Forfall meldes snarest mulig til fylkesordføreren v/ Randi Mykland

Transkript

1 Utvalg: Fylkesutvalget Møtested: 1615 Vegår, Fylkeshuset Dato: Tid: Kl. 1030: Administrasjonsutvalget Kl. 1100: Fylkesvalgstyret (se egen innkalling og sakshefte) Kl. 1130: Fylkesutvalget Møteinnkalling Innkallingen er sendt til: Navn Funksjon Representerer Laila Øygarden Fylkesordfører AP Oddvar Skaiaa Fylkesvaraordfører AP Arne Thomassen Medlem H Tellef Inge Mørland Medlem AP Signe Ann Jørgensen Medlem SV Tarald Myrum Medlem SP Øystein Haga Medlem V Eyolf Bakke Medlem FRP Ingrid D. Skårmo Medlem FRP Forfall meldes snarest mulig til fylkesordføreren v/ Randi Mykland randi.mykland@austagderfk.no Fylkesrådmannen vil gi en del orienteringer etter møtet. Arendal, 27. september 2010 Laila Øygarden fylkesordfører Kopi: Vararepresentantene Kontrollutvalget Politiske partier Statens vegvesen Internt: Ledergruppa/andre

2 Saksnr Innhold PS 11/112 Tertialrapport per PS 11/113 PS 11/114 PS 11/115 Prosjektmidler til regionalanalyse av Sørlandet - prosjekt "Krise, omstilling og vekst" Knutepunkt Sørlandet - søknad om støtte til Interreg IVB prosjektet iage Grønt stipend PS 11/116 Tilskudd til Gründersenteret Aust-Agder 2011 PS 11/117 PS 11/118 PS 11/119 PS 11/120 PS 11/121 PS 11/122 PS 11/123 PS 11/124 PS 11/125 PS 11/126 PS 11/127 PS 11/128 Slaget i Lyngør støtte til filmproduksjon Sykkelturisme i Norge - Tilskudd Partnerskapsavtale Søknad om støtte til planlegging og gjennomføring av BeyondRisør 2011 Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Fylkeskommunal støtte til Kompetansesenteret for idrett i Agder (KIA) fra og med 2012 Søknad om økonomisk støtte til ØIF Arendal for spill i E-cup "Åkle - utvikling av fremtidens landsby" i Iveland kommune, Bolyst 2011 Finansiering av ny E18 Gulli - Langangen, Vestfold. Uttalelse. Mauråsen fv søknad fra Vegårshei kommune Nyttårsaksjon deltagelse fra Aust-Agder fylkeskommune Høring på revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt Høring på revisjon av forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst PS 11/129 Høringsuttalelse vedrørende ny jakttidsforskrift for PS 11/130 Sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget for årene 2012 og 2013 PS 11/131 Møteplan for 2012 MS 11/18 Voksenopplæring - Fordeling av tilskudd 2011 MS 11/19 Tilskudd til kulturformål - fordeling 2011 MS 11/20 MS 11/21 MS 11/22 MS 11/23 Melding om vedtatt kommuneplan for Froland kommune Støtteordning for etablering av offentlig tilgjengelige hurtigladere for elbiler Controllerfunksjon for Konsesjonskraftfondet for Aust-Agder IKS Rapportering 2010 for Fylkeshuset AS MS 11/24 Rapportering Kollektivterminalen for 2010 MS 11/25 Rapportering 2010 for Aust-Agder Vegfinans AS

3 MS 11/26 Rapportering 2010 for Setesdal Vegfinans AS

4

5 Dato: Arkivref: / /2011 / 210 Saksframlegg Saksbehandler: Agnese Bjerkholt, Bent Sørensen og Ebba Laabakk Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget 11/112 Fylkesutvalget Fylkestinget TERTIALRAPPORT PER FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget tar tertialrapporten til etterretning. 2. a) Det foretas følgende endringer i driftsbudsjettet: Ansvar Tjeneste Art Endring Tusen kroner 252 Blakstad vgs. 200 Ordinær undervisning utgift reduseres med Møglestu vgs. 200 Ordinær undervisning utgift reduseres med Risør vgs. 200 Ordinær undervisning utgift reduseres med Dahlske vgs. 200 Ordinær undervisning utgift økes med Strømsbu vgs. 200 Ordinær undervisning utgift økes med Arendal vgs. 200 Ordinær undervisning utgift økes med Setesdal vgs. 200 Ordinær undervisning utgift reduseres med Tvedestrand og Åmli vgs. 200 Ordinær undervisning utgift økes med Vegsjefen 550 Fylkesveg utgift reduseres med Fylkesrådmannen 193 Informasjonsteknologi utgift reduseres med Fylkesrådmannen 198 Lønnsavsetninger utgift økes med Fylkesrådmannen 200 Ordinær undervisning utgift økes med Fylkesrådmannen 200 Ordinær undervisning inntekt økes med Fylkesrådmannen 201 Elevutveksling inntekt økes med Fylkesrådmannen 220 Fagopplæring utgift reduseres med Fylkesrådmannen 221 Teorioppl. lærlinger inntekt reduseres med Fylkesrådmannen 221 Teorioppl. lærlinger utgift reduseres med Fylkesrådmannen 420 Kulturvern utgift økes med Fylkesrådmannen 420 Kulturvern inntekt økes med Fylkesrådmannen 431 Idrett og friluftsliv utgift økes med Fylkesrådmannen 431 Idrett og friluftsliv inntekt økes med Fylkesrådmannen 500 Kollektivtransport utgift økes med 6 495

6 505 Fylkesrådmannen 501 Transporttj. for funksj. utgift økes med Fylkesrådmannen 501 Transporttj. for funksj. inntekt økes med Bygge- og eiendomstj. 194 Fellesutg. og inntekter utgift økes med Bygge- og eiendomstj. 194 Fellesutg. og inntekter inntekt økes med Bygge- og eiendomstj. 200 Ordinær undervisning inntekt økes med Felles inntekter og utg. 200 Ordinær undervisning utgift økes med Felles inntekter og utg. 902 Rente og avdragskomp. inntekt reduseres med Felles inntekter og utg. 910 Renter m.v. utgift økes med Felles inntekter og utg. 910 Renter m.v. inntekt økes med Felles inntekter og utg. 923 Disposisjonsfond utgift økes med Felles inntekter og utg. 923 Disposisjonsfond inntekt økes med Felles inntekter og utg. 940 Øvrig økonomiforv. inntekt økes med Felles inntekter og utg. 941 Premieavvik utgift reduseres med Sum 0 2. b) Det foretas følgende endringer i investeringsbudsjettet: Ansvar Tjeneste Art Endring Tusen kroner 512 Bygge- og eiendomstj. 200 Ordinær undervisning utgift økes med Felles inntekter og utg. 200 Ordinær undervisning inntekt økes med Felles inntekter og utg. 921 Ubundne investeringsfond inntekt økes med Felles inntekter og utg. 940 Øvrig økonomiforvaltning utgift økes med 130 Sum 0 3. Låneopptaket for 2011 økes med 16 mill. kroner til kroner. Det økte lånebeløpet avdras over 40 år. 4. Fylkesrådmannen får fullmakt til å fordele midler avsatt til økte pensjonskostnader på ansvar og tjeneste.

7 2. SAMMENDRAG I rapporten for 2. tertial gis det en tilbakemelding på fylkeskommunens aktivitet og økonomiske situasjon per Videre gis det en oversikt over bruk av midler i henhold til regionalt utviklingsprogram. Rapporten viser at aktiviteten for de aller fleste områder er i samsvar med budsjettet. En har en underbalanse på 1,6 mill. kroner ved utgangen av 2. tertial. Beløpet foreslås dekket inn ved bruk av disposisjonsfond. Det fremkommer av denne saken at byggingen av Sam Eyde videregående skole vil kunne gjennomføres med lavere kostnader enn kostnadsrammen legger opp til. Det forventes per i dag en innsparing på i størrelsesorden 50 mill. kroner til bygget og 10 mill. kroner i grunnlagsinvesteringer. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer Det skal legges fram regnskapsrapporter for politisk behandling hvert tertial. Rapportene blir utarbeidet med bakgrunn i regnskapet per og Siste tertial er årsslutt. I årsrapporten blir det foretatt en mer grundig evaluering av aktivitet og resultater enn i tertialrapportene. Tertialrapporten skal gi oversikt over utviklingen i regnskap og aktivitetstall i forhold til budsjettet. Budsjettendringer som må foretas av fylkestinget i løpet av året vil en i størst mulig grad ta i forbindelse med tertialrapporteringen. Vedlagt saken følger en rapport som gir en mer detaljert beskrivelse av utviklingen ved den enkelte virksomhet (ansvar). Rapporten er utarbeidet av fylkesrådmannen, men virksomhetene og tjenestene har deltatt i rapporteringsarbeidet. I vedlegget er det også gitt en nærmere orientering når det gjelder status for de ulike investeringsprosjektene. Foreliggende rapport er utarbeidet med bakgrunn i regnskapsrapporter per Dette innebærer blant annet at budsjettendringer som er vedtatt etter dette tidspunkt ikke er med i tabellene. De forskjellige utgifter og inntekter belastes ulikt gjennom året og regnskapstallene må derfor leses med dette for øye. Fylkesutvalget og fylkestinget har tidligere i år behandlet flere saker vedrørende budsjettendringer og den økonomiske situasjonen. Sentrale saker i denne sammenheng er: fylkesutvalgssak 22/2011 Avsetning av ubrukte bevilgninger fra 2010 til bruk i trekk i budsjettrammen for 2011, fylkestingssak 10/2011 Aust-Agder fylkeskommunes årsregnskap og årsrapport for 2010, fylkestingssak 25/2011 Tertialrapport per Problemstillinger Hvordan er den økonomiske og aktivitetsmessige utviklingen? Hvilke budsjettendringer må foretas?

8 4. DRIFTSBUDSJETTET 4.1 Felles utgifter og inntekter - likviditetsutvikling Skatt og rammetilskudd Etter endringer i rapporten for 1. tertial er det budsjettert med 618,5 mill. kroner i rammetilskudd, 40,7 mill. kroner i inntektsutjevning og 461,6 mill. kroner i skatteinntekter. Samlet gir dette 1 120,8 mill. kroner. Det foreligger ikke ny informasjon som gir grunnlag for å gjøre endringer i disse anslagene. I forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2012 vil det bli foretatt en gjennomgang av skatteanslagene. Medfører dette endringer vil en komme tilbake til hva disse innebærer. Renteutgifter og -inntekter I budsjettet for 2011 var det lagt inn en generell forutsetning om et rentenivå på 3,7 % for renteinntekter og 3,0 % for renteutgifter for lån med flytende rente. Rentenivået for hele 2011 ser ut til å bli litt under dette. På grunn av at fylkeskommunen har høyere innskuddsrenter enn renten på flytende lån, har en tatt opp årets lån tidligere en budsjettert. Fylkeskommunens likviditet har også vært noe høyere enn budsjettert. Ovennevnte betyr at renteutgiftene for 2011 ser ut til å bli 1,7 mill. kroner mer enn budsjettert og at renteinntektene ser ut til å bli 5,2 mill. kroner mer enn budsjettert. Netto renteutgifter reduseres ut fra dette med 3,5 mill. kroner. Endringer i rentenivået siste tertial kan påvirke dette. Fylkesrådmannen tilrår at det innarbeides en reduksjon i netto renteutgifter på 3,5 mill. kroner i budsjettet. Rentekompensasjon Det var forutsatt en gjennomsnittlig flytende husbankrente på 3 % for Husbankrenten legges til grunn for rentekompensasjonsordningen. Den gjennomsnittlige flytende husbankrente ser nå ut til å bli ca. 2,75 % for Dette vil gi en reduksjon i rentekompensasjonsinntekter på ca. 0,5 mill. kroner i forhold til budsjetterte inntekter. En hadde videre forutsatt at en kunne utnytte fylkeskommunens resterende ramme på 59 mill. kroner for ordningen med rentekompensasjon for skolebygg fra Det har tidligere vært praksis å innvilge rentekompensasjon fra den dato det søkes om utbetaling, men Husbanken har for investeringen på til sammen 59 mill. kroner innvilget rentekompensasjonen fra Dette vil gi en reduksjon i rentekompensasjonsinntekter for 2011 på ca. 0,4 mill. kroner i forhold til budsjetterte inntekter. Det er knyttet usikkerhet til størrelsen på rentekompensasjonsbeløpet når det gjelder rentekompensasjonsordningen for investeringer i veg. Det er utarbeidet et nytt estimat for disse. Ut fra estimatet vil fylkeskommunens rentekompensasjonsinntekter for veg bli 0,6 mill. kroner mer enn budsjettert. Ovenstående betyr at en vil få 0,3 mill. kroner mindre enn budsjettert i rentekompensasjon. Fylkesrådmannen tilrår at beløpet innarbeides i denne saken. Pensjonspremie premieavvik Gjennom året betaler en pensjonspremie til Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK) tilsvarende de kostnader selskapene har. I henhold til regnskapsforskriftene skal fylkeskommunens regnskap belastes med pensjonspremie som er beregnet ut i fra gjennomsnittlig lønnsvekst, G-regulering, finansavkastning og diskonteringsrente de siste ti årene. Differansen mellom det en faktisk har innbetalt og den beregnede kostnaden kalles premieavvik.

9 En har mottatt foreløpige beregninger av premieavviket fra KLP som viser at de faktiske kostnadene vil bli 6,1 mill. kroner lavere enn premieinnbetalingene ( positivt premieavvik). I tillegg kommer arbeidsgiveravgift, slik at det samlede beløpet blir på om lag 7,0 mill. kroner. De foreløpige beregningene fra SPK viser at også her vil de faktiske kostnadene bli lavere enn budsjettert. Kostnadene vil bli redusert med om lag 4,9 mill. kroner. Tillagt arbeidsgiveravgift blir innsparingen i underkant av 5,6 mill. kroner. De endelige tallene vil først foreligge rundt årsskiftet. Premieavviket skal tilbakeføres neste år, noe som innebærer at en vil få tilsvarende merkostnader i Fylkesrådmannen foreslår at premieavviket innarbeides med 12,6 mill. kroner. I tråd med den praksis en har hatt de senere årene foreslås beløpet avsatt til disposisjonsfond til dekning av de tilsvarende merkostnadene en vil få i Pensjonspremie I juni mottok en informasjon fra KLP om økte satser for reguleringspremien Bakgrunnen for dette er at årets lønns- og trygdeoppgjør ga andre resultater enn de prognoser som lå til grunn for anslagene for årets reguleringspremie. Grunnbeløpet i folketrygden økte nesten 1,5 prosentenheter mer enn forutsatt og den faktiske årslønnsveksten i KS`s tariffområde ble ¾ prosentenheter høyere enn det som lå til grunn for KLPs anslag høsten Denne økningen utgjør en økning på 2,8 prosentpoeng i pensjonspremien til KLP, fra 15 % til 17,8 %. Også premien i ordningen for folkevalgte øker, fra 39,6 % til 47,9 %. Som følge av dette øker utgiftene med 5,7 mill. kroner i Fylkesrådmannen tilrår at de økte utgiftene innarbeides på tjeneste 198 lønnsavsetninger og at fylkesrådmannen får fullmakt til å fordele denne. I budsjettet for 2011 er det innarbeidet et forventet overskudd fra KLP for 2010 på 2,0 mill. kroner. Overskuddet ble høyere enn forventet og en har mottatt 4,6 mill. kroner. Økningen på 2,6 mill. kroner foreslås innarbeidet i denne saken. 4.2 Sentrale styringsorganer og felles utgifter Lønnsavsetninger Utgangspunkt for beregning av lønnsavsetningsposten for 2011 var statsbudsjettet forutsetninger om en lønnsvekst på 3,25 %. I kommuneproposisjonen 2012 ble lønnsveksten i 2011 anslått til 4 ¼ %. På bakgrunn av dette ble lønnsavsetningsposten for 2011 justert opp med 5,7 mill. kroner. I kapittel 4 er det sentrale oppgjøret ferdig og de ansatte har fått utbetalt ny lønn. Det viser seg når en beregner konsekvensene av dette oppgjøret for Aust-Agder fylkeskommune så er oppgjøret dyrere enn beregnet. Bakgrunnen for dette er sammensetningen av lønnsmassen i kap. 4, der fylkeskommunene har flere med høyere utdanning enn i kommunene. Oppgjøret ble 1,6 mill. kroner høyere enn beregnet. Bevilgningen foreslås økt tilsvarende. Lærlinger Virksomhetene som har lærlinger i sin virksomhet budsjettreguleres for sine netto utgifter ved slutten av året. For å avhjelpe situasjonen i forhold til formidling av lærlinger er det aktuelt å øke antallet lærlinger i fylkeskommunen med to lærlinger innenfor IKT-faget. Utgiftene for høsten 2011 vil være kroner i Beløpet foreslås innarbeidet i denne saken. Innsparinger

10 I vedtatt budsjett for 2011 er det innarbeidet et samlet innsparingskrav i sentraladministrasjonen på 2,0 mill. kroner. Ved gjennomgang av ledige lønnsmidler og sykepenger ved utgangen av 1. tertial var det inndratt 1,2 mill. kroner. Ved utgangen av 2. tertial er det resterende beløp inndratt. Fordelingen av inndragningen er som følger: Fylkeskassa Fylkesrevisjonen Fylkesrådmannens kontor Sum kroner kroner kroner kroner Seniortiltak I budsjettet for 2011 er det avsatt 3 mill. kroner til dekning av utgifter knyttet til seniorpolitiske tiltak. Til sammen 157 ansatte har benyttet ordningen i Dette er et noe lavere antall enn det som er lagt til grunn i budsjettet. Innsparingen utgjør ca kroner. Det foreslås at beløpet omdisponeres i denne saken. Tilleggsbevilgninger I budsjettet for 2010 er det avsatt 0,2 mill. kroner til fylkesutvalgets disposisjon. Etter vedtak i fylkesutvalgssak 22/2011 vedrørende avslutningen av regnskapet for 2010 ble det avsatt ytterligere kroner til fylkesutvalgets disposisjon. Videre ble det i den samme saken avsatt 4,5 mill. kroner til fylkestingets disposisjon. Av bevilgningen til fylkesutvalgets disposisjon er kroner disponert, jf. sak 27/2011 Søknad om tilskudd for 2011 fra LEVE Aust-Agder, kroner, sak 44/2011 Støtte til medseilere med Fullriggeren Sørlandet, kroner og sak 45/2011 Søknad om transportstøtte til humanitær innsats i Rezekne, kroner, sak 57/2011 Søknad om støtte til Redd Barna sitt katastrofearbeid i Japan, kroner, sak 58/2011 Søknad om støtte til Color Line Setesdal Tour 2011, kroner, sak 73/2011 Søknad om støtte til førstevalet, kroner, sak 2/2011 i klagenemnda, klage over vedtak truffet av kulturvernleder fordeling av tilskudd immaterielt kulturvern 2010, kroner til boknemnda 17. mai boken, sak 109/2011 Flyktningehjelpens arbeid på Afrikas horn, kroner, og sak 110/2011 Søknad om støtte til gjennomføring av FN-rollespill for elever på videregående skoler i Aust-Agder, kroner. Etter dette gjenstår det kroner. Bevilgningen til fylkestingets disposisjon ble i sin helhet benyttet i rapporten for 1. tertial. Kjøp av Sykehusveien 4 Fylkestinget vedtok i sak 26/2011 Kjøp av Sykehusveien 4 leieavtale med Sørlandet sykehus HF å kjøpe tidligere sykepleierhøgskolen i Arendal og å inngå leieavtale med Sørlandet sykehus HF. Leieinntektene i 2011 utgjør kroner. Utgifter til å forsikre bygningen, samt renter på lån utgjør kroner. Inntekter og utgifter foreslås innarbeidet i denne saken. 4.3 Utdanningsformål Endringer i klasseoppsettet Fylkesutvalget behandlet i sak 48/2011 Videregående opplæring endringer i klasseoppsett skoleåret 2011/12. Sammenlignet med vedtatt budsjett er det gjort følgende endringer: Arendal videregående skole: - Vg1 studiespesialisering for minoritetsspråklige

11 + Vg1 studiespesialisering - Vg2 salg, service og sikkerhet Blakstad videregående skole: - Vg1 bygg- og anleggsteknikk + Vg2 byggteknikk - Vg2 treteknikk - Vg2 transport og logistikk Dahlske videregående skole: + Vg1 studiespesialisering - Vg1 teknikk og industriell produksjon + Vg2 helsearbeiderfag Møglestu videregående skole: - Vg3 medier og kommunikasjon - 0,5 Vg3 helsesekretær + 0,5 Vg2 påbygging til generell studiekompetanse Risør videregående skole: + 0,5 Vg1 studiespesialisering - Vg3 medier og kommunikasjon Setesdal vidaregåande skule: - 0,5 Vg1 helse- og sosialfag - Vg1 studiespesialisering Strømsbu videregående skole: + Vg1 design og håndverk + Vg1 elektrofag - Vg1 elektrofag, studiekompetanse 3 år - Vg1 restaurant- og matfag + 0,5 Vg2 design og tekstil - Vg3 interiør - 0,5 Vg3 utstillingsdesign + Vg3 kjole- og draktsyerfaget + Vg2/Vg3 kvalifiseringskurs/fagopplæring i skole (teknikk og industriell produksjon) Tvedestrand og Åmli videregående skole: + 0,5 Vg1 bygg- og anleggsteknikk + 0,5 Vg2 helsearbeiderfag Av punkt 4 i vedtaket i sak 48/2011 følger det at fylkesrådmannen får fullmakt til å fordele 1,4 mill. kroner i innsparte midler til de videregående skolene til ekstra språkopplæring for minoritetsspråklige for skoleåret 2011/12. Av melding 13/2011 Elevinntak endring i klasseoppsett til fylkesutvalget 6. september framkommer det at administrasjonen har gjort følgende endringer som følge av søkningen til ulike tilbud: Dahlske videregående skole: + Vg2 industriteknologi

12 Strømsbu videregående skole: - 0,5 Vg3 hudpleier Tvedestrand og Åmli videregående skole: - 1,5 Vg2 helsearbeiderfag + Vg3 helsearbeiderfag (fagopplæring i skole) + Vg3 barne- og ungdomsarbeiderfag (fagopplæring i skole) Endringene omtalt ovenfor medfører følgende budsjettmessige endringer ved skolene: Arendal videregående skole økes med kroner Blakstad videregående skole reduseres med kroner Dahlske videregående skole økes med kroner Møglestu videregående skole reduseres med kroner Risør videregående skole reduseres med kroner Setesdal vidaregåande skule reduseres med kroner Strømsbu videregående skole økes med kroner Tvedestrand videregående skole økes med kroner Sum reduseres med kroner Etter de justeringer som er foretatt, regner en med at det vil være mulig å tilby samtlige søkere med rett tilbud om plass i henhold til opplæringsloven. Vedtaket gir også økt mulighet til å gi et tilbud om opplæring i skole for søkere som ikke får læreplass. Elevutveksling Ved utgangen av 2. tertial er ikke alle utgifter for våren 2011 ført. Utgiftene er imidlertid kjent, og en vil ha en innsparing 1. halvår på om lag 1,5 mill. kroner. Årsaken til dette er flere gjesteelever i Aust-Agder enn forventet, samtidig som en har færre elever i andre fylker enn tidligere år. Når det gjelder høsten 2011 vil en ikke ha fullstendig oversikt før etter telledatoen som er 1. oktober. Det ser imidlertid ut til at antallet elever fra andre fylker i våre skoler stiger ytterligere. Samtidig ser det ut til at det er noen flere elever fra Aust-Agder i andre fylker enn forrige skoleår. Det er flest elever fra Aust-Agder i Vest-Agder. Merinntektene, korrigert for de økte kostnadene ser ut til å være på over 1,5 mill. kroner. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til dette, da registreringen av elever fortsatt pågår. På bakgrunn av dette foreslår fylkesrådmannen at 3,0 mill. kroner omdisponeres i denne saken. Formidlingsprosjektet Fylkesutvalget vedtok i sak 31/2011 Tiltak for bedre formidling til fagopplæring i bedrift å iverksette et treårig prosjekt for å rekruttere flere lærebedrifter, stimulere til opprettelse av flere kontrakter for lærlinger og lærekandidater i eksisterende bedrifter og etablere tiltak for søkere som ikke får ordinære læreplasser. Det ble videre opprettet en 100 % stilling som prosjektleder. Prosjektet skal evalueres høsten Prosjektet har en årlig kostnadsramme på 4,6 mill. kroner innarbeidet i vedtatt budsjett for Det er denne høsten nedlagt et stort arbeid for å få en tidligere avklaring av samtlige søkere til læreplass. Formidlingsprosessen er ennå ikke avsluttet, men man ser at det er nødvendig å gi tilbud om Vg3 i skole i Aust-Agder innenfor flere fagområder. Av de seks vedtatte tiltaksområdene som er beskrevet i saken, er følgende iverksatt:

