FAGPLAN. Digital hverdag

Transkript

1 FAGPLAN Digital hverdag Frampå

2 «Frampå » er Grenland Barnehagedrifts (GBD) overordnede strategidokument. Det bygger på styringsdokumenter som Barnehageloven med forskrifter, stortingsmeldinger, offentlige utredninger og relevant litteratur og forskning. I strategidokumentet er hovedmålet formulert slik: «Gjennom aktiv bruk av «Frampå », pedagogisk ledelse, fagplaner, årsplaner, kurs- og kompetanseprogram og gode rapporteringsverktøy utvikler vi oss som lærende organisasjon. Vår målsetting er å utnytte kompetansen i hele organisasjonen, skape samarbeid og felleskap, og gi rom for kreativitet og mangfold». Barnehagelovens 1 er barnehagens verdigrunnlag og samfunnsmandat, dette innebærer at det pedagogiske innholdet i den enkelte barnehage alltid skal være i tråd med denne. Gjennom utøvelse av pedagogisk ledelse er det daglig leder som sammen med de pedagogiske lederne utformer, leder og har ansvaret for det faglige innholdet i barnehagene våre. Lederteamet har et felles ansvar for at barnehagens mål og rammer er klarlagt for øvrige ansatte og barnas foresatte. Vårt syn er at tydelig ledelse i barnehagen vektlegger det faglige perspektivet, og har fokus på å skape gode læringssituasjoner, relasjoner og aktiviteter på en slik måte at barnas rettigheter ivaretas. Pedagogisk ledelse i barnehagen tar utgangspunkt i at barnehagen er en lærende organisasjon som er i kontinuerlig endring. Lederteamet i barnehagen har ansvaret for å iverksette prosesser hvor de ansatte sammen reflekterer over egen praksis og lærer av selvinnsikten slike refleksjoner gir. På denne måten skaper man forutsetninger for læring og utvikling i personalgruppen, legger grunnlag for endring og tilpasning til barnegruppen og det enkelte barn og tilpasser seg samfunnets forventninger. I en lærende organisasjon er alle ansatte engasjert i å skape og dele kunnskap om hvordan de best kan nå organisasjonens mål. For barnehagens lederteam innebærer dette at ledelse av utviklingsog endringsprosesser er en sentral oppgave. Som rollemodeller for de øvrige ansatte har de et særlig ansvar for at barnehagens verdigrunnlag og rammeplanens intensjoner etterleves i praksis. Som ansatte i en lærende organisasjon oppmuntres alle til å se på egen praksis med nye øyne, reflektere og lære sammen. Våre barnehager benytter ulike digitale verktøy som innfallsvinkel i sitt pedagogiske arbeid. «Fagplan - digital hverdag» er utviklet som et resultat av målrettet arbeid med utgangspunkt i strategidokumentet «Frampå » og er en del av GBDs strategi for å nå organisasjonens hovedmål. Den er et styringsverktøy for barnehagens lederteam i det pedagogiske arbeidet for en digital hverdag. Planen må sees i sammenheng med strategidokumentet «Frampå » og organisasjonens øvrige fagplaner. Fagplanen gir oversikt og innføring i hva digitale verktøy og digital kompetanse betyr for det pedagogiske innholdet i våre barnehager. Den begrunner hvorfor digitale verktøy skal benyttes i barnehagen, og på hvilke måter verktøyene kan anvendes. Fagplanen er en kilde til inspirasjon og veiledning, og gir barnehagene mulighet til å tilpasse arbeidet med digitale verktøy til eget innhold. Daglig leder, sammen med de pedagogiske lederne, er ansvarlig for å tilegne seg kompetanse til å benytte digitale verktøy hensiktsmessig i det pedagogiske arbeidet. De pedagogiske lederne veileder øvrige ansatte på egen avdeling, slik at arbeidet utføres på en tilfredsstillende måte. 2

