Råd til deg som skal gjennomgå en. ryggoperasjon

Transkript

1 Informasjon fra fysioterapeutene Råd til deg som skal gjennomgå en ryggoperasjon Universitetssykehuset Nord-Norge Øye og Nevrokirurgisk avdeling 2011

2 Velkommen til avdelingen! Dette informasjonsheftet er laget av fysioterapeut ved Øye og Nevrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord Norge (UNN), og er tiltenkt deg som skal gjennomgå en ryggoperasjon. Hensikten med heftet er å gi deg informasjon om hvordan du skal forholde deg etter operasjonen, samt hvordan du kan oppnå best mulig funksjon og livskvalitet i ettertid. Fysioterapeuten vil under innleggelsen hjelpe deg med å komme tidlig i gang med trening og aktivitet, samt gi deg informasjon om fornuftig bruk av ryggen den første tiden etter operasjonen og for fremtiden. For å oppnå et godt resultat er det viktig å huske at egeninnsats spiller en stor rolle i behandlingsopplegget. Har du noen spørsmål i foreller etterkant av operasjonen, ta gjerne kontakt med avdelingens fysioterapeut. Lykke til!

3 Hva er mikrokirurgi? Operasjon av prolaps Det benyttes som regel en mikrokirurgisk teknikk der man opererer gjennom et ca 4-5 cm stort hudsnitt på ryggen. Ved avdelingen opereres det med mikroskop, og man tilstreber å bevare mest mulig normale strukturer. Via snittet i lenderyggen føres det inn en type "arbeidsrør" og gjennom dette røret åpnes virvelbuen noe. Deretter stilles mikroskopet inn og resten av operasjonen skjer ved hjelp av dette. For å finne prolapset må man ofte skyve nerveroten litt til siden. Etter at prolapset er lokalisert, fjernes dette og i enkelte tilfeller også skiven. Deretter trekker man seg ut og lukker såret. Illustrasjonen over viser et standardinngrep ved prolapsoperasjon Operasjon av spinal stenose Det benyttes som regel en mikrokirurgisk teknikk der man opererer igjennom et ca 4-5 cm hudsnitt på ryggen. Ved avdelingen opereres det med mikroskop, og man tilstreber å bevare mest mulig normale strukturer som nevnt over. Under operasjonen utvides ryggkanalen ved at virvelbuen fjernes delvis. Dette må av og til gjøres på flere nivå, noe som krever et større hudsnitt. Man utvider også sidehullene i virvelsøylen for å skaffe bedre plass for nervene som går gjennom disse. Etter dette har nerverøttene som har ligget i klem fått bedre plassforhold, noe som i de fleste tilfeller vil gi et raskt frafall av gamle symptomer.

4 Hva er et skiveprolaps? Anatomi Ryggsøylen vår består av 33 forskjellige ryggvirvler. Disse virvlene er skilt fra hverandre med mellomvirvelskiver. Ryggvirvlene er i stand til å bøyes og beveges i en viss grad. Siden hver enkelt virvel kan beveges noe, gjør den samlede bevegelsen i ryggen at vi kan bøye oss frem, tilbake, til siden eller vi kan vri overkroppen. Patologi De nevnte mellomvirvelskivene i ryggen består av en hard ytre ring og en kjerne med mykere materiale sentralt. Ryggskivene har som funksjon å dempe trykk og belastninger som forplanter seg gjennom ryggsøylen. Mellom ryggvirvlene ligger det små skiver, også kjent som støtdemperne i ryggen. Hos noen kan disse skivene buke ut bakover i ryggkanalen og gi en større utposning. Dette kalles et prolaps eller en skiveutglidning. I ryggkanalen er avstanden til ryggmargen og nerverøtter kort, og dersom prolapset presser på slike strukturer kan dette gi smerter av ulik intensitet. Prolapset kan gi kompresjon av både en nerverot, men også av flere. Symptomer Symptomet som beskrives oftest er strålinger til ett eller begge ben, enten bak eller foran på hele benet, og gjerne helt ned til tærne. Noen pasienter angir nummenhet, prikkinger eller lammelser/kraftløshet i benet. Det finnes også pasienter som opplever store smerter fra lokalt i korsryggen hvor prolapset sitter. Hvilke plager pasienten angir, avhenger i stor grad av hvilken nerverot som ligger i klem.

