SUPERETTERFORSKARANE dei første stega mot gjennomtenkt internettbruk

Transkript

1 RETTLEIAR TIL PEDAGOGISK PERSONALE SNUSE PÅ NETT: SUPERETTERFORSKARANE dei første stega mot gjennomtenkt internettbruk Barnehagens oppstartspakke i digital kompetanse

2 Innhald Kvifor bli superetterforskar? 4 Innleiing 4 Småbarns digitale univers er du med? 6 Kva inneheld Superetterforskarane? 7 Barnehagen sin oppstartspakke i digital kompetanse 7 Bli med superetterforskarane! 7 Fakta og aktivitetar 8 Utstyr kva og korleis 8 Senter for IKT i utdanninga 9 Korleis snuse på nett med barna? 10 Vil du bli med og etterforske? 10 Ha tru på deg sjølv! Ver lur! 10 Snuse på nett forslag til aktivitet 11 Kva kan du undersøkje og etterforske? 13 Kva liker du å gjere? 13 Lurifaks forklarer 13 Snuse på nett forslag til etterforsking i barnehagen 14 Kva vil du undersøkje? 15 Snuse på nett forslag til etterforsking i barnehagen 15 Lurifaks forklarer 16 Dei første stega mot gjennomtenkt internettbruk refleksjon og samtale 16 Kva blir digitale verktøy brukte til? 17 Snuse på nett forslag til etterforsking i barnehagen 17 Snuse på nett forslag til aktivitet 18 Å undersøkje med datamaskina 19 Snuse på nett forslag til aktivitet 19 Lurifaks forklarer 20 Kven er det som snakkar? 21 Leik og læring gjennom Internett 22 Snuse på nett forslag til aktivitet 22 Dei første stega mot gjennomtenkt internettbruk refleksjon og samtale 23 Kva for nettsider liker du? 25 Dei første stega mot gjennomtenkt internettbruk refleksjon og samtale 25 Leik og lureri 26 Kva fortel reklamen? 26 Dei første stega mot gjennomtenkt internettbruk refleksjon og samtale 26 Superspelarar 27 Lag eit spel 28 Snuse på nett forslag til aktivitet 28 Kva for spel liker du? 29 Dei første stega mot gjennomtenkt internettbruk refleksjon og samtale 30 Snuse på nett forslag til aktivitet 30 No taklar du skumle monster! 31 Skumle filmar og TV-program 31 Snuse på nett forslag til aktivitet 31 Oppsummering 33 Dei første stega mot gjennomtenkt internettbruk refleksjon og samtale 33 Lurifaks fortel 33 Involver foreldra i barnas første steg mot gjennomtenkt internettbruk 34 Referansar 35 2 Superetterforskarane Rettleiar til pedagogisk personale 3

3 Kvifor bli superetterforskar? INNLEIING Superetterforskarane dei første stega mot gjennomtenkt internettbruk er ein digital kompetansepakke for det pedagogiske personalet i barnehagar som ønskjer å fornye arbeidet og tilbodet sitt til barna. Kompetansepakken gir inspirasjon til å ta i bruk dagens moglegheiter ved hjelp av IKT, som står for «informasjonsog kommunikasjonsteknologi». Her er forslag som stimulerer til refleksjon og undring på ein tverrfagleg og tverrmedial måte, i tråd med Rammeplan for innhaldet i og oppgåvene til barnehagen, heretter kalla rammeplanen, gitt av Kunnskapsdepartementet (KD 2011). Både Lov om barnehagar (KD 2005) og rammeplanen legg stor vekt på at personalet skal støtte utviklinga til barnet: Kompetansepakken tek utgangspunkt i barnas digitale kompetanse- og danningsprosessar, på ein lekande og utforskande måte, for å styrkje ein gryande bruk av Internett til livslang læring. Formålet må heile tida vere å styrkje den digitale kompetansen hos det kreative, nysgjerrige og lærevillige barnet: «Digital kompetanse skal være sentralt i opplæringen på alle nivåer. (...) Å beherske digitale verktøy er en viktig ferdighet i et moderne kunnskapssamfunn, og bruk av digitale verktøy er definert som grunnleggende ferdighet i skolens læreplaner.» (St.meld. nr. 41 Kvalitet i barnehagen, KD 2009, s. 73) Å snuse på nett saman med barn krev at personalet har gjort seg opp tankar og skaffa seg erfaringar om korleis ulike former for teknologi fungerer som pedagogiske verktøy, og kva teknologi som fungerer best til kva. «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.» (Barnehagelova 2) «Barna bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Arbeidsformene må støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna.» (Rammeplanen, s. 27) LURIFAKS FORKLARER: Kjært barn har mange namn: Kompetansepakken skal òg vere med og støtte barnehagepersonalets eiga digitale kompetanseutvikling ved å bevisstgjere dei om kvifor det er viktig å ha ei reflektert tilnærming til all bruk av medium og medieinnhald. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er ei generell nemning på all teknologi som gjer det mogleg å dele informasjon og kommunisere med kvarandre. Digitale verktøy er alt det teknologiske utstyret vi bruker, til dømes skannarar, skrivarar, skjermar, prosjektørar, lydopptakarar, TV, DVD-/ BluRay-spelarar, nettbrett, mobiltelefonar, spelkonsollar og datamaskiner. Digitale medium er ulike informasjons- og kommunikasjonskanalar som kan vere knytte til ei konkret digital eining. Medieinnhald er innhald med avsendar og mottakar, til dømes nettsider, bilete, film eller TV-program, applikasjonar (apps) og spel. Superetterforskarane inneheld forslag til nye digitale aktivitetar som støttar personalet som gode rettleiarar for barna. Ved å snuse saman på kva som kan gjerast med IKT, knyter barnehagen erfaringar med innhaldet til barnehagen. Barnehagepersonalet skal støtte kvart barns digitale kompetanseutvikling og utforsking, mellom anna for å fremje grunnleggjande digitale kunnskapar: «Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk.» (Rammeverk for grunnleggjande kunnskapar, Utdanningsdirektoratet 2012) Digital kompetanse i ein barnehagefagleg samanheng handlar altså om meir enn å beherske digitale verktøy. Det handlar om å kople saman pedagogikk, teknologi og ulike kunnskapar, ferdigheiter og haldningar. Personalet bør utforske nokre av teknologiens uendelege bruksområde og det motiverande potensialet til smart leik, utforsking og læring i barnehagen. Å snuse på nett saman med barn krev at personalet har gjort seg opp tankar og skaffa seg erfaringar om korleis ulike former for teknologi fungerer som pedagogiske verktøy, og kva teknologi som fungerer best til kva. Formålet med Superetterforskarane er å vere eit springbrett til å styrkje den digitale kompetansen i barnehagane, noko som igjen kan generere ny leik, utforsking og læring. Kompetansepakken har òg fokus på kjeldekritikk: «Kven er det eigentleg som snakkar?» Gjennom varierte aktivitetar får barna og personalet kjennskap til ulike strategiar for korleis ein kan finne ut kven som står bak eit innhald og vurdere truverdet til kjelda. For ein superetterforskar er det viktig å stille mange spørsmål og undersøkje nøye, helst hos fleire kjelder. Refleksjon om informasjonsinnhenting er relevant uansett formål. 4 Superetterforskarane Rettleiar til pedagogisk personale 5

