Superetterforskerne de første skrittene mot bevisst internettbruk. Barnehagens oppstartspakke i digital kompetanse. Snuse på nett:

Transkript

1 Veileder til pedagogisk personale Snuse på nett: Superetterforskerne de første skrittene mot bevisst internettbruk Barnehagens oppstartspakke i digital kompetanse

2 Innhold Hvorfor bli superetterforsker? 4 Innledning 4 Småbarns digitale univers er du med? 6 Hva inneholder superetterforskerne? 7 Barnehagens oppstartspakke i digital kompetanse 7 Bli med superetterforskerne! 7 Fakta og aktiviteter 8 Utstyr hva og hvordan 8 Senter for IKT i utdanningen 9 Hvordan snuse på nett med barna? 10 Vil du bli med og etterforske? 10 Ha tro på deg selv! Vær lur! 10 Snuse på nett forslag til aktivitet 11 Hva kan du undersøke og etterforske? 13 Hva liker du å gjøre? 13 lurifaks forklarer 13 Snuse på nett forslag til etterforskning i barnehagen 14 Hva vil du undersøke? 15 Snuse på nett forslag til etterforskning i barnehagen 15 lurifaks forklarer 16 de første skritt mot bevisst internettbruk refleksjon og samtale 16 Hva brukes digitale enheter til? 17 Snuse på nett forslag til etterforskning i barnehagen 17 Snuse på nett forslag til aktivitet 18 Å undersøke med datamaskinen 19 2 Superetterforskerne Veiledning til personalet i barnehagen

3 Snuse på nett forslag til aktivitet 19 lurifaks forklarer 20 lurifaks forklarer 20 Hvem er det som snakker? 21 Lek og læring gjennom internett 22 Snuse på nett forslag til aktivitet 22 de første skritt mot bevisst internettbruk refleksjon og samtale 23 Hvilken nettside liker du? 25 de første skritt mot bevisst internettbruk refleksjon og samtale 25 Lek og lureri 26 Hva forteller reklamen? 26 de første skritt mot bevisst internettbruk refleksjon og samtale 26 Superspillere 27 Lag et spill 28 Snuse på nett forslag til aktivitet 28 Hvilke spill liker du? 29 de første skritt mot bevisst internettbruk refleksjon og samtale 30 Snuse på nett forslag til aktivitet 30 Nå takler du skumle monstre! 31 Skumle filmer og TV-program 31 Snuse på nett forslag til aktivitet 31 Oppsummering 33 De første skritt mot bevisst internett bruk refleksjon og samtale 33 Lurifaks forteller 33 Involver foreldrene i barnas første skritt mot bevisst internettbruk 34 Referanser 35 3

4 Hvorfor bli superetterforsker? Innledning Superetterforskerne de første skrittene mot bevisst internettbruk er en digital kompetansepakke for det pedagogiske personalet i barnehagen som ønsker å fornye sitt arbeid og tilbud til barna. Kompetansepakken gir inspirasjon til å ta i bruk dagens muligheter ved hjelp av IKT, som står for Informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Her er forslag til refleksjon og undring på en tverrfaglig og tverrmedial måte, og i tråd med Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, heretter kalt rammeplanen, gitt av Kunnskapsdepartementet (KD 2011). Både Lov om barnehager (KD 2005) og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte barnets utvikling: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.» (Barnehageloven 2) «Barna bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Arbeidsformene må støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna.» (Rammeplanen, s. 27) Kompetansepakken tar utgangspunkt i barnas digitale kompetanse- og danningsprosesser, på en lekende og utforskende måte, for å styrke en gryende bruk av internett til livslang læring. Hensikten må hele tida være å styrke den digitale kompetansen hos det kreative, nysgjerrige og lærevillige barnet: «Digital kompetanse skal være sentralt i opplæringen på alle nivåer. ( ) Å beherske digitale verktøy er en viktig ferdighet i et moderne kunnskapssamfunn, og bruk av digitale verktøy er definert som grunnleggende ferdighet i skolens læreplaner» (St.meld. nr. 41 Kvalitet i barnehagen, KD 2009, s. 73) Kompetansepakken er også et bidrag til å støtte barnehagepersonalets egen digitale kompetanseutvikling, ved å bevisstgjøre barnehagepersonalet på hvorfor det er viktig med en reflektert tilnærming til bruk av alle typer medier og medieinnhold. Lurifaks forklarer: Kjært barn har mange navn: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er en sekkebetegnelse på all teknologi som gjør det mulig å dele informasjon og kommunisere med hverandre. Digitale enheter/digitale verktøy er alt det teknologiske utstyret vi bruker, som for eksempel skannere, skrivere, skjermer, projektor, lydopptakere, TV, DVD/Blu Ray-spillere, nettbrett, mobiltelefoner, spillkonsoller og datamaskiner. Digitale medier er ulike informasjons- og kommunikasjonskanaler, som kan være knyttet til en konkret digital enhet. Medieinnhold er innhold med avsender og mottaker, som for eksempel nettsider, bilder, film eller TV-programmer, applikasjoner (apps) og spill. 4 Superetterforskerne Veiledning til personalet i barnehagen

