Pedagogisk årsplan Smedsrud barnehage

Transkript

1 Pedagogisk årsplan Smedsrud barnehage

2 INNLEDNING Velkommen til et nytt barnehageår i Smedsrud barnehage. Barnehagen vår er en kommunal barnehage i Ski kommune. Vi har 65 barn fordelt på fire avdelinger. Møllerenga vil i år ha 15 førskolebarn, Hestenga vil ha 19 fireåringer (f.2009) Tusseheim har åringer og Tonehaugen vil ha 14 barn i alderen 1-2 år. Vi har også en avdeling med Åpen barnehage, som er et gratis tilbud til småbarnsforeldre. I denne avdelingen er foreldrene sammen med barna, og tilbudet ledes av en førskolelærer. Åpen barnehage holder til i lokaler i Langhuset. I den pedagogiske årsplanen presenterer vi tankene og planene vi har for barnehagens arbeid og innhold inneværende barnehageår. Satsningsområder og skoleringsområder sentralt og innad i barnehagen. Vi presenterer en ramme vi ønsker å arbeide innenfor, de mål vi jobber mot, og måten vi ønsker å jobbe på. I informasjonshefte finner dere informasjon om statlige føringer og rammer som er med på å forme barnehagen. Samt rutiner, tradisjoner, dagsrytmen og praktisk informasjon. Barnehagens adresse Smedsrud barnehage Smedsrudveien Langhus Tlf: E-post: gunnberit.kaslegard@ski.kommune.no 2

3 SATSNINGSOMRÅDER Gjennom handlingsplan for barnehage, skole og sfo ( ) har kommunen funnet en god måte å samarbeide på, med felles fokus i arbeidet med barn, fra barnehage og ut grunnskolen. Dette vil vi bruke som utgangspunkt årene fremover, med tanke på satsingsområder i barnehagen. Handlingsplanen tar utgangspunkt i barnehageloven og utdanningsloven, for barnehagen blir den overordnede føringen Barnehageloven 1: Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter For å skape varig endring er det nødvendig å ha satsningsområder som det jobbes kontinuerlig med over tid. Læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter er de to satsningsområdene både barnehage og skole skal ha fokus på sammen i årene fremover. Utdanningsdirektoratet har i samarbeid med høyskole- og universitetsmiljøet definert hva som kjennetegner et godt arbeid med læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Læringsmiljø: Med læringsmiljø mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene i barnehagen, som har betydning for barnas læring, helse og trivsel. Ansatte i barnehagen har ansvar for å utvikle og opprettholde et læringsmiljø som realiserer det enkelte barns potensial for læring og utvikling. Forskning viser at følgende forhold er grunnleggende når det skal arbeides med å utvikle og opprettholde et godt læringsmiljø: 1. God ledelse, organisering og kultur for læring. 2. Ansattes evne til å lede barnegrupper, og utviklingsforløp. 3. Positive relasjoner mellom ansatte og barn. 4. Positive relasjoner og kultur for læring mellom barna. 5. Godt samarbeid mellom hjem og barnehagen. 6. Godt fysisk læringsmiljø. Ut fra dette har barnehage, skole og sfo valgt satsningsområde: Ledelse og gruppeledelse. God ledelse av barnehage er en viktig faktor i endringsarbeid, samtidig en viktig faktor for arbeide med læringsmiljø. Ledelse av grupper i barnehagen er sentralt for et godt læringsmiljø. Ansatte i barnehagen har et hovedansvar for å bidra til at barna opplever trygghet og trivsel, og her er gruppeledelse et sentralt element. Ut fra dette har vi jobbet frem mål og kjennetegn for arbeidet med læringsmiljø. Dette er vårt arbeidsdokument. 3

