Innsigelse mot patentnummer Innsigers kommentarer til endret kravsett Patenthaver: RO Solutions AS Innsiger: 3M Innovative Properties Company

Transkript

1 Patentstyret Styret for det industrielle rettsvern Postboks 4863 Nydalen 0422 Oslo Oslo, 9. november 2018 Deres ref.: OP2017/00438 Vår ref.: /MWW/MWW Innsigelse mot patentnummer Innsigers kommentarer til endret kravsett Patenthaver: RO Solutions AS Innsiger: 3M Innovative Properties Company Vi viser til Patentstyrets brev datert 10. august 2018 der innsiger gis anledning til å uttale seg om det endrede kravsettet som patenthaver sendte Patentstyret 12. juli Innsiger ønsker å benytte anledningen til å uttale seg og har kommentarer som gitt under til kravsettet og til patenthavers argumentasjon. Status: Patenthavers første svar på innsigelsen er datert 20. april 2018, og i dette svaret ble det sendt inn endrede krav (subsidiært kravsett). Patenthaver argumenterte for patenterbarhet for de endrede kravene, spesielt ved å argumentere at den krevde oppfinnelsen er en utvalgsoppfinnelse. Patentstyret konkluderte i brev til innsiger datert 29. mai 2018 at det endrede kravsettet datert 20. april 2018 var i strid med patentloven 13. Patenthaver ble så gitt enda en anledning til å endre patentkravene. Patenthaver sendte så inn et endret subsidiært kravsett til Patentstyret 12. juli For å kunne kommentere på dette siste kravsettet av 12 juli, og siden det er første gang innsiger inviteres til å kommentere på patenthavers kravendringer, er det nødvendig å se på gjeldende kravsett med alle endringer som er gjort, med tilhørende argumentasjon fra patenthaver. Med referanse til patenthavers brev av 12. juli vil vi først påpeke at endret krav 1 fortsatt viser til «membrankontaktorer i parallell». Med endringen av 12. juli er ordlyden i innledningen «å anvende et sett bestående av minst en membrankontaktor anordnet slik at ingen membrankontaktorer er koblet i serie», mens i den karakteristiske delen er det gitt at «anordningen av settet av membrankontaktor(er) i parallell oppnås» og «som anvendes i settet av parallelt anordnede membrankontaktor(er),». Patenterbarhetsvurdering: Patenthaver hevder oppfinnelsen ifølge krav 1 er en utvalgsoppfinnelse. Innsiger mener at krav 1 ikke oppfyller vilkårene for en utvalgsoppfinnelse. Parameterne gitt i krav 1 er sammenlignet med beskrivelsen i P2 i tabellen under.

2 Kravelement Patent, krav 1 P2 (som endret 12 juli 2018) Maks. O2-innhold Høyere enn 20 ppb Høyere enn 20 ppb Gjennomsnittlig O2- Lavere enn 20 ppb Lavere enn 20 ppb Membrankontaktorer i Dvs én eller flere kontaktorer En membrankontaktor, og evt. en settet er ikke koblet i i parallell tilgjengelig overskuddskontaktor innhold serie i) Temperatur sjøvann installert parallelt C C ii) Volumstrømhastighet, m3/t m3/t, men sjøvann fortrinnsvis m3/t iii) Sveipgass renhet Mindre enn 0.01 wt% O % renhet iv)volumstrømhastighet, Nm3/t Nm3/time, og fortrinnsvis Sveipgass Nm3/time. Eks. Fig scfm = 1.2 Nm3/time. v) Sveipgass trykk kpa torr = kpa Som vist i tabellen over er det overlapp mellom krav 1 og P2 for alle parameterne, med unntak av temperaturen. Dvs. alle elementene i krav 1, med unntak av temperaturen, er foregrepet av intervallene i P2. Endret krav 1 angir bare noe mer innsnevrede områder for parameterne enn det som er gitt i P2, eller de krevde intervallene går ut over de som er beskrevet i P2. Patentretningslinjene kap angir at Tre mulige tilfeller (i)-(iii) kan være: (i) Ved vurdering av nyheten av et utvalg må det fastslås om de valgte elementer er kjente individuelt fra motholdet