5 Å snuse på nett sammen med barn krever at personalet har gjort seg opp noen tanker og erfaringer om hvordan ulik teknologi fungerer som pedagogisk verktøy, og hvilken teknologi som fungerer best til hva. Superetterforskerne inneholder forslag til nye digitale aktiviteter som støtter personalet som gode veiledere overfor barna. Ved å snuse sammen på mulighetene IKT gir, knytter barnehagen erfaringer med barnehagens innhold. Barnehagepersonalet skal støtte hvert enkelt barns digitale kompetanseutvikling og deres digitale utforsking, blant annet for å fremme grunnleggende digitale ferdigheter: «Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk.» (Rammeverk for grunnleggende ferdigheter, Utdanningsdirektoratet 2012) utforskning og læring i barnehagen. Å snuse på nett sammen med barn krever at personalet har gjort seg opp noen tanker og erfaringer om hvordan ulik teknologi fungerer som pedagogisk verktøy, og hvilken teknologi som fungerer best til hva. Superetterforskernes hensikt er å være et springbrett til å styrke barnehagenes digitale kompetanse, som igjen kan generere ny lek, utforskning og læring. Kompetansepakken har også et stort fokus på kildekritikk: «Hvem er det som egentlig snakker?» Gjennom varierte aktiviteter får barna og personalet kjennskap til ulike strategier for hvordan man kan finne ut hvem som står bak et innhold og vurdere kildens troverdighet. For en superetterforsker er det viktig å stille mange spørsmål og undersøke nøye, helst hos flere kilder. Refleksjon rundt informasjonsinnhenting er relevant uansett hensikt. Digital kompetanse i en barnehagefaglig sammenheng handler altså om mer enn å beherske digitale enheter. Det handler om å koble sammen pedagogikk, teknologi og ulike kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Personalet bør utforske noen av teknologiens uendelige bruksområder og det motiverende potensialet til smart lek, 5

6 Småbarns digitale univers er du med? Undersøkelsen Småbarns digitale univers 1 viser at barn lever i forskjellige digitale univers. Hele 97 % av barna har tilgang til TV og 89 % datamaskiner hjemme. Litt færre barn har tilgang til spillkonsoll (62 %), smarttelefon (57 %) og mobiltelefon (49 %). 23 % av barna har tilgang til nettbrett hjemme. Å ha tilgang til er imidlertid ikke det samme som å få lov til å bruke, og derfor ble foreldrene også spurt om barnas bruk. Undersøkelsen viser at barna starter tidlig å bruke digitale enheter. 8 av 10 barn er omtrent 1 år eller yngre når de ser på TV/film for første gang. Halvparten av barna er 3 år eller yngre når de bruker datamaskin for første gang. 15 % av barna er under ett år eller yngre, første gang de bruker datamaskin. Det er likevel 35 % av 0 til 6-åringer, som ikke har brukt datamaskin av de barna undersøkelsen gjelder. For å gi barna en kompetanse til å bruke disse ulike digitale ressursene på en bevisst måte, bør oppgaven med å styrke barnas digitale kompetanse begynne allerede i barnehagen. I barnehagen er barnas danningsprosesser sentrale, og barna må få utfordringer og muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter. De må også støttes i å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg (KD 2011): «Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. ( ) Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling.» (Rammeplanen, s. 15) Ved å ta i bruk kompetansepakken Superetterforskerne, får personalet verdifull hjelp til å koble pedagogikk og teknologi sammen med ulike kunnskaper, ferdigheter og holdninger Lurifaks forklarer: 1 Småbarns digitale univers: Våren 2012 publiserer Senter for IKT i utdanningen en ny foreldreundersøkelse om småbarns tilgang og bruk av digitale enheter i hjemmet, som gir senteret et bedre kunnskapsgrunnlag om 0-6 åringers omgivelser i dag. Resultatene fra denne undersøkelsen brukes i veilederen for å vise til de ulike digitale universene barn har med seg i barnehagen, og hvordan oppdatert kunnskap om barns interesse, kunnskaper og ferdigheter (jamfør Barnehageloven 2) kan styrke det pedagogiske tilbudet. Les den foreløpige rapporten her: iktsenteret.no/barnehage innenfor alle typer tema som barnehagen skal arbeide med. Dette vil bidra til et godt grunnlag for livslang læring, og støtte utvikling av gode og allsidige digitale danningsprosesser. Gjennom de ulike aktivitetene i Superetterforskerne får både barna og personalet varierte erfaringer med å stille spørsmål og å reflektere over egne møter med teknologi og medier. Målsetningen er å gi barna variert erfaring som kompetente og reflekterte informasjonssøkere og mediebrukere. Det er viktig å starte arbeidet med å bevisstgjøre barna på egen mediebruk så tidlig som mulig, slik at de har med seg en kjernekompetanse som gjør dem best mulig rustet til å møte morgendagen, selv om teknologien og medieinnholdet er i konstant endring og utvikling. I rapporten Kompetansebehov i barnehagen (Kd 2012) sier barnehagepersonalet at de har størst behov for kompetansepåfyll innenfor områdene Barn med spesielle behov (59 %) og IKT i arbeidet i barnehagen (42 %). Superetterforskerne er et bidrag til personalets digitale kompetanseutvikling, og knytter sammen spørsmål vedrørende digital kompetanse med de fleste barnehagefaglige tema. Barnehagen har også en viktig rolle for å motvirke digitale skiller: «Departementet ser på bruk av IKT i barnehagen som et ledd i kvalitets- og innovasjonsarbeidet i barnehagen. Ved å gi barn et minimum av kunnskap om digitale verktøy, vil barnehagen være med på å motvirke digitale skiller blant barn og bidra til sosial utjevning» (KD 2009, s. 74). Å motvirke digitale skiller i barnehagen handler om å gi alle barn like muligheter til en allsidig utvikling. Digitale enheter og et variert medieinnhold er i dag helt sentralt i barnekulturen og i barnas omgivelser. IKT og teknologi er med og preger barnets danningsprosesser, også hos de barna som ikke har tilgang til IKT og teknologi i omgivelsene hjemme. Det er derfor viktig at barnehagepersonalet er observante på dette, slik at alle barna sikres like muligheter. Dette stiller krav til og utfordrer personalet til å holde seg oppdatert på teknologiens uendelige muligheter og det motiverende potensialet til smart lek, utforskning og læring i barnehagen. Personalet må derfor støtte barnas digitale kompetanseutvikling og gryende bruk av internett til livslang læring, styrke barnas digitale danningsprosesser, og dermed motvirke digitale skiller. 6 Superetterforskerne Veiledning til personalet i barnehagen

