En minner om at interpellasjoner må være innkommet hertil senest torsdag

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Fylkestinget Møtested: Fylkestingsalen, Fylkeshuset Dato: : Komitemøte : Fylkesting i plenum Tid: Begge dager kl Foreløpig program for dagene: 11. oktober: Kl : Fylkestinget konstitueres Kl : Gruppemøter Kl : Lunch Kl : Behandling av sakene i komiteene 18. oktober: Kl : Møte i plenum Kl : Lunch Kl : Plenumsbehandling fortsetter En minner om at interpellasjoner må være innkommet hertil senest torsdag Invitasjon til middag om kvelden i Arendal gamle rådhus sendes ut separat. Forfall meldes snarest mulig til fylkesordføreren v/ Randi Mykland randi.mykland@austagderfk.no Arendal, 29. mars 2010 Laila Øygarden Fylkesordfører Kopi: Vararepresentantene Kontrollutvalget Politiske partier Statens vegvesen Internt: Ledergruppa/andre

2 [Skriv inn tekst]

3 Side Saksnr Innhold Komite Forslag til saksordfører 1 PS 11/36 9 PS 11/37 29 PS 11/38 37 PS 11/39 53 PS 11/40 59 PS 11/41 67 PS 11/42 71 PS 11/43 79 Se egen bok MS 11/8 95 MS 11/9 139 MS 11/ MS 11/ MS 11/ MS 11/ MS 11/14 Felles forvaltning av elektronisk billetttering - kjøp av aksjer i Interoperabilitetstjenester AS. SM Bente Olsen Tertialrapport per FU Tellef Inge Mørland Budsjett 2012 for fylkesrevisjonen KU Arne Austenå Kilden Teater og konserthus for Sørlandet IKS - avtale om fordeling av regionalt driftstilskudd Vurdering av spørsmål om oppretting av innvandrerråd i Aust-Agder RESULTATET AV RÅGIVENDE FOLKEAVSTEMNING OM ETT AGDER - VEGEN VIDERE Fremtidig utstyrsbehov ved de videregående skolene Gratis utleie av skolelokaler til frivillige organisasjoner med fokus på barne- og ungdomsarbeid Årsmelding og regnskap for Aust-Agder Næringsselskap A/S Aust-Agder fylkeskommunes eierskapsmelding for 2010 Årsmelding og årsregnskap 2010 for Konsesjonskraftfondet i Aust-Agder IKS Årsrapport og årsregnskap for Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Sør IKS Handlingsprogram for fylkesveger i Aust-Agder Statusrapport vedrørende finansiering av klimaprosjekt i Tanzania Innkjøpssentralen Offentlig Fellesinnkjøp på Agder (OFA) - Årsberetning m/regnskap 2010 KN Eva Kristin Eriksen KN Kristoffer A. Lyngvi KN UH UH SM UH UH UH UH SM SM Jon-Olav Strand Aud Angelstad Eyolf Bakke Marianne S. Lyngvi Audun Tømmerås Torunn Ostad Tone Strat Inger Juvastøl Line Vennesland Odd Gunnar Tveit

4

5 Dato: Arkivref: / /2011 / N11 Saksframlegg Saksbehandler: Kjell Arild Eidet Saksnr. Utvalg Møtedato 11/36 Fylkestinget FELLES FORVALTNING AV ELEKTRONISK BILLETTTERING - KJØP AV AKSJER I INTEROPERABILITETSTJENESTER AS. 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder fylkeskommune trer inn som medeier i Interoperabilitetstjenester AS (IO AS) med en andel på 9 aksjer á kr , totalt kr i aksjekapital. 2. Driftskostnadene for IO AS dekkes av eierne i henhold til beregninger som framkommer i tabell 2 i denne saken.

6 2. SAMMENDRAG Fylkeskommunene er invitert til å gå inn på eiersiden i selskapet Interoperabilitetstjenester AS (IO) som i dag har ansvaret for administrasjonen av elektroniske billettsystem i hovedstadsområdet. På denne måten blir IO en felles sentral for administrasjon av elektronisk billettering for hele landet. Målet er å gjøre kollektivtransporten bedre og mer konkurransedyktig i forhold til personbilen, og sentralen vil bidra til gjøre det mulig å bruke felles reisekort på alle kollektive transportmiddel, uavhengig av utførende operatør, tilskuddsmyndighet eller geografisk område. Fylkesrådmannen anbefaler at Aust-Agder fylkeskommune går inn i selskapet og kjøper 9 aksjer i Interoperabilitetstjenester AS (IO) til en verdi av kr Videre påtar fylkeskommunen seg 0,99% av driftskostnadene til selskapet, beregnet til kr for BAKGRUNN FOR SAKEN 3.1 Generell bakgrunn En nasjonal standard for elektronisk billettering for kollektivtransporten ble innført i april 2006 i regi av Statens vegvesen i samarbeid med bl.a. fylkeskommunene og NSB. Standarden skal sikre at systemer fra ulike leverandører leveres med felles grensesnitt slik at de fungerer sammen. Systemet som Agderfylkene har tatt i bruk er tilpasset denne standarden. Flere fylker introduserer for tiden nye systemer for elektronisk billettering, der de reisende kan bruke samme kort uavhengig av om de reiser med båt, ferje, buss eller bane eller hvem som er operatør. Målet er å bygge ut et sammenhengende betalingssystem for kollektivtransporten i hele landet, slik at kundene gis tilgang til felles reiseprodukter også over fylkesgrenser. Sammenknytningen av de ulike systemene er et større arbeid som går over flere år, men gir ved hver utvidelse nye fordeler for kundene. Disse fordelene gjør kollektivtransporten mer konkurransedyktig i forhold til bruk av privatbil, jf. Stortingsvedtak nr 426, 11. juni 2009 ved behandlingen av Innst. S. nr. 300 ( ) om Nasjonal transportplan Innføringen av en teknisk standard alene løser ikke alle bakenforliggende samordningsoppgaver. Det er behov for en forvaltning som fungerer både overordnet og i daglig drift, og felles for lokale og sentrale myndigheter. Ingen har i dag et dekkende ansvar, selv om nye elektroniske systemer er under bestilling/levering og trenger oppfølging. Hittil er forvaltningen blitt ivaretatt ad hoc av bl.a. Statens vegvesen og NSB. Ved kjøp av nye systemer og i kontakten med leverandørene, er det stort behov for offentlig kompetanse som fungerer stabilt og koordinert. 3.2.Kort om saksbehandlingen På oppdrag fra Samferdselsdepartementet ble en styringsgruppe etablert i 2007 for å forestå utredning av alternativer for felles forvaltning av elektronisk billettering. Arbeidet var blitt omtalt i St.prp.nr.1 ( ) der det bl.a. heter: Bakgrunnen er at dei fleste fylkeskommunane og NSB AS har eit elektronisk billetteringssystem som er basert på ein felles teknisk standard for kontaktløyse smartkort. Implementeringa av systema er i full gong. Ikkje alle aktørane har kome like langt. Målet er å ha eit samanhengande betalingssystem for heile landet ved kjøp av enkeltreiser ( )