3 Modell for måloppnåelse FRAMPÅ BARNEHAGELOVEN 1 FORMÅL FORMÅL GBD FRAMPÅ HOVEDMÅL FAGPLANER Planlegging Digital hverdag Medvirkning Skolestartere OVERORDNEDE MÅL PLANLEGGING BARNEHAGENS ÅRSPLAN TILTAK Hvordan gjør vi det? ARBEIDSMÅTE/ METODE DOKUMENTASJON av barnas læring og opplevelse av personalets arbeid VURDENING beskrive analysere fortolke barnehagens arbeid 3

4 Digitale ferdigheter Digitale verktøy eller digitale medier beskriver ulike former for elektronisk kommunikasjon gjort tilgjengelig av datateknologi (PC, nettbrett, digitalt kamera osv). Å ha digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig. Ferdighetene benyttes til å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og å kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk. I følge Senter for IKT i utdanningen handler det å bruke IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi), medier og digitale verktøy i barnehagen om å styrke og fornye det pedagogiske arbeidet med rammeplanen med et digitalt perspektiv. Digital kompetanse i barnehagen vil si å bruke digitale verktøy på en lekende, motiverende, reflektert og sikker måte i arbeidsområdene gitt i rammeplanen. Slik kan digital kompetanse defineres som et sett av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Å beherske digitale verktøy er en viktig ferdighet i et moderne kunnskapssamfunn. For å bidra til at barna mestrer verktøyene krever det at barnehagen har fokus på den kulturen de vokser opp i. Ulike medier har stor betydning for barnekulturen og dette må gjenspeiles i den digitale hverdagen i barnehagen. Som ansatt må man reflektere over egen digital kompetanse. Det pedagogiske potensialet må forankres i oppgavene som ligger i Barnehagelovens formål og i rammeplanen, samt kunnskap om barnet og dagens barnekultur. Slik digital kompetanse kan kalles barnehagefaglig digital kompetanse. Barnehagen har et viktig samfunnsoppdrag i å bidra til å utjevne sosiale forskjeller blant barn, også når det gjelder digital kompetanse. De fleste barn har i dag tilgang til digitale verktøy i hjemmet, men ikke alle. Bruk av digitale verktøy i barnehagen sikrer at alle barn, uansett sosial bakgrunn, får felles erfaring og kunnskap på dette området. Barns lek henter ofte inspirasjon fra for eksempel dataspill og film. Slik lek kalles medielek og kan observeres i alle barnehager. Ved hjelp av digitale verktøy kan barnehagen bidra til at alle barn får tilgang til spill eller film som er spesielt populære blant barn. På denne måten kan barnehagen bidra til at barna stiller likt i lek som tar utgangspunkt i temaer fra disse. Dette eksempelet viser at digitale verktøy kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller, også i lek. 4

5 Digitale verktøy i barnehagen Ulike sentrale styringsdokumenter legger føringer på hvordan og hvorfor digitale verktøy skal benyttes i barnehagen. I Barnehagelovens formålsparagraf er det nedfelt at barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Formålsparagrafen må leses i sammenheng med skolens læreplaner som definerer digitale ferdigheter som en av fem grunnleggende ferdigheter, på linje med blant annet å lese og skrive. Denne sammenhengen forplikter ansatte i barnehagen til å drive pedagogisk arbeid knyttet til digitale verktøy. Rammeplanen viser til at barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. I tillegg omtales medier, teknikk og teknologi under flere av rammeplanens syv fagområder. IKT har en sentral plass i alle deler av samfunnet og «Temahefte om IKT i barnehagen», utgitt av Kunnskapsdepartementet, skal støtte barnehagens arbeid med dette. Temaheftet kan sees som et supplement til rammeplanen. Ulike stortingsmeldinger tar for seg bruk av digitale verktøy i barnehagen. St.meld. 14 «Dataspill», St.meld.17 «Et informasjonssamfunn for alle» og St.meld. 41 «Kvalitet i barnehagen» sier alle noe om hvorfor digitale verktøy skal benyttes i barnehagen. GBDs interne strategidokument «Frampå » legger føringer på våre barnehager om å være aktive brukere av digital teknologi og digitale verktøy i det pedagogiske og administrative arbeidet. Barnehagenes årsplan inneholder målsettinger og tiltak for å fremme en digital hverdag for barna. Gjennom årsplanen synliggjøres den enkelte barnehages lokale tilpasning av lov og rammeverk. 5