4 SATSNINGSOMRÅDE: LÆRINGSMILJØ GRUPPELEDELSE. HALVÅRLIG EVALUERING HVEM MÅL KJENNETEGN GRUPPELEDELSE -barnegrupper, for alle ansatte God gruppeledelse Personalet har en tydelig struktur, og bruk av smågrupper gjennom hele dagen. Personalet hjelper barna til en felles forståelse av hvordan det fysiske miljøet skal brukes. Personalet involverer barna, og gir mulighet for medvirkning. Ledelse -personalet, for pedagogiske ledere God personalledelse på avdelingen Pedagogisk leder kommuniserer tydelige mål og forventninger, til det øvrige personalet på avdelingen, - i forhold til barnegruppas alder og modning. Pedagogisk leder, i samarbeid med det øvrige personalet, vurderer barnehagens arbeid. Pedagogisk leder gir tydelige tilbakemeldinger til det øvrige personalet. 4

5 Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er definert i rammeplan for barnehager. De grunnleggende ferdighetene er viktige redskap for læring og utvikling, og for å kunne delta i skole, samfunns- og arbeidsliv. De er også viktige for barns personlige utvikling og allmenndannelse. Alle grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for å ivareta barnas behov for lek, læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. I Rammeplan for barnehagen er disse definert som: 1. Språklig kompetanse 2. Sosial kompetanse 3. Lek. 4. Motoriske ferdigheter. Ut fra dette har barnehage, skole og sfo de kommende år valgt å ha satsningsområde: Språk, begreps- og ordforrådsutvikling. Fra handlingsplanen: Utvikling av språk som grunnleggende ferdighet i barnehage og skole, herunder begreps- og ordforrådsutvikling i alle fag, er en forutsetning for videre læring og utvikling. Nyere forskning viser at det er behov for endringsarbeid med tanke på hvordan man tilrettelegger for språkinnlæring i barnehager og skoler. Språket vårt er det viktigste redskap for å kommunisere og tenke, og det meste av vår kunnskapstilegnelse og læring skjer gjennom språket. Vokabularet eller ordforrådet står i en særstilling fordi begreper og ord hjelper oss til å tenke om, snakke om og kategorisere det som omgir oss i verden. Slik kan vi konstruere mening og motta informasjon. Vokabularet er summen av ordene en person forstår og bruker. Ordforrådet har derfor stor betydning for skolefaglig utvikling, og det er bl.a. en klar sammenheng mellom ordforrådet i førskolealder og senere leseferdighet. Nyere forskning viser at man ved å arbeide systematisk med innlæring av nye begreper vil bidra til at barn og elever utvikler en bedre innholdsforståelse, samt at det blir laget assosiasjoner mellom ord og erfaringer. Mange og sterke assosiasjoner mellom ord og erfaringer fører til at ordene blir mer presist og godt lagret i språksenteret i hjernen. En god og presis lagring av begreper/ord bidrar til at barn lettere klarer å hente fram ordene etter behov. Skolene har de siste årene etablert leseveiledere på den enkelte skole og disse har gått på videreutdanning. Det vurderes at dette er svært nyttig. I barnehagene i Ski arbeider man med 5-åringene etter modellen Tidlig innsats for god lesestart. Arbeidet etter denne modellen viser gode resultater og er godt innarbeidet, men man ser behov for å starte enda tidligere. Som del av dette arbeidet vil Pedagogisk virksomhet legge til rette for at en ansatt innenfor Spesialpedagogisk team i Skoleog barnehageavdelingen kan jobbe dedikert med videre implementering av språkgrupper, hvor man også benytter elementer fra PLAGG (planlegging, gjennomføring og gjenkalling) og Skoggruppemetoden for å sikre at dette arbeidet skal bli enda bedre og godt innarbeidet i alle barnehager. 5

