Rapport for 2. tertial 2017

Transkript

1 Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Ebba Laabakk Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget Fylkestinget Rapport for 2. tertial FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget tar tertialrapporten til etterretning. 2. a) Det foretas følgende endringer i driftsbudsjettet: Ansvar Tjeneste Art Endring Tusen kroner 200 Fagopplæring 220 Fagopplæring utgift reduseres med Møglestu vgs 200 Ordinær undervisning utgift økes med Risør vgs 200 Ordinær undervisning utgift økes med Dahlske vgs 200 Ordinær undervisning utgift økes med Arendal vgs 200 Ordinær undervisning utgift økes med Setesdal vgs 200 Ordinær undervisning utgift økes med Tvedestrand og Åmli vgs 200 Ordinær undervisning utgift økes med Sam Eyde vgs 200 Ordinær undervisning utgift økes med Tannhelsetjenesten 340 Tannhelsetjenester utgift reduseres med Fylkesrådmannen 100 Administrasjon utgift økes med Fylkesrådmannen 193 Informasjonsteknologi utgift økes med Fylkesrådmannen 194 Felles utg. og inntekter utgift økes med Fylkesrådmannen 198 Lønnsoppgjør utgift økes med Fylkesrådmannen 200 Ordinær undervisning utgift reduseres med Fylkesrådmannen 200 Ordinær undervisning inntekt økes med Fylkesrådmannen 201 Elevutveksling utgift økes med Fylkesrådmannen 210 Tilrettelegging og oppf. utgift økes med Fylkesrådmannen 231 Voksenopplæring utgift reduseres med Fylkesrådmannen 500 Kollektivtransport utgift økes med Fylkesrådmannen 500 Kollektivtransport inntekt reduseres med Fylkesrådmannen 501 Transporttj. funksjonsh. utgift økes med Felles inntekter og utg. 200 Ordinær undervisning utgift økes med Felles inntekter og utg. 901 Rammetilskudd inntekt økes med 900 Dokumentnr.: 17/ side 1 av 16

2 900 Felles inntekter og utg. 902 Øv. gen. statstilskuddg inntekt økes med Felles inntekter og utg. 910 Renter utgift reduseres med Felles inntekter og utg. 910 Renter inntekt økes med Felles inntekter og utg. 923 Disposisjonsfond utgift økes med Felles inntekter og utg. 940 Øvrig økonomiforv. utgift reduseres med Sum 0 b) Det foretas følgende endringer i investeringsbudsjettet: Ansvar Tjeneste Art Endring Tusen kroner 505 Fylkesrådmannen 200 Ordinær undervisning utgift økes med Bygge- og eiendomstj. 200 Ordinær undervisning utgift økes med Felles inntekter og utg. 903 Merverdiavgift komp. inntekt økes med Felles inntekter og utg. 912 Bruk av lån inntekt økes med Felles inntekter og utg. 921 Ubundne inv. fond. inntekt økes med 60 Sum 0 3. Aust-Agder fylkeskommune kjøper parsell 1 på gnr 32 bnr 18 i Tvedestrand kommune av Tvedestrand kommune. Kostnadene ved kjøpet, kroner, dekkes av ubundet investeringsfond. Fylkesrådmannen får fullmakt til å undertegne kjøpsavtalen. 4. Det tas opp lån på 32,8 mill. kroner til finansiering av forsert fremdrift i byggeprosjekter. Lånet avdras over 30 år. Dokumentnr.: 17/ side 2 av 16

3 2. SAMMENDRAG I rapporten for 2. tertial gis det en tilbakemelding på fylkeskommunens aktivitet og økonomiske situasjon per Videre gis det en oversikt over bruk av midler til regionale utviklingsprosjekter/fylkesplanens handlingsprogram. Rapporten viser at aktiviteten for de aller fleste områder er i samsvar med budsjettet. Ved utgangen av 2. tertial har en et mindreforbruk på 6,3 mill. kroner. Beløpet foreslås avsatt til disposisjonsfond. Disposisjonsfondet vil etter dette være på 130,7 mill. kroner. Aust-Agder fylkeskommune tok sammen med de øvrige eierne i IKT Agder IKS, Arendal kommune, Froland kommune og Grimstad kommune, i bruk nye systemer for HR, lønn og regnskap fra Innføring av nye systemer gir alltid utfordringer i en oppstartsfase og det har det også vært denne gangen. Utfordringene har vært spesielt store på regnskapsområdet. Rapporteringen er derfor preget av noe usikkerhet. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Det skal legges fram regnskapsrapporter for politisk behandling hvert tertial. Rapportene blir utarbeidet med bakgrunn i regnskapet per og Siste tertial er årsslutt. I årsrapporten blir det foretatt en mer grundig evaluering av aktivitet og resultater enn i tertialrapportene. Tertialrapporten skal gi oversikt over utviklingen i regnskap og aktivitetstall i forhold til budsjettet. Budsjettendringer som må foretas av fylkestinget i løpet av året vil en i størst mulig grad innarbeide i forbindelse med tertialrapporteringen. Vedlagt saken følger en rapport som gir en mer detaljert beskrivelse av utviklingen ved den enkelte virksomhet (ansvar). Rapporten er utarbeidet av fylkesrådmannen, men virksomhetene og tjenestene har deltatt i rapporteringsarbeidet. I vedlegget er det også gitt en nærmere orientering når det gjelder status for de ulike investeringsprosjektene. Foreliggende rapport er utarbeidet med bakgrunn i regnskapsrapporter per Dette innebærer blant annet at budsjettendringer som er vedtatt etter dette tidspunkt ikke er med i tabellene. De forskjellige utgifter og inntekter belastes ulikt gjennom året og regnskapstallene må derfor leses med dette for øye. Fylkesutvalget og fylkestinget har tidligere i år behandlet flere saker vedrørende budsjettendringer og den økonomiske situasjonen. Sentrale saker i denne sammenheng er: fylkesutvalgssak 14/2017 «Regnskapsavslutning Avsetning av ubrukte bevilgninger fra 2016 til bruk i trekk i budsjettrammen for 2017», fylkestingssak 12/2017 «Endringer i budsjett 2017», fylkestingssak 13/2017 «Aust-Agder fylkeskommunes årsregnskap og årsrapport for 2016», fylkesutvalgssak 34/2017 «Midler til regionalutvikling 2017 forslag til disponering av økt ramme», fylkestingssak 32/2017 «Rapport for 1. tertial 2017». 3.1 Problemstillinger Hvordan er den økonomiske og aktivitetsmessige utviklingen? Dokumentnr.: 17/ side 3 av 16