13 Tiltak 1 - Tilskudd til skoler for å organisere alternative opplæringsløp i bransjer der det for tiden ikke er tilstrekkelig med lærebedrifter. For skoleåret 2011/12 er det avsatt økonomiske midler til igangsetting av opplæring i skole på Vg3 nivå for søkere som ikke har fått tilbud om læreplass innenfor teknisk industriell produksjon, service og samferdsel og restaurant og matfag. Til sammen er det avsatt ca. 1,9 mill. kroner til gjennomføringen. Deler av midlene budsjettreguleres til de aktuelle skolene i 2011, resten budsjettreguleres våren 2012 og dekkes av årets avsetning. Tiltak 3 - Tilskudd til opplæringskontor/bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater med svake forutsetninger. Søkere som omfattes av tiltaket: o Ungdomsrett eller voksenrett i henhold til opplæringsloven o Karakterpoeng fra første termin Vg2 på 25 eller lavere o Fravær første termin Vg2 på 10 dager eller mer o Søkere til læreplass som har søkt særskilt 1. februar o Søkere til læreplass om ikke fikk tilbud i 2010 Per 15. september 2011 omfattet tiltaket tilskudd for 40 søkere til læreplass. I tillegg har det vært gjennomført tiltak i 2011 for søkere fra 2010 som ikke fikk opplæringstilbud. Dette utløser ca. 2,2 mill. kroner. Tilskudd til lærebedrifter En endring i yrkessjåførforskriften gjeldende fra 10. august medfører at personer som har gjennomført opplæring innen transportfag med to år i skole og to år i bedrift som lærling i yrkessjåførfaget, ifølge Vegdirektoratet, mangler opplæring i temaet Økonomisk kjøring, og derfor ikke kan meldes opp til direktivprøve for å få kompetansebevis som yrkessjåfør. Dermed er 3-4 lærlinger som avlegger fagprøve i Aust-Agder, havnet i den uheldige situasjonen at de må ha et tilleggskurs for å oppfylle de formelle kravene knyttet til sitt førerkort og kunne utøve det fag de er utdannet i. Som en overgangsordning får disse tilbud om kurs ved Blakstad videregående skole, noe som medfører en ekstra kostnad på kroner per person. Det forutsettes at denne ekstrakostnaden på inntil kroner kan dekkes innenfor rammen. Fra fylkeskommunen jobbes det aktivt for at denne midlertidige løsningen kan avvikles og en permanent ordning bli innført så fort som mulig. Utdanningsdirektoratet samarbeider med vegmyndighetene om nye retningslinjer for å sikre at fremtidige lærlinger ikke kommer i samme situasjon. Det er i budsjettet for 2011 avsatt 53,2 mill. kroner til utbetaling av tilskudd til lærebedrifter. Dette innbefatter tilskudd til kontrakter inngått de to siste årene, samt kontrakter som inngås i Anslagene over nye kontrakter er forbundet med stor usikkerhet, noe som i år forsterkes av usikkerhet om prosjektet omtalt ovenfor vil resultere i mange nye kontrakter. Antallet nye kontrakter i 2010 var på samme nivå som for På det nåværende tidspunkt antas antallet nye kontrakter i 2011 å ligge omtrent på samme nivå som i Samlet ventes antallet løpende kontrakter å holde seg stabilt gjennom 2011, slik at kostnadene vil ligge innenfor budsjettets ramme. Innenfor Tilskudd til tilrettelagt opplæring i bedrift er det satt av kroner til Nymoprosjektet. Dette er stilt i bero, så bevilgningen kommer ikke til utbetaling. Beløpet foreslås omdisponert i denne saken. Fag- og svenneprøveavvikling Det er budsjettert med 600 fag- og svenneprøver i 2011 til en samlet kostnad på 4,8 mill. kroner. Per 1.9. er det avviklet 386 prøver i Aust-Agder, og belastningen for disse har vært

14 3,1 mill. kroner. Det gir en gjennomsnittskostnad hittil i år på ca kroner per prøve. Satsen for refusjon for prøve avlagt i annet fylke er hevet til kroner. Siden Aust-Agder årlig har flere prøver som avlegges i andre fylker (ca. 100) enn det er kandidater fra andre fylker som avlegger prøve her (ca. 15), ventes en økt kostnad i denne forbindelse. Da det totalt ventes noe færre prøver enn forutsatt, regner en med at de økte utgiftene til prøver i andre fylker vil kunne dekkes innenfor den avsatte ramme. Teoriopplæring lærlinger I vedtatt budsjett er det netto avsatt 0,6 mill. kroner til teoriopplæring for lærlinger. Utgiftene er beregnet til 1,8 mill. kroner, mens det er beregnet at bedriftene skal dekke 1,2 mill. kroner. Både utgifts- og inntektssiden er budsjettert noe for høyt og netto utgiftene vil basert på utviklingen i 2010 og første halvår 2011 være høyere enn anslått. Fylkesrådmannen tilrår at netto ramme økes med kroner. Ny GIV (gjennomføring i videregående opplæring) I statsbudsjettet for 2011 legger Kunnskapsdepartementet opp til en omfattende satsing på prosjektet Ny GIV (gjennomføring i videregående opplæring). En har tidligere mottatt tilsagn om statstilskudd på kroner. Ved behandling av Prop. 120 S ( ) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011 er det vedtatt å styrke denne satsingen med 15 mill. kroner. Aust-Agder fylkeskommunes andel er på kroner. Beløpet foreslås innarbeidet både på inntekts- og utgiftssiden. Det er arrangert sommerskole med tilbud om Ny GIV-camp i overgangen ungdomsskole/ videregående og intensivopplæring i matematikk og engelsk for videregåendeelever som mangler eksamen eller standpunktkarakter, og som ønsker faglig oppfølging og styrking. Nærmere 60 elever meldte seg på kurs. I matematikk for studiespesialisering/påbygg var det en gruppe på 17 elever. Mer enn halvparten av disse skal opp til sentralgitt eksamen i november, og får tilbud om to kvelder med eksamenstrening rett før. Gledelig i år er at flere elever som har skal på Vg3 påbygg, tar matematikk før skolestart. Etter kursuka var det 20 elever som gikk opp til lokalgitt eksamen i matematikk for yrkesfag Vg1, og 15 av disse fikk karakteren 2 eller bedre. Hele 75 % bestått er det beste resultatet på de tre årene dette tilbudet har vært gitt i Aust-Agder. ElevPCer Det er avsatt 5,7 mill. kroner til elevpcer. PCene er blitt betydelig rimeligere enn budsjettert, samtidig som regelverket for mva. refusjon er endret slik at det ikke er mva. på egenandelen. Til sammen utgjør dette en mindreutgift på ca. 1,2 mill. kroner. Fylkesrådmannen tilrår at innsparingen innarbeides i denne saken. Overtallighet I vedtatt budsjett for 2011 er det avsatt 5,2 mill. kroner til å dekke utgiftene til overtallig lærerpersonale. Dette gjelder i hovedsak lærere som har stillingsvern etter gammel ordning og som ikke kan sies opp. Utgiftene for våren 2011 er på i overkant av 2,4 mill. kroner. Dette er om lag kroner høyere enn det en la til grunn i rapporten for 1. tertial. Det er 17 personer som har vært/er overtallige våren Til sammen utgjør overtalligheten 7-8 årsverk. Noen av disse utfører oppgaver for andre fylkeskommunale virksomheter, og lønnsutgiftene belastes overtallighetsmidlene. Andre er satt til å løse oppgaver som skolene ellers ikke ville fått løst, og lønnsutgiftene belastes overtallighetsmidlene. Videre er det fire personer som har benyttet ordningen med servicepensjon. Når det gjelder høsten 2011, viser foreløpig oversikt at det er 27 personer som er overtallige i hele eller deler av stilling. Til sammen utgjør overtalligheten om lag 14 årsverk. I tillegg vil det være to personer som benytter ordningen med servicepensjon. Det er flere overtallige enn det en la til grunn i rapporten for 1. tertial. Hovedårsaken til dette er økt overtallighet

15 innen restaurant- og matfag. Utgiftene for høsten 2011 er foreløpig beregnet til 4,0 mill. kroner. Samlet gir dette 6,4 mill. kroner i utgifter i 2011, noe som gir merutgifter på 1,2 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett. De økte utgiftene foreslås innarbeidet i denne saken. Førerkortopplæring Det er opprettet en statlig ordning med prøveprosjekt i førerkortopplæring som gjelder skoler innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Høsten 2010 mottok Aust-Agder fylkeskommune kroner til tiltak ved Åmli vgs og Setesdal vgs avdeling Valle og Hovden. Ved behandling av økonomiplan og budsjett vedtok fylkestinget å avsette kroner til videreføring av førerkortopplæring ved Tvedestrand vgs og Setesdal vgs avdeling Hornnes, som faller utenfor den statlige ordningen. Arbeidet med prosjektene går etter planen og sluttføres i høstsemesteret Det statlige forsøksordningen med førerkortopplæring har i 2011 fått utvidet geografisk nedslagsfelt, og Aust-Agder fylkeskommune har mottatt kroner etter søknad fra Risør, Setesdal og Tvedestrand og Åmli videregående skoler. Innholdsmessig er det imidlertid innført begrensninger, slik at de statlige midlene ikke lenger kan brukes til å dekke undervisningskostnader, men kun til informasjon/veiledning, administrasjon og rapportering, samt transportstøtte i forbindelse med førerkortopplæringen. Skolene er i gang med planlegging av tiltak som forutsettes gjennomført i budsjettåret Utstyr I vedtatt budsjett er det avsatt 2,0 mill. kroner til anskaffelse av utstyr i videregående skoler. Av fordelingsplanen for 2011 framgår det at deler av bevilgningen må nyttes i forbindelse med endringer i klasseoppsettet og nye læreplaner. Fylkesrådmannen har fullmakt til å fordele utstyrsmidlene. Midlene er fordelt slik: Arendal, utstyr privatisteksamen Blakstad, stillas byggfag Dahlske, ombygging av klasserom Møglestu, oppgradering av byggfagslokaler Risør, utstyr medier og kommunikasjon Setesdal, dataprogram bibliotek Setesdal, platesaks Strømsbu, bygningsmessige tilpasninger Strømsbu, Vg3 kjole og drakt Strømsbu, kvalifiseringsklasse Tvedestrand og Åmli, felles telefonsentral Tvedestrand og Åmli, minibuss Sum Tilskudd til landslinjer Landslinjetilskuddet blir utbetalt med 85 % av tilskuddet i forhold til antallet godkjente elevplasser og 15 % i forhold til antall elever (oppfylling). Tellingen blir foretatt per 1.4. og hvert år. Oppfyllingen ved landslinjene er i samsvar med det som er lagt til grunn i vedtatt budsjett 1. halvår 2011 og en antar at det også vil være tilfelle ved tellingen Satsene er imidlertid justert med ca. 1 % fra 2010 til 2011, noe som gjør at inntektene vil bli om lag kroner høyere enn lagt til grunn i budsjettet. Økningen foreslås innarbeidet i denne saken Blakstad videregående skole Skolen flyttet sin kroppsøvingsundervisning til Froland Idrettspark fra Det var i budsjettet forutsatt at dette skulle skje fra , men ved årsskiftet var lokalene ikke klar til innflytting. Dette medfører lavere kostnader første halvår, redusert husleie på 0,4

16 mill. kroner og sparte transportkostnader på kroner. Beløpene foreslås omdisponert i denne saken. Privatistordningen Arendal og Strømsbu videregående skole utfører oppgaver i forbindelse med avvikling av privatisteksamen. Skolene melder om utgifter i forbindelse med dette utover de midlene som tildeles. Strømsbu videregående skole har søkt om å få dekket merkostnadene. Fylkesrådmannen tilrår at søknaden avslås. En vil på sikt komme tilbake til spørsmålet rundt organisering av privatisteksamen. Annet Skolene melder om stram budsjettstyring, og at rammene i budsjettet gir lite handlingsrom. Det er spesielt utfordringer i forhold til å avsette ressurser til differensiert og tilpasset opplæring, og å gi tilstrekkelig bredde i programfagtilbudet ved små skoler med studieforberedende utdanningsprogrammer. Etter innføringen av Kunnskapsløftet har timeuttaket ved alle de studieforberedende utdanningsprogrammene økt. Videre gir gratisprinsippet spesielle utfordringer for skolene, og det blir vanskelig å prioritere tilstrekkelige midler til for eksempel ekskursjoner og reise ved utplassering i Prosjekt til fordypning. En del skoler melder også om etterslep på løpende vedlikehold og fornyelse av inventar og utstyr. Halvparten av skolene har i tillegg med seg trekk i rammene for 2011 på bakgrunn av merforbruk tidligere år. For tre av skolene, Arendal, Blakstad og Strømsbu videregående skoler, er trekket relativt stort. Flere av disse skolene melder at de vil trenge mer enn ett år på å ta igjen trekket og komme i balanse. 4.4 Helseformål Tannhelsetjenesten har et fratrekk i den økonomiske rammen på kroner som følge av akkumulert merforbruk gjennom de siste årene. Det ble i 2010 gjennomført en rekke innsparingstiltak. Det arbeides videre med å redusere underskuddet i løpet av Det er bl.a. ikke foretatt noen større investeringer i Fortsetter utviklingen i 2. tertial resten av året, vil tannhelsetjenesten ha et mindre underskudd ved årets slutt enn for I løpet av 2. tertial er de tekniske løsningene for tilkobling til Norsk Helsenett kommet på plass. Krav om refusjoner fra HELFO skal sendes elektronisk gjennom helsenettet, og det tas sikte på at denne funksjonen er på plass i løpet av september måned. Aust-Agder fylkeskommune har samarbeidet med fire andre fylkeskommuner om kommunikasjonsløsningen. 4.5 Kulturformål Kulturminnevern Fra Riksantikvaren har en mottatt tilsagnsbrev hvor fylkeskommunen tildeles kroner for gjennomføring av tilstandsoversikt over tilrettelagte arkeologiske kulturminner i Videre har en mottatt tilsagnsbrev fra Riksantikvaren hvor fylkeskommunen tildeles kroner for gjennomføring av kvalitetsheving av innhold i kulturminnedatabasen Askeladden for Det tilrås at både utgifts- og inntektssiden økes med kroner. Spillemidler til idrettsanlegg I budsjettet er det innarbeidet kroner i spillemidler (utenom renteinntektene). En har mottatt tilsagn på kroner. Det tilrås at både utgifts- og inntektssiden økes med kroner.

17 Sponsoravtale Aust-Agder fylkeskommune inngikk i 2010 sponsoravtale med skøytelaget Team Aust-Agder i fylkesutvalgssak 131/2010 Sponsoravtale. Fylkesrådmannen har inngått avtale med skøytelaget også for Beløpet er finansiert innenfor midler avsatt til diverse kulturtiltak. 4.6 Samferdsels- og vegformål Nytt takstsystem Fylkestinget vedtok nye takstprodukter i sak 24/2011. Agder Kollektivtrafikk AS har vedtatt lignende takststruktur for Vest-Agder. Gjennomføring av det nye takstopplegget forutsetter at det etableres en avregningsordning mellom selskapene. Denne ordningen er ennå ikke etablert. Dette innebærer at en ikke kan få iverksatt det nye takstsystemet 1. oktober 2011 slik det var lagt opp til i ovennevnte sak. Fylkesrådmannen beklager at en ikke har fått etablert slik avregningsordning fra 1. oktober 2011, slik det var forutsatt i saken til fylkestinget. Det arbeides med å få etablert den nye avregningsordningen slik at en kan innføre det nye takstsystemet fra årsskiftet. Skoleskyss Spesialskyss er skyss som kommer i tillegg til skyssen som dekkes av den ordinære rutegående trafikk. Utgiftene til spesialskyss kan variere betydelig fra år til år. Kostnaden til spesialskyss økte imidlertid betydelig i 2010 og har økt ytterligere i Fylkesrådmannen foreslår derfor å øke budsjettet med kroner. Det er økte kostnader knyttet til transport av elever hjem langs fv 351 i Risør (0,4 mill. kroner), økt kapasitet fra Risør til Gjerstad (0,2 mill. kroner), samt en generell økning i bruk av spesialskyss. Indeksregulering kjøp av rutetjenester Avtalene med rutebilselskapene medfører at overføringen fra fylkeskommunen til selskapene skal indeksreguleres basert på indekser for lønn, drivstoff og konsumprisindeksen. I avtalene med busselskapene er det lagt inn en foreløpig indeksregulering med statsbudsjettets deflator på 2,8 %. Ved beregning av endelig tilskudd til rutebilselskapene for 2011, blir endelig indeksregulering på 5 %. Dette skyldes sterk økning i lønnsutgiftene og prisen på diesel. Dette utgjør en ekstrautgift på 4,3 mill. kroner. Fylkesrådmannen foreslår derfor å øke budsjettet med 4,3 mill. kroner. Areal- og transportplansamarbeidet (ATP) Gjennom Areal- og transportplanprosjektet (ATP) i Kristiansandsregionen er det avsatt midler fra den statlige belønningsordningen til å utvikle kollektivtransporten i Aust-Agder. Aust- Agder fylkeskommune mottok i mill. kroner fra denne ordningen. For 2011 er bevilgningen redusert til 1,5 mill. kroner. Belønningsmidlene fra ATP-prosjektet har gjort det mulig for Aust-Agder fylkeskommune å videreutvikle kollektivtilbudet på linje 39 Lillesand - Høvåg Kristiansand, linje 40 Grimstad Homborsund Lillesand og linje 5 Arendal Kristiansand. I avtalen mellom Aust-Agder fylkeskommune og Nettbuss Sør er det budsjettert med et tilskudd fra belønningsordningen på 2 mill. kroner. For å kunne opprettholde rutetilbudet på dagens nivå foreslår fylkesrådmannen å øke budsjettet med på 0,5 mill. kroner. Transporttjenesten for funksjonshemmede Det er betydelige variasjoner i utbetalinger fra måned til måned. Det ble i rapporten for 1. tertial varslet at det var en økning i utgiftene til tjenesten og at en i rapporten for 2. tertial ville komme tilbake til dette. Utbetalingene til transporttjenesten for funksjonshemmede vurderes å få en merutgift på ca kroner i Fylkesrådmannen tilrår at beløpet dekkes av midler avsatt på disposisjonsfond til TT-ordningen.

18 Vegformål Drift og vedlikehold av fylkesvegene utføres gjennom driftskontraktene i henhold til oppsatte fremdriftsplaner. Etter den kalde vinteren ble det behov for mer lapping av asfaltdekker og utbedring av telehiv enn normalt. Det er også gjennomført en del grøfting for å sikre avrenningen og bedre bæreevnen på noen veger, samt utskifting av stikkrenner. I sommermånedene er det også gjennomført en del tiltak med skogrydding for å bedre frisikt og trafikksikkerheten. Til tross for den nedbørsrike sommeren, er det i liten grad oppstått skader eller skred på fylkesvegene i fylket. Det kommer til å foregå asfaltering på fylkesveger fram til ca. 1. oktober. Det ligger an til et overforbruk på ca. 0,5 mill. kroner. Ny driftskontrakt Arendal vest startet opp Kontrakten har blitt billigere enn forutsatt. Innsparingen er på 2,1 mill. kroner i inneværende år. Det foreslås at overforbruket knyttet til asfalt på 0,5 mill. kroner dekkes av innsparingen knyttet til Arendal vest kontrakten. Resterende innsparing på 1,6 mill. kroner foreslås omdisponert. 4.7 Næringsformål/regionalt utviklingsprogram Det vises til vedlegget kapittel 5 regionalt utviklingsprogram for nærmere omtale. 5. MILJØ OG ENERGI I fylkestingssak 25/2009 Miljøfyrtårnsertifisering ble det vedtatt at alle fylkeskommunens virksomheter skulle miljøfyrtårnsertifiseres over en periode på to år. Det ble avsatt kroner per virksomhet, totalt kroner til formålet. Følgende enheter er nå sertifisert: Risør videregående skole, Møglestu videregående skole, Dahlske videregående skole, Tvedestranddelen av Åmli og Tvedestrand videregående skole og fylkeshuset. En har som tidligere rapportert utsatt sertifisering av Strømsbu videregående skole inntil innflytting i nye lokaler ved Sam Eyde videregående skole da en betydelig del av sertifiseringen er knyttet til bygningsmessige forhold. Miljøfyrtårnstiftelsen stiller fortsatt krav til at tannhelsetjenesten skal sertifiseres som åtte enheter. En ønsker Tannhelsetjenesten sertifisert som en enhet. Sertifisering som åtte enheter vil øke sertifiseringskostnadene betydelig. Det arbeides fortsatt med en løsning på dette, men før dette er endelig avklart kommer en ikke videre med prosessen for tannhelsetjenesten. For Setesdal vidaregåande skule krever stiftelsen at skolen sertifiseres som tre enheter. Det arbeides også med en løsning også på dette. En sertifisering som tre enheter vil også her øke sertifiseringskostnadene. En avventer også her en avklaring før en igangsetter serifiseringsprosessen. Fylkesrådmannen vil etter endelig avklaring av ovenstående problemstillinger for tannhelsetjenesten og Setesdal vidaregåande skule eventuelt komme tilbake med egen sak. Sertifisering av Blakstad videregående skole og Åmlidelen av Tvedestrand og Åmli videregående skole er forsinket da det har vært uklart om det var mulig å sertifisere disse pga

19 at Åmli kommune og Froland kommune ikke er medlem av miljøfyrtårnstiftelsen. Dette er nå løst og en er i gang med sertifiseringsprosessene for disse. Åmlidelen av Tvedestrand og Åmli videregående skole og Arendal videregående skole ventes sertifisert som miljøfyrtårn innen årsskiftet. Når det gjelder Aust-Agder bibliotek og kulturformidling og SMI skolen ventes sertifiseringsprosessene iverksatt i løpet av 2. halvår. 6. INVESTERINGSBUDSJETTET Prosjekter med bevilgning på årets budsjett Opprustning av eldre videregående skoler Plan for opprustning av eldre videregående skoler ble revidert i fylkesutvalgssak 134/2009 Opprustning eldre videregående skoler. Ny vurdering av gjennomføring av prosjekter og kostnadsanslagene knyttet til disse. Planen ble i denne saken noe forsert sammenlignet med opprinnelig plan, samtidig som planen ble utvidet med ett år. Arbeidene med nytt bygg for spesialundervisning ved Tvedestrand og Åmli videregående skole avd. Holt startet opp høsten 2010, jf. fylkesutvalgssak 130/2010 Opprustning av eldre videregående skoler. Omdisponering av midler Tvedestrand videregående skole, avd. Holt.. Kostnadsrammen er på 3,8 mill. kroner. Lokalene ble tatt i bruk ved skolestart i høst. I henhold til revidert plan skal det foretas en ombygging av AMO-bygget ved Blakstad videregående skole i 2011 og Kostnadene ved prosjektet er beregnet til 14,7 mill. kroner. Det følger av vedtaket i fylkesutvalgssak 134/2009 at det skal fremlegges egen sak vedrørende ombyggingen. Det er avsatt 7,7 mill. kroner til prosjektet i En vil komme tilbake til dette prosjektet senere. Sam Eyde videregående skole Fylkestinget vedtok i sak 5/2009 forprosjekt til ny videregående skole i Arendal innenfor en kostnadsramme på 570 mill. kroner. I dette beløpet ligger tomte- og byggekostnader, utgifter til undervisningsutstyr og kunstnerisk utsmykking. Byggestart for prosjektet var 6. april Det er tidligere bevilget 131,5 mill. kroner til prosjektet. I budsjettet for 2011 er det avsatt 210 mill. kroner. Arbeidene med oppføringen er forsert noe og bevilgningen i 2011 må justeres opp til 230 mill. kroner, med tilsvarende reduksjon senere år. Fylkesrådmannen foreslår at bevilgningen for 2011 økes med 20 mill. kroner hvorav 16 mill. kroner finansieres ved låneopptak og 4 mill. kroner med merverdiavgiftskompensasjon fra investeringen. En er nå kommet så langt i byggearbeidene at en har oversikt over de fleste elementene i prosjektet. Denne gjennomgangen viser at totalrammen for prosjektet kan reduseres med i størrelsesorden 50 mill. kroner. En vil komme nærmere tilbake til dette i forbindelse med arbeidet med økonomiplan Grunnlagsinvesteringer Sam Eyde videregående skole Det følger av vedtak i fylkestingssak 5/2009 bygging av ny videregående skole i Arendal forprosjekt at det inngås avtale om kostnadsfordeling for grunn- og utenomhusarbeider mellom Aust-Agder fylkeskommune og Arendal kommune med en kostnadsramme på 140 mill. kroner fordelt med 70 mill. kroner på hver.