5 Hva er spinal stenose? Anatomi Ryggsøylen vår består av 33 forskjellige ryggvirvler. Disse virvlene er skilt fra hverandre med mellomvirvelskiver. Ryggvirvlene er i stand til å bøyes og beveges i en viss grad. Siden hver enkelt virvel kan beveges noe, gjør den samlede bevegelsen i ryggen at vi kan bøye oss frem, tilbake, til siden eller vi kan vri overkroppen. Patologi Spinal stenose betyr innsnevring av ryggmargskanalen. Ved spinal stenose skjer det en forsnevring av ryggmargskanalen, som igjen gir trykk/press på de strukturene som ligger i denne. Innsnevringen kan trykke direkte på ryggmargen eller på nerverøttene som forgreiner seg ut fra ryggmargen. Spinal stenose kan, i likhet med et prolaps, gir kompresjon av både én nerverot, men også flere. Symptomer Mange mennesker kan ha innsnevring av ryggmargskanalen uten å ha symptomer på dette. Det er først når innsnevringen blir så stor at den klemmer på en eller flere nerverøtter at den kan gi symptomer. Symptomene som oftest angis er først og fremst nummenhet, svakhet, kramper eller smerte i beina, føttene eller setet. Mange pasienter opplever gangvansker og må ha ganghjelpemiddel eller også rullestol. Pasienten kan oppleve stivhet i hofter og legger, smerter i korsryggen, og også i alvorlige tilfeller tap av blære- og tarmkontroll. Illustrasjonen over til venstre viser en frisk rygg, mens den til høyre viser spinal stenose.

6 Hva skjer under innleggelsen? Før operasjon Før operasjonen vil du få en samtale med fysioterapeut som vil gjennomgå det post-operative forløpet med deg. Her blir det lagt vekt på informasjon om hvordan du skal komme deg hensiktsmessig inn og ut av seng, hvordan du på best mulig måte skal være i bevegelse etter inngrepet, samt hva du bør være forsiktig med. Alt med fokus på å skåne ryggen etter operasjonen, og dermed hindre reskade og redusert aktivitetsnivå. Etter operasjon Rett etter operasjon vil sykepleier eller fysioterapeut hjelpe med å mobilisere deg ut av sengen. Dersom formen din tilsier det kan du mobiliseres opp relativt raskt etter operasjonen. Enkelte pasienter trenger prekestol under mobilisering de første gangene, men denne bør avvikles umiddelbart når du føler at du behersker å gå uten, og du føler deg trygg. Ta deg da små turer i rommet eller i korridoren på avdelingen. Ofte og små turer med hyppige pauser er anbefalt. Når du ligger i sengen skal du ligge i en stilling du opplever som behagelig. Du kan ligge på sidene, rygg eller mage. Benytt deg gjerne av en pute mellom eller under bena dersom dette gir mindre post-operative smerter/plager. Første dagen etter operasjonen vil fysioterapeuten tilse deg på rommet ditt. Målet er da mobilisering inn og ut av seng, en gåtur i korridoren, undersøkelse av post-operativ funksjon, samt en repetisjon av informasjon som ble gitt før operasjonen. Du vil automatisk få tilsyn av fysioterapeut under hele innleggelsen ved behov. Dersom du har spørsmål som du ønsker besvart av fysioterapeut er det bare å kontakte sykepleier som igjen vil gi beskjed til avdelingens fysioterapeut.