4 SMÅBARNAS DIGITALE UNIVERS ER DU MED? Undersøkinga Småbarns digitale univers 1 viser at barn lever i forskjellige digitale univers. Heile 97 % av barna har tilgang til TV heime, 89 % til datamaskiner. Litt færre barn har tilgang til spelkonsoll (62 %), smarttelefon (57 %) og mobiltelefon (49 %). 23 % av barna har tilgang til nettbrett heime. Å ha tilgang til er likevel ikkje det same som å få lov til å bruke, og derfor blei foreldra også spurde om bruken. Undersøkinga viser at barn begynner tidleg med å bruke digitale verktøy. Åtte av ti barn er omtrent eitt år eller yngre når dei ser på TV/film for første gong. Halvparten av barna er tre år eller yngre når dei bruker datamaskin for første gong. 15 % av barna er under eitt år første gongen dei bruker datamaskin. Av barna som er med i undersøkinga, er det likevel 35 % av dei mellom 0 og 6 år som ikkje har brukt datamaskin. For å at barna skal få ein kompetanse til å bruke desse ulike digitale ressursane på ein gjennomtenkt måte, bør oppgåva med å styrkje den digitale kompetansen deira ta til allereie i barnehagen. I barnehagen er danningsprosessane sentrale, og barna må få utfordringar og høve til å utvikle kunnskapar og ferdigheiter. Dei må òg støttast i å handle omsorgsfullt og gjere etisk underbygde val (KD 2011): «Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. (...) Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling.» (Rammeplanen, s. 15) Ved å ta i bruk kompetansepakken Superetterforskarane får personalet verdifull hjelp til å kople pedagogikk og teknologi saman med ulike kunnskapar og haldningar innanfor alle LURIFAKS FORKLARER: 1 Småbarns digitale univers: Våren 2012 publiserer Senter for IKT i utdanninga ei ny foreldreundersøking om småbarns tilgang til og bruk av digitale verktøy i heimen som gir senteret betre kunnskap om miljøet til dagens 0 6-åringar. Resultata frå denne undersøkinga blir brukte i rettleiaren for å vise til dei ulike digitale universa barn har med seg i barnehagen, og korleis oppdatert kunnskap om barns interesser og kunnskapar (jamfør barnehagelova 2) kan styrkje det pedagogiske tilbodet. Les den førebels rapporten her: iktsenteret.no/barnehage. typar tema som barnehagen skal arbeide med. Dette vil vere med og leggje eit godt grunnlag for livslang læring og støtte utvikling av gode og allsidige digitale danningsprosessar. Gjennom dei ulike aktivitetane i Superetterforskarane får både barna og personalet varierte erfaringar med å stille spørsmål og reflektere over eigne møte med teknologi og medium. Målsetjinga er å gi barna variert erfaring som kompetente og reflekterte informasjonssøkjarar og mediebrukarar. Det er viktig å starte arbeidet med å bevisstgjere barna på eigen mediebruk tidlegast råd, slik at dei har med seg ein kjernekompetanse som gjer dei best mogeleg rusta til å møte morgondagen, sjølv om teknologien og medieinnhaldet er i konstant endring og utvikling. I rapporten Kompetansebehov i barnehagen (KD 2012) seier barnehagepersonalet at dei har størst behov for kompetansepåfyll på områda barn med spesielle behov (59 %) og IKT i arbeidet i barnehagen (42 %). Superetterforskarane er eit bidrag til digital kompetanseutvikling hos personalet og knyter spørsmål om digital kompetanse saman med dei fleste barnehagefaglege tema. Barnehagen har òg ei viktig rolle for å motverke digitale skilje: «Departementet ser på bruk av IKT i barnehagen som et ledd i kvalitets- og innovasjonsarbeidet i barnehagen. Ved å gi barn et minimum av kunnskap om digitale verktøy, vil barnehagen være med på å motvirke digitale skiller blant barn og bidra til sosial utjevning.» (KD 2009, s. 74). Å motverke digitale skilje i barnehagen handlar om å gi alle barn likt høve til ei allsidig utvikling. Digitale verktøy og eit variert medieinnhald står i dag heilt sentralt i barnekulturen og i miljøet til barna. IKT og teknologi er med og pregar danningsprosessane også hos barn som ikkje har tilgang til IKT og teknologi heime. Det er derfor viktig at barnehagepersonalet er observante på dette slik at alle barna blir sikra like moglegheiter. Dette stiller krav og utfordrar personalet til å halde seg oppdatert på teknologiens uendelege moglegheiter og det motiverande potensialet til smart leik, utforsking og læring i barnehagen. Personalet må derfor støtte barnas digitale kompetanseutvikling og gryande bruk av Internett til livslang læring, styrkje dei digitale danningsprosessane deira og dermed motverke digitale skilje. Kva inneheld Superetterforskarane? BARNEHAGENS OPPSTARTSPAKKE I DIGITAL KOMPETANSE Dei ulike delane av kompetansepakken utfyller kvarandre. Pakken består av historia Superetterforskarane, denne rettleiaren til personalet i barnehagen, informasjonsmateriell til bruk i foreldresamarbeidet og anna materiell som kan lastast ned frå: iktsenteret.no/superetterforskarane I kompetansepakken blir det presentert forslag til ulike aktivitetar som kan brukast både i planlagde og spontane situasjonar saman med barna, og dei kan tilpassast den einskilde barnegruppa. Alle fagområda i rammeplanen og barnehagen sine eigne satsingsområde kan koplast saman med temaa som blir tekne opp både i historia og rettleiaren, for å styrkje kvaliteten på barnehagens pedagogiske tilbod. Det handlar om å bli kjend med og utnytte alle moglegheitene som bruk av dagens teknologi gir. Ved å ta utgangspunkt i enkeltbarnet og barnegruppa og interessene og erfaringane deira når det gjeld Internett, kan historia Superetterforskarane inspirere til felles utforsking og samtale om nettbruk og mediebruk. Dette vil både gi personalet innblikk i barnas digitale verd og utløyse felles refleksjon om kva det vil seie å vere ein smart og lur nettbrukar. Dialog med barna om teknologi, kva teknologi kan brukast til, og korleis ein bruker teknologi lurt, kan koplast saman med alle typar tema i barnehagen. Kompetansepakken