4 Hvilke budsjettendringer må foretas? 4. DRIFTSBUDSJETTET 4.1 Felles utgifter og inntekter - likviditetsutvikling Skatt og rammetilskudd I rapporten for 1. tertial ble endringene som følger av Kommuneproposisjonen for 2018 innarbeidet og omtalt. For 2017 er anslaget for lønnsveksten nedjustert fra 2,7 % til 2,4 %. Nedjusteringen bidrar til å trekke ned kostnadsveksten i kommunesektoren og kostnadsdeflatoren for 2017 er nedjustert med 0,2 prosentenheter, fra 2,5 % til 2,3 %. Isolert sett bidrar dette til en besparelse for kommunesektoren på 900 mill. kroner. Skatteanslagene for 2017 for kommunesektoren ble nedjustert med 850 mill. kroner hvorav 142 mill. kroner er lavere skatteanslag for fylkeskommunene. Av denne samlede reduksjonen for kommunesektoren skyldes vel 160 mill. kroner endringer i skatteopplegget og kompenseres gjennom økning i rammetilskudd. Etter dette, og endringene innarbeidet i fylkestingssak 12/2017 «Endringer i budsjett 2017», er det budsjettert med 886,8 mill. kroner i rammetilskudd, hvorav 79,8 mill. kroner er inntektsutjevning og 613,6 mill. kroner i skatteinntekter. Samlet gir dette 1 500,4 mill. kroner. 20. september mottok en ny versjon av KS sin prognosemodell som en benytter ved budsjetteringen av skatt og rammetilskudd. Bakgrunnen for dette er at Stortinget ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2017 vedtok å øke lærlingtilskuddet med kroner fra Videre var det en feil i den forrige modellen i forhold til kompensasjon for reduksjon i skatteinntekter. Til sammen innebærer disse to forholdene at rammetilskuddet for 2017 vil øke med kroner, hvorav økt lærlingtilskudd utgjør kroner. Fylkesrådmannen tilrår at økningen i rammetilskuddet innarbeides i denne saken. Etter dette er det budsjettert med 887,7 mill. kroner i rammetilskudd, hvorav 79,8 mill. kroner er inntektsutjevning og 613,6 mill. kroner i skatteinntekter. Samlet gir dette 1 501,3 mill. kroner. Statsbudsjettet for 2018 legges frem 12. oktober. I den forbindelse vil det bli foretatt en ny gjennomgang av inntektsforutsetningene for Fylkesrådmannen vil eventuelt komme tilbake med eget notat til fylkestinget dersom dette gir endringer for Pensjonspremie I vedtatt budsjett er det lagt til grunn en pensjonspremie i Statens pensjonskasse (SPK) på 14,05 %. For Kommunal Landspensjonskasse (KLP) er det lagt til grunn 21 %. Når det gjelder SPK så viser det seg nå at den oppgitte premiesatsen for 2017 inneholder arbeidstakers andel på 2 %. Det innebærer at en vil få en innsparing på om lag 7,2 mill. kroner i I tillegg kommer arbeidsgiveravgift slik at samlet innsparing vil være 8,2 mill. kroner. I rapporten for 1. tertial ble det på bakgrunn av KLPs gjennomgang av premieprognosen for 2017 i april anslått at en ville ha lavere pensjonskostnader på 7 mill. kroner. Bakgrunnen for dette var lavere lønnsvekst i 2017, lavere reguleringspremiesats og tilbakebetaling av overskudd. Dokumentnr.: 17/ side 4 av 16

