Realitetsuttalelse i patentsøknad nr

Transkript

1 Acapo AS Postboks 1880 Nordnes 5817 BERGEN Oslo, Deres referanse:p15731no00 Svarfrist: Søknadsnr.: (må oppgis ved svar) 1 Søker: Leiv Vidar AS, Bjarne Johnsen AS Realitetsuttalelse i patentsøknad nr Grunnlag for uttalelsen: Beskrivelse innkommet til Patentstyret Patentkrav innkommet til Patentstyret Tegninger innkommet til Patentstyret Konklusjon: Vi mener at oppfinnelsen, slik den er angitt i foreliggende kravsett, ikke oppfyller vilkårene for patentering. Resultater fra nyhetsgranskningen: D1: WO 2007/ A2 D2: EP A2 D3: US D4: US 2004/ A1 D5: EP A1 D6: GB A D7: US 2005/ A1 D8: US 2002/ A1 1 Skriftlig svar må være innkommet til Patentstyret innen svarfristens utløp. Unnlater søkeren å avgi uttalelse eller foreta handling for rettelse av påpekt mangel innen fristens utløp vil søknaden bli henlagt, men med mulighet for gjenopptakelse, jf patentloven 15 tredje ledd og avgiftforskriften 27. Det kan skriftlig søkes om fristforlengelse, jf avgiftsforskriften 7 siste ledd, se også patentretningslinjene del A, Kap I, punkt 5.1. For levering av dokumenter, se avgiftsforskriften 1 og 2. Patentloven, patentforskriften, avgiftsforskriften og patentretningslinjene finnes på Patentstyrets hjemmeside, patentstyret.no.

2 Vurdering av patenterbarhet: Nyhet Publikasjon D1, som anses å være nærmestliggende kjente teknikk til foreliggende oppfinnelse i henhold til selvstendig krav 1, beskriver en beholder for varmebehandling og sølesikker oppbevaring av næringsmidler i væsker, hvor beholderen omfattet et ytre lag med lukkemekanisme og et indre lag som omfatter en absorbent, samt et indre rom hvori nevnte næringsmiddel og væske anbringes. Absorbenten absorberer væske frigitt fra næringsmidlet under oppvarming i mikrobølgeovn, men må også ses også å kunne absorbere væske anbrakt i beholderen før oppvarmingen. Beholderen er fremstilt fra et materiale som motvirker/sinker varmetap fra beholderen til omgivelsene, jf. side 11-12, avsnitt [0061]; side 16-17, avsnittene [0075]-[0076] og [0080]; side 6-7, avsnittene [0050]-[0051]; side 18, avsnitt [0083]; særlig figurene 3, og Publikasjon D2, som anses å være nærmestliggende kjente teknikk til foreliggende oppfinnelse i henhold til selvstendig krav 5, beskriver fremgangsmåte for varmebehandling og sølesikker oppbevaring av næringsmiddel i væske. Oppvarmet næringsmiddel og væske anbringes i en beholder, hvoretter beholderen kan forsegles og lagres inntil næringsmiddelet tas ut av beholderen, eventuelt gjennomgå en oppvarming i mikrobølgeovn før næringsmiddelet tas ut av beholderen. Beholderen omfatter et ytre lag med lukkemekanisme, et midtre lag som omfatter en absorbent for absorpsjon av kondens, og den er fremstilt fra et materiale som motvirker/sinker varmetap fra beholderen til omgivelsene, jf. kolonne 2, linje 12-37; kolonne 4, linje 27-32; kolonne 5, linje 28-33; kolonne 6, linje 19-22; krav 5; figurene. Vi anser at oppfinnelsen i henhold til foreliggende selvstendig krav 1, samt de tilknyttede uselvstendige kravene 2-3 og 9-10, ikke er nytt sammenlignet med hva som er kjent fra i det minste D1, og vi anser at oppfinnelsen i henhold til foreliggende selvstendig krav 5 ikke er nytt sammenlignet med hva som er kjent fra D2, jf. Patentlovens (PL) 2, første ledd. De øvrige kravene 4 og 6-8 ses imidlertid å oppvise nyhet sammenlignet med kjent teknikk fra D1/D2. Oppfinnelseshøyde uselvstendige krav 4, sett i lys av nærmestliggende kjente teknikk fra D1, kan betraktes som hvordan tilveiebringe en beholder som omfatter absorbent(er) med størst mulig evne til å absorbere og holde på væske. Publikasjon D3 beskriver en emballasje for varmebehandling av næringsmidler i for eksempel mikrobølgeovn, hvor emballasjen omfatter et indre lag/matte inneholdende absorbenter for absorpsjon av væsker utskilt av næringsmiddelet under oppvarming. Det indre laget omfatter et øvre og et nedre lag forseglet til hverandre med et mellomliggende lag av tremasse. Det ene av det øvre og nedre laget kan for eksempel bestå av polyetylen, mens det andre av det øvre og nedre laget kan for eksempel bestå av silkepapir eller polyetylen. En barriere i form av et silkepapir kan også legges mellom det nedre laget og tremasselaget, jf. kolonne 3, linje 23 kolonne 4, linje 23; figurene 1, 2 og 5. Publikasjon D4 beskriver en beholder for varmebehandling av næringsmidler i for eksempel mikrobølgeovn, hvor beholderen omfatter et indre lag/matte av for eksempel polyetylen og et superabsorberende polymermateriale for absorpsjon av væske som er anbrakt i beholderen sammen med næringsmiddelet, jf. side 2, avsnitt [0021]; side 3, avsnittene [0042] og [0045]- [0047]; krav 6. Publikasjon D5 beskriver en beholder for varmebehandling av næringsmidler i mikrobølgeovn, hvor beholderen omfatter et eller flere indre lag som omfatter en eller flere absorbenter, eksempelvis superabsorberende polymermateriale, for absorpsjon av damp som oppstår i Side 2