6 Holdninger og etikk Å drive godt pedagogisk arbeid med digitale verktøy i barnehagen krever at man er bevisst egne holdninger til dette. «Temaheftet om IKT i barnehagen» omtaler dette slik: «Personalets kunnskaper, ferdigheter, holdninger, kjønn og alder preger innstillingen til digitale verktøy generelt. Personalets syn på barn og barndom får konsekvenser for hvordan de ser på digitale verktøy som en del av livet i barnehagen.» Når man som voksen tenker på barndom tar man ofte utgangspunkt i sin egen. Man kan ha et ønske om å gi barna opplevelser og erfaringer som man selv hadde som barn. Som ansatt i barnehagen har man meninger om hva som er bra og hva som ikke er så bra for barna. Refleksjon rundt ulikheter ved dagens barndom kontra egen barndom gir et mer bevisst og nyansert bilde av egne holdninger til dette. Barn som vokser opp i dag, vokser opp i et samfunn preget av digitale verktøy og IKT. Dagens barnehagebarn er født inn det digitale samfunnet. Derfor kan det være like naturlig for en 5-åring å spille på nettbrett som det er å leke med ball. Som ansatt i barnehagen deler man en felles oppgave i å støtte opp under barns interesser og lek. En undersøkelse fra 2009 omtalt i «Medialisert barndom» (2012) gikk ut på å kartlegge barnehageansattes syn på dataspill i barnehagen. Resultater viste at pedagoger og styrere har et konstruktivt og kritisk blikk på bruk av dataspill i barnehagens pedagogiske aktivitet. Man ser at det er et læringspotensial i spillene og at barnehagen har en rolle når det gjelder å forberede barna på den digitale hverdagen som vil møte dem senere i livet. Det fremkommer likevel av resultatene at de ansatte bekymrer seg for at slike aktiviteter tar for mye oppmerksomhet og skygger for annen mer positiv aktivitet. Pedagogens rolle i denne typen aktiviteter kan oppleves som uklar. I aktiviteter med digitale verktøy kan det lett oppstå en konflikt mellom barns utforskertrang og den voksnes behov for regulering og styring av aktiviteten. I arbeid med digitale verktøy i barnehagen vil det dukke opp ulike etiske spørsmål. Ved bruk av nettbrett får barna for eksempel enkelt tilgang til internett. Etiske refleksjoner i personalgruppen bidrar til oppmerksomhet på utfordringer knyttet til dette og hvordan utfordringene kan håndteres. Det er de ansattes ansvar å ha oversikt over hva barna får tilgang til, og sikker bruk av internett byr på informasjon, faglige ressurser og mulighet for kommunikasjon og underholdning: «Hvis barnas datamaskin (eller nettbrett) har tilgang til internett er det personalets ansvar å bruke internett på en forsvarlig måte. Det bør alltid være en voksen sammen med barna når de er på nettet, og som sørger for at nettet blir brukt på en sikker måte» (Temahefte om IKT i barnehagen). Personopplysninger Håndtering av barn og foreldres personopplysninger i barnehagen er underlagt Person opplysningsloven. Med noen få tastetrykk på et nettbrett eller PC kan ansatte publisere informasjon og bilder av barn og barnehagen på nett og konsekvensene kan bli store hvis ikke dette foregår i tråd med lovverket og etter avtale med barnas foresatte. Kunnskap om lov og rammeverk på dette området er av stor betydning ved bruk av digitale verktøy. 6