5 I de oversiktene en ved utgangen av september har mottatt fra KLP fremkommer det lavere premie i 2017 på 1,5 mill. kroner. I tillegg kommer arbeidsgiveravgift slik at dette gir 1,7 mill. kroner i innsparing. Videre har en mottatt 7,2 mill. kroner i tilbakebetaling av overskudd fra KLP. Tillagt arbeidsgiveravgift er dette 6,3 mill. kroner mer enn det som er lagt til grunn i vedtatt budsjett 2017 når det gjelder tilbakebetaling av overskudd. Dette innebærer at en vil ha 8 mill. kroner i lavere kostnader til KLP i Når det gjelder reguleringspremien er den regningen en har mottatt fra KLP lavere enn det som fremkommer av KLPs prognoser ved utgangen av september. Hvor vidt dette vil gi en ytterligere innsparing har en per i dag ikke oversikt over. Samlet gir dette en reduksjon i pensjonskostnadene på 16,2 mill. kroner. Rentekompensasjon I budsjettet for 2017 er det lagt inn en forutsetning på den flytende husbankrente på 1,5%. Den flytende husbankrente for 2017 ser ut til å bli 1,6%, Rentekompensasjonen estimeres ut fra dette til å bli 0,5 mill. kroner høyere enn budsjettert. Renter og avdrag I budsjettet for 2017 er det lagt inn en generell forutsetning om et rentenivå for lån med flytende rente på 1,6 % og 1,96 % for innskudd. Det er i tillegg lagt inn en forutsetning om at likviditeten i 2017 vil være 450 mill. kroner i gjennomsnitt. Renteutgiftene estimeres til å bli 2,2 mill. kroner lavere enn estimert. Dette har sammenheng med at rentenivået for lån med flytende rente og da spesielt sertifikatlån har vært lavere en forutsetningen på 1,6 %. Renteinntektene estimeres til å bli 1,5 mill. kroner høyere enn budsjettert. Dette har sammenheng med at likviditeten til nå i 2017 har vært høyere enn budsjettert. Samlet gir dette en bedring i netto renteinntekter på 3,7 mill. kroner. 4.2 Utdanningsformål Klasseoppsett skoleåret 2017/18, voksenopplæring, Vg3 fagopplæring i skole Ved inntak skoleåret 2017/18 har en i større grad en tidligere prøvd å se på tilbudet til voksne søkere sammen med det ordinære inntaket for på denne måten å utnytte ressursene bedre. Fylkesutvalget behandlet i sak 40/2017 «Videregående opplæring, skoleåret 2017/18 klasseoppsett, voksenopplæring, Vg3 fagopplæring i skole, praksisbrev» tilbudet for skoleåret 2017/18. Fylkesutvalgets vedtak i denne saken innebærer at det ble opprettet fem klasser mer enn det som lå til grunn i vedtatt budsjett. Videre ble det opprettet ti tilbud til voksne, og planlagt for en økning med inntil 5,5 klasser Vg3 fagopplæring i skole. Etter delegeringsreglementet punkt 7.4 andre fullmakter har fylkesrådmannen fullmakt til å opprette eller nedlegge klasser på grunn av oversøkning eller mangel på søkere fra fylkesutvalgets behandling av klasseoppsettet og frem til skolestart. Endringene skal baseres Dokumentnr.: 17/ side 5 av 16

6 på samme kriterier som fylkesutvalget skal legge til grunn. I løpet av sommeren er det gjort følgende endringer: Arendal videregående skole + 1 klasse Vg3 studiespesialisering Møglestu videregående skole + 0,5 klasse Vg2 helseservicefag Møglestu videregående skole + 0,5 klasse Vg3 helsesekretær Setesdal vidaregåande skule + 0,5 klasse Vg1 teknikk og industriell produksjon Endringen som gjelder Arendal videregående skole og Setesdal vidaregåande skule er gjort for å gi plass til alle søkerne, mens endringene ved Møglestu videregående skole er gjort for å få plass til voksne søkere. Endringene i det samlede klasseoppsettet omtalt ovenfor medfører følgende budsjettmessige endringer ved skolene: Arendal videregående skole økes med kroner Dahlske videregående skole økes med kroner Møglestu videregående skole økes med kroner Risør videregående skole økes med kroner Sam Eyde videregående skole økes med kroner Setesdal vidaregåande skule økes med kroner Tv.strand og Åmli videregående skole økes med kroner Sum økes med kroner Fra høsten 2017 har det vært behov for færre Vg3 tilbud innen fagopplæring i skole enn det som var tilfellet forrige skoleår. Det gir en liten innsparing i forhold til avsatte midler til nye tilbud. Innsparingen er på kroner. Det at flere voksne søkere har fått et tilbud innenfor det ordinære klasseoppsettet har også ført til at en har en liten innsparing i midler avsatt til nye voksenopplæringstilbud fra høsten Denne innsparingen utgjør kroner. Ser en voksenopplæring, Vg3 fagopplæring i skole og det ordinære klasseoppsettet samlet har en merkostnader fra høsten 2017 på 3,4 mill. kroner. Dette skyldes i all hovedsak at en har 7,5 flere klasser enn det som er innarbeidet i vedtatt budsjett. Samlet sett er det grunn til å anta at en har fått svakere oppfylling i klassene. Gjesteelever I vedtatt budsjett er det avsatt 8,2 mill. kroner i 2017 til gjesteelevsoppgjør. Gjesteelevsoppgjøret foretas to ganger per år, per 1. april og 1. oktober. Budsjettet for 2017 bygger på de opplysningene en hadde om gjesteelevoppgjøret høsten 2016 på det tidspunktet budsjettet ble utarbeidet. Regnskapet for 2016 viste imidlertid at en hadde merutgifter til gjesteelever med 2,3 mill. kroner. Årsaken til dette var kjøp av flere elevplasser i andre fylker med 0,8 mill. kroner og salg av færre elevplasser i Aust-Agder. Økt kjøp av elevplasser gjaldt i hovedsak Vg3 fagopplæring i skole. Ved utgangen av 2. tertial har en enda ikke mottatt alle regningene for elever i andre fylker våren 2017, men en har sendt faktura for elever fra andre fylker i Aust-Agder. En har ikke mottatt regningen fra Vest-Agder for 1. halvår og denne er etterlyst. Dersom en legger regnskapet for høsten 2016 til grunn for hele 2017 vil en ha merutgifter på i størrelsesorden 4-5 mill. kroner. Dokumentnr.: 17/ side 6 av 16

