Vi viser til patenthavers tilsvar til innsigelsen, datert 6. oktober 2014, og vil i det følgende gi våre kommentarer til dette.

Transkript

1 Patentstyret Postboks 8160 Dep Oslo Oslo, 16. oktober 2014 Deres ref.: Vår ref.: O1082NO00-KM Innsigelse mot norsk patent nr Vi viser til patenthavers tilsvar til innsigelsen, datert 6. oktober 2014, og vil i det følgende gi våre kommentarer til dette. Kravendringene Nedenfor er våre kommentarer til patenthaverens inngitte kravendringer: 1. Endring av beskyttelsesomfanget fra «undersjøisk kjølingsenhet» til «undersjøisk brønnstrømkjølingsenhet». Kjølingsenheten angitt i det meddelte krav 1 gjelder en undersjøisk kjølingsenhet hvor det første samlerøret er tilpasset for kommunikasjon med en hydrokarbonbrønn. At kjølingsenheten nå kun vedrører en brønnstrømkjølingsenhet kan vi ikke se forandrer noe i diskusjonen av patenterbarhetskriteriene. Det nærmeste motholdet P1 er jo også nettopp en brønnstrømkjølingsenhet. 2. Kombinasjon av det meddelte krav 1 og krav 4. Det nye krav 1 angir at «minst ett sett kjølecoiler omfatter i det minste tre rette rør og i det minste to 180 graders svinger og to konnektorer for forbindelse av settene til samlerørene». Denne begrensningen er tydelig vist i Fig. 1 i P1. P1 angir riktig nok ikke direkte noen «konnektorer». Dog, i P1 er kjølecoilene koblet til en distribusjonsenhet (22, 24) og dette må vært gjort med en eller annen slags sammenkobling. Stridspatentet eller kravet angir ikke nærmere hva «konnektorer» er ment å bety. Følgelig vil begrensningen også omfatte løsningen vist i P1. Enn videre vil det, som Patentstyret skriver i uttalelsen av 28. januar 2010, være fagmessig å koble et rør til et annet rør ved hjelp av en konnektor. 3. Innføring av følgende begrensning: «hvor samlerørene og kjølecoilene er arrangert for å føre brønnstrømmen som skal kjøles slik at brønnstrømmen kjøles med sjøvann på utsiden av rørene». Denne begrensningen finnes også i P1, som er anbrakt for å kjøle en brønnstrøm. Videre viser også P11 en kjøler anordnet i Protector IP Consultants AS Stavangerkontor / Stavanger office: Adresse / address: Oscarsgate 20, NO-0352 Oslo, Norway ipark, bygning i4, Prof. Olaf Hansensvei 7A, Telefon / Telephone: (+47) (+47) Telefax: (+47) mail@protector.eu Internet: Foretaksnr. / Enterprise No.: mva

2 2 sjøvann, for øvrig også med serpentinformet sett av kjølecoiler plassert mellom to distribusjonsenheter. 4. Innføring av følgende begrensning: «nevnte flere sett av kjølecoiler er stablet sammen i en ramme». Vi mener dette er en ulovlig begrensning av beskyttelsesomfanget. For det første mener vi begrensningen ikke har støtte i basisdokumentene. Begrepet «ramme», oversatt fra engelske «frame», benyttes én gang i beskrivelsen, og da under en oppramsing av fordeler ved kjøleren. Nærmere bestemt angis det som en fordel at kjøleren kan stables i en ramme. Det er ikke gitt noen ytterligere teknisk informasjon til leseren som angår dette mer eller mindre alt kan stables. At noe kan stables i en ramme er en egenskap. Patentbeskyttelse kan derimot gis på tekniske løsninger som resulterer i en egenskap. Det er ikke i basisdokumentene beskrevet en løsning hvor den patentsøkte kjøleren er stablet i en ramme. Innføringen kan altså ikke godtas idet det vil stride mot 25, punkt 3 i Patentloven (henholdsvis 13), ettersom begrensningen omhandler noe som ikke fremgår av basissøknaden. For det andre er det ikke angitt hva som menes med begrepet «ramme». Det kan således være nærmest en hvilken som helst anordning som kjøleren festes til eller anordnes