7 Praktisk bruk Man kan møte motstand mot digitale verktøy i barnehagen. En bekymring kan være at digitale verktøy tar for mye oppmerksomhet og skygger for annen positiv aktivitet. Det er lederteamet i barnehagen som må skape forståelse for at digitale verktøy ikke skal erstatte andre aktiviteter i barnehagen. Det er ikke slik at man må velge mellom å drive fysisk aktivitet, eller sitte inne og spille på nettbrett. Digitale verktøy skal være et supplement til et allerede godt pedagogisk tilbud i barnehagen. Digitale verktøy er verktøy som kan benyttes i sammenheng med andre aktiviteter og bidra til å gi ulike aktiviteter en ny dimensjon. På tur med en barnegruppe kan for eksempel et nettbrett brukes til å finne bilder og informasjon om dyr eller planter man finner i naturen. Det kan også benyttes til å filme barnas lek i en hinderløype. Denne formen for dokumentasjon kan siden benyttes sammen med barna ved å vise film og bilder fra turen og å snakke om opplevelsene i barnegruppen. Et nettbrett er et godt verktøy for samtaler og kan benyttes i trening på hverdagsaktiviteter som å knyte skolisser eller pusse tenner. Det finnes gode applikasjoner som illustrerer disse aktivitetene og hva som skal til for å gjennomføre aktivitetene hensiktsmessig. Ved hjelp av nettbrettet kan barnet tilegne seg kunnskap, for senere å gjennomføre den faktiske aktiviteten. Det finnes også applikasjoner som kan brukes til øving på å lese, skrive, telle, øve hukommelse, finmotorikk, sang og dans. Undersøkelsen som nevnes tidligere i fagplanen viser at pedagoger kan oppleve den voksnes rolle i aktiviteter med digitale verktøy som uklar. En grunn kan være manglende teknisk kompetanse som, noe som fører til usikkerhet. Ansatte som benytter digitale verktøy må ha en form for dobbel kompetanse for å utnytte verktøyene hensiktsmessig. Det er behov for både en praktisk IKT kompetanse og en etisk/ pedagogisk kompetanse. Barnehagens bruk av digitale verktøy bør foregå innenfor tilfredsstillende rammer. Ved å drøfte rammer for bruk av digitale verktøy blir man bevisst ulike forutsetninger det bør tas hensyn til. Hvilket rom som skal benyttes og antall barn og voksne på gruppen er faktorer som må vurderes før man igangsetter en aktivitet. Er man uerfaren bør man begynne med en liten barnegruppe osv. Digitale verktøy er nettopp verktøy. Til lek, til læring, til underholdning, til god og dårlig kommunikasjon. 7

8 Mål Digitale verktøy gir rom for kreativitet og tilpasning i den enkelte barnehage. Felles overordnede mål for bruk av digitale verktøy bidrar til høy kvalitet i dette arbeidet: Hva Hvordan Hvorfor Digitale verktøy skal brukes som pedagogisk verktøy. Alle barn i barnehagen skal få erfaring med bruk av digitale verktøy og digitale prosesser. Barna skal lære å håndtere digitale verktøy. Digitale verktøy benyttes aktivt i det pedagogiske arbeidet med barna i hverdagen. La barna være med på å utføre prosesser som å ta bilder, overføre til PC og skrive ut. De ansatte informerer, demonstrerer og er gode rollemodeller. Bevisst bruk av digitale verktøy i barnehagen bidrar til økt konsentrasjon, turtaking, språkutvikling, gode samtaler, mestring, samarbeid. Gir barna innblikk i hvordan digitale verktøy fungerer og henger sammen. Bidrar til sosial utjevning. Adgang til digitale verktøy er nødvendig for deltakelse i lekefelleskapet. Digitale verktøy gir råstoff for rolleleken. Bidrar til at barna håndterer digitale verktøy på en god og trygg måte. Barna tilegner seg grunnleggende kompetanse i bruken av digitale verktøy. De ansatte skal ha en sunn holdning til, og sikre positiv bruk av internett. Digitale verktøy skal bidra til kreativitet, gi inspirasjon til positiv lek og bidra til mestringsfølelse hos barna. De ansatte skal møte barna på deres interesser. Dette gjelder også medielek. En voksen er alltid tilstede ved bruk av internett- for å veilede, støtte og inspirere barna. Personalet har grunnleggende kunnskap om bruk av digitale verktøy. De kan i samarbeid med barna legge til rette for spennende aktiviteter som danner grunnlag for positiv lek. Barnehagen tilrettelegger for en forlengelse av medieopplevelser ved å anerkjenne og oppmuntre medielek. Internett inneholder mye som ikke er ment for barn. Barn trenger veiledning, informasjon og støtte ved bruk av internett for å unngå misbruk og uheldige opplevelser. Inspirerende voksne gir barn kunnskap om muligheter som finnes i den digitale verden. Barna får en grunnleggende forståelse av bruk av digitale verktøy. Barna får utforske og prøve ut digitale verktøy som grunnlag for mestring. For barn er digitale medier en inspirasjon til lek. Medieerfaring gir grobunn for både rollelek, estetiske utrykk og språkutvikling. 8

9 Eksempler på digitale prosesser «Se snøen smelte» Hva skjer med snøen når den smelter, og hvor blir det av den hvite fargen? La barna være med i en prosess ved å ta bilder, eller film av det som skjer når snøen smelter. Ta med snø inn, og film snøen når den smelter. Benytt bildene til å reflektere sammen med barna rundt dette temaet, i samlingsstund eller i grupper. Prosessen kan forankres i disse fagområder i rammeplanen: Religion, etikk og filosofi: «Skape rom for opplevelser, undring, ettertanke og gode samtaler». Natur, miljø og teknikk: «Lære å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden». Kommunikasjon, språk og tekst: «Få et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping». Antall, rom og form: «Erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne». 9

10 «På jakt etter kroppsspråk og følelser» For de yngste barna er kroppsspråket det språket som benyttes mest og som de forstår best. Når barn blir litt eldre ser man at de likevel kan ha vansker med å tolke ansiktsuttrykk og vurdere om andre mennesker for eksempel er triste eller glade. Digitale verktøy kan bidra til at barn blir mer bevisst på andres kroppsspråk og ansiktsuttrykk. La barn ta portrettbilder med kamera eller nettbrett som viser hvordan de ser ut når de er triste, glade, redde, sure osv. Bildene kan legges inn i en bildeserie som kan brukes sammen med barna i for eksempel gruppesamtaler. Bildene kan også henges opp på veggen som dokumentasjon og danne grunnlag for refleksjon og samtale. Prosessen kan forankres i disse fagområdene i rammeplanen: Kropp, bevegelse og helse: «Utvikle forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige.» Kommunikasjon, språk og tekst: «Bruke sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær» Kunst, kultur og kreativitet: «Utvikle sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk» 10

11 «Barnas film» La barna bidra til å dokumenterer sin egen barnehagehverdag. Gi dem opplæring i hvordan man lager film med nettbrett eller med et videokamera. Opplæringen bør gjøres i små grupper. Deretter får barna ta kontroll over kameraet og selv bestemme hva de vil filme i barnehagen. Barna deltar i redigeringsarbeidet slik at de følger prosessen frem til filmen er ferdig. Deretter vises filmen for hele barnegruppen. Prosessen kan forankres i disse fagområdene i rammeplanen: Kunst, kultur og kreativitet: «Ta i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede». «Utvikle sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk». «Utvikle sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet». Kommunikasjon, språk og tekst: «Få et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping». Litteratur Bølgan, Nina «Du gjør bare sånn! Bruk av digitale verktøy sammen med barna». Fagbokforlaget Bølgan, Nina «Vil du være med, så heng på». Fagbokforlaget «Frampå » «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver» 2006 Kunnskapsdepartementet «Temahefte om IKT i barnehagen» 2006 Midtlyng, Rune «Den digitale barndommen» Ruud, Malin «IKT i leik og læring- en blogg om IKT i barnehagen» Torgersen & Jæger «Medialisert barndom: digital kultur i barnehagen.»

12 Blåbær er innmari godt, fordi det er syltetøy inni dem. Bjørn 5 år Miljømerket trykksak , Wera AS, 82962