7 Det knytter seg ekstra stor usikkerhet til høsten 2017 da nye regler for inntak av elever i andre fylker trår ikraft. Regelendringen innebærer at elevene fritt kan søke skoleplass i andre fylker, og at hjemfylkeskommunen plikter å betale for denne. Per i dag vet en ikke hvordan regelendringen vil slå ut, men det er grunn til å anta at dette vil føre til at flere elever fra Aust- Agder går på skole i Vest-Agder. Både Møglestu videregående skole og Setesdal vidaregående skule avd. Hornnes har betydelig lavere elevtall ved noen utdanningsprogram enn det som var søkningen til disse i vår. På usikkert grunnlag foreslår en at budsjettet for 2017 økes med 6 mill. kroner og at beløpet innarbeides i denne saken. Tilrettelegging og oppfølging Etter skolestart har en foretatt en ny gjennomgang av tildelingen til skolene for skoleåret 2017/18 på bakgrunn av inntaket. Denne gjennomgangen viser at det er behov for å øke rammene til skolene betydelig fra høsten 2017 da det er en sterk økning i tallet på elever med store tilretteleggingsbehov. Samtidig har en noe lavere utgifter til kjøp av plasser i andre fylker og kjøp av plasser i kommunene. Samlet er det behov for å øke rammene til tilrettelegging og oppfølging med kroner for Beløpet foreslås innarbeidet i denne saken. Landslinjetilskudd Landslinjetilskuddet blir utbetalt med 85 % av tilskuddet i forhold til antallet godkjente elevplasser og 15 % i forhold til antall elever (oppfylling). Tellingen blir foretatt per 1. april og 1. oktober hvert år. Satsene for 2017 er økt noe mer enn det som er lagt til grunn i vedtatt budsjett Samtidig er oppfyllingen i klassene noe bedre enn budsjettert. Legger en til grunn samme oppfylling høsten 2017 vil tilskuddet bli kroner høyere enn budsjettert. Beløpet foreslås innarbeidet i denne saken. Overtallighet I vedtatt budsjett for 2017 er det avsatt 2,6 mill. kroner til å dekke utgiftene til overtallig lærerpersonale. Dette gjelder i hovedsak lærere som har stillingsvern etter «gammel ordning» og som ikke kan sies opp. Noen av de overtallige utfører oppgaver for andre fylkeskommunale virksomheter, mens andre er satt til å løse oppgaver som skolene ellers ikke ville fått løst. Lønnsutgiftene belastes overtallighetsmidlene. Utgiftene for våren 2017 var på i overkant av 1,2 mill. kroner. Dette er omlag det som er lagt til grunn i vedtatt budsjett. Fra høsten 2017 er overtalligheten redusert betydelig, og utgjør i underkant av 2,5 årsverk. I løpet av høsten vil den reduseres ytterligere som følge av oppnådd aldersgrense. Utgiftene for høsten er beregnet til omlag 0,6 mill. kroner. Dette gir en innsparing på 0,8 mill. kroner som foreslås innarbeidet i denne saken. Fagopplæring Det er i vedtatt budsjett for 2017 avsatt 77,5 mill. kroner til utbetaling av ordinært tilskudd til lærebedrifter. Dette innbefatter tilskudd til kontrakter inngått tidligere år, samt kontrakter som inngås i Som følge av Stortingets budsjettvedtak vedrørende høyere satser for lærlingtilskudd i 2017 ble fylkeskommunen tilført 1,2 mill. kroner i rammetilskudd og som er budsjettert til formålet, jf. fylkestingssak 12/2017. Etter dette er budsjettet på 78,7 mill. kroner. Dokumentnr.: 17/ side 7 av 16

8 Regnskapet for 2016 vedrørende tilskudd til lærebedrifter viste en innsparing på 2,2 mill. kroner. Ved utarbeidelsen av budsjettet for 2017 antok man en sterkere utvikling i 2. halvår 2016 enn hva regnskapet i ettertid viste. Da de fleste lærekontrakter går over to år vil både nivået på utbetalinger og antall inngåtte lærekontrakter i 2016 få innvirkning på utbetalingene i I rapporten for 1. tertial ble det meldt om at det var grunn til å tro at budsjettet for 2017 lå for høyt. Samtidig er satsene økt med kroner per kontrakt fra 1. juli. Per utgangen av september er det omlag 40 flere godkjente kontrakter i eget fylke enn på samme tidspunkt i fjor. Variasjon i tidspunkt for innmelding av kontrakter forekommer slik at dette er et usikkert parameter. Samtidig er det flere kontrakter som er inngått, men fremdeles er under saksbehandling. Det anslås et mindreforbruk på 1 mill. kroner i utbetalinger i tilskudd til lærebedrifter, og beløpet innarbeides i rapporten for 2. tertial. Annet I rapporten for 1. tertial ble det gitt en orientering om at Skatteetaten har gjennomført en avgrenset kontroll knyttet til elev- og studentkantiner. Saken gjelder om det foreligger rett til kompensasjon for inngående avgift på anskaffelser knyttet til drift av disse. Skatteetaten varslet krav om tilbakebetaling av et beløp på i størrelsesorden 1,1 mill. kroner, hvorav mesteparten skriver seg tilbake til Dagens praktisering er i samsvar med Skatteetatens tolkning av regelverket. Det ble gitt tilsvar på Skatteetatens krav i juni. I august har Skatteetaten besvart dette, og opprettholdt sitt krav. I tillegg til kravet på tilbakebetaling av kroner kommer renter med kroner, slik at samlet beløp er på kroner. Beløpet foreslås innarbeidet i denne saken. I vedtatt budsjett ble det avsatt kroner til utarbeiding av et faglig opplegg for veiledere innen offentlige fag som kan tilbys innenfor Sørlandets fagskoles fagtilbud. En tar sikte på at dette arbeidet igangsette høsten Tre av de videregående skolene har med seg trekk i budsjettrammene for Dette er Arendal videregående skole, Dahlske videregående skole og Setesdal vidaregåande skule. Alle tre melder at det er iverksatt tiltak for å ta inn igjen merforbruket i løpet av ett til to år. Økonomiske utfordringer i utdanningssektoren Det fremkommer av vedtatt økonomiplan og budsjett 2017 at en de senere årene har hatt en sterk utgiftsvekst i utdanningssektoren som gir store utfordringer. Denne økonomiske utfordringen har sammenheng med at opplæringsloven med forskrifter gir konkrete føringer for skoleeiers ansvar og plikt når det gjelder videregående opplæring. Lovgrunnlaget er utformet som en rettighetslov hvor elever med ungdomsrett og voksne med opplæringsrett, kan kreve videregående opplæring etter nærmere bestemmelser. Til rettelegging for minoritetsspråklige og økte rettigheter for innvandrere bidrar også til disse økonomiske utfordringer. For å se nærmere på disse økonomiske utfordringene og få forslag til tiltak som kan bringe utgiftsveksten under kontroll har fylkesrådmannen satt i gang et arbeid med sikte på å få til en mer effektiv ressursutnyttelse. På denne bakgrunn er det lagt til grunn en innsparing på 1 mill. kroner i Rapporten for 2. tertial viser at dette ikke har latt seg realisere inneværende år. Fylkesrådmannen beklager dette. En vil fortsette arbeidet med å få bedre kostnadskontroll i sektoren, men det er mye som tyder på at elevenes sterkere rettigheter vil gjøre det vanskelig å realisere store innsparinger. Dokumentnr.: 17/ side 8 av 16