3 beholderen under oppvarming, jf. kolonne 5, avsnitt [0016]; kolonne 5-6, avsnitt [0021]; figurene. Publikasjon D6 beskriver en beholder for nedkjøling av for eksempel næringsmidler, hvor beholderen omfatter et indre lag/matte fremstilt av to filmlag, hvorav det ene filmlaget er polyetylen, hvilket indre lag har et flertall celler inneholdende superabsorberende polymermateriale. Før matvaren skal fryses, blir det anbrakt væske i det indre rommet som absorberes av det superabsorberende materialet, jf. hele dokumentet. Vi anser at det er nærliggende for fagmannen, stilt overfor det tekniske problem, å kombinere D1 med kjent teknikk fra D3 og D4 for slik å komme fram til en løsning hvor beholderen omfatter absorbenter som omfatter tre lag bestående av polyetylen/silkepapir (tissue paper), tremasse, samt superabsorberende polymer blandinger/polyetylen. Oppfinnelsen i henhold til foreliggende uselvstendig krav 4 innehar derfor ikke oppfinnelseshøyde. uselvstendige krav 6, sett i lys av nærmestliggende kjente teknikk fra D2, kan betraktes som hvordan tilveiebringe en fremgangsmåte for å temperaturbehandle og sølesikkert oppbevare næringsmidler som ikke er i direkte kontakt med væsken anbrakt i beholderen. I publikasjonene D4 og D6 beskrives en fremgangsmåte for å temperaturbehandle og sølesikkert oppbevare næringsmiddelet i beholderen, hvor væske anbringes i beholderen og absorberes av det indre laget. Vi mener at det er nærliggende for fagmannen, stilt overfor det tekniske problem, å kombinere D2 med kjent teknikk fra D4 eller D6, for slik å komme fram til en løsning hvor væsken absorberes av absorbenten i beholderen. Oppfinnelsen i henhold til foreliggende uselvstendig krav 6 innehar derfor ikke oppfinnelseshøyde. uselvstendige krav 7, sett i lys av nærmestliggende kjente teknikk fra D2, kan betraktes som hvordan tilveiebringe en alternativ fremgangsmåte for å temperaturbehandle næringsmiddelet i beholderen. I publikasjon D4 ses det å være oppvarmet væske som anbringes i beholderen og absorberes av absorbenten, men selve tilberedningen av næringsmidlet skjer ved oppvarming av beholderen i for eksempel mikrobølgeovn, hvor oppvarmingen gjør at den absorberte væsken fordamper, med den hensikt å unngå at næringsmidlet utsettes for altfor høy temperatur/tørker ut under oppvarmingen. I publikasjon D6 ses væsken som anbringes i beholderen og absorberes av absorbenten å måtte gjennomgå en fryseprosess for å kunne fungere som et kjølemiddel for næringsmiddelet. Publikasjon D8 beskriver imidlertid en fremgangsmåte for å nedkjøle for eksempel næringsmidler, hvor nedkjølt væske absorberes av et superabsorberende polymermateriale i en artikkel for å virke som et kjølemedium, jf. side 1, avsnitt [0007]; side 3, avsnitt [0036]. Publikasjon D7 beskriver en fremgangsmåte for å varmebehandle og oppbevare næringsmiddel i væske i en beholder, hvor næringsmiddelet blir tilberedt ved tilsetting av oppvarmet væske, hvoretter beholderen lukkes og lagres inntil næringsmiddelet tas ut av beholderen. Beholderen omfatter også et indre lag som omfatter en absorbent for absorpsjon av damp som oppstår i beholderen under lagringen, jf. side 2, avsnitt [0017]; side 5, avsnitt [0066] - side 6, avsnitt [0069]; figur 7. Side 3