7 Hva inneholder Superetterforskerne? barnehagens oppstartspakke i digital kompetanse Kompetansepakkens ulike deler utfyller hverandre. Pakken består av historien Superetterforskerne, denne veilederen til personalet i barnehagen, informasjonsmateriell til bruk i foreldresamarbeidet, samt annet materiell som kan lastes ned fra: iktsenteret.no/superetterforskerne I kompetansepakken presenteres forslag til ulike aktiviteter som kan brukes både i planlagte og spontane situasjoner sammen med barna, og de kan tilpasses den enkelte barnegruppa. Alle fagområdene i rammeplanen og barnehagens egne satsingsområder kan kobles sammen med temaene som tas opp både i historien og veilederen, for å styrke kvaliteten på barnehagens pedagogiske tilbud. Det handler om å bli kjent med og utnytte alle mulighetene som bruk av dagens teknologi gir. Ved å ta utgangspunkt i enkeltbarnet og barnegruppa, og deres interesser og erfaringer på internett, kan historien Superetterforskerne inspirere til felles utforskning og samtale om nettbruk og mediebruk. Dette vil gi personalet innblikk både i barnas digitale verden, og samtidig utløse en felles refleksjon rundt hva det vil si å være en smart og lur nettbruker. Dialog med barna om teknologi, hva teknologi kan brukes til, og hvordan man bruker teknologi lurt, kan kobles sammen med alle typer tema i barnehagen. Kompetansepakken er tilrettelagt for bruk i det pedagogiske arbeidet med barna, primært for bruk med de eldste barna i barnehagen, men flere av aktivitetene kan med fordel også gjøres med yngre barn. Den er også et verktøy for å sette IKT, nettbruk og mediebruk i en barnehagefaglig sammenheng på agendaen i personalgruppa, og overfor foreldrene. Bli med superetterforskerne Hei! Vil du bli med og etterforske? Klikk på meg hvis du har lyst til å være med og leke, sier en stemme ut av datamaskinens høyttalere. Slik er Emma i gang med å bli en superetterforsker. Ved å forflytte seg mellom to verdener den fysiske og den på nett lærer Emma mer om både seg selv og hvordan være kritisk til egen nettbruk. I historien møter hun Lurifaks, en superetterforsker som innbyr til underholdning, samtale og egenrefleksjon rundt hva man som barnehagebarn kan oppleve på internett. Alt er ikke alltid som det ser ut, og noen ganger er det lurt å være på vakt! Slik lærer barna hva som er lurt å gjøre når de er på internett, og de får på plass en ny brikke i sine digitale danningsprosesser. Den orgiginale historien er skrevet av Åsa Kronkvist. Kompetansepakken er utviklet av Skolverket og Statens Medieråd i Sverige, i tilknytning til EU-prosjektet «Det unga Internet». Kompetansepakken er oversatt og omarbeidet til bruk i norske barnehager av Marianne Undheim i samarbeid med prosjektleder Barbro Hardersen og Senter for IKT i utdanningens barnehagesatsning forøvrig. For å oppsummere og få barna til å gjenfortelle historien om Superetterforskerne, og dermed få innblikk i barns forståelse og digitale kompetanse, kan en gjennomgang av illustrasjonene fra historien benyttes. Illustrasjonene til historien hjelper også barna med å forstå innholdet i historien, gjennom å konkretisere den. De kan lastes ned som en bildehistorie fra: iktsenteret. no/superetterforskerne og vises på storskjerm eller skrives ut. det anbefales å bruke disse som et supplement til boka. Når barna gjenforteller historien med egne ord, får personalet viktig innsyn i hva de er opptatt av, og de setter ord på egen læring. Dette gjør det lettere for personalet å justere aktivitetene videre og tilpasse dem til den aktuelle barnegruppa. 7

8 Fakta og aktiviteter Denne veilederen er et hjelpemiddel for personalet i barnehagen, og inneholder fakta, tips og ideer knyttet til de ulike kapitlene i historien om Superetterforskerne. Alt er flettet sammen med rammeplanen og det henvises til aktuelle nettsider for ytterligere informasjon. Innenfor hvert kapittel er det flere forslag til aktiviteter for å stimulere til økt bevisstgjøring og reflektert tenking både hos barna og personalet. Disse aktivitetene må tilpasses den aktuelle barnegruppa, og bør knyttes sammen med det øvrige pedagogiske innholdet i barnehagen. I noen av aktivitetene er det listet opp mange spørsmål som kan brukes i samtale med barna, men hvorvidt en bruker alle spørsmålene, vil avhenge av den aktuelle barnegruppa og deres erfaringer. Aktivitetene er kun forslag til inspirasjon, her er det mange muligheter for personalet til å omarbeide innfallsvinklene slik at de passer til hver enkelt barnehage! Utstyr hva og hvordan De fleste aktivitetene kan utføres med materiell og teknologi som allerede finnes i barnehagene. I flere av aktivitetene henvises det til bruk av tankekart. Dette er en fin måte å få fram alle barnas tanker og ideer om et gitt tema, og samtale med barna når deres tanker synliggjøres. Skriv temaet i midten av et stort ark eller ei interaktiv tavle 2. Skriv deretter opp barnas tanker og ideer. Bilder kan også brukes, enten i stedet for tekst, eller som et supplement. Nå kan dere se og snakke om det barna tenker! Dersom barnehagen har ei interaktiv tavle, kan den brukes på mange av aktivitetene. Fordeler med bruk av interaktiv tavle er at alle ser like godt, barna blir aktive deltakere, og tankekartet (eller annet) kan lagres og tas fram igjen seinere. En datamaskin koblet til projektor og storskjerm kan også brukes. Noen ganger er det imidlertid mer hensiktsmessig å skrive tankekartet eller barnas kommentarer på et stort ark. Da kan aktiviteten gjøres hvor som helst, uavhengig av en datamaskin, for eksempel nede på gulvet sammen med barna eller ute. Hvilken metode man velger er underordnet, så velg det som passer best for dere. Det viktigste er at barna får delta aktivt og bidra med sine tanker og ideer. 2 Interaktiv tavle: ei tavle som er koblet til en datamaskin. Det som vises på datamaskinen vises også på tavla. Barna bruker fingeren eller en spesialpenn direkte på tavla, istedenfor ei mus, og kan gjøre de samme tingene som på en vanlig datamaskin. Det finnes også interaktiv projektor: projektor som kan gjøre enhver overflate (for eksempel ei whiteboard-tavle) interaktiv, ved hjelp av en spesialpenn. 8 Superetterforskerne Veiledning til personalet i barnehagen