9 Nye regler for inntak av elever i andre fylker som innebærer at elevene fritt kan søke skoleplass i andre fylker, og at hjemfylkeskommunen plikter å betale for denne, er en del av dette bildet. I tillegg kommer økte rettigheter for voksne. 4.3 Tannhelse Etter vedtak i fylkesutvalget i sak 42/2017 er det signert ny leiekontrakt i Lillesand. Framdriften går etter planen og det forventes overdragelse Det er i budsjettet for 2017 innarbeidet kroner til økt leie av ny klinikk i Lillesand. Fylkesrådmannen foreslår at beløpet på kroner inndras. Fylkesutvalget vedtok i sak 65/2017 å gi fylkesrådmannen fullmakt til å inngå leieavtale for ny tannklinikk på Evje for en periode på 10 år, med mulighet for forlengelse med fem pluss fem år. Det er nå annonsert etter lokaler. 4.4 Kulturformål Kunst og kunstformidling Aktiviteter foregår og gjennomføres som planlagt. I 2017 sto Aust-Agder fylkeskommune som giver av prisen "Gullstolen" som er Kortfilmfestivalens hovedpris for beste norske kortfilm. Prisen består kroner samt etterarbeidsstøtte til en verdi av kroner fra produksjonsselskapet Shortcut Oslo. Fylkeskommunen står som giver av kroner. Øvrige kulturaktiviteter Nils Hjelmtveit-bysten ble avduket 21. juli 2017 på Eydehavn. Fylkeskommunen bidro med kroner til tiltaket samt kjøpte inn 50 eksemplarer av et jubileumsskrift i forbindelse med markeringen. Markering av 800-årsjubileet for Haugeburet i Åraksbø, Bygland, ble gjennomført september. Gjennomføringen ble svært vellykket og var et samarbeid mellom Aust-Agder fylkeskommune, Bygland kommune, Setesdal regionråd, AAma/Setesdalsmuseet, Bygland husflidlag og lokalbefolkningen på Åraksbø. 4.5 Samferdsels- og vegformål I tråd med vedtak i fylkesutvalgssak 59/2017 vedrørende prosjekt for felles bestillingstransport på Agder innarbeides kroner i denne saken. Bussanlegget Moland Park leies ut til AKT som igjen leier anlegget ut til Setesdal bilruter. På grunn av diverse mangler ved oppstart av leieforholdet i 2015 har en i 2017 ettergitt kroner i leiebeløp til selskapet. Dette medfører et leieinntektsbortfall for fylkeskommunen på tilsvarende beløp. Beløpet foreslår innarbeidet i denne saken. Innenfor den statlige forsøksordningen utvidet TT-ordning for rullestolbrukere og blinde/svaksynte er en for 2017 tildelt 14 mill. kroner av Samferdselsdepartementet. Dette tilsvarer en fullfinanisering av 400 brukere der hver bruker benytter kroner i halvåret. I første halvår var det ca 330 brukere i ordningen, mens det nå er rundt 370 brukere. Dokumentnr.: 17/ side 9 av 16

10 For den fylkeskommunale delen av TT-ordningen er det store variasjoner i utbetalinger fra måned til måned. I 2016 ble det et merforbruk omlag kroner. Foreløpige utbetalinger tilsier at en bør øke budsjettet i 2017 med kroner, og beløpet foreslås innarbeidet i denne rapporten. 4.6 Næringsformål/regionalt utviklingsprogram For omtale av enkeltprosjekter vises til nærmere omtale i vedlegget under Regionalt utviklingsprogram. 4.7 Sentrale styringsorganer og felles utgifter Digitaliseringsprosessen fylkeskommunen er inne i skal bl.a. være med å frigjøre ressurser på bemanningssiden, ved at ressurser som tidligere ble brukt på manuelle prosesser blir overflødige. Dette skal i hovedsak skje ved naturlig avgang. I økonomiplanen er det innarbeidet et samlet innsparingskrav på 2 mill. kroner i 2017 som følge av dette. 1 mill. kroner av beløpet er allerede innarbeidet, slik at det gjenstår 1 mill. kroner. Prosessene rundt dette arbeidet pågår, men det kan bli vanskelig å realisere innsparingen på 1 mill. kroner i Fylkesrådmannen beklager dette. Informasjonsteknologi I budsjettet for 2017 baserer betalingen til IKT Agder seg på tallet på brukere i Endelig telling, som danner grunnlaget for betalingen i 2017 blir foretatt per 1. mai. Denne tellingen viser at det er en stor økning i antall brukere etter innføring av nytt HR-system hvor alle ansatte skal ha en brukerekonto. Dette gir også økte lisenskostnader. Økningen utgjør kroner, og beløpet foreslås innarbeidet i denne saken. Dersom IKT Agder også i 2017 får et overskudd vil det kunne føre til at beløpet blir lavere, men det har en per i dag ikke oversikt over. Erstatning yrkessykdom I rapporten for 1. tertial ble det gitt en orientering om at fylkeskommunen har mottatt krav om yrkesskadeerstatning på grunn av yrkessykdom fra en tidligere ansatt ved et sykehjem i fylket. På tidspunktet da yrkessykdommen manifesterte seg første gang (1987) hadde fylkeskommunen arbeidsgiveransvaret for den tidligere tilsatte. På dette tidspunktet var fylkeskommunen selvassurandør for yrkesskadeerstatning som følge av yrkessykdom. Skadelidte har fremsatt et krav på i overkant av 1,5 mill. kroner. Advokatfirmaet Kluge AS har foretatt en beregning av kravets størrelse på fylkeskommunens vegne, og har kommet frem til at i underkant av kroner utgjør korrekt erstatningssum. En har ikke fått noen tilbakemelding på denne beregningen fra motparten til tross for flere purringer. Fylkesrådmannen foreslår at det avsettes kroner, som er i samsvar med det en mener er korrekt erstatningssum. Lærlinger i egen organisasjon Virksomhetene som har lærlinger i sin virksomhet budsjettreguleres for sine netto utgifter ved slutten av året. I vedtatt budsjett er det avsatt 6 mill. kroner. I rapporten ble det gitt en orientering om at det avsatte beløpet er noe lavt, og at en vil komme tilbake til behovet for økning i rapporten for 2. tertial når en kjenner resultatet av årets formidling. En har fra i høst 50 lærlinger i egne organisasjon. De samlede kostnadene vil være i størrelsesorden 7 mill. kroner, noe som er 1 mill. kroner lavere enn avsatt. Beløpet foreslås innarbeidet i denne saken. Dokumentnr.: 17/ side 10 av 16