4 Vi mener at det er nærliggende for fagmannen, stilt overfor det tekniske problem, å kombinere D2 med kjent teknikk fra D7 eller D8, for slik å komme fram til en løsning hvor næringsmiddelet blir tilberedt ved tilsetting av væsken og er oppvarmet/nedkjølt når det tas ut av beholderen. Selv om beholderen i D2 er beregnet for oppbevaring av oppvarmede næringsmidler/væsker, mener vi at det er opplagt at fagmannen kan modifisere fremgangsmåten i D2 slik næringsmiddelet blir tilberedt ved tilsetting av nedkjølt væske. Oppfinnelsen i henhold til foreliggende uselvstendig krav 7 innehar derfor ikke oppfinnelseshøyde. uselvstendige krav 8, sett i lys av nærmestliggende kjente teknikk fra D1 og D2, kan betraktes som hvordan tilveiebringe en alternativ rekkefølge for anbringelse av næringsmiddelet og væsken i beholderen på. Vi anser at det er nærliggende for fagmannen, stilt overfor det tekniske problem, å velge å anvende beholderen på en slik måte at næringsmiddelet er tilsatt direkte til væsken, uten at dette krever noen fagkunnskaper på området. Oppfinnelsen i henhold til foreliggende selvstendig krav 8 innehar derfor ikke oppfinnelseshøyde. Oppfinnelsen ifølge kravene 4 og 6-8 kan derfor ikke ses å skille seg vesentlig fra tidligere kjent teknikk, og omfatte ikke patenterbare trekk, jf. PL 2, første ledd. Formelle mangler: I foreliggende kravsett er det uklart hva som menes med oppbevaring av næringsmiddel i væsker, særlig i tilknytning til patentkrav 6, hvor det står at væsken absorberes av en eller flere av absorbentene i beholderen. Hvis det er slik at væsken absorberes, blir det vel ikke helt riktig å si at næringsmiddelet oppbevares i væsker. Vi mener det blant annet er et vesentlig trekk ved oppfinnelsen at absorbenten har evne til å suge til seg væsken som omgir næringsmiddelet i beholderen i slik grad at næringsmidlet forblir fuktig og ikke tørker ut da det er omgitt av våt absorbent, men samtidig ikke oppbevares direkte i selve væsken slik at det kan bli vassent, slik som nevnt i beskrivelsen side 4, linje Patentkravene 9-10 beskriver formål ved oppfinnelsen som oppnås ved anvendelse av oppfinnelsen angitt i patentkrav 1, men det er uklart hvilke av de tekniske trekkene angitt i patentkrav 1 som fører til hvert enkelt formål. Det kan for eksempel ikke ses å være angitt noen trekk i patentkrav 1 som har sammenheng med det som står i patentkrav 9, linje 4; motvirke varme- og kuldetap. Det kan virke som dette formålet heller er relevant i tilknytning til for eksempel patentkrav 2. Det selvstendige patentkrav 1 kan ikke ses å ha med alle vesentlige trekk ved oppfinnelsen for å oppnå dens tilsiktede virkning, jf. jf. Patentretningslinjene (PR) Del C, Kap. III, pkt. 2.1, da det ikke kan ses å være gitt noen nærmere angivelse av hvilke tekniske trekk ved beholderen det er som bevirker at næringsmiddelet/væsken temperaturbehandles. Foreliggende søknad mangler tittel. Andre formelle mangler i foreliggende søknad mener vi det ikke er hensiktsmessig å gå nærmere inn på før patenterbarheten er avklart. Side 4

