen i barns lek, og hva de voksne opplever i samspill med barn når de har fokustid. Dette er fast punkt på alle avdelingsmøtene i bhg. Foreldrene skal få innsyn i våre vurderinger. Det får de gjennom ukeplanene som både forteller om hva som skjer fremover, men som også kan si noe om hvordan ting har vært. I tillegg skal avdelingene utarbeide prosjektrapporter, der det vises frem hva man har arbeidet med i tekst og bilder og der man vurderer hvordan barn og voksne har hatt det i prosjektet, samt hva barn og voksne har lært. KAPITTEL 5 Aktivitetskalender HVA: NÅR: Høsten 2016 Planleggingsdager 15 og 16. august Foreldremøter i løpet av august/ september på alle avdelingene Oppslag på avdelingene om dato Fotografering «Utestemme» Onsdag 28. September FN dag med kafe og basar Mandag 24. oktober Planleggingsdag Fredag. 4.november Juleteater for barn over 3 år Onsdag. 7 desember. Luciafeiring Tirsdag. 13. desember Nissefest Onsdag. 21. desember Våren 2017 Planleggingsdag Mandag. 2. januar Vinterfest februar/mars Karneval februar Planleggingsdag Fredag. 26. mai Dugnad mai 17. mai markering i barnehagen Tirsdag 16. mai Overnatting i barnehagen for 5-åringene April/Mai Leirskole for 5-åringene mai Sommerfest for barn, foreldre og personalet Onsdag. 7. juni Link skoleruta: pdf

10 9 KAPITTEL 6 Barnegruppenes sammensetning Tonehaugen 14 barn, 6 barn født 2014 og 8 barn født Tusseheim: 17 barn, 8 barn født 2013 og 9 barn født 2014 Heste-enga: 19 barn født 2012 Møllerenga: 16 barn født 2011 Personalet i Smedsrud barnehage 2016/2017 Kontoret Styrer Mobil: Marit Karlsen Møllerenga Mobil: Pedagogisk leder Gunn Berit Kaslegard Barne og ungdomsarbeider Kamila Schneider Barne og ungdomsarbeider Hilde Solberg % stilling Telefon: Heste-enga Pedagogisk leder barnepleier Barne og ungdomsarbeider Assistent / vikar Mobil: Hege Sponberg Synnøve Kristoffersen Linda jensen Vegard Kristoffersen Telefon: % stilling 10 % stilling Tusseheim Pedagogisk leder Bhg-lærer Assistent Barne og ungdomsarbeider Assistent Mobil: Elin Gauteplass Marta Søndenfor Monica Thuve Abida Butt Per Magnus Kristoffersen Telefon: % stilling 40 % stilling 80 % stilling Tonehaugen Pedagogisk leder Bhg-lærer Barne og ungdomsarbeider Assistent Assistent Lærling Mobil: Berit Vollen Berit Schaug Judith Nedresagen Rowena /Monika Ann Kristin Olsen Emmy Ranum Telefon: % stilling 90 % stilling 60 % stilling 50 % stilling