11 Ordinære lønnsoppgjør Kapittel 3 og 5 (lokale forhandlinger) Ved beregning av lønnsavsetningspotten har en tatt utgangspunkt i statsbudsjettets forutsetninger om en lønnsvekst på 2,7 % i I revidert nasjonalbudsjett 2017 anslås nå lønnsveksten for kommunesektoren til 2,4 %. Dette er 0,3 % lavere enn lagt til grunn i budsjettet for I rapporten for 1. tertial anslo en at dette ville gi lavere lønnskostnader på 0,5 mill. kroner for kapittel 3 og 5. Resultatet viser at kostnadene ble 0,6 mill. kroner lavere enn budsjettert. Kapittel 4 Ved de sentrale lønnsforhandlingene for 2016 ble også oppgjøret for 2017 forhandlet. Resultatet gir en lønnsvekst på 2,3 % i Fylkesrådmannen har lagt dette resultatet til grunn ved beregningen av lønnsavsetningsposten for 2017, og det er avsatt 6,6 mill. kroner. KS og forhandlingssammenslutningene LO kommune, Unio, YS og Akademikerne har gjennom forhandlinger i 2017 blitt enige om at de sentrale lønnstilleggene som ble fremforhandlet i 2016 skal utbetales fra 1. juli 2017 og at de lokale lønnstilleggene skal ha virkningsdato fra 1. august Dette er en måned tidligere enn det som var resultatet av forhandlingene i Dette innebærer at rammen for 2017 er på 2,4 %. Dette gir en økning i kostnader for 2017 på 0,6 mill. kroner. Ser en kap. 3 og 5 sammen med kap. 4 er det ikke behov for å gjøre endringer i Innsparinger I vedtatt budsjett for 2017 er det innarbeidet et samlet innsparingskrav i sentraladministrasjonen på 2,0 mill. kroner. Ved utgangen av 1. tertial er det inndratt 0,6 mill. kroner. En har tatt en ny gjennomgang av ledige lønnsmidler og sykepenger ved utgangen av 2. tertial. Denne viser at en kan inndra kroner, fordelt med kroner ved fylkesrådmannens kontor, kroner ved bygge- og eiendomstjenesten og 0,2 mill. kroner ved PP-tjenesten. Det resterende beløpet på kroner kan bli vanskelig å spare inn i Tilleggsbevilgninger I budsjettet for 2017 er det avsatt kroner til fylkesutvalgets disposisjon. Etter vedtak i fylkesutvalgssak 14/2017 vedrørende avslutningen av regnskapet for 2016 ble det avsatt ytterligere kroner til fylkesutvalgets disposisjon. Rammen til fylkesutvalgets disposisjon er etter dette på kroner. Videre ble det i samme sak avsatt 3 mill. kroner til fylkestingets disposisjon. Av bevilgningen til fylkesutvalgets disposisjon er kroner disponert, jf. sak 23/2017 «Søknad om midler fra Senter mot seksuelle overgrep», kroner og sak 73/2017 «Søknad om tilskudd til ØIF Arendal til Europacupspill», kroner. Dokumentnr.: 17/ side 11 av 16