7 Hvordan skal du mobilisere deg inn og ut av seng?

8 Hva skjer når jeg kommer hjem? Det er mange pasienter som lurer på hva som skjer videre når man kommer hjem, særlig i forhold til hvor mye man kan gjøre og hva man bør være restriktiv med for å skåne ryggen. Det er ønskelig fra avdelingens side at du skal ha et så normalt liv som mulig i hjemmet, på tross av at du er nyoperert. Restriksjoner Etter en vanlig ryggoperasjon skal som regel operasjonsstingene tas ut på fastlegekontoret etter ca dager. På dette tidspunkt vil såret være grodd på utsiden, men ikke på innsiden. Ryggen er under konstant belastning og bevegelse i alt vi gjør, og derfor bruker den litt lengre tid på å gro etter en operasjon. Det estimeres at det tar ca 4-6 uker før alle strukturer er grodd. I denne perioden er det alltid lurt å ta hensyn til ryggen, og det anbefales at du unngår løping og hopping. Vær også forsiktig med rotasjoner i rygg, raske og store fremoverbøyninger, samt tunge belastninger for ryggen som løft (unngå snømåking, vedhugging osv). Gå tur Den viktigste delen av treningen etter operasjonen er å gå tur. Gå litt lengre for hver dag uten å overdrive. Legg gjerne inn bakker og ulendt terreng etter hvert. Etter hvert kan du gå i rask tempo for å øke pulsen dersom du ønsker dette. Gode sko Bruk gode sko med solid hælkappe, sandaler skal ha hælreim, ikke typen badesko. Dette bør du benytte både i hjemmet og under aktivitet. Skoen bør gå over ankelleddet spesielt vinterstid og ved turgåing i krevende terreng. Unngå for tunge sko. Bruk isbrodder på vinteren når det er glatt slik at du unngår fall og ikke spenner deg unødig. Anbefalinger Som nevnt tidligere er det ikke noen hensikt at du skal passiviseres etter operasjonen, men at du heller skal være aktiv og delta i hjemlige oppgaver. Bak i heftet finner du et treningsprogram som du skal gjennomføre 2-3 ganger daglig (allerede fra 1. post-operative uke). Gradvis skal du gjenoppta alle vanlige gjøremål.

9 Sitting De fleste ryggopererte pasienter opplever sitting over tid som ubehagelig. Prøv deg frem og finn en stol du sitter bra i. Sitt gjerne høyt som for eksempel på en kjøkkenstol/kontorstol. Unngå dype sofaer i begynnelsen. Varier sittestillingen ofte. Ingen rygger liker å sitte i ro for lenge. Noen pasienter har stillesittende arbeid, da kan det være et godt råd å legge inn noen korte turer i løpet av arbeidsdagen. Gi for eksempel en beskjed muntlig i stedet for å sende mail eller ringe en kollega på kontoret. Bilkjøring Prinsipielt skal pasientene kunne kjøre rett etter utskrivelse ved et ukomplisert, post-operativt forløp. Derimot anbefales det fra fysioterapeutens side at man viser forsiktighet med kjøring over lengre avstander de første ukene etter operasjonen, da dette fører til statiske sittestillinger med liten mulighet til stillingsendring. Individuelle hensyn som biltyper og toleranse med å sitte må selvfølgelig tas i betraktning. Vær om mulig heller passasjer den første tiden etter operasjonen, da dette gir mer frihet i forhold til å endre sittestilling eller muligheter til å bygge opp ryggen med puter osv. Seksuelt samliv Forsøk å finne fram til stillinger som krever minst mulig bevegelser av ryggen den første tiden. Den opererte bør i starten være den passive parten under samleie. Eget informasjonsark om det aktuelle finnes på avdelingen, spør eventuelt fysioterapeut eller sykepleier. Nattesøvn og hvile Den første tiden bør du ta mange små og noen få lengre (½ -1 time) pauser. Varier mellom aktivitet og hvile. Ved ubehag i sammenheng med nattesøvnen stå heller opp og bevege deg litt. Prøv å forandre stilling for eksempel ved bruk av puter.

10 Hvor går veien nå? De første 4-6 ukene skal du forholde deg til råd og veiledning fra dette heftet. Videre oppfølging og fysioterapi Etter kirurgi på ryggsøylen har du krav på 6 måneder med gratis fysioterapi i din hjemkommune. Dette kan du starte med etter 4-6 uker etter operasjonen, og det lønner seg at du selv tidlig tar kontakt med fysioterapeuten for å avtale time. Du må da medbringe fysioterapirekvisisjonen som du har fått ved utskrivelse på avdelingen, eller som er sendt til deg i posten. Som nyoperert har du krav på oppfølging raskt, og du kommer automatisk fremst i køen. Det er ønskelig at du får et individuelt rettet treningsprogram for å styrke korsettmuskulatur, og eventuelt få behandling for bløtvev som kan være overbelastet etter langvarige ryggsmerter (med eller uten plager til bena). I tillegg til dette vil du bli innkalt til kontroll ved nevrokirurgisk poliklinikk for undersøkelse av forskningssykepleier 3 måneder og 1 år etter ryggoperasjonen. Det avtales ingen rutinemessig kontroll hos fysioterapeut. Videre aktivitet og trening Som nevnt tidligere er det viktig å komme i gang med aktivitet raskt etter operasjonen. Variasjon er viktig. Veksle mellom å gå, sitte, stå, ligge og gjøre øvelser. På denne måten opprettholder du god blodsirkulasjon og sikrer best mulig groforhold i operasjonsområdet. Du kan gradvis gjenoppta alle vanlige gjøremål. Bruk også øvelsene i dette heftet, samt øvelser du har fått utdelt fra avdelingens fysioterapeut. Smerter Det er helt normalt for en nyoperert ryggpasient å ha en del smerter og ubehag i rygg eller fot de første ukene og noen måneder etter operasjonen. Dette kan blant annet komme fra sårsmerter, irriterte nerverøtter etter operasjonen og muskelspenninger. Husk at ingen rygger er like. Sammenlign deg derfor ikke med andre. Ha et bevisst forhold til ryggen din og vær ikke redd for å bruke den. Ikke heng deg opp i små vondter. Lytt til signaler kroppen gir deg og reguler aktivitet etter dette. Et godt resultat etter en operasjon krever i de fleste tilfeller en god porsjon egeninnsats. Kontakt oss Har du spørsmål eller noe du er usikker når det gjelder det aktuelle så kan du ta kontakt med oss på fysioterapiavdelingen tlf Eller Øye og Nevrokirurgisk avdeling tlf