20 Per i dag har en ikke full oversikt over hvor store kostnadene vil bli, men en vil få en innsparing. Innsparingen vil være i størrelsesorden 10 mill. kroner. En vil komme nærmere tilbake til dette i forbindelse med arbeidet med økonomiplan Fylkesveg I vedtatt budsjett for 2011 er det avsatt 68,5 mil. kroner til investeringer i fylkesveg. I tillegg kommer overførte midler fra tidligere år. Av dette er det brukt ca. 23 mill. kroner hittil i år. Det vises til vedlegget for omtale av de enkelte prosjektene. I det følgende omtales de områdene der det er behov for å gjøre endringer i budsjettet for Fylkesrådmannen vil følge opp at det blir en bedre sammenheng mellom bevilgningstakten og bruk av investeringsmidler. Fv 415 Stormo Bunæs (Tvedestrand), utbedringer. Fylkestinget vedtok i sak 45/2010 oppstartsmelding for prosjektet innenfor en kostnadsramme på 25 mill. kroner. Det foreslås å flytte 0,5 mill. til prosjektet fra planlegging og grunnerverv for å dekke påløpte kostnader til planlegging. Dette innebærer at kostnadsrammen økes til 25,5 mill. kroner. Prosjektet er blitt noe forsinket bl.a. pga. krav om reguleringsplan. Prosjektet var planlagt satt under trafikk i høst, men pga. forsinkelser tidligere i prosjektet vil det bli nødvendig å utsette asfaltslitelag og sluttarbeidene til våren Det første laget med asfalt vil bli lagt i høst, slik at vegen vil framstå som ferdig gjennom vinteren. Fv 42/176 Bråstad og Myra (Arendal), rundkjøring. Fylkesutvalget godkjente i sak 119/2010 oppstartsmelding for prosjektet Fv 42/176 Rundkjøring Stoa Bråstad med en kostnadsramme på 9 mill. kroner. Videre godkjente fylkesutvalget i sak 118/2010 oppstartsmelding for prosjektet Fv 176 Rundkjøring Myra innenfor en kostnadsramme på 3 mill. kroner. Disse to prosjektene er lyst ut som en entreprise. Det er inngått kontrakt og arbeidene er igangsatt. Det forslås å flytte 1,6 mill. kroner fra planlegging og grunnerverv til prosjektet for å dekke påløpte kostnader til planlegging. Dette innebærer at kostnadsrammen til prosjektet økes til 13,6 mill. kroner. Prosjekter uten bevilgning på årets budsjett Kjøp av aksjer i Interoperabilitetstjenester AS Til fylkestingets møte foreligger det en sak der fylkesrådmannen tilrår at en trer inn som medeier i selskapet Interoperabilitetstjenester AS. Dette innebærer kjøp av ni aksjer á kroner, totalt kroner. Kjøpet foreslås dekket ved bruk av ubundet investeringsfond og innarbeides i denne saken. Ombygging/utbedring av AMO-bygget ved Risør videregående skole Fylkestinget ga i sak 25/2011 Tertialrapport per fylkesutvalget fullmakt til å behandle sak vedrørende opprustning og utleie av det tidligere AMO-bygget ved Risør videregående skole til Risør kommune. Bakgrunnen for dette var at Risør kommune hadde gitt signaler om at man ønsket å tegne en mer langsiktig leiekontrakt, samtidig som det var ønskelig å gjøre bygningsmessige endringer for å tilpasse lokalene til kommunens behov. Ønsket var at arbeidene skulle starte opp så snart som mulig. En har tett dialog med kommunen rundt tilpasninger av lokalene og det ventes at ombyggingsplanene vil være klare om kort tid. Det tas sikte på å legge fram sak for fylkesutvalget i løpet av november. 7. FINANSFORVALTNING

21 Langsiktige plasseringer I sak 33/2010 vedtok fylkestinget nytt finansreglement for Aust-Agder fylkeskommune, med virkning fra I dette reglementet er definisjonen av langsiktige finansielle midler endret i forhold til tidligere. Konsekvensen av dette er at fylkeskommunen for praktiske formål ikke har slike midler nå, og tidligere andeler i obligasjonsfond og aksjefond ble derfor solgt i sin helhet i slutten av juni Disse midlene er nå plassert i bank på vanlig måte. Kortsiktig likviditet Aust-Agder fylkeskommunes bankinnskudd utgjorde ved utgangen av 2. tertial 525,3 mill. kroner. Av dette var ca. 100 mill. kroner bundne midler i form av skattetrekk, spillemidler m.v. Samlede bankinnskudd var 146,8 mill. kroner høyere enn ved utgangen av 1. tertial Økningen skyldes i hovedsak at årets låneopptak allerede er gjort, til forskjell fra tidligere år, da lån ble tatt opp helt mot slutten av året. Bankinnskudd inneholder dermed betydelige ubrukte lånemidler. Beholdningen svinger ganske mye fra uke til uke. Gjennomsnittet i 2. tertial har vært ca. 194 mill. kroner høyere enn i 1. tertial. Avkastningen på fylkeskommunens ordinære bankinnskudd er avtalt gjennom hovedbankavtalen med Nordea, og er knyttet til interbankrenten 3 mnd. NIBOR. Det har vært et noe stigende rentenivå i tertialet. 3 mnd. NIBOR har i månedene mai - august i gjennomsnitt vært 2,72 2,85 2,94 og 3,10 %. Norges Banks styringsrente ble hevet fra 2,00 til 2,25 %, og har stått uendret siden. Gjeldsporteføljen Aust-Agder fylkeskommunes gjeldsportefølje utgjorde 786,1 mill. kroner per Herav var 117,8 mill. kroner utlånt videre til egne selskaper/iks, der alle lånekostnader blir refundert. Netto gjeld som belaster fylkeskommunens driftsregnskap var dermed 668,3 mill. kroner. Dette er fremstilt i nedenstående tabell (mill. kroner). Långiver Herav videre utlån Herav videre utlån Kommunalbanken 267,0 60,2 261,4 59,3 KLP/Kommunekreditt 88,9 36,0 93,0 33,0 Nordea 20,9 7,2 20,4 7,2 Sertifikatlån 226,6 18,3 411,3 18,3 Sum 603,4 121,7 786,1 117,8 I henhold til finansreglementet skal gjennomsnittlig gjenværende rentebindingstid (durasjon) på samlet rentebærende gjeld være mellom 1 og 5 år. Per var durasjonen 3,4 år. Det er også i finansreglementet satt krav om at gjeldsporteføljen skal ha en fastrenteandel på minimum 50 % (lån med rentebinding 1 år fram i tid og over). Denne andelen var 61 % ved utgangen av 2. tertial. Gjennomsnittlig lånerente for alle lån var 3,7 % per For å oppnå ønsket rentebinding, er det i finansreglementet gitt adgang til å ta i bruk rentebytteavtaler (swaps), som i realiteten sikrer fastrentebetingelser på deler av gjeld med flytende rente. Per hadde fylkeskommunen 11 slike rentebytteavtaler, som totalt beløper seg til 403 mill. kroner. I henhold til det nye finansreglementet er det også foretatt en enkel beregning av renterisikoen for kortsiktig likviditet og gjeld sett i sammenheng. Dette er nærmere bestemt en netto gjeldsbetraktning som viser fylkeskommunens renterisiko ved en generell heving av

22 rentenivået med 1 prosentpoeng for flytende rente. En ser for seg at renteendringen skjer umiddelbart, og beregner hva det innebærer i økte utgifter/inntekter etter 1 år. Renterisiko 31.8 Endringsparameter Balanse, mill. kr. Fordeling, % Beregnet tap (-)/ gevinst (+) Gjeld 1 % 260,6 39-2,6 m/flytende rente Gjeld m/fast 407,7 61 0,0 rente Samlet gjeld 668, ,6 Bankinnskudd 1 % 525,3 + 5,3 Netto flytende gjeld/innskudd 1 % 264,7 + 2,6 Det er tatt utgangspunkt i egne lån, altså ekskl. lån for videre utlån. Fastrentedelen av gjelden vil ikke bli påvirket av en renteendring, og ettårsvirkningen/tapet vil dermed bli kroner 0. Gjeld med flytende rente, som utgjør 39 %, vil innebære en utgiftsøkning på 2,6 mill. kroner. For innskuddsrenten blir effekten motsatt, altså høyere renteinntekter (5,3 mill. kroner). Som følge av at fylkeskommunen ved tertialets slutt har større innskudd enn lån med flytende rente, vil virkningen av 1 prosentpoeng økning i rentenivået bli merinntekter på ca. 2,6 mill. kroner på årsbasis. Denne situasjonen vil endre seg når årets lånemidler på 184,7 mill. kroner blir brukt til formålet. 8. OPPSUMMERING AV FORESLÅTTE ENDRINGER Oppstillingen nedenfor angir positive og negative avvik som foreslås budsjettregulert i denne rapporten. Oppsummering driftsbudsjettet Innsparing renter kroner Mindreinntekter rentekompensasjon " Økte utgifter pensjonspremie (KLP) " Tilbakeføring av overskudd, KLP " Økte utgifter til lønnsoppgjør " Økt antall lærekontrakter i Aust-Agder fylkeskommune " Innsparing seniortiltak " Sykehusveien 4, leieinntekter " Sykehusveien 4, økte utgifter " Endringer i klasseoppsettet " Innsparing elevutveksling " Innsparing, Nymo-prosjektet " Merkostnader/mindreinntekter teoriopplæring for lærlinger " Innsparing elevpcer " Økte utgifter til overtallighet " Økte inntekter tilskudd til landslinjer " Blakstad vgs., reduserte leie- og transportkostnader " Merutgifter spesialtransport " Indeksregulering kollektivtransportkontrakter " Bortfall ATP " Merutgifter transporttjenesten for funksjonshemmede " Bruk av fond transporttjenesten for funksjonshemmede " Innsparing fylkesveg " Sum kroner

23 Av oppstillingen ovenfor fremgår det at en har en underdekning på 1,6 mill. kroner ved utgangen av 2. tertial. Dette fremkommer etter at en har brukt 0,2 mill. kroner av fond avsatt til transporttjenesten for funksjonshemmede. Fylkesrådmannen foreslår at underdekningen dekkes inn ved bruk av disposisjonsfond. Disposisjonsfondet er per på 58,3 mill. kroner. Etter bruk av 1,6 mill. kroner som foreslått vil det gjenstå 56,7 mill. kroner. 9. TIDLIGERE BEHANDLING Fylkesrådmannen fremmer saken til hovedsamarbeidsutvalget 3. oktober 2011 med slik forslag til vedtak: Hovedsamarbeidsutvalget tar tertialrapporten til etterretning Fylkesrådmannen fremmer saken til administrasjonsutvalget 4. oktober 2011 med slik forslag til vedtak: Administrasjonsutvalget tar tertialrapporten til etterretning. Trykt vedlegg: Tertialrapport per

24 Dato: Arkivref: / /2011 / 026/&40 Saksframlegg Saksbehandler: Kim Øvland Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget /113 Fylkesutvalget PROSJEKTMIDLER TIL REGIONALANALYSE AV SØRLANDET - PROSJEKT "KRISE, OMSTILLING OG VEKST" 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Ass. fylkesrådmann fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder fylkeskommune bevilger Agderforskning kr til et 2-årig prosjekt Regionalanalyse av Sørlandet. Analysen er et delprosjekt av et nasjonalt prosjekt i regi av Norges Handelshøgskole Krise, omstilling og vekst. 2. Tilskuddet bevilges under forutsetning av at Vest-Agder fylkeskommune bevilger kr i samme periode. 3. Bevilgningen belastes konsesjonskraftinntektene, og dekkes ved omdisponering i felles regionalt utviklingsprogram; utdanning kunnskapsregionen.

25 2. SAMMENDRAG I Regionplan Agder 2020 er utdanning og verdiskapning bygd på kunnskap beskrevet som satsningsområder for fylkeskommunen. Forskningsbasert kunnskap om internasjonale forhold og forskning på omstilling, vekst og samarbeid, er viktig for å styrke regionens konkurranseevne og sikre en positiv næringsutvikling også i fremtiden. Krise, omstilling og vekst er et forskningsprosjekt ved Norges Handelshøgskole (NHH) med formål å etablere mer kunnskap om finanskrisens årsaker og effekter, og mulige tiltak i forbindelse med fremtidige kriser. Prosjektet består av hovedprosjekt og flere delprosjekter. Av særlig interesse for fylkeskommunen er delprosjektet som inkluderer samarbeid med Universitetet i Agder og Agderforskning. Dette delprosjektet omhandler en regionalanalyse av Sørlandet med fokus på kunnskapsintensitet, omstillingsevne og den regionale samarbeidsmodellen. Ass. fylkesrådmann fremmer forslag om at Aust-Agder fylkeskommune bevilger kr til regionalanalysen av Sørlandet. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN NHH gjennomførte i et privat/offentlig finansiert forprosjekt som blant annet resulterte i en del spørsmål knyttet til utviklingen av norsk økonomi og økonomisk politikk. Dette har ledet til hovedprosjektet Krise, omstilling og vekst. Prosjektet er initiert og ledet av professor Victor Normann ved NHH, og har som mål å fremskaffe forskningsbasert kunnskap om årsaker, effekter og tiltak relatert til finanskrisen. Dette er kunnskap som kan benyttes i undervisningssammenheng, og som vil være viktig for både offentlige og private aktører som søker å styrke den fremtidige konkurransekraften i norsk næringsliv. Hovedprosjektet er vedtatt, og vil starte arbeidet knyttet til industri og næringsliv på Sørlandet. Prosjektet vil involvere forskere fra NHH, Samfunns- og Næringsforskning (SNF), UiA og Agderforskning, og vil finansieres av både private og offentlige aktører i inntil fem år. Bakgrunnen for henvendelsen til Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner er at man vurderer å utvide analysen til også å inkludere mer informasjon knyttet til samspillet mellom private og offentlige aktører, og hvordan det offentlige best kan tilrettelegge for videre vekst i regionen. 3.1 Det regionale prosjektet For delprosjektet fra Sørlandet planlegges ferdigstillelse i desember Innen den tid ønsker man å gjennomføre en regionalanalyse av Sørlandet med fokus på kunnskapsintensitet, omstillingsevne og den regionale samarbeidsmodellen. Det vil også bli gjennomført en regionalanalyse av Vestlandet med et noe annet fokus. Gjennom dybdeanalyser av regionens industri, næringsliv og utviklingsaktører, samt betydningen av ulike samarbeidsformer, søker man å oppnå en bedre forståelse av hva som bidrar til at man kan opprettholde et allerede konkurransedyktig næringsliv på Sørlandet, og hvilke parametre som bidrar til vekst også i fremtiden. Agderforskning er prosjektansvarlig for analysen av Sørlandet (Agder-fylkene), og har i denne forbindelse vært i kontakt med relevante private og offentlige aktører for å få innspill på innretningen av prosjektet. Innspillene har vært viktige for å ivareta regionens behov og

26 reflektere Agder næringslivsstruktur. Agderforskning har på bakgrunn av dette definert følgende problemstillinger: Problematisering av begrepet kunnskapsintensitet definisjoner og analyse Problemstillinger knyttet til omstillingsevnen. Omstilling, produktivitet, eierskap og styring på Sørlandet En regional samarbeidsmodell hva er kjennetegnene og hvordan fungerer en slik modell? Et viktig tema er hvorvidt man kan definere samarbeidet mellom ulike aktører i regionen, eksempelvis næringsklyngene, FoU-miljøene og offentlig forvaltning, som en regional samarbeidsmodell, og om denne eventuelle modellen bidrar positivt til regionens utvikling. For Sørlandet vil man analysere grunnlaget for å satse på en slik samarbeidsmodell, følge virkningene av den gjennom programperioden, og ut fra dette vurdere om den regionale utviklingsmodellen som Sørlandet har satset på (a) virker, (b) gir resultater som står i rimelig forhold til innsatsen, og (c) har generaliseringsverdi. For mer utfyllende informasjon om hovedprosjektet og de ulike delprosjektene vises det til vedlagte prosjektnotat. Fra de to fylkeskommunene søkes det om totalt kr over to år, jfr. følgende budsjett og finansieringsplan: Budsjett (i kroner) Sum Prosjektledelse Delprosjekt 1 Kunnskapsintensitet Delprosjekt 2 Omstillingsevne Delprosjekt 3 Regional samarbeidsmodell Totalt Finansieringsplan (i kroner) Sum Skipskredittfondet Aust-Agder fylkeskommune (40 %) Vest-Agder fylkeskommune (60 %) Egeninnsats (Agderforskning) Kristiansand kommune Totalt Skipskredittfondet har allerede bevilget 1 million kroner til analysen av Sørlandet. 4. TIDLIGERE VEDTAK OG ANDRE FØRINGER I Regionplan Agder 2020 er utdanning og verdiskapning bygd på kunnskap beskrevet som satsningsområder for fylkeskommunen. I en region med et næringsliv som har en sterk internasjonal orientering, betyr dette blant annet at forskningsbasert kunnskap om internasjonale forhold og forskning på omstilling, vekst og samarbeid, er viktig for å styrke regionens konkurranseevne og sikre en positiv næringsutvikling også i fremtiden. Fylkeskommunene vil også kunne ha god nytte av økt kunnskap om samarbeidet i regionen og effektene av ulike satsninger. Som en viktig regional utviklingsaktør, vil forskningsbaserte funn relatert til det offentliges rolle, kunne gi bedre beslutningsgrunnlag med tanke på fremtidige satsningsområder, samarbeidsformer og utforming av politikk.

27 I prosjektets regionalanalyse av Sørlandet legges det særlig vekt på samarbeid og effekten av å satse på en trippel helix modell; fremmer eller hemmer samarbeidet i regionen innovasjon og omstilling i Agders næringsliv? Dette er et viktig spørsmål med tanke på næringsutvikling og konkurranseevne i et internasjonalt marked. 5. KONKLUSJON Ass. fylkesrådmann anbefaler at fylkesutvalget bevilget kr til Regionalanalyse av Sørlandet. Analysen er et delprosjekt av et nasjonalt prosjekt i regi av Norges Handelshøgskole Krise, omstilling og vekst. Dette under forutsetning av at Vest-Agder fylkeskommunen bidrar med kr Bevilgningen belastes konsesjonskraftinntektene, og dekkes ved omdisponering i felles regionalt utviklingsprogram; utdanning kunnskapsregionen. Fyleksrådmannen sitter i styret til Agderforskning AS; derfor er det ass. fylkesrådmann som innstiller i saken. 6. BEHANDLING I FYLKESUTVALGET Ass. fylkesrådmann fremmet slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder fylkeskommune bevilger Agderforskning kr ,- til et 2-årig prosjekt Regionalanalyse av Sørlandet. Analysen er et delprosjekt av et nasjonalt prosjekt i regi av Norges Handelshøgskole Krise, omstilling og vekst. 2. Tilskuddet bevilges under forutsetning av at Vest-Agder fylkeskommune bevilger kr ,- i samme periode. 3. Bevilgningen belastes konsesjonskraftinntektene og dekkes ved omdisponering i felles regionalt utviklingsprogram; utdanning - kunnskapsregionen. Fylkesordføreren fremmet følgende forslag: Votering: Saken utsettes. Fylkesordførerens forslag ble enstemmig vedtatt. Dermed var følgende vedtatt: Saken utsettes. 7. ETTER BEHANDLING I FYLKESUTVALGET Det vil bli ettersendt et eget notat hvor de spørsmålene som ble reist av fylkesutvalget på møtet er prøvd besvart.

28

29 Dato: Arkivref: / /2011 / 243 Saksframlegg Saksbehandler: Ann Camilla Schulze-Krogh Saksnr. Utvalg Møtedato 11/114 Fylkesutvalget KNUTEPUNKT SØRLANDET - SØKNAD OM STØTTE TIL INTERREG IVB PROSJEKTET IAGE 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust Agder fylkeskommune bevilger et tilskudd på inntil kr til Interregprosjektet iage i Prosjektet innarbeides i fylkeskommunenes felles handlingsprogram, og bevilgningen dekkes over regionalt utviklingsprogram, RUPAgder 2012, det gode liv. 3. Fylkesutvalget gir fylkesrådmannen fullmakt til å bevilge tilsvarende beløp, kr ,-(justert for eurokursen), for 2013 og Bevilgningen innarbeides i RUP Agder for samme periode. 4. Bevilgningen forutsetter at Vest-Agder fylkeskommune bidrar med kr i 2012, samt tilsvarende beløp for 2013 og Bevilgningen forutsetter at prosjektet blir godkjent av Interreg Nordsjøprogrammets styringskomité.

30 2. SAMMENDRAG Knutepunkt Sørlandet (KnpS) har søkt Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner om hhv kr og til norsk deltakelse i Interreg IVB prosjektet iage. De norske prosjektdeltakerne er Vennesla Kommune, Lillesand kommune og Senter for ehelse og omsorgsteknologi ved Universitetet i Agder. Hensikten med iage-prosjektet er å forbedre livskvaliteten i regioner som har en aldrende befolkning. Sentralt i prosjektet står bruk av ny IKT og muligheter knyttet til de eldre som en ressurs gjennom å øke deres deltakelse i arbeidsmarkedet. Prosjektet som går over 3 år, vil bidra til å løse samfunnsutfordringen knyttet til den demografiske utviklingen hvor vi ser en stadig økende andel eldre de neste årene. Denne utfordringen omtales i Regionplan Agder 2020 som følger: Andelen av befolkningen over 60 år blir stadig større, og det vil bli en stor utfordring å kunne bruke deres ressurser og tilrettelegge for deres særskilte omsorgsbehov.(regionplan Agder 2020) Gjennom prosjektet vil den forebyggende dimensjonen i det regionale helsearbeidet styrkes ved at verdifull informasjon spres til alle kommunene regionalt - også utover de norske deltakerne. Denne informasjonen vil også ha verdi i en nasjonal sammenheng. Interreg er EUs program for grenseoverskridende regional utvikling og det finnes ca 80 programmer for ulike deler av Europa. Det totale budsjettet for norsk deltakelse i iage over 3 år er: kr Fylkesrådmannen foreslår et tilskudd på kr OM PROSJEKTET iage er et tre-årig prosjekt med partnere fra hhv Nederland, Norge, Skottland, Sverige, Belgia og Danmark. Drenthe-provinsen i Nederland er leadpartner. Hensikten med iage-prosjektet er å forbedre livskvaliteten i regioner som har en aldrende befolkning. Sentralt i prosjektet står bruk av ny IKT og muligheter knyttet til de eldre som en ressurs gjennom følgende dimensjoner: Øke den aktive deltagelsen og produktiviteten til eldre i forhold til arbeidsmarkedet herunder frivillig arbeid. Stimulere til bruk og adgang til IKT av sluttbrukere og yrkesutøvere relatert til helse og lifelong living Hver partner skal gjennomføre ett eller flere pilotprosjekter i løpet av prosjektperioden på 36 måneder. Pilotprosjektet som skal gjennomføres i Agder har fått arbeidstittelen Grandma on web og har som hovedmål å identifisere og prøve opplæringsstrategier for bruk av webportaler. Det ligger både en utprøvingsdel, evaluerings- og en forskningsdel i denne piloten. iage tar opp et viktig tema sett i lys av den demografiske utviklingen med en stadig økende andel eldre de neste årene. Det antas at Norge vil ha over 1,2 millioner personer over 65 år i 2040 (kilde: SSB). Denne utviklingen vil innebære store samfunnsmessige kostnader, ikke minst for kommunene som vil komme i en situasjon hvor betydelig flere eldre skal

31 betjenes av betydelig færre arbeidstakere. Bruk av ny teknologi er sentralt for å kunne møte denne utfordringen. Videre vil kompetanse både i kommunen og blant brukerne være avgjørende for at ny teknologi skal være en del av løsningen. Gjennom iage prosjektet vil kommunene blant annet tilegne seg kunnskap og kompetanse på hvilke opplæringsstrategier som er mest hensiktsmessige med hensyn til eldres bruk av IKT. Deltakelse i prosjektet vil i tillegg sikre Senter for ehelse og omsorgsteknologi aktivitet, datasett og resultater som kan benyttes i videre forskning og samarbeid med kommunene. Ikke minst vil prosjektet gi verdifull tilbakemelding til alle kommunene regionalt og eventuelt nasjonalt når det gjelder forebyggende helsearbeid. 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer Prosjektets målsetting om å finne ut hvordan IKT kan bidra til at flere eldre tar ansvar for eget liv, vil forsterke den forebyggende dimensjonen i det regionale helsearbeidet, samt styrke implementering av samhandlingsreformen i kommunene. Prosjektet vil også bidra til å svare på utfordringen som beskrevet i Regionplan Agder 2020 der det står: Andelen av befolkningen over 60 år blir stadig større, og det vil bli en stor utfordring å kunne bruke deres ressurser og tilrettelegge for deres særskilte omsorgsbehov. Det er også fremhevet i RUP Agder 2010 at vi Aktivt bør utnytte mulighetene for kompetansehevning og påvirkning som ligger i EU-programmer og samarbeidsorganisasjoner. E-helse er i tillegg en prioritert satsing innenfor VRI Agder, og som tidligere nevnt, ved UiA hvor regionen via regionalt forskningsfond har støttet Senter for ehelse. 4. BUDSJETT OG FINANSIERING Det norske budsjettet vil totalt være på kr ( Euro) over tre år. I et interregprosjekt vil vanligvis refusjonen (støtten fra norske interregmidler) være på 50 %. Pr. i dag er det ikke tilgengelig norske interregmidler til nye prosjekter. Norsk prosjektdeltakelse er derfor avhengig av støtte fra andre finansieringskilder. Det er bakgrunnen for søknad om støtte fra hhv Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner. Den samlede budsjettrammen for 2012 (Nok* ) År 2012 Vest-Agder fk Aust Agder fk Egenandel UiA og kommuner Totalt *Valutakursen er basert på månedsgjennomsnitt fra august 2011 = 7,7882 (kilde: Norges Bank)

32 Den samlede budsjettrammen i hele prosjektperioden (i Euro): Totalt Vest-Agder fk Aust Agder fk Egenandel UiA og kommuner Totalt Det omsøkte beløpet på Euro over en treårsperiode tilsvarer ,- kr. Det faktiske beløpet kan imidlertid variere noe ettersom deltakerne forplikter seg til å bidra med et bestemt beløp i Euro (ref. endringer vekslingskurs i prosjektperioden). 4.1 Faglige merknader Prosjektet er godt forankret i Regionplan Agders visjoner og tanker om forebyggende helsearbeid, samt bruk av ny teknologi for å møte morgendagens utfordringer. De regionale partnerne fra Agder er godt rustet til å delta i prosjektet spesielt med UiAs kompetanse som faglig og forskningsmessig bidrag. Partnerskapet er i stor grad en videreføring av et tidligere Interregprosjekt, DC Noice, særlig når det gjelder tematikken hvordan utnytte de eldre som en ressurs? Regionens deltakelse i prosjektet vil også styrke Sørlandets omdømme som seriøs partner i europeiske prosjekter. Ved å støtte de regionale partenes deltakelse i prosjektet vil fylkeskommunen bidra til at vi også i fremtiden sikrer Det gode Liv spesielt med tanke på regionens aldrende befolkning. Støtte fra Aust-Agder fylkeskommune vil være avgjørende for deltakelsen i prosjektet. 5. KONKLUSJON Aust Agder fylkeskommune bevilger et tilskudd på inntil kr til Interregprosjektet iage i Prosjektet innarbeides i fylkeskommunenes felles handlingsprogram, og bevilgningen dekkes over regionalt utviklingsprogram, RUPAgder 2012, det gode liv. Fylkesutvalget gir fylkesrådmannen fullmakt til å bevilge tilsvarende beløp, kr (justert for eurokursen), for 2013 og Bevilgningen innarbeides i RUP Agder for samme periode. Bevilgningen forutsetter at Vest-Agder fylkeskommune bidrar med kr i 2012, samt tilsvarende beløp for 2013 og 2014.