12 5. INVESTERINGSBUDSJETTET For omtale av det enkelte investeringsprosjekt vises det til vedlegget. Der blir det gitt en statusrapport over fremdrift og eventuelle kjente budsjettavvik. I det følgende kommenteres kun prosjekter der det foreslås gjort endringer. Endringer i byggeprosjekter Byggetrinn 2 ved Sam Eyde videregående skole går raskere enn planlagt og kostnadene i 2017 blir av den grunn høyere enn det som var lagt til grunn ved utarbeidelsen av budsjettet for Det er behov for å øke rammen i 2017 med 20 mill. kroner med tilsvarende reduksjon i Beløpet finansieres ved låneopptak på 16 mill. kroner og 4 mill. kroner i merverdiavgiftskompensasjon. Fylkestinget behandlet «Forprosjekt ny videregående skole og idrettsanlegg i Tvedestrand» i sak 50/2017. For å redusere den økonomiske risikoen i prosjektet er det bl.a. lagt til grunn at en inngår totalentreprisekontrakt og at det inngås en fastprisavtale for prisstigning. Det vil bli inngått kontrakt med totalentreprenør, Veidekke, i begynnelsen av oktober. Betalingsplanen for prosjektet er "fortung", noe som innebærer at kostnadene vil påløpe noe tidligere. Dette fører til at rammen for inneværende år må økes med 23 mill. kroner. Beløpet finansieres ved låneopptak på 18,4 mill. kroner og 4,6 mill. kroner i merverdiavgiftskompensasjon. Endringen vil gi tilsvarende reduksjon i låneopptak senere år. Fylkestinget behandlet i sak 43/2017 "Funksjons- og romprogram for oppgradering av tredje etasje i HiAbygget i Grooseveien i Grimstad". Rammen for ombygging og oppgradering ble i denne saken satt til 13 mill. kroner. Dette innebærer at låneopptaket til prosjektet kan reduseres med 1,6 mill. kroner og en vil få redusert merverdiavgiftskompensasjon med 0,4 mill. kroner. Samlet gir dette 41 mill. kroner i økte kostnader i Fylkesrådmannen tilrår at disse innarbeides i denne saken ved å øke låneopptak med 32,8 mill. kroner og økt merverdiavgiftskompensasjon med 8,2 mill. kroner. Lånet avdras over 30 år. Kjøp av arealer Gårdsdriften ved Tvedestrand og Åmli videregående skole avd. Holt er basert på drift av egne arealer/jorder i tillegg til at det leies noe arealer. Et av arealene som leies eies av Tvedestrand kommune, og en har nå fått tilbud om å kjøpe disse. Det er en parsell (teig nr 1) på gnr 32 bnr 18 som er på 9,5 dekar, hvorav 5,5 dekar er fulldyrka mark og det resterende er innmarksbeite/potensielt innmarksbeite. Kjøpesummen er satt til kroner. I tillegg kommer delingsgebyr, tinglysning m.m. Samlede kostnader vil være kroner. Fylkesrådmannen vil tilrå at en kjøper denne parsellen, og at kostnadene dekkes ved bruk av ubundet investeringsfond. Da dette er kjøp av fast eiendom skal utgiftene føres i investeringsregnskapet. 6. FINANSFORVALTNING Langsiktige plasseringer I henhold til gjeldende finansreglement har fylkeskommunen for tiden ikke langsiktige midler til rådighet for plassering i obligasjonsfond og aksjefond. Dokumentnr.: 17/ side 12 av 16

13 Kortsiktig likviditet Aust-Agder fylkeskommunes bankinnskudd utgjorde ved utgangen av 2. tertial 670,7 mill. kroner. Av dette var ca. 240 mill. kroner bundne midler i form av skattetrekk, spillemidler m.v. Samlede bankinnskudd var ca. 124 mill. kroner lavere enn ved utgangen av 1. tertial Beholdningen svinger betydelig fra uke til uke. Gjennomsnittet i 2. tertial har vært ca. 117 mill. kroner høyere enn i 1. tertial i år. Dette skyldes for en stor del at betydelige lånemidler som var tatt opp for videreutlån til Aust-Agder vegfinans AS/Nye veier AS til E18- utbyggingen, ble forsinket i utbetalingen videre, og dermed ble værende på fylkeskommunens hånd. Denne utbetalingen ble imidlertid i all hovedsak foretatt i midten av august. Avkastningen på fylkeskommunens ordinære bankinnskudd er avtalt gjennom hovedbankavtalen med Sparebanken Sør, og er knyttet til interbankrenten 3 mnd. NIBOR. Det har vært et svakt fallende rentenivå i tertialet. 3 mnd. NIBOR har i månedene mai - august i gjennomsnitt vært 0,90 0,87 0,84 og 0,80 %. Gjennomsnittlig innskuddsrente for fylkeskommunen har i 2. tertial vært 1,91 %. Norges Banks styringsrente har vært stabil på 0,50 % i hele år. Gjeldsporteføljen Aust-Agder fylkeskommunes gjeldsportefølje utgjorde 2 176,3 mill. kroner pr Herav var 953,5 mill. kroner utlånt videre til egne selskaper/iks, der alle lånekostnader blir refundert. Inkludert i dette er 722,9 mill. kroner som gjelder videre utlån til E18-utbyggingen. Netto gjeld som belaster fylkeskommunens driftsregnskap var dermed 1 222,8 mill. kroner. Dette er fremstilt i nedenstående tabell (mill. kroner). Långiver Herav videre utlån Herav videre utlån Kommunalbanken 668,1 213,0 815,5 225,6 KLP/Kommunekreditt 486,6 324,4 882,5 722,9 Nordea 5,0 5,0 5,0 5,0 Sertifikatlån 473,2 0,0 473,2 0,0 Sum 1 632,9 542, ,3 953,5 I løpet av 2. tertial har det skjedd følgende endringer i låneporteføljen: - Ordinære avdrag er betalt med 9,5 mill. kroner, herav 1,0 mill. kroner på lån til videre utlån - Et lån til videre utlån til Fylkeshuset AS er innløst med 4,3 mill. kroner - Det er tatt opp et nytt fastrentelån i Kommunalbanken på 140,6 mill. kroner, til bruk for investeringer i Lån til videre utlån til Aust-Agder Vegfinans AS er tillagt 2,5 mill. kroner i kapitaliserte renter - Lån til videre utlån til IKT Agder IKS er utvidet med 18 mill. kroner - Lån til videre utlån til Aust-Agder Vegfinans AS er utvidet med 396 mill. kroner. Sertifikatlånene utgjør 473,2 mill. kroner. Denne type lån har en maksimal løpetid på ett år, slik at lånene må refinansieres innen den tid. Fylkeskommunens fire nåværende sertifikatlån har alle en løpetid på 3 måneder, og refinansieres etter tur. I henhold til finansreglementet skal gjennomsnittlig gjenværende rentebindingstid (durasjon) på samlet rentebærende gjeld være mellom 1 og 5 år. Pr var durasjonen 1,83 år (lån Dokumentnr.: 17/ side 13 av 16