inntil, eller det kan være en eller annen form for beholder eller innkapsling. Tredjemann vil ikke vite når han gjør inngrep og når han ikke gjør inngrep. Vil for eksempel et todimensjonal rektangulært rammeverk (e.g. et rektangel av stålbjelker) som kjøleren står på eller innenfor dekkes av krav 1? Vil en vertikalt anordnet vegg som kjøleren henges inntil falle inn under krav 1? Vil en kanal med innløp og utløp for sjøvann være dekket av krav 1? Begrepet ramme er ikke tilstrekkelig beskrevet til at det kan utgjøre en begrensning i patentvernet. Følgelig vil innføringen av «ramme» stride mot 25, punkt 2 i Patentloven (henholdsvis 8), idet kravet nå gjelder en oppfinnelse som ikke er så tydelig beskrevet at en fagkyndig på grunnlag av beskrivelsen kan utøve den. Videre er også kjøleren i P1 anordnet i en ramme, slik begrepet må forstås her. Kjøleren i P1 er anordnet i det P1 angir å være en kanal (engelsk «duct»), og denne kanalen må kunne anses å være dekket av begrepet ramme, idet begrepet ikke er nærmere angitt i basisdokumentene. Havbunnskjøleren i P11 (til høyre, nederst på side 17) er for øvrig også anordnet i et rammeverk som må anses falle inn under begrepet ramme. Videre vil det være nærmest utenkelig for en fagmann på dette tekniske området å senke en kjøler ned på havbunnen uten noen som helst form for beskyttelsesstruktur rundt. Særlig ettersom det skal strømme hydrokarboner / brønnstrøm gjennom kjølecoilene. Å anordne et rammeverk rundt noe, her relativt tynne brønnstrømførende rør, som skal anordnes på havbunnen i forbindelse med dette tekniske området, er altså det fagmannen vanligvis gjør. Vi kan således ikke se at kravendringene vil medføre noe nytt hva angår diskusjonen av nyhet og oppfinnelseshøyde. Videre, når det gjelder innføringen av begrepet ramme, står det i basisdokumentene altså kun at kjøleren kan stables i en ramme. Dette gjelder dog for alle kjølere. Det er ikke angitt på hvilken måte kjøleren skal

3 3 stables i en ramme eller hvilken teknisk effekt dette skal gi utover det en fagmann vil forvente når han stabler noe. Patenthaveren angir at å stable kjøleren i en ramme muliggjør den modulære utformingen av kjølingsenheten og gir samtidig det omkringliggende sjøvannet fri tilgang til kjølecoilene for å tilveiebringe kjøling ved passiv konveksjon. Vi vil bemerke at det er nedsenkingen i sjøen som gir sjøvannet fri tilgang til kjølecoilene, ikke å anbringe en ramme rundt kjøleren. Videre, man muliggjør ikke en modulær utforming ved å stable flere ting oppå eller inntil hverandre. Tvert imot vil en slik stabling være et eksempel på en modulær utforming. Nyhet Vår formening om nyhetsspørsmålet fremgår av innsigelsesbrevet av 1. april Vi vil derfor nøye oss med å kommentere kun deler av patenthaverens anførsler til dette spørsmålet. Når det gjelder fagpersonens tolkning av uttrykket «coil», gjorde vi et bildesøk på Google på ordene «cooling unit» (som i prioritetsdokumentets patentkrav 1), samt «coil». Det fremkommer da et flertall serpentinformete «coils». Med andre ord er det engelske utrykket «coil» - innenfor dette fagfeltet ikke lenket til heliske former eller spiralformer slik patenthaveren anfører. Patenthaveren har dessuten selv anvendt uttrykket «coil» om serpentinformen i stridspatentet, jf. prioritetsdokumentet i engelsk språkdrakt. Dette ville han neppe ha gjort dersom han mente fagmannen ville forstå dette som en spiralform eller en helisk form. Patenthaveren anfører at kjøleren i P1 ikke er anordnet i en ramme, derimot i en kanal. Vi kan ikke se noe i stridspatentet som angir