33 Bevilgningen forutsetter at prosjektet blir godkjent av Interreg Nordsjøprogrammets styringskomité.

34 Dato: Arkivref: / /2011 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Ann Camilla Schulze-Krogh Saksnr. Utvalg Møtedato 11/115 Fylkesutvalget GRØNT STIPEND 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder fylkeskommune bevilger inntil 1 mill. kroner til et grønt stipend som skal tildeles innovative samarbeidsprosjekter som har til hensikt å løse noen av regionens klimautfordringer. 2. Bevilgningen er en oppfølging av sak 2009/35 hvor fylkestinget vedtok å opprette et grønt stipend, og dekkes over Regionalt Utviklingsprogram Aust-Agder 2011, Klima. 3. Grønt stipend 2011 tildeles 2-5 samarbeidsprosjekter.

35 2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen forslår at Aust- Agder fylkeskommune tar initiativ til et Grønt stipend. Målet er å stimulere til igangsetting av bærekraftige prosjekter som kan bidra til at Agder får en posisjon som en internasjonal klimaregion. Grønt stipend deles ut til to eller flere samarbeidsprosjekter som bidrar til å løse fremtidens utfordringer innenfor klima og miljø. Totalt beløp som bevilges er 1 mill. kroner. Det legges vekt på at prosjektene utnytter det mulighetsrommet som ligger i klimautfordringene, og det oppfordres til samarbeid mellom næringsliv, forsknings- og utdanningsmiljøer. For øvrig vil Grønt stipend sette fokus på: Innovative og bærekraftige prosjekter som vektlegger energieffektivisering, utvikling og utbygging av fornybar energi Prosjekter som bidrar til prosessforbedringer i kraftkrevende industri Prosjekter som bidrar til kartlegging og utredning av fremtidens klimanøytrale løsninger Søknadsfrist foreslås til 21. november og tildeling gjøres ved en passende anledning. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Ideen om et grønt stipend ble lansert i forbindelse med at saken, OMORGANISERING KULTURFABRIKKEN AUST-AGDER, ble presentert fylkeutvalget. Dette vedtaket ble fulgt opp ved at det ble satt av 1 mill. kroner i budsjettet for Som Norges første klimanøytrale fylkeskommune er det viktig at vi tar ansvar for å styrke klimasamarbeid mellom næringsliv, forsknings- og utdanningsmiljøer. Det overordnede målet med et grønt stipend, er å stimulere til igangsetting av innovative og bærekraftige prosjekter som kan bidra til at vi når visjonen om å bli en internasjonal, fremtidsrettet og offensiv klimaregionen. I Regionplan Agder kap 1. Klima : Høy mål lave utslipp, står det: Prosjekter, tiltak og forretningsideer som tar utgangspunkt i klimautfordringen prioriteres høyt ved tildeling av regionale utviklingsmidler og annet offentlig engasjement knyttet til rammevilkår og næringsutvikling. (Kap 1:9) For å nå målet om å bli en internasjonal klimaregion vil grønt stipend sette fokus på: Innovative og bærekraftige prosjekter som vektlegger energieffektivisering, utvikling og utbygging av fornybar energi Prosjekter som bidrar til prosessforbedringer i kraftkrevende industri

36 Prosjekter som bidrar til kartlegging og utredning av fremtidens klimanøytrale løsninger 3.1 Organisering Det nedsettes en intern prosjektgruppe i administrasjonen. For å sikre at prosjektene som kommer inn blir vurdert bredest mulig, vil administrasjonen trekke på eksterne miljøers kompetanse med representanter fra: UiA Grid Agderforskning Agder Energi Innovation Klimapartnere Innovasjon Norge Denne gruppen vil komme med innspill til innkomne søknader før endelig beslutning tas av prosjektgruppen. 4. KRITERIER OG FAGLIG VURDERING 4.1 Kriterier for tildeling: Initiativ som utnytter mulighetsrommet i forhold til utfordringer knyttet til tema klima: Høy mål lave utslipp. Samarbeid mellom to eller flere bedrifter/enkeltpersoner/miljøer Initiativene kan være i tidlig fase/ forprosjekt og/eller utredningsfase, og prisen vil fortrinnsvis dekke kostnader knyttet til disse fasene Det vil styrke søknaden om det vises til samarbeid mellom næringsliv, forsknings- og utdanningsmiljøer For øvrig legges det vekt på at initiativene er i tråd med foreslåtte tiltak i Regionplan Agder som beskrevet under punkt Faglig vurdering for bevilgningen Et grønt stipend vil styrke fylkeskommunens rolle og synlighet som pådriver for klima og miljøtiltak. Som beskrevet i regionplanen har vi noen særlige forutsetninger for å bidra til en samfunnsutvikling der en tilpasser seg endringene i klimaet, og reduserer de menneskeskapte klimautslippene. Ikke minst har vi sterke fagmiljøer og næringsklynger i regionen som kan bidra til dette. Gjennom tildeling av et grønt stipend vil vi nå bredt ut med hvorfor klima er et viktig satsingsområde for regionen, og ikke minst hvordan man gjennom dette stipendet bidrar til å styrke fremtidens løsninger på de utfordringer vi står ovenfor.

37 5. KONKLUSJON Aust-Agder fylkeskommune bevilger inntil 1 mill. kroner til et grønt stipend som skal tildeles innovative samarbeidsprosjekter som har til hensikt å løse noen av regionens klimautfordringer. Bevilgningen er en oppfølging av sak 2009/35 hvor fylkestinget vedtok å opprette et grønt stipend, og dekkes over Regionalt Utviklingsprogram Aust-Agder 2011, Klima. Grønt stipend 2011 tildeles 2-5 samarbeidsprosjekter.

38 Dato: Arkivref: / /2011 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Wenche Fresvik Saksnr. Utvalg Møtedato 11/116 Fylkesutvalget TILSKUDD TIL GRÜNDERSENTERET AUST-AGDER FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder fylkeskommune bevilger Gründersenteret Aust-Agder et tilskudd på inntil kroner for Tilskuddet bevilges ut fra et kostnadsbudsjett på kroner for 2011 og forutsetter finansiering fra øvrige regionale samarbeidspartnere i henhold til fremlagte budsjett. 3. Bevilgningen belastes fylkeskommunenes eget regionalutviklingsprogram, RUP Aust- Agder, utdanning, og dekkes av konsesjonskraftinntekter.

39 2. SAMMENDRAG Tilrettelegging for entreprenørskap er et viktig satsingsområde for å bidra til regional vekst og utvikling. For å styrke dette arbeidet ble Gründersenteret (før Kulturfabrikken) etablert som et fylkesdekkende kompetansesenter for næringsetablering i Aust-Agder som et treårig utviklingsprosjekt våren Kompetansesenterets målsetting er å fremme innovative nyetableringer gjennom å være et ressurssenter for alle kommunene i Aust-Agder og tilby kompetansetjenester i nært samarbeid med øvrige virkemiddelaktører. Søknad om finansiering i 2011 er basert på et enstemmig styringsgruppevedtak knyttet til forlengelse av Gründersenterets prosjektperiode ut Innen utgangen av 2011 skal det gjennomføres en behovsundersøkelse hvor respondentene er enkeltpersoner som har etablert egen virksomhet i Resultatet av denne undersøkelsen kombinert med ny forskning på området og drøftinger mellom kommunale og regionale partene, vil danne grunnlag for hvordan kompetansetjenestene bør organiseres fra og med Saken legges frem for fylkestinget 13. desember I Regionplan Agder 2020 omtales behov for en bedre samordning og oppgavefordeling i innovasjonssystemet i hovedsatsingsområde 3, Utdanning: verdiskaping bygd på kunnskap. Utvikling av kompetansetjenester som bidrar til å fremme entreprenørskap i regionen bør derfor prioriteres. Fylkesrådmannen foreslår at det bevilges kroner til Gründersenteret Aust-Agder i BAKGRUNN FOR SAKEN Et innovativt og lønnsomt næringsliv er grunnlaget for å skape gode steder å arbeide, bo og vokse opp. Tilrettelegging for næringsetablering er et viktig satsingsområde for å bidra til regional vekst og utvikling. Fokus på informasjons-, kompetanse- og nettverksaktiviteter anses nødvendig for å legge forholdene til rette for at gründere skal lykkes i etablererprosessen frem mot egen virksomhet og på sikt kunne bidra til at nye arbeidsplasser skapes. Flere forskningsrapporter påpeker at det omfattende støttesystemet for entreprenørskap som finnes på Agder bør bli mer helhetlig, mer synlig og lettere tilgjengelig. Det bør unngås overlapping gjennom en klarere rollefordeling mellom de ulike aktørene i innovasjonssystemet. Økt satsing på virkemidler som bidrar til et nyskapende, kunnskapsbasert og miljøvennlig næringsliv og et tettere samarbeid mellom de ulike forvaltningsnivåene synes å være nødvendig for å bidra til økt regional konkurransekraft. Bevilgningssaken for 2011 burde vært fremmet på et tidligere tidspunkt. Fylkesrådmannen beklager at dette ikke har funnet sted. Det påpekes at den foreslåtte bevilgningen er i tråd med avsatte midler i regionalt utviklingsprogram for Aust-Agder i Tidligere vedtak og andre føringer For å styrke tjenestetilbudet overfor kultur- og næringsgründere i Aust-Agder ble Kulturfabrikken Aust-Agder organisert som et treårig samarbeidsprosjekt mellom Aust-Agder fylkeskommune som prosjekteier, Innovasjon Norge Agder, fylkesmannens landbruksavdeling, NAV Aust-Agder og Arendal kommune. Det ble opprettet en styringsgruppe med representanter fra samarbeidspartnerne og et felles aktivitetsbudsjett ble finansiert av alle partnerne i perioden

40 Kulturfabrikken Aust-Agder hadde som mål å bidra til en samordning av det offentlige tjenestetilbudet overfor kultur- og næringsgründere, bidra til å effektivisere virkemiddelapparatet, øke servicegraden og øke tilgjengeligheten overfor gründere i regionen. Kulturfabrikken Aust-Agder ble etablert i Fløystadgården, Langbryggen 17 i mars 2008 med CanalStreet AS, Hovefestivalen AS, Agderforskning AS, Eyde-nettverket og Ungt Entreprenørskap Agder som faste leietakere. Det ble lagt til rette for mobile kontorplasser for gründere med gode forretningsidéer innen kultur og næring i tillegg til kurs og informasjonsarealer. I fylkestingssak 2009/35 ble Kulturfabrikken omorganisert til et regionalt kompetansesenter for entreprenørskap med navnet Gründersenteret Aust-Agder. 3.2 Problemstillinger Antall bedriftsetableringer i Aust-Agder er redusert i perioden 2008 til Fra 2007 til 2008 var det en økning på 6 prosent. I tillegg var det en betydelig økning i antall konkurser i Det ble registrert 824 etableringer i Aust-Agder i I perioden har vi hatt følgende utvikling i Aust-Agder: Årstall Antall etableringer Utvikling Antall tildelte etablererstipend % nedgang fra ,5% nedgang fra % økning fra Det er behov for å utrede hvilke tiltak som kan bidra til å fremme entreprenørskap og innovasjon i regionen. Økt samhandling og bedre koordinering av tjenestetilbudet mellom de ulike aktørene i virkemiddelapparatet kan være nødvendig for å skape ny vekst og regional konkurransekraft. 3.3 Budsjett 2011 Kostnader 2011 Lokalleie, strøm, rengjøring Kontorinventar, infrastruktur Servicetjenester, informasjon, rådgivning Kurs, spisskompetanserådgivning, kompetanseheving Bevertning, møter og nettverk Markedskommunikasjon, database Prosjektledelse Uforutsette kostnader Sum Finansiering 2011 Husleieinntekter Langbryggen Tilskudd: Aust-Agder fylkeskommune, prosjekteier NAV Aust-Agder

41 Innovasjon Norge Fylkesmannens landbruksavdeling Sum FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER I Regionplan Agder 2020 er entreprenørskapssatsing omtalt i ett av fem hovedsatsingsområder; utdanning, - verdiskaping bygd på kunnskap. Satsing på økt kompetanse og samarbeid fremheves som viktige bidrag for å øke fremvekst av nye gründerbedrifter og styrke utvikling av et næringsliv som kan hevde seg i tøff internasjonal konkurranse. Regionplan Agder 2020 fokuserer på at det er økt samhandling som skal bidra til gode resultater og ambisiøse mål. Et mer samordnet virkemiddelapparat vil i større grad bidra til aktiviteter som bidrar til fremveksten av nye bedrifter og stimulerer til utvikling i små og mellomstore bedrifter. Flere forskningsrapporter påpeker at det omfattende støttesystemet for entreprenørskap som finnes på Agder bør bli mer helhetlig, mer synlig og lettere tilgjengelig. Det bør unngås overlapping gjennom en klarere rollefordeling mellom de ulike aktørene i innovasjonssystemet. Økt satsing på virkemidler som bidrar til et nyskapende, kunnskapsbasert og miljøvennlig næringsliv og et tettere samarbeid mellom de ulike forvaltningsnivåene synes å være nødvendig for å bidra til økt regional konkurransekraft. Innen utgangen av 2011 skal det gjennomføres en behovsundersøkelse hvor respondentene er enkeltpersoner som har etablert egen virksomhet i Resultatet av denne undersøkelsen kombinert med ny forskning på området og drøftinger mellom kommunale og regionale partene, vil danne grunnlag for hvordan kompetansetjenestene bør organiseres fra og med Saken legges frem for fylkestinget 13. desember KONKLUSJON Fylkesrådmannen tilrår at fylkesutvalget bevilger Gründersenteret Aust-Agder et tilskudd på inntil kroner for Tilskuddet bevilges ut fra et kostnadsbudsjett på kroner for 2011 og forutsetter finansiering fra øvrige regionale samarbeidspartnere i henhold til fremlagte budsjett. Bevilgningen belastes fylkeskommunenes eget handlingsprogram, RUP Aust-Agder, utdanning, og dekkes av konsesjonskraftinntekter. Utrykt vedlegg: Prosjektrapport Gründersenteret 2010

42

43 Dato: Arkivref: / /2011 / 243/C34 Saksframlegg Saksbehandler: Gunnar E. Knudsen Saksnr. Utvalg Møtedato 11/117 Fylkesutvalget SLAGET I LYNGØR TILSKUDD TIL FILMPRODUKSJON 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder fylkeskommune bevilger Media Service A/S kr i tilskudd til produksjon og distribusjon av film som dokumentasjon av slaget ved Lyngør i Tiltaket er en del av arrangementet Lyngør 2012 som 200 års markering av begivenheten, og forutsetter et tett samarbeid med arrangøren. 2. Bevilgningen forutsetter fullfinansiering fra øvrige samarbeidspartnere og sponsorer. Bevilgningen dekkes av regionalt utviklingsprogram, RUP Aust-Agder, udisponert ramme.

44 2. SAMMENDRAG Slaget i Lyngør i 1812 skal markeres med en større kulturhistorisk begivenhet i Risør og Tvedestrand kommune 5. og 6.juli Fylkesrådmannen bevilger kr i tilskudd til dokumentasjon og markedsføring av denne 200 års markeringen som på mange måter ble sentral i vår historie. Det er Media Service AS som i samarbeid med arrangøren skal produsere en dramafilm for fjernsyn. Produksjonen har en total kostnadsramme på kr Filmen skal vise Lyngør i dag, dokumentere arrangementet i 2012, hendelsforløpet i 1812 og historien knyttet til dette. Lyngør-slaget var det siste store sjøslaget den dansk-norske flåten var innblandet i under Napoleonskrigene, og den mest dramatiske krigshandling i vår region noensinne. Gjennom fullmakt har fylkesrådmannen bevilget kr til prosjektledelse, forberedelse og gjennomføring av kulturarrangement og offisiell markering i Risør 5. juli og i Lyngør 6. juli Arrangementet legges til rette av en hovedkomite med fylkesmann Øystein Djupedal som leder. Deltagere er for øvrig i tillegg til fylkeskommunen Tvedestrand kommune, Risør kommune, Lyngør Velforening, Lyngør Grunneierforening, Den Norske kirke, Askerøya vel, Stiftelsen kanonjolla af 1812 og Lyngør kulturhistoriske samlinger. Filmprosjektet sees som en viktig del av arrangementet i Lyngør BAKGRUNN FOR SAKEN I forbindelse med 200-års-dagen for slaget ved Lyngør 6. Juli 1812 planlegges det en større minnemarkering i og omkring Lyngør 6. juli Det er utarbeidet et omfattende forslag til prosjektbeskrivelser både for restaurering av Minnelunden på Askerøya, selve arrangementet i Lyngør 6.juli og produksjon av dokumentardramaet. Disse er vedlagt saken som begrunnelse for forslag til bevilgning. Arrangementet krever lang forberedelse, med prosjektledelse for videre utvikling og gjennomføring av dokumentasjon, kulturarrangement, og offisielt program. En lang rekke offentlige og private aktører er invitert til og forventet å delta i utvikling og gjennomføring av arrangementene. Barn og unge vil stå sentralt, og det vil bli lagt vekt på å eksponere dagliglivet i Lyngør slik det var da hendelsen fant sted. Omfanget av det offisielle programmet vil være avhengig av evt. representasjon fra kongehuset. En ekstra finansiering av dette utover gjeldende saker forutsettes å ikke involvere fylkeskommunen. Den fysiske restaurering av Minnelunden på Askerøya, hvor mange av de falne er begravet, skjer i forkant av markeringen med egen fremdriftsplan og finansiering. Det er gitt kulturvernmidler fra fylkeskommunens budsjett til planleggingen av dette tidligere. Tvedestrand kommune og Risør kommune ser betydningen av minnemarkeringen 6. juli 2012, og har derfor allerede gått inn med egne midler til gjennomføring av prosjektet. Det er imidlertid en forventning fra kommunene om at regionale myndigheter og andre også ser viktigheten av denne historiske begivenheten og bidrar til at denne markeringen kan gjennomføres som planlagt.

45 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer Fylkesrådmannen har etter fullmakt bevilget midler til gjennomføringen av selve arrangementet. I den forbindelse ble det også lagt vekt på at arrangementet gjennom en egen filmproduksjon ville bli distribubert/markedsført utover regionen. Filmproduksjonen har et totalbudsjett på 1,1 millioner kroner, slik at fylkeskommunens omsøkte bidrag utgjør ca 20 %. Sør norsk Filmsenter, Tvedestrand kommune, Risør kommune og Arendal kommune har forpliktet seg til kr eller ca 40 % til sammen. Produsenten opplyser å ha god dialog med næringslivet, spesielt innen shippingrelatert virksomhet for den resterende del. Fylkeskommunens andel anses å være en kritisk suksessfaktor. 3.2 Faglige merknader Fylkesrådmannen vil understreke betydningen av at et så stort lokalt arrangement sikres en størst mulig regional og nasjonal oppmerksomhet. Dette vil kunne skje gjennom filmproduksjonen. Arrangøren har videre god tro på representasjon fra marinen, nasjonale myndigheter og kongehus, hvilket i seg selv vil styrke interessen for arrangementet utover regionale grenser og markedsføringen av dette. Vår unike kystkultur vil også på denne måten bli eksponert med stor verdi. 4. KONKLUSJON Fylkesrådmannen tilrår at fylkesutvalget Bevilger Media Service A/S kr ,- i tilskudd til produksjon og distribusjon av film som dokumentasjon av slaget ved Lyngør i Tiltaket er en del av arrangementet Lyngør 2012 som 200 års markering av begivenheten, og forutsetter et tett samarbeid med arrangøren. Bevilgningen forutsetter fullfinansiering fra øvrige samarbeidspartnere og sponsorer. Bevilgningen dekkes av regionalt utviklingsprogram, RUP Aust-Agder, udisponert ramme. Vedlegg: Søknad om produksjonsstøtte til dokumentarfilmen " Slaget i Lyngør " PROSJEKT: "Slaget på Lyngør" Slaget i Lyngør - Et dokumentardrama for fjernsyn

46 - 11/ 's TV, VisWö OG DVD PRODUKSJON Fylkeskultursjef Per Nordstrøm Aust-Agder Fylkeskommune AUST-AKER HLKESKOLU E SENTRALADMSTRASJONEN j 2 AUG, 201 Deres ref. Vår ref. Dato: Arendal Søknad om produksjonsstøtte til dokumentarfilmen "Slaget i Lyngør" Media Service as søker med dette om roduks.onsstøtte å kr til filmen "Sla et i L n ør" Prosjektbeskrivelse med finansieringsplan og kalkyle følger vedlagt. Dokumentarfilmen er nå i en kritisk finansieringsfase der vi håper Aust-Agder fylkeskommune ser stor nytte i at vi får realisert prosjektet. Filmen vil med stor sannsynlighet få visning på NRK i 2012, innkjøpsavdelingen ved Tore Tomter har meldt dette. I tillegg er det også snakk om at NRK serien om 1814 i regi av Karsten Alnæs vil bruke store deler av vår film om "Slaget i Lyngør". Det vil med andre ord bli mye oppmerksomhet rundt regionen. Filmen har et samlet budsjett på kr 1,1 mill. Vi har til nå mottatt kr ,- i støtte fra Sørnorsk Filmsenter, kr ,- fra Risør kommune, kr ,- fra Tvedestrand kommune og kr ,- fra Arendal kommune. Vi har også fått et tilsagn om kjøp fra NRK på kr ,-. Støtte fra Aust Agder fylkeskommune vil være avgjørende for om vi kan realisere dette prosjektet. Filmen skal klippes i to versjoner. Den første skal være klar for visning ved markeringen 6. juli Vi vil gjøre opptak fra denne markeringen som så skal klippes inn i versjon 2 som skal presenteres for NRK i september Fylkeskommunen vil få fri tilgang til materialet fra filmen, som man f.eks. kan benytte i reiselivssammenhenger. Dere vil også motta 50 DVD'er av ferdig film og link til filmen på nettet. For spørsmål i forbindelse med denne søknaden kan dere kontakte undertegnede. Sender søknaden også på internett. Svein Tallaksen Daglid ieder! Produsent Med. Seryice as Tromoysund Brygge.fromoyyeien Arendal syeinmedia-service.no sentralbord Mobil: Fax: Media Service AS Tromøyveien 20 Bankgiro Telefon Tromøysund Brygge Foretaksreg. NO MVA Telefax Arendal e mail mail@media service.no

47 111act04 PROSJEKT: "Slaget på Lyngør" Totalsum kalkyle prod. tilskudd: AUST-AGDRR SENTRALADL1INISTRASJONEN 26 SEPT, 2011 kr er da er da er da er da kr kr kr kr kr per da per da per da per da per da per dag per da per da per da per da per da per klipp kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr er da er da er da per time per dag kr kr kr kr kr kr per stk per stk per stk per stk kr kr 600 kr 400 kr kr kr kr kr kr per km. kr 7 300

48 over 12 t er natt per reise per reise over 12 t er natt over 12t per natt kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr er time per time per min. per side per time kr kr kr kr kr kr kr 750 kr kr kr pr. min film pr. min film per stk pr. min film per stk per stk per time per stk per stk per stk per stk kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr

49 \ acln AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE SENTRALADUNISTRASJONEN 26 SEPT, 2011 Slaget i Lyngør Prosjektbeskrivelse

50 Innhold: 1. Prosjektbeskrivelse 2. Bakgrunn for filmen 3. Forhistorien 4. Synopsis, form og innhold Kostnader og fremdrift 6. Finansiering 7. Distribusjon 8. Produsent, manus og regi

51 Slaget i Lyngør Et dokumentardrama for fjernsyn 1. Prosjektbeskrivelse 6. juli 2012 er det 200 år siden slaget på Lyngør havn, et av vår marinehistories mest blodige sjøslag. Sommeren 2012 skal dette behørig markeres på Lyngør. Tvedestrand og Risør kommuner, i samarbeid med Fylkesmannen i Aust-Agder, Lyngør Vel, Aust-Agder fylkeskommune og andre gode krefter har startet arbeidet med å planlegge en verdig markering av 200-årsminnet for dette viktige og tragiske slaget var Kong Haakon VII med på 100-års markeringen og Kong Olav V deltok på 150-års jubileet i Håpet er at HM Kong Harald V vil delta i jubileet i Arrangementet vil legge vekt på dagliglivet rundt 1812 og Lyngør i dag. Man ser også på muligheten for å kombinere med å legge avslutningen for Nordisk Seilas 2012 til Lyngør. Denne seilasen består av tradisjonelle båter og skip fra Danmark, Sverige og Norge. I tillegg vil Media Service forsøke å realisere et dokumentarfilm-prosjekt som har ligget på "beddingen" i mange år. Dette er den perfekte anledning for å blåse liv i den historien. 2. Bakgrunn for filmen Napoleonskrigene raste. Den engelske marinen blokkerte norske havner, og jaktet på den nybygde fregatten "Najaden". En skvadron ledet av det engelske linjeskipet "Dictator" fant den til slutt i Tvedestrands skjærgård. Etter en hasardiøs forfølgelse innaskjærs til Lyngør, gikk "Najaden" den 6. juli 1812 til bunns som et istykkerskutt, brennende vrak. 127 danske og norske sjøfolk ble drept, og flere hardt såret. Likevel var det en tvilsom-s-eier for den britiske mar-ine, som etter slaget me-r eller mindre ble jaget fra Lyngør av norske kanonjoller. Slaget ved Lyngør var det siste store sjøslaget den dansk-norske flåten var innblandet i under Napoleonskrigene, og den mest dramatiske krigshandling i vår region noensinne.