9 Senter for IKT i utdanningen Senter for IKT i utdanningen ble opprettet i 2010, og er et nasjonalt senter underliggende Kunnskapsdepartementet. Senteret har blant annet som oppgave å bidra til å fremme utviklingen av digital kompetanse i hele utdanningen ved bruk av IKT for å øke kvaliteten og for å bedre læringsutbyttet og læringsstrategier for barn, elever og studenter. Barnehagen har en sentral plass i senteret: «Barnehageprosjektet skal bidra til å fremme utviklingen av digital kompetanse i barnehagesektoren og førskolelærerutdanningen på en trygg og hensiktsmessig måte. Digital kompetanse i barnehagen omfatter å integrere IKT på en relevant, sikker, og motiverende måte i arbeidet med rammeplanens innhold og oppgaver. Senteret har en sentral rolle som initiativtaker, koordinator og informasjonsformidler relatert til integrering og bruk av IKT i lek, danning og læring i barnehagen.» (iktsenteret. no/barnehage) Digital kompetanse i barnehagen omfatter å integrere IKT på en relevant, sikker, og motiverende måte i arbeidet med rammeplanens innhold og oppgaver. Superetterforskerne de første skrittene mot bevisst internettbruk er det første tilbudet fra senteret tilrettelagt norske barnehager. Kompetansepakken åpner for digital kompetanseutvikling, ved å gi muligheter til å reflektere over nettbruk sammen med barna på en morsom og leken måte, og for å styrke kvaliteten i barnehagetilbudet. Samtidig som man bruker nettet til å utforske og søke kunnskap på en reflektert måte, gis barna en mulighet til å styrke sin digitale kompetanse, i en sammenheng de kjenner igjen fra livet utenfor barnehagen. Dette er en kompetanse de kan bygge videre på i sitt digitale liv, uansett hvilken nye digitale enhet som blir den neste «store», eller hva de vil fordype seg i, i et livslangt læringsperspektiv. Les mer om Superetterforskerne på senterets nettside: iktsenteret.no/superetterforskerne 9

10 Hvordan snuse på nett med barna? Fram til nå har vi hatt fokus på hvorfor det er viktig å bevisstgjøre barna på internett og mediebruk, og hva Superetterforskerne de første skritt mot bevisst internettbruk inneholder. Nedenfor følger forslag til hvordan barnehagepersonalet kan sette i gang uten å være på internett sammen med barna. Inndelingen følger kapitlene i historieboka. Vil du bli med og etterforske? Ha tro på deg selv! Vær lur! I det første kapittelet i historieboka treffer Emma på Lurifaks, en figur som forteller at han er en superetterforsker. Det aller viktigste han formidler til henne er å ha tro på seg selv og å stole på sine egne vurderinger. En reflektert bruk av ulike medier handler blant annet om å stille spørsmål og være undrende til det man blir presentert for. Det finnes mange måter å undersøke verden på, sier Lurifaks, og datamaskinen er bare én måte. Å være en superetterforsker handler om å ha strategier for hvordan man kan undersøke, etterforske og lære mer om noe som man er interessert i, på en lur måte. Det handler også om å ha en beredskap for hvordan man kan vurdere medieinnholdet, finne ut hvem som står bak, vurdere kildens troverdighet, og kvalitetssikre innholdet. For en superetterforsker er det viktig å stille mange spørsmål og undersøke nøye, helst hos flere kilder. I historien presenterer Lurifaks superetterforskernes første lov overfor Emma: «Hva vil du etterforske, og hvordan kan du gjøre det? Undersøk, sammenlign, test og prøv! Bruk alle dine sanser. Tenk gjennom: Hvem er det som egentlig snakker? Du kan undersøke og etterforske akkurat hva du vil. Superetterforskning er gøy! Ha tro på deg selv. Vær lur!» Gjennom varierte aktiviteter og refleksjonsspørsmål, fokuseres det i denne veilederen på hvordan barnehagepersonalet kan arbeide med temaene fra superetterforskernes første lov sammen med barna. 10 Superetterforskerne Veiledning til personalet i barnehagen