forskjellen på disse to begrepene (ramme og kanal), jf. vår diskusjon ovenfor. Oppfinnelseshøyde Vår formening om oppfinnelseshøyde fremgår av innsigelsesbrevet av 1. april Vi vil derfor nøye oss med å kommentere kun deler av patenthaverens anførsler til dette spørsmålet. Patenthaveren anfører at patentkrav 1 skiller seg fra P1 ved i det minste de tre følgende begrensningene: i) samlerørene (48) er parallelle og i avstand fra hverandre; ii) hvert sett av kjølecoiler er utformet slik at coilene til det ene settet er arrangert i ett plan; og iii) nevnte flere sett av kjølecoiler (400) er stablet sammen i en ramme. Det vil være enhver fagmanns underliggende mål, nærmest uansett hva han skulle lage, å lage en anordning mest mulig kompakt og billig. Dette vil også gjelde for undersjøiske brønnstrømkjølingsenheter. Videre, dersom en fagmann i ett produkt skal anordne flere elementer som gjør den samme oppgaven, vil det nærmest alltid være nærliggende å lage elementene like og dernest å plassere dem på samme måte, for på den måten å spare plass og å forenkle produksjonen. De tre punktene i), ii) og iii) ovenfor kan ikke ses å gi noen synergieffekt med hverandre utover det en fagmann vil forvente, og vi kan derfor betrakte de individuelt (hver for seg) ved diskusjon av oppfinnelseshøyde.

4 4 Trekk i) Som angitt tidligere mener vi Fig. 1 i P1 vil gi fagmannen på dette området (jf. «cooling unit» + «coils») inntrykket av at det strekker seg to parallelle distribusjonsrør, mellom hvilke sett av coils er anordnet. Dog, skulle dette ikke anses å være vist, er det uansett åpenbart for fagmannen å anordne slike serpentinformete coils mellom to rette rør, slik de anførte motholdene P1 til P11 viser. Trekk i) kan derfor ikke bidra til oppfinnelseshøyde. Å anordne dem på en annen, mer usystematisk måte, vil ikke gi ham noen teknisk fordel, tvert imot. Trekk ii) Argumentasjonen for trekk i) vil gjelde også for trekk ii). Hvorfor skulle en fagmann anordne planene til settene av coiler på kryss og tvers? Motholdene viser at settene av coiler er anordnet regelmessig. Trekk ii) er således den mest åpenbare løsningen for fagmannen. Vi vil for ordens skyld bemerke at ordlyden i patentkrav 1, nemlig «hvor hvert sett (400) er formet slik at coilene i ett sett (400) er anordnet i ett plan», også vil omfatte løsninger der planene til forskjellige sett ikke er parallelle. En slik utførelsesform er ikke vist i beskrivelsen eller i figurene. Muligens er det ment at planene til alle settene skal være parallelle, dette er imidlertid uklart. Vi bemerker oss også at begrensningene til trekk i) og trekk ii) er angitt i kravets ingress, noe som skulle tyde på at patenthaveren anser, og at tredjemann bør kunne anse, disse trekkene som kjent teknikk. Trekk iii) Å stable noe i en ramme, som ikke er nærmere angitt, kan ikke bidra til oppfinnelseshøyde. Særlig innenfor havbunnsteknikk er det vanlig å anordne havbunnskomponenter i en ramme. Dette gjøres dels for beskyttelse av komponentene og dels for å forenkle håndteringen. Videre, å tilpasse effekten til en kjøler ved å anbringe et ønskelig antall sett av coiler kan heller ikke ses å bidra til teknikkens stilling. Enhver fagmann vil beregne hvilken kjøleeffekt han trenger og dernest tilpasse kjøleren tilsvarende. Justering av kjøling Patenthaveren underbygger tilsynelatende oppfinnelseshøyde med at den patenterte kjøleren kan tilpasses behov, mens i P1 blir kjølebehovet justert ved hjelp av en propell. Til tross for at P1 innehar denne justeringsfunksjonen, vil fagmannen som bygger en kjøler som i