Hvis det må gjøres en utvelgelse fra to eller flere lister av en viss lengde for å komme fram til det aktuelle utvalget, vil nyhet foreligge. Eksempler på en slik utvelgelse fra to eller flere lister er utvelgelsen av: (c) innsnevrede intervall for flere parametere fra tilsvarende kjente intervall. (ii) Et intervall utvalgt fra et bredere numerisk intervall fra kjent teknikk har nyhet hvis følgende kriterier er oppfylt: (a) intervallet er smalt i forhold til det kjente intervallet, (b) intervallet er tilstrekkelig langt fra spesifikke eksempler i den kjente teknikk og fra endepunktene i det kjente intervallet, (c) intervallet er en annen oppfinnelse og ikke bare et tilfeldig utvalg fra den kjente teknikk. (iii): I tilfeller med overlapp (f.eks. nummeriske rekker eller kjemiske formler) mellom kravgjenstanden og kjent teknikk, vil de samme prinsipper for nyhetsvurdering gjelde her som for nyhetsvurdering generelt. Ved overlapp tar et eksplisitt nevnt endepunkt, en eksplisitt nevnt mellomliggende verdi eller et spesifikt eksempel i den kjente teknikk bort nyheten. Ved å sammenligne de krevde elementene (parameterne) i-v for patentet mot de samme elementene som alle er gitt i P2 ser man at de krevde intervallene er svært lite innsnevrede i forhold til de kjente intervallene gitt i P2. For Element i): er det krevde intervallet ikke smalt i forhold til det kjente intervallet (15-20 /23-25 C). Element ii): er det krevde intervallet ikke smalt i forhold til det kjente intervallet, og det er nær/overlappende med endepunktene i det kjente intervallet (12-18 / m3/t). Page 2 of 5

3 Element iii): det krevde elementet er identisk med det kjente elementet. Element iv): det krevde intervallet er ikke smalt i forhold til det kjente intervallet, og det er nær/overlappende med endepunktene i det kjente intervallet, og nær et spesifikt eksempel i P2 ( / , slik som 1.2 Nm3/time). Element v): er det overlapp mellom det krevde intervallet og det kjente intervallet og endepunktet for det kjente intervallet (75 torr= 10 kpa) vil ta bort nyheten ( / kpa). De krevde intervallene for parameterne i kravet er lite innsnevrede i forhold til de kjente intervallene, og slike justeringer av volumstrømhastighet av sjøvann og sveipgass og av sveipgasstrykk vil kun være fagmessige justeringer. I tillegg tilveiebringer ikke patentet en annen oppfinnelse enn P2. Både patentet og P2 er rettet mot en fremgangsmåte for produksjon av injeksjonsvann fra sjøvann der minst en kontaktor anvendes. Den påståtte tekniske effekten at kombinasjonen av parameterne gir gjennomsnittlig O2-innhold lavere enn 20 ppb og samtidig tillater et maksimumsinnhold av O2 høyere enn 20 ppb, er også vist og oppnådd i P2, som forklart under. Det eneste som skiller den krevde oppfinnelsen fra P2 er dermed temperaturen av sjøvannet. Dersom det såkalte utvalget skulle finnes å ha nyhet, er det klart at endret krav 1 mangler oppfinnelseshøyde. Som vist under, er det sannsynlig at fagpersonen vil overveie å bruke fremgangsmåten i P2 også for sjøvann med lavere temperaturer enn C. Ved å starte i kjent teknikk vil altså den krevde oppfinnelsen være nærliggende for en fagperson, og kun fagmessige endringer av betingelser skal til å komme frem til den krevde fremgangsmåten. For å utdype dette viser vi til figur 4 og 5 i P2. Det ser ut til at temperaturen i fig. 4 og fig. 5 er rundt 2325 C. I forsøket i P2 ble det anvendte sjøvannet trukket til strandinntaket på stedet (Florida) - så det er logisk at forfatterne av P2 brukte sjøvannet de hadde tilgang til, dvs. sjøvann med en temperatur