6 Ut fra dette har vi jobbet frem mål og kjennetegn for arbeidet med språk, begreps- og ordforrådsutvikling. Dette er gjort innen hver aldersgruppe, og er vårt arbeidsdokument i hverdagen. Grunnleggende ferdigheter: Språk, begreps- og ordutvikling MÅL: Økt ordforråd og begrepsforståelse Aldersgruppe 1-2 år HVA GJØR VI Ukas ord starter med det nære: kropp, meg selv osv Språksamlinger 3 dager pr. uke Bevisst bruk av språk i hverdagen - benevne det vi gjør/ser. PLAGG på turdager. 2-3 år Ukas ord: ut fra en felles plan jobber vi med de samme ordene fra 2-6år, men på ulike nivå. Språksamlinger 3 dager pr. uke Bevisst bruk av språk i hverdagen PLAGG på turdager 3-4 år Ukas ord: ut fra en felles plan jobber vi med de samme ordene fra 2-6år, men på ulike nivå. Språksamlinger 3 dager pr. uke Bevisst bruk av språk i hverdagen PLAGG på turdager 5-6år Ukas ord: ut fra en felles plan jobber vi med de samme ordene fra 2-6år, men på ulike nivå. Språksamlinger 3 dager pr. uke Bevisst bruk av språk i hverdagen PLAGG på turdager Tidlig innsats for god lesestart Eventyr I tillegg vil det være mindre språkgrupper, også i forhold til de tospråklige barna. 6

7 Andre satsningsområder i barnehagen. Hygiene Vi vil også fortsette arbeidet med hygiene og smitteforebygging og arrangere hygieneuker høst og vår. I den sammenheng bruker vi historien om Lise og Bakterie Lars. Dette er en historie barna som har gått i barnehagen her før kjenner godt Grønt flagg Vi vil fortsette å ha tema Kompostering og bruk av egen jord til planting/dyrking av egne grønnsaker. I løpet av fjoråret har vi fått to miljøansvarlige i barnehagen, som har fått vært på komposteringskurs. Dette er et arbeid som tar tid, så vi ser hensikten av å fortsette med dette et år til. Vi skal lage grønnsakskasser, og bruke egen jord når den er ferdig kompostert. Vi ønsker å ha fokus på miljø når vi er på tur, og plukke søppel når vi finner det. Ta vare på naturen rundt oss, og være litt miljødetektiver. Vi fortsetter også med de gode vanene vi har når det gjelder gjenvinning og resirkulering. SKOLERINGSOMRÅDER Kurs innen ledelse og språk. Årets kompetanseplan for barnehager vil i år ta utgangspunkt i handlingsplanen for barnehage skole og sfo. Den vil inneholde ulike kurs innen ledelse og språk. Dette starter allerede på plandagene i august Førstehjelpskurs. Alle ansatte i barnehagen går er med på førstehjelpskurs hvert andre år. Uten dette kurset får ikke personalet gå på tur alene med barna. Reggio Emilia inspirert. Barnehagene i Ski kommune lar seg inspirere av Reggio Emilia pedagogikken. Kommunens pilotbarnehager har lært mye, og er i gang med et utviklingsarbeid som har fokus på barnehagens læringsmiljø og barnesyn. Nå er flere barnehager på vei inn i prosjektet: lære sammen i et utviklende miljø, og med tiden vil alle barnehager delta. 7

8 Alle ansatte i barnehagene får nå også mulighet til å være med på kurs og skolering. I Smedsrud har vi begynt så vidt med å jobbe med barnesyn, holdninger og verdier. Reggio Emilia pedagogikken er ikke en metode, men en tenkning om barn og læring. Den pedagogiske praksisen tar utgangspunkt i barnas drivkraft til å utforske og forstå verden med alle sine sanser og med mange ulike uttrykksmåter. Den har fokus på læringsmiljøet, hvordan rommene kan innby til læring og utforsking. Lyttende voksne, og en praksis der barna er med på å styre veien man går. Det er med dette som utgangspunkt, vi vil jobbe med prosjektene i årene som kommer. Prosjektarbeid Rammeplan for barnehage sier at barnehagen skal jobbe med ulike fagområder i løpet av barnehageåret. Disse fagområdene er: 1. Kommunikasjon, språk og tekst. 2. Kropp, bevegelse og helse. 3. Kunst, Kultur og kreativitet 4. Natur, miljø og teknikk. 5. Etikk, religion og filosofi. 6. Nærmiljø og samfunn. 7. Antall, rom og form. Barnehagen jobber med fagområdene i lek, aktivitet og prosjekt i løpet av året. Vi ønsker å bli gode på prosjektarbeid, med utgangspunkt i det barna er opptatt av. Prosjektene på avdelingene vil bli til ettersom personalet fanger opp hva det er som opptar barna. Det kan føre til mange små, eller store prosjekter, eller bare ett. Med barna som skapere av eget prosjekt, kan ikke avdelingene planlegge hva som skal skje. Det vil derfor ikke bli skrevet periodeplaner dette året. Vi vil da heller benytte prosjekt evalueringer, i etterkant av de ulike prosjektene, der arbeidsprosessen, mål og metoder blir presentert. Vi skal lete etter de spor barna til enhver tid legger fra seg, hva de er opptatt av og engasjert i. Vi skal bruke observasjon som redskap for å finne ut av hva som rører seg i barnegruppene. 8