P1 selvfølgelig også beregne hvor stor kjøleren i kanalen bør være for å sikre ønskelig kjøleeffekt. Med andre ord imøtekommer ikke krav 1 noe nytt hva angår det foreslåtte objektive teknisk problem. Generelle kommentarer til kombinasjoner mellom P1 og ytterligere mothold P2 P11 Patenthaveren argumenterer for hvorfor fagmannen ikke ville la seg inspirere av serpentinkonfigurasjonene kjent fra P2 til P11 for å modifisere en havbunnskjøler som i P1. For eksempel påstås det at ettersom P2 anvender forbrenningsgasser / forbrenningskammer, vil det være utelukket for fagmannen å bruke en slik varmeveksler. Vi vil påstå at en fagmann vil, uten å gå utover fagmannens evner i patentlovens forstand, uten videre vil klare å studere varmeveksleres utforming

5 5 isolert. Denne fagmannen vil vite at varmevekslere anvendes til et mangfold av formål, slik patenthaveren selv angir innledningsvis i beskrivelsen, men at isolert sett gjør alle varmevekslere det samme, nemlig å overføre varme/kulde mellom to fluider. Vi vil ikke kommentere alle argumentene til patenthaveren hva angår denne delen av innsigelsen. Dog ønsker vi å kommentere hans behandling av P3. Som angitt i innsigelsesbrevet, står det i P3, kolonne 6, linje at rørdelene 206 og de U- formete 180-graders koblingene 208 kan være anordnet i hovedsakelig et vertikalt plan, det vi med andre ord si ett plan, se også Fig. 4 i P3. Dette er altså den samme serpentinformen som formen angitt i krav 1. I sin omtale av P3 peker imidlertid patenthaveren på Fig. 6 og linjene 39 til 43, som viser en utførelsesform som er forskjellig fra hans patentkrav 1. Vi mener dette er egnet til å villede og å trekke oppmerksomheten bort fra det i P3 som angår patenterbarheten, nemlig Fig. 4 og tilhørende beskrivelse. Som patenthaveren riktig påpeker er løsningen i Fig. 6 foretrukket fremfor løsningen i Fig. 4. Dog, Fig. 4 er en del av den kjente teknikk og å hevde at P3 leder fagmannen bort fra en løsning som faktisk er vist i P3 som en mulig løsning, er søkt. Sagt med andre ord, dersom en fagmann skulle se en løsning beskrevet i en publikasjon fra den kjente teknikk, men publikasjonen angir løsningen som ikke foretrukket, kan han ikke selv forvente å oppnå patent på den beskrevne løsningen av den grunn. Videre vil vi påpeke at det er svært få endringer i P1 som behøves for å komme frem til en utførelsesform som faller inn under patentkrav 1 i stridspatentet, enten det nye eller det meddelte. Det skal også bemerkes at kjøleren ifølge krav 1 også kan være anordnet inne i en kanal med en propell som driver vann forbi den, som i P1. Det står ikke i krav 1 at kjøleren ikke kan være anordnet i en kanal med tvungen konveksjon. Følgelig er en slik utførelsesform også omfattet av patentvernet til krav 1, uansett om den også skulle være egnet for løsninger uten en slik kanal. Videre, som tidligere angitt, henviser patenthaveren selv til landbaserte varmevekslere, ved sin omtale av kjent teknikk i beskrivelsen. Vi kan ikke se noen grunn til at en fagmann på dette området skulle se vekk fra landbaserte varmevekslere for å finne frem til en hensiktsmessig utforming av en havbunns varmeveksler. Det er ikke slik at så snart noe flyttes fra land og under vann, så oppnås oppfinnelseshøyde. Til slutt vil vi bemerke at idet kun gyldige innsigelsesgrunner kan anføres mot det meddelte kravsettet, vil et endret kravsett selvfølgelig måtte imøtekomme de vanlige kriteriene ved behandling av patentsøknader. Vi håper på en snarlig avgjørelse av innsigelsen. Med vennlig hilsen Protector IP Consultants AS Krister Mindrebøe