52 Slaget er svært godt egnet som historisk TV-dokumentar av flere grunner: Det er en sterkt visuell og dramatisk kontrast der sørlandskystens største perler og feriemål, en gang var scenen for voldsomme krigshandlinger. Dette er et drama som er lite kjent utenfor regionen og som fortjener å trekkes frem i lyset. Napoleonskrig, blokade, krigshandlinger på norsk jord, sult og nød er viktige hendelser som leder frem mot grunnloven i Filmen er mao også aktuell i forbindelse med grunnlovsmarkeringen i Gjennom å følge slaget fra time til time, får vi en dramaturgisk nerve full av spenning. Hele episoden - fra de engelske mastetoppene kom til syne over horisonten, og til slaget var over, er grundig dokumentert fra flere hold gjennom bøker, artikler og arkivmateriell. Ikke minst finnes det flere beretninger om enkeltpersoners innsats i forbindelse med trefningene, slik at vi i filmen kan gi ansikter til menneskene som stod midt i dramaet. Som tv-produsent med base midt i det aktuelle området, har vi i Media Service lenge hatt en naturlig interesse for landsdelens historie - og særlig de maritime sidene. Ved flere tidligere produksjoner har vi fått anledning til å komme inn på sider ved slaget på Lyngør - og hvilken betydning napoleonskrigen hadde for vårt distrikt. Vi har derfor god bakgrunn for å kunne lage et dokudrama som både, opplysende va

53 3. Forhistorien I utkanten av det urolige Europa holdt Danmark- Norge seg nøytralt så lenge som mulig, ikke minst fordi skipsfarten - og spesielt de norske skutene - tjente store penger ved å utnytte krigskonjunkturene. Men det ble stadig vanskeligere å holde seg nøytrale. De to hovedmotstanderne presset stadig sterkere på for å få Danmark-Norge til å velge side. Den danske kong Fredrik den 2. taklet dette presset dårlig, noe som resulterte i Englands angrep på København i 1801, og flåteranet i Dermed allierte kongen seg med Napoleon, en meget upopulær beslutning i Norge, som kom under engelsk blokade. Det fantes få eller ingen store skip igjen i vår flåte som kunne beskytte skipsfarten og vi mistet alle muligheter til frakt av varer til og fra utlandet. Det var på denne bakgrunn Najaden ble bygget og satt inn i patruljetjeneste i Skagerrak. England ville selvsagt ikke vite noe av dette, og satte seg som mål å finne og sette Najaden ut av spill for godt. Det er på mange måter ubegripelig at det kunne gå som det gikk. Eventyret inneholder vel så mange el-, ementer av flaks/uflaks som godt/dårlig sjømannskap. Erfarne sjøfolk rister på hodet den dag i dag, og sier at det egentlig ikke kunne skje. Men det gjorde det altså. Og det er det er det vi ønsker å gi en overbevisende illustrasjon av her i skjærgårdsleia mellom Tromøya og Lyngør.

54 4. Synopsis, form og innhold For å nå et større, nasjonalt og utenlandsk publikum, bør utgangspunktet være så bredt at det er mulig å fatte den kompliserte bakgrunnen for historien. Dette vil vi løse ved å bruke nøkkelpersoner med helt forskjellig ståsted, men som alle har tilknytning til slaget. Disse menneskenes historie nøster vi opp og følger dem helt til de møtes i et øredøvende klimaks på Lyngør havn. For å være nærmest mulig nøkkelpersonenes ståsted, ruster vi derfor ut en seilskute (forhåpentligvis en av fullriggerne Sørlandet eller Christian Radick) til et tokt langs Sørlandskysten - i Najadens kjølvann. Om bord samler vi sakkyndige mennesker som underveis - og via historiske avstikkere i ulike retninger - kan bidra med fagkunnskap på forskjellige felter. Men først litt om nøkkelpersonene: James Pattison Stewart - Kaptein og sjef på Dictator, 33 år gammel. Skotsk marineoffiser med langs fartstid i marinen, men med dårlig rykte som navigatør. Likevel - eller kanskje nettopp derfor - tok han sjansen på å følge etter Najaden gjennom ukjent og urent farvann innaskjærs, og derved levde opp til sitt tilnavn Mad Stewart. Peter Buhl Secondløytnant på Najaden. Sjøhelt fra bombardementet av København i 1807, der han mistet den ene armen. Han valgte likevel å fortsette i marinen etter å ha blitt dekorert med Dannebrogsordenen. Før slaget på Lyngør hadde han vært i kamp med Stewart ved to tidligere anledninger, men falt ved Lyngør, bare 23 år gammel. Anders Olsen - Lyngørboer. Sjørnann som rodde til Danmark etter korn, ble satt i prisonen, men rømte og dro til sjøs igjen. Er blitt sammenlignet med Terje Vigen Samme dag som slagetholdt han kranselag Lyngør for sitt nye hus. Det ble litt av en feiring. Ble senere skipper, reder og skipshandler på Lyngør. Johannes Jensen Støle - Sjømann fra Støle ved Grimstad, med skipsbyggerbakgrunn. Ble innrullert som matros, muligens tømmermann på den nybygde Najaden, og deltok i slaget ved Lyngør. Han overlevde slaget, og ble senere skipsbygger, skipper, ordfører i Landvik kommune og en av stamfedrene til Ugland-slekten i Grimstad.

55 Conrad Christopher Parnemann - Dansk månedsiøytnant, sjef på kanonsjaluppen Kiøge Bugt, som tilhørte Arendalsdivisjonen. Parnemann var postert i Borøykilen, ikke langt fra Dirnes batteri, og fikk den første kontakten med Dictator og de tre andre engelske orlogsmennene i det som lokalt kalles "Slaget ved Buskjærsteinen". Filmen tar utgangspunkt i dagens Lyngør - kjent sørlandsidyll og feriemål. Men som samtidig er et levende øysamfunn, og som har vært det i flere hundre år - takket være en blomstrende skipsfart. Herfra går vi tilbake i tiden, til de urolige årene mellom 1790 og 1814, da Napoleon satte seg som mål å legge verden under seg. Og som England satte alle krefter inn på å forhindre. Etter en generell beskrivelse av situasjonen mellom de krigførende partene, snevrer vi historien inn til forholdet mellom Danmark-Norge og England, og hva som ledet til slaget på Københavns red i 1801, og Københavns bombardement og flåteranet i Vi forteller om oppbyggingen av skjærgårdsflåten i Norge, om kaperfarten og livet i den engelske prisonen. Hele veien bruker vi nøkkelpersonene som utgangspunkt for beskrivelse av krigens utvikling i de nordiske områdene. Vi får vite at Najaden tilsynelatende var forfulgt av uhell helt siden sjøsettingen i noe som kulminerer i Lyngør havn to år senere. Når vi nærmer oss slaget, blir beskrivelsene mer detaljerte, og selve slaget følger vi fra time til. time. Vi opplever det via nøkkelpersonene fra kanonbåtene, fra batteriene og den optiske telegrafen på land, fra dekket på Najaden og Dictator, og gjennom øynene på sivilbefolkningen i LyrigoL I en epilog ser vi på hva som ble følgene av slaget. Vi ser hva som skjedde med nøkkelpersonene og andre hovedaktører senere i livet - i den grad de overlevde. Og vi avslutter tilbake i dagens Lyngør, ved minnebautaen over de falne. Filmen vil bli en blanding av nye opptak fra vår tid, enkle dramatiseringer og data-animasjoner. Det er dessuten produsert adskillige filmer med utgangspunkt i napoleonskrigenes store sjøslag, og det vil være mulig å kjøpe nøytrale arkivbilder av marinefartøyer og slagscener som flettes inn i

56 handlingen. Disse klippene skal på en illustrativ og grafisk måte gi oss troverdige opplevelser. Toktet med en seilskute til Lyngør blir programmets røde tråd, der sakkyndige hjelper til med å nøste opp tråden. Det kan være seilskuteskipperen og marinemaleren Ants Lepson, som i en årrekke har studert detaljer og malt motiver fra slagets ulike stadier. Han er dessuten en av dem som utfra årelang erfaring kan vurdere seilskutenes disposisjoner, og kanskje diskutere disse med kapteinen på vår skute. En annen kan være tidligere bibliotekar Knut Heidem, som har røtter i Lyngør, og som i en årrekke har forsket på slaget og samlet et meget betydelig bakgrunnsmateriale. Steinar Sandvoll, tidligere sjef for Marinemuseet i Horten, har også familiær tilknytning til Lyngør og slaget. En av skipsreder Johan Benad Uglands forfedre, Johannes Jensen Støle fra Landvik ved Grimstad, var mannskap på Najaden, og Ugland har flere etterladenskaper etter Johannes Jensen. Tore Bjørn-Hansen, direkte etterkommer etter Anders Olsen, sitter også inne med solide opplysninger tilknyttet slaget. Og Trond Barth-Andersen, som bor på Lyngør store deler av året, er en viktig kapasitet på den optiske telegrafen og dens bruk under slaget. Utover dette vil vi også ta avstikkere og intervjue et representativt utvalg norske, danske og engelske fagfolk. Med dagens digitale animasjonsteknikker er ingen ting i prinsippet umulig. Vi vil derfor ha med dyktige 3D-animatører med solid, skipsteknisk bakgrunn. Disse vil - basert på opplysninger de får underveis - kunne "skissere" de ulike hendelsene på stedet på sine skjermer, og senere utpensle detaljene, slik at de blir mest mulig levende. d I Steas4 4111a ice)

57 Foruten opptak på Sørlandet - både til lands, til vanns og fra luften, vil vi ta avstikkere til aktuelle steder i Danmark og England som har betydning for forståelsen av det som skjedde den gang. Vi vil besøke historiske steder i innog utland, for eksempel linjeskipet Victory i Portsmouth, Maritime Museum i Greenwich, London, Marinemuseet i Horten, Orlogsmuseet i København og andre steder som kan gi oss visuelle innblikk i denne tiden. I de dagene vi er på tokt med en seilskute, har vi flere kameraer i aksjon for å dekke begivenheten. Ett kamera er om bord i fullriggeren, ett er i følgebåt som tar avstandsbilder, og ett i helikopter som tar bilder når skuta passerer viktige steder underveis. Vårt håp er å kunne ta skuta gjennom den dramatisk trange leden som Najaden og Dictator (som faktisk var større og bredere enn Sørlandet) fulgte på veien mot Lyngør. I Risør finnes det som kjent en replika av kanonjolla Øster- Riisøer II. Den er en kopi av en av kanonjollene som var stasjonert i distriktet rundt 1812, og vil selvsagt bli benyttet for alt den er god for. Det vil også den optiske telegrafen, som er rekonstruert på de samme stedene den var rigget opp i Vi har også vært så heldige å få tak i en film fra midt på 50-tallet, da Oslo Undervannsklubb i samarbeid med Norsk Sjøfartsmuseum og museets direktør Svein Molaug foretok de første dykkene på vraket. Filmen er tatt opp av Egil Bjørn-Hansen, som faktisk var barnebarn til Anders Olsen fra Lyngør. De gjenstandene som den gang ble hentet opp fra vraket av Najaden, kan man i dag se på Aust-Agder Museet i Arendal, Lingard Skute-minne på Gjeving i Tvedestrand og på Norsk Sjøfartsmuseum i Oslo. Utover dette vil vi gjøre nye opptak på aktuelle steder i Norge, Danmark og England. Historien vil bli fortalt av de menneskene vi har om bord, men vi ser også for oss mulighten til å bruke en programleder til å binde programmet sammen. Programlederen vil ta oss med til ulike mål, og fortelle historien på en måte som best mulig får fram den sterke dramatikken rundt hele Slaget.på Lyngor.

58 5. Kostnader og fremdrift "Slaget i Lyngør" vil bestå av en del kostnadskrevende opptak med kostymer og rekvisitter til historiske illustrasjoner, kjøp av arkivmateriale, data-animasjoner, og musikk. Det er beregnet 3 dager opptak i England, 3 dager opptak i Danmark og 9 dager opptak i Oslo, Kristiansand, Arendal og Lyngør. Se vedlagte kalkyle. Finansiering: Manusutvikling: Produksjonsplanlegging: Opptak i sørlandsskjærgården: Div opptak arkiver og museer: Poduksjon av animasjoner: Redigering: Lydmiks, fargekorr., master: Premiere 1. versjon i Lyngør: NRK versjon ferdig: juni til oktober 2011 august til november 2011 november til februar 2012 september 2011 og mai 2012 januar til mars 2012 februar til mai 2012 mars til juli 2012 juni og august juli 2012 september Foreløpig finansieringsplan: Sørnorsk Filmsenter Risør kommune Tvedestrand kommune Arendal kommune Aust-Agder Fylke Gard JBU Ugland Salg TV stasjoner E eninnsats Totalt: Kr ,- Bevilget )) )) )) CC >3 )) Kr ,- 7. Distribusjon Salg til NRK. Salg til nordiske og internasjonale TV stasjoner Visning på lokal-tv 'er DVD salg Internettdistribusjon Skoledistribusjon Visning på museer

59 8. Produsent, manus og regi Manuskript: Knut Frognes. Manusforfatter og klipper hos Media Service siden Bakgrunn fra reklamebransjen. Har skrevet flere historiske bøker og vært aktiv i Tvedestrand Historielag i en årrekke der han bl.a. har hatt ansvar for historielagets årbøker. Han har i mange år samlet dokumentasjon om slaget i Lyngør og er en av de som i dag har mest kunnskap om dette historiske dramaet. Produsent: Media Service AS ble stiftet i 1983, og er Norges eldste frittstående TV- og videoproduksjons-selskap. Media Service produserer alle typer filmer og TVprogrammer; tunge nasjonale dokumentarer, serier for lokal-tv, riksdekkende reklamefilmer, og oppdragsfilm for næringslivet. Media Service omsetter i 2010 for 6 mill, og har 7 ansatte. Vi har per i dag over 2000 produksjoner bak oss og flere av produksjonene inne dokumentar og oppdragsfilm er prisbelønte. Våren 2011 er Media Service produsent for serien "Dyrepasserne" på 16 programmer for TV-2. Regi: Ikke avklart ennå, men foreløpig oppføres daglig leder i Media Service; Svein Tallaksen. Mellomfag i Media og Kommunikasjon ved distriktshøgskolen Volda Ex.Phil Ui Pedagogikk grunnfag Ui Kurs i dramaturgi ved Dramatiska Instituttet i Stockholm høsten Kurs i lyssetting ENG og studio ved Sveriges Television vinteren til 1983 kortere engasjementer på spillefilmproduksjon og TV-serier i NRK, ved siden av ren oppdragsfilm (16 mm) i eget selskap. Etablerte Media Service i 1983 og har i disse årene vært produsent, fotograf og klipper på flere hundre oppdragsfilmer, reklamefilmer og dokurnentarfilmer. Viktige kunder har bl.a. vært NRK, TV-2, TV-Norge, TVA, Hennig-Olsen, Dyreparken, Kaptein Sabeltann, APL, Sevan, Byggma kjeden og Bohus kjeden. Daglig leder i Media Service as fra 2009.

60

61 Dato: Arkivref: / /2011 / U64 Saksframlegg Saksbehandler: Gunnar E. Knudsen Saksnr. Utvalg Møtedato 11/118 Fylkesutvalget SYKKELTURISME I NORGE - TILSKUDD PARTNERSKAPSAVTALE 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder fylkeskommune bevilger Stiftelsen Sykkelturisme i Norge et tilskudd på kr for rådgivning iht partnerskapsavtale for årene Bevilgningen belastes regionalt utviklingsprogra, RUP Aust-Agder udisponert ramme.

62 2. SAMMENDRAG Aust-Agder fylkeskommune har inngått forlengelse av samarbeidsavtale med Stiftelsen Sykkelturisme i Norge ( STIN ) om rådgivning i utvikling av sykkelturisme. Mot en årlig godtgjørelse på kr ,- bistår Stiftelsen gjennom et nettverkssamarbeid partnerne med faglige råd, spesielt mht kommersielle servicetiltak og markedsføring. Stiftelsen er i tillegg til Statens Vegvesen og brukerorganisasjonen Syklistenes Landsforening eneste nasjonale overbygging for samarbeid om sykkelutvikling i Norge. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Aust-Agder fylkeskommune er engasjert i utvikling av sykkelturisme gjennom nasjonale sykkelruter, regionale friluftstiltak og Sykkelbyen Grimstad. Etter vegreformen har fylkeskommunen fått et større ansvar en mulighet for å legge til rette for sykling i ferie og fritid samt til og fra jobbreiser. I Regionplan Agder 2020 Kapitel 4 Kommunikasjon er Sykling i Sør under etablering som eget prosjekt. I dette arbeidet har fylkeskommunen behov for bistand og kompetansetilførsel fra eksterne fagmiljø. STIN har mht kommersialisering og markedsføring dette gjennom kjøp av tnenester fra et rådgivende konsulentfirma. Stiftelsen gir gjennom partnerskap også betydelig tilgang på kompetanse gjennom nettverk. 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer I forbindelse med fylkesutvalgets tidligere behandling av årlige rammebevilgninger til reiseliv ble det i sak 35/2008 bevilget kroner til første avtale med Sykkelturisme i Norge, for fordeling kr pr år t.o.m Det er denne avtalen som nå ønskes forlenget. 4. KONKLUSJON Fylkesrådmannen tilrår at fylkesutvalget bevilger Stiftelsen Sykkelturisme i Norge et tilskudd på kr for rådgivning i henhold til partnerskapsavtale for årene Bevilgningen belastes regionalt utviklingsprogram RUP Aust-Agder, udisponert ramme. Vedlegg: Partnerskapsavtale

63 ii/g35') Partnerskapsavtale Det er inngått følgende avtale mellom Stiftelsen Sykkelturisme i Norge (STIN) og Aust- Agder fylkeskommune (fylkeskommunen) 1. Sykkelturisme i et nasjonalt perspektiv 1 følge Soria Moria erklæringen vil regjeringen i sin næringspolitikk "utvikle nasjonale strategier innen de næringsområder hvor Norge har kompetanse eller særlige fortrinn, som marin sektor, maritim sektor, energi, miljø og reiseliv". Om reiseliv sier erklæringen (utdrag): "turisme og reiseliv er en viktig eksportartikkel for Norge. Turisme og reiseliv kjennetegnes av å være en distriktsnæring og en kvinnedominert næring som består av en rekke små og mellomstore bedrifter. Norge har attraktive ressurser i reiselivssammenheng i form av vår natur- og kulturarv. Ivaretakelsen av denne arven er en forutsetning for en positiv utvikling av reiselivsnæringen iframtiden. Regjeringen vil: Utvikle en nasjonal reiselivsstrategi bygget på nærhet og norsk kultur, som ivaretar satsingen på grant reiseliv og reiselivsnæringen som distriktsnæring Sikre kvaliteten på reiselivsproduktet og tilliten i markedet Innfare en frivillig sertifiseringsordning for bedrifter som ønsker å markedsfore seg som en del av den norske merkevaren." følge handlingsplanen for reiselivsnæringene er temabaserte nettverk fremtiden: "Utviklingen har de senere årene gått i retning av temabaserte nettverk hvor temaet som er kjernen i samarbeidet, ikke destinasjonen. Eksempler på slike er Norske Fjell, Norske Spor, hest i Turistnæringen og Stiftelsen Sykkelturisme (STIN). Disse nettverkene arbeider primært med markedsføring, produktutvikling og kvalitetssikring. Trolig vil slike tematiske samarbeidsformer bli stadig viktigere ettersom turistene blir mer mobile og søker mot rundreiser." departement har gått sammen om å lage en handlingsplan for fysisk aktivitet der aktiv fritid er en av innsatsområdene som sier: "Det er gjennom lystbetonte aktiviteter at ftsisk aktivitet kan etableres som en naturlig del av folks "Sammen med ulike aktivitetstilbud i regi av frivillige organisasjoner vil tilrettelegging i form av nærmiljoanlegg, opplyste og merkede turveger, gangveger, sykkelanlegg osv. Være med på å skape ftsisk aktivitet." Side I av 3

64 1.4. Regjeringen sier: "Statens Vegvesen er gitt et særskilt ansvar for å koordinere og initiere arbeidet for å øke sykling som transportmiddel." Vegdirektoratet/Statens Vegvesen sier på sin side: "Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8% av alle reiser innen 2015." 2. Formål og mål 2.1. Partnerskapsavtalen skal bidra til en helhetlig utvikling av sykkelturismen i fylket med utgangspunkt i overordnet plan- og styringsverk; regionalplan, regionalplanens handlingsprogram/regionalt utviklingsprogram RUP, delplaner og strategiske planer og program 2.2. Målet er synlige resultater i form av flere kvalitetssikrede kommersielle sykkelturisme aktører (destinasjoner, bedrifter, ruter o.1.), økt innovasjon og bedre kunnskap i markedet om fylkets sykkelturisme tilbud STIN skal til enhver tid ha kompetanse om sykkelturisme som tilfredsstiller de kravene fylkeskommunen har behov for innenfor de nevnte plan- og styringsverk. STIN skal med dette fremstå som et ressurssenter for fylkeskommunen mht. både produktutvikling, kvalitetssikring og markedsføring. Dette betyr at STIN skal være en faglig diskusjonspartner for fylkeskommunen og delta på faglige møter og samlinger i regi av fylkeskommunen Det er i dag tre nasjonale sykkelruter gjennom Aust- Agder: Deler av Kystruta (Rute nr. 1 Svinesund-Kirkenes) Deler av Setesdalruta (Rute nr.3 Kristiansand-Ålesund) Deler av Suleskarruta (Rute nr. 2 Drammen-Stavanger over Dalen og Lysebotn. 3. Avtalens innhold 3.1. STIN skal skaffe tilveie markedskunnskap som skal gjøres tilgjengelig for sykkelturismeaktørene i fylket. Denne markedskunnskapen er en viktig forutsetning for en langsiktig, helhetlig og markedsfokusert utvikling av sykkelturisme som et sentralt tematisk satsingsområde i Norge STIN og fylkeskommunen skal i fellesskap arrangere et årlig sykkelturisme seminar med aktuelle aktører i fylket. Målet med seminaret skal være utveksle kompetanse og erfaring med utvikling av den kommersielle sykkelturismen i fylket STIN skal markedsføre Kystruta, Setesdalruta og Suleskarruta gjennom de tiltak som inngår i den årlige markedsplanen. I dette ligger primært presentasjonen på samt videreutvikling og markedsføring av nettstedet og deltakelse i prioriterte kampanjer. Fylkeskommunen skal sammen med de øvrige partnerne til STIN kunne komme med innspill og forslag til innholdet i markedsplanen. Side 2 av 3

65 3.4. STIN skal aktivt gjennom sine informasjonstiltak stimulerer til videreutvikling av sykkelturisme tilbud i fylket (destinasjoner, bedrifter og ruter). Målet er bl.a. å etablere minst en ny syklistvelkommen destinasjon i fylket i tillegg til Grimstad STIN skal koordinere arbeidet med å knytte sykkelrutene og eventuelle syklist velkommen destinasjoner i fylket sammen tilsvarende tilbud i nabofylkene STIN skal jobbe for at de nasjonale myndighetene, Statens vegvesen og virkemiddelapparatet prioriterer sykkelturisme i sin nasjonale og internasjonale satsing. En av disse oppgavene vil være å koordinere partnernes (nasjonale ruter, destinasjoner og bedrifter) kampanjedeltakelse o.l. gjennom Innovasjon Norge Fylkeskommunen skal som partner kunne delta på STIN sitt årlige representantskapsmøte og foreslå representant til stiftelsens styre STIN og fylkeskommunen skal sammen stimulere ulike kompetansemiljø (høgskoler og universitet) til å bidra med F&U-innsats og resultater o.l. for å videreutvikle sykkelturismen i fylket. 4. Avtalens omfang og varighet 4.1. Denne partnerskapsavtalen gjelder for 3 år med oppstart og avslutning En gang i året innen evalueres denne avtalen for å avklare eventuelle problemer og utfordringer som har oppstått i løpet av året og hva som eventuelt skal prioriteres og forbedres i det kommende år Fylkeskommunen betaler et årlig beløp på kr (pluss mva.) i avtaleperioden. Beløpet innbetales innen den hvert år i perioden. Bergen/Arendal, dato Aust-Agder fylkeskommune Stiftelsen Sykkelturisme Side 3 av 3

66 Dato: Arkivref: / /2011 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Bodil Lindestad Saksnr. Utvalg Møtedato 11/119 Fylkesutvalget SØKNAD OM STØTTE TIL PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING AV BEYONDRISØR FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder fylkeskommune bevilger Risør kommune et tilskudd på inntil kroner for 2011 til prosjektet BeyondRisør. 2. Tilskuddet bevilges ut fra et kostnadsoverslag på totalt for Tilskudd til videreføring i årene vil være betinget av at prosjektets utvikling er i tråd med forutsetningene. 4. Bevilgningen dekkes av konsesjonskraftinntekter og belastes Aust-Agder RUP, - kultur.