er tilrettelagd for bruk i det pedagogiske arbeidet med barna i barnehagen, primært dei eldste, men fleire av aktivitetane passar òg for yngre barn. Pakken er òg eit verktøy for å setje IKT, nettbruk og mediebruk i ein barnehagefagleg samanheng på agendaen i personalgruppa og overfor foreldra. Bli med superetterforskarane Hei! Vil du bli med og etterforske? Klikk på meg viss du har lyst til å vere med og leike, seier ei stemme ut av høgtalarane til datamaskina. Slik er Emma i gang med å bli superetterforskar. Ved å veksle mellom to verder den fysiske og den på nett lærer Emma meir både om seg sjølv og om å vere kritisk til eigen nettbruk. I historia møter ho Lurifaks, ein superetterforskar som innbyr til underhaldning, samtale og eigenrefleksjon rundt kva ein som barnehagebarn kan oppleve på Internett. Alt er ikkje alltid slik det ser ut, og nokre gonger er det lurt å vere på vakt! Slik lærer barna kva som er lurt å gjere når dei er på Internett, og dei får på plass ei ny brikke i dei digitale danningsprosessane sine. Originalhistoria er skriven av Åsa Kronkvist. Kompetansepakken er utvikla av Skolverket og Statens Medieråd i Sverige i tilknyting til EU-prosjektet «Det unga Internet». Kompetansepakken er omsett og omarbeidd til bruk i norske barnehagar av Marianne Undheim i samarbeid med prosjektleiar Barbro Hardersen og Senter for IKT i utdanninga. For å oppsummere og få barna til å gjenfortelje historia om Superetterforskarane, og dermed få innblikk i barns digitale forståing og kompetanse, kan ein gå gjennom illustrasjonane til historia. Illustrasjonane hjelper dessutan barna å forstå innhaldet i historia ved å konkretisere henne. Dei kan lastast ned som ei bilethistorie frå iktsenteret. no/superetterforskarane og visast på storskjerm eller skrivast ut. Det er mest tilrådeleg å bruke dei som eit supplement til boka. Når barna gjenfortel historia med eigne ord, får personalet viktig innsyn i kva dei er opptekne av, og dei set ord på eiga læring. Dette gjer det lettare for personalet å justere aktivitetane vidare og tilpasse dei til den aktuelle barnegruppa. 6 Superetterforskarane Rettleiar til pedagogisk personale 7

5 SENTER FOR IKT I UTDANNINGA Fakta og aktivitetar Denne rettleiaren er eit hjelpemiddel for personalet i barnehagen og inneheld fakta, tips og idear knytte til dei ulike kapitla i historia om Superetterforskarane. Alt er fletta saman med rammeplanen, og det blir vist til aktuelle nettsider for ytterlegare informasjon. I kvart kapittel er dei fleire forslag til aktivitetar for å stimulere til auka bevisstgjering og reflektert tenking både hos barna og personalet. Desse aktivitetane må tilpassast den aktuelle barnegruppa og bør knytast saman med det pedagogiske innhaldet i barnehagen elles. I nokre av aktivitetane er det lista opp mange spørsmål som kan brukast i samtale med barna, men kor vidt ein bruker alle spørsmåla, er avhengig av den aktuelle barnegruppa og erfaringane deira. Aktivitetane er berre forslag til inspirasjon, her er det mykje personalet kan gjere for å omarbeide innfallsvinklane slik at dei passar til kvar enkelt barnehage! Utstyr kva og korleis Dei fleste aktivitetane kan utførast med materiell og teknologi som allereie finst i barnehagane. I fleire av aktivitetane blir det vist til bruk av tankekart. Dette er eit fint hjelpemiddel for å få fram kva barna tenkjer om eit gitt tema, og det gjer det lettare å samtale med barna når tankane deira blir synleggjorde. Skriv temaet i midten av eit stort ark eller ei interaktiv tavle. 2 Skriv deretter opp tankane til barna. Bilete kan òg brukast, anten i staden for tekst eller som eit supplement. No kan de sjå og snakke om det barna tenkjer! Dersom barnehagen har ei interaktiv tavle, kan ho brukast på mange av aktivitetane. Fordelar med bruk av interaktiv tavle er at alle ser like godt, barna blir aktive deltakarar, og tankekartet (eller anna) kan lagrast og takast fram igjen seinare. Ei datamaskin kopla til prosjektør og storskjerm kan òg brukast. Nokre gonger er det likevel meir formålstenleg å skrive tankekartet eller kommentarane til barna på eit stort ark. Då kan aktiviteten utførast kvar som helst, uavhengig av datamaskin, til dømes nede på golvet saman med barna eller ute. Det er underordna kva metode ein vel, så vel den som passar best for dykk. Det viktigaste er at barna får delta aktivt og bidra med tankane og ideane sine. Senter for IKT i utdanninga blei oppretta i 2010 og er eit nasjonalt senter underlagt Kunnskapsdepartementet. Senteret har mellom anna til oppgåve å fremje utviklinga av digital kompetanse i heile utdanninga ved bruk av IKT for å sikre auka kvalitet og betre læringsutbyte og læringsstrategiar for barn, elevar og studentar. Barnehagen har ein sentral plass ved senteret: «Barnehageprosjektet skal bidra til å fremme utviklingen av digital kompetanse i barnehagesektoren og førskolelærerutdanningen på en trygg og hensiktsmessig måte. Digital kompetanse i barnehagen omfatter å integrere IKT på en relevant, sikker, og motiverende måte i arbeidet med rammeplanens innhold og oppgaver. Senteret har en sentral rolle som initiativtaker, koordinator og informasjonsformidler relatert til integrering og bruk av IKT i lek, danning og læring i barnehagen.» (iktsenteret.no/barnehage) Superetterforskarane dei første stega mot gjennomtenkt internettbruk er det første tilbodet frå senteret tilrettelagt for norske barnehagar. Kompetansepakken opnar for digital kompetanseutvikling ved å gi høve til å reflektere over nettbruk saman med barna på ein morosam og leiken måte, og for auka kvalitet på barnehagetilbodet. Samtidig som ein bruker nettet til å utforske og søkje kunnskap på ein reflektert måte, får barna høve til å styrkje sin digitale kompetanse i ein samanheng dei kjenner att frå livet utanfor barnehagen. Dette er ein kompetanse dei kan byggje vidare på i det digitale livet sitt, same kva for eit nytt digitalt verktøy som blir den neste «store», eller kva dei vil fordjupe seg i i eit livslangt læringsperspektiv. Les meir om superetterforskarane på nettsida: iktsenteret.no/superetterforskarane Digital kompetanse i barnehagen omfatter å integrere IKT på en relevant, sikker, og motiverende måte i arbeidet med rammeplanens innhold og oppgaver. 2 Interaktiv tavle: ei tavle som er kopla til ei datamaskin. Det som blir vist på datamaskina, blir òg vist på tavla. Barna bruker fingeren eller ein spesialpenn direkte på tavla i staden for ei mus, og dei kan gjere dei same tinga som på ei vanleg datamaskin. Det finst òg interaktiv prosjektørar som kan gjere alle slag overflater (til dømes ei whiteboardtavle) interaktive ved hjelp av ein spesialpenn. 8 Superetterforskarane Rettleiar til pedagogisk personale 9