9 Mål for prosjektene: Læring ut fra barnas interesse og medvirkning. Kjennetegn barn: Vi ser at barna er nysgjerrig og engasjert. Vi hører barna bidrar med ideer. Vi ser og hører at barna tar i bruk ny kunnskap. Kjennetegn voksne: Vi ser at de voksne er nysgjerrig og engasjert i det barna er opptatt av. Vi ser at de voksne følger opp ideer barna kommer med. Vi ser de voksne letter til rette for at barna kan ta i bruk ny kunnskap. Arbeidsmåter: Observasjoner. Barns medvirkning i egen hverdag. Refleksjon. Pedagogisk dokumentasjon. Ikt. -Digitale verktøy Det dokumenteres og reflekteres underveis, sammen med barna. På den måten kan prosjektene utvikle seg, endre seg, og til slutt avsluttes. Det er ingen gitte tidsrammer, men styres av barnas interesser og nysgjerrighet. Dette er en litt ny måte å jobbe på, som vi ønsker å prøve ut. Det handler mye om nærvær hos de voksne, være observant, lydhør, og ta barna på alvor. Det handler om at hvert enkelt barn kjenner at de blir hørt, er med å skape noe sammen med de andre, og mestrer. Det handler om gjensidig respekt, og medvirkning i egen hverdag. I prosjektprosessen vil digitale verktøy være et pedagogisk hjelpemiddel som vi skal benytte på en hensiktsmessig måte. Innsamling av kunnskap, bildebehandling, i refleksjonsarbeid og kanskje også i selve prosjektet. Vi skal bli bedre på dette, vi skal finne gode måter og bruke det på, og sette dette i system. Det skal fortsette å være tilgjengelig og stå fremme. 9

10 PERSONALET I SMEDSRUD BARNEHAGE 2013/2014 Kontoret Styrer permisjon til Konstituert Styrer Marit Karlsen Gunn Berit kaslegard Hestenga Pedagogisk leder Fagarbeider Assistent Lærling (frem til jan.14) Møllerenga Pedagogisk leder Fagarbeider Assistent Assistent 80 % stilling 60 % stilling 20 % stilling Hege Sponberg Linda Jensen Kamila Ibrahim Ann-Kathrin Dybdal Berit Schau. (fra jan.14: G B Kaslegard 100%) Synnøve Kristoffersen Ragnhild Haugland Trine Blyverket Tonehaugen Pedagogisk leder Førskolelærer Fagarbeider Fagarbeider Fagarbeider Assistent/vikar 90 % stilling 100 % Stilling 100 % 90 % Stilling 40% 20 % Ann Margret Heggelund Kristin Solvik (fra jan 14: Berit Schau) Hilde Solberg Anne Linn Møien VD Lende Abida Butt * Trine Blyverket Tusseheim Pedagogisk leder Førskolelærer Fagarbeider (vikar for Laila) Assistent Assistent 80 % stilling 90 % stilling 20 % stilling Elin E Gauteplass Marta Søndenfor Monica Thuve Judith Nedresagen Trine Blyverket * Fagarbeider Abida Butt 40 % stilling, vil være på bade Hestenga og Møllerenga. Hun vil være med der det er behov for henne, på turer, grupper og hvedagssituasjoner. Rowena Cano er vår supre tillkallingsvikar dette året også 10