67 2. SAMMENDRAG Designtreffet BeyondRisør arrangeres som en biennale, hvor formålet er å skape en nasjonal møteplass mellom næringsliv og designere. Det er i tillegg en målsetning å tilrettelegge for banebrytende prosjekter. BeyondRisør har klart å skape en ny møteplass for næringsliv og designere, som har bidratt til å skape nye prosjekter og samarbeidskonstellasjoner. Samarbeidet med INDEX gir tilgang på god designkompetanse og et internasjonalt nettverk, og innehar et høyt potensiale for regionen. Prosjektet anses også å være sammenfallende med mål som er satt i Regionplan Agder 2020 og det bør være et viktig bidrag for å styrke regionens konkurransekraft. På bakgrunn av dette foreslår fylkesrådmannen at det bevilges inntil kroner for BAKGRUNN FOR SAKEN BeyondRisør er et tverrfaglig møtested for kunstfag, designfag og næringsliv, med designeren i sentrum. Første arrangement (under navnet 100% Risør) var i Med industridesigneren Johan Verde som kunstnerisk leder fikk designtreffet et nasjonalt gjennombrudd i Da kom i overkant av 300 designere fra hele landet til Risør for faglig påfyll og dialog på tvers av fagfeltene. I evalueringen av designtreffet for 2006 ble det konkludert med at designtreffet vil vinne mye på å gå fra å være et årlig arrangement til å være en biennale. Mellomåret vil benyttes til å knytte kontakter, bygge opp banebrytende prosjekter og sikre et program med nasjonal og internasjonal appell. I 2008 deltok 26 bedrifter og 24 designere. I forbindelse med designtreffet ble det avholdt over 80 speed-dating møter mellom bedrifter og designere. Det er i ettertid inngått nye samarbeid, og nye prosjekter er under utvikling. BeyondRisør inngikk dessuten et samarbeid med Stavanger2008, og var en del av det offisielle programmet til den europeiske kulturhovedstaden. Designtreffet BeyondRisør inngikk i 2008 et samarbeid med Trebiennalen, slik at designtreffet tidsmessig ble avholdt umiddelbart etter at Trebiennalen var ferdig. Tema for biennalen 2010 var Lys og bærekraftig design. Ved utfasingen av glødepæren, kastet BeyondRisør seg over utfordringen med å skape bærekraftig lys, og etablerte 7 designteam som arbeidet med å skape bærekraftig design med utgangspunkt i temaet lys. I tillegg til de syv designteamene deltok også flere internasjonalt anerkjente foredragsholdere som den svenske forfatteren Fredrik Hären og den danske gründeren Kigge Hvid fra INDEX: Design to improve life. Det ble også avholdt om lag 80 speed-dating møter mellom bedrifter og designere. K8 Industridesign, som deltok i designteamet Bell har i ettertid vunnet internasjonal anerkjennelse gjennom å ha mottatt International Design Award med solcellelampen Bell. Daniel Rybakken, som var med i lysprosjektet Colour, mottok Norsk Forms pris for unge formgivere. Bleed, som har utviklet nettsidene for BeyondRisør, har to år vunnet priser for BeyondRisørs websider. I 2009 vant de European Design Award in Gold i kategorien Brand Implementation, og i 2011 vant de sølv i Visueltkonkurransen i kategorien interaktivt design, åpen klasse. 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer I perioden har Aust-Agder fylkeskommune bevilget kroner pr. år til BeyondRisør. Til designtreffet i 2008 ble det bevilget kroner I tillegg fikk BeyondRisør innvilget et tilskudd på inntil kr for gjennomføring av en workshop.

68 Denne ble avholdt november 2008 for å gjennomføre strategisk langtidsplanlegging av den årlige biennale. I 2009 og 2010 bevilget Aust-Agder fylkeskommune kroner til BeyondRisør. Tilskudd til videreføring i årene ble betinget av at prosjektets utvikling er i tråd med forutsetningene. Det var planlagt at man i 2011 også skulle bevilge kroner til BeyondRisør. Grunnet den ekstra satsingen i forbindelse med samarbeidet med INDEX, valgte man i Aust-Agder fylkeskommune å budsjettere med kroner på egen RUP for BEYONDRISØR I 2011 og 2012 Prosjektet BeyondRisør sto etter biennalen i 2010 ved et viktig veivalg. Biennalen ble gjennomført med meget høy kvalitet både på de prosjekter som var gjennomført gjennom BeyondLight og med de foredragsholdere som presenterte på konferansen. Samtidig var det en utfordring å tiltrekke seg nok deltakere på konferansen. BeyondRisør sto derfor overfor et viktig veivalg med hensyn til strategisk retning videre. Prosjektet hadde oppnådd nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, men prosjektet hadde likevel behov for å ta en langt større posisjon enn tidligere. I løpet av foredraget til Kigge Hvid, som er CEO i INDEX: Design to improve life, ble Risør invitert til å bli partnerby til INDEX: Design to improve life. INDEX ble etablert i 2002, som et tiltak for å opprettholde Danmarks sterke posisjon innen design. INDEX er et datterselskap av Dansk Designsenter (tilsvarende Norsk Designråd), og er under beskyttelse av Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen av Danmark. Det er et non-profit selskap, hvis formål er å fremme design som i betydelig grad forbedrer folks liv. INDEX tildeler også verdens største designpriser med en verdi på totalt Euro. Selskapet er nå i ferd med å etablere partnerby-avtaler med byer i andre land. Etter flere diskusjoner og forhandlinger med INDEX, valgte Risør kommune å inngå et partnerskap med INDEX: Design to improve life. Øvrige partnerbyer er København, Singapore og Helsinki. Dette partnerskapet innebærer at design-utstillingen som nå er i København, til neste år transporteres til Singapore, Helsinki - og Risør. Denne vil være åpent tilgjengelig for publikum og bør kunne være en viktig turistattraksjon for byen. Partnerskapet innebærer også at andre norske byer ikke har mulighet til å inngå tilsvarende partnerby-avtale med INDEX. I tilknytning til åpningen av utstillingen planlegges neste års biennale. Til denne biennalen er årets fem vinnere invitert til å holde foredrag. De fem vinnerne kommer fra India (2 prosjekter), Sverige, Sør-Korea, Chile og Mexico, og vil således bidra til å gi biennalen stor grad av internasjonal orientering. Både (deler av) styringsgruppen og prosjektledelsen i BeyondRisør ble invitert og deltok på INDEX Design Award 2011, noe som var både lærerikt og nyttig i forbindelse med planlegging av neste års biennale. Ordføreren i Risør delte dessuten ut prisen for play category. På programmet i København sto bl.a. direkte tv-sendt prisutdeling, winners talk, åpning av utstillingen, en egen utdanningskonferanse, og middag i private danske hjem. På middag i et privat dansk hjem ble noen av deltakerne fra Risør kjent med en av finalistene til en av design-prisene. Han er professor på Harvard og grunnlegger av Wyss Institute for biologically inspired engineering ved Harvard Institute, og deltok som finalist på bakgrunn av en kunstig lunge som var utviklet ved Harvard i samarbeid med blant annet flere sykehus. Han kan også være en aktuell foredragsholder på neste års biennale.

69 4.1 Visjon, formål og målsettinger BeyondRisør er i dialog med INDEX om muligheten til å benytte merkenavnet INDEX. Inntil videre benyttes derfor BeyondRisør / INDEX Norge som arbeidstittel i prosjektbeskrivelsen. BeyondRisør/INDEX Norge har følgende visjon: BeyondRisør / INDEX Norge skal bidra til at Norge næringsmessig og politisk fokuserer på samfunnsnyttig design og designprosesser som har kapasitet til å forbedre livet til mennesker over hele verden, og at dette fremstår som et internasjonalt attraktivt utviklingsområde for norske virksomheter. Som Partner City til INDEX; Design to improve Life i København skal BeyondRisør / INDEX Norge arbeide nasjonalt og globalt for å fremme og belønne design som bedrer folks liv. Følgende formål oppgis: Fremme, inspirere til og belønne samfunnsnyttig design gjennom konferanser, utstillinger, utdanning og nettverksbygging - samt formidling av internasjonal designkompetanse og tankegang til norske virksomheter. Formidlingen skal utføres på en profesjonell måte slik at satsingen får nasjonal og internasjonal oppmerksomhet og resulterer i at norske virksomheter øker sin konkurransekraft og skaper varige arbeidsplasser. BeyondRisør / INDEX Norge er den eneste norske organisasjonen som fokuserer utelukkende på samfunnsnyttig design (design to improve life) som metode og forretningsområde. På den måten skal BeyondRisør / INDEX Norge ta en tydelig nasjonal posisjon som utfyller eksisterende, nasjonale satsinger innenfor design. BeyondRisør / INDEX Norge skal være en viktig pådriver og idemaker som bidrar til at offentlige og private virksomheter blir mer nyskapende. BeyondRisør / INDEX Norge skal skape et utadvendt nettverk som vil trekke designere, offentlige og private virksomheter og utdanningsinstitusjoner inn i designarbeidet via arrangementer, workshops og kompetanseheving. Målgruppen er designere, næringsliv, offentlige og private virksomheter, offentlige og private utdanningsinstitusjoner og allmenheten. En rekke målsettinger er oppgitt i prosjektbeskrivelsen (se vedlegg). 4.2 Forprosjekt BeyondRisør fram mot 2016 Våren 2011 ble det etablert et eget forprosjekt som skulle legge grunnlag for BeyondRisørs strategiske satsing fram mot Prosjektet ble trukket ut av organisasjonen BeyondRisør. Det ble ledet av prosjektleder for BeyondRisør Nina Gresvig, og ble støttet av Innovasjon Norge. Aust-Agder fylkeskommune mottok ultimo oktober 2010 en søknad fra BeyondRisør om støtte til prosjektet for Siden det ganske snart ble klart at man ønsket å etablere et eget forprosjekt for å vurdere strategisk retning videre, ble man enige om å avvente behandling av

70 søknaden til forprosjektet og veien videre var mer avklart. Dette er årsaken til at søknad om støtte for 2011 kommer så sent på året. Gjennom forprosjektet, diskusjoner i styringsgruppen, samt beslutninger i Risør kommune, ble det klart at man ønsket å inngå et tre-årig partnerskap med INDEX. Det ble også vurdert å skille ut BeyondRisør som eget selskap. Partnerskapsavtalen er imidlertid inngått med Risør kommune, og det er ikke endelig avklart hvordan man vil forholde seg til at samarbeidet driftes gjennom et eget selskap. Det er derfor Risør kommune som står som søker om støtte til BeyondRisør for BUDSJETT OG FINANSIERINGSPLAN Budsjettet for 2011 er på kroner og for 2012 på kroner Disse to årene bør ses i sammenheng, siden selve biennalen og utstillingen foregår i POSTER/ÅR INNTEKTER Private sponsorer Medlemsavgift/deltakeravgift Salg av tjenester Pilot prosjekt NDR (2011) Kulturdepartementet AA fylkeskommune Vest Agder fylkeskommune Risør kommune Innovasjon Norge Fond Risør kommune Egeninnsats SUM INNTEKT KOSTNADER: UTGIFTER ADM: Prosjektledelse kontorutgifter Møtekost Markedsføring Reiser PROSJEKTER: Program Biennale Utstillingen Design:Award Internasjonalisering/Index Avgift INDEX møter i Norge Utdanning/designchallenge Norge Egeninnsats Pilotprosjekt NDR

71 SUM PROSJEKTER OG DRIFT SUM KOSTNADER RESULTAT 0 0 BeyondRisør oppgir følgende kommentar til budsjettet: DesignPilot v/ Norsk Designråd: Søknaden ble sendt i mars Svar på søknaden foreligger i oktober Dersom BeyondRisør får tilsagn på søknaden ønsker man å igangsette prosjektet umiddelbart. Hvis BeyondRisør derimot får avslag, vil prosjektet ikke igangsettes. Da vil det totale budsjettet reduseres med kr på både utgifts- og inntekssiden. BeyondRisør har også oppgitt at man vil jobbe mot private sponsorer også i 2011, men siden hoveddelen av eventuelle inntekter neppe kommer før i 2012, så har man valgt å budsjettere med null på sponsorer i Det er i budsjettet oppgitt en fordeling mellom Aust- og Vest-Agder fylkeskommune på fra Aust-Agder og fra Vest-Agder fylkeskommune i Man vil i budsjettdiskusjoner foreslå at BeyondRisør kommer inn på felles RUP med en slik fordeling, men dette vil først avklares når budsjettet for felles RUP er vedtatt. 6. FYLKESRÅDMANNENS VURDERINGER Fylkesrådmannen vurderer samarbeidet mellom BeyondRisør og INDEX til å være et spennende samarbeid med stort potensiale. Det kan således være et bidrag til å løfte en region med store levekårsutfordringer. Både design-utstillingen og en biennale med internasjonale foredragsholdere bør virke omdømmebyggende både for Risør og Aust-Agder. Samarbeidet gir god tilgang både til kompetanse og et internasjonalt nettverk. Disse styrkene bør kunne gjøre det mulig å etablere sponsorer og/eller et forum for betalende bedrifter. Det bør også kunne bidra til å styrke regionens designkompetanse. Samtidig synes det riktig å anse at det er en høy risiko i prosjektet. Det er krevende å etablere en organisasjon som skal drifte samarbeidet med INDEX, samt organisere og markedsføre biennalen. INDEX har riktignok oppgitt å kunne bidra med kompetanse i form av å sende egne ansatte til Risør for å bistå med utarbeidelse av markedsførings- /kommunikasjonsstrategi. Kigge Hvid har dessuten sagt ja til å sitte i et styre til et eventuelt selskap som etableres. Det er likevel en kostbar avtale som er inngått med INDEX. Selve partnerskapet beløper seg til DKK 1 million i 2011, og DKK i 2012 og Man får riktignok mye gjennom partnerskapet som er etablert, men det er krevende å finansiere et prosjekt som har en såpass høy grunnkostnad. Kostnaden inkluderer bl.a. INDEX: Award exhibition, utnevning av et medlem i den internasjonale INDEX-juryen, som avgjør vinnerne i 2013, og utnevning av et medlem i INDEX: International Impact Investment Committee. I tillegg til et nært samarbeid med INDEX, så har også BeyondRisør knyttet til seg to masterstudenter ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). De skal jobbe med BR/Index, kartlegging, koordinering, navn, organisasjonsform, innhold, styre, sponsorer, etc. En studentpresentasjon som ble utarbeidet til møtet med AHO følger vedlagt søknaden. Det bør også nevnes at samarbeidet med INDEX har et eget utdanningsprogram som bør kunne være av interesse for regionen. INDEX har, med støtte fra EU, startet den formelle

72 utdanningen av lærere og pedagogiske leder som sertifiseres til å undervise om design som bedrer folks liv i grunnskolen, videregående skole og på høyskolenivå. BeyondRisør har som målsetting også å utvikle utdanningsprogrammer innenfor fremtidsrettet bærekraftig design etter modell fra/i samarbeid med INDEX. Selv om fylkesrådmannen anser at dette er et prosjekt med høy kostnad og høy risiko, så vil fylkesrådmannen tilrå å støtte prosjektet. Det synes å være nedlagt et såpass forarbeide og BeyondRisør har gjennom sine tidligere biennaler vist at man kan levere høy kvalitet med en liten organisasjon. Det er dessuten et prosjekt som bør kunne gi et positivt bidrag til både Risørs og regionens utvikling. Det er også fylkesrådmannens vurdering at BeyondRisør vil være et viktig bidrag for å gi en region med store levekårsutfordringer større konkurransekraft. Prosjektet er sammenfallende med de mål som er satt i Regionplan Agder 2020 både med hensyn til punktene Det gode livet: Agder for alle, og med hensyn til punktet Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap. 7.KONKLUSJON Fylkesrådmannen tilrår at fylkesutvalget bevilger et tilskudd på inntil kroner til BeyondRisør for Tilskuddet bevilges ut fra et kostnadsoverslag på totalt for Tilskudd til videreføring i årene vil være betinget av at prosjektets utvikling er i tråd med forutsetningene. Bevilgningen dekkes av konsesjonskraftinntekter og belastes videreføringer eget handlingsprogram. Vedlegg: Søknadsbrev BeyondRisør 2011 Prosjektbeskrivelse BeyondRisør BUDSJETT BeyondRisør/INDEX Norge - studentpresentasjon AHO

73 RISØR KOMMUNE Enhet for kultur Aust-Agder Fylkeskommune Serviceboks ARENDAL Att: Bodil Lindestad Vår ref: Deres ref: Arkiv: C03 Dato: 2009/40 /JBO Løpenr.: 12181/ Støtte til planlegging og gjennomføring av BeyondRisør 2011 Risør kommune takker Aust-Agder Fylkeskommune for både økonomisk og faglig støtte i kommunens arbeid med å markere seg innen design. BeyondRisør er nå inne i en spennende utvikling hvor samarbeidet med INDEX- Design to Improve Life i Danmark står sentralt. Som Partner City med København, Helsinki og Singapore har Risør, i første fase, tre år på seg til å markere seg regionalt og nasjonalt som et sted som har tatt en posisjon innen design og vil bruke denne posisjonen til å få kreative mennesker til å arbeide for å finne løsninger på samfunnsmessige utfordringer, gjennom bruk av design. Risør kommune håper Aust-Agder Fylkeskommune vil fortsette samarbeidet og støtte arbeidet med Design to Improve Life. Risør kommune søker herved Aust-Agder Fylkeskommune om kr til dette arbeidet i Med hilsen Jorunn Bøe Nina Gresvig Kultursjef Prosjektleder Besøksadresse: Postadresse: Dir.tlf.: Org.nr.: MVA Postboks 158 Tlf.: Bankkonto: 4952 Risør Fax.: E-post: postmottak@risor.kommune.no

74 Side 2 av 2

75 PROSJEKTBESKRIVELSE for BeyondRisør

76 Sammendrag BeyondRisør har siden etableringen i 2005 blitt nasjonalt anerkjent som arrangør av ledende norske designtreff annet hvert år og som initiativtaker til banebrytende designprosjekter som løser fremtidens utfordringer. BeyondRisør har oppnådd internasjonal oppmerksomhet, og sommeren 2011 inngikk Risør kommune en treårig partnerskapsavtale med danske INDEX: Design to Improve Life. Gjennom status som Partner City vil Risør og BeyondRisør løftes opp på et internasjonalt nivå. Samarbeidet innebærer forankring i en global organisasjon, deltakelse i internasjonale juryer, råd og utvalg samt tilgang til en global kommunikasjonsplattform. Det internasjonale samarbeidet førte til behov for kursendring og omorganisering. BeyondRisør vurderer å ta skrittet fra å være et kommunalt arrangement til å etableres som egen organisasjon (aksjeselskap eller stiftelse) med Risør kommune som en av flere eiere. Navnet til den nye organisasjonen skal avklares med Index Arbeidstittel for den nye organisasjonen er BeyondRisør / INDEX Norge. Fra BeyondRisør 2010 Visjon, formål og målsettinger Visjon BeyondRisør / INDEX Norge skal bidra til at Norge næringsmessig og politisk fokuserer på samfunnsnyttig design og designprosesser som har kapasitet til å forbedre livet til mennesker over hele verden, og at dette fremstår som et internasjonalt attraktivt utviklingsområde for norske virksomheter. Som Partner City til INDEX; Design to improve Life i København skal BeyondRisør / INDEX Norge arbeide nasjonalt og globalt for å fremme og belønne design som bedrer folks liv. Formål Fremme, inspirere til og belønne samfunnsnyttig design gjennom konferanser, utstillinger, utdanning og nettverksbygging - samt formidling av internasjonal designkompetanse og tankegang til norske virksomheter. Formidlingen skal utføres på en profesjonell måte slik at

77 satsingen får nasjonal og internasjonal oppmerksomhet og resulterer i at norske virksomheter øker sin konkurransekraft og skaper varige arbeidsplasser. BeyondRisør / INDEX Norge er den eneste norske organisasjonen som fokuserer utelukkende på samfunnsnyttig design (design to improve life) som metode og forretningsområde. På den måten skal BeyondRisør / INDEX Norge ta en tydelig nasjonal posisjon som utfyller eksisterende, nasjonale satsinger innenfor design. BeyondRisør / INDEX Norge skal være en viktig pådriver og idemaker som bidrar til at offentlige og private virksomheter blir mer nyskapende. BeyondRisør / INDEX Norge skal skape et utadvendt nettverk som vil trekke designere, offentlige og private virksomheter og utdanningsinstitusjoner inn i designarbeidet via arrangementer, workshops og kompetanseheving. Målgruppen er designere, næringsliv, offentlige og private virksomheter, offentlige og private utdanningsinstitusjoner og allmenheten. Index:Award - Ordfører Knut Henning Thygesen fra Risør deler ut prestisjetung pris til to svenske designere for den usynlige sykkelhjelmen Høvding fra Sverige. Overrekkelsen fant sted i Operaen i København 1. sepember Målsettinger 2011: MÅL: Få på plass partnerskapsavtalen med INDEX. Delta på INDEX: Award 2011 som Partner City Etablere forpliktende samarbeidsavtaler med minst 3 faglige samarbeidspartnere EFFEKT: Internasjonal merkevare innen design Index som læringsarena, kompetanseutvikler og nettverksbygger Styrke og forplikte de faglige ressursene inn i prosjektet

78 / utdanningsinstitusjoner UiA, BI, KHI O, AHO (SOD) Planlegge og gjennomføre tverrfaglige studiekurs med BI, AHO, KHiO Lage ny kommunikasjonsstrategi Gjennomføre prosjekt Design Pilot dersom tilsagn på søknad Folkehøyskole (samarbeidsprosjekt med Risør Næringshage) Søknad om finansiering Oppstart forprosjekt dersom tilsagn på søknad Planlegge biennalen 2012 Kvalitetssikre organisasjonen Forankring i høyskolene Aktiv profilering overfor det brede publikum og overfor offentlige og private virksomheter og utdanningsinstitusjoner Forankring i næringslivet i regionen Resultater av brukerundersøkelse rettet mot regionale bedrifter Forankring hos ungdom Forankring lokalt og regionalt Forankring nasjonalt Kvalitet i alle ledd 2012: MÅL: Gjennomføre Biennalen 2012: Verdensutstillingen Index:Award Foredrag Speeddates Workshop for unge, Design Challenge Utstillingen Design challenge Ustilling av student prosjekt BI/ AHO design Utdeling av pris for beste norske Design to improve life - produkt Gjennomføre Verdensutstillingen Index: Award i Risør som eneste sted i Norge. Publikumsvennlig og utendørs Gjennomført Design lab - Design to improve Life mellom designere og produsenter Oppnevne representant til Index International Impact Investment Commitee Etablere medlemsorganisasjon (Forum) med min 5 bedrifter Planlegge / utvikle utdanningsprogrammer i Norge etter modell fra Index Folkehøyskole (samarbeidsprosjekt med Risør Næringshage) forutsetter tilsagn på søknad, oppstart forprosjekt Gjennomføre planlagt EFFEKT Internasjonal merkevare Gjennomslag for budskapet om hva BeyondRisør / Index Norge står for Sette samfunnsnyttig design inn i et helhetsperspektiv og gjøre BeyondRisør / Index Norge forståelig for den brede befolkning. Skape interesse blant nøkkelbeslutningstakere i den private og offentlige sektor Ekspertpanel fra hele verden som bedømmer og vurderer de beste business cases. Dette vil gi innsikt i helt nye forretningsideer og investeringsmuligheter Forankring i næringslivet Spre budskapet om samfunnsnyttig design til ungdom Design to improve life Do it! Forankring hos ungdom Forankring lokalt og regionalt Forankring nasjonalt Profilering til alle målgrupper

79 kommunikasjonsstrategi Kartlegge, oppmuntre og bistå potensielle søkere til Index:Award 2013 Styrket fokus på samfunnsnyttig design / Design to improve life 2013: MÅL: Invitere Videreutvikle / finne produsenter til designproduktene som er utviklet gjennom pilotprosjektene til BeyondRisør Anvende INDEX utdanningsprogram i Norge Etablere folkehøyskole i Risør (samarbeidsprosjekt med Risør Næringshage) (forutsetter tilsagn på søknad) Skape en internasjonalt anerkjent designklynge med fokus på fremtidsrettet bærekraftig design (etter modell av industriklyngene) Ha gjennomført minst et internasjonalt designprosjekt med brukereffekt i et bistandsland Ha 10 tilknyttete bedriftsmedlemmer (Forum) Invitere medlemsbedrifter og sponsorer til Index:Award 2013 Etablere pilotprosjekter innen sam,funnsnyttig design EFFEKT: Utprøving av forretningsmodellen med det mål å få designproduktene kommersialisert. Spre budskapet om fremtidsrettet bærekraftig design til ungdom Design to improve life Do it! Samarbeid med designere for større nasjonale og internasjonale oppdrag. Forankring innen bistandsorganisasjoner og hos designerne Forankring i næringslivet Styrket forankring i næringslivet Forankring i designmiljøet Design to improve life Do it! Fra Index:Award utstillingen 2011 Bildet viser en av 8 paviljonger som kommer til Risør i juni Bildet er tatt før utstillingen åpnet derfor er montrene er tildekket.