6 Korleis snuse på nett med barna? Fram til no har vi hatt fokus på kvifor det er viktig å bevisstgjere barna på Internett og mediebruk, og kva Superetterforskarane dei første stega mot gjennomtenkt internettbruk inneheld. Nedanfor følgjer forslag til korleis barnehagepersonalet kan setje i gang utan å vere på Internett saman med barna. Inndelinga følgjer kapitla i historieboka. SNUSE PÅ NETT FORSLAG TIL AKTIVITET Ein superetterforskar startar med å bli kjend med og bruke alle sansar! No skal vi lære å bli superetterforskarar, akkurat som Lurifaks, og då må vi først øve opp sansane våre. Leik at de er Lurifaks, som heilt sidan han var liten, har øvd seg på å etterforske med sansane korleis saker og ting verkar. Han har sett, snust, smakt, lytta, kjent, eksperimentert og kontrollert, og lært å bli ein superetterforskar. Desse aktivitetsforslaga handlar om å stimulere eit gryande medvit om eigen internettbruk og kan knytast til forskjellige tema i barnehagen. Lurifaks fortel Emma at det er viktig å våge å seie stopp dersom noko rart dukkar opp, og stole på sine eigne val. Dette gjeld både i den fysiske og den virtuelle verda. Det handlar om å ha tru på seg sjølv, vere lur og vere nysgjerrig og undrande til det ein kan oppleve med sansane, med og utan bruk av teknologi. Det handlar om å øve seg på abstrakt tenking og utforske det «usynlege», det som ein ikkje kan sjå eller ta på. Internett er nett det, noko abstrakt, ei virtuell verd. Vi startar med å øve oss på å etterforske med sansane og bli medvitne på sansane våre i den fysiske verda. Vi treng sansane også i ei virtuell verd, og dette er starten på ein digital danningsprosess. VIL DU BLI MED OG ETTERFORSKE? Ha tro på deg selv! Vær lur! I det første kapitlet i historieboka treffer Emma på Lurifaks, ein figur som fortel at han er superetterforskar. Det aller viktigaste han formidlar til henne, er at det gjeld å ha tru på seg sjølv og stole på sine eigne vurderingar. Reflektert bruk av ulike medium handlar blant anna om å stille spørsmål og vere undrande til det ein blir presentert for. Det finst mange måtar å undersøkje verda på, seier Lurifaks, og datamaskina er berre éin måte. Å vere superetterforskar handlar om å ha strategiar for korleis ein kan undersøkje, etterforske og lære meir om noko som ein er interessert i, på ein lur måte. Det handlar òg om å ha ein beredskap for korleis ein kan vurdere medieinnhald, finne ut kven som står bak, vurdere kor truverdig kjelda er, og kvalitetssikre innhaldet. For ein superetterforskar er det viktig å stille mange spørsmål og undersøkje nøye, helst hos fleire kjelder. I historia presenterer Lurifaks superetterforskarens første lov for Emma: «Kva vil du etterforske, og korleis kan du gjere det? Undersøk, samanlikn, test og prøv! Bruk alle sansane dine. Tenk gjennom: Kven er det eigentleg som snakkar? Du kan undersøkje og etterforske akkurat kva du vil. Superetterforsking er gøy! Ha tru på deg sjølv. Vêr lur!» Gjennom varierte aktivitetar og refleksjonsspørsmål blir i denne rettleiaren fokusert på korleis barnehagepersonalet kan arbeide med tema frå superetterforskaranes første lov saman med barna. Kva gøymer seg oppi boksen? I denne aktiviteten blir den taktile sansen, også kalla kjenslesansen, stimulert: Bruk ein sanseboks (med hol til å stikke hendene inn i) eller ein sansepose (tøypose). Eit barn eller ein vaksen legg noko oppi boksen eller posen. Eitt av barna kjem fram og kjenner på det som ligg der, og prøver å skildre kva det er. Kva form det har, kor stort det er, om det er hardt eller mjukt, og så vidare. Både barnet sjølv og dei andre kan gjette kva som er i boksen. Til slutt får alle sjå kva det er. Kva er dette? Her blir lyttesansen stimulert: Bruk ein tett boks med lokk (helst ein boks i tre eller metall, eventuelt hardplast). Eit barn eller ein vaksen legg noko oppi boksen. Barna rister på boksen etter tur og gjettar kva som ligg oppi. Til slutt får alle sjå kva det er som ligg oppi boksen. Gå på lydjakt Her blir lyttesansen stimulert, og barna blir utfordra til å setje ord på kjensler: Korleis blir ein lyd laga? Kan vi «fange» ein lyd? Bruk diktafon, mikrofon eller anna digitalt opptaksutstyr, og gå på lydjakt. Ta opp ulike lydar, både menneskeskapte og andre, til dømes fuglekvitring, bilar som køyrer, føter i snøen eller ein bekk som sildrar. Lytt til lydane etterpå. Kjenner de igjen lydane? Kva kjenner de når de høyrer lydane? 10 Superetterforskarane Rettleiar til pedagogisk personale 11

7 KVA KAN DU UNDERSØKJE OG ETTERFORSKE? Kims leik Her blir minnet stimulert: Alle sit i ein sirkel på golvet. Ein vaksen eller eit barn legg fram nokre gjenstandar i ringen. Det kan vere kva som helst, men bruk gjerne noko konkret frå eit tema, eventyr eller liknande frå barnehagen. Fire-fem kan vere eit passeleg tal å starte med, men talet må tilpassast barnegruppa. La barna studere gjenstandane i cirka eit minutt før eit teppe blir lagt over slik at gjenstandane blir skjulte. Ta bort éin av gjenstandane. Ta av teppet og la barna gjette kva som er teke bort. Kva luktar eg på? Her blir luktesansen og smakssansen stimulert: La barna lukte på frukt, grønsaker, krydder eller liknande som er skjult i ein tøypose, til dømes ein eplebit, ei gulrot, ei kanelstong. Klarer barna å gjette kva det er, når dei berre bruker luktesansen? La barna smake på det etterpå. Blir det lettare å kjenne igjen kva det er då, når de bruker både luktesansen og smakssansen? Be barna om å halde for nasen når dei smaker. Korleis smaker det då? LURIFAKS FORKLARER: Hjelp! Dette må vere eit virus! seier Emma. Men kva er eigentleg virus? Virus: «datavirus, program som selv er i stand til å kopiere og spre seg for å øve hærverk mot PCer og datanettverk, vanligvis i form av ondsinnet kode gjemt i tilsynelatende legitime