11 Snuse på nett forslag til aktivitet En superetterforsker starter med å bli kjent med og bruke alle sanser! Nå skal vi lære å bli superetterforskere, akkurat som Lurifaks, og da må vi først øve opp sansene våre. Lek at dere er Lurifaks, som helt siden han var liten har øvd seg på å etterforske med sansene om hvordan saker og ting virker. Han har sett, snust, smakt, lyttet, kjent, eksperimentert og kontrollert, og lært å bli en superetterforsker. Disse aktivitetsforslagene handler om å sette i gang en gryende bevissthet om egen internettbruk, og kan knyttes til forskjellige tema i barnehagen. Lurifaks forteller Emma at det er viktig å tørre å si stopp dersom noe rart dukker opp og stole på sine egne valg. Dette gjelder både i den fysiske og i den virtuelle verden. Det handler om å ha tro på seg selv, være lur, og være nysgjerrig og undrende til det man kan oppleve gjennom sansene, med og uten bruk av teknologi. Det handler om å øve seg på abstrakt tenkning og utforske det «usynlige», det som man ikke kan se eller ta på. Internett er nettopp det, noe abstrakt, en virtuell verden. Vi starter med å øve oss på å etterforske med sansene, og bli bevisste på sansene våre i den fysiske verden. Vi trenger sansene også i en virtuell verden, og dette er starten på en digital danningsprosess. Hva gjemmer seg oppi boksen? I denne aktiviteten stimuleres den taktile sansen, også kalt følesansen: Bruk en sanseboks (med hull til å stikke hendene inni) eller en sansepose (tøypose). Et barn eller en voksen legger noe oppi boksen eller posen. Et av barna kommer fram og kjenner på det som ligger der, og prøver å beskrive hva det er. Hvilken form det har, hvor stort det er, om det er hardt eller mykt og så videre. Både barnet selv og de andre kan gjette hva som er i boksen. Til slutt får alle se hva det er. Hva er dette? Her stimuleres lyttesansen: Bruk en tett boks med lokk (fortrinnsvis en boks i tre eller metall, eventuelt i hardplast). Et barn eller en voksen legger noe oppi boksen. Barna rister på boksen etter tur, og gjetter hva som ligger oppi. Til slutt får alle se hva det er som ligger oppi boksen. Gå på lydjakt Her stimuleres lyttesansen, og barna utfordres til å sette ord på følelser: Hvordan lages en lyd? Kan vi «fange» en lyd? Bruk diktafon, mikrofon eller annet digitalt opptaksutstyr og gå på lydjakt. Ta opp ulike lyder, både menneskeskapte og andre, for eksempel fuglekvitring, biler som kjører, føtter i snøen, eller en bekk som sildrer. Lytt til lydene etterpå. Kjenner dere igjen lydene? Hva føler dere når dere hører lydene? 11

12 Kims lek Her stimuleres hukommelsen: Alle sitter i en sirkel på gulvet. En voksen eller et barn legger fram noen gjenstander i ringen. Det kan være hva som helst, men bruk gjerne konkreter fra et tema, eventyr eller lignende fra barnehagen. Fire-fem kan være et passelig antall å starte med, men antallet må tilpasses barnegruppa. La barna studere gjenstandene i cirka et minutt, før et teppe legges over slik at gjenstandene skjules. Ta bort en av gjenstandene. Ta av teppet og la barna gjette hva som er tatt bort. Hva lukter jeg på? Her stimuleres luktesansen og smakssansen: La barna lukte på frukt, grønnsaker, krydder eller lignende som skjules i en tøypose, for eksempel en eplebit, ei gulrot, kanelstang. Klarer barna å gjette hva det er når de bare bruker luktesansen? La barna smake på det etterpå. Blir det lettere å kjenne igjen hva det er da, når dere bruker både luktesansen og smakssansen? Oppfordre barna til å holde for nesen når de smaker. Hvordan smaker det da? Lurifaks forklarer: Hjelp! Dette må være et virus! sier Emma. Men hva er egentlig virus? Virus: «datavirus, program som selv er i stand til å kopiere og spre seg for å øve hærverk mot PCer og datanettverk, vanligvis i form av ondsinnet kode gjemt i tilsynelatende legitime datafiler. ( ) Noen datavirus er forholdsvis uskyldige, mens andre kan ødelegge eller utrydde data.». Les mer her: snl.no/datavirus. For å forhindre virus er det viktig med jevnlige sikkerhetskopieringer og oppdateringer, og å ikke trykke på noe du ikke vet hva er. Barna bør vite at de alltid kan hente en voksen hvis de lurer på noe. Be om råd dersom det er en IKT-ansvarlig i barnehagen. 12 Superetterforskerne Veiledning til personalet i barnehagen