på ca. 24 C. Dersom forsøket hadde vært gjort et annet sted, eller ved annen tid på året, er det sannsynlig at sjøvannet ville hatt en lavere temperatur. Inntaks-oksygenkonsentrasjon, sjøvannstemperatur og filtreringsgrad ble testet som uavhengige variabler. I fig. 4, er den grønne linjen temperaturen, den blå linjen er projisert «løst oksygen-høy», den brune/oransje linjen er projisert «løst oksygen-lav», og den stiplede blå grafen er «faktisk løst oksygen» ved utløpet. Den røde prikkede linjen er løst oksygen ved innløpet. Det samme gjelder for fig. 5, idet den stiplede blå grafen er konsentrasjonen av løst oksygen ved utløpet, altså i det produserte injeksjonsvannet. Det er tydelig fra denne blå stiplede grafen at det gjennomsnittlige O2-innholdet oppnådd i det produserte injeksjonsvannet er lavere enn 20 ppb, mens det maksimale O2-innhold er høyere enn 20 ppb. Den tekniske effekten krevd i patentet er altså også oppnådd i eksperimentene i P2. I tillegg poengterer P2, side 6, at under prosess ble oksygenfjerningsgraden dårligere, fra 7 ppb til 30 ppm, over en periode på 250 timer, noe som viser at forfatterne av P2 er kjent med at gjennomsnittlig oksygennivå under 20 ppb kunne oppnås, selv om det var et maksimumsinnhold opp til 30 ppb. Vanntemperaturen er vist som parameter i P2, figur 4 og 5, siden den indikerer den maksimale mengden oksygen som vannet kan holde. Dette er fordi maksimal mulig oksygenkonsentrasjon i vann er avhengig av sjøvannets temperatur. Generelt, jo lavere temperatur, jo mer oksygen kan oppløses i vann. I figur 4 og 5, er innløpskonsentrasjonen av løst oksygen i området 6 ppm. Maksimalt innhold av oksygen ved 25 C er 8 ppm, så temperaturen er bare en indikator - det har ingenting å gjøre med oksygenfjerning. Temperatur indikerer bare for fagpersonen den maksimale mengden oksygen som sjøvannet kan være mettet med. Følgelig kan det hevdes at sjøvannstemperatur ikke er nøkkelparameteren for skalering - det er det innløpsnivåene av løst oksygen som er. Valget av sjøvann med temperatur på C ser ut til å være valgt fra et begrenset område av muligheter, og det er klart at denne parameteren kunne man komme fram til ved rutinemessig prøving og feiling eller ved bruk av normale designprosedyrer. Valget av det gitte temperaturintervallet i kombinasjon med de kjente intervallene for de andre parameterne er dermed et ikke-oppfinnerisk utvalg, referanse gis til EPO guidelines, part G, kap. VII, 3.1. Innsiger opprettholder at krav 1, også som endret, mangler oppfinnelseshøyde. Page 3 of 5

4 For å underbygge at valg av sjøvannstemperatur på ikke er et oppfinnerisk trekk viser vi til P3. P3 beskriver en fremgangsmåte for å produsere injeksjonsvann fra sjøvann ved bruk av kontaktorer. Temperaturen til sjøvannet spesifikt nevnt i P3 er 15 C. Patenthaver hevder at P3 beskriver kontaktorer som er i serie, og at dersom en fagmann lar seg inspirere av P3 til å senke temperaturen, så er det samtidig en konsekvens at kontaktorene da må seriekobles. Dette er ikke riktig - i figur (1) og den tilsvarende delen av beskrivelsen (avsnitt [101] til [0107]), beskriver P3 at membranmodulene 11 kan være anordnet i batterier B1, B2 og B3, som er samlet parallelt. Vi viser i denne forbindelse til [0103] og [0104] som beskriver at dette arrangementet kan varieres for å oppnå de nødvendige oppløste gasskonsentrasjonsgrenser og i henhold til kvaliteten på sjøvannet som skal behandles (temperatur, oppløste gasskonsentrasjoner osv.). Spesifikt beskriver P3 at fordelingen av membranmodulene 11 i flere batterier parallelt gjør det