80 Beskrivelse av produkt / tjeneste Åpne publikumsarrangementer. BeyondRisør / INDEX Norge skal gjennomføre arrangementer og ustillinger som er åpne for det brede lag av publikum. Målet er å øke forståelsen for at design kan bidra til å forbedre livet for millioner av mennesker. Sommeren 2012 skal verdensutstillingen IndexAward vises i Risør. Utstillingen viser de 60 Index-finalistene via 8 store paviljonger i Risør sentrum. Utstillingen er konstruert for å stå ute i all slags vær og er tilgjengelig for publikum døgnet rundt i fire uker. Biennale for designere, private og offentlige virksomheter og institusjoner, men som også er åpen for publikum. BeyondRisør / INDEX Norge skal gjennomføre Biennale 2012: Design to Improve Life. Biennalen innholder: Foredrag av internasjonal ekspertise innen samfunnsnyttig design og utdanning Utendørs INDEX: Award Utstilling som viser Design to Improve Life til den brede befolkning, designere og sentrale beslutningstaker i privat industri og offentlig forvaltning. Vises i Risør som eneste sted i Norge. Utstilling av studentprosjekt BI/AHO/KHiO Design Challenge, Work shop/utstilling med ungdom Speed dates mellom designere og industri Utdeling av pris for beste norske Design to improve life- produkt / -konsept FORUM for medlemsbedrifter BeyondRisør / INDEX Norge skal etablere et forum for medlemsbedrifter som skal utvikle tilpassede tjenester for medlemmene (designere, private og offentlige virksomheter og utdanningsinstitusjoner). Her vil vi legge vekt på å gi medlemmene tilgang til internasjonal kompetanse og nettverk innen design som bedrer folks liv. Utvalgte medlemsbedrifter inviteres med sine medarbeidere til biennalen i København. Samarbeid med INDEX: International Impact Investment Committee Initiere pilotprosjekter BeyondRisør / INDEX Norge skal etablere pilotprosjekter for designere og produsenter etter modell fra BeyondAcoustics og BeyondLight. Prosjektene skal ta i bruk Risørmetoden som kjennetegnes ved at parallelle team løser oppgaver innenfor en felles samfunnsaktuell tematikk. Det jobbes tverrfaglig og prosessorientert. Teamene settes sammen med fokus på crossovertenkning - ung/etablert, nasjonal/internasjonal produsent, etc. Teamene bistås av en ressursgruppe med spesifikk kompetanse innenfor temaet. Eierskap til designprodukter / idepremie Eierskap/idepremie på produkter som er et resultat av prosjekter initiert av BeyonRisør / INDEX Norge BeyondRisør / INDEX Norge skal ta kommersielt eierskap til de ideene som fører til business enten via egen utvikling eller gjennom 3. partsaktører. Som medlem i Index: Impact Investment Commitee vil INDEX Norge få et internasjonalt nettverk og innsikt i helt nye forretningsideer og investeringsmuligheter Prosjekter som gir produkter og tjenester som øker livskvalitet innen bistand

81 BeyondRisør / INDEX Norge skal iverksette designprosjekter som bedrer levevilkår i utviklingsland. Utdanning - nøkkel til designutvikling på Sørlandet BeyondRisør har, siden starten i 2005, erfart at næringslivet på Sørlandet har begrenset forståelse for design som strategisk verktøy i forretningsutviklingen. Det kan virke som om mange bedrifter i regionen anser design som unyttig og kostbar pynt. En stor del av bedriftslederne i landsdelen erkjenner ikke at funksjonelt design kan gi deres virksomhet en konkurransefordel i markedet. BeyondRisør har som visjon at organisasjonen skal bidra til at Norge næringsmessig og politisk fokuserer på bærekraftig design og forretningsutvikling og at dette fremstår som et internasjonalt attraktivt utviklingsområde for norske virksomheter. Det er en ambisiøs oppgave - ikke minst på Sørlandet hvor designkompetansen er lite utviklet. BeyondRisør har hittil ikke arbeidet med utdanning knyttet til design. Men gjennom partnerskapet med INDEX har BeyondRisør nå fått en unik mulighet til å utvikle kompetanse innen designutdanning slik at organisasjonen gjennom ulike aktiviteter kan spre kunnskap om fremtidsrettet design til unge mennesker unge mennesker som om noen år vil prege næringsutviklingen i landsdelen og ellers i landet. BeyondRisør anser utdanning som det viktigste redskapet til å påvirke morgendagens beslutningstakere og som nøkkelen til designutvikling på Sørlandet. Utdanningsprogrammer Over hele verden er det en økende forståelse for betydningen av utdannelse. Samfunnet trenger kritiske, innovative og ansvarlige borgere. Forretningslivet trenger samarbeidspartnere som er i stand til å utvikle nye og bedre løsninger og individet trenger veiledning og rammer for å utvikle sitt fulle potensial. I dag ser vi en økende forståelse for at vår globaliserte og kunnskapsbaserte verden har behov for andre kvalifikasjoner og ferdigheter enn det som krevdes i det tidligere industrialiserte samfunnet. Opplæring i designmetodikk og designprosesser, som er knyttet opp mot fremtidens designutfordringer, vil gi nye generasjoner de ferdighetene de trenger for å møte det 21. århundre. Som Partner City får BeyondRisør / INDEX Norge tilgang til: - Undervisningsprogrammer for skoleverket - Opplæring og workshops for lærere - Undervisningsmateriell for studenter og lærere - Samarbeidsmodeller for høyskoler og universitet

82 - INDEX; Student Challenge en sommerskole som arrangeres med deltakelse fra over 30 land i samarbeid med UNICEF I løpet av de siste tre årene har Index, med støtte fra EU, startet den formelle utdanningen av lærere og pedagogiske ledere som sertifiseres til å undervise om design som bedrer folks liv - i grunnskolen, videregående skole og på høyskolenivå. Etter modell fra Index: Design to Improve Life skal BeyondRisør / INDEX Norge utvikle utdanningsprogrammer innenfor fremtidsrettet bærekraftig design. I september 2011 arrangerte Index International Design Education Seminar i København. På konferansen ble resultatene av Index utdanningsprogram lagt frem. BeyondRisør / INDEX Norge deltok med en norsk foredragsholder på konferansen. Statusen som Partner City med Index gir Risør en unik mulighet til å tilby norsk ungdom profesjonell innføring i en ny og fremtidsrettet designtankegang. Målet er å bevisstgjøre ungdom om at design ikke lenger er synonymt med designerklær, men at design er en nødvendighet innen problemløsning av hverdagsutfordringer i dagens og morgendagens globaliserte verden. BeyondRisør / INDEX Norge vil arbeide for etableringen av en folkehøyskole i Risør med tema samfunnsnyttig design. - Design to improve life - Do it! Med utgangspunkt i BeyondRisør / INDEX Norge kan Risør utvikles til et kompetansesenter for design som bedrer folks liv. I sommermånedene, når folkehøyskolen er stengt, kan lokalene benyttes til kompetansehevende kurs for designere og næringsliv. Markedsvurdering BeyondRisør / INDEX Norge er en liten organisasjon med få medarbeidere, men som en av fire Partner Cities med nettverk over hele verden kan organisasjonen likevel ta en posisjon i et stort marked. Målgrupper / Brukere BeyondRisør / INDEX Norge skal ha brukeren i fokus, enten det er designere, industri, utdanningsinstitusjoner, bistandsorganisasjoner eller det generelle publikum.

83 Målgrupper for medlemskap, produktutvikling og kunnskapsutvikling er designere, private og offentlige virksomheter og utdanningsinstitusjoner. Når det gjelder arrangementer og utvikling av produkter og tjenester innenfor begrepet Design to Improve Life er markedet hele verden. Konkurrenter BeyondRisør / INDEX Norge skiller seg fra konkurrentene ved å være den eneste norske organisasjonen som fokuserer utelukkende på design som bedrer folks liv. På den måten skal INDEX Norge ta posisjon i markedet. Cultiva har en intensjon om å etablere et regionalt kompetansesenter for design på Sørlandet. BeyondRisør / INDEX Norge er i dialog med Cultiva om designsamarbeid i regionen. En kan tenke seg at Norsk Designråd, Norsk Form, Innovasjon Norge etc. vil kunne oppfattes som konkurrenter til INDEX Norge. Undersøkelser viser imidlertid at de designfaglige målene som overnevnte skal innfri er i stor grad avhengig av ildsjeler og organisasjoner som disse kan samarbeide med. En kan tenke seg at Norsk Designråd (Næringslivets organisasjon), Norsk Form (Det offentliges organisasjon), Innovasjon Norge (Bedriftenes organisasjon) vil kunne oppfatte INDEX Norge som en konkurrent. Men INDEX Norge har som målsetting å forholde seg utfyllende i stedet for konkurrerende til eksisterende institusjoner. BeyondRisør har inntil i dag tatt posisjon som designernes organisasjon. INDEX Norge skal jobbe for fremme og belønne Design to improve life, og bidra til at talentfulle mennesker bruker tiden sin på å løse noen av verden store utfordringer enten de er designere, fra næringslivet eller fra det offentlige. Strategien til BeyondRisør / INDEX Norge går ut på samarbeid frem for konkurranse. Designmiljøene i Norge er små og vi trenger alle gode krefter for å styrke betingelsene for fremtidsrettet designsatsning. Markedsføring og salg Markedskommunikasjon Som Partner City vil BeyondRisør / INDEX Norge få tilgang til en global kommunikasjonsplattform. Statusen som internasjonal aktør og Partner City til til Helsinki, Singapore og København skal profileres nasjonalt og internasjonalt. Kommunikasjon med markedet vil skje gjennom nettverksbygging, kontinuerlig redaksjonell omtale, egen nettside / blogg og gjennom de sosiale medier som når målgruppen. En høyt prioritert oppgave for BeyondRisør / INDEX Norge blir å utvikle ny kommunikasjonsstrategi og finne frem til kompetente medarbeidere på kommunikasjon. Eget prosjekt vil settes i gang. Mange års erfaring med BeyondRisør har gjort en trygg på innholdet i arrangementene. Innholdet treffer målgruppen, men markedsaktiviteten rundt arrangementene er ikke god nok. Budskapet om arrangementene og aktivitetene skal fremstå langt tydeligere i ny kommunikasjonsstrategi. Bedrifter/industriklynger / medlemsbedrifter Her vil en utvikle eget presentasjonsmateriell tilpasset målgruppen. Målgrupper Målgrupper for kommunikasjonen er: - designere, kunstnere, arkitekter og andre kreative

84 - næringslivet, industriklynger og medlemsbedrifter - private og offentlige virksomheter - utdannings- og forskningsinstitusjoner - det generelle publikum Markedsaktivitet Mål med aktiviteten Tidsperiode Utvikle ny kommunikasjonsstrategi Hvem er vi? Hva gjør vi? Hva sier vi? Få klarhet i hvordan vi skal formidle til de forskjellige målgrupper Høst 2011 Hvilke kvaliteter kreves av PR/markedsansvarlig? Utlyse stilling (deltid) som markedsansvarlig Grafisk design Pressemeldinger/oppfølging av media Vise oss med kvalitet og tydelig budskap Positiv omtale, ut til folket. Høsten 2011 Kontinuerlig Div trykksaker Formidle hva BeyondRisør / INDEX Norge er innenfor ulike kategorier - events - businessopportunities - utdanning Våren 2012 Nyhetsbrev/nettside / sosiale medier Kontinuerlig oppdatering Kontinuerlig Initiativtakere og nøkkelpersonell Initiativtakerne og nøkkelpersonene bak BeyondRisør / INDEX Norge har bred kompetanse innen bransjen. Jorunn Bøe: Kultursjef i Risør kommune, Initiativtaker til 100% Risør, nå prosjektansvarlig for BeyondRisør, mange års erfaring med arkitektur- og designprosjekter og arrangementer, stort nettverk nasjonalt og regionalt Nina Gresvig: Prosjektleder for BeyondRisør siden 2006, Prosessleder for EU-prosjektet Kreativ Interaksjon i Arbeidslivet siden 2009, kunstkonsulent for KORO, kunsthåndverker og designer. Johan Verde:

85 Internasjonalt anerkjent industridesigner, kunstnerisk leder for BeyondRisør siden 2006, stort nettverk innen design og arkitektur Kamilla Solheim: Næringssjef i Risør kommune. Internasjonal arbeidserfaring innen skole og utdanning. Opptatt av næringsvekst og gründerskap. Har vært leder for Ungt Entreprenørskap Agder. Michel Esnault Daglig leder i Risør Næringshage. Lang erfaring fra næringsutvikling i Risør. Konsulent i Human Factors med prosjektledelse som spesialitet. Det nåværende styret for BeyondRisør representerer høy kompetanse innen design, ledelse, økonomi og offentlig forvaltning, Styret har til sammen et betydelig kontaktnett innen bransjen. Organisasjon Navn pr. i dag: Eier pr. i dag: Organisasjonsnummer: Regnskapsfører: Revisor: Prosjektansvarlig: Styreleder: BeyondRisør Risør kommune Kultursjef Jorunn Bøe, Risør kommune Jorunn Bøe Styret for BeyondRisør Nåværende styremedlemmer: Bodil Lindestad (Aust-Agder Fylkeskommune), Ann Camilla Schultze-Krogh (Innovasjon Norge), Benedicte Wildhagen (Norsk Designråd), Per Engh Halvorsen (Dynamo AS), Linda Steen (Scenario), Johan Verde (Kunstnerisk leder), Nina Gresvig (Prosjektleder), Kamilla Solheim (Risør kommune), Jorunn Bøe (Risør Kommune) BeyondRisør ble etablert som et kommunalt prosjekt i 2005 og eies av Risør kommune. Styret er oppnevnt av prosjekteier og består av representanter fra samarbeidspartnere samt nasjonale kreative og designfaglige ressurser. Helt fra starten har prosjektet mottatt betydelig økonomisk og faglig støtte fra regionale og statlige institusjoner. Uten denne støtten hadde ikke BeyondRisør kunnet utvikle seg til det nasjonale arrangementet det er i dag.

86 Høsten 2011 sto BeyondRisør ved et veiskille. Prosjektet hadde oppnådd nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, men prosjektet hadde likevel behov for å ta en langt større posisjon enn tidligere. På samme tid forelå det en invitasjon fra danske Index om å bli deres Partner City på lik linje med Singapore, Helsinki og København. Som en del av den strategiske utviklingen av BeyondRisør besluttet prosjektledelsen og styret at våren 2011 skulle det igangsettes et tidsavgrenset forprosjekt som skulle legge grunnlag for BeyondRisørs langsiktige satsning frem mot Forprosjektet ble trukket ut av organisasjonen BeyondRisør og ble ledet av Nina Gresvig som selvstendig prosjekt. Prosjektet, som er støttet av Innovasjon Norge, skal avsluttes august Hovedfokus i forprosjektet legges på å utrede muligheten for forpliktende samarbeid med Index, etableringen av regionalt designsamarbeid og ny organisasjonsform. 7. juni 2010 vedtok Formannskapet i Risør kommune intensjonsavtalen med INDEX. Budsjett Budsjetter er basert på det vi vet i dag og hva vi tror om fremtiden. I den målgruppen vi arbeider for går ting fort slik at det som gjelder i dag ikke alltid stemmer i morgen. Målet med økonomistyring i BeyondRisør / INDEX Norge er å ha en sunn økonomi, på samme måte som organisasjonen har hatt god økonomistyring frem til i dag. Driftsbudsjett Se eget dokument Risikoanalyse BeyondRisør / INDEX Norge er avhengig av eksterne midler, dette gjelder både til drift og utvikling. Prosjektets inntjeningsevne er pr. i dag liten, og det er en risiko at visjoner og planer snevres inn og innovasjon lagt til side. Det er derfor viktig at BeyondRisør / INDEX Norge forankres nasjonalt og internasjonalt. BeyondRisør er et prosjekt basert på idealisme og nonprofit. Dette må medarbeidere være enige i skal BeyondRisør / INDEX Norge lykkes som Partner City til Index; design to improve life. BeyondRisør / INDEX Norge er en liten organisasjon med få medarbeidere, men med svært høye ambisjoner. Det gjør organisasjonen sårbar. Som en av fire Partner Cities med nettverk over hele verden kan organisasjonen likevel få stor uttelling få innsatsen.

87 Tilgang på rett kompetanse BeyondRisør / INDEX Norge vil trenge kompetanse innen ledelse, design, internasjonalt arbeid, kommunikasjon og salg. Prosjektleder Nina Gresvig og kunstnerisk leder Johann Verde vil videreføre sitt arbeid, men BeyondRisør / INDEX Norge må knytte til seg medarbeidere på kommunikasjon og salg. Det kan være vanskelig å finne frem til rett kompetanse innen et såpass smalt felt spesielt hvis medarbeiderne skal rekrutteres fra Risør og omegn. Tilgangen på kompetanse må ses nasjonalt. Utvikling av nettverk er særs viktig både nasjonalt og internasjonalt. BeyondRisør / INDEX Norge må nytte til seg folk med spisskompetanse, samtidig som vi tenker bredt i markedsføringen. Kontinuitet i arbeidet skaper troverdighet som styrker interne forhold. Fravær av troverdighet til prosjektet, fører til soloutspill. Våre samarbeidspartnere må bli stolte av BeyondRisør og promotere oss overfor sine samarbeidspartnere. Vedlegg Avtalen med Index

88 POSTER/ÅR INNTEKTER Private sponsorer Medlemsavgift/deltakeravgift Salg av tjenester Pilot prosjekt NDR (2011) Kulturdepartementet AA fylkeskommune Vest Agder fylkeskommune Risør kommune Innovasjon Norge Fond Risør kommune Egeninnsats SUM INNTEKT KOSTNADER: UTGIFTER ADM: Prosjektledelse kontorutgifter Møtekost Markedsføring Reiser PROSJEKTER: Program Biennale Utstillingen Design:Award Internasjonalisering/Index Avgift INDEX møter i Norge Utdanning/designchallenge Norge Egeninnsats Pilotprosjekt NDR SUM PROSJEKTER OG DRIFT SUM KOSTNADER RESULTAT 0 0 Kommentar til budsjettet DesignPilot v/ Norsk Designråd: Søknaden ble sendt i mars Svar på søknaden foreligger i oktober Dersom vi får tilsagn på søkaden vil vi igangsette prosjektet umiddelbart. Hvis vi derimot får avslagg, vil prosjektet ikke igangsettes. Da vil det totale budsjettet reduseres med kr på både utgifts- og inntekssiden. Vi gjør oppmerksom på dette nå, ettersom vi vet at midlene fra Fylkeskommunen kan reduseres der Vi ber om godkjenning for at budsjettet eventurelt kan bli redusert med kr

89 rsom det totale budsjettet ikke oppnås.

90 The world Norway

91 The world INDEX: challenges the traditional concepts and stereotypes of design while highlighting the complexity of the design field, demonstrating very different solutions to problems INDEX Award categories: Body, Home, Work, Play, Community Concepts, strategies or services, graphic design, communication design, industrial design, green-tech/clean-tech design, digital design, architecture, urban planning, etc. Nominated designs must be genuinely new. Award criterias: Form - what has traditionally been perceived as the concern of design. Impact - is about the positive effect of a design, about how a design Improves Life. Context - is about the setting in which a design is proposed to function and to be used. It s about Life. Norway

92 The world 2002 INDEX % RISØR Norway

93 The world BeyondRisør - is a major event in design-norway. The conference is held in Risør every other year and brings together designers, business, architects and representatives from other art fields to an intense two-days exhibition/seminar INDEX The binnelae is held in an old shipyard from earlier days in the middle of the heart of Risør. The participants gets inspired by international speakers representing all sides of a designprocess, as well as continues speed-dating sessions between industry and design % RISØR Norway

94 BeyondAcoustics The world 2002 INDEX % RISØR 2008 BEYOND RISØR Norway

95 The world BeyondLight 2010 BeyondLight challenges established facts and moves barriers for what light is and can be. The results are products of sustainable design with a conscious awareness of new technology INDEX % RISØR 2008 BEYOND RISØR 2010 BEYOND RISØR Norway

96 The world Kigge Hvid, CEO Index goes to Risør INDEX % RISØR 2008 BEYOND RISØR 2010 BEYOND RISØR Norway

97 The world + Risør Partner City Index The partners supports the INDEX: mission in numerous of ways, and their help ensures that INDEX: can keep working toward globally promoting and applying both design and design processes that have the capacity to improve the lives of people worldwide. Norway

98 The world SOD challenge : To aligne ByondRisør with the international movement Index: Design to improve life as Risør: Index partner city Through SOD challenge and discover new INDEX possibilities and national networks on a strategic and practical level, for the reframing of the organisation to utilize a range of activities: 2011 INDEX AWARD Large-Scale Public Events Education Labs Communication Impact Investment 100% CommiteeBEYOND RISØR RISØR 2010 BEYOND RISØR 2012 RISØR: INDEX PARTENR CITY Norway

99 The world Student offer: The students will work closely with the organisation in developing the project with great possibilities of the result actually being launched, and to have impact on: 2002 INDEX - name, vision and bussines plan - composing a new board of directors - expanding the national network, including design- and bussines schools, professional designers, bussines, philantropic investors - mapping how the organisation could expand in 2+2 years Included in 100% trip to Index in BEYOND Copenhagen fall 11 RISØR RISØR - Part of the event in Risør june Part of the Index Award in Copenhagen BEYOND RISØR 2011 INDEX AWARD 2012 RISØR: INDEX PARTENR CITY This project also represents possibilities of national and international networks for the students participating and for AHO. Norway

100 Dato: Arkivref: / /2011 / X07 Saksframlegg Saksbehandler: Bodil Lindestad Saksnr. Utvalg Møtedato 11/120 Fylkesutvalget HØRING - FAGERBERGUTVALGETS UTREDNING NOU 2011:6 ET ÅPNERE FORSKNINGSSYSTEM 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Fylkesutvalget i Aust-Agder støtter hovedkonklusjonene i NoU 2011:6 Et åpnere forskningssystem, og mener at et åpnere forskningssystem slik det er skissert i rapporten er ønskelig. 2. For å bidra til økt mangfold og en bedre kobling mellom det offentlige forskningssystemet og næringslivet, så vil fylkesutvalget anbefale en styrking av de regionale forskningsfondene. 3. Fylkesutvalget er positiv til en større grad av resultatbasert finansiering og en styrking av forskerutdannelsen, men vil presisere at dette må iverksettes på en rettferdig måte som ikke tilgodeser etablerte universiteter på bekostning av nyere universiteter. 4. Fylkesutvalget støtter forslaget om etablering av et forskningsbarometer, men vil påpeke at utviklingen av dette krever en bred involvering fra både offentlig sektor og de forskningsinstitusjoner som dette berører.