13 Hva kan du undersøke og etterforske? Hva liker du å gjøre? I historien vil Emma at hun og Lurifaks skal gå ut i skogen og leke, og ikke bare utforske inne på datamaskinen. Både Barnehageloven (KD 2005) og rammeplanen vektlegger lekens sentrale plass for barns utvikling. Alle typer lek kan skje med IKT som virkemiddel, her er det bare fantasien som setter grenser: «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» (Barnehageloven 1) «Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter.» (Barnehageloven 2) Rammeplanen er opptatt av at leken har egenverdi. Leken er en viktig side ved barnekulturen, som forstås som «kultur av, med og for barn». Barnehagen skal legge til rette for variert lek, både inne og ute, og barnehagens innhold bør inspirere til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse (KD 2011). At lek er sentralt for barnehagebarn, bekreftes av foreldrene i undersøkelsen 3. 9 av 10 foreldre oppga at lek/frilek (forming, konstruksjon, være med venner, rollelek og lignende) er den viktigste og dominerende aktivitet av alternativene i barns fritidsaktiviteter. 7 av 10 foreldre svarte at å se på film eller TV er den aktiviteten barnet som oftest gjør, og litt mer enn 4 av 10 svarte å lese bøker/tidsskrift/tegneserier. Dette viser at leken er sentral for barnehagebarn, og at aktiviteter med digitale enheter ikke er så dominerende som mange tror. Det viser også at tradisjonelle medier, blant annet TV, fortsatt er sentrale i barnekulturen, i tillegg til leken. På samme måte som at barn bearbeider og tar med seg inntrykk de har opplevd og erfart inn i leken, tar de også med seg og bearbeider erfaringer knyttet til teknologi og medieinnhold inn i leken. Det er viktig at personalet i barnehagen kjenner igjen og ser barnas medielek: Barna kan for eksempel leke at de synger i en mikrofon (og bruke en kloss som mikrofon), spille spill på et nettbrett og «dra» fingrene over nettbrettet, tar telefonen og «snakker» i telefonen (holder hånda opptil øret) eller at de skriver brev på en datamaskin. Personalet i barnehagen må støtte barna og gi denne type lek like vilkår som all annen lek. Det krever at personalet holder seg oppdatert på barnas mediehverdag, slik at de ser og gjenkjenner den medieinspirerte leken. På bakgrunn av dette er det viktig at arbeid med digitale enheter ikke erstatter alt det andre pedagogiske arbeidet som skjer i barnehagene, men at bruk av IKT er et supplement og virkemiddel. Gjennom variert bruk av ulik teknologi, kan personalet gi barna en variert og stimulerende barnehagehverdag og et utfordrende og spennende leke- og læringsmiljø. La oss gå i gang med å snuse på nett! Lurifaks forklarer: For å øve på å bli Superetterforskere, er det greit å kunne noe om: Å surfe på internett: Når vi søker etter informasjon, ser på bilder, eller bare snuser rundt på internett på ulike nettsteder, sier vi ofte at vi surfer på internett. Lenker: På internett henger nettsidene sammen gjennom utallige lenker. Når vi klikker på ei slik lenke, kommer vi videre til ei ny nettside. Disse lenkene fungerer på samme måte som ei bru, slik at vi kan forflytte oss fra et sted til et annet. Adressefelt: Øverst oppe i nettleseren er adressefeltet, også kalt url. Det er der vi skriver inn adressen til den nettsiden vi ønsker å gå til. Nettleseren klarer imidlertid bare å finne nettsiden dersom adressen er skrevet helt riktig. Dersom vi ikke husker den eksakte adressen, kan vi søke etter den, eller klikke på ei lenke. Det er lurt å legge nettsteder som vi bruker ofte som favoritter eller bokmerker, da er det lett å finne dem igjen. 3 Se Småbarns digitale univers i Lurifaks forklarer side 6. 13

14 Snuse på nett forslag til etterforskning i barnehagen Favorittaktivitet hjemme Nå skal barna etterforske litt om seg selv. Spør barna hva de liker å gjøre når de er hjemme. La dem si det som faller dem inn først, hva som helst. Skriv ned barnas svar. Når alle barna har svart, blir dere enige om et symbol (bilde eller tegn) som passer til aktivitetene. Aktivitetene kan gjerne deles inn i ulike kategorier, som for eksempel utelek (= hoppe på trampoline, sparke fotball med mer), innelek (= leke med dukker, bygge med lego med mer), lese bøker, spille dataspill (på alle typer digitale enheter). Når dere er blitt enige om symbolene, tegner dere opp symbolene for de ulike aktivitetene eller kategoriene nederst på et stort ark. Så forteller barna etter tur hva de liker aller best (kun én aktivitet). Plasser en duplokloss (eller lignende) for hver «stemme». Bygg oppover i høyden, da er det lett å se hvilken aktivitet som er mest populær. Dersom dere bruker ei interaktiv tavle, kan dere tegne eller lime inn en firkant for hver «stemme» aktivitetene får (sett dem gjerne oppå hverandre også her). Hvilken aktivitet er mest populær hos dere når barna får velge helt fritt? 14 Superetterforskerne Veiledning til personalet i barnehagen

15 Barna kan oppleve mestring på nye områder, gjennom variert bruk av digitale enheter. Hva vil du undersøke? Når Emma treffer Lurifaks, forteller han at han vil lære henne hvordan en superetterforsker arbeider. Helt siden han var liten, har han øvd seg på å finne ut hvordan ting fungerer. Lurifaks sin mangfoldige tilnærming til undersøkelse og utforskning med datamaskinen og internett samsvarer godt med rammeplanens helhetssyn på hvordan barnehagen bør møte barn: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring og danning. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, omsorg og danning. Barn kan lære gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Barns undring må møtes på en utfordrende og utforskende måte slik at dette danner grunnlaget for et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen. Barns egne interesser og spørsmål bør danne grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen. Hvordan personalet møter barns uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale relasjoner har betydning for deres læring. Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner i barnehagen er forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring.» (Rammeplanen, s. 33) Ved å ta i bruk IKT og digitale enheter i det pedagogiske arbeidet i barnehagen og utnytte det motiverende potensialet til smart lek, utforskning og læring, kan barna få et utfordrende og spennende leke- og læringsmiljø. Variert bruk av digitale enheter og internett kan gi barna gode mestringsopplevelser, nysgjerrighet i det pedagogiske arbeidet, og fremme barnas læring på nye måter. Dette krever at personalet er oppdatert på teknologiens mange muligheter, og at de tar den i bruk. Samtidig bør de voksne være oppmerksomme på kilder og hvordan snakke med barn om avsenders troverdighet. Se for eksempel forslagene nedenfor til etterforskning i barnehagen, der det oppfordres til å ta i bruk både internett og bøker for å utforske et emne. Gjennom bruk av internett og digitale enheter kan også personalet oppleve mestring, og få nye og spennende utfordringer. Snuse på nett forslag til etterforskning i barnehagen Disse aktivitetene kan gjøres i større eller mindre grupper, avhengig av barnetallet. Hva vil dere etterforske? La barna komme med ideer til hva de har lyst til å etterforske. Skriv opp barnas ideer (se tankekart, side 7). Når alle barna har sagt hva de tenker, velger dere ut ett eller flere emner som dere vil etterforske og undersøke nærmere. Lurifaks i historien ville undersøke hvordan ting fungerer hos oss. Emma ville undersøke edderkopper. Hva velger dere? Hvorfor vil dere undersøke eller etterforske dette? Hvordan kan dere gjøre det? 15

16 Lurifaks forklarer: Hvem er det som egentlig snakker? Å snuse på nett som superetterforsker, handler om å stille spørsmål til det man kommer over underveis. Kilde informasjonskilde: Informasjonskilder er opphavet til ulike typer informasjon. Vi kan sjekke flere kilder ved å søke på ulike sider på internett, se i bøker, og spørre flere personer, for å vurdere om informasjonen er rett. Kildekritikk: handler for eksempel om at noe som står på nett, ikke nødvendigvis betyr at det er sant, fordi hvem som helst kan legge ut informasjon på internett. Å være kildekritisk handler om alltid huske på at noe er sant, og noe framstår som sant. Lurifaks formidler viktigheten av å vurdere og tenke gjennom innholdet i et budskap og kontrollere om en finner samme informasjon flere steder, for eksempel i bøker, på TV, i aviser, eller på ulike sider på nett. Les mer om kilder og kildekritikk i Store Norske leksikon (snl.no) og/ eller Wikipedia (wikipedia.org) Vi undersøker og etterforsker flere kilder Nå er det tid for å undersøke og etterforske emnet som dere valgte. Lek at dere er etterforskere. Hvordan kan dere gå fram? Snakk om hvordan dere kan bli superetterforskere. Vær kritisk og sjekk ut flere kilder! Snakk med barna om hva en kilde er. Snakk om hvorfor det er lurt å ha flere forskjellige kilder, og bruk for eksempel både bøker og internett. Del gjerne barna i flere grupper og la dem undersøke det samme emnet ved hjelp av ulike kilder. Sammenlign for eksempel informasjon på internett med informasjon i ei bok. Hvilke kilder kan dere bruke? Kjenner dere en person dere kan spørre som vet mye om emnet? Hvorfor akkurat denne personen? Hvordan kan dere kontrollere det han eller hun sier? Kan dere undersøke emnet selv? På hvilken måte? Kan dere for eksempel fotografere emnet selv? Da kan dere sammenligne deres egne bilder med bilder på internett eller i bøker. Er det andre måter dere kan undersøke emnet på? De første skrittene mot bevisst internettbruk refleksjon og samtale Oppsummering av barnas egen superetterforskning Når dere er ferdige med å undersøke og etterforske emnet, bør dere oppsummere «funnene», gjerne ved hjelp av tankekart. Hva ville dere undersøke eller etterforske? Hva har dere funnet ut? Var det lett eller vanskelig å få tak i informasjonen? Hva likte dere best med oppgaven? Hva har dere lært om å etterforske, undersøke og utforske? 16 Superetterforskerne Veiledning til personalet i barnehagen

17 Hva brukes digitale enheter til? Mange barn som får bruke datamaskin eller nettbrett spiller spill, ser på film/filmsnutter, tegner, eller leker og utforsker med for eksempel bokstaver, tall, figurer og symboler 4. Barn har tilgang til mange digitale enheter hjemme, og foreldrenes svar bekrefter at barna bruker enhetene på mange ulike måter, og i ulik alder. Det er forskjeller mellom bruken hos de yngste og de eldste barna på alle typer digitale enheter. Personalet i barnehagen er pålagt å arbeide i tråd med rammeplanen, og må koble bruken av digitale enheter sammen med rammeplanen og de sju fagområdene: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form. Gjennom variert bruk av mange ulike digitale enheter kan fagområdene flettes sammen på en naturlig måte. Tradisjonelle verktøy (for eksempel formingsaktiviteter, turer, dans, musikk) kan kobles sammen med nye verktøy (digitale enheter) og på den måten gi barna ulike erfaringer med å skape nye uttrykk. Snuse på nett forslag til etterforskning i barnehagen Refleksjon og samtale om digitale enheter Nå skal barna etterforske seg selv, om egen bruk av digitale enheter (datamaskiner, TV, nettbrett, mobiltelefoner, spillkonsoller og så videre). Spør barna hva de gjør når de bruker de forskjellige digitale enhetene hjemme og i barnehagen. Skriv ned barnas svar. Bruk gjerne et symbol (bilde eller tegn) som passer til aktivitetene og enhetene, da er det lettere for barna å følge med. Bruker barna digitale enheter til de samme aktivitetene? Hva bruker barna digitale enheter til? 4 Se Småbarns digitale univers i Lurifaks forklarer side 6. 17

18 Snuse på nett forslag til aktivitet Disse aktivitetene kan knyttes til ulike tema, og bør gjøres flere ganger. Gjennom disse aktivitetene får barna konkret erfaring med hvordan ulike digitale enheter kan brukes som verktøy for forskjellige aktiviteter. Eksperimentere i tegneprogram Mange barn synes det er mer spennende å tegne på datamaskinen og andre medier enn på papir. Tegneprogram er programvare som innbyr til stor grad av interaksjon mellom programmet og barna, det er kreative verktøyprogram som barnet styrer fullt og helt selv. La barna få tegne, leke og eksperimentere med alle mulighetene som finnes i programvaren. Dersom barnehagen har ei interaktiv tavle, bør barna få bruke denne når de eksperimenterer med tegning på datamaskinen. Det er lettere for barna å kontrollere tegneverktøyet nøyaktig på ei interaktiv tavle enn med musa på en datamaskin, og størrelsen på tavla gjør at barna får bruke hele kroppen sin, det blir som å tegne på et stort ark. Andre digitale enheter der en kan eksperimentere med tegning, for eksempel nettbrett, er også aktuelle. Forandre bilder digitalt Det er lett å endre på og dermed manipulere et bilde ved hjelp av programvare på datamaskinen eller andre digitale enheter. Bruk gjerne bilder som barna har tatt selv, eller andre bilder fra barnehagen til å eksperimentere med og utforske de mange mulighetene med bildemanipulering. Det finnes utallige bilderedigeringsprogram, og mange er forholdsvis enkle å bruke. Barna kan endre størrelse, skarphet, bildets fasong, beskjære bildet med mer. De kan eksperimentere med for eksempel svart-hvitt, lys, kontrast, farger og andre effekter, og på den måten skape nye kunstverk. Disse bildene kan gjerne brukes i bildecollager, eller de kan skrives ut og eksperimenteres med videre for hånd. Når barn manipulerer og endrer bilder, får de konkret erfaring med hvor lett det er å endre et bilde, og de erfarer gjennom egen erfaring at ikke alt bestandig er slik det ser ut som. 18 Superetterforskerne Veiledning til personalet i barnehagen

19 Å undersøke med datamaskinen Informasjonssøk er en lite vanlig aktivitet for førskolebarn på fritida i Norge 5. Barn i denne aldersgruppa er også for små til å gjøre søk på internett alene, og mange sider er ikke tilpasset førskolebarn, verken med hensyn til innhold eller utforming. Søking på internett i barnehagen må derfor skje i mindre grupper sammen med en voksen som er forberedt og har sjekket ut aktuelle nettsider på forhånd. Finn ei god startside for barn, gjerne ei nettside med mye bilder og mindre tekst, slik at det er lettere for barn å finne fram. Dersom barnehagen har egen nettside eller blogg, er det lurt å sette opp lenker til ulike nettsider der, da er det lett for barna og foreldrene å finne de samme sidene hjemme også. Snuse på nett forslag til aktivitet Slik kan barn og voksne sammen snuse på nett. Kanskje barnet kan lære den voksne noe nytt? På datamaskinen Sett dere sammen ved datamaskinen, noen barn og en voksen. Det er mange gode sider for de yngste på internett, for eksempel nrksuper.no. Her er det spill for flere aldersgrupper. Klikk på BarneTV for å komme til spill for de yngste. Kjenner dere igjen noen av disse spillene? Prøv noen av spillene, kanskje dere finner ei ny favorittside? Finn kart på internett Søk på internett etter kart over et kjent område for barna, for eksempel kart over barnehagen eller nærmiljøet. På de fleste kart på internett kan en velge ulike visninger: kart med gatenavn, kart med bilder av terrenget og andre detaljer, eller en variant av begge. Bruk for eksempel kart av barnehagen til å lage et skattekart, eller for å se hvordan barnehagen ser ut fra fugleperspektiv. Dere kan også lage brettspill eller puslespill av kartet. I forbindelse med skoleforberedende aktiviteter er det spennende for barna å finne sitt eget hjem og skolen sin og deretter skrive ut et kart over skoleveien. Så kan foreldrene og barna «gå» skoleveien sammen, og bli enige om hvilken vei som er lurest å gå, og hvor barna kan møte vennene sine for å gå sammen. 5 Se Småbarns digitale univers i Lurifaks forklarer side 6. 19

20 Lurifaks forklarer: Lure nettsteder Det finnes mange nettsteder som har samlet informasjon, digitale læremidler, nyttige lenker, tips og ideer med mer beregnet på barnehager. På Utdanningsdirektoratets side (udir.no), ligger alt som angår barnehage under en egen fane. Kunnskapsdepartementet (kd.dep.no) publiserer også mye aktuelt stoff om barnehager. På iktsenteret.no/barnehage legges det stadig ut aktuelt stoff for barnehager. Det finnes også andre nasjonale kompetansesentre innenfor ulike fagfelt, og alle disse har samlet aktuelle ressurser beregnet på barnehager: Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring: hioa.no/om-hioa/nafo Se barnehage i hovedmenyen. På denne nettsiden finnes blant annet lenke til Mino, en database over materiell og læremidler for minoritetsspråklige barn i barnehage. Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen: fremmedspraksenteret.no Gå til fanen læringsressurser og barnehagene. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen: kunstkultursenteret.no Gå til fanen barnehage. Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning: lesesenteret.uis.no Se barnehage under snarveier. Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen: matematikksenteret.no Se barnehage i hovedmenyen. Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen: naturfagsenteret.no Se barnehage i hovedmenyen. Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringen: nynorsksenteret.no Gå til for de minste ressurser for barnehage. Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning: skrivesenteret.no Gå til fanen barnehage Andre lure nettsteder: Medietilsynet.no har mye informasjon om barn og medier, under fanen tema barn og medier. Datatilsynet.no har også mye informasjon knyttet til barn og personopplysninger. Se spesielt på heftet I beste mening, om bruk av bilder i barnehagen. På dubestemmer.no er det også mye nyttig informasjon om valg man gjør når man bruker digitale medier som internett og mobiltelefon. Lurifaks forklarer: Ønsker dere konkrete tips og ideer til hvordan koble bruk av teknologi og digitale enheter sammen med rammeplanen? Da kan dere få hjelp av IKT- Brille, en liten hjelper som bidrar med digitale forslag til nye pedagogiske aktiviteter. Dere finner ham på iktsenteret.no/ikt-brille, og han vil stadig komme med nye forslag til inspirasjon og utprøving som fort kan motivere dere til å utvikle nye digitale idéer. 20 Superetterforskerne Veiledning til personalet i barnehagen