mulig å fordele strømmen av vann som skal behandles for ikke å overskride den maksimale mulige strømningshastighet ved hver membranmodul. Fagpersonen vil altså bli inspirert av P3 til å bruke og teste sjøvann med lavere temperaturer, slik som ned til 15 C, i en fremgangsmåte for fremstilling av injeksjonsvann basert på læren om at kontaktorer kan anordnes i parallell, og at det er mange parametere som har et innbyrdes forhold, og som må justeres for å oppnå ønsket utløpskonsentrasjon. Det forstås også fra [0105] at antall membranmoduler 11 kan økes enkelt for å øke effektiviteten av gasseliminering - jo større antall kontaktorer som brukes, jo lavere konsentrasjon av oppløst oksygen i det behandlede vannet. Vi viser videre til P7 som beskriver at sjøvann med en temperatur på 8 C ble brukt, men som også viser spesifikt til at «høyere temperaturer forbedret oksygenfjerningsytelsen» (Test results, side 2), og P7 gir dermed en klar peker til at det kan være fordelaktig å bruke vann med høyere temperatur enn 8 C. Som nevnt ovenfor er det kjent at maksimum oksygeninnhold i vann er avhengig av vannets temperatur. Vanligvis kan kaldt vann løse mer oksygen enn varmt vann. Dette har en direkte innvirkning på dimensjonering av de-oksygeneringsutstyret som brukes i offshore-oljeboring: Jo høyere oksygeninnholdet i sjøvannet er, desto større må overflaten av gassutvekslingsmembranen være. Eller med andre ord: Et høyt oksygeninnhold i sjøvannet krever et høyere antall kontaktorer enn det som ville være nødvendig for vann med lavere oksygeninnhold. Det vil altså være nærliggende for en fagperson, basert på P2, eventuelt i kombinasjon med P5, som diskutert i innsigelsen datert 27. november 2017, eller eventuelt kombinert med P3 og/eller P7, å komme fram til fremgangsmåten i krav 1. Den krevde fremgangsmåten følger logisk fra kjent teknikk og fra fagets alminnelige kunnskap. Patentkravene 1-6 av 12 juli 2018 mangler dermed oppfinnelseshøyde. Innsiger vil i tillegg trekke frem et ytterligere dokument som er relevant for å vise den manglende oppfinnelseshøyden til patentets endret krav 1: P8: Membrana: Degassing sea water was never this compact, efficient, and adaptable Tech Brief 79, Dokumentet P8 er vedlagt. P8 er relatert til bruk av Liqui-Cel kontaktorer for avgassing av vann. Figur 1, og bildet på side 1, viser at kontaktorer er plassert parallelt, og at ingen kontaktorer er plassert i serie. Temperaturen på sjøvannet som avgasses er 18 C, altså innenfor patentets krav 1. Betingelsene for øvrig er også overlappende eller nærliggende til de krevde intervallene. Siden dokumentet er prima facie relevant til søknadsgjenstanden i siste kravsett, som poengterer at ingen kontaktorer er i koblet serie, mener innsiger det bør være tillatt å inkludere dette dokumentet i den videre saksbehandlingen. Innsiger finner at kravene 1-6 mangler oppfinnelseshøyde i lys av D8, eventuelt i kombinasjon med et eller flere av de andre motholdene, slik som P2 eller P5. Basert på redegjørelsen ovenfor, opprettholder innsiger at patentet med endrede krav 1-6 mangler oppfinnelseshøyde og at oppfinnelsen ikke oppfyller patentlovens 2. Som begrunnet i innsigelsen mener innsiger også at patentet gjelder en oppfinnelse som ikke er så tydelig beskrevet at en fagperson kan utøve den, og at den ikke oppfyller kravene i patentloven ved at det er uklart hvor mange kontaktorer som må anvendes i fremgangsmåten. Page 4 of 5

5 Patentstyret anmodes om å oppheve patentet i sin helhet. Med vennlig hilsen, Bryn Aarflot AS Marianne W. Wulff Vedlegg: Nytt mothold P8 Page 5 of 5