14 ekskl. videre utlån). Det er også i finansreglementet satt krav om at gjeldsporteføljen skal ha en fastrenteandel på minimum 50 % (lån med rentebinding 1 år fram i tid og over). Denne andelen var 56 % ved utgangen av 2. tertial. Dette er en økning fra 52 % ved utgangen av 1. tertial, etter at det i juni ble tatt opp et fastrentelån på 140,6 mill. kroner. Pga. fastrenteandelen var gjennomsnittlig lånerente 2,47 % pr Dette er en nedgang fra utgangen av 1. tertial, da gjennomsnittlig lånerente var 2,68 %, og illustrerer det fallende rentenivået i markedet. For å oppnå ønsket rentebinding, er det i finansreglementet gitt adgang til å ta i bruk rentebytteavtaler (swaps), som i realiteten sikrer fastrentebetingelser på deler av gjeld med flytende rente. Pr hadde fylkeskommunen 10 slike rentebytteavtaler, som totalt beløper seg til 505,3 mill. kroner. Av disse er 96,0 mill. kroner knyttet til lån til videre utlån. I henhold til finansreglementet er det også foretatt en enkel beregning av renterisikoen for kortsiktig likviditet og gjeld sett i sammenheng. Dette er nærmere bestemt en netto gjeldsbetraktning som viser fylkeskommunens renterisiko ved en generell hevning av rentenivået med 1 prosentpoeng for flytende rente. En ser for seg at renteendringen skjer umiddelbart, og beregner hva det innebærer i økte utgifter/inntekter etter 1 år. Renterisiko Endringsparameter Balanse, mill. kr. Fordeling, % Beregnet tap (-)/ gevinst (+) Gjeld m/flytende rente 1 % 538,0 44-5,380 Gjeld m/fast rente 684,8 56 0,0 Samlet gjeld 1 222, ,380 Bankinnskudd 1 % 670,7 + 6,707 Innskudd - gjeld med flytende rente 1 % 132,7 + 1,327 Det er tatt utgangspunkt i «egne» lån, altså ekskl. lån for videre utlån. Fastrentedelen av gjelden vil ikke bli påvirket av en renteendring, og ettårsvirkningen/tapet vil dermed bli kroner 0. Gjeld med flytende rente, som utgjør 44 %, vil innebære en utgiftsøkning på 5,38 mill. kroner. For innskuddsrenten blir effekten motsatt, altså høyere renteinntekter, 6,707 mill. kroner. Som følge av at fylkeskommunen ved tertialets slutt har større innskudd enn lån med flytende rente, vil virkningen av 1 prosentpoeng økning i rentenivået bli merinntekter på ca. 1,3 mill. kroner på årsbasis. Ved en reduksjon av rentenivået blir virkningen motsatt, altså at fylkeskommunen får merutgifter. Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune har hatt sine bankavtaler ute på anbud. Det er inngått ny bankavtale med Sparebank 1 SR bank. For Aust-Agder fylkeskommune gjelder avtalen fra Rentebetingelsene for innskudd er lavere enn i den tidligere avtale. Effekten av endringen i innskuddsrenten er innarbeidet i rapporten for 2. tertial. Dokumentnr.: 17/ side 14 av 16

15 7. OPPSUMMERING AV FORESLÅTTE ENDRINGER Oppstillingen nedenfor viser positive og negative avvik hvor det foreslås å gjøre budsjettendringer i denne rapporten. Tall med negativt fortegn er økte utgifter eller svikt i inntekter, mens tall med positivt fortegn er økte inntekter eller reduserte kostnader. Økt rammetilskudd kroner Innsparinger pensjonspremie SPK " Innsparing pensjonspremie KLP " Økte inntekter rentekompensajon " Reduserte renteutgifter " Økte renteinntekter " Økte utgifter endringer i klasseoppsett, voksenopplæring, Vg3 i skole " Økte utgifter gjesteelevsoppgjør " Økte utgifter til spesialundervisning " Økt tilskudd landslinjer " Innsparing overtallighet " Forventet mindreforbruk i tilskuddsutbetalinger til lærebedrifter " Tilbakebetaling av mva.komp. skolekantiner " Budsjettert innsparing i utdanningssektoren " Husleie tannklinikk i Lillesand " Fellesprosjekt for bestillingsruter på Agder,fylkesutvalgssak 59/ " Mindreinntekt knyttet til utleie av Moland Park " Økt budsjett til transporttjenesten for funksjonshemmede " Gjennomgang bemanning, effektivisering, digitalisering " Økte utgifter IKT pga flere brukere " Erstatning yrkessykdom " Lærlinger i egen organisasjon " Sum kroner Som det fremkommer av oversikten over har en en innsparing på 6,3 mill. kroner ved utgangen av 2. tertial. Beløpet foreslås avsatt til disposisjonsfond. Etter dette vil disposisjonsfondet være på 130,7 mill. kroner. Hovedårsaken til innsparingen ved utgangen av 2. tertial er reduserte pensjonskostnader og en vil bare delvis ta med seg disse til Det er flere av områdene ovenfor der utgiftene nå øker som også vil medføre økte kostnader i 2018 bl. a. økte utgifter til klasseoppsettet, gjesteelevsoppgjør og spesialundervisning. Dette vil gi utfordringer i forhold til arbeidet med økonomiplan og budsjett TIDLIGERE BEHANDLING Fylkesrådmannen fremmer saken til hovedsamarbeidsutvalget 9. oktober 2017 med slik forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Dokumentnr.: 17/ side 15 av 16

16 .. Fylkesrådmannen fremmer saken til administrasjonsutvalget 10. oktober 2017 med slik forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Vedlegg Rapport 2. tertial 2017 Dokumentnr.: 17/ side 16 av 16