11 Daglig trening videre Disse øvelsene bør du gjennomføre daglig etter 1. post-operative uke, helst opptil 2-3 ganger daglig. Hensikten med øvelsene er å trene kontroll og styrke rundt bekken/hofte/rygg. Start med 5-10 repetisjoner av hver øvelse og øk etter hvert. Gjør ikke øvelser som gjør vondt. Da er det bedre å ta pause en dag eller to, for så å prøve igjen. 1. Øvelse for sirkulasjon i bena: - Strekk og bøy i ankelen for å stimulere sirkulasjonen i bena. Gjennomfør så ofte som mulig, både i liggende og sittende stilling. Denne øvelsen kan pasienten starte med umiddelbart etter operasjon. 2. Kontakt med magemuskulatur: - Ligg på ryggen i seng, sofa eller på gulvet. Stram magen ved å presse korsryggen mot underlaget. Hold i noen sekunder før du slipper rolig og gjentar. 3. Rett sit-ups/skrå sit-ups: - Ligg på gulvet eller annet underlag som måtte passe med lett bøy i knærne. Strekk armene mot knærne, løft hodet opp fra underlaget og bruk magemusklene til å trekke øverste del av overkroppen lett opp fra underlaget. Kjenn magemusklene jobber, mens korsryggen er i underlaget. Hold i noen sekunder før slipp. - Variér øvelsen med å strekke deg mot ett og ett kne, og på denne måten får du også trent skrå magemuskler.

12 4. Bekkenløft: - Ligg på ryggen med bena i bøy, armene ned langs siden. Press bena i underlaget og løft setet fra underlaget slik at skulder, hofte og knær lager en diagonal linje. Hold i noen sekunder før du sakte senker setet mot underlaget. - Variér øvelsen med å løfte ett ben fra underlaget, eller eventuelt strekk det lenger unna i underlaget. Det er viktig å holde begge hoftekammene i rett linje. 5. Tøyning - Sitt med bena strakt foran kroppen. Trekk det ene benet over det andre som fortsatt holdes strakt. Strekk ryggen godt, og lut ikke. Du vil kjenne tøyning på baksiden av setet og eventuelt ryggen. - For de som ikke mestrer denne stillingen kan de legge motsatt ben over strakt ben med bøyd kne. Dette tøyer de samme musklene.

13 6. Tå-hev-senk - Stå godt på begge ben, hoftebreddes avstand mellom føttene, gjerne med støtte av en stol/bord eller lignende. Hev hælen sakte fra underlaget og kom så langt opp på tå som du klarer. Hold noen sekunder og senk rolig ned. - Variér gjerne med å gjøre det også på ett og ett ben. 7. Knebøy - Stå godt med lik vekt over begge ben. Hoftebreddes avstand mellom føttene. Bøy av i kne og hofte, hold ryggen strakt med lett fremoverbøyning og kom så ned i knebøy. Rolig ned og rolig opp igjen.

14 Denne informasjonen er utarbeidet av spesialfysioterapeut Marion Evensen i august Heftet er lest og godkjent av overlege Roar Kloster og sykepleier Lillian R. Lintvedt.