datafiler. (...) Noen datavirus er forholdsvis uskyldige, mens andre kan ødelegge eller utrydde data.» Les meir her: snl.no/datavirus. For å forhindre virus er det viktig med jamlege sikkerheitskopiar og -oppdateringar og å ikkje trykkje på noko ein ikkje veit kva er. Barna bør vite at dei alltid kan hente ein vaksen dersom dei lurer på noko. Be om råd dersom det er ein IKT-ansvarleg i barnehagen. Kva liker du å gjere? I historia vil Emma at ho og Lurifaks skal gå ut i skogen og leike, og ikkje berre utforske inne på datamaskina. Både barnehagelova (KD 2005) og rammeplanen vektlegg leiken sin sentrale plass i barns utvikling. Alle typar leik kan skje med IKT som verkemiddel, her er det berre fantasien som set grenser: «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» (Barnehagelova 1) «Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter.» (Barnehagelova 2) Rammeplanen er oppteken av at leiken har eigenverdi. Leiken er ei viktig side ved barnekulturen, som blir forstått som «kultur av, med og for barn». Barnehagen skal leggje til rette for variert leik, både inne og ute, og innhaldet til barnehagen bør inspirere til fantasi, skaparglede og livsutfolding (KD 2011). At leik er sentralt for barnehagebarn, blir bekrefta av foreldra i undersøkinga. 3 9 av 10 foreldre sa at leik/frileik (forming, konstruksjon, vere med venner, rolleleik og liknande) er den viktigaste og dominerande aktiviteten av alternativa i fritidsaktivitetane til barnet. 7 av 10 foreldre svarte at å sjå på film eller TV er den aktiviteten barnet oftast gjer, og litt meir enn 4 av 10 svarte å lese bøker/tidsskrift/teikneseriar. Dette viser at leiken er sentral for barnehagebarn, og at aktivitetar med digitale verktøy ikkje er så dominerande som mange trur. Det viser òg at tradisjonelle medium, blant anna TV, framleis er sentrale i barnekulturen, i tillegg til leiken. På same måten som barn behandlar og tek med seg inn i leiken ting dei har opplevd og erfart, tek dei òg med seg og behandlar erfaring knytt til teknologi og medieinnhald. Det er viktig at personalet i barnehagen kjenner igjen og ser medieleiken til barna: Barna kan til dømes leike at dei syng i ein mikrofon (med ein kloss som mikrofon), speler spel på eit nettbrett og «dreg» fingrane over nettbrettet, tek telefonen og «snakkar» i telefonen (held handa opp til øyret), eller skriv brev på ei datamaskin. Personalet i barnehagen må støtte barna og gi denne typen leik like vilkår som all annan leik. Det krev at personalet held seg oppdatert på mediekvardagen til barna, slik at dei ser og kan identifisere den medieinspirerte leiken. På bakgrunn av dette er det viktig at arbeid med digitale verktøy ikkje erstattar alt det andre pedagogiske arbeidet som skjer i barnehagane, men at bruk av IKT er eit supplement og verkemiddel. Gjennom variert bruk av ulik teknologi kan personalet gi barna ein variert og stimulerande barnehagekvardag og eit utfordrande og spennande leike- og læringsmiljø. La oss gå i gang med å snuse på nett! LURIFAKS FORKLARER: For å øve på å bli superetterforskar er det greitt å kunne noko om: Å surfe på Internett: Når vi søkjer etter informasjon, ser på bilete eller berre snuser rundt på Internett på ulike nettstader, seier vi ofte at vi surfar på Internett. Lenkjer: På Internett heng nettsidene saman gjennom tallause lenkjer. Når vi klikkar på ei slik lenkje, kjem vi vidare til ei ny nettside. Desse lenkjene fungerer på same måten som ei bru, slik at vi kan flytte oss frå éin stad til ein annan. Adressefelt: Øvst oppe i nettlesaren er adressefeltet, også kalla URL. Det er der vi skriv inn adressa til den nettsida vi ønskjer å gå til. Nettlesaren klarer berre å finne nettsida dersom adressa er skriven heilt rett. Dersom vi ikkje hugsar den eksakte adressa, kan vi søkje etter henne eller klikke på ei lenkje. Det er lurt å lagre nettstader som vi bruker ofte, som favorittar eller bokmerke. Då er det lett å finne dei igjen. 3 Sjå Småbarns digitale univers i Lurifaks forklarer side Superetterforskarane Rettleiar til pedagogisk personale 13

8 Barna kan oppleve mestring på nye områder, gjennom variert bruk av digitale enheter. Kva vil du undersøkje? Når Emma treffer Lurifaks, fortel han at han vil lære henne korleis ein superetterforskar arbeider. Heilt sidan han var liten, har han øvd seg på å finne ut korleis ting fungerer. Lurifaks si mangfaldige tilnærming til undersøking og utforsking med datamaskina og Internett samsvarer godt med rammeplanen sitt heilskapssyn på korleis barnehagen bør møte barn: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring og danning. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, omsorg og danning. Barn kan lære gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Barns undring må møtes på en utfordrende og utforskende måte slik at dette danner grunnlaget for et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen. Barns egne interesser og spørsmål bør danne grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen. Hvordan personalet møter barns uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale relasjoner har betydning for deres læring. Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner i barnehagen er forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring.» (Rammeplanen, s. 33) Ved å ta i bruk IKT og digitalt utstyr i det pedagogiske arbeidet i barnehagen og utnytte det motiverande potensialet til smart leik, utforsking og læring, kan barna få eit utfordrande og spennande leike- og læringsmiljø. Variert bruk av digitalt utstyr og Internett kan gi barna gode meistringsopplevingar, gjere dei nysgjerrige i det pedagogiske arbeidet og fremje læring på nye måtar. Dette krev at personalet er oppdatert på teknologiens mange moglegheiter og tek dei i bruk. Samtidig bør dei vaksne vere merksame på kjelder og vite korleis dei kan snakke med barn om kor truverdig avsendaren er. Sjå til dømes forslaga nedanfor til etterforsking i barnehagen, der det blir oppfordra til å ta i bruk både Internett og bøker for å utforske eit emne. Gjennom bruk av Internett og digitale verktøy kan også personalet oppleve meistring og få nye og spennande utfordringar. SNUSE PÅ NETT FORSLAG TIL ETTERFORSKING I BARNEHAGEN Favorittaktivitet heime No skal barna etterforske litt om seg sjølv. Spør barna kva dei liker å gjere når dei er heime. La dei seie det som fell dei inn først, kva som helst. Skriv ned svara. Når alle barna har svart, blir de einige om eit symbol (bilete eller teikn) som passar til aktivitetane. Aktivitetane kan gjerne delast inn i ulike kategoriar, til dømes uteleik (hoppe på trampoline, sparke fotball og anna), inneleik (leike med dokker, byggje med lego og anna), lese bøker, spele dataspel (på alle typar digitale verktøy). Når de er blitt einige om symbola, teiknar de opp symbola for dei ulike aktivitetane eller kategoriane nedst på eit stort ark. Så fortel barna etter tur kva dei liker aller best (berre éin aktivitet). Plasser ein duplokloss (eller liknande) for kvar «stemme». Bygg oppover i høgda, då er det lett å sjå kva aktivitet som er mest populær. Dersom de bruker ei interaktiv tavle, kan de teikne eller lime inn ein firkant for kvar «stemme» aktivitetane får (set dei gjerne oppå kvarandre her òg). Kva aktivitet er mest populær hos dykk når barna får velje helt fritt? SNUSE PÅ NETT FORSLAG TIL ETTERFORSKING I BARNEHAGEN Desse aktivitetane kan gjerast i større eller mindre grupper, avhengig av barnetalet. Kva vil de etterforske? La barna komme med idear til kva dei har lyst til å etterforske. Skriv opp ideane (sjå tankekart side 7). Når alle barna har sagt kva dei tenkjer, vel de ut eitt eller fleire emne som de vil etterforske og undersøkje nærmare. Lurifaks i historia ville undersøkje korleis ting fungerer hos oss. Emma ville undersøkje edderkoppar. Kva vel de? Kvifor vil de undersøkje eller etterforske dette? Korleis kan de gjere det? 14 Superetterforskarane Rettleiar til pedagogisk personale 15

9 LURIFAKS FORKLARER: Kven er det eigentleg som snakkar? Å snuse på nett som superetterforskar handlar om å stille spørsmål ved det ein kjem over undervegs. Kjelde informasjonskjelde: Informasjonskjelder er opphavet til ulike typar informasjon. Vi kan sjekke fleire kjelder ved å søkje på ulike sider på Internett, sjå i bøker og spørje fleire personar for å vurdere om informasjonen er rett. Kjeldekritikk: Handlar til dømes om at noko som står på nett, ikkje alltid er sant fordi kven som helst kan leggje ut informasjon på Internett. Å vere kjeldekritisk handlar om å alltid hugse på at noko er sant, mens noko verkar for å vere sant. Lurifaks formidlar det viktige i å vurdere og tenkje gjennom innhaldet i ein bodskap og kontrollere om ein finn same informasjonen fleire stader, til dømes i bøker, på TV, i aviser eller på ulike sider på nett. Les meir om kjelder og kjeldekritikk i Store Norske leksikon (snl.no) og/eller Wikipedia (wikipedia.org). Vi undersøkjer og etterforskar fleire kjelder No er det tid for å undersøkje og etterforske emnet som de valde. Leik at de er etterforskarar. Korleis kan de gå fram? Snakk om korleis de kan bli superetterforskarar. Ver kritiske og sjekk ut fleire kjelder! Snakk med barna om kva ei kjelde er. Snakk om kvifor det er lurt å ha fleire forskjellige kjelder, og bruk til dømes både bøker og Internett. Del gjerne barna inn i fleire grupper og la dei undersøkje i same emnet ved hjelp av ulike kjelder. Samanlikn til dømes informasjon på Internett med informasjon i ei bok. Kva kjelder kan de bruke? Kjenner de ein person de kan spørje som veit mykje om emnet? Kvifor akkurat denne personen? Korleis kan de kontrollere det han eller ho seier? Kan de undersøkje emnet sjølve? På kva måte? Kan de til dømes fotografere emnet sjølve? Då kan de samanlikne dykkar eigne bilete med bilete på Internett eller i bøker. Er det andre måtar de kan undersøkje emnet på? Kva blir digitale verktøy brukte til? Mange barn som får bruke datamaskin eller nettbrett, speler spel, ser på film/filmsnuttar, teiknar eller leiker og utforskar med til dømes bokstavar, tal, figurar og symbol. 4 Barn har tilgang til mange digitale verktøy heime, og svara til foreldra stadfestar at barna bruker verktøya på mange ulike måtar og i ulik alder. Det er forskjellar i bruken hos dei yngste og dei eldste barna for alle typar digitale verktøy. Personalet i barnehagen er pålagt å arbeide i tråd med rammeplanen, og må kople bruken av digitale verktøy saman med rammeplanen og dei sju fagområda: kommunikasjon, språk og tekst kropp, rørsle og helse kunst, kultur og kreativitet natur, miljø og teknikk etikk, religion og filosofi nærmiljø og samfunn tal, rom og form. Gjennom variert bruk av mange ulike digitale verktøy kan fagområda flettast saman på ein naturleg måte. Tradisjonelle verktøy (til dømes formingsaktivitetar, turar, dans, musikk) kan koplast saman med nye verktøy (digitale verktøy) og på den måten gi barna ulike erfaringar med å skape nye uttrykk. SNUSE PÅ NETT FORSLAG TIL ETTERFORSKING I BARNEHAGEN Refleksjon og samtale om digitale verktøy No skal barna etterforske seg sjølve og sin eigen bruk av digitale verktøy (datamaskiner, TV, nettbrett, mobiltelefonar, spelkonsollar og så vidare). Spør barna kva dei gjer når dei bruker dei forskjellige digitale verktøya heime og i barnehagen. Skriv ned svara til barna. Bruk gjerne eit symbol (bilete eller teikn) som passar til aktivitetane og verktøya, då er det lettare for barna å følgje med. Bruker barna digitale verktøy til dei same aktivitetane? Kva bruker barna digitale verktøy til? DEI FØRSTE STEGA MOT GJENNOMTENKT INTERNETTBRUK REFLEKSJON OG SAMTALE Oppsummering av barnas eiga superetterforsking Når de er ferdige med å undersøkje og etterforske emnet, bør de oppsummere «funna», gjerne ved hjelp av tankekart. Kva ville de undersøkje eller etterforske? Kva har de funne ut? Var det lett eller vanskeleg å få tak i informasjonen? Kva liker de best med oppgåva? Kva har de lært om å etterforske, undersøkje og utforske? 4 Sjå Småbarns digitale univers i Lurifaks forklarer side Superetterforskarane Rettleiar til pedagogisk personale 17