101 2. SAMMENDRAG Regjeringen oppnevnte i 2009 et ekspertutvalg for god måloppnåelse i offentlig finansiert forskning. Utvalgets hadde som mandat å gi et bedre grunnlag for å vurdere status i forhold til de ni forskningspolitiske målene som ble etablert i St.meld. nr. 30 ( ), om det er godt samsvar mellom ressursinnsats og resultater, og om systemet og virkemidlene er godt utformet og effektive. Utvalget skal også foreslå endringer som fører til høyest mulig samfunnsøkonomisk nytte i bred forstand av den offentlig finansierte forskningen. Utvalgets innstilling er trykket som NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem, og det er denne rapporten som nå er sendt ut til høring. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Ekspertutvalget for god måloppnåelse i offentlig finansiert forskning (Fagerbergutvalget) leverte sin innstilling Et åpnere forskningssystem i mai Denne er nå sendt ut med høringsfrist den 20. oktober Bakgrunnen for rapporten er St.meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning, der regjeringen legger vekt på å få fram tydelige mål i forskningspolitikken og retter oppmerksomhet mot mål og resultater, og mot gjennomføring. Meldingen presenterer ni mål i forskningspolitikken, som gir et viktig signal om at offentlig finansiert forskning må begrunnes i forskningens bidrag til å løse samfunnsutfordringer. Disse ni målene for norsk forskningspolitikk er: å løse globale utfordringer med særlig vekt på miljø-, klima-, hav-, matsikkerhetog energiforskning god helse, utjevne sosiale helseforskjeller og utvikle helsetjenester av høy kvalitet forskningsbasert velferdspolitikk og profesjonsutøvelse i velferdssektorenes yrker et kunnskapsbasert næringsliv i hele landet næringsrelevant forskning innen områdene mat, marin, maritim, reiseliv, energi, miljø, bioteknologi, IKT og nye materialer/nanoteknologi høy kvalitet i forskningen et velfungerende forskningssystem høy grad av internasjonalisering av forskningen effektiv utnyttelse av forskningsressursene og -resultatene. Utvalgets mandat er å gi et bedre grunnlag for å vurdere status i forhold til de ni forskningspolitiske målene i St.meld. nr. 30 ( ), om det er godt samsvar mellom ressursinnsats og resultater, og om systemet og virkemidlene er godt utformet og effektive. Utvalget skal rette særlig oppmerksomhet mot de fire tverrgående målene. Utvalget skal foreslå endringer som fører til høyest mulig samfunnsøkonomisk nytte i bred forstand av den offentlig finansierte forskningen. Utvalget skal ta utgangspunkt i at det offentlige også har et ansvar for langsiktig kompetansebygging i samfunnet og for grunnforskning. Innenfor rammen av de ni overordnede målene for norsk forskning som regjeringen og Storting har satt, skal utvalget drøfte sammenhengen mellom mål, ressurser og resultater for offentlig finansiert forskning og gi råd om: det er behov for endringer i den offentlige finansieringen, med særlig henblikk på de fire hovedstrømmene angitt nedenfor, som kan gi høyere kvalitet i forskningen og bedre utnyttelse av ressursene knyttet til de ni forskningspolitiske målene hvordan myndighetene, i lys av samfunnets behov, kan utvikle et bedre grunnlag for kritisk å vurdere ressurstilgang og rekruttering i forskningen

102 gode overordnede resultatmål og indikatorer for offentlig finansiering av forskning, herunder hensiktsmessige mellomliggende indikatorer for årlig rapportering hvilke prinsipper som bør ligge til grunn og hvilke endringer som eventuelt bør gjennomføres for at mål- og resultatstyring bedre kan anvendes som styringsverktøy i forskningspolitikken. Utvalget skal utrede økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene, jf. Utredningsinstruksen. 3.1 Kort om innholdet i NOU 2011:6 Utvalget har lagt et systemperspektiv til grunn, hvilket innebærer at man ser virkemidlene i sammenheng og søker å justere disse slik at det samlede resultatet blir best mulig. Etter utvalgets oppfatning er et velfungerende forskningssystem et system som utvikler kunnskap av høy kvalitet og relevans holder oss oppdatert om den internasjonale kunnskapsutviklingen på et bredt felt og setter oss i stand til å bruke kunnskap aktivt i løsningen av viktige oppgaver fornyer seg i takt med endringer i kunnskapsfronten og samfunnsmessige behov bidrar til kontinuerlig fornyelse i samfunns- og næringsliv kjennetegnes av mangfold opprettholder og forbedrer kapasiteten gjennom en god rekrutteringspolitikk bruker ressursene effektivt. Etter utvalgets syn er det behov for tiltak som fører til mer effektiv utnytting av ressursene økt kvalitet i norsk forskning et omfang på forskerutdanningen som møter samfunnets behov. Som en overordnet strategi anbefaler utvalget at myndighetene etablerer et åpnere forskningssystem. Med dette menes et system som i større grad enn i dag åpner for mangfold og konkurranse, og hvor de beste forslagene og ideene vinner fram. Dette vil bidra til bedre ressursutnyttelse og økt kvalitet i offentlig finansiert forskning. Det er utvalgets oppfatning at det norske forskningssystemet i løpet av de senere årene har utviklet seg i en mer lukket retning. Utvalgets forslag tar sikte på å snu denne trenden. De viktigste tiltakene som utvalget foreslår for å fremme et åpnere forskningssystem er: en stor, åpen konkurransearena i Forskningsrådet hvor alle forskere kan søke om støtte uavhengig av tematisk orientering (Åpen konkurransearena) en større del av midlene til helseforskningen og utvalgte departementers direkte støtte til institutter, kanaliseres til åpne nasjonale konkurransearenaer, slik at en kan trekke veksler på et bredere kunnskapstilfang hvor alle norske forskere får anledning til å foreslå forskningsaktiviteter og at de beste forskningsprosjektene vinner

103 styrking av resultatbasert finansiering på institusjonsnivå gjennom utvikling av kriteriene i ordningene for universiteter og høyskoler, institutter og helseforetak, og en økning av rammene for de to første en midlertidig prøveordning for kanalisering av små driftsmidler til aktive forskere i universitets- og høyskolesektoren slik at de bedre kan utnytte sin forskningstid (Forskerfunn) 1 Utvalget mener også at det er behov for en fortsatt opptrapping av forskerutdanningen, og at et viktig tiltak i så måte vil være å knytte stipendiatene til forskningsprosjekter ledet av gode forskere. Dette kan etter utvalgets mening best gjøres ved å fordele midler gjennom åpne konkurransearenaer i Forskningsrådet. I tillegg til disse tiltakene foreslår utvalget å utvikle et norsk forskningsbarometer som særlig vektlegger forholdet mellom resultater og ressurser i forskning. Det er utvalgets oppfatning at en ved å la forskningsbarometeret, mål- og resultatstyringen og finansieringssystemene spille sammen, kan få en langt sterkere oppmerksomhet om forskningsresultater og effektiv ressursutnyttelse enn hva virkemidlene hver for seg ville føre til. Utvalget har gjennomført et pilotprosjekt som angir forslag til indikatorer som kan inngå i et slikt forskningsbarometer. Utvalget foreslår ellers at det opprettes et bredt anlagt forskningsprogram som ved hjelp av ulike faglige perspektiver og metoder analyserer den offentlig finansierte forskningen og dens anvendelse i ulike deler av samfunnet. Samlet innebærer forslagene fra utvalget en moderat økning av de offentlige bevilgningene til forskning over fire år ( ), inntil vi når et nivå, særlig innen forskerutdanningen, som er bærekraftig på lengre sikt. 4. FORSKNINGSBAROMETER I Kunnskapsdepartementets oversendelsesbrev er det oppgitt at Departementet ønsker at høringsinstansene spesielt gir kommentarer til utvalgets forslag om etablering av et sett med indikatorer som kan bli et verktøy for aktører på ulike nivåer i systemet for å vurdere sammenhengen mellom mål, ressurser og resultater i norsk forskning. Utvalget framhever at indikatorene som er utviklet så langt må sees på som et pilotprosjekt, og sier at det er nødvendig at den videre utviklingen blir gjenstand for en bred debatt. Fylkesrådmannens mener ikke det er riktig på nåværende tidspunkt å gå inn på de enkelte indikatorer som foreslås, men støtter hovedprinsippet om et forskningsbarometer. Fylkesrådmannen er også enig i at den videre utviklingen blir gjenstand for en bred debatt, og ikke minst at den krever en bred involvering både fra offentlig sektor og fra de universiteter, høyskoler m.fl. som vil bli berørt av en slik omlegging som en overgang til en mer resultatbasert finansiering vil innebære. 1 Tre av utvalgsmedlemmene ønsker ikke å støtte dette forslaget.

104 5. FYLKESRÅDMANNENS VURDERINGER Fylkesrådmannen er i all hovedsak enig i utvalgets vurderinger. Et åpnere forskningssystem, som man i rapporten har definert som et system som i større grad enn i dag åpner for mangfold og konkurranse, og hvor de beste forslagene og ideene vinner fram, synes fornuftig. Dette stiller større krav til resultater hos forskerne i form av publiseringer og siteringer. Det er i så måte viktig at dette ikke går på bekostning av god undervisning og annen formidling (utenom vitenskapelige artikler). Fylkesrådmannen støtter en stor arena for fri forskning i Forskningsrådet. Utvalget oppgir at i 2010 ble kun 10 % av søknadene om fri prosjektstøtte innvilget, og at selv blant de aller beste søknadene (karakter 6 eller 7), så avslås syv av ti søknader. I tillegg kan man forvente at mange unngår å søke pga lav sannsynlighet for innvilgelse. Rapporten peker også på at Norge skiller seg fra mange andre land ved kun å ha ett forskningsråd. Man har dessuten få private finansieringsordninger. Når det gjelder de regionale forskningsfondene oppgis det i rapporten at Innføringen av regionale forskningsfond fra 2010 bidrar til å øke mangfoldet i antall forskningsfinansierende aktører. Fylkesrådmannen ønsker i så måte å påpeke at dette er en ordning som anses som en viktig ordning for å mobilisere til mer forskning regionalt. De regionale forskningsfondene bidrar til en sterkere kopling mellom offentlig sektor, næringsliv og forskningsmiljø. Dette er spesielt viktig, siden rapporten også påpeker (s. 99) at Næringslivets bruk av det offentlige forskningssystemet, målt gjennom hvor stor andel av FoU-utgiftene som dekkes i form av inntekter fra næringslivet og målt gjennom innovative bedrifters samarbeid, gir grunn til å stille spørsmål om koblingene mellom næringsliv og det offentlige forskningssystemet i Norge er for svake. Man oppgir også spesifikt at det er behov for sterkere koblinger mellom det offentlige forskningssystemet og næringslivet (s. 99). For å stimulere til økt mangfold og bedre koblinger mellom det offentlige forskningssystemet og næringslivet, vil derfor fylkesrådmannen anbefale en styrking av de regionale forskningsfondene. Tilsvarende synes det fornuftig å kanalisere en større andel av helseforskningen og utvalgte departementers direkte støtte til institutter i større grad kanaliseres til åpne konkurransearenaer, for eksempel gjennom et nasjonalt helseforskningsråd som utvalget foreslår. Dersom man velger en slik sentralisert løsning, er imidlertid fylkesrådmannen opptatt av at dette ikke innebærer en forfordeling mot noen få helseforetak, men at det innebærer at regionale helseforetak skal kunne konkurrere om midler på lik linje med dem som er tilknyttet de store universitetssykehusene. Fylkesrådmannen støtter også forslaget om en opptrapping av forskerutdanningen. Man vil i så måte spesielt påpeke at det er viktig at de nyopprettede universitetene må ha samme muligheter som de mer etablerte universitetene til å etablere og drifte gode doktorgradsprogrammer. 6. KONKLUSJON Fylkesrådmannen fremmer følgende forslag til vedtak: 1. Fylkesutvalget støtter hovedkonklusjonene i NoU 2011:6 Et åpnere forskningssystem, og mener at et åpnere forskningssystem slik det er skissert i rapporten er ønskelig.

105 2. For å bidra til økt mangfold og en bedre kobling mellom det offentlige forskningssystemet og næringslivet, så vil fylkesutvalget anbefale en styrking av de regionale forskningsfondene. 3. Fylkesutvalget er positiv til en større grad av resultatbasert finansiering og en styrking av forskerutdannelsen, men vil presisere at dette må iverksettes på en rettferdig måte som ikke tilgodeser etablerte universiteter på bekostning av nyere universiteter. 4. Fylkesutvalget støtter forslaget om etablering av et forskningsbarometer, men vil påpeke at utviklingen av dette krever en bred involvering fra både offentlig sektor og de forskningsinstitusjoner som dette berører. Vedlegg: Fagerbergsutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - høring Utrykt vedlegg: NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

106 /rd3a7 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT L - ItIN 431 Høringsinstanser Deres ref Var ref Dato Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem høring Ekspertutvalget for god måloppnåelse i offentlig finansiert forskning (Fagerbergutvalget) leverte sin innstilling 2. mai Den er trykket som NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem. Innstillingen sendes med dette ut på høring. Vi ønsker høringsinstansenes syn på de problemstillinger og løsninger utvalget drøfter. Innstillingen og høringsinstansenes innspill vil inngå i departementets kunnskapsgrunnlag for arbeidet med en ny forskningsmelding i Departementet ønsker at høringsinstansene spesielt gir kommentarer til utvalgets forslag om etablering av et sett med indikatorer som kan bli et verktøy for aktører på ulike nivåer i systemet for å vurdere sammenhengen mellom mål, ressurser og resultater i norsk forskning. Utvalget framhever at indikatorene som er utviklet så langt må sees på som et pilotprosjekt, og sier at det er nødvendig at den videre utvildingen blir gjenstand for en bred debatt. Høringsfristen settes til 20. oktober Høringsbrev, rapporten fra utvalget og høringsuttalelsene vil gjøres tilgjengelig på Kunnskapsdepartements hjemmesider. ed hilsen Live Haalan e.1.) avdelingsdirektør Vedlegg S kt 14,42, Haakon 0. V. Vinje rådgiver Postadresse Kontoradresse Telefon * Forskningsavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Akersg. 44 poelmottak@kd.den.no Telefon Haakon 0. V. Vinje 0032 Oslo Telefaks Org no

107 Dato: Arkivref: / /2011 / U02 Saksframlegg Saksbehandler: Nils André Gundersen Saksnr. Utvalg Møtedato 11/121 Fylkesutvalget FYLKESKOMMUNAL STØTTE TIL KOMPETANSESENTERET FOR IDRETT I AGDER (KIA) 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Fylkesutvalget støtter søknaden fra Kompetansesenteret for idrett i Agder (KIA) med kroner for 2012, under forutsetning at Vest-Agder fylkeskommune støtter KIA med kroner. KIAs arbeid og satsinger skal bygge på Strategiplan Kompetansesenteret for idrett i Agder Det legges til grunn en videreføring av dette tilskuddsnivået i planperioden. Tilskuddet innarbeides i økonomiplan og budsjett for

108 2. SAMMENDRAG Kompetansesenteret for idrett i Ager (KIA) søker om årlig støtte fra fylkeskommunene til deres arbeid med å gjøre Agder til en ledende idrettsregion i tilrettelegging, trening og kompetanseutvikling for morgendagens toppidrettsutøvere, trenere og ledere. Fylkesrådmannen tilrår at fylkesutvalget støtter søknaden fra Kompetansesenteret for idrett i Agder (KIA) med kroner for 2012, under forutsetning at Vest-Agder fylkeskommune støtter KIA med kroner. KIAs arbeid og satsinger skal bygge på Strategiplan Kompetansesenteret for idrett i Agder BAKGRUNN FOR SAKEN Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner har gitt til skudd til Kompetansesenteret for idrett i Agder (KIA) siden KIA har vært et 4-årig utviklingsprosjekt initiert og drevet av idrettskretsene i Agder-fylkene med et eget styre og eget budsjett. Det er ansatt daglig leder for kompetansesenteret. Det årlige tilskuddet har vært kroner fra Aust-Agder og kroner fra Vest-Agder, basert på en 60/40-fordeling mellom Vest-Agder og Aust- Agder. I FU-sak 90/2011 Evaluering av Kompetansesenteret for idrett i Agder (KIA) ble KIA anbefalt videreført og skulle inngå i idrettskretsenes arbeid med å utvikle ledere, trenere og talenter på Sørlandet. Det var en forutsetning at Vest-Agder fylkeskommune traff tilsvarende vedtak. Idrettskretsene og KIA skulle også gjøre opp status om rolle- og arbeidsfordeling og økonomi, og gi en tilbakemelding til fylkeskommunene om dette. Begge fylkeskommuners tilskudd til KIA skulle tas opp i forbindelse med økonomiplan Det står under kapitlet om Administrasjonens vurdering av videre drift av KIA følgende: Fylkesrådmannen ser for seg en videreføring av støtten til KIA på dagens nivå. 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer Kompetansesenteret for idrett i Agder (KIA) ble startet i I fylkesutvalget (Sak.nr. 20/2008) ble det vedtatt at KIA skulle imøtekommes med kroner i årlig støtte i tre år fra og med Dette ble forlenget med samme tilskudd i ytterligere ett år, ut Problemstillinger Kompetansesenteret for idrett i Agder har utarbeidet: Strategiplan Kompetansesenteret for idrett i Agder dokumentet er datert 30. august I planen har KIA innarbeidet mye av det som kom fram i fylkeskommunenes evalueringer av KIA i perioden Basisfinansieringen til KIA bør være 1,6 millioner kroner årlig. I KIAs forslag til hvordan dette skal finansieres er fylkeskommunenes samlede tilskudd satt til 1,0 million kroner, Norges Idrettsforbund kroner og tilskuddet fra idrettskretsene er satt til kroner. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Fylkesrådmannen foreslår at fylkeskommunen støtter KIA med kroner i 2012, under forutsetning at Vest-Agder fylkeskommune støtter KIA med kroner. Samlet fylkeskommunal støtte blir da kroner. Forslaget til bevilging er omforent med administrasjonen i Vest-Agder fylkeskommune.

109 Dette innebærer at søknaden ikke imøtekommes fullt ut, men fylkesrådmannen viser til at det legges opp til å øke den fylkeskommunale støtten med 40 %. Samlet årlig budsjett for KIA legges opp til å være 1,6 millioner kroner. Resterende kroner må dermed finansieres av idrettskretsene og Norges Idrettsforbund, eventuelt av samarbeidende kommuner i Agder-fylkene som nyter godt av KIAs basistreningstilbud eller toppidretts-/talentsatsing. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen tilrår at fylkesutvalget støtter søknaden fra Kompetansesenteret for idrett i Agder (KIA) med kroner for 2012, under forutsetning at Vest-Agder fylkeskommune støtter KIA med kroner. KIAs arbeid og satsinger skal bygge på Strategiplan Kompetansesenteret for idrett i Agder En legger til grunn en videreføring av dette tilskuddsnivået i planperioden. Tilskuddet foreslås innarbeidet i økonomiplan og budsjett for Vedlegg: -Strategiplan-Kompetansesenteret for idrett i Agder Tilskudd fra NIF til KIA for 2011 Evaluering av Kompetansesenteret for idrett i Agder (KIA) Fremtidig finansiering og organisering av Kompetansesenteret for idrett i Agder

110 Deres ref: Vår ref: v1 30 august 2011 Strategiplan Kompetansesenter for idrett i Agder Visjon KIA skal lede an og være en pådriver med hensyn til å utvikle talenter fra regionen, samt bidra til å videreutvikle idrettsutøvere. KIA skal være idrettens instrument i å målbære de krav som til enhver tid stilles til idrettsmiljøene i regionen. Hovedmål Gjennom KIAs virksomhet skal Agder bli en nasjonal ledende idrettsregion i tilrettelegging, trening og kompetanseutvikling for morgendagens toppidrettsutøvere, trenere og ledere. Delmål Motivere og støtte klubber, særkretser og regioner i utviklingen av talenter, ledere og trener KIA skal tilby trenere, ledere og utøvere mulighet til faglig utvikling og coaching. I samarbeid med UIA gi trenere, ledere og utøvere tilbud om idrettsfaglig utvikling og coaching. KIA skal legge til rette for elever og studenter i regionen for å utøve toppidrett i Agder. Gjennom prosjekter med fylkeskommunene og kommunene i Agder yte bidrag i folkehelsearbeidet. Markedsføre og tilby sin kompetanse nasjonalt. Forutsetninger for Agder-idretten frem mot 2020 KIA skal videreutvikle sin kompetanse i samarbeid med UIA, særforbund og særidretter i regionen. Agder-idretten forventer en økning i medlemskap på ca 5% frem til Idrettslagene vil i sterkere grad ansette daglig leder, noe som vil effektivisere lagenes driftsog aktivitetstilbud. Etikk og verdier Idrettens verdigrunnlag skal være fundamentet i virksomheten, og antidopingarbeid skal være en viktig faktor i arbeidet med talentutvikling. KIA skal synliggjøre idrettens verdier gjennom kronikker, seminarer, foredrag og bevisstgjøring på området. Idrettspolitisk føringer vedtatt på Idrettstinget 2011 Toppidretten skal styrkes. Idretten skal være en aktiv bidragsyter til fremme av folkehelse i regionen. Vest-Agder fylkeskommune Universitetet i Agder Aust-Agder fylkeskommune Kompetansesenteret for Idrett i Agder (KIA) Besøksadresse: Gimlemoen 1, 4630 Kristiansand. Postadresse: Postboks 1874, 4686 Kristiansand Tlf E-post: kia@idrettsforbundet.no

111 Idrettspolitiske føringer vedtatt på idrettskretstingene i Aust- og Vest-Agder 2010 Aust-Agder idrettskrets(utdrag fra handlingsplanen): Kompetansesenteret for idrett i Agder skal bidra til at alle organisasjonsledd innen Aust- Agder-idretten får en bevisst holdning til betydningen og behovet for kompetanse og kompetanseutvikling. Vest-Agder idrettskrets (utdrag fra handlingsplanen): Kompetansesenteret for idrett i Agder skal utvikles til et ressurssenter for talent- og trenerutvikling i regionen. Idrettspolitiske krav og faktorer i utviklingen Det vil bli et større fokus på begrepet folkehelse i idretten - lavterskelaktiviteter Idrettens vil ta et større samfunnsansvar i fremtiden en tendens i utvikling Det forventes et økende kompetansekrav til ledere og trenere Kravet til funksjonelle anleggstyper vil øke i fremtiden - anleggsutvikling Organisering Eiere av virksomheten er Vest-Agder idrettskrets og Aust-Agder idrettskrets. Styret skal bestå av ledere, organisasjonssjefer i begge idrettskretsene og UIA v/ dekan for - Fakultet for helse- og idrettsvitenskap.. KIA skal ha en prosjektbasert organisering, basert på en nøktern administrasjon. Nødvendige ressurser tilføres det enkelte prosjekt etter behov og økonomisk bærevne. Idrettskretsene skal bistå KIAs virksomhet med administrative ressurser. Rammebetingelser KIAs virksomhet skal utøves innenfor de rammebetingelser idrettskretsene stiller til rådighet.. Styret i KIA fastsetter årlig budsjettrammene for virksomheten. Virksomheten finansieres gjennom tilskudd fra Vest-Agder fylkeskommune og Aust-Agder fylkeskommune, idrettskretsene og NIF. Prioriterte virksomhetsområder: 1. Kompetanseutvikling og kvalitetssikring av idrett i Agder-regionen gjennom felles aktiviteter og samarbeidsprosjekter med klubbene 2. Trener- og lederutvikling gjennom nettverksbygging, kurs, coaching, temakvelder samt leder-/ trenerforum 3. Oppdatert på beste praksis i idrettsarbeidet 4. Bidra til forskning og utvikling gjennom et tett samarbeid med UIA Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 5. Veiledning innen ernæring og kosthold For styret i KIA Liv Fiala Styreleder Vedlegg: Økonomiske rammebetingelser Vest-Agder fylkeskommune Universitetet i Agder Aust-Agder fylkeskommune Kompetansesenteret for Idrett i Agder (KIA) Besøksadresse: Gimlemoen 1, 4630 Kristiansand. Postadresse: Postboks 1874, 4686 Kristiansand Tlf E-post: kia@idrettsforbundet.no [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst]

112 Vedlegg: Økonomiske rammebetingelser Kompetansesenteret for idrett i Agder har vært et samarbeidsprosjekt mellom idrettskretsene på Agder siden oppstart i Samarbeidspartnere og deltakere har vært fylkeskommunene og UIA. Prosjektet har vært finansiert med tilskudd fra NIF, begge fylkeskommunene og idrettskretsene. UIA har bidratt med betydelig direkte og indirekte støtte. Forutsetninger ved permanent drift Erfaringstall og KIAs evalueringsrapport fra prosjektperioden, fylkeskommunenes rapport og signalene i de fylkespolitiske vedtak om permanent drift, må utgjøre en viktig ramme ved vurdering av KIAs økonomiske rammebetingelser. I brev fra NIF av 4 april 2011, minner NIF om vedtaket i IS-sak nr 389 ( ) at prosjektet må ha en robust basisfinansiering, som ikke er avhengig av eventuelle bevilgninger fra NIF. Vesentlige faktorer ved vurderingen av økonomiske rammebetingelsene: - Nøktern - men robust administrasjon - Ledende idrettsregion i talentutvikling innen Idrettsfaglig kvalitet - Bidragsyter til fremme av folkehelse i regionen - Leder- og trenerutvikling Basisfinansiering - permanent drift En vurdering av prosjektperioden konkluderer med, at ved en overgang til permanent drift, må basisfinansiering ligge på 1,6 mill. Denne finansieringen ivaretar NIFs forutsetning om en robust basisfinansiering og forutsigbarhet, faktorer påpekt i fylkeskommunenes rapport og politiske vedtak for en overgang til permanent drift. Idrettskretsenes tilskudd og administrative funksjon videreføres. Utover basisfinansieringen, skal KIA ha ambisjon om å søke tilskudd til konkrete prosjekter gjennom ulike ordninger og samarbeidspartnere. Inntekter Fylkestilskudd Totalt begge fylkeskommunene NIF Årlig ramme fra NIF Idrettskretsene Direkte tilskudd Vest-Agder fylkeskommune Universitetet i Agder Aust-Agder fylkeskommune Kompetansesenteret for Idrett i Agder (KIA) Besøksadresse: Gimlemoen 1, 4630 Kristiansand. Postadresse: Postboks 1874, 4686 Kristiansand Tlf E-post: kia@idrettsforbundet.no [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst]