Saksliste Politiske saker 17/1 Rapport for 1. tertial /2 Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskom

Transkript

1 Hovedarbeidsmiljøutvalget ( ) Saksdokumenter med vedlegg

2 Saksliste Politiske saker 17/1 Rapport for 1. tertial /2 Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner /3 Funksjons- og romprogram for oppgradering av tredje etasje i HiA-bygget i Grooseveien i Grimstad 115 Meldingssaker 17/2 Årsrapport 2016 Agder Arbeidsmiljø 124

3 17/1 Rapport for 1. tertial / Rapport for 1. tertial 2017 : Rapport for 1. tertial 2017 Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Ebba Laabakk Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget Hovedarbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget Fylkestinget Rapport for 1. tertial FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak 1. Fylkestinget tar tertialrapporten til etterretning. 2. a) Det foretas følgende endringer i driftsbudsjettet: Ansvar Tjeneste Art Endring Tusen kroner 200 Fagopplæring 220 Fagopplæring utgift økes med Fagopplæring 220 Fagopplæring inntekt økes med Vegsejfen 550 Fylkesveg utgift økes med Fylkesrådmannen 100 Administrasjon utgift økes med Fylkesrådmannen 100 Administrasjon inntekt økes med Fylkesrådmannen 110 Tillitsvalgte utgift økes med Fylkesrådmannen 194 Felles utg. og inntekter utgift økes med Fylkesrådmannen 198 Lønnsoppgjør utgift økes med Fylkesrådmannen 420 Kulturvern utgift økes med Fylkesrådmannen 420 Kulturvern inntekt økes med Fylkesrådmannen 431 Idrett og friluftsliv utgift økes med Fylkesrådmannen 431 Idrett og friluftsliv inntekt økes med Fylkesrådmannen 501 Transporttj. funksjonsh. utgift økes med Fylkesrådmannen 501 Transporttj. funksjonsh. inntekt økes med Fylkesrådmannen 600 Tilrettel. næringsliv utgift reduseres med Fylkesrådmannen 600 Tilrettel. næringsliv inntekt reduseres med Fylkesrådmannen 601 Fin.bistand. næringsl. utgift reduseres med Fylkesrådmannen 601 Fin.bistand. næringsl. inntekt reduseres med Felles inntekter og utg 550 Fylkesveg utgift reduseres med Felles inntekter og utg. 900 Skatter inntekt reduseres med Felles inntekter og utg. 901 Rammetilskudd inntekt reduseres med Felles inntekter og utg. 923 Disposisjonsfond inntekt økes med Dokumentnr.: 17/ side 1 av 15

4 17/1 Rapport for 1. tertial / Rapport for 1. tertial 2017 : Rapport for 1. tertial 2017 Sum 0 b) Det foretas følgende endringer i investeringsbudsjettet: Ansvar Tjeneste Art Endring Tusen kroner 410 Vegsjefen 550 Fylkesveg utgift reduseres med Felles inntekter og utg. 550 Fylkesveg inntekt reduseres med Felles inntekter og utg. 912 Bruk av lån Inntekt økes med Felles inntekter og utg. 940 Øvrig økonomiforv. utgift økes med Sum 0 3. Det gjøres følgende endringer i stillingshjemler: 1,0 stilling om rådgiver ved Kompetanse Aust-Agder opprettes 0,4 stilling som lærer ved SMI-skolen opprettes 0,2 stilling som barne- og ungdomsarbeider ved SMI-skolen opprettes 4. Sørvest Bomvegselskap AS gis en lånegaranti på 22 mill. kroner til kjøp av BT Signaal AS. Garantien gis for en periode på ti år og må endelig godkjennes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dokumentnr.: 17/ side 2 av 15

5 17/1 Rapport for 1. tertial / Rapport for 1. tertial 2017 : Rapport for 1. tertial SAMMENDRAG I rapporten for 1. tertial gis det en tilbakemelding på fylkeskommunens aktivitet og økonomiske situasjon per Videre gis det en oversikt over bruk av midler i henhold til regionale utviklingsprosjekter/fylkesplanens handlingsprogram. Rapporten viser at aktiviteten for de aller fleste områder er i samsvar med budsjettet. Ved utgangen av 1. tertial har en et merforbruk på 5,2 mill. kroner. Beløpet foreslås dekket ved bruk av disposisjonsfond. Disposisjonsfondet vil etter dette være på 124,4 mill. kroner. Aust-Agder fylkeskommune tok sammen med de øvrige eierne i IKT Agder IKS, Arendal kommune, Froland kommune og Grimstad kommune, i bruk nye systemer for HR, lønn og regnskap fra Innføring av nye systemer gir alltid utfordringer i en oppstartsfase og det har det også vært denne gangen. Utfordringene har vært spesielt store på regnskapsområdet. Rapporteringen er derfor preget av noe usikkerhet. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Det skal legges fram regnskapsrapporter for politisk behandling hvert tertial. Rapportene blir utarbeidet med bakgrunn i regnskapet per og Siste tertial er årsslutt. I årsrapporten blir det foretatt en mer grundig evaluering av aktivitet og resultater enn i tertialrapportene. Tertialrapporten skal gi oversikt over utviklingen i regnskap og aktivitetstall i forhold til budsjettet. Budsjettendringer som må foretas av fylkestinget i løpet av året vil en i størst mulig grad innarbeide i forbindelse med tertialrapporteringen. Vedlagt saken følger en rapport som gir en mer detaljert beskrivelse av utviklingen ved den enkelte virksomhet (ansvar). Rapporten er utarbeidet av fylkesrådmannen, men virksomhetene og tjenestene har deltatt i rapporteringsarbeidet. I vedlegget er det også gitt en nærmere orientering når det gjelder status for de ulike investeringsprosjektene. Foreliggende rapport er utarbeidet med bakgrunn i regnskapsrapporter per Dette innebærer blant annet at budsjettendringer som er vedtatt etter dette tidspunkt ikke er med i tabellene. De forskjellige utgifter og inntekter belastes ulikt gjennom året og regnskapstallene må derfor leses med dette for øye. Fylkesutvalget og fylkestinget har tidligere i år behandlet flere saker vedrørende budsjettendringer og den økonomiske situasjonen. Sentrale saker i denne sammenheng er: fylkesutvalgssak 14/2017 «Regnskapsavslutning Avsetning av ubrukte bevilgninger fra 2016 til bruk i trekk i budsjettrammen for 2017», fylkestingssak 12/2017 «Endringer i budsjett 2017», fylkestingssak 13/2017 «Aust-Agder fylkeskommunes årsregnskap og årsrapport for 2016», fylkesutvalgssak 34/2017 «Midler til regionalutvikling 2017 forslag til disponering av økt ramme». 3.1 Problemstillinger Hvordan er den økonomiske og aktivitetsmessige utviklingen? Hvilke budsjettendringer må foretas? Dokumentnr.: 17/ side 3 av 15

6 17/1 Rapport for 1. tertial / Rapport for 1. tertial 2017 : Rapport for 1. tertial DRIFTSBUDSJETTET 4.1 Felles utgifter og inntekter - likviditetsutvikling Skatt og rammetilskudd Vedtatt budsjett for skatt og rammetilskudd bygger på statsbudsjettets forutsetninger for Det er budsjettert med 616,5 mill. kroner i skatteinntekter og 889 mill. kroner i rammetilskudd, hvorav 80,4 mill. kroner er inntektsutjevning. Samlet gir dette 1 465,3 mill. kroner. I fylkestingssak 12/2017 «Endringer i budsjett 2017» ble det gjort endringer som følge av Stortingets endelige budsjettvedtak for Endringene ga en samlet reduksjon i skatt og rammetilskudd på 1,6 mill. kroner. Av dette utgjorde endringen i rammetilskudd en reduksjon på 1,6 mill. kroner, økning i skatteinntektene 0,2 mill. kroner og redusert inntektsutjevning 0,2 mill. kroner. Etter denne endringen er det budsjettert med 616,7 mill. kroner i skatteinntekter og 887,2 mill. kroner i rammetilskudd, hvorav 80,2 mill. kroner er inntektsutjevning. Samlet er det budsjettert med 1 503,9 mill. kroner. Regjeringen la 11. mai frem Kommuneproposisjonen 2018 og Revidert nasjonalbudsjett I den forbindelse foretas det også en gjennomgang av det økonomiske opplegget for kommunesektoren i For 2017 er anslaget for lønnsveksten nedjustert fra 2,7 % til 2,4 %. Nedjusteringen bidrar til å trekke ned kostnadsveksten i kommunesektoren og kostnadsdeflatoren for 2017 er nedjustert med 0,2 prosentenheter, fra 2,5 % til 2,3 %. Isolert sett bidrar dette til en besparelse for kommunesektoren på om lag 900 mill. kroner. Lavere lønnsvekst medfører også lavere vekst i skatteinntektene. Skatteanslaget for 2017 er nedjustert med 850 mill. kroner for kommunesektoren hvorav 142 mill. kroner er lavere skatteanslag for fylkeskommunene. Av denne samlede reduksjonen for kommunesektoren skyldes vel 160 mill. kroner endringer i skatteopplegget og kompenseres gjennom økning i rammetilskuddet. Nedjusteringen av skatteanslaget sammen med nye befolkningstall gir Aust-Agder fylkeskommune reduserte inntekter i 2017 med 3,5 mill. kroner. Endringen fordeler seg med 3,1 mill. kroner i reduserte skatteinntekter og 0,4 mill. kroner i redusert inntektsutjevning. Endringene foreslås innarbeidet i denne saken. Etter dette vil det være budsjettert med 886,8 mill. kroner i rammetilskudd, hvorav 79,8 mill. kroner er inntektsutjevning og 613,6 mill. kroner i skatteinntekter. Samlet gir dette 1 500,4 mill. kroner. Pensjonspremie I vedtatt budsjett 2017 er det lagt til grunn en pensjonspremie i Statens pensjonskasse (SPK) på 14,05 %. For KLP er det lagt til grunn 21 %. KLP har i april 2017 foretatt en gjennomgang av premieprognosen for Av beregningene som KLP har gjort fremkommer det at innbetalingene for 2017 vil bli lavere enn budsjettert. Hovedårsaken til dette er at det ligger an til at en vil få tilbakebetalt overskudd fra KLP på i størrelsesorden 7,1 mill. koner i I vedtatt budsjett er det innarbeidet 1,9 mill. kroner. I tillegg til dette er reguleringspremiesatsen i de nye beregningene redusert med 0,4 %-enhet, da anslagene for lønnsvekst er nedjustert fra 2,7 % Dokumentnr.: 17/ side 4 av 15

7 17/1 Rapport for 1. tertial / Rapport for 1. tertial 2017 : Rapport for 1. tertial 2017 til 2,5 %. Endringen i folketrygdens grunnbeløp (G) var ikke kjent i april. Samlet er anslaget fra KLP nedjustert med om lag 7 mill. kroner for Det fremkommer av den informasjonen en har mottatt at nye a konto reguleringspremiesatser vil bli bestemt over sommeren. Da vil ny G og årets lønnsoppgjør være kjent. På dette tidspunkt vil også endelig fordeling av tilbakebetalingen av KLPs overskudd for 2016 være kjent. En vil derfor ikke foreslå å gjøre budsjettendringer nå, men vil komme tilbake til dette i rapporten for 2. tertial. En har ikke nye opplysninger vedrørende pensjonspremien i Statens pensjonskasse. Rentekompensasjon I budsjettering av rentekompensasjon for skolebygg har en lagt til grunn en gjennomsnittlig flytende husbankrente på 1,5 %. Det har hittil i år kun vært små endringer i forhold til budsjettet. For rentekompensasjon til veginvesteringer har en tatt utgangspunkt i statsbudsjettets kronebeløp. En vil komme tilbake til dette i rapporten for 2. tertial. Renter og avdrag I budsjettet for 2017 er det lagt inn en forutsetning om et rentenivå på 1,6 % for lån med flytende rente og 1,96% for innskudd. Rentenivået har hittil i år vært relativt stabilt. Likviditeten eksklusiv skattetrekk, lånemidler og låneopptak til veginvesteringer har vært noe lavere enn forutsatt i første tertial. Det er for tidlig å trekke noen konklusjon om rente- og likviditetsutviklingen i En vil komme tilbake til dette i rapporten for 2. tertial. 4.2 Utdanningsformål Videregående opplæring skoleåret 2017/18 Fylkesutvalget behandlet 2. mai sak 40/2017 «Videregående opplæring, skoleåret 2017/18 klasseoppsett, voksenopplæring, Vg3 fagopplæring i skole, praksisbrev». Fylkesutvalgets vedtak innebærer at det ble foretatt en reduksjon med 4,5 klasser og en økning med 9,5 klasser i forhold til vedtatt budsjett. En netto økning med fem klasser vil anslagsvis innebære 6 mill. kroner i økte utgifter for skoleåret 2017/18, hvorav økningen i 2017 er på om lag 2,5 mill. kroner. Det er ikke foretatt nøyaktige beregninger da det fremdeles kan skje endringer som følge av inntaket. Videre ble det i denne saken opprettet 12 klasser/tilbud for voksne og en økning i beredskapsklasser Vg3 fagopplæring i skole med inntil 5,5 klasser. Dette vil også gi utgifter utover det som er innarbeidet i vedtatt budsjett En vil komme tilbake til de økonomiske konsekvensene som følge av dette i rapporten for 2. tertial når inntaket er foretatt og en vet hva behovene for neste skoleår vil være. Skolefrokost Tilskuddsordningen til skolemiljøutvalgene ved de videregående skolene vil fra og med 2017 bli sett sammen med skolefrokostordningen. Midlene vil bli disponert til skolefrokostordning og andre folkehelsetiltak fra høsten Dokumentnr.: 17/ side 5 av 15

8 17/1 Rapport for 1. tertial / Rapport for 1. tertial 2017 : Rapport for 1. tertial 2017 Fylkestinget bevilget kroner til ordningen med skolefrokost. Sammen med folkehelsemidlene på kroner er de fordelt på skolene slik: Arendal videregående skole, kroner Dahlske videregpende skole, kroner Møglestu videregående skole, kroner Risør videregående skole, kroner Sam Eyde videregående skole, kroner Setesdal vidaregåande skule, kroner Tvedestrand og Åmli videregående skole, kroner Fordelingen er basert på elevtall skoleåret 2016/17. Utstyr I vedtatt budsjett er det avsatt 2,0 mill. kroner til anskaffelse av utstyr i videregående skoler. Av budsjettet for 2017 framgår det at deler av bevilgningen må nyttes i forbindelse med endringer i klasseoppsettet, tilrettelegging for elever og nye læreplaner. Midlene er fordelt slik: Arendal videregående skole, Vg2 Kunst, design og arkitektur kroner og oppgradering av heis i Tyholmenbygget kroner Dahlske videregående skole, ombygging av rømningsvei kroner og nye tilbud kroner Møglestu videregående skole, ombygging av lokaler for elever på tilrettelagt opplæring kroner, tilrettelegging for handicappet elev kroner og introduksjonsklasse kroner Risør videregående skole, løftebukk til TIP kroner og tilpasning av verksted kroner Sam Eyde videregående skole, Vg2 medier og kommunikasjon kroner og Vg2 bygg- og anleggsteknikk kroner Setesdal vidaregåande skule, utstyr til byggfag kroner Tvedestrand og Åmli videregående skole, materialer til ombygging av kjølerom kroner. Gjesteelever Det er avsatt 8,2 mill. kroner i Gjesteelevoppgjøret foretas to ganger per år, per 1. april og 1. oktober. Budsjettet for 2017 bygger på de opplysningene en hadde om gjesteelevoppgjøret høsten 2016 på det tidspunktet budsjettet ble utarbeidet. Regnskapet for 2016 viste imidlertid at en hadde merutgifter til gjesteelever med 2,3 mill. kroner. Årsaken til dette var kjøp av flere elevplasser i andre fylker med 0,8 mill. kroner og salg av færre elevplasser i Aust-Agder. Økt kjøp av elevplasser gjelder i hovedsak Vg3 fagopplæring i skole. Ved utgangen av 1. tertial har en enda ikke mottatt alle regningene for elever i andre fylker, men en har sendt faktura for elever fra andre fylker i Aust-Agder. Dersom en legger regnskapet for høsten 2016 til grunn for hele 2017 vil en ha merutgifter på i størrelsesorden 4-5 mill. kroner. Det knytter seg ekstra stor usikkerhet til høsten 2017 da nye regler for inntak av elever i andre fylker trår ikraft. Regelendringen innebærer at elevene fritt kan søke skoleplass i andre fylker, og at hjemfylkeskommunen plikter å betale for denne. En vil komme nærmere tilbake til dette i rapporten for 2. tertial. Tilrettelegging og oppfølging Ved utgangen av 1. tertial har en foretatt en ny gjennomgang av tildelingen til skolene basert på foreløpig oversikt over inntaket for skoleåret 2017/18. Basert på denne gjennomgangen Dokumentnr.: 17/ side 6 av 15

9 17/1 Rapport for 1. tertial / Rapport for 1. tertial 2017 : Rapport for 1. tertial 2017 vil det være behov for å øke rammene betydelig fra høsten 2017 da det er en sterk økning i tallet på elever med store tilretteleggingsbehov. Foreløpig oversikt viser at det vil være behov for å øke bevilgningen inneværende år med 2,0 mill. kroner. Det knytter seg noe usikkerhet til beregningene, da en ennå ikke har fullstendig oversikt over behovet for kommende skoleår. Det er budsjettert med 3,0 mill. kroner i statstilskudd til asylsøkere (elever i egne klasser for minoritetsspråklige og elever i ordinære klasser). En har mottatt 1,3 mill. kroner i første halvår. En vil komme tilbake til dette i rapporten for 2. tertial. Fagopplæring Det er i vedtatt budsjett for 2017 avsatt 77,5 mill. kroner til utbetaling av ordinært tilskudd til lærebedrifter. Dette innbefatter tilskudd til kontrakter inngått de to siste årene, samt kontrakter som inngås i Som følge av at Stortingets budsjettvedtak vedrørende høyere satser for lærlingtilskudd i 2017 ble fylkeskommunen tilført 1,2 mill. kroner i rammetilskudd og som er budsjettert til formålet, jf. fylkestingssak 12/2017. Etter dette er budsjettet på 78,7 mill. kroner. Regnskapet for 2016 vedrørende tilskudd til lærebedrifter viste en innsparing på 2,2 mill. kroner. Ved utarbeidelsen av budsjettet for 2017 antok man en sterkere utvikling i 2. halvår 2016 enn hva regnskapet i ettertid viste. Da de fleste lærekontrakter går over to år vil både nivået på utbetalinger og antall inngåtte lærekontrakter i 2016 få innvirkning på utbetalingene i Det er grunn til å anta at budsjettet i 2017 ligger for høyt. Det er også usikkert i hvilken grad et stramt arbeidsmarked vil ha innflytelse på inntaket av lærlinger og lærekandidater inneværende år. En vil komme tilbake til dette i rapporten for 2. tertial. En har mottatt tilsagn om ca. 1,2 mill. kroner i statlige midler til internasjonaliseringsprosjektet/erasmus+. Midlene foreslås innarbeidet i budsjettet på inntekts- og utgiftssiden. Annet Tre av de videregående skolene har med seg trekk i rammene for Dette er Arendal videregående skole, Dahlske videregående skole og Setesdal vidaregåande skule. Alle tre melder at det er iverksatt tiltak for å ta inn igjen merforbruket i løpet av ett til to år. Fra Skatteetaten har en mottatt varsel om fastsetting av merverdiavgift etter avgrenset kontroll. Kontrollen gjelder elev- og studentkantiner i videregående skoler. Saken gjelder om det foreligger rett til kompensasjon for inngående avgift på anskaffelser knyttet til drift av disse. Skatteetaten har foreløpig varslet krav om tilbakebetaling av et beløp på i størrelsesorden 1,1 mill. kroner, hvor av mesteparten skriver seg tilbake til Dagens praktisering er i samsvar med Skatteetatens tolkning av regelverket. En vil gå gjennom Skatteetatens krav og komme med et tilsvar til dette i løpet av kort tid. Etter dette vil Skatteetatens krav fastsettes. En vil komme tilbake til dette i forbindelse med rapporten for 2. tertial. Stillingsendringer Karriere Aust-Agder har i første tertial planlagt etablering av et kompetanseverksted, som ved fleksibel opplæring og metodikk skal bistå OT-ungdom med å tette kompetansegap før oppstart i ordinær undervisning fra høsten. Første gjennomføring av kompetanseverksted er planlagt i perioden mai til juli. Det er også gjennomført tilsettingsprosess av prosjektleder for Dokumentnr.: 17/ side 7 av 15

10 17/1 Rapport for 1. tertial / Rapport for 1. tertial 2017 : Rapport for 1. tertial 2017 videre, og mer permanent drift av verkstedet. Denne tiltrer fra august Dette er i samsvar med vedtak i fylkestingssak 21/2016. I denne saken ble ikke stillingshjemmelen formelt opprettet og fylkesrådmannen tilrår derfor at hjemmelen innarbeides i denne saken. SMI-skolen ønsker å få utvide stillingshjemlene med 0,6 stilling, fra 27,4 til 28 stillingshjemler. Dette gjelder 0,4 pedagogstilling og 0,2 barne- og ungdomsarbeiderstilling. Bakgrunnen for behovet er at barn og unge som bor på barnevernsinstitusjoner har en økende grad av utfordringer både faglig og ikke minst atferdsmessig. De økte utgiftene dette medfører kan dekkes innenfor rammene i budsjettet. Fylkesrådmannen tilrår i denne saken å opprette 0,4 stilling som lærer og 0,2 stilling som barne- og ungdomsarbeider. 4.3 Tannhelse Leiekontrakten med Evje og Hornnes kommune om leie av tannklinikk går ut 1. september Kommunen ønsker å disponere lokalene til eget formål. Fylkesrådmannen vil til fylkesutvalgets møte 27. juni legge frem egen sak vedrørende dette. Når det gjelder lokaler til ny tannklinikk i Lillesand tas det sikte på at endelig avtale er på plass innen utgangen av juni. 4.4 Kulturformål Kulturvern I vedtatt budsjett er det lagt til grunn et statstilskudd på 1,0 mill. kroner til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap. Beløpet ble innarbeidet på bakgrunn av forhåndstilsagn. Tildelingen fra Riksantikvaren for 2017 er på kroner. Økningen på kroner foreslås innarbeidet både på utgifts- og inntektssiden. Spillemidler I vedtatt budsjett er det innarbeidet 34,0 mill. kroner i spillemidler (utenom renteinntekter) til idrettsanlegg. En har mottatt tilsagn på 38,7 mill. kroner. Det tilrås at både utgifts- og inntektssiden økes med 4,7 mill. kroner. I 2017 er det mottatt 107 søknader med en søknadssum på 119,1 mill. kroner. Friluftsformål I vedtatt budsjett er det innarbeidet 4,25 mill. kroner i statstilskudd for regionale friluftsformål og vilttiltak. En har mottatt tilsagn på til sammen 5,7 mill. kroner. Det tilrås at både utgifts- og inntektssiden økes med 1,45 mill. kroner. 4.5 Samferdsels- og vegformål TT-ordningen Gjennom den statlige forsøksordningen «utvidet TT-ordning» for rullestolbrukere og blinde/svaksynte er en for 2017 tildelt 14 mill. kroner av Samferdselsdepartementet. Da fylkeskommunen hadde 1,74 mill. kroner i mindreforbruk i prøveordningen i 2016, går dette beløpet til fratrekk i tildelingen. Det er budsjettert med 9 mill. kroner i tildeling. Differansen på 3,26 mill. kroner foreslås innarbeidet i budsjettet på inntekts- og utgiftssiden. Dokumentnr.: 17/ side 8 av 15

11 17/1 Rapport for 1. tertial / Rapport for 1. tertial 2017 : Rapport for 1. tertial 2017 For den fylkeskommunale delen av TT-ordningen er det store variasjoner i utbetalinger fra måned til måned. I 2016 ble det et merforbruk omlag kroner. En følger utviklingen og vil komme tilbake til dette i rapporten for 2. tertial. 4.6 Næringsformål/regionalt utviklingsprogram For omtale av enkeltprosjekter vises til nærmere omtale i vedlegget under Regionalt utviklingsprogram. Regionale forskningsfond - tilskudd til forskning er tildelt 17,36 mill. kroner i statstilskudd til fondsregion Agder for I budsjettet for 2017 er det innarbeidet 19,95 mill. kroner. Det foreslås at både utgifts- og inntektssiden reduseres med 2,59 mill. kroner. I oppdragsbrev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) for 2017 er rammen for midler til regionalutvikling i Aust-Agder fastsatt til 28,17 mill. kroner, som er en økning på 4,87 mill. kroner fra foreløpig tildelt ramme. Økningen er innarbeidet i fylkeskommunens budsjett i forbindelse med fylkestingets sak 17/12 "Endringer i budsjettet 2017". I denne saken er også Aust-Agder fylkeskommunes andel over kapittel 553, post 63 Grenseregionale Interreg-program på kroner innarbeidet. Beløpet overføres direkte til fylkeskommuner som er sekretariat for enkelte program/delprogram og det er Østfold fylkeskommune som mottar tildelingen. Det foreslås at både utgifts- og inntektssiden reduseres med kroner. 4.7 Sentrale styringsorganer og felles utgifter Tillitsvalgte Hovedavtalens del B 3-3 regulerer tillitsvalgtordningen i tariffområdet til KS. Medlemsforbundene i Akademikersammenslutningen har i vår organisert seg slik at de har rett på frikjøp for en fellestillitsvalgt i 80 % etter reglene i HTA. I tillegg har Skolenes landsforbund rett på frikjøp i 12 % for sin hovedtillitsvalgte. Dette innebærer en økning i utgiftene til frikjøp på kroner. Beløpet foreslås innarbeidet i denne saken. Ordinære lønnsoppgjør Kapittel 3 og 5 (lokale forhandlinger) Ved beregning av lønnsavsetningspotten har en tatt utgangspunkt i statsbudsjettets forutsetninger om en lønnsvekst på 2,7 % i I revidert nasjonalbudsjett 2017 anslås nå lønnsveksten for kommunesektoren til 2,4 %. Dette er 0,3 % lavere enn lagt til grunn i budsjettet for Dette gir isolert sett lavere lønnskostnader i 2017 på anslagsvis 0,5 mill. kroner for kapittel 3 og 5. Kapittel 4 Ved de sentrale lønnsforhandlingene for 2016 ble også oppgjøret for 2017 forhandlet. Resultatet gir en lønnsvekst på 2,3 % i Fylkesrådmannen har lagt dette resultatet til grunn ved beregningen av lønnsavsetningsposten for 2017, og det er avsatt 6,6 mill. kroner. KS og forhandlingssammenslutningene LO kommune, Unio, YS og Akademikerne har gjennom forhandlinger i 2017 blitt enige om at de sentrale lønnstilleggene som ble fremforhandlet i 2016 skal utbetales fra 1. juli 2017 og at de lokale lønnstilleggene skal ha virkningsdato fra 1. august Dette er en måned tidligere enn det som var resultatet av Dokumentnr.: 17/ side 9 av 15

12 17/1 Rapport for 1. tertial / Rapport for 1. tertial 2017 : Rapport for 1. tertial 2017 forhandlingene i Dette innebærer at rammen for 2017 er på 2,4 %. Dette gir en økning i kostnader for 2017 på anslagsvis 0,6 mill. kroner. En vil komme nærmere tilbake til dette i rapporten for 2. tertial. Rekruttere og beholde kompetanse i organisasjonen Den pågående Agderprosessen vil skape usikkerhet i organisasjonen. Man skal på den ene siden drive fylkeskommunen på en god og forsvarlig måte, samtidig som man skal bygge en ny organisasjon inn mot Dette kan føre til utfordringer med å ha rett kompetanse til å utføre avgjørende oppgaver i overgangsperioden. For å sikre bemanningen fram mot 2020 er det behov for å ha noen midler til å beholde/rekruttere kompetanse. Det foreslås derfor å sette av 0,5 mill. kroner til dette i Innsparinger I vedtatt budsjett for 2017 er det innarbeidet et samlet innsparingskrav i sentraladministrasjonen på 2,0 mill. kroner. Ved gjennomgang av ledige lønnsmidler og sykepenger ved utgangen av 1. tertial er det 0,6 mill. kroner som kan inndras, fordelt med 0,4 mill. kroner ved fylkesrådmannens kontor og 0,2 mill. kroner ved bygge- og eiendomstjenesten. En vil komme tilbake til det resterende beløpet i rapporten for 2. tertial. Det kan se ut til at kravet kan bli vanskelig å spare inn i Agder Arbeidsmiljø IKS I vedtatt budsjett er det avsatt i underkant av 1,6 mill. kroner i kjøp av tjenester fra Agder Arbeidsmiljø IKS. Beløpet dekker det arbeidet som Agder Arbeidsmiljø IKS gjør i forhold til personalet. En har også en avtale med Agder Arbeidsmiljø IKS som dekker elever i yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Ved en feil er dette beløpet ikke innarbeidet i budsjettet for Fylkesrådmannen beklager dette, og foreslår at beløpet på kroner innarbeides i denne saken. Erstatning yrkessykdom Fylkeskommunen har mottatt et krav om yrkesskadeerstatning på grunn av yrkessykdom fra en tidligere tilsatt ved et sykehjem i fylket. På tidspunktet da yrkessykdommen manifesterte seg første gang (1987) hadde fylkeskommunen arbeidsgiveransvaret for den tidligere tilsatte. På dette tidspunktet var fylkeskommunen selvassurandør for yrkesskadeerstatning som følge av yrkessykdom. Skadelidte har fremsatt et krav på i overkant av 1,5 mill. kroner. Advokatfirmaet Kluge AS har foretatt en beregning av kravets størrelse på fylkeskommunens vegne, og har kommet frem til at i underkant av kroner utgjør korrekt erstatningssum. En vil komme tilbake til dette i rapporten for 2. tertial. 5. INVESTERINGSBUDSJETTET For omtale av det enkelte investeringsprosjekt vises det til vedlegget. Der blir det gitt en statusrapport over fremdrift og eventuelle kjente budsjettavvik. I det følgende kommenteres kun prosjekter der det foreslås gjort endringer. Finansiering Det er gjort endringer i regnskapsreglene mht finansiering og budsjettering av investeringer. Endringene innebærer at finansieringen ikke skal knyttes opp mot det enkelte prosjekt, men ses samlet. Videre er det krav at en skal gjenbudsjettere ubrukte bevilgninger fra tidligere år. Dokumentnr.: 17/ side 10 av 15

13 17/1 Rapport for 1. tertial / Rapport for 1. tertial 2017 : Rapport for 1. tertial 2017 Ved utgangen av 2016 hadde en kroner i ubrukte lånemidler. Årsaken til dette er at en har foretatt fullt låneopptak det enkelte år samtidig som det er forsinkelser i utgiftene til noen prosjekter. Med dagens bankavtale gir dette en positiv avkastning og ikke økte kostnader. Bruk av disse midlene må innarbeides på nytt og fylkesrådmannen tilrår at dette gjøres i denne saken. Midlene er knyttet til forsinkelser i både veg- og byggeprosjekter. Sam Eyde videregående skole, byggetrinn 2 Forprosjektet for byggetrinn 2 ved Sam Eyde videregående skole ble vedtatt av fylkestinget i sak 55/2015. I fylkestingssak 19/2016 ble det vedtatt å bygge en ekstra etasje over undervisningsfløyen. Totalt areal er på kvm. Det er også vedtatt at det skal bygges låsbar sykkelparkering for ansatte. Byggearbeidene er i gang, og byggetrinn 2 skal stå ferdig til Da er all undervisningsvirksomhet ved Sam Eyde videregående skole samlokalisert i et integrert skoleanlegg på Myra. Kostnadsrammen for byggetrinn 2 er på 185 mill. kroner. Arbeidene går raskere enn planlagt, noe som fører til at det vil påløpe mer kostnader i 2017 enn det som er lagt til grunn ved utarbeidelsen av budsjettet. Det vil derfor være behov for å flytte midler fra 2018 til bruk i En vil komme tilbake til hvor stort beløp det kan dreie seg om i rapporten for 2. tertial. HiA-bygningen, opprustning 3. etasje I 2015 kjøpte fylkeskommunen deler av det gamle HiA-bygget i Groosevegen i Grimstad. Sørlandet fagskole har tatt i bruk to etasjer i den nordligste fløyen, mens 3. etasje står ubrukt. Det er avsatt 15 mill. kroner til ombyggingsarbeidene som bl.a. omfatter utbedring av ventilasjonsanlegg og installasjon av heis. Samtidig med at tertialrapporten behandles i fylkestinget blir det lagt frem egen sak om romog funksjonsprogram for denne opprustningen. Av denne saken fremkommer det at arbeidene vil kunne gjennomføres innenfor en ramme på 13 mill. kroner. En vil komme tilbake til dette i rapporten for 2. tertial. Jernbane, tilskudd til utbedring, Vatnestraum I handlingsprogrammet for 2017 er det avsatt 3 mill. kroner i tilskudd til utbedring av jernbanen ved Vatnestrøm. I 2016 var det tilsvarende avsatt 2 mill. kroner. Jernbanen eies ikke av fylkeskommunen og utbedringen er ikke en investering for fylkeskommunen. Tilskuddet må derfor utbetales over driftsbudsjettet. Samlede avsatte midler på 5 mill. kroner foreslås flyttet fra investeringsbudsjettet til driftsbudsjettet. Da store deler av investeringene i handlingsprogrammet er driftsfinansiert, skaper ikke dette utfordringer knyttet til finansiering. 6. FINANSFORVALTNING Langsiktige plasseringer I henhold til gjeldende finansreglement har fylkeskommunen for tiden ikke langsiktige midler til rådighet for plassering i obligasjonsfond og aksjefond. Kortsiktig likviditet Aust-Agder fylkeskommunes bankinnskudd utgjorde ved utgangen av 1. tertial 794,7 mill. kroner. Av dette var ca. 212 mill. kroner bundne midler i form av skattetrekk, spillemidler m.v. Samlede bankinnskudd var ca. 72 mill. kroner lavere enn ved utgangen av 3. tertial Beholdningen svinger betydelig fra uke til uke. Gjennomsnittet i 1. tertial har vært ca. 96 mill. Dokumentnr.: 17/ side 11 av 15

14 17/1 Rapport for 1. tertial / Rapport for 1. tertial 2017 : Rapport for 1. tertial 2017 kroner høyere enn i 3. tertial i fjor. Dette skyldes for en stor del at et lån på 200 mill. kroner som skal lånes videre til Aust-Agder vegfinans AS/Nye veier AS til E18-utbyggingen, ennå ikke er utlånt. Lånet ble tatt opp like før jul i Avkastningen på fylkeskommunens ordinære bankinnskudd er avtalt gjennom hovedbankavtalen med Sparebanken Sør, og er knyttet til interbankrenten 3 mnd. NIBOR. Det har vært et fallende rentenivå i tertialet. 3 mnd. NIBOR har i månedene januar - april i gjennomsnitt vært 1,08 1,02 0,96 og 0,98 %. Gjennomsnittlig innskuddsrente for fylkeskommunen har i 1. tertial vært 2,07 %. Norges Banks styringsrente var ved årsskiftet 0,50 %, og har vært slik siden. Nåværende bankavtale med Sparebanken Sør utløper i oktober 2017, etter en avtaleperiode på 4 år. Det er nå startet et arbeid for å konkurranseutsette bankavtalen, med sikte på å inngå ny avtale. Prosessen gjennomføres i et samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune, for å etablere ny bankavtale med en felles avtalebank. Gjeldsporteføljen Aust-Agder fylkeskommunes gjeldsportefølje utgjorde 1 632,9 mill. kroner per Herav var 542,4 mill. kroner utlånt videre til egne selskaper/iks, der alle lånekostnader blir refundert. Inkludert i dette er de 200 mill. kroner som er omtalt ovenfor (utlån ennå ikke gjort). Netto gjeld som belaster fylkeskommunens driftsregnskap var dermed 1 090,5 mill. kroner. Dette er fremstilt i nedenstående tabell (mill. kroner). Långiver Herav videre utlån Herav videre utlån Kommunalbanken 676,0 216,6 668,1 213,0 KLP/Kommunekreditt 488,0 324,4 486,6 324,4 Nordea 5,0 5,0 5,0 5,0 Sertifikatlån 473,2 0,0 473,2 0,0 Sum 1 642,2 546, ,9 542,4 I løpet av 1. tertial er det ikke tatt opp nye lån. I tillegg til ordinære avdrag er det betalt et ekstraordinært avdrag på 0,6 mill. kroner på et lån for videre utlån til Fylkeshuset AS. Sertifikatlånene utgjør 473,2 mill. kroner. Denne type lån har en maksimal løpetid på ett år, slik at lånene må refinansieres innen den tid. Fylkeskommunens fire nåværende sertifikatlån har alle en løpetid på tre måneder, og refinansieres etter tur. I henhold til finansreglementet skal gjennomsnittlig gjenværende rentebindingstid (durasjon) på samlet rentebærende gjeld være mellom 1 og 5 år. Per var durasjonen 1,69 år (lån ekskl. videre utlån). Det er også i finansreglementet satt krav om at gjeldsporteføljen skal ha en fastrenteandel på minimum 50 % (lån med rentebinding 1 år fram i tid og over). Denne andelen var 52 % ved utgangen av 1. tertial. Dette er en nedgang fra 59 % ved utgangen av fjoråret. Pga. fastrenteandelen var gjennomsnittlig lånerente 2,68 % per Dette er en liten nedgang fra årsskiftet, da gjennomsnittlig lånerente var 2,77 %. Ved opptak av fylkeskommunens lån for 2017, som ennå ikke er gjort, vil man måtte vurdere dette i sammenheng, spesielt forholdet mellom fast og flytende rente. For å oppnå ønsket rentebinding, er det i finansreglementet gitt adgang til å ta i bruk rentebytteavtaler (swaps), som i realiteten sikrer fastrentebetingelser på deler av gjeld med Dokumentnr.: 17/ side 12 av 15

15 17/1 Rapport for 1. tertial / Rapport for 1. tertial 2017 : Rapport for 1. tertial 2017 flytende rente. Per hadde fylkeskommunen ti slike rentebytteavtaler, som totalt beløper seg til 511,6 mill. kroner. Av disse er 96,0 mill. kroner knyttet til lån til videre utlån. I henhold til finansreglementet er det også foretatt en enkel beregning av renterisikoen for kortsiktig likviditet og gjeld sett i sammenheng. Dette er nærmere bestemt en netto gjeldsbetraktning som viser fylkeskommunens renterisiko ved en generell hevning av rentenivået med 1 prosentpoeng for flytende rente. En ser for seg at renteendringen skjer umiddelbart, og beregner hva det innebærer i økte utgifter/inntekter etter 1 år. Renterisiko Endringsparameter Balanse, mill. kr. Fordeling, % Beregnet tap (-)/ gevinst (+) Gjeld m/flytende 1 % 523,4 48-5,234 rente Gjeld m/fast 567,1 52 0,0 rente Samlet gjeld 1 090, ,234 Bankinnskudd 1 % 794,7 + 7,947 Innskudd - gjeld med flytende rente 1 % 271,3 + 2,713 Det er tatt utgangspunkt i «egne» lån, altså ekskl. lån for videre utlån. Fastrentedelen av gjelden vil ikke bli påvirket av en renteendring, og ettårsvirkningen/tapet vil dermed bli kroner 0. Gjeld med flytende rente, som utgjør 48 %, vil innebære en utgiftsøkning på 5,234 mill. kroner. For innskuddsrenten blir effekten motsatt, altså høyere renteinntekter (7,947 mill. kroner). Som følge av at fylkeskommunen ved tertialets slutt har større innskudd enn lån med flytende rente, vil virkningen av 1 prosentpoeng økning i rentenivået bli merinntekter på ca. 2,7 mill. kroner på årsbasis. Ved en reduksjon av rentenivået blir virkningen motsatt, altså at fylkeskommunen får merutgifter. 7. FYLKESKOMMUNAL LÅNEGARANTI I fylkestingssak 41/2016 vedtok fylkestinget å etablere et regionalt bompengeselskap sammen med fylkeskommunene Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Selskapet er nå stifta og heter Sørvest Bomvegselskap AS. Fylkestinget vedtok også at en skulle vurdere om det var strategisk å kjøpe selskapet BT Signaal AS. Etter at Sørvest Bomvegselskap AS ble opprettet ble det igangsatt arbeid med å avklare alternative driftsformer for et regionalt bomselskap. Slik reformen innen bomsektoren er utformet vil det i praksis ikke være et privat marked for å tilby driftstjenester. De regionale bomselskapene legger i all vesentlig grad opp til egenregi på tjenestene. I tillegg skal de regionale selskapene overta mange av de operative oppgavene som i dag ligger til Statens vegvesen. Sørvest Bomvegselskap AS har vurdert situasjonen slik at det vil være en stor fordel for alle fylkene om en kan få tilgang på den kompetansen og erfaringen som BT Signaal AS har. Alternativet ville være å bygge opp en egen ny organisasjon. I tråd med fylkestingets vedtak vil Agders eget driftsselskap Agder Bomdrift AS tas inn i Sørvest Bomvegselskap AS og vil sammen med BT Signaal AS utgjøre et kompetansemessig sterkt driftsmiljø. Dokumentnr.: 17/ side 13 av 15

16 17/1 Rapport for 1. tertial / Rapport for 1. tertial 2017 : Rapport for 1. tertial 2017 Fylkestingene fikk i 2016 tilbud om å kjøpe BT Signaal AS for mill. kroner. Sørvest Bomvegselskap AS har siden i høst gjennomført en omfattende og formell forhandlingsprosess med innleid juridisk og økonomisk bistand. Enkelte deler av BT Signaal AS skal skilles ut før overtakelse. Dette er virksomheter som ikke kan videreføres i tråd med bompengeavtalen som setter strenge rammer for hva som kan ligge i et regionalt bompengeselskap. Endelig kjøpspris er ikke helt ferdigforhandlet, men vil ligge under 100 mill. kroner. Det er nå gjennomført en selskapsgjennomgang (due diligence) for å avklare om det foreligger fakta som vil påvirke forhandlingsresultatet. Så langt er det ikke avdekket forhold som vil påvirke kjøpet. Det legges opp til at det er Sørvest Bomvegselskap AS som står som formell kjøper av BT Signaal AS. I dialogen Sørvest Bomvegselskap AS har med bankforbindelsen (DNB) kommer det frem at lånevilkårene vil være klart mest gunstige med en fylkeskommunal garanti. Selve kjøpet av selskapet skal betales ned med innkrevde bompenger. Dette er formelt avklart med Samferdselsdepartementet. Det legges opp til en nedbetalingstid på i utgangspunktet 10 år. Lånegarantien gis for 10 år. Siden Sørvest Bomvegselskap AS er i en etableringsfase uten inntekter er det behov for å sikre noe likviditet i selskapet gjennom låneopptak. Det foreslås derfor en samlet lånegaranti på 110 mill. kroner som fordeles mellom fylkeskommunene. Fylkeskommunene eier Sørvest Bomvegselskap AS med like eierandeler. Garantibeløpet for Aust-Agder fylkeskommune vil dermed utgjøre 22 mill. kroner. Det legges opp til at Sørvest Bomvegselskap AS overtar BT Signaal AS innen 30. juni Fylkesrådmannen støtter vurderingene som er gjort med å kjøpe BT Signaal AS for å sikre seg et kompetansemessig sterkt driftsmiljø for bompengeinnkreving i de aktuelle fylkene. Sørvest Bompengeselskap AS skal ha ansvaret for ca. 200 mill. passeringer og ca. 3 mrd. kroner i innkrevde bompenger per år. Fylkesrådmannen mener det er viktig å bidra til så kostnadseffektiv bompengedrift som mulig og anbefaler at det gis fylkeskommunal lånegaranti for inntil 22 mill. kroner for kjøp av BT Signaal AS og til å sikre likviditet for Sørvest Bomvegselskap AS i en etableringsfase. Lånegarantien må godkjennes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 8. OPPSUMMERING AV FORESLÅTTE ENDRINGER Oppstillingen nedenfor viser positive og negative avvik hvor det foreslås å gjøre budsjettendringer i denne rapporten. Tall med negativt fortegn er økte utgifter eller svikt i inntekter, mens tall med positivt fortegn er økte inntekter eller reduserte kostnader. Reduksjon i skatt og rammetilskudd kroner Økte kostnader tillitsvalgte " Agder Arbeidsmiljø IKS, elever " Rekruttere og beholde kompetanse i organisasjonen " Sum kroner Det fremkommer av oversikten ovenfor at en har merkostnader på 5,2 mill. kroner ved utgangen av 1. tertial. Beløpet foreslås dekket ved bruk av disposisjonsfond. Etter dette er disposisjonsfondet på 124,4 mill. kroner. Dokumentnr.: 17/ side 14 av 15

17 17/1 Rapport for 1. tertial / Rapport for 1. tertial 2017 : Rapport for 1. tertial 2017 I tertialrapporten fremkommer det en lang rekke forhold som det er knyttet usikkerhet til. Dette gjelder bl.a.: skatteinntekter pensjonspremie lønnsoppgjør klasseoppsettet 2017/18 voksenopplæring Vg3 fagopplæring i skole gjesteelever overtallighet tilskudd til lærebedrifter og utgifter til fagprøver transporttjenesten for funksjonshemmede kollektivtransport En vil komme tilbake til disse forholdene i rapporten for 2. tertial. 9. TIDLIGERE BEHANDLING Fylkesrådmannen fremmer saken til hovedsamarbeidsutvalget 6. juni 2017 med slik forslag til vedtak: Hovedsamarbeidsutvalget tar til etterretning følgende stillingsendringer: 1,0 stilling om rådgiver ved Kompetanse Aust-Agder opprettes 0,4 stilling som lærer ved SMI-skolen opprettes 0,2 stilling som barne- og ungdomsarbeider ved SMI-skolen opprettes.. Fylkesrådmannen fremmer saken til administrasjonsutvalget 6. juni 2017 med slik forslag til vedtak: Administrasjonsutvalget tar til etterretning følgende stillingsendringer: 1,0 stilling om rådgiver ved Kompetanse Aust-Agder opprettes 0,4 stilling som lærer ved SMI-skolen opprettes 0,2 stilling som barne- og ungdomsarbeider ved SMI-skolen opprettes Vedlegg Rapport 1. tertial 2017 Dokumentnr.: 17/ side 15 av 15

18 Rapport 1. tertial /1 Rapport for 1. tertial / Rapport for 1. tertial 2017 : Rapport 1. tertial 2017

19 Tertialrapport 2(75)

20 Innholdsfortegnelse 1 Aust-Agder fylkeskommune Innledning Fylkesrådmannen Økonomi og aktivitet Sykefravær Fagopplæring Økonomi og aktivitet Sykefravær Kompetanse Aust-Agder Økonomi og aktivitet Sykefravær SMI-skolen Økonomi og aktivitet Sykefravær Møglestu videregående skole Økonomi og aktivitet Sykefravær Risør videregående skole Økonomi og aktivitet Sykefravær Dahlske videregående skole Økonomi og aktivitet Sykefravær Arendal videregående skole Økonomi og aktivitet Sykefravær Setesdal videregåande skule Økonomi og aktivitet Sykefravær Tvedestrand og Åmli videregående skole Økonomi og aktivitet Sykefravær Sam Eyde videregående skole Økonomi og aktivitet Sykefravær Tannhelsetjenesten Økonomi og aktivitet Sykefravær Vegvesenet Økonomi og aktivitet Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Økonomi og aktivitet Sykefravær Internservice Tertialrapport 3(75)

21 16.1 Økonomi og aktivitet Sykefravær Bygge- og eiendomstjenesten Økonomi og aktivitet Fylkeskassa Økonomi og aktivitet Sykefravær PPT Økonomi og aktivitet Sykefravær Investeringsbudsjettet Hovedoversikt investeringer Prosjekter med bevilgning i årets budsjett Prosjekter med bevilgning i tidligere års budsjett Regionale utviklingsprosjekter Regionale utviklingsprogram Agder Regionale utviklingsprosjekter Aust-Agder Udisponert ramme Tertialrapport 4(75)

22 1 Aust-Agder fylkeskommune 1.1 Innledning Aust-Agder fylkeskommune tok sammen med de øvrige eierne i IKT Agder IKS, Arendal kommune, Froland kommune og Grimstad kommune, i bruk nye systemer for HR, lønn og regnskap fra Innføring av nye systemer gir alltid utfordringer i en oppstartsfase og det har det også vært denne gangen. Utfordringene har vært spesielt store på regnskapsområdet. Rapporteringen er derfor preget av noe usikkerhet. Tabellene som viser driftsregnskap og sykefravær per virksomhet i denne rapporten er automatisk generert. Til slutt under hver regnskapstabell fremkommer totalsummene for det enkelte ansvar. Leverandøren arbeider med videreutvikling av tabellene, slik at en etterhvert kan presentere mer hensiktsmessige oversikter. Under hver virksomhet/ansvar er det en tabell som viser sykefravær hittil i år. Der hvor det er fem eller færre ansatte har en valgt å ikke presentere tallene. Videre gjør en oppmerksom på at apriltallene kan være noe mangelfulle. Tertialrapport 5(75)

23 2 Fylkesrådmannen 2.1 Økonomi og aktivitet Driftsregnskap per april Beskrivelse Opprinnelig budsjett 2017 Gjeldende budsjett 2017 Regnskap 2017 April 010 Fylkesting og fylkesutvalg Inntekt Fylkesting og fylkesutvalg Utgift Fylkesting og fylkesutvalg Netto Fylkesting og fylkesutvalg Stortings- og fylkestingsvalg Inntekt Stortings- og fylkestingsvalg Utgift Stortings- og fylkestingsvalg Netto Stortings- og fylkestingsvalg Partistøtte Inntekt Partistøtte Utgift Partistøtte Netto Partistøtte Aust-Agder elev- og lærlingråd Inntekt Aust-Agder elev- og lærlingråd Utgift Aust-Agder elev- og lærlingråd Netto Aust-Agder elev- og lærlingråd Kontrollutvalg Inntekt Kontrollutvalg Utgift Kontrollutvalg Netto Kontrollutvalg Tertialrapport 6(75)

24 Beskrivelse Opprinnelig budsjett 2017 Gjeldende budsjett 2017 Regnskap 2017 April 100 Administrasjon Inntekt Administrasjon Utgift Administrasjon Netto Administrasjon Interne servicefunksjoner Inntekt Interne servicefunksjoner Utgift Interne servicefunksjoner Netto Interne servicefunksjoner Tillitsvalgte og verneombud Inntekt Tillitsvalgte og verneombud Utgift Tillitsvalgte og verneombud Netto Tillitsvalgte og verneombud Kontaktforum for brukermedvirkning Inntekt Kontaktforum for brukermedvirkning Utgift Kontaktforum for brukermedvirkning Netto Kontaktforum for brukermedvirkning Eldrerådet Inntekt Eldrerådet Utgift Eldrerådet Netto Eldrerådet Informasjonsteknologi Tertialrapport 7(75)

25 Beskrivelse Inntekt Informasjonsteknologi Utgift Informasjonsteknologi Netto Informasjonsteknologi Opprinnelig budsjett 2017 Gjeldende budsjett 2017 Regnskap 2017 April Felles utgifter og inntekter Inntekt Felles utgifter og inntekter Utgift Felles utgifter og inntekter Netto Felles utgifter og inntekter Utgifter til fordeling Inntekt Utgifter til fordeling Utgift Utgifter til fordeling Netto Utgifter til fordeling Folkehelsearbeid Inntekt Folkehelsearbeid Utgift Folkehelsearbeid Netto Folkehelsearbeid Lønnsavsetninger Inntekt Lønnsavsetninger Utgift Lønnsavsetninger Netto Lønnsavsetninger Tilleggsbevilgninger Inntekt Tilleggsbevilgninger Tertialrapport 8(75)

26 Beskrivelse Utgift Tilleggsbevilgninger Netto Tilleggsbevilgninger Opprinnelig budsjett 2017 Gjeldende budsjett 2017 Regnskap 2017 April Ordinær undervisning Inntekt Ordinær undervisning Utgift Ordinær undervisning Netto Ordinær undervisning Elevutveksling Inntekt Elevutveksling Utgift Elevutveksling Netto Elevutveksling Elev- og lærlingombud Inntekt Elev- og lærlingombud Utgift Elev- og lærlingombud Netto Elev- og lærlingombud Tilrettelegging og oppfølging Inntekt Tilrettelegging og oppfølging Utgift Tilrettelegging og oppfølging Netto Tilrettelegging og oppfølging Oppfølgningstjeneste Inntekt Oppfølgningstjeneste Utgift Oppfølgningstjeneste Tertialrapport 9(75)

27 Beskrivelse Netto Oppfølgningstjeneste Opprinnelig budsjett 2017 Gjeldende budsjett 2017 Regnskap 2017 April Fagopplæring Inntekt Fagopplæring Utgift Fagopplæring Netto Fagopplæring Voksenopplæring Inntekt Voksenopplæring Utgift Voksenopplæring Netto Voksenopplæring Andre utdanningstiltak Inntekt Andre utdanningstiltak Utgift Andre utdanningstiltak Netto Andre utdanningstiltak Tannhelsetjenester Inntekt Tannhelsetjenester Utgift Tannhelsetjenester Netto Tannhelsetjenester Kulturvern Inntekt Kulturvern Utgift Kulturvern Netto Kulturvern Museer og samlinger Inntekt Museer og samlinger Tertialrapport 10(75)

28 Beskrivelse Utgift Museer og samlinger Netto Museer og samlinger Opprinnelig budsjett 2017 Gjeldende budsjett 2017 Regnskap 2017 April Idrett og friluftsliv Inntekt Idrett og friluftsliv Utgift Idrett og friluftsliv Netto Idrett og friluftsliv Kunst og kunstformidling Inntekt Kunst og kunstformidling Utgift Kunst og kunstformidling Netto Kunst og kunstformidling Øvrige kulturaktiviteter Inntekt Øvrige kulturaktiviteter Utgift Øvrige kulturaktiviteter Netto Øvrige kulturaktiviteter Kollektivtransport Inntekt Kollektivtransport Utgift Kollektivtransport Netto Kollektivtransport Transporttjenesten for funksjonshemmede Tertialrapport 11(75)

29 Beskrivelse Inntekt Transporttjenesten for funksjonshemmede Utgift Transporttjenesten for funksjonshemmede Netto Transporttjenesten for funksjonshemmede Opprinnelig budsjett 2017 Gjeldende budsjett 2017 Regnskap 2017 April Fylkesveger Inntekt Fylkesveger Utgift Fylkesveger Netto Fylkesveger Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringslivet Inntekt Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringslivet Utgift Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringslivet Netto Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringslivet Finansieringsbistand overfor næringslivet Inntekt Finansieringsbistand overfor næringslivet Utgift Finansieringsbistand overfor næringslivet Netto Finansieringsbistand overfor næringslivet Inntekt Utgift Netto Tertialrapport 12(75)

30 Tjeneste 012 Partistøtte Partistøtten er utbetalt i sin helhet for Tjeneste 100 Administrasjon Miljødirektoratet har gitt tilsagn om kroner til «Klimakurs Agder». Beløpet foreslås innarbeidet på inntekts- og utgiftssiden. Tjeneste 110 Tillitsvalgte og verneombud Hovedavtalens del B 3-3 regulerer tillitsvalgtordningen i tariffområdet til KS. Medlemsforbundene i Akademikersammenslutningen har i vår organisert seg slik at de har rett på frikjøp for en fellestillitsvalgt i 80 % etter reglene i HTA. I tillegg har Skolenes landsforbund rett på frikjøp i 12 % for sin hovedtillitsvalgte. Dette innebærer en økning i utgiftene til frikjøp på kroner. Beløpet foreslås innarbeidet i denne saken. Tjeneste 193 Informasjonsteknologi Utgiftene til denne tjenesten er i hovedsak innovasjon, digitalisering og kjøp av tjenester fra IKT Agder IKS. Den delen av budsjettet som gjelder videregående skolers og tannhelsetjenestens kjøp av tjenester fra IKT Agder IKS er budsjettert på virksomhetene. En har ikke informasjon som tilsier at det bør gjøres endringer for En vil eventuelt komme tilbake til dette i rapporten for 2. tertial. Aust-Agder fylkeskommune samarbeider fra 2016 med seks andre fylkeskommuner (Finnmark, Nord- Trøndelag, Oppland, Sør-Trøndelag, Vestfold, Vest-Agder) om digitalisering og automatisering av arbeidsprosesser for effektiv dokumentfangst og for sikker bevaring og gjenfinning. Samarbeidet skal gi gevinst gjennom bedre tjenester for elever, ansatte og innbyggere. Samarbeidet er tett koblet til felles sak og arkivsystem og felles leverandør. Aust-Agder fylkeskommune fører regnskapet for prosjektet og alle i samarbeidet har bidratt med like innbetalinger i Det er overført i underkant av 5 mill. kroner fra 2016 til Tjeneste 194 Felles utgifter og inntekter I vedtatt budsjett er det avsatt i underkant av 1,6 mill. kroner i kjøp av tjenester fra Agder Arbeidsmiljø IKS. Beløpet dekker det arbeidet som Agder Arbeidsmiljø IKS gjør i forhold til personalet. En har også en avtale med Agder Arbeidsmiljø IKS som dekker elever i yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Ved en feil er dette beløpet ikke innarbeidet i budsjettet for Fylkesrådmannen beklager dette, og foreslår at beløpet på kroner innarbeides i denne saken. Erstatning yrkessykdom Fylkeskommunen har mottatt et krav om yrkesskadeerstatning på grunn av yrkessykdom fra en tidligere tilsatt ved et sykehjem i fylket. På tidspunktet da yrkessykdommen manifesterte seg første gang (1987) hadde fylkeskommunen arbeidsgiveransvaret for den tidligere tilsatte. På dette tidspunktet var fylkeskommunen selvassurandør for yrkesskadeerstatning som følge av yrkessykdom. Skadelidte har fremsatt et krav på i overkant av 1,5 mill. kroner. Advokatfirmaet Kluge AS har foretatt en beregning av kravets størrelse på fylkeskommunens vegne, og har kommet frem til at i underkant av kroner utgjør korrekt erstatningssum. En vil komme tilbake til dette i rapporten for 2. tertial. Tjeneste 196 Utgifter til fordeling Det er i 2017 budsjettert med 1,9 mill. kroner under denne tjenesten. Beløpet gjelder utgifter til elev- og personalforsikringer. Tjeneste 197 Folkehelse Tilskuddsordningen til skolemiljøutvalgene ved de videregående skolene vil fra og med 2017 bli sett sammen med skolefrokostordningen. Midlene vil bli disponert til skolefrokostordning Tertialrapport 13(75)

31 og andre folkehelsetiltak fra høsten Fylkestinget bevilget kroner til ordningen med skolefrokost. Sammen med folkehelsemidlene på kroner er de fordelt på skolene slik: Arendal videregående skole, kroner Dahlske videregpende skole, kroner Møglestu videregpende skole, kroner Risør videregående skole, kroner Sam Eyde videregående skole, kroner Setesdal vidaregåande skule, kroner Tvedestrand og Åmli videregående skole, kroner Fordelingen er basert på elevtall skoleåret 2016/17. Tjeneste 198 Lønnsavsetninger Lærlinger Virksomhetene som har lærlinger i sin virksomhet budsjettreguleres for sine netto utgifter ved slutten av året. I vedtatt budsjett er det avsatt 6 mill. kroner. Det avsatte beløpet er noe lavt, og en vil komme tilbake til behovet for økning i rapporten for 2. tertial når en kjenner resultatet av årets formidling. Ordinære lønnsoppgjør Kapittel 3 og 5 (lokale forhandlinger) Ved beregning av lønnsavsetningspotten har en tatt utgangspunkt i statsbudsjettets forutsetninger om en lønnsvekst på 2,7 % i I revidert nasjonalbudsjett 2017 anslås nå lønnsveksten for kommunesektoren til 2,4 %. Dette er 0,3 % lavere enn lagt til grunn i budsjettet for Dette gir isolert sett lavere lønnskostnader i 2017 på anslagsvis 0,5 mill. kroner for kapittel 3 og 5. Kapittel 4 Ved de sentrale lønnsforhandlingene for 2016 ble også oppgjøret for 2017 forhandlet. Resultatet gir en lønnsvekst på 2,3 % i Fylkesrådmannen har lagt dette resultatet til grunn ved beregningen av lønnsavsetningsposten for 2017, og det er avsatt 6,6 mill. kroner. KS og forhandlingssammenslutningene LO kommune, Unio, YS og Akademikerne har gjennom forhandlinger i 2017 blitt enige om at de sentrale lønnstilleggene som ble fremforhandlet i 2016 skal utbetales fra 1. juli 2017 og at de lokale lønnstilleggene skal ha virkningsdato fra 1. august Dette er en måned tidligere enn det som var resultatet av forhandlingene i Dette innebærer at rammen for 2017 er på 2,4 %. Dette gir en økning i kostnader for 2017 på anslagsvis 0,6 mill. kroner. En vil komme nærmere tilbake til dette i rapporten for 2. tertial. Rekruttere og beholde kompetanse i organisasjonen Den pågående Agderprosessen vil skape usikkerhet i organisasjonen. Man skal på den ene siden drive fylkeskommunen på en god og forsvarlig måte, samtidig som man skal bygge en ny organisasjon inn mot Dette kan føre til utfordringer med å ha rett kompetanse til å utføre avgjørende oppgaver i overgangsperioden. For å sikre bemanningen fram mot 2020 er det behov for å ha noen midler til å beholde/rekruttere kompetanse. Det foreslås derfor å sette av 0,5 mill. kroner til dette i Innsparinger I vedtatt budsjett for 2017 er det innarbeidet et samlet innsparingskrav i sentraladministrasjonen på 2,0 mill. kroner. Ved gjennomgang av ledige lønnsmidler og sykepenger ved utgangen av 1. tertial er det 0,6 mill. kroner som kan inndras, fordelt med 0,4 mill. kroner ved fylkesrådmannens kontor og 0,2 mill. kroner ved bygge- og eiendomstjenesten. Tertialrapport 14(75)

32 En vil komme tilbake til det resterende beløpet i rapporten for 2. tertial. Det kan se ut til at kravet kan bli vanskelig å spare inn i Seniortiltak I budsjettet for 2017 er det avsatt 3,1 mill. kroner til dekning av utgifter knyttet til seniorpolitiske tiltak. En vil komme tilbake til bruk av midlene i rapporten for 2. tertial. Tjeneste 199 Tilleggsbevilgninger I budsjettet for 2017 er det avsatt kroner til fylkesutvalgets disposisjon. Etter vedtak i fylkesutvalgssak 14/2017 vedrørende avslutningen av regnskapet for 2016 ble det avsatt ytterligere kroner til fylkesutvalgets disposisjon. Rammen til fylkesutvalgets disposisjon er etter dette på kroner. Videre ble det i samme sak avsatt 3 mill. kroner til fylkestingets disposisjon. Av bevilgningen til fylkesutvalgets disposisjon er kroner disponert, jf. sak 23/2017 Søknad om midler fra Senter mot seksuelle overgrep. Tjeneste 200 Ordinær undervisning Under denne tjenesten er det bl.a. avsatt midler til overtallig lærerpersonale, ledermøter, opplæring i det skoleadministrative systemet, SATS og utstyr ved de videregående skolene. Inntektene gjelder landslinjetilskudd og helsefagskole. Landslinjetilskuddet blir utbetalt med 85 % av tilskuddet i forhold til antallet godkjente elevplasser og 15 % i forhold til antall elever (oppfylling). Tellingen blir foretatt per 1. april og 1. oktober hvert år. En har enda ikke mottatt tilskudd for 1. halvår og har derfor ikke grunnlag for å gjøre eventuelle endringer nå. En vil komme tilbake til dette i rapporten for 2. tertial. IKO-prosjektet Aust-Agder fylkeskommune deltar i forskningsprosjektet «Modell for systematisk frafallsforebygging i skole». Prosjektet bygger på prinsippene i Akershus fylkeskommunes IKO-modell, der fem fylkeskommuner, i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus, har som mål å utvikle et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvordan systematikken i IKO-modellen påvirker gjennomføringsgraden i videregående opplæring. Forskningsprosjektet startet opp i august 2016 med tre tiltaksskoler (Møglestu videregående skole, Risør videregående skole og Sam Eyde videregående skole) hvor IKO-modellen implementeres. De resterende fire videregående skolene i Aust-Agder er kontrollskoler. Prosjektet avsluttes i februar Forskningsprosjektet har snart pågått i ett skoleår. Frafallsutsatte elever er identifisert, kartlagt og fulgt opp gjennom skoleåret gjennom individrettede oppfølgingstiltak. Høgskolen i Oslo og Akershus henter fortløpende inn data knyttet til elevstatus (effektevaluering) samt data som skal gi grunnlag for den endelige prosessevalueringen i prosjektet. Prosjektet er dels finansiert av Kunnskapsdepartementet og dels ved egenandeler, jf. fylkesutvalgssak 139/2015. Det er mottatt statstilskudd på kroner i 2016, og samme beløpet forventes i Aust-Agder fylkeskommunes egenandel er årlig på 1 mill. kroner i prosjektperioden. Overtallighet I vedtatt budsjett for 2017 er det avsatt 2,6 mill. kroner til å dekke utgiftene til overtallig lærerpersonale. Dette gjelder i hovedsak lærere som har stillingsvern etter gammel ordning og som ikke kan sies opp. Noen av de overtallige utfører oppgaver for andre fylkeskommunale virksomheter, mens andre er satt til å løse oppgaver som skolene ellers ikke ville fått løst. Lønnsutgiftene belastes overtallighetsmidlene. Utgiftene for våren 2017 er foreløpig beregnet til om lag 1,3 mill. kroner. Dette er i samsvar Tertialrapport 15(75)

33 med det som er lagt til grunn i vedtatt budsjett. En har enda ikke oversikt over hvor stor overtalligheten vil være fra høsten, men den vil være lavere enn det den er inneværende skoleår. I rapporten for 2. tertial vil en komme tilbake til dette. Utstyr I vedtatt budsjett er det avsatt 2,0 mill. kroner til anskaffelse av utstyr i videregående skoler. Av budsjettet for 2017 framgår det at deler av bevilgningen må nyttes i forbindelse med endringer i klasseoppsettet, tilrettelegging for elever og nye læreplaner. Midlene er fordelt slik: Arendal videregående skole, Vg2 Kunst, design og arkitektur kroner og oppgradering av heis i Tyholmenbygget kroner Dahlske videregående skole, ombygging av rømningsvei kroner og nye tilbud kroner Møglestu videregående skole, ombygging av lokaler for elever på tilrettelagt opplæring kroner, tilrettelegging for handicappet elev kroner og introduksjonsklasse kroner Risør videregående skole, løftebukk til TIP kroner og tilpasning av verksted kroner Sam Eyde videregående skole, Vg2 medier og kommunikasjon kroner og Vg2 bygg- og anleggsteknikk kroner Setesdal vidaregåande skule, utstyr til byggfag kroner Tvedestrand og Åmli videregående skole, materialer til ombygging av kjølerom kroner. I vedtatt budsjett ble det avsatt kroner til utarbeiding av et faglig opplegg for veildere innen offentlige fag som kan tilbys innenfor Sørlandets fagskoles fagtilbud. En tar sikte på at dette arbeidet igangsette høsten Tjeneste 201 Elevutveksling Det er under denne tjenesten avsatt 8,2 mill. kroner i Gjesteelevoppgjøret foretas to ganger per år, per 1. april og 1. oktober. Budsjettet for 2017 bygger på de opplysningene en hadde om gjesteelevoppgjøret høsten 2016 på det tidspunktet budsjettet ble utarbeidet. Regnskapet for 2016 viste imidlertid at en hadde merutgifter til gjesteelever med 2,3 mill. kroner. Årsaken til dette var kjøp av flere elevplasser i andre fylker med 0,8 mill. kroner og salg av færre elevplasser i Aust-Agder. Økt kjøp av elevplasser gjelder i hovedsak Vg3 fagopplæring i skole. Ved utgangen av 1. tertial har en enda ikke mottatt alle regningene for elever i andre fylker, men en har sendt faktura for elever fra andre fylker i Aust-Agder. Dersom en legger regnskapet for høsten 2016 til grunn for hele 2017 vil en ha merutgifter på i størrelsesorden 4-5 mill. kroner. Det knytter seg ekstra stor usikkerhet til høsten 2017 da nye regler for inntak av elever i andre fylker trår ikraft. Regelendringen innebærer at elevene fritt kan søke skoleplass i andre fylker, og at hjemfylkeskommunen plikter å betale for denne. En vil komme nærmere tilbake til dette i rapporten for 2. tertial. Tjeneste 210 Tilrettelegging og oppfølging I budsjettet for tilrettelegging og oppfølging er det avsatt midler til kjøp av plasser i andre fylker, ved privatskoler, fra Grimstad kommune (Langemyr skole) samt Arendal kommune. Videre er det avsatt noen midler til økning av de allerede tildelte rammene til skolene på bakgrunn av inntaket skoleåret 2017/18. En stor andel av spesialundervisningsbudsjettet brukes på en liten gruppe elever. Tiltak for de mest ressurskrevende innen denne gruppen beløper seg til mer enn 1 mill. kroner per elev. Tertialrapport 16(75)

34 Ved utgangen av 1. tertial har en foretatt en ny gjennomgang av tildelingen til skolene basert på foreløpig oversikt over inntaket for skoleåret 2017/18. Basert på denne gjennomgangen vil det være behov for å øke rammene til skolene betydelig fra høsten 2017 da det er en sterk økning i tallet på elever med store tilretteleggingsbehov. Foreløpig oversikt viser at det vil være behov for å øke bevilgningen inneværende år med 2,0 mill. kroner. Det knytter seg noe usikkerhet til beregningene, da en ennå ikke har fullstendig oversikt over behovet for kommende skoleår. Det er budsjettert med 3,0 mill. kroner i statstilskudd til asylsøkere (elever i egne klasser for minoritetsspråklige og elever i ordinære klasser). En har mottatt 1,3 mill. kroner i første halvår. En vil komme tilbake til dette i rapporten for 2. tertial. Tjeneste 420 Kulturvern I vedtatt budsjett er det lagt til grunn et statstilskudd på 1,0 mill. kroner til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap. Beløpet ble innarbeidet på bakgrunn av forhåndstilsagn. Tildelingen fra Riksantikvaren for 2017 er på kroner. Økningen på kroner foreslås innarbeidet både på utgifts- og inntektssiden. Tjeneste 431 Idrett og friluftsliv I vedtatt budsjett er det innarbeidet 34,0 mill. kroner i spillemidler (utenom renteinntekter) til idrettsanlegg. En har mottatt tilsagn på 38,7 mill. kroner. Det tilrås at både utgifts- og inntektssiden økes med 4,7 mill. kroner. I 2017 er det mottatt 107 søknader med en søknadssum på 119,1 mill. kroner. I vedtatt budsjett er det innarbeidet 4,25 mill. kroner i statstilskudd for regionale friluftsformål og vilttiltak. En har mottatt tilsagn på til sammen 5,7 mill. kroner. Det tilrås at både utgifts- og inntektssiden økes med 1,45 mill. kroner. Tjeneste 432 Kunst og kunstformidling Aktiviteter foregår og gjennomføres som planlagt. Aust-Agderstipendet 2017 ble tildelt Marte Gunnufsen fra Lillesand. Kunstneren er bosatt i Oslo, og fikk stipend på kroner som er i tråd med satsen til Statens kunstnerstipend. Tjeneste 439 Øvrige kulturaktiviteter Aktiviteter foregår og gjennomføres som planlagt. Det har blitt gjennomført to kurs/seminarer sammen med faggruppe kultur i Regionplan Agder. Et kurs var om nordiske og europeiske støtteordninger innen kulturfeltet, og et annet seminar var nettverksmøte for kulturhusledere i Agder, sistnevnte ble arrangert av Kilden teater og konserthus. Begge seminarene er oppfølging av tiltak i strategisk kulturnotat for Regionplan Agder. Tjeneste 500 Kollektivtransport og skoleskyss Agder Kollektivtrafikk AS (AKT) melder om en positiv passasjerutvikling i Aust-Agder med 7,5 % økning i første tertial 2017 sammenlignet med første tertial AKT vil fra sommeren iverksette enkelte endringer innenfor eget budsjett i 2017: Ny linje Arendal sentrum - sykehuset iverksettes fra 26. juni. Linje 150 får en ny avgang fra Risør (kl 0645) via Tvedestrand (kl 0730) til Arendal. Dette iverksettes fra 7. august. Siste avgang for linje 100 fra Kristiansand utsettes en halvtime til kl 00:35 for å Tertialrapport 17(75)

35 kunne ta med passasjerer fra Color Line. Fylkesrådmannen foreslår å forsterke ekspressbusstilbudet mellom Arendal og Krisitiansand samt nye direkteavganger mellom Lillesand og Kristiansand. Forslaget fremmes i egen sak til fylkestinget i juni. Helårskostnaden til tiltakene er hhv. 3,3 og 0,5 mill. kroner. For inneværende år dekkes kostnadene av AKTs ordinære budsjett. Helårsvirkningen fra 2018 tas inn i ordinære budsjettprosesser med AKT. Nytt reglement for skoleskyss ble behandlet i fylkesutvalgssak 29/2017 og er gjeldende fra skoleåret 2017/18. Når det gjelder kostnader knyttet til grunnskoleskyss for elever som ikke går på nærskolen, vil AKT være ansvarlig for kostnaden knyttet til skyss tilsvarende mellom hjem og nærskole. Denne praksisen følges i Vest-Agder. Dette vil innebære en merkostnad som ikke er kjent per dags dato. Tjeneste 501 Transporttjeneste for funksjonshemmede (TT-ordning) Gjennom den statlige forsøksordningen "utvidet TT-ordning" for rullestolbrukere og blinde/svaksynte er en for 2017 tildelt 14 mill. kroner av Samferdselsdepartementet. Da fylkeskommunen hadde 1,74 mill. kroner i mindreforbruk i prøveordningen i 2016, går dette beløpet til fratrekk i tildelingen. Det er budsjettert med 9 mill. kroner i tildeling. Differansen på 3,26 mill. kroner foreslås innarbeidet i budsjettet på inntekts- og utgiftssiden. For den fylkeskommunale delen av TT-ordningen er det store variasjoner i utbetalinger fra måned til måned. I 2016 ble det et merforbruk omlag kroner. En følger utviklingen og vil komme tilbake til dette i rapporten for 2. tertial. Tjeneste 600 Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringslivet Regionale forskningsfond - tilskudd til forskning er tildelt 17,36 mill. kroner i statstilskudd til fondsregion Agder for I budsjettet for 2017 er det innarbeidet 19,95 mill. kroner. Det foreslås at både utgifts- og inntektssiden reduseres med 2,59 mill. kroner. Tjeneste 601 Finansieringsbistand overfor næringslivet I oppdragsbrev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) for 2017 er rammen for midler til regionalutvikling i Aust-Agder fastsatt til 28,17 mill. kroner, som er en økning på 4,87 mill. kroner fra foreløpig tildelt ramme. Økningen er innarbeidet i fylkeskommunens budsjett i forbindelse med fylkestingets sak 17/12 "Endringer i budsjettet 2017". I denne saken er også Aust-Agder fylkeskommunes andel over kapittel 553, post 63 Grenseregionale Interreg-program på kroner innarbeidet. Beløpet overføres direkte til fylkeskommuner som er sekretariat for enkelte program/delprogram og det er Østfold fylkeskommune som mottar tildelingen. Det foreslås at både utgifts- og inntektssiden reduseres med kroner. For øvrige tjenester forventes det budsjettbalanse 2.2 Sykefravær Måleindikatorer Korttids% Langtids% Fraværs% Sykefravær 1,2% 2% 3,3% Sykefraværet ved fylkesrådmannens kontor er stabilt lavt. Tertialrapport 18(75)

36 3 Fagopplæring 3.1 Økonomi og aktivitet Driftsregnskap per april Beskrivelse Opprinnelig budsjett 2017 Gjeldende budsjett 2017 Regnskap 2017 April 200 Ordinær undervisning Inntekt Ordinær undervisning Utgift Ordinær undervisning Netto Ordinær undervisning Fagopplæring Inntekt Fagopplæring Utgift Fagopplæring Netto Fagopplæring Teoriopplæring lærlinger Inntekt Teoriopplæring lærlinger Utgift Teoriopplæring lærlinger Netto Teoriopplæring lærlinger Voksenopplæring Inntekt Voksenopplæring Utgift Voksenopplæring Netto Voksenopplæring Tertialrapport 19(75)

37 Beskrivelse Opprinnelig budsjett 2017 Gjeldende budsjett 2017 Regnskap 2017 April Inntekt Utgift Netto Tjeneste 220 Fagopplæring Tjenesten omfatter kostnader i forbindelse med fag-/svenneprøveavviklingen, tilskudd til lærebedrifter, utgifter til opplæring/etterutdanning av prøvenemnder og instruktører, yrkesopplæringsnemnda og kostnader knyttet til administrasjon av fagopplæring i arbeidslivet. Tilskudd til lærebedriftene sammen med utgiftene til prøveavvikling utgjør hovedtyngden av utgiftene. Det er i vedtatt budsjett for 2017 avsatt 77,5 mill. kroner til utbetaling av ordinært tilskudd til lærebedrifter. Dette innbefatter tilskudd til kontrakter inngått de to siste årene, samt kontrakter som inngås i Som følge av at Stortingets budsjettvedtak vedrørende høyere satser for lærlingtilskudd i 2017 ble fylkeskommunen tilført 1,2 mill. kroner i rammetilskudd og som er budsjettert til formålet, jf. fylkestingssak 12/2017. Etter dette er budsjettet på 78,7 mill. kroner. Regnskapet for 2016 vedrørende tilskudd til lærebedrifter viste en innsparing på 2,2 mill. kroner. Ved utarbeidelsen av budsjettet for 2017 antok man en sterkere utvikling i 2. halvår 2016 enn hva regnskapet i ettertid viste. Da de fleste lærekontrakter går over to år vil både nivået på utbetalinger og antall inngåtte lærekontrakter i 2016 få innvirkning på utbetalingene i Det er grunn til å anta at budsjettet i 2017 ligger for høyt. Det er også usikkert i hvilken grad et stramt arbeidsmarked vil ha innflytelse på inntaket av lærlinger og lærekandidater inneværende år. En vil komme tilbake til dette i rapporten for 2. tertial. Det er i 2017 avsatt 2,2 mill. kroner til stimuleringstiltak til lærebedrifter for å øke inntaket av lærlinger og lærekandidater. Dette er ubrukte midler tidligere år. Det er budsjettert med økonomisk ansvar for 830 fag- og svenneprøver i 2017 til en samlet kostnad på 9,7 mill. kroner. Det ble i 2016 avlagt 771 prøver mot 831 prøver i Det er beheftet usikkerhet ved anslaget for antall fag-/svenne-/kompetanseprøver angitt i budsjettet. Fra 2014 har Aust-Agder fylkeskommune innført en garantiordning for ekstraordinært tilskudd til særskilt tilrettelagt opplæring i bedrift. Dette innebærer at fylkeskommunen dekker eventuell differanse mellom anbefalt tilskudd og utbetalt tilskudd fra Utdanningsdirektoratet. Med bakgrunn i tidligere års utvikling antas det at fylkeskommunen vil motta søknader for ca. 70 lærlinger/lærekandidater med særskilt behov i Da ordningen er budsjettstyrt i Utdanningsdirektoratet, tilsier tidligere regelverket for ordningen at en risikerer redusert utbetaling av tilskudd i Det er avsatt 1,1 mill. kroner i budsjettet for 2017 for å dekke den fylkeskommunale garantien. En har mottatt tilsagn om ca. 1,2 mill. kroner i statlige midler til internasjonaliseringsprosjektet/erasmus+. Midlene foreslås innarbeidet i budsjettet på inntekts- og utgiftssiden. Tjeneste 221 Teoriopplæring lærlinger I vedtatt budsjett er det netto avsatt 0,85 mill. kroner til teoriopplæring for lærlinger. Utgiftene er beregnet til 1,4 mill. kroner, mens det er beregnet at bedriftene skal dekke 0,55 mill. kroner. Det forventes budsjettbalanse på denne tjenesten. Tertialrapport 20(75)

38 3.2 Sykefravær Måleindikatorer Korttids% Langtids% Fraværs% Sykefravær 3,2% 0% 3,2% Sykefraværet er lavt og har vært stabilt lavt over en lang periode. Tertialrapport 21(75)

39 4 Kompetanse Aust-Agder 4.1 Økonomi og aktivitet Driftsregnskap per april Beskrivelse Opprinnelig budsjett 2017 Gjeldende budsjett 2017 Regnskap 2017 April 200 Ordinær undervisning Inntekt Ordinær undervisning Utgift Ordinær undervisning Netto Ordinær undervisning Tilrettelegging og oppfølging Inntekt Tilrettelegging og oppfølging Utgift Tilrettelegging og oppfølging Netto Tilrettelegging og oppfølging Oppfølgningstjeneste Inntekt Oppfølgningstjeneste Utgift Oppfølgningstjeneste Netto Oppfølgningstjeneste Voksenopplæring Inntekt Voksenopplæring Utgift Voksenopplæring Netto Voksenopplæring Inntekt Tertialrapport 22(75)

40 Beskrivelse Opprinnelig budsjett 2017 Gjeldende budsjett 2017 Regnskap 2017 April Utgift Netto Tjeneste 200 Ordinær undervisning Tjenesten omfatter driftsutgifter til "Vinkelbygget" i Grooseveien i Grimstad og drift av tidligere Karriere Aust-Agder, som fra sorterer under virksomheten Kompetanse Aust-Agder. Som følger av betraktlig økt søkning til videregående opplæring for voksne, har også karriereveiledningstjenesten opplevd økt pågang til veiledningssamtaler. Tjeneste 210 Tilrettelegging og oppfølging Det budsjetterte beløp på kroner vedrører OT-tiltak medregnet etablering av kompetanseverksted ved "Vinkelbygget", samt lønn til prosjektledere og -medarbeidere. I første tertial har virksomheten planlagt etablering av et kompetanseverksted, som ved fleksibel opplæring og metodikk skal bistå OT-ungdom med å tette kompetansegap før oppstart i ordinær undervisning fra høsten. Første gjennomføring av kompetanseverksted er planlagt i perioden mai til juli. Det er også gjennomført tilsettingsprosess av prosjektleder for videre, og mer permanent drift av verkstedet. Denne tiltrer fra august Dette er i samsvar med vedtak i fylkestingssak 21/2016. I denne saken ble ikke stillingshjemmelen formelt opprettet og fylkesrådmannen tilrår derfor at hjemmelen innarbeides i denne saken. Tjeneste 212 Oppfølgingstjeneste Tjenesten dekker utgifter til drift av oppfølgingstjenesten. Det forventes budsjettbalanse på denne tjenesten. Tjeneste 231 Voksenopplæring Det budsjetterte beløp på 1,6 mill. kroner for denne tjenesten, skal dekke lønn og drift. Av dette beløpet gjelder i overkant av kroner avsatt til realkmpetansevurdering. Kostnader til undervisning av de voksne ligger ikke dette budsjettet. Omfanget av søkere til videregående opplæring for voksne har vært sterkt økende de siste årene og vil i år bli enda høyere enn tidligere år. Det vil bli lagt fram sak for fylkesutvalget den 27. juni, med forslag om igangsetting av ulike voksenopplæringsaktiviteter. 4.2 Sykefravær Måleindikatorer Korttids% Langtids% Fraværs% Sykefravær 0,4% 10,8% 11,2% Kompetanse Aust-Agder har i første tertial hatt to langtidssykemeldt. Med så få ansatte utgjør det en stor prosentvis andel av fraværet. Tertialrapport 23(75)

41 5 SMI-skolen 5.1 Økonomi og aktivitet Driftsregnskap per april Beskrivelse Opprinnelig budsjett 2017 Gjeldende budsjett 2017 Regnskap 2017 April 292 Grunnskoleundervisning Inntekt Grunnskoleundervisning Utgift Grunnskoleundervisning Netto Grunnskoleundervisning Det forventes budsjettbalanse. Inntekt Utgift Netto Skolen ønsker å få utvide stillingshjemlene med 0,6 stilling, fra 27,4 til 28 stillingshjemler. Dette gjelder 0,4 pedagogstilling og 0,2 barne- og ungdomsarbeiderstilling. Bakgrunnen for behovet er at barn og unge som bor på barnevernsinstitusjoner har en økende grad av utfordringer både faglig og ikke minst atferdsmessig. De økte utgiftene dette medfører kan dekkes innenfor rammene i budsjettet. Fylkesrådmannen tilrår i denne saken å opprette 0,4 stilling som lærer og 0,2 stilling som barne- og ungdomsarbeider. Skolens satsningsområder SMI-skolen har fokus på TMV, terapeutisk mestring av vold. Avdelingene trener jevnlig på dette for å kunne møte utfordrende elever på en trygg måte. En har også en ansatt som har fått ekstra kursing i temaet og som nå blir brukt av andre virksomheter i fylkeskommunen for å få råd og veiledning i forbindelse med utagerende/truende elever/personer. Flere av skolens elever har tilknytningsforstyrrelser og en samarbeider med Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging sør(rvts) om kompetansheving i traumebevisst omsorg, men da relatert til skole. PPT er invitert med på dette, samt at det også er et lite samarbeid med SMI-skolen i Vest-Agder. Dette er et arbeid som vil ta mye tid også høsten SMI-skolen har et mål om å bli bedre på digitale hjelpemidler. Ny IKT-plan er i arbeid og en har hatt intern kursing i hjelpemidler knyttet til matematikkfaget. Hospitering/skolering av ansatte i ordinær skole har begrenset seg til at noen av pedagogene har vært med på prøvemuntlig på 10. trinn. Tertialrapport 24(75)

42 5.2 Sykefravær Måleindikatorer Korttids% Langtids% Fraværs% Sykefravær 3,3% 6,5% 9,8% Skolen har flere langtidssykemeldte. Hovedgrunnen er ikke arbeidsrelatert, men utenforliggende årsaker. Dette sammen med ordinært sykefravær, fører til ekstra stor belastning for de som er igjen. Ett av satsningsområdene er å få redusert sykefraværet. Tertialrapport 25(75)

43 6 Møglestu videregående skole 6.1 Økonomi og aktivitet Driftsregnskap per april Beskrivelse Opprinnelig budsjett 2017 Gjeldende budsjett 2017 Regnskap 2017 April 200 Ordinær undervisning Inntekt Ordinær undervisning Utgift Ordinær undervisning Netto Ordinær undervisning Tilrettelegging og oppfølging Inntekt Tilrettelegging og oppfølging Utgift Tilrettelegging og oppfølging Netto Tilrettelegging og oppfølging Voksenopplæring Inntekt Voksenopplæring Utgift Voksenopplæring Netto Voksenopplæring Inntekt Utgift Netto Møglestu videregående skole hadde per1. tertial et forbruk på 36,1% av årsbudsjettet. Dette er på linje med normalt forbruk for 1. tertial på 36 %. Gjennom 1. tertial har skolen både hatt en del kostnader (eksempelvis nytt låsesystem) som har trukket opp forbruket, samtidig som en med fordel kunne foretatt en mer presis fordeling Tertialrapport 26(75)

44 av kostnader framover i tid. Tjeneste 200 Ordinær undervisning Skolen vil for inneværende halvår ha aktivitet som ligger i overkant av forutsetninger for budsjett Fra 1.8 vil det bli iverksatt tiltak for å tilpasse virksomheten slik at det er mulig å oppnå budsjettbalanse for Skolen imøteser evalueringen av budsjettfordelingsmodellen i Tjeneste 210 Tilrettelegging og oppfølging Det forventes budsjettbalanse. Tjeneste 231 Voksenopplæring Det forventes budsjettbalanse. Utfordringer Generelt: Skolen har fortsatt et stort elevtall i forhold til bygningsmassen, noe som gjør at skolen trenger en økning av romkapasiteten. Spesielt må det nevnes et stort behov for romtilpassing i forhold til elever med store funksjonshemminger / atferdsutfordringer. Størrelsen på kantina er også svært lite egnet til så mange elever og ansatte. Uteområdet: Uteområdet framstår både estetisk og funksjonelt bra, men i samarbeid med elevrådet vil ledelsen vurdere bedre tilrettelegging/sittegrupper m.m. for elevene. Satsingsområder 2017 Læringsmiljø Klasseledelse- relasjonsarbeid- tilpassa opplæring. Elevundersøkelsen viser at satsingsområdet har gitt en positiv endring. Prosjektet har fortsatt sitt fokus på relasjonskompetanse og tilpassa opplæring. Skolen er i tillegg engasjert i ekstern finansierte prosjekter innen Psykisk helse og frafallsforbyggende arbeid. Disse prosjektene er med på å styre skolens utviklingsarbeider. Gjennomføring Skolen har 26 sluttere i 2015/16, herav 10 i fagopplæring i skole. Slutterne er godt dokumentert og fulgt opp. Skolen har gode interne rutiner for oppfølging av elever som står i fare for å slutte. Rådgiverteamet og elevkontakten følger opp disse. Skolen har et godt samarbeid med Oppfølgingstjenesten og kommunens SLT-gruppe (Kriminalitetsforebyggende arbeid) Skolen har blitt deltakerskole i IKO-prosjektet (Identifisering, Kartlegging og Oppfølging). Fokus på gjennomføring og fraværsoppfølging er sentralt. Dette kombinert med innføring av 10%-grensa gjør at den enkelte elev får en individuell tett oppfølging. Det er også fokus på elevenes forpliktelser i skolesystemet. Læringsutbytte Resultater sett under ett så scorer skolen litt under middels på eksamenskarakterer og standpunkt. Antall vedtak om spesialundervisning har gått ned. Elever ivaretas gjennom tilpassa opplæring. Møglestu har hatt forvaltningstilsyn innen enkeltvedtak i Tilsynet framtvinger en kvalitetssikring av elevenes rettigheter og skolens håndtering av opplæringstilbudet. Tertialrapport 27(75)

45 Ledelse og kompetanse Skolen har tre lærere/ledere med på kompetanseheving med statlige etterutdanningsmidler. Skolen har etablert mentorordning for nye lærere. Ledelsen scorer positivt på 10-faktor-undersøkelsen (tilfredse lærere). Skolen har forpliktende undervisningsevaluering med elevene. Skolen har utarbeidet rutinebeskrivelser innen ca. 25 områder, og ROS-analyser og tiltakskort er i god framdrift. Skolen har kommet langt med beredskapsplanen. Skolen har gode rutiner for varsling og oppfølging av bekymringsmeldinger. Skolen har igangsatt et systemretta samarbeid med PPT i forhold til «Metareflekterende team». 6.2 Sykefravær Måleindikatorer Korttids% Langtids% Fraværs% Sykefravær 1,8% 6,1% 7,9% Korttidsfraværet er på et lavt nivå, mens langtidssykefraværet er vesentlig høyere og bidrar til å løfte det totale sykefraværet. I tallet for langtidsfravær inngår enkelte lengre tids sykemeldinger som har sin bakgrunn i langvarig og dels alvorlig sykdom. Disse anser en ikke å være relatert direkte til forhold på arbeidsplassen. Tertialrapport 28(75)

46 7 Risør videregående skole 7.1 Økonomi og aktivitet Driftsregnskap per april Beskrivelse Opprinnelig budsjett 2017 Gjeldende budsjett 2017 Regnskap 2017 April 200 Ordinær undervisning Inntekt Ordinær undervisning Utgift Ordinær undervisning Netto Ordinær undervisning Tilrettelegging og oppfølging Inntekt Tilrettelegging og oppfølging Utgift Tilrettelegging og oppfølging Netto Tilrettelegging og oppfølging Voksenopplæring Inntekt Voksenopplæring Utgift Voksenopplæring Netto Voksenopplæring Kursvirksomhet Inntekt Kursvirksomhet Utgift Kursvirksomhet Netto Kursvirksomhet Tertialrapport 29(75)

47 Beskrivelse Opprinnelig budsjett 2017 Gjeldende budsjett 2017 Regnskap 2017 April Inntekt Utgift Netto Tjeneste 200 Ordinær undervisning Aktiviteten er i samsvar med budsjettert aktivitet. Tjeneste 210 Tilrettelegging og oppfølging Det forventes høyere aktivitet høsten Det legges opp til budsjettbalanse. Tjeneste 235 Kursvirksomhet Det forventes et mindre overskudd innenfor tjenesten. Aktivitet og satsingsområder Skolen har fokus på de satsingsområder som framkommer gjennom skoleeiers bestilling i det årlige oppdragsbrev og gjennom styringsdialogen. Under omtales noen av skolens resultater fra elevundersøkelsen og personalundersøkelsen høsten 2016 og foreløpig status for tiltak i virksomhetsplanen for skoleåret 2016/17. Skolen er fra høsten 2016 med som tiltaksskole i IKO-prosjektet og virksomhetsplanen for 2016/17 er derfor sterkt preget av dette, i tillegg til videreføringen av kompetanseheving innen vurdering for læring. Læringsmiljø Elevundersøkelsen høsten 2016 viste høy trivsel og at elevene opplever høy grad av støtte fra lærerne. Dette er en viktig indikator på at læreren skaper gode relasjoner med og mellom elevene. Når det gjelder elevdemokrati og elevmedvirkning har skolen stabilt gode resultater, mens undersøkelsen viser at skolen bør vurdere nye tiltak i forhold til å heve elevenes motivasjon. Gjennom Risør kommune har skolen et helseteam bestående av en helsesøster og to psykiatriske sykepleiere og en av dem er da tilgjengelig på tre av ukens dager. Skolen har et nært samarbeid med helseteamet og formidler kontakt og avtaler. I løpet av høsten har helseteamet besøkt alle klasser med kurs i psykiatrisk førstehjelp og skolen har også deltatt på kommunens arrangement på «Verdensdagen for psykisk helse». Skolen er nå i gang med å planlegge oppstarten av VIP (veiledning i psykisk helse) og VIP-makker (organisering der to og to elever støtter hverandre i læringsarbeidet) for neste skoleår. Gjennomføring Skolen har gjennom skoleåret 2016/17 holdt et kontinuerlig fokus på elevenes fravær og har utarbeidet rutiner for fraværsoppfølging som omfatter både kontaktlærer, rådgiver, skolehelsetjeneste og avdelingsleder. Som følge av de nye fraværsreglene var det høsten 2016 en nedgang i elevfraværet på over 30 % sammenliknet med året før. I håp om å øke gjennomføringen på yrkesfag har skolen avsatt mye tid og ressurser til arbeid med yrkesretting av fellesfagene (FYR). Risør videregående skole er tiltaksskole i prosjektet «Modell for systematisk frafallsforebygging i skole» (IKO-prosjektet). I prosjektet jobber skolen aktivt med tidlig identifisering og oppfølging av elever som kan stå i fare for ikke å fullføre og bestå. Tertialrapport 30(75)

48 Læringsutbytte Fagseksjonene har inneværende skoleår brukt mye tid på å vurdere og diskutere eksamensoppgaver, elevbesvarelser og vurderingskriterier fra eksamen våren 2016, for å sikre at elevene skal være enda bedre forberedt til sentralgitt, skriftlig eksamen. Andel fullført og bestått ved skolen lå våren 2016 over snittet for Aust Agder fylke, samtidig er det et klart forbedringspotensial når det gjelder sentralgitt eksamen i enkelte fag. Skolen arbeider videre med kompetanseheving i vurdering for læring, analyse av eksamensoppgaver og styrking av det faglige samarbeidet i fagseksjonene. Ledelse og kompetanse Skolen oppnår svært gode resultater på personalundersøkelsen med resultater over eller på det nasjonale snittet for alle indikatorer i 10-faktor. Prioritering av tid til lærersamarbeid både faglig- og tverrfaglig samarbeid (FYR) har gitt positive utslag på flere indikatorer. Behovet for kompetanseheving tas grundig opp i de årlige medarbeidersamtalene, da behovene ofte er svært individuelle og fagspesifikke. Lærerne gis anledning til å delta på den årlige kompetansehevingsdagen på Universitetet i Oslo, oppfordres til å delta på andre relevante kurs når skolen mottar tilbud om dette og er aktive deltakere på kurs i regi av fagforum. Ellers har skolen i en langsiktig plan fram til våren 2017 valgt å prioritere arbeidet med kompetanseheving innen Skolebasert vurdering for læring i regi av Høgskolen i Lillehammer for alle lærere. Knyttet til IKO-prosjektet skal skolen delta i utstrakt kompetanseheving innen temaer som grunnleggende ferdigheter, relasjonsbygging og læringsledelse. I inneværende skoleår har både ledere og merkantilt personale måtet sette av mye tid til å oppdatere seg i alle de nye, administrative datasystemene som fylkeskommunen har tatt i bruk. 7.2 Sykefravær Måleindikatorer Korttids% Langtids% Fraværs% Sykefravær 0,8% 2,5% 3,3% Målet i 2017 er et sykefravær ikke høyere enn 3,3 %, og per 1. tertial ser det ut til at man lykkes med dette. Sykefraværets art er i hovedsak ikke knyttet til arbeidsrelaterrte forhold. Tertialrapport 31(75)

49 8 Dahlske videregående skole 8.1 Økonomi og aktivitet Driftsregnskap per april Beskrivelse Opprinnelig budsjett 2017 Gjeldende budsjett 2017 Regnskap 2017 April 200 Ordinær undervisning Inntekt Ordinær undervisning Utgift Ordinær undervisning Netto Ordinær undervisning Tilrettelegging og oppfølging Inntekt Tilrettelegging og oppfølging Utgift Tilrettelegging og oppfølging Netto Tilrettelegging og oppfølging Voksenopplæring Inntekt Voksenopplæring Utgift Voksenopplæring Netto Voksenopplæring Kursvirksomhet Inntekt Kursvirksomhet Utgift Kursvirksomhet Netto Kursvirksomhet Tertialrapport 32(75)

50 Beskrivelse Opprinnelig budsjett 2017 Gjeldende budsjett 2017 Regnskap 2017 April Inntekt Utgift Netto Tjeneste 200 Ordinær undervisning Skolen hadde et større merforbruk i Det er indikasjon på at merforbruket har avtatt. Tiltak er iverksatt, i sin vesentlighet med virkning fra august Tjeneste 210 Spesialundervisning Det forventes budsjettbalanse. Tjeneste 231 Voksenopplæring Det forventes budsjettbalanse. Tjeneste 235 Kursvirksomhet Det forventes budsjettbalanse. Aktivitet Skolen har en aktivitet i tråd med budsjett og iht. skolens virksomhetsplan. Satsningsområder og tiltak baseres på resultater fra funn i elev- og personalundersøkelsene og med utgangspunkt i skolens egen visjon «Dahlske tar deg videre». Tiltakene er beskrevet i skolens virksomhetsplan for skoleåret , som har hovedsatsingsområdet Engasjerende opplæring: Relasjonsbygging, metodebevissthet og strukturutvikling. Status ut fra analyse av elev- og personalundersøkelsene: Læringsmiljø: Elevene trives svært godt og opplever et trygt miljø og god relasjon til lærerne. Skolen har svært lite problematikk knyttet til mobbing. Elevene opplever et passende faglig utfordringsnivå, godt fysisk læringsmiljø, gode fellestjenester, god faglig veiledning og grad av mestring. Elevene har en del å gå på når det gjelder motivasjon, opplevelse av relevans, læringskultur og innsats, samt arbeidsro i enkelte miljøer. Elevene opplever i stor grad innflytelse og demokratisk deltakelse. Opplevelsen av medvirkning i planlegging og gjennomføring av undervisningen kan bli bedre. Gjennomføring: Skolen har høy gjennomføringsandel (86,1 % fullført og bestått siste skoleår) og få skolesluttere (1,9 % i 2015/16). Disse er godt dokumentert og fulgt opp. Skolen har et operativt rådgiverteam som arbeider systemisk med veiledning mot elever som er i faresonen når det gjelder avbrudd. Det er etablert et eget system med arbeid i kjernegruppe for elever med bekymringsmeldinger, rutine med tidlige reaksjoner ved fravær og studieverksted med spesialpedagog. Elevfraværet er synkende og lavere enn AAFK/nasjonalt (ca. 6 dager og 16 enkelttimer i året per elev). Læringsutbytte: Dahlske har jevnt over gode læringsresultater og det er godt samsvar mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Skolen er godt utstyrt med IKT, infrastruktur og støttesystemer. Kompetanse i Tertialrapport 33(75)

51 pedagogisk bruk av digitale verktøy bør videreutvikles både hos elever og lærere. Skolen har satsinger for å utvikle kompetansen i vurderingsarbeid, mål- og planarbeid, metodevariasjon og elevmedvirkning. Ledelse og kompetanse: Skolen har pågående arbeid med utvikling av system for kriseberedskap og krisehåndtering. Lærerne har et godt kollegialt forventningstrykk, men har noe å gå på når det gjelder metodebruk, planarbeid og vurdering. Elevene opplever bare delvis mål- og planarbeid som en integrert del av undervisningen. Det er et tett samarbeid i de ulike faggruppene, skolen har et potensiale for økt samarbeid og kompetansedeling på tvers av fagmiljøene. Skolen benytter de nasjonale ordningene for videreutdanning og har en egen strategi for kompetanseutvikling, men opplever en økonomisk situasjon som begrenser omfanget av kompetansegivende tiltak. 8.2 Sykefravær Måleindikatorer Korttids% Langtids% Fraværs% Sykefravær 1,5% 2,6% 4,1% Skolen har svært lite sykefravær. Tertialrapport 34(75)

52 9 Arendal videregående skole 9.1 Økonomi og aktivitet Driftsregnskap per april Beskrivelse Opprinnelig budsjett 2017 Gjeldende budsjett 2017 Regnskap 2017 April 200 Ordinær undervisning Inntekt Ordinær undervisning Utgift Ordinær undervisning Netto Ordinær undervisning Tilrettelegging og oppfølging Inntekt Tilrettelegging og oppfølging Utgift Tilrettelegging og oppfølging Netto Tilrettelegging og oppfølging Teoriopplæring lærlinger Inntekt Teoriopplæring lærlinger Utgift Teoriopplæring lærlinger Netto Teoriopplæring lærlinger Voksenopplæring Inntekt Voksenopplæring Utgift Voksenopplæring Tertialrapport 35(75)

53 Beskrivelse Netto Voksenopplæring Opprinnelig budsjett 2017 Gjeldende budsjett 2017 Regnskap 2017 April Privatister Inntekt Privatister Utgift Privatister Netto Privatister Inntekt Utgift Netto Aktiviteten i 1. tertial har vært i samsvar med forutsetningene. Skolen har inneværende skoleår følgende utfordringer: Tjeneste 200 Ordinær undervisning Regnskapet for 2016 viste et merforbuk. Skolens ledelse har iverksatt flere tiltak for å snu denne trenden, og det forventes at merforbruket skal være resdusert ved utgangen av regnskapsåret, men det forventes ikke budsjettbalanse ved regnskapsårets slutt. Tjeneste 210 Tilrettelegging og oppfølging Skolen har iverksatt ekstratiltak innen særskilt norskopplæring for minoritetsspråklige elever på alle trinn innenfor studiespesialisering. Innenfor programområdet service- og samferdsel er det satt inn ekstraressurser i fagene norsk, matte, engelsk og programfag. Det forventes ikke budsjettbalanse. Tjeneste 221 Teoriopplæring lærlinger Tjenesten reguleres ihht. reelt forbruk, og det forventes budsjettbalanse. Tjeneste 231 Voksenopplæring. Det forventes budsjettbalanse. Tjeneste 294 Privatister Regnskapet for privatisttjenesten viser et underforbruk. Dette skyldes at utgiftene i forbindelse med våreksamen hovedsakelig belastes i mai-august. Totalt sett forventes budsjettbalanse. Skolen imøteser den planlagte evaluering av den nye budsjettmodellen i Satsningsområder Læringsmiljø: Elevundersøkelsen viser at elevene fortsatt opplever at de har gode relasjoner til lærerne, og at de får god faglig støtte og relevante faglige utfordringer. Det arbeides videre med elevenes motivasjon og innsats. Fokuset på klasseledelse, vurderingskultur og tettere oppfølging av enkeltelever er videreført. Ordning med inntakssamtaler med alle Vg1- og påbyggelever samt oppstartsamtaler for Vg2- elevene har en gunstig virkning på læringsmiljøet ved skolen. Det gjennomføres faste møter mellom elevrådet og skolens ledelse. Tertialrapport 36(75)

54 Skolen er sterkt involvert i prosjektet Psykisk helse. Dette er et samarbeid mellom ulike etater og faginstanser i Arendalsregionen. Fylkeskommunens psykiatriske rådgivere har begge fast kontorplass ved skolen, men har hele fylket som virkeområde. Elev- og personalundersøkelsen viser i sin helhet en fortsatt positiv utvikling på området Læringsmiljø. Gjennomføring: AVGS har som mål å øke gjennomføringsgraden, med spesielt fokus på elevene som tar påbygg til generell studiekompetanse. Skolen har utarbeidet gode interne rutiner for oppfølging av elever som står i fare for ikke å fullføre og bestå opplæringen. Arbeidet med dette er ivaretatt blant annet gjennom faste møter i skolens helseped-team. Av tiltak som er iverksatt for å øke gjennomføringsgraden kan nevnes: jevnlige klasselærerråd med oppfølging av elevfravær, 20% rådgiverressurs dedikert til påbyggklassene og tilbud om ekstraundervisning i blant annet matematikk. Det nye fraværsreglementet har en positiv virkning på elevenes tilstedeværelse, men vil kunne føre til lavere gjennomføringsgrad på grunn av mangel av vurderingsgrunnlag (IV). Læringsutbytte: Det forventes at FYR-satsingen vil gi økt læringsutbytte for elevene. Behovet for spesialundervisning viser en økende tendens. Elevene ivaretas i stor grad gjennom tilpasset opplæring (TPO). Skolen har utarbeidet egen TPO-plan for å øke elevenes læringsutbytte. I uke 17 var skolen vertskap for en internasjonal forskerkonferanse (YroNS) for ungdom med omlag 60 deltakere fra seks land. Temaet for konferansen var Energy for the Future, og konferansen ble gjennomført på et høyt faglig nivå. Skolen har samarbeidsavtaler med tilsvarende skoler i Danmark og Nederland og et høyt internasjolt engasjement og ulike fagekskursjoner. Ledelse og kompetanse: Skolens lærere har god faglig, metodisk og didaktisk kompetanse og er gode ledere av læringsarbeidet. AVGS har i 1.tertial hatt flere PPU-studenter ved UiA som praksiskandidater i ulike fag. Skolen deltar i to lærerutvekslingsprogram med partnerskoler i Tyskland og Ungarn (Erasmus+ og EØS). Videre deltar skolen i Udirs satsing Kompetanse for Mangfold. Lærere og ledere får gjennom dette prosjektet både kurs og kompetanseheving i opplæringen av minoritetsspråklige elever. Dette skjer i nært samarbeid med Sam Eyde vgs og UiA. AVGS tilstreber å opprettholde personalets høye faglige nivå, både gjennom videre- og etterutdanningstiltak, som f.eks. ordningen Kompetanse for kvalitet, og gjennom rekruttering av godt kvalifiserte medarbeidere. Skolen jobber med å rekruttere nye medarbeidere til lederstillinger. 9.2 Sykefravær Måleindikatorer Korttids% Langtids% Fraværs% Sykefravær 1% 4,6% 5,6% Det totale sykefraværet i 1. tertial er 5,6%. Dette er en svak økning i forhold til det totale fraværet i ,6% av sykefraværet er langtidsfravær. Skolen ledelse vet hva dette fraværet er, og følger det nøye opp. Tertialrapport 37(75)

55 10 Setesdal videregåande skule 10.1 Økonomi og aktivitet Driftsregnskap per april Beskrivelse Opprinnelig budsjett 2017 Gjeldende budsjett 2017 Regnskap 2017 April 200 Ordinær undervisning Inntekt Ordinær undervisning Utgift Ordinær undervisning Netto Ordinær undervisning Botilbud Inntekt Botilbud Utgift Botilbud Netto Botilbud Tilrettelegging og oppfølging Inntekt Tilrettelegging og oppfølging Utgift Tilrettelegging og oppfølging Netto Tilrettelegging og oppfølging Oppfølgningstjeneste Inntekt Oppfølgningstjeneste Utgift Oppfølgningstjeneste Netto Oppfølgningstjeneste Voksenopplæring Inntekt Voksenopplæring Tertialrapport 38(75)

56 Beskrivelse Utgift Voksenopplæring Netto Voksenopplæring Opprinnelig budsjett 2017 Gjeldende budsjett 2017 Regnskap 2017 April Opplæring innenfor kriminalomsorgen Inntekt Opplæring innenfor kriminalomsorgen Utgift Opplæring innenfor kriminalomsorgen Netto Opplæring innenfor kriminalomsorgen Inntekt Utgift Netto Aktiviteten i driftseininga har vore i tråd med vedtak og klasseoppsett for skuleåret 2016/17. Overgang til nytt økonomisystem gjør at ein er noko usikker på utviklinga i rekneskapet. Så lang kan det sjå ut til at forbruket er noko for høgt på teneste Ordinær undervisning. Dette skuldast utgifter til vikarar og at meirforbruket frå i fjor er trekt inn her. Dette vil jamne seg utover året. Dessutan har ein ein del uteståande som vil blir kravt inn i løpet av juni. For dei andre tenestene reknar ein med å oppnå budsjettbalanse. Satsingsområde for våren 2017 Utviklingsplanen med halvårlege justeringar er vedtatt fram til utgangen av skuleåret 2016/17. Vårhalvåret vil bli brukt til å utabeide ny rammeplan med satsingsområde for perioden 2017 til I det nye planverket vil resultata frå H&H (Hjernen&Hjertet) vere basisen for arbeidet mot elevgruppa, og Faktor-10 når det gjeld "Leiing og kompetanse". Skulen har hatt fire hovudutfordringar, og dette har vore grunnlaget for arbeidet i den 3- årsperiodeplanen som blir avslutta våren Det gjeld: 1. Motivasjon 2. Innsats 3. Eigenvurdering 4. Vurdering for læring Arbeidet med dette er nedfelt i skulens utviklingsplan og i tiltaka som er skisserte nedanføre. Læringsmiljø Elevundersøkinga viser at skulen ikkje er god nok på dette området og arbeidet det Tertialrapport 39(75)

57 komande året vil ha fokus her. Resultatmål: Vise framgang på motivasjon og elevdemokrati i elevundersøkinga. Resultat: Tiltaka er gjennomførde og målet er nådd. Gjennomføring Elevundersøkinga viser at skulen har lite fråfall, men auke frå året før, redusert «dagsfråver», men reduksjon i gjennomføringsprosent. Resultatmål: Auke gjennomføringsgraden og redusere fråfallet til 2014-nivå. Resultat: Tiltaka er gjennomførde og målet er nådd. Læringsutbytte Elevundersøkinga gjev tilbakemelding om at ein ikkje er gode nok på dette området. Komande år vil ein difor ha ekstra fokus på dette arbeidet. Resultatmål: Vise framgang når det gjeld eigenvurdering og vurdering for læring. Vise framgang m.o.t rettleiing og rådgjeving komande år. Resultat: Tiltaka er gjennomførde og på to av tre satsingsområde har ein nådd målet ein har sett seg. Vurdering for læring satsinga har gjeve gode resultat og skulen er nå på topp i fylket. Leiing og kompetanse Personalundersøkinga viser at ein må sette endå meir fokus på arbeidet med refleksjon og fornying, undervegvurdering og felles regelhandtering. Resultatmål: Det skal vere ei positiv utvikling på desse områda i året som kjem. Resultat: Tiltaka er gjennomførde og syner framgang på to av tre. Når det gjeld refleksjon og fornying er det framleis noko å arbeide med. Andre aktivitetar Vegen vidare for Valle Prosjektet blir avslutta i vår og det vil ligge føre eigen rapport på dette. Lektor 2 Avdelinga på Hornnes held fram med dette opplegget. Ein får koner per skuleår til å støtte opp om dette arbeidet. Fengselsundervisning Fengselsavdelinga på Evje skal utvidast frå 20 til 30 soningsplassar og gjerast om til kvinnefengsel. Det skal vere 10 lukka og 20 opne plassar. Dette medfører utbygging og endring i opplæringstilbodet. Skulen har vore med i ei plangruppe som har arbeidd med dette. Samarbeidsprosjekt Skulen har også samarbeidd med Setesdal Regionråd, Universitet i Agder og Høgskolen i Telemark om desentralisert sjukepleie- og lærarutdanning. Tertialrapport 40(75)

58 10.2 Sykefravær Måleindikatorer Korttids% Langtids% Fraværs% Sykefravær 0,7% 4,7% 5,4% Ein har hatt fleire langtidssjukemelde i perioden ein her rapporterer på, men fråveret har gått ned ved inngangen til april. Dette skuldast at dei dette gjeld gjekk over på andre ytingar frå NAV. Totalt sett ligg ein likevel høgare enn tidlegare år, men det blir arbeidd kontinuerleg med tiltak for å redusere dette. Tertialrapport 41(75)

59 11 Tvedestrand og Åmli videregående skole 11.1 Økonomi og aktivitet Driftsregnskap per april Beskrivelse Opprinnelig budsjett 2017 Gjeldende budsjett 2017 Regnskap 2017 April 200 Ordinær undervisning Inntekt Ordinær undervisning Utgift Ordinær undervisning Netto Ordinær undervisning Botilbud Inntekt Botilbud Utgift Botilbud Netto Botilbud Tilrettelegging og oppfølging Inntekt Tilrettelegging og oppfølging Utgift Tilrettelegging og oppfølging Netto Tilrettelegging og oppfølging Oppfølgningstjeneste Inntekt Oppfølgningstjeneste Utgift Oppfølgningstjeneste Netto Oppfølgningstjeneste Grunnskoleundervisning Inntekt Grunnskoleundervisning Utgift Grunnskoleundervisning Tertialrapport 42(75)

60 Beskrivelse Netto Grunnskoleundervisning Opprinnelig budsjett 2017 Gjeldende budsjett 2017 Regnskap 2017 April Inntekt Utgift Netto Tjeneste 200 Det forventes budsjettbalanse ved årets slutt. Tjeneste 203 Det forventes budsjettbalanse ved årets slutt. Tjeneste 210 Det forventes budsjettbalanse ved årets slutt. Tjeneste ble OT-rådgiver stillingen overført til Kompetanse Aust-Agder. En ser at lønnsutgiftene fremdeles belastes skolen. Det vil bli foretatt en korreksjon for dette. Skolens satsningsområder 2017 Tvedestrand og Åmli videregående skole har hatt god utvikling innen skolens mål, økt læringsutbytte, økt gjennomføring og økt livsmestring. Læringsmiljø Skolens satsning på økt elevmedvirkning og elevdemokrati er hevet med 0,2 poeng fra sist skoleår. Skolen ligger nå på snittet for fylket. Elevrådsarbeid på tre ulike lokasjoner vanskeliggjør arbeidet, men dagens form ser ut til å fungere bedre enn tidligere. Utviklingsspørsmålene har gitt både elever og ansatte ny innsikt i elevers hverdag, og sammen med elevrådsstyret vil det bli laget nye utviklingsspørsmål for neste skoleår. I tillegg viser indikatoren større innflytelse på læringsarbeidet/undervisningen. Dette er ønskelig for å igjen bedre indikatoren for vurdering for læring. Gjennomføring Skolen er inne i en positiv og varig trend når det gjelder fullført og bestått. I løpet av de siste fire årene har skolen hatt en økning innen fullført og bestått på nesten 11 prosentpoeng. Når det gjelder sist år gikk skolen fra 78 % til 83,1 %, altså en forbedring på 5,1 prosentpoeng. Det er spesielt gledelig å se Vg3 påbyggs resultater som var på 44 % våren 2014, økte til 65,5 % i 2015 og våren 2016 oppnådde 82,8 %. Fraværet har med 10 % regelen sunket sammenlignet med forrige skoleår, endelige tall kommer i 2. tertial. De ansattes arbeid med vurdering for læring via toårig nettkurs, gjør at pedagogene endrer sine undervisningsopplegg på flere måter. Undervisningen blir mer dynamisk og eleven blir i stadig større grad aktør i eget læringsarbeid. Undervisningen blir stadig mer variert, og elevene er blitt langt mer bevisste på hva som skal til for at de lærer. Elevråd og ledelse har via utviklingsspørsmål gjennom året søkt å kartlegge hvordan elevene ser på egen undervisningssituasjon. Elevene sier oftere i fra om aspekter ved undervisningen de ikke er fornøyd med, og de kommer ofte med konstruktive forslag til hvordan opplæringen kan forbedres. Da skolen ikke har lærerundersøkelsen i år vil ikke det siste resultatmålet la seg kvantitativt måle før til vinteren. Tertialrapport 43(75)

61 Læringsutbytte Elevenes læringsutbytte økte fra i fjor til i år. Da ut fra analyseportalen Hjernen og Hjertets indikator «utvikling i samlet karaktersnitt over tid». Skolens tall på denne faktoren er best i fylket, om enn marginalt. Flere lærere deltar på sensorkurs og er sensorer på både sentralgitt og lokalgitt eksamen. Klasselærerrådet evaluerer elevenes resultater halvårlig og 180 graders møtet mellom avd. leder, rådgiver og kontaktlærer følger opp elevene hver 14 dag både innen læringsmiljø, gjennomføring og læringsutbytte. Ledelse og kompetanse Da skolens resultatmål ikke kan måles dette kalenderåret grunnet overgangen til 10 faktoranalysen inneværende år, rapporteres det på tiltakene. Dette året har skolen fått ny driftsbygning og ny miljøpaviljong bygges. I tillegg sees det på muligheten for å få et aquaponics anlegg til den nye skolen. Både biogassanlegget og aquaponics anlegget er innovativt og kommer etter ideer fra personalet. Her vil det bli behov for kompetanseheving fremover av ansatte og elever. I tillegg har renhold sett på digitalt renhold og alle disse nyvinningene vil kreve IKT for å nå målene Sykefravær Måleindikatorer Korttids% Langtids% Fraværs% Sykefravær 1,2% 2,7% 3,9% Sykefraværet ved skolen har hovedsakelig bestått av langtidsfravær over 17 dager. Nedgangen i sykefraværet fra nyttår (fra 4,3% til 2,7%) skyldes hovedsakelig friskmelding av langtidssykemeldte. Tertialrapport 44(75)

62 12 Sam Eyde videregående skole 12.1 Økonomi og aktivitet Driftsregnskap per april Beskrivelse Opprinnelig budsjett 2017 Gjeldende budsjett 2017 Regnskap 2017 April 200 Ordinær undervisning Inntekt Ordinær undervisning Utgift Ordinær undervisning Netto Ordinær undervisning Elevutveksling Inntekt Elevutveksling Utgift Elevutveksling Netto Elevutveksling Tilrettelegging og oppfølging Inntekt Tilrettelegging og oppfølging Utgift Tilrettelegging og oppfølging Netto Tilrettelegging og oppfølging Oppfølgningstjeneste Inntekt Oppfølgningstjeneste Utgift Oppfølgningstjeneste Netto Oppfølgningstjeneste Fagopplæring Inntekt Fagopplæring Utgift Fagopplæring Tertialrapport 45(75)

63 Beskrivelse Opprinnelig budsjett 2017 Gjeldende budsjett 2017 Regnskap 2017 April Netto Fagopplæring Teoriopplæring lærlinger Inntekt Teoriopplæring lærlinger Utgift Teoriopplæring lærlinger Netto Teoriopplæring lærlinger Voksenopplæring Inntekt Voksenopplæring Utgift Voksenopplæring Netto Voksenopplæring Kursvirksomhet Inntekt Kursvirksomhet Utgift Kursvirksomhet Netto Kursvirksomhet Opplæring innenfor kriminalomsorgen Inntekt Opplæring innenfor kriminalomsorgen Utgift Opplæring innenfor kriminalomsorgen Netto Opplæring innenfor kriminalomsorgen Inntekt Utgift Netto Tertialrapport 46(75)

64 Det forventes budsjettbalanse på alle tjenester. Ved Sam Eyde videregående skole oppleves en gjennomgående positiv holdning blant elever og ansatte. Aktiviteten og mangfoldet er stort ved skolen. Nytt byggetrinn er godt i gang og fremdriften er imponerende, et godt samarbeid med både byggetjeneste og entreprenør blir høyt verdsatt på skolen. Innføring av fraværsgrense høsten 2016 har foreløpig gitt skolen generelt en nedgang i elevfravær. Det gjenstår å se om dette vil få konsekvenser ved utgangen av skoleåret, spesielt med tanke på frafall. Sykefraværet blant ansatte er på sitt laveste i skolens historie og har hatt en jevn nedgang over år. Det som bekymrer skolen er økning i elevantall med spesielle tilretteleggingsbehov (STH), og høstens foreløpige tall tyder på en sterk økning. Hvordan dette vil slå ut rent økonomisk må en komme tilbake til ved 2. tertial. Satsingsområder Læringsmiljø Elevenes medvirkning i skolemiljøet er synlig og positivt. Satsing på forebyggende aktiviteter vedrørende psykisk helse er godt implementert ved VIP-program og IKO-prosjekt. Også NAV-i skole prosjektet har gitt gode resultater på skolens interne undersøkelser blant elever og ansatte. Fra høsten planlegges det å innføre VIP-makker på Vg1 og Vg2. Skolen samarbeider med både Arendal voksenopplæring og Universitetet i Agder med kompetanse for mangfold og integrering av fremmedspråklige elever. HMS-satsingen fortsetter i alle elevmiljøer ved skolen. Gjennomføring IKO-prosjektet er for skoleåret hovedtema for bedre gjennomføring, så langt er prosjektet i rute. Samtidig gir ny fraværsmodell sammen med ny analyseportal (Hjernes og Hjerte) utfordringer ved måling av effekt. Ny kunnskap om måling av elevenes inntakspoeng gir grunnlag for å tro at utfordringene er større enn offisielle tall viser. En ser også en sterk økning i elever med problemer som gir skolen store utfordringer. Læringsutbytte Skolebidraget synes fortsatt å være høyt. Samarbeidet med omliggende kommuner fortsetter og er konstruktivt, selv om skolen(e) står i spissen for å dra prosjektet. En er inne i en god dialog også med hensyn til UTV-faget (utdanningsvalg) i ungdomsskolen. Felles satsing på økt kompetanse blant rådgivere for å kunne få bedre kvalitet på veiledningen i ungdomskolene er under planlegging. Skolen jobber videre med å implementere FYR som en naturlig pedagogisk metode. Ledelse og kompetanse Skolen er i stadig utvikling og evaluerer fortløpende behov innenfor ledelse og kompetanse. Et økt trykk på pedagogisk utvikling og mange ansatte i gang med videre- og etterutdanning. Skolen ønsker seg enda flere med i nasjonale utdanninger. Skolen er sammen med UiA også i gang med å lage pilotprosjekt for etterutdanning for faglærere Sykefravær Måleindikatorer Korttids% Langtids% Fraværs% Sykefravær 1,6% 4,2% 5,8% Arbeidet med å redusere sykefraværet har stort fokus ved Sam Eyde vgs. Skolen har Tertialrapport 47(75)

65 sammen med NAV arbeidslivssenter, lokalt NAV-kontor og Agder arbeidsmiljø opprettet et prosjekt der en følger sykeoppfølging kontinuerlig. Siste tall viser en forsatt nedgang i sykefravær, spesielt ser det ut til at korttidssykefraværet er redusert (1,6 %). Det er allikevel store variasjoner internt på avdelingsnivå ved skolen. Langtidssykefraværet (4,2 %) er oftest forhold som ligger utenfor skolens virkeområde og derved vanskelig å ha direkte innflytelse på, selv om dette følges opp kontinuerlig. Tallene i interne matriser samenlignes med legemeldt fravær fra NAV og de viser samme tendens over tid. Tertialrapport 48(75)

66 13 Tannhelsetjenesten 13.1 Økonomi og aktivitet Driftsregnskap per april Beskrivelse Opprinnelig budsjett 2017 Gjeldende budsjett 2017 Regnskap 2017 April 340 Tannhelsetjenester Inntekt Tannhelsetjenester Utgift Tannhelsetjenester Netto Tannhelsetjenester Inntekt Utgift Netto Økonomisk situasjon Inntektene for behandling av voksne betalende pasienter er per 1. tertial er på samme nivå som i Tidligere erfaring viser at inntekter og aktivitet er noe varierende gjennom året. God kostandskontroll og stabil bemanning sammen med god inntjening medfører en positiv utvikling i tannhelsetjenesten. Det forventes at tannhelsetjenesten skal være i økonomisk balanse i Fylkesutvalget vedtok i sak 42/2017 å gi Fylkesrådmannen fullmakt til å signere leiekontrakt for nye lokaler til tannklinikk i Lillesand. Det vises til økonomiplanen hvor opphør av leiekontrakt med Evje og Hornes kommune er omtalt. Sak om Evje tannklinikk forventes opp i fylkesutvalget i juni. Sørlandet sykehus Arendal har nå opgradert ny stue slik at det økte behovet for tannbehandling i narkose kan imøtekommes. Selv om tilstrømningen av flyktniger/ aslysøkere er mindre en forventet, ser man at behandlingsbehovet til denne gruppen er stort og krevende. En ser at belastningen på klinikkene er svært ujevn og særlig er det belastende for Evje tankklinikk med kun én tilsatt tannlege. Aktivitet Tabellen nedenfor viser sammenlikning av ferdigbehandlet prioritert klinentell per 1. tertial 2016 og Tertialrapport 49(75)

67 Gruppe Antall ferdigbeh. i 1. tertial 2017 Antall ferdigbeh. i 1. tertial 2016 Endring antall Endring % A 3-18 år ,9 % B Psykisk utviklingshemma C1 Eldre, uføre i institusjon ,8 % ,7 % C2 Hjemmesykepleie ,4 % D år ,4 % E Rusavhengige ,4 % Sum prioritert klientell ,4 % F Voksene betalende ,0 % Totalt ,7 % Aktiviteten vedrørende behandling av prioriterte pasienter er 11.4 % høyere enn tilsvarende tall for 1. tertial Det må tas forbehold om antall ferdigbehandlede i gruppe A på grunn av feil i pasientjournalsystemet. Leverandører arbeider med å få dette rettet opp. Aktiviteten for voksne betalende er økt med 13 % i samme periode. Fra tidligere vet en at aktivitet og inntekter varierer i løpet av året. Organisering av innkalling og behandling, sykefravær samt sammensetning av bemanning påvirker aktiviteten. Ett riktig bilde av aktiviteten i tannhelsetjenesten kommer best til utrykk i årsmeldingen. Tannhelsesituasjonen Det foreligger ingen oppdatert tannhelsestatistikk etter 1. tertial. Årsresultatet for 2016 viser imidlertid at tannhelsen blant barn og unge i Aust-Agder er god, for alle gruppene sett under ett er resultatene tilfredstillende. 80,8 % av 5-åringene har feilfrie tenner, dette er et dårligere resultat enn tidligere. En må tilbake til 2010 for å se tilsvarende tall. Det er for tidlig å si noe om årsaken til dette, men det er nødvendig å følge med på uviklingen. Videre har 59,9 % av 12-åringene og 21,1 % av 18-åringene feilfrie tenner. For disse årskullene er det en jevn forbedring over tid. Selv om gjennomsnittstallene er gode, har om lag 10 % av barn og unge betydelige tannhelseproblemer. Denne gruppen er vanligvis utsatt også når det gjelder andre helsemessige og sosiale forhold, og tannhelsetjenesten har en viktig oppgave i å drive helsefremmende og forebyggende arbeid i samarbeid med øvrig helse- og sosialtjeneste. I de andre priortierte gruppene er den gjennomsnittlige tannhelsen mindre god. Spesielt gruppe C2 (brukere av hjemmesykepleien) og E (rusmiddelavhengige) gir store utfordringer. Tannhelsetjenesten har i samarbeid med Utviklingssenteret i Aust-Agder (USHT) oprettet et prosjekt for økt satsing på forebyggende tannhelse for gruppe C2 i omsorgsbolig. Tertialrapport 50(75)

68 13.2 Sykefravær Måleindikatorer Korttids% Langtids% Fraværs% Sykefravær 2,5% 2,9% 5,4% Fravær per 1 tertial er lavt sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Et fravær på 5,4 % er lavt sett på nasjonalt nivå. Tidligere erfaring viser at fraværsprosenten varierer over tid, og påvirkes betydelig av perioder med langtidsfravær. Tertialrapport 51(75)

69 14 Vegvesenet 14.1 Økonomi og aktivitet Driftsregnskap per april Beskrivelse Opprinnelig budsjett 2017 Gjeldende budsjett 2017 Regnskap 2017 April 550 Fylkesveger Inntekt Fylkesveger Utgift Fylkesveger Netto Fylkesveger Inntekt Utgift Netto Tjeneste 550 Fylkesveger Opprinnelig budsjett (inkl. mva) var 211,5 mill. kroner. Justert for overføring av ubrukte midler til trafikksikkerhetstiltak i kommunene på 3,31 mill. kroner og trekk i rammen på 9,146 mill. kroner er gjeldende budsjett på 205,664 mill. kroner. I tabellen nedenfor viser fordeling av drift- og vedlikeholdsbudsjettet i budsjettvedtaket og i regulert budsjett. For å dekke inn merforbruket fra 2016 har en redusert bestillingsoppgavene i driftskontraktene med 4,7 mill. kroner. Videre har en nedjustert strømbudsjettet med kroner og asfaltbudsjettet med 4 mill. kroner. Det er også gjort enkelte omdisponeringer mellom budsjettpostene. I rammeavtalen med fylkeskommunen følger det at Statens vegvesens har fullmakt til å omdisponere mellom budsjettposter innenfor tildelte rammer til drift og vedlikehold. Fordeling av drift- og vedlikeholdsbudsjett 2017 Vedtatt budsjett Regulert budsjett Driftskontraktene Strøm mm Bruvedlikehold Barbu, kulvert Asfalt Mindre utbedringer Oppmerking Sykkelbyprosjektet, kampanler TS, kommunene Sum Tertialrapport 52(75)

70 Drift og vedlikehold av fylkesvegene utføres av ulike entreprenører gjennom driftskontraktene i henhold til oppsatte avtaleperioder. Setesdalskontrakten Setesdalskontrakten er en forsøkskontrakt som har pågått siden 1. september Den varer fram til 31. august 2018 og består av 42 stk byggherrestyrte kontrakter. Det vises til sluttrapporten som foreligger av forsøkskontraktene som er utarbeidet av Dovre Group på oppdrag fra Vegdirektoratet. Fylkestinget behandlet i sak 24/2017 ny Setesdalskontrakt. Arbeidet med utarbeidelse av ny kontrakt har startet. Det er et omfattende arbeid, som krever mye ressurser i tiden framover. Vinteren i 2016/ 17 har vært ganske normal totalsett. Det er gått med vesentlig mer strømaterialer (salt og sand) enn tidligere år. Kostnadsmessig er det rundt 0,5 mill. kroner over en normalvinter i Setesdal. Årsaken er mye varierende vær og vekslende temperaturer som har ført til mange strøtiltak. Driftskontrakt Arendal øst Første tertial har vært preget av varierte værtyper. Det har blitt brøytet og strødd og saltet vesentlig utover de mengder som har blitt lagt til grunn for kontrakten. Stipulerte variable vintermengder i kontrakten baserer seg på erfaringstall og justert opp for ny vinterdriftsstandard. For å dekke inn merforbruket på drift av fylkesveger for 2016 samt de relativt omfattende vinterarbeidene er det bestilt lite sommerarbeider for denne kontrakten. Kontraktens størrelse er også redusert 10 % på fylkesveg i år ift årlig avtalt kontraktssum. NCC Industry AS (NCC) har entreprisen for denne driftskontrakten. NCC og Statens vegvesen har en pågående uenighetssak som omfatter bestilte oppgaver og hva som er utførte og fakturerte viterdriftsmengder. Denne saken er nå meldt opp til behandling i «Ekspertutvalget» for drift og vedlikehold. Dette er et utvalg som skal gi råd til løsning. Utvalget er oppnevnt av Vegdirektoratet og Entreprenørenes bygg- og anleggsbransje. Gjennom første tertial har den administrative leveransen fra entreprenøren ikke vært tilfredsstillende. Tilstand på veg har heller ikke vært tilfredsstillende. Det har blitt gjennomført sanksjoner for totalt kroner på riks- og fylkesvegnettet. Alle sanksjonene har utgangspunkt i byggherrens påvisning av et avvik. Byggherren avdekket to tilfeller der hvor innleid personell som arbeidet på kontrakten, ikke hadde HMS-kort og andre obligatoriske papirer i orden. Begge tilfeller er tatt opp med NCC, som har ryddet opp i dette. Driftskontrakt Arendal vest Kontraktens størrelse er redusert 5 % i år på fylkesveg ift årlig avtalt kontraktssum grunnet inndekning av merforbruk i Mesta AS har vært entreprenør gjennom alle kontraktsperiodene siden Nøkkelpersonellet hos entreprenøren har vært det samme siden Dette har bidratt til at det er etablert gode rutiner, entreprenøren er kjent i området og leveransen har god kvalitet.. Grunnet egnede klimatiske forhold nær kysten er det utført mye grøfting i første tertial. Driftskontrakt Arendal indre Kontraktens størrelse er redusert 16 % i år på fylkesveg ift. årlig avtalt kontraktssum grunnet inndekning av merforbruk i Mesta AS er entreprenør på denne kontrakten. Nøkkelpersonellet har i all hovedsak vært de Tertialrapport 53(75)

71 samme siden Dette har bidratt til at det er etablert gode rutiner, entreprenøren er kjent i området og leveransen har god kvalitet. Første tertial har vært preget av varierte værtyper. Det har blitt sandstrødd noe mer utover de mengder som har blitt lagt til grunn for kontrakten. Stipulerte variable vintermengder i kontrakten baserer seg på erfaringstall og justert opp for ny vinterdriftsstandard. Elektriske anlegg Aust Agder Mesta AS er entreprenør frem til 31.august Gode rutiner er i etablert. Det arbeides med nytt konkurransegrunnlag for ny elektrokontrakt Asfaltkontraktene Det er inngått asfaltkontrakter med Lemminkainen Norge AS og NCC Industry AS for årets asfaltering av fylkesveger. Oppstart mai Forarbeider før asfaltering Kontrakt ble inngått med firmaet Knut Haugsjå As. Det er planlagt gjennomføring av tiltak på fem fylkesveger. Kontrakten finansieres over driftsbudsjettet. Oppstart mai Rekkverk Statens vegvesen inngikk i 2016 ny treårskontrakt for rekkverksarbeider med entreprenørfirma CC4 Montasje As. Denne skal dekke behovet for rekkverksreparasjoner i forsøkskontrakten i Setesdal. I tillegg er det lagt inn nyoppsetting av rekkverk på riks- og fylkesveg i hele fylket. Kontrakten benyttes i forbindelse med utskifting og nyoppsetting av rekkverk før asfaltering og på mindre investeringsprosjekter. Vegoppmerking Det er inngått regionale vegmerkingskontrakter med Cleanosol As, Nordisk vannfres As og Visafo As. Oppstart mai Tunnel Det er innhentet tilbud på oppgradering av Blødekjærtunnelen. Arbeidet planlegges utført i løpet av en ca. 7 ukers periode med oppstart 1. september Det er planlagt nattestenging de fire første ukene, etterfulgt av maksimalt 17 døgn med helstenging. Nødnett: Blødekjærtunnelen har fått installert alle komponenter som det nye nødnettet krever og er klart til bruk. Utbyggingen av nødnettet finansieres gjennom et statlig prosjekt. I Havstadtunnelen er det avklart at nødnettdekningen er tilfredsstillende uten stedlige installasjoner. Bru Bruvedlikeholdet gjennomføres gjennom to toårskontrakter der en av kontraktene utlyses hvert år. Disse kontraktene er felles for Aust- og Vest-Agder og gjelder for både riks- og fylkesveg. Det er firmaet Veisikring (tidligere CC4) som har begge kontraktene. Det har hittil i år ikke vært spesielle hendelser knyttet til bruer på fylkesvegene. Gjennom bruvedlikeholdskontraktene pågår det arbeider på Gamle Sunde bru (fv 76) og Cinderella bru (fv 418), begge i Gjerstad. Det er lyst ut en kontrakt for overflatebehandling felles med Vest-Agder. Gjennom denne kontrakten er det planlagt overflatebehandling av stålbjelker på Strømsund bru (fv 122), Engesland bru (fv 405) og Risåna bru (fv 406). Det er også lyst ut egen kontakt for forsterkning av bruer for tømmertransport. Sagstu bru på fv 152 ved Osedalen i Froland er prioritert. Tertialrapport 54(75)

72 Arendal kommune bygger ny rundkjøring i Barbubukt som et rekkefølgekrav i forbindelse med Barbuutbyggingen. Det ble i den forbindelse avdekket behov for fornying av kulverten under eksisterende rundkjøring. Kulverten bekostes av fylkeskommunen. Arbeidene nærmer seg ferdigstillelse. Trafikksikkerhetstiltak Det er i budsjett 2017 avsatt 2 mill. kroner. Fylkesutvalget fordelte disse midlene i sak 28/2017. I tillegg er det overført i overkant av 3,3 mill. kroner fra Sykkelbyprosjektet, kampanje I driftsbudsjettet for 2017 er det satt av kroner til gjennomføring av kampanjer i sykkelbyprosjektet. Arendal, Grimstad, fylkeskommunen og Statens vegvesen samarbeider om ulike kampanjer/trafikantrettede tiltak. «Sykle til jobben» - aksjonen har vært hovedsatsingen og målgruppen har vært jobbsyklister. Alle innbyggere i ATP-kommunene Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand har fått tilbud om gratis deltagelse i aksjonen. I samarbeid med Aust-Agder bedriftsidrettskrets jobbes det aktivt for å engasjere og motivere bedrifter. Bedriftsbesøk er gjennomført hos Sørlandet sykehus i Arendal og UIA/bedrifter i J.B. Uglands næringspark i Grimstad. Nytt av året er samarbeidet om «Sykkelbykarusell» med Aust-Agder bedriftsidrettskrets. Det er både et lavterskel sykkeltilbud og et konkurransetilbud med tre arrangementer i hver av kommunene. Beintøft»-kampanjen som gjennomføres i begge kommunene, retter seg mot barne- og ungdomsskoler. I samarbeid med skolene registreres den enkeltes aktive skoleveg. Tertialrapport 55(75)

73 15 Aust-Agder bibliotek og kulturformidling 15.1 Økonomi og aktivitet Driftsregnskap per april Beskrivelse Opprinnelig budsjett 2017 Gjeldende budsjett 2017 Regnskap 2017 April 410 Fylkesbibliotektjenester Inntekt Fylkesbibliotektjenester Utgift Fylkesbibliotektjenester Netto Fylkesbibliotektjenester Kunst og kunstformidling Inntekt Kunst og kunstformidling Utgift Kunst og kunstformidling Netto Kunst og kunstformidling Øvrige kulturaktiviteter Inntekt Øvrige kulturaktiviteter Utgift Øvrige kulturaktiviteter Netto Øvrige kulturaktiviteter Inntekt Utgift Netto Tjeneste 432 Kunst og kunstformidling På grunn av omlegging av turnevirksomheten i regi av Kulturtanken, er det noe usikkerhet om de økonomiske rammene. Dette vil bli mer avklart til 2. tertial. Det forventes budsjettbalanse på øvrige tjenester. All aktivitet går som planlagt. Tertialrapport 56(75)

74 15.2 Sykefravær Måleindikatorer Korttids% Langtids% Fraværs% Sykefravær 3% 0% 3% Virksomheten har et normalt nivå for korttidsfravær. Tertialrapport 57(75)

75 16 Internservice 16.1 Økonomi og aktivitet Driftsregnskap per april Beskrivelse Opprinnelig budsjett 2017 Gjeldende budsjett 2017 Regnskap 2017 April 101 Interne servicefunksjoner Inntekt Interne servicefunksjoner Utgift Interne servicefunksjoner Netto Interne servicefunksjoner Inntekt Utgift Netto En er i gang med å gjennomføre planlagte vedlikeholdsoppgaver på fylkeshuset. Det forventes budsjettbalanse Sykefravær Måleindikatorer Korttids% Langtids% Fraværs% Sykefravær 1% 15% 16% Fraværet skyldes i hovedsak langtidsfravær. En forventer at langtidsfraværet blir redusert i løpet av året. Tertialrapport 58(75)

76 17 Bygge- og eiendomstjenesten 17.1 Økonomi og aktivitet Driftsregnskap per april Beskrivelse Opprinnelig budsjett 2017 Gjeldende budsjett 2017 Regnskap 2017 April 100 Administrasjon Inntekt Administrasjon Utgift Administrasjon Netto Administrasjon Interne servicefunksjoner Inntekt Interne servicefunksjoner Utgift Interne servicefunksjoner Netto Interne servicefunksjoner Vedlikehold Inntekt Vedlikehold Utgift Vedlikehold Netto Vedlikehold Felles utgifter og inntekter Inntekt Felles utgifter og inntekter Utgift Felles utgifter og inntekter Netto Felles utgifter og inntekter Ordinær undervisning Tertialrapport 59(75)

77 Beskrivelse Inntekt Ordinær undervisning Utgift Ordinær undervisning Netto Ordinær undervisning Opprinnelig budsjett 2017 Gjeldende budsjett 2017 Regnskap 2017 April Tjeneste 100 Administrasjon Det forventes budsjettbalanse. Inntekt Utgift Netto Tjeneste 192 Vedlikehold Budsjettbeløpet er i hovedsak avsetning til ekstraordinært vedlikehold ved de videregående skolene. Noen tiltak er gjennomført, andre på planleggingsstadiet og noen er under arbeid. Det er overført i overkant av 4,3 mill. kroner i ubrukte midler fra Det forventes budsjettbalanse. Tjeneste 194 Felles utgifter ogt inntekter Utgifter til forsikringspremie for fellesdekninger (b.l.a. erstatningsansvar, underslag og ekstrautgifter i forbindelse med offentlige påbud), som omfatter samtlige virksomheter dekkes av budsjettbeløpet. Det er satt av budsjettmidler til dekning av kostnader på fylkeskommunale bygg som er utleid, ikke i bruk m.m. Leieinntekter fra bygg som leies ut blir også ført her. Det forventes budsjettbalanse. Tjeneste 200 Ordinær undervisning Utgiftene som er ført her gjelder investeringsregnskapet, og vil bli overført ved årets slutt. Tertialrapport 60(75)

78 18 Fylkeskassa 18.1 Økonomi og aktivitet Driftsregnskap per april Beskrivelse Opprinnelig budsjett 2017 Gjeldende budsjett 2017 Regnskap 2017 April 100 Administrasjon Inntekt Administrasjon Utgift Administrasjon Netto Administrasjon Interne servicefunksjoner Inntekt Interne servicefunksjoner Utgift Interne servicefunksjoner Netto Interne servicefunksjoner Inntekt Utgift Netto Det forventes budsjettbalanse Sykefravær Måleindikatorer Korttids% Langtids% Fraværs% Nærværs% Sykefravær 2,3% 0,8% 3,1% Sykefraværet er stabilt lavt. Tertialrapport 61(75)

79 19 PPT 19.1 Økonomi og aktivitet Driftsregnskap per april Beskrivelse Opprinnelig budsjett 2017 Gjeldende budsjett 2017 Regnskap 2017 April 211 PP-tjeneste Inntekt PPtjeneste Utgift PPtjeneste Netto PPtjeneste Inntekt Utgift Netto Det arbeides med å oppnå budsjettbalanse. Tjenesten har satsingsområder innenfor systemrettet arbeid, psykisk helse, utredning/testkompetanse og matematikkvansker. Det arbeides i stor grad internt for å heve kompetansen. Henvisninger blir tatt fortløpende. På grunn av flere sykemeldinger er det brukt overtidsbetaling for å imøtekomme og gjennomføre lovpålagte oppgaver. PP-tjenesten har omfattende oppgaver i forhold til innsøking og tilrettelegging i videregående skole, både med elever i ungdomsskoler og i videregående skoler. Det har vært mye møtevirksomhet ute i skolene for å imøtekomme forespørsler fra elever som ønsker tilrettelegging og har behov for spesialundervisning. Elever som søker seg inn til videregående skole med fortrinnsrett henvender seg tidligere til PP-tjenesten for å få forutsigbarhet og trygghet i forhold til overgangen fra ungdomsskolen. Tjenesten har som mål at elever som har søkt videregående skole med fortrinnsrett skal få sakkyndig vurdering så raskt som mulig etter at de har fått beskjed om inntak. Den nye inntaksforskriften gir rom for tolkning i forhold til hvilke elever som søker 1. februar og skal ha individuell behandling. I utgangspunktet er det ikke tenkt at PP-tjenesten skal inn på alle disse, men en ser at det i flere saker er tungtveiende grunner og at elevene har store behov for tilrettelegging og spesialundervisning. I samarbeid med videregående skole blir det avholdt møte på mange elever og en del henvises til PP-tjenesten med ønske om at sakkyndig vurdering skal være klar etter inntak. PP-tjenesten vurderer at det er stor gevinst i å ha behovene avklart tidlig og strekker seg langt for at elevene og skolene skal få sakkyndig vurdering så tidlig som mulig etter skolestart. Tjenesten har en stor pågang fra elever som søker seg ut i lære og som ønsker en vurdering av ekstraordinære midler i læretiden. Mange av elevene blir ivaretatt av skolene gjennom tilpasset opplæring, men behovene vurderes å være annerledes i læretiden. Flere av disse elevene har ikke tidligere vært henvist PP-tjenesten og det medfører mye arbeid på våren for å imøtekomme henvendelsene, samtaler, utredning og sakkyndig vurdering før søknadsfrist Tertialrapport 62(75)

80 til Utdanningsdirektoratet. Det har vært en merkbar økning av elever fra SMI-skolen som henvises PP-tjenesten og dette gir utfordringer. Elever ved SMI-skolen er der ofte kortvarig, og skolen har behov for å fatte enkeltvedtak raskt. Ivaretakelse av elever ved SMI-skolen har derfor vært en prioritering fra tjenestens side. Endring i Opplæringsloven krever at hjemmefylket til eleven skal utrede og være sakkyndig instans når det gjelder spesialundervisning ved private videregående skoler. Dette har ikke ført til flere henvisninger, men lengre reisevei og derav økt bruk av tid. Det er mottatt flere henvendelser fra skolene i forhold til systemisk arbeid. Tjenesten har et ønske om å prioritere dette, og har valgt å gå inn i tidsbestemte oppdrag ved noen skoler. Tjenesten er i gang med å avdekke hvilke områder skolene og elevene vil være tjent med et forsterket fokus på systemrettet arbeid. Møglestu vgs har bedt om systemrettet arbeid for skoleåret 2016/17. Her ser en gevinst både ved skolen og internt i tjenesten ved å ha kvalitativt fokus over tid, men det er krevende personalmessig å få det til. Tjenesten har brukt tid på kompetanseheving sammen med PP-tjenesten i Vest-Agder for å yte tjenester som skaper organisasjons- og kompetanseutvikling. I tillegg er det påbegynt å heve kompetanse rettet mot psykisk helse og matematikkvansker. Både samarbeidet og kompetanseheving vil fortsette. Det er per i dag ingen ventelister på henvisninger, men tjenesten har interne ventelister på elever/lærlinger som har behov for utredninger Sykefravær Måleindikatorer Korttids% Langtids% Fraværs% Sykefravær 3,5% 19,4% 22,8% PP-tjenesten har hatt et høyt sykefravær og dette gjelder langtidssykmeldte. Det har vært vanskelig å overholde forventet aktivitet i perioden med flere sykemeldte i 100%. Tertialrapport 63(75)

81 20 Investeringsbudsjettet 20.1 Hovedoversikt investeringer Tabellen nedenfor viser investeringsprosjekter med bevilgning i vedtatt budsjett I tilknytning til investeringsoversikten er det gitt en statsusrapport over fremdrift og eventuelle kjente budsjettavvik. Investeringsprosjekter (beløp i hele 1 000) Budsjett 2017 Tidligere bevilget Til senere dekning Sum prosjekt Egenkapitalinnskudd KLP Sam Eyde vidergående skole, byggetrinn Ny videregående skole, Tvedestrand HiA-bygningen, opprustning 3. etasje Fylkesveger Sum investeringer For de fleste investeringsprosjekter er det omfattende planleggings-, godkjennings- og innkjøpsprosedyrer som skal gjennomføres før prosjektene iverksettes og utgiftene føres i investeringsregnskapet. Det vil derfor ofte være en tidsforskyvning mellom budsjettbevilgning og regnskapsføring. Det er gjort endringer i regnskapsreglene mht finansiering og budsjettering av investeringer. Endringene innebærer at finansieringen ikke skal knyttes opp mot det enkelte prosjekt, men ses samlet. Videre er det krav at en skal gjenbudsjettere ubrukte bevilgninger fra tidligere år. Ved utgangen av 2016 hadde en kroner i ubrukte lånemidler. Årsaken til dette er at en har foretatt fullt låneopptak det enkelte år samtidig som det er forsinkelser i utgiftene til noen prosjekter. Med dagens bankavtale gir dette en positiv avkastning og ikke økte kostnader. Bruk av disse midlene må innarbeides på nytt og fylkesrådmannen tilrår at dette gjøres i denne saken. Midlene er knyttet til forsinkelser i både veg- og byggeprosjekter Prosjekter med bevilgning i årets budsjett Sam Eyde videregående skole, byggetrinn 2 Forprosjektet for byggetrinn 2 ved Sam Eyde videregående skole ble vedtatt av fylkestinget i sak 55/2015. I fylkestingssak 19/2016 ble det vedtatt å bygge en ekstra etasje over undervisningsfløyen. Totalt areal er på kvm. Det er også vedtatt at det skal bygges låsbar sykkelparkering for ansatte. Byggearbeidene er i gang, og byggetrinn 2 skal stå ferdig til Da er all undervisningsvirksomhet ved Sam Eyde videregående skole samlokalisert i et integrert skoleanlegg på Myra. Kostnadsrammen for byggetrinn 2 er på 185 mill. kroner. Arbeidene går raskere enn planlagt, noe som fører til at det vil påløpe mer kostnader i 2017 enn det som er lagt til grunn ved utarbeidelsen av budsjettet. Det vil derfor være behov for å flytte midler fra 2018 til bruk i En vil komme tilbake til hvor stort beløp det kan dreie seg om i rapporten for 2. tertial. Tertialrapport 64(75)

82 Ny videregående skole i Tvedestrand Fylkestinget vedtok i sak 56/2015 funksjons- og romprogram for ny videregående skole i Tvedestrand. Det har vært avholdt konkurranse om utforming av ny videregående skole og idrettsanlegg. Vinnerforslaget ble Kapla fra Veidekke AS med Link Arkitektur og Snøhetta som arkitekter. En er nå inne i samspillsfasen hvor videre utvikling og prosjektering skjer i tett samarbeid mellom Veidekke AS som entreprenør, og Aust-Agder fylkeskommune og Tvedestrand kommune som byggherre. Dete arbeidet er nå i sluttfasen. Til fylkestingets møte i september vil det bli lagt fram oppstartsmelding og endelig kostnadsramme for prosjektet vil bli fastsatt. HiA-bygningen, opprustning 3. etasje I 2015 kjøpte fylkeskommunen deler av det gamle HiA-bygget i Groosevegen i Grimstad. Sørlandet fagskole har tatt i bruk to etasjer i den nordligste fløyen, mens 3. etasje står ubrukt. Det er avsatt 15 mill. kroner til ombyggingsarbeidene som bl.a. omfatter utbedring av ventilasjonsanlegg og installasjon av heis. Samtidig med at tertialrapporten behandles i fylkestinget blir det lagt frem egen sak om romog funksjonsprogram for denne opprustningen. Av denne saken fremkommer det at arbeidene vil kunne gjennomføres innenfor en ramme på 13 mill. kroner. En vil komme tilbake til dette i rapporten for 2. tertial. Investeringer i fylkesveg Budsjettet til investeringer i fylkesveg er på 140 mill. kroner (inkl. mva) i I tillegg er det flere samarbeidsprosjekter hvor det er ekstern finansiering. Det er per første tertial regnskapsført ca. 21,4 mill. kroner inkl. mva. Nedenfor følger en kort beskrivelse av fremdriften i enkelte prosjekter. Store fylkesveganlegg Fv 409 Krøgenes Tromøybrua (Arendal) Det foreligger godkjent reguleringsplan for ny veg fra Krøgenes kryss ny veg til E18 og til Tromøybrua. Nye Veier AS har foreslått endringer i tilstøtende veg. Inntil dette er avklart er arbeidet med prosjekteringer utsatt. Grunnerverv pågår. Fv 42 Hovland-Lislevatn (Birkenes, Evje og Hornnes) Reguleringsplanen er vedtatt i begge kommunene. Grunnerverv pågår. Prosjektering av veg og Skudelv bru pågår. Siden dette er et utbedringsprosjekt ansees det ikke som nødvendig å søke fravik fra vegnormalen på kurvatur, sideterreng og steinkvalitet. Fv 410 Grenstøl-Glastad (Tvedestrand) Mindre endringer av reguleringsplanen ved skolen og kollektivstopp har vært ute til begrenset høring. Etter dette er busslomme i retning sentrum fjernet. Forventet vedtak for reguleringsplan i mai. Utbedringer Etterslep veger, tunneler, mindre utbedringer m.m. Det er planlagt følgende prosjekter i 2017: Fv 202 Tybakken, overvann (Arendal kommune) Fv 420 Biesletta, stikkrenne (Grimstad kommune) Fv 304 Krossen - Gullsmedmoen, utbedring (Evje og Hornnes) Fv 42 Skogredet (nær Vest-Agder gr.), sig i vegen (Evje og Hornnes) Forarbeider asfalt fv 405. (Birkenes). Tertialrapport 65(75)

83 Fv 411 Bergendal Tvedestrand, utbedring punkter Prosjektet omfatter: Vegutbedring ved Åstø og Martha Sørensens vei og snuplass for skolebuss ved Dypvåg skole. Utbedring av Martha Sørensensvei ble utført i Området hvor snuplass ved Dypvåg skole opprinnelig ble foreslått, viste seg etter grunnundersøkelser å ikke være egnet. Det ble planlagt en dobbel ensidig busslomme ved gs-vegen langs fv 411 med snumulighet på bakketoppen øst for Dypvåg. I kommunemøte med Tvedestrand ble det enighet om ikke å bygge den doble busslommen, men heller etablere snuplass for busser på bakketopp øst for skolen. Utbedringen ved Åstø og snuplass øst for Dypvåg pågår og er planlagt ferdig i slutten av mai inneværende år. Det forventes et merforbruk for prosjektet på rundt 1 mill. kroner i forbindelse med at prosjektet har tatt lengre tid. En har dermed ikke kunnet utnytte fordel med å kjøre prosjekter samtidig. I tillegg har det påløpt merkostnader i forbindelse med plan og prosjektering. Fv 410 Blødekjærtunnelen, elektro (Arendal) Revidert oppstartmelding for prosjektet ble vedtatt i fylkestingets i sak 79/2016 med en samlet kostnadsramme på 26 mill. kroner. Det er gjennomført prosjektering og utarbeidelse av tilbudsgrunnlag med tilbudsåpning Arbeidet planlegges utført i løpet av en syv ukers periode med oppstart Det er planlagt nattestenging de fire første ukene, etterfulgt av maksimalt 17 døgn med helstenging. Fv 410 Havstadtunnelen oppgradering (Arendal) Det var opprinnelig avsatt 15 mill. kroner til prosjektet. Det følger av saken til fylkestinget at en skal komme tilbake til endelig finansiering. Dette er gjort ved å flytte flyttet 5 mill. kroner fra gang- og sykkeltiltak i sentrumsområdet Grimstad som var avsatt i budsjettet for I tillegg er overført 1 mill. kroner fra hver av sekkepostene; diverse TS-tiltak, søytiltak og diverse planlegging, totalt 8 mill. kroner. Arbeidene ble i hovedsak ferdigstilt i Det gjenstår noen mindre leveranser på elektro, bl.a. dokumentasjon, før prosjektet er helt ferdigstilt. Tiltak for gående og syklende Sykkelregion I budsjett 2017 er det satt av 1 mill. kroner til dette prosjektet. Over flere år er det akkumulert et mindreforbruk, slik at det nå er 3,8 mill. kroner til disposisjon. Sykkelbyprosjektet planlegger flere tiltak, blant annet bedret sykkelparkering i de to bysentraene. Det er også ønskelig å få satt opp flere sykkelbarometre/automatiske sykkeltellere. Fv 416 Frydendal Østebø, gang- og sykkelveg (Risør) Offisiell åpning ble foretatt I forbindelse med grunnervervet, ble det ervervet en hytteeiendom som nå blir lagt ut for salg. Når hyttesalget er foretatt og byggeregnskapet er sluttført, vil det bli utarbeidet avsluttet byggeregnskap som vil bli fremmet til politisk behandling. Fv 415 Ubergsmoen, gang- og sykkelvegbru (Vegårshei) Reguleringsplan Ubergsmoen ble vedtatt Det er foretatt grunnboringer i området. Det ble satt av 1 mill. kroner til prosjektering og grunnerverv i 2016 og 6 mill. kroner i Prosjektet er foreslått fullfinansiert i Tertialrapport 66(75)

84 Statens vegvesen arbeider med prosjektering av bru og veg. Prosjektet ventes utlyst i løpet av sommeren. Fv 48 Lillesandsveien, fortau (Grimstad) Oppstartmelding for fullføringen av prosjektet ble behandlet i fylkestinget i sak 25/2017 med en samlet kostnadsramme på 21,5 mill. kroner. Samlet har prosjektet fått 9 mill. kroner fra den statlige tilskuddordningen «økt sykkelbruk» i 2015 til Grimstad kommune har ytt et tilskudd på 3 mill. kroner og fylkeskommunen har bevilget 9,5 mill. kroner inklusiv mva-kompensasjon, til sammen 21,5 mill. kroner. Byggearbeidene er i oppstartfasen. Prosjektet fullføres i sin helhet og er planlagt ferdigstilt i november Fv 420 Biesletta (Grimstad) Oppstartmelding for prosjektet ble vedtatt i fylkesutvalget i sak 80/2016 innenfor en kostnadsramme på 20,5 mill. kroner. Saken ble fremmet under kommunelovens 13, "hasteparagrafen", og melding til fylkestinget. Samlet har prosjektet fått 9,5 mill. kroner fra den statlige tilskuddordningen «økt sykkelbruk» i 2015 og Privat grunneier har ytt et tilskudd på 1,5 mill. kroner og fylkeskommunen har bevilget 9,5 mill. kroner inklusiv mva-kompensasjon, til sammen 20,5 mill. kroner. Prosjektet er planlagt ferdigstilt før sommeren Fv 127 Kilsund-Vatnebu, gang- og sykkelveg (Arendal).Tiltaket omfatter gang- og sykkelveg langs fv 127 fra Flosta bo- og omsorgssenter til kryss med fv 410 ved Vatnebu. Revidert reguleringsplan ventes vedtatt før sommeren. Det arbeides med grunnerverv. Prosjektering og tilbudsgrunnlag er på det nærmeste ferdig. Bompengeprosjekt Fv 402 Storemyr Birkeland, gang- og sykkelveg (Lillesand og Birkenes) Prosjektet ble offisielt åpnet av fylkesordføreren Prosjektet er planlagt ferdigstilt våren Det gjenstår mindre oppussingsarbeider samt rundkjøring ved Storemyr som er bestilt og skal bekostes av Lillesand kommune. I tillegg vil det bli bygget en busslomme ved Birkeland i Trafikksikkerhetstiltak Diverse TS-tiltak Det er planlagt følgende prosjekter i 2017: Fv 215 His kirke - siktsone Fv 211 Lisabakken Fv 235 Fossbekk, fortau Fv 420 Feviktoppen, nedsenk kantstein i avkjørsel Fv 39 Kjekstadveien, TS Fv 35 Feviktoppen, TS Fv 404 Roresand, rekkverk Fv Rekkverk i forbindelse med forarbeider før asfalt Fv 34 x fv 33 TS Fjære kirke Fv 415 Selåsvatn, ensidig dobbel bussholdeplass Fv 8 Frydendal Risør sentrum, utbedring av Buvikvegen, rekkverk ved Holmen Tertialrapport 67(75)

85 Fv 42 Libru-Blakstadheia, veglys (Froland) Fylkesrådmannen har, etter delegert myndighet, vedtatt oppstartmelding for prosjektet innenfor en kostnadsramme på 3 mill. kroner. Prosjektet ble ferdigstilt tidlig i Det vil bli utarbeidet avsluttet byggeregnskap som vil bli behandlet administrativt i henhold til delegeringsreglementet. Forkjørsvegregulering I investeringsbudsjettet for 2017 er det avsatt 0,5 mill. kroner til forkjørsvegregulering av fylkesveger. Statens vegvesen har i 2017 prioritert følgende veger: Fv 414 Ubergsmoen x fv 415 Høl (Vegårshei) Fv 416 Myra x fv 414 Akland x E18 (Vegårshei/Risør) Fv 417 Renstøl x fv 418 Bråten x fv 416 (Gjerstad/Vegårshei) ATP Fv 235 NAV-Viadukten, fortau og sykkelfelt (Lillesand) Prosjektet finansieres av midler fra ATP prosjektet i Kristiansandsregionen og Lillesand kommune. Prosjektering pågår. Fv 42 Blakstadheia, rundkjøring (Froland) I investeringsbudsjett 2017 er det bevilget 6 mill. kroner til dette prosjektet. Prosjektet omfatter bygging av ny rundkjøring på fv 42 i kryss ved veg til næringsområdet på Blakstadheia hvor også fv 156 til Gullknapp skal legges om og føres inn. Prosjektet omfatter også kommunale anlegg, som overvann-, vann- og avløpsanlegg. Finansieringsavtale og gjennomføringsavtale mellom Froland kommune og fylkeskommunen er under behandling. Fv 420 Dovre, rundkjøring (Lillesand) Lillesand kommune ønsker å bygge ny rundkjøring på fv 420 ved Dovre. Det er inngått finansierings- og gjennomføringsavtale mellom Lillesand kommune og fylkeskommunen. Prosjektet skal gjennomføres som er fylkesvegprosjekt. Statens vegvesen vil følge opp prosjektet og føre byggeregnskap på vegne av fylkeskommunen. Prosjekteringsarbeid pågår. Fv 415 kryss kommunal veg til Jordøya (Åmli) Oppstartsmelding for prosjektet ble vedtatt av fylkesutvalget i sak 41/2015 med en kostnadsramme på 1 mill. kroner. Prosjektet er gjennomført og prosjektregnskapet viser et mindreforbruk på kroner. Revisor har gjennomgått avsluttet byggeregnskap. Fylkesrådmannen har etter delegert myndighet godkjent regnskapet. Mindreforbruket er overført disposisjonsfond til investeringer i fylkesveg. Kollektivtrafikktiltak Kollektivtiltak Linje 101, Eydehavn Arendal Grimstad, er prioritert i dette prosjektet. Tiltak prioriteres i kollektivgruppa, en administrativ gruppe sammensatt av representanter fra AKT, fylkeskommunen og Statens vegvesen. Det er avtalt et tilskudd på 1 mill. kroner til holdeplasser på fv 410 som Arendal kommune bygger i forbindelse med ny rundkjøring i Barbu. Videre planlegges det bygging av to busslommer på fv 420 i kryss med E18 ved Nedenes og to busslommer på fv 420 ved Borkedalen i Lillesand. Kollektiv, mindre tiltak En administrativ gruppe hvor fylkeskommunen, AKT og Statens vegvesen deltar, vurderer behov for og prioriter kollektivtiltak. Kollektivgruppa prioriterer strakstiltak for inntil 1 mill. kroner per år. Tertialrapport 68(75)

86 Planlegging Det ble i budsjett 2017 avsatt 6 mill. kroner til planlegging av investeringsprosjekter og 10 mill. kroner til planlegging ATP Arendalsregionen. Det pågår planleggingsarbeid på ulike plannivåer. I forbindelse med fullfinansieringen av Havstadtunnelen er 1 mill. kroner fra posten planlegging, nvesteringsprosjekter foreslått omdisponert til prosjekt fv 410 Havstadtunnelen, oppgradering. De viktigste planprosjektene utenom bypakka er: Fv 415 Ubergsmoen, GS-bru Fv 420 Skarpnes-Natvig, GS/fortau Fv 42 Hovland-Lislevatn Fv 410 Grenstøl-Glastad Fv 323 Ose bru Ny veg til Arendal havn, Eydehavn Bypakke Arendalsregionen Som et ledd i Areal- og transportplanarbeidet pågår det planleggingsarbeid på ulike plannivåer. De viktigste er: Fv 42 Myrene-Stoa - Strømmen, Arendal, planprogram Fv 42 Myrene - Stoa, regional plan med konsekvensutredning (ikke påbegynt) Fv 420 Parkveien-Blødekjær-Sykehuset, regional plan Gatebruksplan Arendal, forprosjekt Gatebruksplan Grimstad, forprosjekt Arendal øst, planprogram Barbudalen, regional plan (ikke påbegynt) Fv Myrene-P.hus vest, godkjenning byggeplan, oppfølging Fv 420 Rådhuset - Odden, Grimstad, regional plan Fv Arendal, transportmodell sentrum Aimsun Fv Grimstad, transportmodell sentrum Aimsun Fv 420 Arendal-Grimstad m. arm til Haugenes, hovedsykkelveg, forprosjekt Kollektivknutepunkt/Park & Ride/sykkelparkering, forprosjekt Info ATP Bypakke Jernbane, tilskudd til utbedring, Vatnestraum I handlingsprogrammet for 2017 er det avsatt 3 mill. kroner i tilskudd til utbedring av jernbanen ved Vatnestrøm. I 2016 var det tilsvarende avsatt 2 mill. kroner. Jernbanen eies ikke av fylkeskommunen og utbedringen er ikke en investering for fylkeskommunen. Tilskuddet må derfor utbetales over driftsbudsjettet. Samlede avsatte midler på 5 mill. kroner foreslås flyttet fra investeringsbudsjettet til driftsbudsjettet. Da store deler av investeringene i handlingsprogrammet er driftsfinansiert, skaper ikke dette utfordringer knyttet til finansiering Prosjekter med bevilgning i tidligere års budsjett Nedenfor gis en kort omtale av prosjektene der bevilgningen er gitt i tidligere års budsjetter, men prosjektene ikke er avsluttet. Opprustning av bygningsmasse skolesektoren For perioden er det avsatt 30 mill. kroner per år til opprustning av bygningsmasse i skolesektoren. Det gjenstår bl.a. arbeider knyttet til rehabilitering av Risør videregående skole. Det er noe forsinkelser i disse arbeidene. Prosjektet ventes ferdigstilt i første halvdel Tertialrapport 69(75)

87 Driftsbygning, Tvedestrand og Åmli videregående skole avd. Holt Driftsbygningen ved Tvedestrand og Åmli videregående skole avd. Holt ble tatt i bruk i oktober I tilknytning til byggingen er det lagt opp til omfattende investeringer i fremtidsrettede energiløsninger. Rammen for det som skal gjøres er på mill. kroner. Disse arbeidene er nå i gang og ventes sluttført i løpet av Vinkelbygget i Grooseveien i Grimstad Som oppfølging av fylkestingets vedtak i sak 21/2016, vedrørende innhold og organisering av oppfølgingstjenesten og fagopplæring i Aust-Agder, ble det i rapporten for 1. tertial bevilget 6 mill. kroner til opprustning av Vinkelbygget. Ombyggingsarbeidene avsluttes i disse dager. Tertialrapport 70(75)

88 21 Regionale utviklingsprosjekter 21.1 Regionale utviklingsprogram Agder Regionalt utviklingsprogram (RUP) viser føringer og prioriteringer av de regionale utviklingsmidlene fra KMD og fylkeskommunens konsesjonskraftinntekter. Fylkestinget vedtok i sak 73/2016 Regionale utviklingsprosjekter I fylkestingssak 12/2017 ble det innarbeidet en økning i de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene på kroner som følge av Stortingets endelig budsjettvedtak. I dette beløpet er Aust-Agder fylkeskommunes andel på kroner knyttet til Interreg.prosjekter innarbeidet. Disse midlene utbetalesdirekte til fylkeskommuner som er sekretariat for enkelte program/delprogram og det er Østfold sylkeskommune som mottar tildelingen. Fylkesutvalget behandlet i sak 34/2017 "Midler til regionalutvikling forslag til disponering av økt ramme". I det følgende gis en tilbakemelding på disponeringen av midlene per Det er utarbeidet felles regionale utviklingsprosjekter med Vest-Agder fylkeskommune, RUP Agder, og regionale utviklingsprosjekter for Aust-Agder fylkeskommune, RUP Aust-Agder. Hovedsatsingsområdene for RUP Agder er de samme som i Regionplan Agder 2020 som er vedtatt av fylkestingene i begge Agderfylkene. Nedenfor gis det oversikt over de fem satsingsområdene for Aust-Agder fylkeskommune innenfor RUP Agder hvor underliggende prosjekter er synliggjort. Satsingsområder/tiltak (tall i kroner) Budsjett 2017 Bevilget 2017 Rest 0. ØKT SAMHANDLING Regionplan Agder Agderkonferansen Arendalskonferansen Arendalsuka KLIMA: Høye mål - lave utslipp Klimapartnere GPS merkeprosjekt villrein DET GODE LIVET: Agder for alle Handlingsprogram for LIM-planen Standart for likestilt arbeidsliv UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap Samarbeidsavtale - UiA/RIS Tiltak i samsvar med VINN Agder handlingsprogram: Forskningsregion Agder Vekst og omstilling Agder Internasjonal strategi - prosjekter Innoventus Sør AS Tertialrapport 71(75)

89 Satsingsområder/tiltak (tall i kroner) Budsjett 2017 Bevilget 2017 Rest GCE NODE NCE Eyde Digin Klynger og innovasjonsmiljøer Gründeruka Agderprosjektet KOMMUNIKASJON: De viktige veivalgene Det Digitale Agder KULTUR: Opplevelser for livet Agders uthavner Olympiatoppen Sør Campus Grimstad Arena Sum RUP Agder Satsingsområder/tiltak (tall i kroner) Aust-Agder 2017 Bevilget 2017 Rest LANGSIKTIGE SATSINGER RUP AGDER Sørlandets Europakontor AS Krypsivprosjektet Vitensenteret Sørlandet Ungt entreprenørskap Agder USUS AS/Visit Sørlandet Sum alle satsinger RUP Agder Tertialrapport 72(75)

90 21.2 Regionale utviklingsprosjekter Aust-Agder Regionplan Agder 2020 er lagt til grunn også for regionalt utviklingsprogram Aust-Agder. Nedenfor gis det en oversikt over tildelingene innenfor RUP Aust-Agder. Satsingsområder/tiltak (tall i kroner) Budsjett 2017 Bevilget 2017 Rest 0. ØKT SAMHANDLING Riksveg Setesdal regionråd Regionalt næringsfond Setesdal Regionalt næringsfond i Østregionen Regionalt næringsfond for Arendal, Froland og Grimstad Regionalt næringsfond for Birkenes, Iveland og Lillesand Innovasjon Norge - bedriftsrettet støtte Sørlandsporten Næringshage Omstillingsprosjekter i Østregionen Entreprenørskapsmobilisering/kompet anse Omstilling og bærekraftig utvikling i distriktene KLIMA: Høye mål - lave utslipp DET GODE LIVET: Agder for alle Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Butikkutvikling i Sør UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap Trainee Sør AS og trainee i fylkeskommunen Offentlig PhD i Aust-Agder fylkeskommune 4. KOMMUNIKASJON: De viktige veivalgene KULTUR: Opplevelser for livet Stiftelsen Arkivet Trebåtfestivalen i Risør RUP Aust-Agder Tertialrapport 73(75)

91 21.3 Udisponert ramme Tabellen nedenfor gir en oversikt over bevilgninger fra udisponert ramme. Det framgår av oversikten at det per gjenstår om lag 2,6 mill. kroner av udisponert ramme. Til disposisjon Beløp Vedtatt budsjett, konsesjonskraftmidler Tidligere indratte KMD midler Sum Tiltak (tall i kroner) Bevilget Politiske saker: Oppfølging av regional plan for LIM i kommunene 500 Utvikling av digital infrastruktur 200 Etablering av Invest in Agder 600 Fullmaktssaker: Tilskudd brygge, Saltholmen Fyr 150 Fremdrittsrettet campingnæring i Aust-Agder 150 Økt verdiskaping for trebasert næringsutvikling på Agder 100 Den store pengedagen Konferansen Sjømat på Sørlandet Klimakonferanse Flødevigen Sum Rest udisp. ramme Fylkestinget behandlet i sak 14/2017 "Strategi for bruk av konsesjonskraft" og fattet følgende vedtak: "Bufferfond for konsesjonskraftinntekter avvikles, og midlene fra fondet tas ut med 1/3 i henholdsvis 2017, 18 og 19. Fylkesrådmannen bes komme tilbake med en sak om hvordan disse midlene kan brukes på en mest mulig hensiktsmessig måte." Bufferfondet er ved utgangen av 2016 på 47,8 mill. kroner. I sak 28/2017 "Invitasjon til aksjeinnskudd til tomteselskap - Jordøya, Åmli" fattet fylkestinget følgende vedtak: 1. Aust-Agder fylkeskommune bevilger 6 mill. kroner til aksjekjøp i Jordøya Tomteutvikling AS i Åmli kommune. 2. Det forutsettes at det foreligger et positivt vedtak vedrørende etablering av Biozin AS på Jordøya, og at aksjekjøpet ikke er strid med statsstøtteregelverket. Bevilgningen dekkes av bufferfondet for konsesjonskraftinntekter. 3. Fylkesrådmannen får fullmakt til avklare formalitetene rundt selskapsdannelsen og inngå endelige avtaler. Tertialrapport 74(75)

92 4. Som representant til å delta på stiftelsesmøte velges fylkesordfører. 5. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å velge styremedlem og vararepresentant til styret i selskapet. Tertialrapport 75(75)

93 er og Vest-Agder fylkeskommuner - 16/ Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner : Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner Saksframlegg Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Dag Ole Teigen Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget Hovedarbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget Fylkestinget Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak 1. Den nye fylkeskommunens navn skal være Agder fylkeskommune. 2. Det nye fylkestinget skal ha 47 medlemmer. 3. Fellesnemnda skal bestå av 20 medlemmer 9 fra Aust-Agder og 11 fra Vest-Agder. Medlemmer av fylkesutvalgene blir medlemmer av fellesnemnda. Varamedlemmer til fylkesutvalgene blir varamedlemmer til fellesnemnda. Vedlagte reglement for fellesnemnda vedtas. 4. Som revisor for fellesnemnda velges revisor for den fylkeskommune der prosjektregnskapet føres. 5. Det opprettes et partssammensatt utvalg med fem medlemmer. Arbeidsgivers representanter i utvalget velges av og blant fellesnemndas medlemmer. Dokumentnr.: 16/ side 1 av 10

94 er og Vest-Agder fylkeskommuner - 16/ Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner : Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner 2. SAMMENDRAG I henhold til inndelingsloven er det Stortinget som gjør vedtak om sammenslåing av fylker. Regjeringen fremmet i Prop. 84 S ( ) forslag om ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå. Foreløpig dato for Stortingets plenumsbehandling av proposisjonen er 8. juni Stortingsvedtaket om sammenslåing av Agderfylkene vil være en del av dette arbeidet. Dersom det gjøres vedtak om sammenslåing skal departementet som hovedregel kalle sammen til felles fylkestingsmøte, jf. inndelingslovens 25. I dette fellesmøtet skal fylkestingenes medlemmer drøfte forslag til navn på det nye fylket antallet medlemmer i det nye fylkestinget fellesnemndas sammensetning og funksjoner valg av revisor for fellesnemndas virksomhet opprettelse av eventuelle andre fellesorgan for å sikre gjennomføringen av sammenslåingen Etter at dette er drøftet i felles fylkestingsmøte, gjør fylkestingene hver for seg vedtak i de fem aktuelle sakene. Fylkesrådmannen foreslår at den nye fylkeskommunen får navnet Agder fylkeskommune, og at det nye fylkestinget skal ha 47 medlemmer. Videre foreslår fylkesrådmannen at fellesnemnda skal bestå av 20 medlemmer 9 fra Aust-Agder og 11 fra Vest-Agder. Medlemmer av fylkesutvalgene blir medlemmer av fellesnemnda, mens varamedlemmer til fylkesutvalgene blir varamedlemmer til fellesnemnda. Vedlagte reglement for fellesnemnda vedtas. Som revisor for fellesnemnda velges revisor for den fylkeskommune der prosjektregnskapet føres. Det opprettes et partssammensatt utvalg med fem medlemmer. Arbeidsgivers representanter i utvalget velges av og blant fellesnemndas medlemmer. Fylkestingenes vedtak danner grunnlag for en kongelig resolusjon hvor beslutningene endelig fastsettes. Navn på den nye fylkeskommunen vedtas ved endring av lov om forandring av rikets inddelingsnavn. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN I henhold til inndelingsloven er det Stortinget som gjør vedtak om sammenslåing av fylker, mens vedtak om sammenslåing av kommuner gjøres av Kongen dersom sammenslåingene er frivillige. Regjeringen fremmet i Prop. 84 S ( ) forslag om ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå. I tråd med avtalen om regionreformen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre 22. februar 2017, foreslår regjeringen at følgende fylkeskommuner blir slått sammen: Hordaland og Sogn og Fjordane Aust-Agder og Vest-Agder Vestfold og Telemark Oppland og Hedmark Buskerud, Akershus og Østfold Dokumentnr.: 16/ side 2 av 10

95 er og Vest-Agder fylkeskommuner - 16/ Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner : Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner I avtalen blir regjeringen bedt om å gjennomføre en egen prosess for å finne en løsning der Nord-Norge inndeles i ett eller to fylker. Endringer i fylkesstrukturen i Nord-Norge skal tre i kraft fra 1. januar 2020, samtidig med gjennomføringen av regionreformen. Videre foreslår regjeringen at Rogaland fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune og Oslo kommune blir videreført som i dag. Stortinget har tidligere vedtatt at Trøndelagsfylkene blir sammenslått med virkning fra Foreløpig dato for Stortingets plenumsbehandling av proposisjonen om regionreformen er Stortingsvedtaket om sammenslåing av Agderfylkene vil skje som en del av dette arbeidet. Dersom det gjøres vedtak om sammenslåing skal departementet som hovedregel kalle sammen til felles fylkestingsmøte, jf. inndelingslovens 25. I dette fellesmøtet skal fylkestingenes medlemmer drøfte forslag til navn på det nye fylket antallet medlemmer i det nye fylkestinget fellesnemndas sammensetning og funksjoner valg av revisor for fellesnemndas virksomhet opprettelse av eventuelle andre fellesorgan for å sikre gjennomføringen av sammenslåingen Fylkestingene har også anledning til å drøfte andre saker som er av betydning for sammenslåingen. Fellesmøtet er av prosessledende karakter. Det skal dermed ikke fattes vedtak. Fylkestingene må dermed hver for seg gjøre vedtak i de aktuelle sakene. Fellesmøtet har imidlertid anledning til å gi en ikke-bindende uttalelse som kan legge til rette for en smidig oppfølging i det enkelte fylkesting. Fylkestingenes vedtak danner grunnlag for en kongelig resolusjon hvor beslutningene endelig fastsettes. Dersom fylkestingene gjør sammenfallende vedtak vil den kongelige resolusjonen tradisjonelt utformes slik at fylkestingenes vedtak bekreftes. Dersom fylkestingenes vedtak ikke er sammenfallende, fattes endelig beslutning av Kongen i statsråd. Navn på de nye fylkeskommunene vedtas ved endring av lov om forandring av rikets inddelingsnavn. Etter Stortingets vedtak i juni vil departementet utbetale støtte til dekning av engangskostnader knyttet til sammenslåingen etter en standardisert modell, jf. Prop. 84 S ( ). Dokumentnr.: 16/ side 3 av 10

96 er og Vest-Agder fylkeskommuner - 16/ Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner : Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner 3.1 Forslag til navn på det nye fylket I henhold til kommuneloven 3 skal navnet på fylkeskommunene (det regionale folkevalgte nivået) være det samme som navnet på fylkene (det geografiske området). Fylkenes navn er fastsatt i lov om forandring av rikets inddelingsnavn 2. Det nye fylkets navn fastsettes dermed gjennom en endring i denne loven. Departementet ønsker å fremme en samlet proposisjon for alle fylkessammenslåingene etter at det er gjennomført felles fylkestingsmøter og fylkestingene har fattet vedtak i henhold til inndelingsloven. Departementet tar sikte på å fremme en slik proposisjon for Stortinget senest våren I vedlagte brev gir departementet uttrykk for at forslagene i proposisjonen vil bygge på lokale ønsker og vedtak om navn på ny fylkeskommune. Dagens Agderfylker ble opprettet i 1685 da daværende Agdesiden amt ble delt i to, og amtene Nedenes (nåværende Aust-Agder) og Lister og Mandal (nåværende Vest-Agder) ble opprettet. I 1919 ble betegnelsen amt endret til fylke. Samtidig fikk begge Agderfylkene sine nåværende navn. Ifølge Store norske leksikon var Agder opprinnelig navnet på kyststrekningen fra munningen av elven Sira i vest til Rygjarbit dagens Gjernestangen som stikker ut i Skagerrak nord for munningen av Søndeledfjorden sørvest for den nåværende fylkesgrensen mellom Telemark og Aust-Agder. I middelalderen tilsvarte Rygjarbit grensen mellom Eidsivating/Borgarting og Gulating. De nåværende fylkesgrensene til Rogaland og Telemark bygger dermed på den gamle avgrensningen av Agder. Navnet Agder har usikker tolkning. Navnet kan være en avledning av ǫgd, «være skarp», altså «landet som stikker ut i havet». Navnet kan også ha sammenheng med det norrøne ordet for sjøgang: «landet ved det urolige havet». Folket i Agder ble kalt egder. Den yngre betegnelsen Sørlandet ble brukt fra begynnelsen av 1900-tallet, og refererte opprinnelig til kyststrekningen i de to fylkene. I forhandlingsutvalget var det enighet om at navnet på en eventuell ny region bør være Agder. I forbindelse med utarbeidelsen av saksframlegget har fylkesrådmannen innhentet uttalelse fra Språkrådet, som er enig i at dette er det beste alternativet. Språkrådets uttalelse er vedlagt saken. I Prop. 84 S ( ) gjorde regjeringen det klart at begrepet fylkeskommune blir videreført etter gjennomføringen av regionreformen. Som enheter kan imidlertid de nye fylkeskommunene også refereres til som nye folkevalgte regioner på samme måte som Stortinget kan refereres til som en nasjonalforsamling. Disse begrepene benyttes hyppig i arbeidet med regjeringens regionreform. I utredningen «En ny region Agder?» ble regionbegrepet dessuten benyttet bl.a. av språklige hensyn, for eksempel for å skille mellom dagens fylkeskommuner og den nye fylkeskommunen/regionen. 3.2 Antallet medlemmer i det nye fylkestinget Fylkestingsvalget i 2019 kan gjennomføres innenfor den gjeldende valgordningen. Hver nye fylkeskommune vil utgjøre ett valgdistrikt. Valget vil bli gjennomført som om sammenslåingen av fylkene allerede var gjennomført. Fylkeskommunene vil dermed ha ett valgstyre, som kan utpekes av fellesnemnda. Departementet vil sørge for nødvendige endringer av regelverk i forkant av valget i Dokumentnr.: 16/ side 4 av 10

97 er og Vest-Agder fylkeskommuner - 16/ Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner : Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner I henhold til kommunelovens 7 er det fylkestinget selv som gjør vedtak om antallet representanter som skal velges. I forbindelse med en sammenslåing er det imidlertid Kongen som har myndighet til å fastsette dette (jf. inndelingslovens 17). I henhold til kommuneloven skal fylkestingets medlemstall være et ulike tall. Gjeldende kommunelov inneholder ingen øvre terskel for antallet fylkestingsmedlemmer. Minstetallet på medlemmer reguleres slik: I fylker med innbyggere eller mindre skal fylkestinget ha minst 19 medlemmer. I fylker med over innbyggere skal fylkestinget ha minst 27 medlemmer. I fylker med over innbyggere skal fylkestinget ha minst 35 medlemmer. I fylker med over innbyggere skal fylkestinget ha minst 43 medlemmer. I Prop. 84 S ( ) skriver departementet at man bør vurdere å innføre nye intervaller for forholdet mellom folketall og medlemmer i fylkestinget. Bakgrunnen for dette er at flere av de nye fylkeskommunene kan få doblet eller tredoblet innbyggertallet, og at dagens minstekrav dermed blir mindre relevante. Tabell over antallet medlemmer i landets fylkesting. Fylke Folketall 2016 (SSB) Fylkestingets medlemstall Innbyggere per mandat Østfold Akershus Oslo* Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark ** * For Oslo oppgis medlemstall i Oslo bystyre. Lovens minstekrav for medlemstall i Oslo bystyre er 43 medlemmer (kommuner med over innbyggere). ** Gjennomsnitt. I dag er minstetallet på medlemmer i fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder henholdsvis 19 og 27. Begge fylkestingene har imidlertid 35 medlemmer. I tre av dagens fylkesting Østfold, Akershus og Sør-Trøndelag er medlemstallet likt lovens minstekrav. Samlet har fylkestingene (inkl. Oslo bystyre) 777 medlemmer. Det Dokumentnr.: 16/ side 5 av 10

98 er og Vest-Agder fylkeskommuner - 16/ Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner : Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner samlede minstekravet er 601. Samlet har fylkestingene dermed om lag 30 prosent flere medlemmer enn minstekravet. Det er de minste fylkeskommunene som prosentvis har flest medlemmer i forhold til minstekravet: Aust-Agder, Nord-Trøndelag og Finnmark har alle 35 fylkestingsmedlemmer, mens Sogn og Fjordane har 31. Minstekravet for alle disse fylkeskommunene er 19. Det ser ikke ut til å være en klar sammenheng mellom valg av formannskapsmodell/ parlamentarisme og antall medlemmer i fylkestingene. Fylkeskommunene som praktiserer formannskapsmodellen har i gjennomsnitt 33 prosent flere fylkestingsmedlemmer enn minstekravet. Fylkeskommunene som praktiserer parlamentarisme har i gjennomsnitt 43 prosent flere fylkestingsmedlemmer enn minstekravet (Oslo ikke medregnet). Alle de fire fylkeskommunene som praktiserer parlamentarisme har imidlertid lave (Troms, Nord- Trøndelag og Hedmark) eller middels (Nordland) innbyggertall. Ettersom fylkeskommunene med lavest innbyggertall har relativt flest fylkestingsmedlemmer kan det dermed være mer hensiktsmessig å sammenligne antallet fylkestingsmedlemmer i fylkeskommunene som praktiserer parlamentarisme med antallet fylkestingsmedlemmer i andre fylkeskommuner med om lag samme folketall. I så fall ser det ikke ut til å være en klar sammenheng mellom valg av formannskapsmodell/parlamentarisme og antallet fylkestingsmedlemmer. En ny region Agder vil ha om lag innbyggere og være noe mindre enn dagens Sør- Trøndelag med innbyggere, og noe større enn Østfold med innbyggere. Fylkestingene i Sør-Trøndelag og Østfold har i inneværende periode henholdsvis 43 og 35 medlemmer. Stortinget vedtok at Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke slås sammen til Trøndelag fylke fra Frem til konstitueringen etter fylkestingsvalget i 2019 skal det nye fylkestinget bestå av dagens 78 fylkestingsmedlemmer i Nord- og Sør-Trøndelag. Deretter skal fylkestinget ha 59 medlemmer. Netto utgifter til fylkesting og fylkesutvalg i Aust-Agder fylkeskommune tilsvarer om lag 10,2 mill. kroner. Tilsvarende kostnader for Vest-Agder fylkeskommune er om lag 17,1 mill. kroner når hovedutvalgene tas med. At de økonomiske kostnadene er noe lavere i Aust-Agder enn i Vest-Agder kan bl.a. ha sammenheng med at fylkestinget i Aust-Agder har et fast møtested. Kostnadene til politiske formål omfatter bl.a. møtegodtgjørelser, faste godtgjørelser og erstatning for tapt arbeidsinntekt, samt kostnader knyttet til overnatting, bevertning og møtelokaler mv. Den samlede gjennomsnittskostnaden per fylkestingsmedlem i Aust-Agder og Vest-Agder er om lag kroner. Dette inkluderer bl.a. godtgjørelser, reise- og oppholdsutgifter. Det er vesentlige forskjeller mellom kostnadene for politikere med og uten faste godtgjørelser. Samtidig kan det være naturlig å legge til grunn at et økt antall fylkestingsmedlemmer også kan gi et økt antall medlemmer av fylkesutvalget og dermed også et økt antall frikjøpte politikere. Uavhengig av fylkestingets størrelse kan det dermed være naturlig å ta utgangspunkt i en økonomisk kostnad på om lag kroner per fylkestingsmedlem. Ettersom det foreløpig ikke er gjort vedtak om politisk struktur og politiske reglementer, er anslaget gjort på usikkert grunnlag. Dokumentnr.: 16/ side 6 av 10

99 er og Vest-Agder fylkeskommuner - 16/ Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner : Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner 3.3 Fellesnemndas sammensetning og funksjoner Sammensetning Etter inndelingslovens 26 skal det opprettes en fellesnemnd til å samordne og forberede sammenslåingen. Nemnda skal ha minimum tre medlemmer fra hver fylkeskommune. Fellesnemnda velger selv leder og nestleder. Fellesnemndas medlemmer skal velges av og blant fylkestingenes medlemmer. Varamedlemmer til fylkestingene kan velges som varamedlemmer til fellesnemnda. Kommunelovens bestemmelser om valg og saksbehandling i folkevalgte organer gjelder tilsvarende ved sammensetning av fellesnemnda. Kommuneloven inneholder regler om balanse mellom antallet kvinner og menn i folkevalgte organer. Dette kravet knytter seg ikke til den totale sammensetningen av fellesnemnda, men til valg av fellesnemnd i den enkelte fylkeskommunen. I henhold til inndelingsloven bør fellesnemnda avspeile innbyggertallet fra hver fylkeskommune. I praksis har likevel sammensetningen av fellesnemnda variert i de siste sammenslåingene. Ved sammenslåing av kommunene Frei og Kristiansund var begge kommunene representert med 11 medlemmer, selv om det var stor forskjell i innbyggertall i de opprinnelige kommunene. Den midlertidige fellesnemnda for Nye Lindesnes kommune har fem medlemmer fra hver av kommunene Lindesnes, Marnardal og Mandal. I forbindelse med sammenslåingen av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner vedtok de respektive fylkestingene at fellesnemnda skulle bestå av 78 medlemmer, og være sammensatt av de 43 medlemmene i fylkestinget i Sør-Trøndelag og de 35 medlemmene i fylkestinget i Nord-Trøndelag. Videre ble det vedtatt at fellesnemnda skal ha et arbeidsutvalg med totalt 15 medlemmer, med leder fra Nord-Trøndelag. Et høyt antall medlemmer i fellesnemnda kan gi en mer krevende prosess og økte økonomiske kostnader. Funksjoner Fellesnemnda skal ta hånd om det forberedende arbeidet med økonomiplan og budsjett for 2020 det første driftsåret etter iverksettelse av sammenslåingen og avgi uttalelse til departementet om fylkeskommunenes budsjetter og økonomiplaner. Utover dette kan fylkestingene selv velge hvorvidt øvrige oppgaver skal legges til fellesnemnda. Fellesnemndas leder skal innkalle til konstituerende fylkestingsmøte innen året før sammenslåingens ikrafttredelse. Fellesnemndas funksjonstid utgår når det nye regiontinget er konstituert. Det nye fylkestinget skal vedta den nye fylkeskommunens budsjett innen Fellesnemndas fullmakter fastsettes i reglement som må vedtas av begge fylkestingene. I henhold til utredningen «En ny region Agder?» kan det være hensiktsmessig å gi fellesnemnda et tydelig, men vidt mandat, for å sikre god politisk styring og en effektiv prosess. Å begrense dette vil medføre at fylkestingene må samordne seg med hensyn til å fatte likelydende vedtak i de aktuelle sakene frem til sammenslåingen trer i kraft. Som en del av arbeidet med å bygge den nye fylkeskommunen vil fellesnemnda måtte fatte vedtak og inngå avtaler som gjelder den nye fylkeskommunen. Dokumentnr.: 16/ side 7 av 10

100 er og Vest-Agder fylkeskommuner - 16/ Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner : Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner Fylkestingene er ansvarlige for fylkeskommunenes daglige virksomhet. Fellesnemnda skal dermed ikke få innvirkning på fylkeskommunenes drift. I henhold til inndelingsloven kan fellesnemnda også få delegert myndighet til å tilsette revisor og administrasjonssjef i den nye fylkeskommunen til tross for kommunelovens delegasjonsforbud. Om ønskelig kan fylkeskommunene også opprette et arbeidsutvalg. Fellesnemnda kan gi arbeidsutvalget myndighet til å gjøre vedtak i enkeltsaker eller i saker som ikke er av prinsipiell art. 3.4 Valg av revisor for fellesnemndas virksomhet I henhold til kommuneloven skal fylkestinget selv velge revisor etter innstilling fra kontrollutvalget. Inndelingsloven omtaler imidlertid ikke kontrollutvalgets rolle i forbindelse med valg av revisor for fellesnemndas virksomhet. I dag utføres revisjon for Aust-Agder fylkeskommune av Aust-Agder Revisjon IKS, mens revisjon for Vest-Agder fylkeskommune utføres av Agder Kommunerevisjon IKS. Aust-Agder Revisjon IKS er et interkommunalt revisjonsselskap hvor Aust-Agder fylkeskommune og ti av fylkets kommuner er eiere. Aust-Agder Revisjon IKS utfører regnskapsrevisjon for fylkeskommunen og de aktuelle kommunene, i tillegg til å gjennomføre forvaltningsrevisjon og selskapskontroll etter vedtak i de respektive kontrollutvalgene. Agder Kommunerevisjon IKS er et interkommunalt selskap eid av Vest-Agder fylkeskommune, fire kommuner i Vest-Agder og fem kommuner i Aust-Agder. Selskapet utfører regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll for alle eierkommunene. Fellesnemndas revisor rapporterer til begge fylkeskommunene. Med hensyn til revisjon for den nye fylkeskommunen kan fellesnemnda få delegert myndighet til å inngå avtale med ny revisor, videreføre deltagelsen i interkommunalt samarbeid om revisjon eller videreføre avtale med annen revisor. Tilsvarende gjelder for kontrollutvalgssekretariatet. Slike vedtak skal skje med bakgrunn i innstilling fra kontrollutvalgene. 3.5 Opprettelse av eventuelle andre fellesorgan for å sikre gjennomføringen av sammenslåingen I henhold til inndelingsloven kan fylkeskommunene opprette et partssammensatt utvalg som behandler saker vedrørende forholdet mellom den nye fylkeskommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Et partssammensatt utvalg sammensettes av representanter fra fellesnemnda og tillitsvalgte. De fleste kommuner som har valgt å slå seg sammen har også valgt å etablere partssammensatte utvalg. I forbindelse med sammenslåingen av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner ble det oppnevnt et partssammensatt utvalg med til sammen fem medlemmer tre representanter fra fellesnemnda og to representanter for de ansatte. Dokumentnr.: 16/ side 8 av 10

101 er og Vest-Agder fylkeskommuner - 16/ Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner : Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Forslag til navn på det nye fylket Agder er et tradisjonsrikt navn med historie tilbake til middelalderen. I tillegg er navnet Agder dekkende for hele det nye fylket både kyststrekning og innland. Navnet er dessuten godt innarbeidet bl.a. ved å inngå i begge dagens fylkesnavn. Fylkesrådmannen anbefaler at den nye fylkeskommunen får navnet Agder fylkeskommune. Antallet medlemmer i det nye fylkestinget Hensynet til at folkevalgte forsamlinger gjenspeiler befolkningen med hensyn til politisk, geografisk og sosial representasjon taler generelt i favør av et høyere antall valgte representanter. Et høyere antall representanter gir dessuten større politisk kapasitet og mulighet til økt politisk spesialisering. Samtidig kan det hevdes at en utvikling i retning av færre folkevalgte muliggjør mer strategisk og helhetlig styring. Dette kan oppleves mer meningsfylt for de folkevalgte selv (Klausen, J.E. (2015). Kommunestyrets størrelse). I den norske valgordningen som er basert på prinsippet om proporsjonal representasjon vil de mindre partienes mulighet til representasjon øke med antallet representanter. Et økt antall representanter kan dermed på den ene siden øke det politiske mangfoldet, men på den andre siden gi politisk fragmentering og styringsutfordringer. Samtidig ser det ut til at et høyere antall medlemmer av kommunestyrer og fylkesting også øker den politiske «konsentrasjonen», ved at det største partiet oppnår en større andel av representantene enn i mindre kommunestyrer og fylkesting. Dermed er det ikke nødvendigvis en sammenheng mellom antallet representanter og mulighetene til å danne en flertallskoalisjon (Klausen, 2015). Kommunesammenslåinger har gjerne medført at antallet folkevalgte samlet blir redusert. Mønsteret er at nye kommunestyrer får om lag samme antall medlemmer som det største kommunestyret hadde før sammenslåingen. Gjennomsnittlig antall kommunestyremedlemmer er redusert fra nær 30 ved begynnelsen av 1990-tallet til 25 i 2015 (Klausen, 2015). Dagens fylkesting (medregnet Oslo bystyre) har i gjennomsnitt 41 medlemmer. I fylker med over innbyggere skal fylkestinget ha minst 43 medlemmer. Den nye fylkeskommunen vil ha om lag innbyggere, og folketallet er i økning. Det nye fylkestinget må dermed ha minst 43 medlemmer. På landsbasis står det om lag 6700 innbyggere bak hvert fylkestingsmedlem. Etter en samlet vurdering foreslår fylkesrådmannen at det nye fylkestinget får 47 medlemmer. Dermed vil det stå om lag 6400 innbyggere bak hvert fylkestingsmedlem i Agder. Fellesnemndas sammensetning og funksjoner Fylkesrådmannen ser behovet for at fylkestingenes politiske sammensetning gjenspeiles i sammensetningen av fellesnemnda. Samtidig bør fellesnemnda etter fylkesrådmannens vurdering få et medlemstall som sikrer en effektiv og smidig sammenslåingsprosess. Fylkesrådmannen anbefaler ikke en løsning som er basert på modellen i Trøndelag. Alle beslutninger som ligger utenfor fellesnemndas mandat bør i stedet forankres i begge fylkesting. I denne sammenheng viser fylkesrådmannen til at en sammenslåing av Dokumentnr.: 16/ side 9 av 10

102 er og Vest-Agder fylkeskommuner - 16/ Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner : Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner Agderfylkene vil gjennomføres etter et ordinært valg og som del av en nasjonal regionreform, mens sammenslåingen av Trøndelagsfylkene gjennomføres midt i en valgperiode og etter en særskilt politisk prosess. Avstanden i tid fra fylkestingenes sammenslåingsvedtak til ikrafttredelse blir dessuten om lag tre år i Agder, sammenlignet med om lag halvannet år i Trøndelag. Etter en samlet vurdering foreslår fylkesrådmannen at medlemmene av fylkesutvalgene blir medlemmer av fellesnemnda. Dermed vil fellesnemnda bestå av 20 medlemmer 9 fra Aust- Agder og 11 fra Vest-Agder. Antallet medlemmer i fellesnemnda blir dermed et partall. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg er møteleders stemme avgjørende. Videre foreslår fylkesrådmannen at vedlagte reglement for fellesnemnda vedtas. Valg av revisor for fellesnemndas virksomhet Fylkesrådmannen foreslår at revisor for den fylkeskommune der prosjektregnskapet føres velges som revisor for fellesnemnda. Fellesnemnda avgjør hvor prosjektregnskapet føres. Denne saken sendes kontrollutvalgene til uttalelse før behandling i felles fylkestingsmøte. Opprettelse av eventuelle andre fellesorgan for å sikre gjennomføringen av sammenslåingen Fylkesrådmannen anbefaler at det opprettes et partssammensatt utvalg (PSU) med fem medlemmer tre representanter fra fellesnemnda og to representanter for de ansatte. Dette vil tilsvare løsningen i Trøndelag. PSU skal ivareta ansattes rettigheter på vanlig måte og i henhold til gjeldende lovverk og avtaler. Videre foreslår fylkesrådmannen at arbeidsgivers representanter i PSU velges av og blant fellesnemndas medlemmer. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen foreslår at den nye fylkeskommunen får navnet Agder fylkeskommune, og at det nye fylkestinget får 47 medlemmer. Videre foreslår fylkesrådmannen at fellesnemnda skal bestå av 20 medlemmer 9 fra Aust-Agder og 11 fra Vest-Agder. Medlemmer av fylkesutvalgene blir medlemmer av fellesnemnda, mens varamedlemmer til fylkesutvalgene blir varamedlemmer til fellesnemnda. Vedlagte reglement for fellesnemnda vedtas. Som revisor for fellesnemnda velges revisor for den fylkeskommune der prosjektregnskapet føres. Det opprettes et partssammensatt utvalg med fem medlemmer. Arbeidsgivers representanter i utvalget velges av og blant fellesnemndas medlemmer. Vedlegg Informasjon om videre prosess for fylkeskommuner som skal (1) Notat reglement for fellesnemnda Agder som navn på ny fylkeskommune Melding om vedtak: Kontrollutvalgets uttalelse til fylkestinget vedrørende regionsammenslåing - valg a17_ melding om vedtak Kontrollutvalgets uttalelse til fylkestinget vedrørende regionsammenslåing - valg av revisor for fellesnemnda med vedlegg Dokumentnr.: 16/ side 10 av 10

103 tak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner - 16/ Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner : Informasjon om videre prosess for fylkeskommuner som skal (1) Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 17/ Informasjon om videre prosess for fylkeskommuner som skal slå seg sammen 22. februar ble det lagt fram en avtale mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene på Stortinget om sammenslåing av fylker. I Kommunal- og moderniseringsdepartementets proposisjon om regionstrukturen, Prop. 84 S ( ) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå, som ble lagt fram 5. april, ble det fremmet forslag om ny regionstruktur for hele landet, med unntak av de tre nordligste fylkene. I avtalen med samarbeidspartiene ble regjeringen bedt om å gjennomføre en prosess for å finne fram til en inndeling i en eller to regioner i Nord-Norge. I den tentative arbeidsplanen for Stortinget er plenumsbehandlingen av proposisjonen berammet til tidlig i juni. Vi ønsker i dette brevet å informere nærmere om prosesser og framdrift for fylkeskommunene som blir foreslått sammenslått. Vi vil også vise til våre hjemmesider, som nylig er blitt oppdatert med informasjonen både om regionreformen og kommunereformen. I tillegg til generell informasjon om reformene, har departementet revidert veilederen "Etablering av nye kommuner og fylkeskommuner. Formelle rammer og erfaringer fra tidligere sammenslåinger". På hjemmesidene ligger også lenke til inndelingsloven (lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser) og rundskriv til inndelingsloven som departementet nylig har oppdatert, og som gir utfyllende informasjon og veiledning til lovens bestemmelser. Det er inndelingsloven som gir regler for de formelle kravene for sammenslåingsprosessene. Alle fylkeskommuner som blir vedtatt sammenslått av Stortinget våren 2017, uansett om de har gjensidige vedtak eller ikke, omfattes av det samme regelverket, de samme økonomiske virkemidlene m.m. Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Erna Øren NO-0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no

104 tak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner - 16/ Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner : Informasjon om videre prosess for fylkeskommuner som skal (1) Nasjonale vedtak og utbetaling av engangsstøtte Inndelingsloven fastsetter at det er Stortinget som skal gjøre vedtak om fylkessammenslåinger. Etter Stortingets vedtak i juni vil departementet utbetale støtte til dekning av engangskostnader knyttet til sammenslåingen etter en standardisert modell, jf. Prop. 84 S ( ). Alle fylkessammenslåingene vil tre i kraft fra 1. januar Forberedelse av sammenslåingen og oppretting av fellesnemnd Ved sammenslåing av fylkeskommuner skal det opprettes en fellesnemnd til å samordne og forberede sammenslåingen. Fellesnemnda skal opprettes når Stortinget har fattet vedtak om sammenslåing (først da foreligger det formelt en sammenslåing, selv om fylkeskommunene har gjensidige vedtak om sammenslåing). Fylkeskommuner som har fattet gjensidige vedtak kan ha ønsker om å komme raskt i gang med å planlegge arbeidet med å bygge ny fylkeskommune. Fylkeskommunene kan begynne å forberede sammenslåing før nasjonalt vedtak om sammenslåing foreligger og kan opprette et felles, midlertidig organ som blant annet kan arbeide med å kartlegge samarbeid som fylkeskommunene er involvert i. Skulle fylkeskommunene ønske å tildele myndighet til en felles nemnd før Stortinget har vedtatt sammenslåingen, må oppretting av en felles nemnd bygge på alminnelige regler om interkommunalt samarbeid. Som en del av arbeidet med å bygge den nye fylkeskommunen vil fellesnemnda måtte fatte vedtak og inngå avtaler som gjelder den nye fylkeskommunen. Fellesnemndas rettslige kompetanse til å foreta slike disposisjoner, følger av inndelingsloven og de fullmaktene som den har fått i reglement fastsatt i fylkestingene. Det vil blant annet si at fellesnemnda først kan ansette administrasjonssjef og gjøre andre bindende beslutninger for den nye fylkeskommunen når nasjonalt vedtak om sammenslåing foreligger. Felles fylkestingsmøte og unntak fra krav om felles møte Det følger av inndelingsloven 25 at departementet skal kalle inn til et felles fylkestingsmøte når det er gjort nasjonalt vedtak om sammenslåing. På slike fellesmøter skal følgende saker drøftes: a) forslag til navn på det nye fylket b) tallet på medlemmer i det nye fylkestinget c) kriterier for sammensetting av og funksjoner til fellesnemnda etter 26 i inndelingsloven d) valg av revisor for virksomheten i fellesnemnda e) oppretting av eventuelle andre fellesorgan for å sikre gjennomføringen av sammenslåingen Side 2

105 tak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner - 16/ Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner : Informasjon om videre prosess for fylkeskommuner som skal (1) De enkelte fylkesting må i etterkant av det felles møtet gjøre vedtak om punktene a-e. For å få mest mulig smidige sammenslåingsprosesser ble det i 2016 vedtatt en lovendring som innebærer at departementet kan gi unntak fra kravet om felles fylkestingsmøte, når alle de nødvendige vedtakene etter 25 er gjort i fylkestingene. Slik søknad kan sendes til departementet før Stortingets behandling av proposisjonen. Departementet vil, etter en vurdering av om vedtakene er tilstrekkelige, gi unntak fra lovkravet etter at Stortinget har fattet vedtak i juni. Dette unntaket fra loven gjelder kun for de fylkeskommunene som har gjensidige vedtak om å slå seg sammen. Øvrige fylkeskommuner må gjennomføre felles fylkestingsmøter. Departementet vil komme tilbake til innkalling til felles fylkestingsmøte etter Stortingets behandling av Prop. 84 S ( ). Navn Stortinget vil ikke vedta navn på de nye fylkeskommunene i juni. Navn på de nye fylkeskommunene vedtas ved endring av lov om forandring av rikets inddelingsnavn. Det vil bli lagt opp til en samlet proposisjon for alle fylkessammenslåingene etter at det er gjennomført felles fylkestingmøter og fylkestingene har fattet vedtak etter 25 a. Departementet tar sikte på å fremme en slik proposisjon for Stortinget senest våren Forslaget fra departementet vil bygge på lokale ønsker og vedtak om navn på ny fylkeskommune. Nærmere regler og unntak fra gjeldende lover og forskrifter for å sikre gjennomføring av sammenslåingen Det følger av inndelingsloven 17 at Kongen kan gi nærmere regler for å sikre gjennomføring av sammenslåingen, herunder gjøre unntak fra gjeldende regler i lover og forskrifter. Fylkeskommunene bes kartlegge og drøfte behovet for unntak fra gjeldende regler og melde det inn til departementet. Departementet vil på bakgrunn av dette vurdere å fremme kongelig resolusjon. Oppfølgingstilbud i samarbeid med KS Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i samarbeid med KS og hovedsammenslutningene etablert et oppfølgingstilbud for kommuner som skal slå seg sammen. Partene arrangerer en seminarrekke for å heve kunnskapsnivået på viktige områder i sammenslåingsprosessen og for å utveksle erfaringer. Fylkeskommunene som er omfattet av avtalen mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene på Stortinget, samt de som har frivillige vedtak om sammenslåing, fikk invitasjon til samlingene i mars og april. I tillegg er Side 3

106 tak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner - 16/ Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner : Informasjon om videre prosess for fylkeskommuner som skal (1) partene blitt enige om å etablere et eget tilbud til fylkeskommunene høsten Det vil komme mer informasjon om dette. Med hilsen Hans Petter F Gravdahl (e.f.) avdelingsdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Erna Øren fagdirektør Side 4

107 tak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner - 16/ Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner : Informasjon om videre prosess for fylkeskommuner som skal (1) Adresseliste Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 OSLO Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Buskerud fylkeskommune Postboks DRAMMEN Finnmark fylkeskommune Fylkeshuset 9815 VADSØ Hedmark fylkeskommune Postboks 4404 Bedriftssenteret 2325 HAMAR Hordaland fylkeskommune Postboks BERGEN Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Nordland fylkeskommune Prinsens gate BODØ Nord-Trøndelag fylkeskommune Seilmakergata STEINKJER Oppland fylkeskommune Postboks LILLEHAMMER Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Rogaland fylkeskommune Postboks 130 Sentrum 4001 STAVANGER Sogn og Fjordane fylkeskommune Fylkeshuset, Askedalen LEIKANGER Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Telemark fylkeskommune Postboks SKIEN Troms fylkeskommune Postboks TROMSØ Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517 Lundsiden 4605 KRISTIANSAND S Vestfold fylkeskommune Svend Foyns gate TØNSBERG Østfold fylkeskommune Postboks SARPSBORG Side 5

108 Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner - 16/ Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner : Notat reglement for fellesnemnda Notat Reglement for fellesnemnda I henhold til inndelingsloven skal fellesnemnda ta hånd om det forberedende arbeidet med økonomiplan og budsjett for 2020 det første driftsåret etter iverksettelse av sammenslåingen og avgi uttalelse til departementet om fylkeskommunenes budsjetter og økonomiplaner. Etter fylkestingsvalget i 2019 skal fellesnemndas leder innkalle til konstituerende fylkestingsmøte innen Fellesnemndas funksjonstid varer frem til det nye fylkestinget er konstituert. Det nye fylkestinget skal vedta den nye fylkeskommunens budsjett innen For øvrig vedtar fylkestingene følgende reglement for fellesnemnda: Konstituering Fellesnemnda konstituerer seg selv og velger selv leder og nestleder. Fullmakter Fellesnemnda avklarer alle prinsipielle forhold vedrørende sammenslåingsprosessen og forhold knyttet til etableringen av en ny fylkeskommune har innstillingsrett i saker som vedkommer sammenslåingsprosessen og som er av en slik art at de må behandles i et eller begge fylkesting kan inngå avtaler på vegne av den nye fylkeskommunen forbereder nærmere utforming av hovedmodell for politisk organisering og politiske reglementer i den nye fylkeskommunen ser til at regler og avtaler om ansattes og tillitsvalgtes medvirkning/bestemmelse i forhold som gjelder sammenslåingen blir ivaretatt godkjenner budsjettet for sammenslåingsprosessen kan inngå avtale med ny revisor, videreføre deltagelsen i interkommunalt samarbeid om revisjon eller videreføre avtale med annen revisor. Tilsvarende gjelder for kontrollutvalgssekretariatet. Slike vedtak skal skje med bakgrunn i innstilling fra kontrollutvalgene tar ansvar for informasjonsarbeid i forbindelse med etableringen av en ny fylkeskommune kan videredelegere myndighet til prosjektleder Partssammensatt utvalg (PSU) Arbeidsgivers representanter i partssammensatt utvalg for sammenslåingsprosessen (PSU) skal velges av og blant fellesnemndas medlemmer. Arbeidsutvalg Fellesnemnda kan opprette et arbeidsutvalg. Medlemmer og varamedlemmer til arbeidsutvalget velges av og blant fellesnemndas medlemmer. Fellesnemnda kan gi arbeidsutvalget myndighet til å gjøre vedtak i enkeltsaker eller i saker som ikke er av prinsipiell karakter. Aust-Agder fylkeskommune Side 1 av 2

109 Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner - 16/ Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner : Notat reglement for fellesnemnda Prosjektleder Fellesnemnda skal ansette prosjektleder for sammenslåingsprosessen. Prosjektleder kan også ansettes som fylkesrådmann i den nye fylkeskommunen. Prosjektleder har møte- og talerett i fellesnemnda. Fellesnemnda kan videredelegere myndighet til prosjektleder. Godtgjørelser Det utarbeides et reglement for godtgjørelse til fellesnemndas medlemmer, som vedtas av de to fylkestingene. Aust-Agder fylkeskommune Side 2 av 2

110 ølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner - 16/ Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner : Agder som navn på ny fylkeskommune From: Daniel Ims <Daniel.Ims@sprakradet.no> Sent: 5. mai :28 To: Teigen, Dag Ole Cc: Åse Wetås Subject: Agder som navn på ny fylkeskommune Follow Up Flag: Flag Status: Categories: Følg opp Flagged Rød kategori Hei! Jeg viser til brevet 19. april med ønske om uttalelse til navnevalg ved sammenslåinga av Aust-Agder og Vest-Agder. I brevet heter det at fylkeskommunenes forhandlingsutvalg har pekt på at navnet på et nytt storfylke bør være Agder. Språkrådet er enig i at dette er det beste, og opplagte, alternativet. Jeg viser her også til det språkdirektør Åse Wetås og stedsnavnkonsulent Botolv Helleland skreiv i kronikken «Kva skal det nye norske landskapet heita?» i Aftenposten 1. april i år: «Det er ikkje berre Vestlandet som er i ferd med å byggja opp ein ny identitet. Fleire fylkeskommunar står på dørstokken til samanslåing, slik som dei to fylkeskommunane i Agder. Der ligg det likevel betre til rette for eit fellesnamn Agder. Eit anna namn som har vore med i diskusjonen, er det yngre Sørlandet. Om folk i dei øvre bygdene som i eldre tid gjekk under namnet Råbyggjelag, kjenner seg som sørlendingar, kan variera. Men dei vil i alle fall vera egder til liks med alle andre som bur i Agder.» (Kronikken ligger på nettsidene våre: Vennlig hilsen Daniel Gusfre Ims seksjonssjef tlf

111 17/2 Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner - 16/ Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner : Aust-Agder Fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL /Temark - Agder og Telemark kontrollutvalgssekretariat (IKS) Vår dato Deres dato Vår referanse 17/ Deres referanse Vår saksbehandler Line Bosnes Hegna Melding om vedtak: Kontrollutvalgets uttalelse til fylkestinget vedrørende regionsammenslåing - valg av revisor for fellesnemnda Vedlagt følger saksutskrift og saksprotokoll fra kontrollutvalgets møte 22. mai Uttalelsen skal legges frem for fylkestinget. Med vennlig hilsen Line Bosnes Hegna Leder Temark - Agder og Telemark kontrollutvalgssekretariat (IKS) line.bosnes@temark.no Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord Foretaksregisteret: Postboks 4 Hellandtunet postmottak@temark.no 3833 Bø i Telemark 3833 Bø i Telemark

112 17/2 Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner - 16/ Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner : Saksutskrift Arkivsak-dok. 17/ Arkivkode 030 Sakshandsamar Line Bosnes Hegna Saksgang Møtedato Saknr 1 Aust-Agder kontrollutvalg /17 Regionsammenslåing - uttalelse til fylkestinget Forslag fra sekretariatet: Kontrollutvalgets uttalelse til fylkestinget: Kontrollutvalget støtter fylkesrådmannens innstilling om at som revisor for fellesnemnda velges revisor for den fylkeskommunen der prosjektregnskapet føres. Bakgrunn for saken: Regjeringen fremmet i Prop. 84 S ( ) forslag om ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå. Foreløpig dato for Stortingets plenumsbehandling av proposisjonen er 8. juni Stortingsvedtaket om sammenslåing av Agderfylkene vil være en del av dette arbeidet. Dersom Stortinget gjør vedtak om sammenslåing tas det sikte på å avholde felles fylkestingsmøte 21.juni. I henhold til inndelingsloven skal fylkestingenes medlemmer drøfte bl.a. valg av revisor for fellesnemndas virksomhet. Denne saken er oversendt fra fylkesrådmannen 11. mai til kontrollutvalgene til uttalelse før behandling i felles fylkestingsmøte. Saksopplysninger: I vedlagt saksfremlegg for fylkestinget innstilles det på navn på regionen og fellesnemndas sammensetning og reglement og opprettelsen av partsammensett utvalg. Disse temaene er utenfor det som kontrollutvalget skal uttale seg om. Når det gjelder valg av revisor for fellesnemnda: Etter Inndelingslova 25 skal fellesmøtet mellom de aktuelle fylkestingene som fylkesmannen kaller inn til etter at det er gjort vedtak om sammenslåing, drøfte valg av revisor for fellesnemnda. Valg av revisor skjer deretter i de respektive fylkestingene, forutsetningsvis som likelydende vedtak. 1

113 17/2 Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner - 16/ Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner : Inndelingsloven sier ikke noe om kontrollutvalgets rolle i behandlingen. Praksis i fra kommunene i Vestfold (fire prosesser) er at i tre tilfeller har kommunestyrene valgt revisor etter innstilling fra kommunenes kontrollutvalg. I det siste tilfellet er det gjennomført valg av revisor etter direkte vedtak i kommunestyrene. I praksis vil valg av revisor ikke volde noe problem, så lenge de fylkeskommunene som skal slå seg sammen, har samme revisor. Når fylkeskommunene har forskjellig revisor, vil det kunne tenkes at kontrollutvalgene ikke innstiller på samme revisor. Her er det lovens forutsetning at spørsmålet skal drøftes og avklares på fellesmøtet, og at fylkestingene deretter fatter likelydende vedtak. Normalt føres fellesnemndas regnskap av en av de berørte kommunene. Den praktiske løsningen vil da være at regnskapsførende kommunes revisor også velges som revisor for fellesnemnda. Vurdering fra sekretariatet: De to fylkeskommunene revideres av to ulike interkommunale selskap Agder kommunerevisjons IKS og Aust-Agder Revisjon IKS. Praksis i tilfeller det sammenslåtte fylkeskommuner har ulike revisjoner er at man velger revisor for den fylkeskommunen som får i oppdrag å føre fellesnemndens prosjektregnskap til revisor for fellesnemnda. Sekretariatet støtter løsningene som er valgt i fylkesrådmannens innstilling. Vedlegg: Saksfremlegg til fylkesutvalg og fylkesting Aust-Agder kontrollutvalg har behandlet saken i møte sak 33/17 Møtebehandling Saken ble lagt frem for utvalget. Votering Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak Kontrollutvalgets uttalelse til fylkestinget: Kontrollutvalget støtter fylkesrådmannens innstilling om at som revisor for fellesnemnda velges revisor for den fylkeskommunen der prosjektregnskapet føres. RETT UTSKRIFT DATO 22.mai

114 17/2 Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner - 16/ Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner : Saksprotokoll Arkivsak-dok. 17/01356 Arkivkode Saksbehandler Line Bosnes Hegna Handsama av Møtedato Saknr 1 Aust-Agder kontrollutvalg /17 Regionsammenslåing - uttale til fellesnemnda Aust-Agder kontrollutvalg har handsama saken i møte sak 33/17 Møtehandsaming Saken ble lagt frem for utvalget. Votering Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak Kontrollutvalgets uttalelse til fylkestinget: Kontrollutvalget støtter fylkesrådmannens innstilling om at som revisor for fellesnemnda velges revisor for den fylkeskommunen der prosjektregnskapet føres.

115 ia-bygget i Grooseveien i Grimstad - 17/ Funksjons- og romprogram for oppgradering av tredje etasje i HiA-bygget i Grooseveien i Grimstad : Funksjons- og romprogram for oppgradering av tredje etasje i HiA-bygget i Grooseveien i Grimstad Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Bernt Skutlaberg Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Hovedarbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Utdanningskomitéen Fylkestinget Funksjons- og romprogram for oppgradering av tredje etasje i HiAbygget i Grooseveien i Grimstad 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak 1. Funksjons- og romprogram for tredje etasje i HiA-bygget i Grooseveien i Grimstad godkjennes. 2. Ombyggingen og oppgraderingen gjøres innenfor en ramme på 13 mill. kroner (inkl. mva). Dokumentnr.: 17/ side 1 av 5

116 ia-bygget i Grooseveien i Grimstad - 17/ Funksjons- og romprogram for oppgradering av tredje etasje i HiA-bygget i Grooseveien i Grimstad : Funksjons- og romprogram for oppgradering av tredje etasje i HiA-bygget i Grooseveien i Grimstad 2. SAMMENDRAG For å avlaste en presset romsituasjon på Dahlske videregående skole, foreslår fylkesrådmannen at tredje etasjen i det gamle HiA-bygget i Grooseveien i Grimstad ombygges og oppgraderes innenfor en ramme på 13 mill. kroner (inkl. mva). Det etablere funksjonelle undervisningsrom, grupperom, lærerkontorer, fellesrom, garderober, toalett og heis. Dette gir en kapasitetsøkning på maksimalt 120 elevplasser. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN I 2015 kjøpte fylkeskommunen deler av det gamle HiA-bygget i Grooseveien i Grimstad. Arealene utgjør til sammen kvm, og tomtearealet er på kvm. Bakgrunnen for kjøpet var at Dahlske videregående skole hadde behov for å øke sitt areal på grunn av økning i elevmassen. Dahlske videregående skole huser også Sørlandets fagskole med ca. 140 studenter og 12 tilsatte. Sørlandets fagskole har tatt i bruk de to etasjene i den nordlige fløyen i HiA-bygget, mens tredje etasje i tilstøtende fløy står ubrukt. Før fagskolen overtok disse to etasjene, ble de oppusset og oppgradert. Selv om Sørlandets fagskole har flyttet fra Dahlskebygget, opplever Dahlske videregående skole fremdeles stort press på tilgjengelige arealer. Skolen ser for seg å flytte voksenopplæringsaktiviteten til de ledige arealene i Grooseveien. I økonomiplan er det satt av 15 mill. kroner til oppgradering og nødvendige tilpasninger av tredje etasje inneværende år. 4. FUNKSJONS- OG ROMPROGRAM Arealene i den tredje etasjen utgjør rundt 560 kvm og ble oppført i De har tidligere vært brukt til undervisning/laboratorier og lærerkontorer for Høgskolen i Agder / Universitetet i Agder. For å etablere funksjonelle undervisningsrom, grupperom, lærerkontorer og fellesrom etter dagens standard er det behov for oppgraderinger og suppleringer. Innvendige vegger må flyttes og tilpasses for å få til god funksjonalitet. Etasjen har hverken garderobe-, toalettanlegg eller heis, og dette må anlegges. Heisen må bygges slik at den også kan betjene den tilstøtende fløyen som Sørlandets fagskole disponerer. I framtiden kan en se for seg at arealene kan benyttes til flere ulike opplæringsformål. Derfor legges det opp til at oppgraderingen gjøres på en mest mulig generell måte. Det legges opp til fem undervisningsrom, to med plass til 30 elever og tre med plass til 15. Maksimal elevkapasitet blir dermed 120. I tillegg kommer ni lærerarbeidsplasser, to samtale- / grupperom og fellesarealer. Beskrivelse av funksjonalitet og innhold i den planlagte romløsningen går fram av vedlegg 3. Plantegning ligger ved i vedlegg1. Dokumentnr.: 17/ side 2 av 5

117 ia-bygget i Grooseveien i Grimstad - 17/ Funksjons- og romprogram for oppgradering av tredje etasje i HiA-bygget i Grooseveien i Grimstad : Funksjons- og romprogram for oppgradering av tredje etasje i HiA-bygget i Grooseveien i Grimstad 4.1 Bygningsmessige forhold Ombygging og oppgradering av etasjen er en relativt omfattende jobb. Dette skyldes først og fremst at eksisterende tekniske infrastruktur tidligere hang sammen og var felles med første og andre etasje i bygget. Disse etasjene eies i dag av Grimstad misjonskirke og er bygd om til kirkesal med mer. Mesteparten av opprinnelig teknisk infrastruktur må derfor rives og erstattes med nytt anlegg. Det må i tillegg installeres heis for å ivareta kravet om universell utforming. Heisen må integreres i eksisterende bygningsmasse med de utfordringer det medfører. Tredje etasje har ikke tidligere hatt våtrom (toalett, garderober osv.), så dette må etableres nytt. Under følger en kort overordnet beskrivelse av hva som inngår i de forskjellige byggeaktivitetene som er prosjektert og planlagt. Se for øvrig vedlagt plantegning (vedlegg 1). Ventilasjonsarbeider: Det monteres nytt ventilasjonsanlegg i teknisk rom på tak. Ventilasjonsanlegget er et balansert anlegg, og utstyrt med varmegjenvinner av type roterende veksler. Kanalføringer fra aggregat til tredje etasje monteres på tak (bygningsmessig tekket kasse). Det er planlagt to gjennomføringer i tak (for 4 stk. kanaler). Ventilasjonsaggregatets maksimale kapasitet er ca m3/h, som vil bli tilkoblet via nytt sentralt driftsstyringsanlegg (SD-anlegg) til Dahlske videregående skole for ekstern driftsstyring. Rørleggerarbeider: Det gjennomføres sanering av alle større eksisterende installasjoner (pumper kjølemaskiner, kondensatorer, tanker etc.) inkl. forskriftsmessig miljøhåndtering av R22 kjølegass (freon). Varmeanlegget i etasjen reetableres og tilkobles fjernvarmesentralen som er etablert i teknisk rom på fagskolen. Videre vil det bli etablert nye toalettrom, garderober og bøttekott med tilhørende nye rørføringer ned til teknisk rom i første etasje (fagskolen). Elektroarbeider: Elektroarbeidene omfatter komplett anlegg inklusive ombygging av elektrotavle og føringsveier i hele etasjen fra eksisterende skap/stigeledning. Videre er det medtatt nytt kursopplegg for lys og stikk samt nytt belysnings (LED) og nødlysanlegg. Nødvendige arbeider med tele/data samt brannalarmanlegget er også medtatt. I tillegg er nødvendig tilførselsledning samt kurssikringer for etablering av ny heis medtatt. Heis: Det etableres ny heis integrert i bygget fra dagens eksisterende søppelrom/tekniske rom i første etasje. Dette gjøres ved å lage plass (gjennom dekker) for en sammenhengende ca. 10 meter lang stålsjakt som heises på plass med mobilkran. Den øverste etasjen vil være i friluft slik at det må bygges et lite tilbygg for beskyttelse samt rampe/adkomst inn i tredje etasjen. Heisen vil ha et stolmål som også tilfredsstiller kravene til en båreheis. Bygningsmessige arbeider: Bygningsmessige arbeider vil i hovedsak bestå av rivearbeider, oppføring av nye vegger, himlingsarbeider, nødvendig maling og beleggarbeider samt noe beslag og murarbeider. I tillegg vil det måtte bygges et enkelt tilbygg for heisen i tredje etasje med tilhørende sammenkobling til etasjen. Dokumentnr.: 17/ side 3 av 5

118 ia-bygget i Grooseveien i Grimstad - 17/ Funksjons- og romprogram for oppgradering av tredje etasje i HiA-bygget i Grooseveien i Grimstad : Funksjons- og romprogram for oppgradering av tredje etasje i HiA-bygget i Grooseveien i Grimstad Alle arbeider forutsettes gjennomført gjennom fylkeskommunens nylig inngåtte parallelle rammeavtaler for entreprenørtjenester. Dette innebærer at det vil bli konkurranse om de ulike kontraktene. Inventar og utstyr: Det er i budsjettet lagt inn en rund som (RS) for inventar og utstyr basert på erfaringstall fra tilsvarende undervisningsarealer ved pågående prosjekt Sam Eyde byggetrinn 2. I budsjettposten er det avsatt 1,2 mill. kroner til møblering samt 0,5 mill. kroner til teknisk utstyr (skjermer/elektroniske tavler med mer). 4.2 Vurdering av konsekvenser for likestilling Under planlegging og prosjektering av prosjektet er det ivaretatt nødvendige krav for tilkomst, snuarealer med mer for å oppfylle kravet om universell utforming. 5. ØKONOMISKE VURDERINGER Kostnadsoverslag/budsjett for arbeidene baserer seg delvis på innhentede priser fra entreprenører samt bygg- og eiendomstjenestens estimater basert på erfaringspriser. Under vises en oppstilling av hovedpostene. Se for øvrige detaljer i vedlegg 2. Priskalkyle (inkl. mva) Felleskostnader rigg og drift, prosjektering mm Rivearbeider Bygningsmessige arbeider Elektroarbeider Rørleggerarbeider Ventilasjonsarbeider Tele- og automatiseringsarbeider Heisanlegg (inkl. sjakt med mer) Reserve, usikkerhet 3% Innredning og utstyr Sum KONKLUSJON Fylkesrådmannen har utarbeidet forslag til funksjons- og romprogram for tredje etasjen i det gamle HiA-bygget i Groosevegen i Grimstad og foreslår at den ombygges og oppgraderes innenfor en ramme på 13 mill. kroner (inkl. mva). Arealene skal benyttes av Dahlske videregående skole. Oppgraderingen vil gi en kapasitetsøkning på maksimalt 120 elevplasser og arbeidsplass til inntil ni lærere. Dokumentnr.: 17/ side 4 av 5

119 ia-bygget i Grooseveien i Grimstad - 17/ Funksjons- og romprogram for oppgradering av tredje etasje i HiA-bygget i Grooseveien i Grimstad : Funksjons- og romprogram for oppgradering av tredje etasje i HiA-bygget i Grooseveien i Grimstad 7. TIDLIGERE BEHANDLING Fylkesrådmannen fremmer saken for yrkesopplæringsnemnda i møte 2. juni 2017 med slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Fylkesrådmannen fremmer saken for hovedsamarbeidsutvalget i møte 6. juni 2017 med slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Fylkesrådmannen fremmer saken for hovedarbeidsmiljøutvalget i møte 6. juni 2017 med slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Fylkesrådmannen fremmer saken for administrasjonsutvalget i møte 6. juni 2017 med slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Fylkesrådmannen fremmer saken for utdanningskomiteen i møte 13. juni 2017 med slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Vedlegg VEDLEGG 1 PLANTEGNING - 3. etg. HiA VEDLEGG 2 Kalkyle 3. etg. HiA Vedlegg 3 Beskrivelse av funksjonalitet og innhold i den planlagte romløsningen Dokumentnr.: 17/ side 5 av 5

120 sjons- og romprogram for oppgradering av tredje etasje i HiA-bygget i Grooseveien i Grimstad - 17/ Funksjons- og romprogram for oppgradering av tredje etasje i HiA-bygget i Grooseveien i Grimstad : VEDLEGG 1 PLANTEGNING - 3. etg. HiA trapp 27,9 m 2 sjakt 3,5 m 2 klasserom 20 p 45,8 m 2 gang 13,3 m 2 arbeidsplasser 24,7 m 2 klasserom 20 p 46,3 m 2 Trapp 3,1 m 2 på magnet t.r. 1,8 m 2 samtalerom 12,1 m 2 samtalerom 11,6 m 2 17 x 194 = klasserom 20 p 49,8 m 2 arbeidsplasser 31,2 m 2 kopi sjakt 2,1 m 2 2,4 m 2 klasserom 30 p 76,4 m 2 korridor 74,9 m 2 vrimleareal 51,9 m 2 klasserom 30 p 75,8 m 2 10 x 165 = trapp 28,8 m 2 toalett/gard. bk gard. lærere 5,5 m2 1,4 m 2 4,3 m 2 hcwc hcwc wc 4,6 m 2 4,6 m 2 2,9 m 2 10 x 165 = heis 4,2 m 2 forrom 5,2 m 2 mulig tilkobling ved ny 3. etasje x 165 = x 165 = heis 4,2 m 2 Plan 2. etasje varmesentral trapp Plan 3. etasje 11 x 165 = ,9 m 2 11 x 165 = heis 4,2 m 2 avfall på utsiden port fjernes. teknisk rom AAF kantine 17 x 194 = ,0 m entre gang Plan teknisk loft Plan 1. etasje Rev Nr Beskrivelse Dato Sign Kontr Godkj Fase: Skisse Gnr./Bnr.:. Ark: Region Sør. Arendal Kystveien Arendal Aust Agder Fylke Ombygging 3. etasje HIA INNHOLD PLANTEGNINGER Filnavn : modell.pln PROSJEKT NR. MÅLESTOKK DATO AV : TEGNING NR. BYGG ETASJE FAG SYSTEM TYPE LØPENR A HJB HJBARD REV A3

121 17/3 Funksjons- og romprogram for oppgradering av tredje etasje i HiA-bygget i Grooseveien i Grimstad - 17/ Funksjons- og romprogram for oppgradering av tredje etasje i HiA-bygget i Grooseveien i Grimstad : VEDLEGG 2 Kalkyle 3. etg. HiA Kostnadsoverslag rehabilitering/oppgradering av 3. etg. HiA bygget Areal = 600 m2 (inkl. arbeider i 1. og 2. etg) Fag Beskrivelse Kost (eks. mva) (kr.) Kost/fag (eks. mva.) (kr.) Merknader for "Kost" kollonne Kost/m2 Felleskostnader Rigg og drift Estimert kostnad BET 500 Div konsulenttjenester SØK, BRANN, VENT med mer Estimert kostnad BET 417 Rivearbeider Riving innvendige vegger og installasjoner (ny planløsning/teknisk rom/event. utvidelse) Estimert kostnad BET 833 Bygningsmessig Rehabilitering av tak utvendig (ny tekking ved omlegging vent. kanaler) Estimert kostnad BET 500 Nye innvendige vegger (ny planløsning) Tilbud TS-vedlikehold 667 Himlingsarbeider (inkl riving eksisterende installasjoner) Tilbud TS-vedlikehold 417 Gulvbelegg (inkl. sparkling gulv) Estimert kostnad BET 333 Maling innvendig og utvendig Estimert kostnad BET 417 Mur og pussarbeider (heissjakt med mer) Estimert kostnad BET 333 Blikkenslagerarbeider Estimert kostnad BET 167 Solskjerming Estimert kostnad BET 333 Div. bygningsmessige hjelpearbeider Estimert kostnad BET 333 El-kraft Nytt kursnett, data, brannalarm, ledelys, tilførsel heis osv.) Tilbud fra ABP-elektro Oppdeling av abb, ny strømmåler (Ny fremførsel med utvendig grøft) Estimert kostnad BET 667 VVS Nye VVS installasjoner - varmeanlegg, garderobe, toaletter med mer Tilbud fra Flow Bredesen Nytt ventilasjonsaggregat samt ventilasjonsføringer Tilbud fra Ventec AS Tele- og automatisering Nytt SD-anlegg tilknyttet Dahlske vgs Tilbud fra Ventec AS 300 Andre installasjoner Heis over 3 etasjer inklusive stålsjakt Tilbud fra Thyssen Group Bygningsmessige arbeider ifbm. heis som hulltakinger, isolering heissjakt, maler div Estimert kostnad BET 833 Div - reserve, usikkerhet 3 % Estimert kostnad BET Sum eks mva eks. mva kr./m2 (600 m2) Mva mva. Kostnadsoverslag rehabilitering/oppgradering inkl.mva kr./m2 (600 m2) Ny innredning og utstyr (bruker) inkl. mva. RS (ref. kommentar 1 under) Totalt inkl. innredning og utstyr inkl. mva. Kommentarer 1. Det er lagt inn erfaringskostnad for innkjøp av inventar og utstyr for tilsvarende arealer ved prosjektet Sam Eyde byggetrinn 2 2. Det er forutsatt at skolen skal være i drift under rehabilitering/oppussing. Deler av arbeidene (heissjakt etc.) må utføres i skoleferie. Bygge- og Eiendomstjenesten (BET)

122 av tredje etasje i HiA-bygget i Grooseveien i Grimstad - 17/ Funksjons- og romprogram for oppgradering av tredje etasje i HiA-bygget i Grooseveien i Grimstad : Vedlegg 3 Beskrivelse av funksjonalitet og innhold i den planlagte romløsningen Beskrivelse av funksjonalitet og innhold i den planlagte romløsningen tredje etasje i HiA-bygget Undervisningsrom Det er mulig å få plass til fem undervisningsrom, to på ca. 75 kvm med plass til 30 elever og tre på rundt 45 kvm med plass til 20 elever. Maksimal elevkapasitet blir dermed på 120. Alle rommene skal gi muligheter for fleksibel innredning, metodisk frihet og fleksibel metodikk, tilpasset den enkelte elevs behov. Rommene skal brukes til formidling, gruppe- og prosjektarbeid, selvstendig arbeid og prøver/eksamener. Alle elevene skal, uavhengig av hvordan rommene innredes, kunne ha sin egen arbeidsplass med bord/pult og regulerbar stol. Pultene skal ha en størrelse på 90x70 cm. Arbeidsplassen for læreren må utformes slik at det er plass til PC, lærebøker og annet undervisningsmateriell et bord (120x80 cm) med regulerbar stol og et ståkateter med tilhørende høg stol. Det må være enkelt å overføre datasignaler fra PC til prosjektor/ elektronisk tavle. Det legges til rette for at opplæringen kan basere seg på datateknologi og bærbare PC-er eller tilsvarende. Derfor kreves det trådløs IKT-tilgang slik at alle elevene kan være på nettet samtidig. Alle brukere av rommet må kunne ha datautstyr koblet til strøm samtidig. Strøm langs vegger og eventuelt i tak og på gulv må ikke oppleves som hindringer i rommet, og lærere og elever må kunne bevege seg fritt. Undervisningsrommene utstyres med både elektronisk tavle med tilhørende lydanlegg og konvensjonell tavle (white board); elektronisk tavle i midten og to white bords en på hver side av den elektroniske tavla (størrelsen tilpasses lengden på tavleveggen). Det monteres tavlelys, som kan slås av og på ved behov. Vinduene må solavskjermes slik at det er mulig å vise video og film. Det monteres oppslagstavle for oppslag av allmenn interesse og presentasjon av elevoppgaver og prosjektoppgaver. Lærerarbeidsplasser Det etableres to rom med plass til ni lærerarbeidsplasser (fire i ett rom og fem i det andre). Den enkelte arbeidsplass skal ha justerbart hev/senk-bord, kontorstol, godt arbeidslys, god hylleplass og låsbart uttrekkbart arkivskap. Det skal være tilstrekkelig med strømuttak og god trådløs nettilgang, og alle arbeidsplasser skal ha hensiktsmessig tilgang til skolens IKTløsninger og -verktøy. Det monteres knagger på veggene til å henge fra seg yttertøy. Siden disse rommene vender mot sør, må solavskjerming ivaretas. Grupperom / samtalerom Hvert av de to samtalerommene/grupperommene utstyres med bord (180x90) og seks stoler samt white board tilpasset tavleveggens størrelse. Solavskjerming må ivaretas. Kopirom Kopirommet utstyres med multifunksjonsmaskin (skriver og kopimaskin), arbeidsbenk (tilpasset rommets størrelse) og hylleplass for papir, kontorrekvisita mm.

123 av tredje etasje i HiA-bygget i Grooseveien i Grimstad - 17/ Funksjons- og romprogram for oppgradering av tredje etasje i HiA-bygget i Grooseveien i Grimstad : Vedlegg 3 Beskrivelse av funksjonalitet og innhold i den planlagte romløsningen Vrimleområde Vrimleområdet skal ha sitteplass til ca. 20 personer og utstyres med sittegrupper med sofa og stoler og/eller høye bord med krakker/stoler. Det må være god tilgang til trådløst nett og rikelig med strømpunkter til lading av datautstyr. Solavskjerming må ivaretas. Elever og ansatte kan benytte kantina som er anlagt i arealet som disponeres av Sørlandets fagskole (første etasje i tilstøtende bygg).

124 17/2 Årsrapport 2016 Agder Arbeidsmiljø - 17/ Årsrapport 2016 Agder Arbeidsmiljø : Årsrapport 2016 Agder Arbeidsmiljø Melding Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Siw Lene Dyvold Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget Hovedarbeidsmiljøutvalget Kultur-, nærings- og helsekomité Fylkestinget Årsrapport 2016 Agder Arbeidsmiljø 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak Årsrapport 2016 Agder Arbeidsmiljø tas til etterretning. Dokumentnr.: 17/ side 1 av 2

125 17/2 Årsrapport 2016 Agder Arbeidsmiljø - 17/ Årsrapport 2016 Agder Arbeidsmiljø : Årsrapport 2016 Agder Arbeidsmiljø 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Vedlagt følger årsrapport for 2016 fra Agder Arbeidsmiljø IKS til fylkestingets orientering. Vedlegg Agder arbeidsmiljø årsrapport AAFK Dokumentnr.: 17/ side 2 av 2

126 17/2 Årsrapport 2016 Agder Arbeidsmiljø - 17/ Årsrapport 2016 Agder Arbeidsmiljø : Agder arbeidsmiljø årsrapport AAFK Årsrapport 2016 Aust-Agder fylkeskommunes bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste Utarbeidet av: Stilling Navn Dato Signatur Daglig leder Reidun Midtun Årsrapporten er sendt til: Organisasjonsavdelingen v/bjørn Kristiansen og Siw Lene Dyvold.