10 SNUSE PÅ NETT FORSLAG TIL AKTIVITET Desse aktivitetane kan knytast til ulike tema og bør gjerast fleire gonger. Gjennom desse aktivitetane får barna konkret erfaring med korleis ulike digitale verktøy kan brukast i forskjellige aktivitetar. Eksperimentere i teikneprogram Mange barn synest det er meir spennande å teikne på datamaskina og andre medium enn på papir. Teikneprogram er programvare som innbyr til stor grad av interaksjon mellom programmet og barna, det er kreative program som barnet styrer fullt og heilt sjølv. La barna få teikne, leike og eksperimentere med alle moglegheitene som finst i programvara. Dersom barnehagen har ei interaktiv tavle, bør barna få bruke denne når dei eksperimenterer med teikning på datamaskina. Det er lettare for barna å kontrollere teikneverktøyet nøyaktig på ei interaktiv tavle enn med musa på ei datamaskin, og storleiken på tavla gjer at barna får bruke heile kroppen. Det blir som å teikne på eit stort ark. Andre digitale verktøy der ein kan eksperimentere med teikning, til dømes nettbrett, er òg aktuelle. Forandre bilete digitalt Det er lett å endre og dermed manipulere eit bilete ved hjelp av programvare på datamaskina eller andre digitale verktøy. Bruk gjerne bilete som barna har teke sjølve, eller andre bilete frå barnehagen, til å eksperimentere med og utforske dei mange måtane bilete kan manipulerast på. Det finst tallause biletredigeringsprogram, og mange er forholdsvis enkle å bruke. Barna kan mellom anna endre storleiken, skarpleiken og fasongen på biletet og skjere det til. Dei kan eksperimentere med til dømes svart-kvitt, lys, kontrast, fargar og andre effektar, og på den måten skape nye kunstverk. Desse bileta kan gjerne brukast i biletkollasjar, eller ein kan skrive dei ut og eksperimentere vidare for hand. Når barn manipulerer og endrar bilete, får dei konkret erfaring med kor lett det er, og erfarer sjølve at ikkje alt alltid er slik det ser ut som. Å undersøkje med datamaskina Å søkje informasjon på Internett er ein lite vanleg aktivitet for førskulebarn på fritida i Noreg. 5 Barn i denne aldersgruppa er òg for små til å gjere søk på Internett aleine, og mange sider er ikkje tilpassa førskulebarn verken i innhald eller utforming. Søking på Internett i barnehagen må derfor skje i mindre grupper saman med ein vaksen som er førebudd og har sjekka ut aktuelle nettsider på førehand. Finn ei god startside for barn, gjerne ei nettside med mykje bilete og mindre tekst, slik at det er lettare for barn å finne fram. Dersom barnehagen har eiga nettside eller blogg, er det lurt å setje opp lenker til ulike nettsider der, då er det lett for barna og foreldra å finne dei same sidene heime. SNUSE PÅ NETT FORSLAG TIL AKTIVITET Slik kan barn og vaksne saman snuse på nett. Kanskje barnet kan lære den vaksne noko nytt? På datamaskina Sett dykk saman ved datamaskina, nokre barn og ein vaksen. Det er mange gode sider for dei yngste på Internett, til dømes nrksuper.no. Her er det spel for fleire aldersgrupper. Klikk på BarneTV for å komme til spel for dei yngste. Kjenner de igjen nokon av desse spela? Prøv nokre av spela, kanskje de finn ei ny favorittside? Finn kart på Internett Søk på Internett etter kart over eit kjent område for barna, til dømes kart over barnehagen eller nærmiljøet. På dei fleste kart på Internett kan ein velje ulike visingar: kart med gatenamn, kart med bilete av terrenget og andre detaljar, eller ein variant av begge. Bruk til dømes kart av barnehagen til å lage eit skattekart eller for å sjå korleis barnehagen ser ut frå fugleperspektiv. De kan òg lage brettspel eller puslespel av kartet. I samanheng med skuleførebuande aktivitetar er det spennande for barna å finne sin eigen heim og skulen sin og deretter skrive ut eit kart over skulevegen. Så kan foreldra og barna «gå» skulevegen saman og bli einige om kva veg som er lurast å gå, og kor barna kan møte vennene sine for å gå saman. 5 Sjå Småbarns digitale univers i Lurifaks forklarer side Superetterforskarane Rettleiar til pedagogisk personale 19

11 LURIFAKS FORKLARER: Lure nettstader Det finst mange nettstader som har samla informasjon, digitale læremiddel, nyttige lenkjer, tips og idear berekna på barnehagar. På Utdanningsdirektoratets side (udir.no) ligg alt som gjeld barnehage under ei eiga fane. Kunnskapsdepartementet (kd.dep.no) publiserer òg mykje aktuelt stoff om barnehagar. På iktsenteret.no/barnehage blir det stadig lagt ut aktuelt stoff for barnehagar. Det finst òg andre nasjonale kompetansesenter på ulike fagfelt, og alle desse har samla aktuelle ressursar for barnehagar: Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring: hioa.no/om-hioa/nafo Sjå barnehage i hovudmenyen. På denne nettsida finst blant anna lenkje til Mino, ein database over materiell og læremiddel for minoritetsspråklege barn i barnehage. Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa: fremmedspraksenteret.no Gå til fana læringsressurser og barnehagene. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringa: kunstkultursenteret.no. Gå til fana barnehage. Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking: lesesenteret.uis.no. Sjå barnehage under snarveier Nasjonalt senter for matematikk i opplæringa: matematikksenteret.no. Sjå barnehage i hovudmenyen. Nasjonalt senter for naturfag i opplæringa: naturfagsenteret.no. Sjå barnehage i hovudmenyen. Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa: nynorsksenteret.no. Gå til for dei minste ressursar for barnehage. Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking: skrivesenteret.no. Gå til fana barnehage. Andre lure nettstader: Medietilsynet.no har mykje informasjon om barn og medium, under fana tema barn og medium. Datatilsynet.no har òg mykje informasjon knytt til barn og personopplysningar. Sjå spesielt på heftet I beste meining, om bruk av bilete i barnehagen. På dubestemmer.no er det òg mykje nyttig informasjonen om val ein gjer når ein bruker digitale medium som Internett og mobiltelefon. LURIFAKS FORKLARER: Ønskjer de konkrete tips og idear til korleis bruk av teknologi og digitale verktøy kan koplast saman med rammeplanen? Då kan de få hjelp av IKT-Brille, ein liten hjelpar som stadig gir nye digitale forslag til pedagogiske aktivitetar. Dei finn han på iktsenteret.no/ikt-brille, og han vil stadig komme med nye forslag til inspirasjon og utprøving som fort kan motivere dykk til å utvikle nye digitale idear. KVEN ER DET SOM SNAKKAR? Leik og læring gjennom Internett I rammeplanen står det som tidlegare nemnt at «barna bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap» (KD 2011, s. 27). Medium, teknikk og teknologi blir òg omtalt under fleire av