5 Pålegg: Selv om vi har konkludert slik vi har gjort innledningsvis, er denne konklusjonen gjort på grunnlag av en første realitetsbehandling av søknaden og innebærer ikke en endelig avgjørelse av søknaden. Skulle dere være uenig i vårt syn på saken, inviteres dere til å fremme deres syn på saken. Dere må da innen utløpet av fristen innsende en redegjørelse på hva ved søknadsgjenstanden som menes å være nytt i forhold til, og som samtidig skiller seg vesentlig fra, den påviste kjente teknikken. I så fall ber vi også om at dere sender inn et nytt kravsett som gir uttrykk for det samme. Dersom det foretas endringer i patentkravene, skal søker angi hvor i basisdokumentene grunnlaget for endringene finnes, jf. Patentforskriften (PF) 20. Supplerende gransking: Vi opplyser også om muligheten søker har til å anmode om å få foretatt en supplerende gransking for å avdekke om det foreligger eldre, ikke allment tilgjengelige nasjonale patentsøknader, EPO-søknader som gjelder for Norge, jf. PL 66f eller internasjonale patentsøknader som er eller kan bli videreført i Norge i henhold til PL 31, som kan bli nyhetshindrende i henhold til PL 2 annet ledd annet punktum. Supplerende gransking kan ikke foretas før etter ca. 22 måneder fra den dag søknaden skal anses inngitt i Norge. Informasjon om patentering utenfor Norge Dersom du ønsker å søke patent i utlandet, må du være klar over følgende: Oppfinnelsen må ikke være offentliggjort før patentsøknad er levert, dette gjelder også om du selv offentliggjør din egen oppfinnelse. I noen land kan det gjelde andre regler, for eksempel skånefrist (grace period). Innen 12 måneder fra du søkte patent i Norge (prioritetsåret) kan du søke patent i utlandet med prioritet fra den norske søknaden dersom denne ikke er gjort allment tilgjengelig. Dette innebærer at patentsøknaden nyhetsmessig vurderes som om den var innlevert samtidig med søknaden i Norge. Dersom andre i løpet av prioritetsåret har søkt patent på en tilsvarende oppfinnelse, vil din patentsøknad gå foran på grunn av eldre prioritet (du var tidligere ute med din patentsøknad). Prioritet fra den første søknaden (prioritetssøknaden) kan kreves samtidig med innlevering av søknaden i utlandet, eller den må etterinnsendes innen 16 måneder fra du søkte patent i Norge og senest fire måneder etter innlevering. Du må også levere et prioritetsbevis, og på bestilling lager Patentstyret et slikt prioritetsbevis mot en fastsatt avgift. En norsk patentsøknad blir allment tilgjengelig 18 måneder etter innlevering. Dette vil derfor være den absolutt siste frist for å søke patent på hele eller deler av denne oppfinnelsen utenfor Norge. Hvis prioritetsåret er utløpt, vil du bare kunne søke utenlands uten prioritet fra den norske søknaden. Side 5

6 Vi gjør oppmerksom på at det er mulig å sende inn patentsøknader og svare på våre brev elektronisk via Altinn ( Det er nå også enkelt å slå opp i allment tilgjengelige saker i våre databaser ( For mer informasjon, se Med vennlig hilsen Tove Kathrine Rognan Dir.tlf Vedlegg: Motholdte publikasjoner, granskingsrapport For altut-kunder gjelder at kun de publikasjonene som ikke er tilgjenglig som lenke eller som elektroniske vedlegg, ettersendes på papir. Side 6