dei sju fagområda i rammeplanen. «Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen hjelpe til at barna blir kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m.» (Prosessmål innan fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst, s ) «Personalet må ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger og stimulere dem til å oppleve med alle sanser, iaktta og undre seg over fenomen i naturen og teknologien.» (Prosessmål innan fagområdet Natur, miljø og teknikk, s. 44.) «Personalet må bruke litteratur og medienes muligheter for å utvide og utdype barnas erfaringer og læring» og «...bidra til at barna kan forholde seg nysgjerrige og kritiske til det som formidles gjennom mediebildet.» (Prosessmål innan fagområdet Nærmiljø og samfunn, s. 48.) «Personalet må sørge for at barna har tilgang til og tar i bruk ulike typer spill, teknologi, tellemateriell, klosser, leker og formingsmateriell og tilby materiell som gir barna erfaringer med klassifisering, ordning, sortering og sammenlikning.» (Prosessmål innan fagområdet Antall, rom og form, s. 49.) Gjennom variert bruk av mange ulike digitale verktøy kan fagområda flettast saman på ein naturleg måte i ein leik- og læringssamanheng. Bruk av Internett kan blant anna fremje danninga til barna og læring på nye måtar og gi stor variasjon i det pedagogiske arbeidet. Dette krev at personalet er oppdatert på teknologiens mange moglegheiter og legg til rette for læring ved hjelp av ulike medium og ulike kjelder. I historia fortel Lurifaks at ein superettarforskar må vurdere kven som står bak bodskapen i alle typar informasjon, både munnleg og skriftleg. Han fortel òg at ein må vurdere om personen verkeleg har kunnskap om emnet, og kvifor vedkommande seier eller skriv det han/ ho gjer. Det er alltid viktig med ei kjeldekritisk 6 tilnærming til det ein høyrer, ser og les, og ikkje minst med den store mengda informasjon som er tilgjengeleg, også for små barn. Barn har likevel også rettar knytt til informasjon, dette er nedfelt i FN-konvensjonen om barnets rettar (også kalla barnekonvensjonen): «Barn har rett til ytringsfrihet, til å søke, motta og spre informasjon og idéer av alle slag og på alle måter» (art. 13) «Staten skal sikre barn tilgang til informasjon fra et mangfold av nasjonale og internasjonale kilder. Staten skal oppmuntre massemedia og forleggere til å spre informasjon som skaper forståelse, kunnskap, sosiale ferdigheter og velvære, til å lage eiget barnestoff, også for minoritetsbarn. Staten skal verne barna mot skadelig informasjon» (art. 17) 6 Sjå Lurifaks forklarer på side Superetterforskarane Rettleiar til pedagogisk personale 21

12 SNUSE PÅ NETT FORSLAG TIL AKTIVITET No skal vi søkje på Internett og sjå om vi kan finne ut kven som «snakkar». Denne aktiviteten bør gjerast ved hjelp av interaktiv tavle eller prosjektør og storskjerm, slik at alle barna ser godt. Eventuelt kan det gjerast i mindre grupper rundt ei datamaskin. Kven er det som «snakkar»? Start med å søkje etter ei spennande og aktuell nettside saman med barna. Leit gjerne rundt på sida, som Lurifaks gjorde, og snakk om adresselinja (URL-en) og anna som de ser. Finn de ut kven som «snakkar» på nettsida? Finn de namn og/eller bilete? Er det meir informasjon om kven som «snakkar» på nettsida? Nettsida eller bloggen til barnehagen kven «snakkar»? Dersom barnehagen har eiga nettside eller blogg, går de inn på denne sida. Klarer de å sjå kven som «snakkar» her? Er denne informasjonen lett eller vanskeleg å finne? Barn «snakkar» på Internett Gi barna konkret erfaring med sjølv å «snakke» på Internett. La barna få vere med på å publisere tekst, bilete, teikning, film eller noko anna på nettsida eller bloggen til barnehagen. Send gjerne ein e-post til foreldra etterpå, og la barna vere med å skrive og sende e-posten. Be barna til å gå inn og sjå på det dei har publisert på nettsida når dei kjem heim, saman med foreldra eller andre vaksne. Det finst også mange fine ringjeprogram der ein kan sjå kvarandre samtidig. Ring ein vennskapsbarnehage! Personalet i barnehagen må hjelpe barna til å handtere og reflektere over informasjon og gjere han forståeleg (KD 2011). Media har ein sentral plass i dagens samfunn og barna sin kvardag, og personalet må halde seg oppdatert på balansegangen mellom informasjonskravet og kravet på vern som følgjer av barnekonvensjonen. Eit godt tips til korleis dette kan gjerast, er å sjå på NRKs Supernytt: nrksuper.no/super/supernytt/ DEI FØRSTE STEGA MOT GJENNOMTENKT INTERNETTBRUK REFLEKSJON OG SAMTALE No skal vi finne ut kva vi kan lære ved å bruke ulike medium og ulike kjelder: Internett, bøker, TV eller andre medium. Formålet med dette er å bevisstgjere barna på læring gjennom ulike medium, og kva som er bra med dei ulike media. Vi skal med andre ord øve opp den kjeldekritiske sansen. Lurifaks fortel at det er viktig å vere like reflektert og kritisk til alle typar medium, både med omsyn til kjelda og kven som «snakkar». Som vi såg i den siste aktiviteten, er det lett for alle å publisere innhald og uttrykkje seg gjennom Internett. Læring gjennom ulike medium og kjelder Søk etter informasjon om eit emne på Internett saman. Søk gjerne på fleire ulike nettsider (ulike kjelder). Klarer de å finne same informasjonen om eit emne fleire stader på Internett? Kven er det som «snakkar»? Klarer de å finne same informasjonen i ei bok, eit blad eller liknande? Kven er det som «snakkar» i boka? Kan vi stole på kjeldene vi har funne? Kvifor eller kvifor ikkje? Kva tenkjer barna om dette? Snakk med barna om læring. Det er lettare for barna å setje ord på dette litt abstrakte dersom personalet konkretiserer læringsomgrepet og relaterer det til «her-og-no» og denne aktuelle aktiviteten (søkje etter informasjon om eit emne på Internett og i ei bok). Har de lært noko nytt i denne aktiviteten? Kva kan vi lære gjennom Internett? Kva kan vi lære ved å lese i bøker? Læring gjennom Barne-TV Snakk med barna om barne-tv. Kva er det? Gå gjerne inn på nrksuper.no og sjå på eit program saman med barna. Kan de finne ut kven som «snakkar» på Barne-TV? Er det lett eller vanskeleg å finne ut kven som snakkar her? Kva kan vi lære gjennom dette programmet? 22 Superetterforskarane Rettleiar til pedagogisk personale 23