7 For å sikre at felles landsdekkjande funksjonar blir varetekne, vil Samferdselsdepartementet bidra finansielt til etableringa av ei nasjonal eining for forvaltning av elektroniske billettsystem. Styringsgruppen la 15. februar 2008 fram sin rapport med anbefaling om organisering av administrasjon av elektronisk billettering. Rapporten ble sendt på høring til fylkeskommunene og et antall større virksomheter. Alle fylkeskommuner som ga høringsuttalelse støttet forslaget om etablering av en felles forvaltningsenhet for elektronisk billettering. Av transportselskapene kom det inn uttalelse fra NOR-WAY Bussekspress, Fjord 1 og NSB som også ga sin støtte til en slik løsning. Den praktiske tilretteleggingen for etablering av et administrasjonsselskap ble utredet av et arbeidsutvalg som ble nedsatt våren I arbeidsutvalget var det bred deltakelse og følgende instanser var representert: Transportbedriftenes Landsforening Kollektivtrafikkforeningen Ruter AS NSB Vegdirektoratet Samferdselsdepartementet og Fylkeskommunene (representert ved samferdselssjefenes kontaktutvalg) I mandatet som ble gitt for arbeidet ble det bl. a. lagt vekt på: Etablering, eierskap og organisering av virksomheten Vurdering av forholdet til statsstøtte- og anskaffelsesregelverket samt EØS-avtalen Vurdering av formell og praktisk ivaretakelse av oppgaver i henhold til regelverket, med vekt på personvern, e-pengespørsmål og oversikt over avtalemessige spørsmål Advokatfirmaet Selmer DA fikk oppdraget med å utrede juridiske rammevilkår for etablering av en ny virksomhet for landsdekkende administrasjon og koordinering av systemer for elektronisk billettering innen kollektivtransporten Kollektivtransportens Interoperabilitetssentral KIOS ). Selmer foreslo at en måte å etablere KIOS på, er å kjøpe selskapet Interoperabilitetstjenester AS (IO). Selmer slo også fast at etableringen av selskapet ikke ville komme i konflikt med statsstøtteog anskaffelsesregelverket så lenge etableringen av virksomheten er basert på korrekt åpningsbalanse, korrekt verdiansettelse av IO, krav til avkastning og salg av tjenester og andre transaksjoner mellom eierne og virksomheten skjer på markedsvilkår. Oppdraget med å tilrettelegge for landsdekkende elektronisk billettering kan tildeles selskapet direkte etter bestemmelsene om egenregiarbeid Arbeidsutvalgets anbefaling KIOS bør etableres som et aksjeselskap med økonomisk formål og selskapets tjenester bør selges til markedspris/virkelig verdi. Virksomheten kan i følge de utredninger som er foretatt mest hensiktsmessig etableres ved å kjøpe selskapet IO AS.

8 Ved oppstart skal bare staten og fylkeskommunene (eventuelt administrasjonsselskaper/egne selskaper) være eiere. Det skal på sikt vurderes å ta inn andre eiere. Aksjeinnskuddet skal være tilstrekkelig til å dekke investeringer og eventuelt driftstap i en oppstartsfase. Driftskostnadene fordeles mellom stat og fylkeskommuner etter en modell som tar hensyn til myndighetsoppgaver, operatørkostnader og variable tilleggskjøp. 3.4 Tilbud om eierskap i Interoperabilitetstjenester AS Etter arbeidsgruppen avsluttet sitt arbeid kom det fram ønske fra Samferdselsdepartementet om at statens eierandel i selskapet burde skje gjennom NSB. Sett i lys av dette kom det forslag om at fylkeskommunene inviteres til å kjøpe eierandeler i selskapet IO i stedet for å etablere et nytt selskap. Samferdselsjefskollegiet anbefalte modellen og det ble utarbeidet et tilbud fra Ruter om kjøp av eierandeler i IO AS. Det er også utarbeidet aksjeeieravtale og vedtekter for selskapet. 3.5 Om innholdet i tilbudet Selskapet Interoperabilitetstjenester AS eies av Ruter AS og NSB AS. Dagens innbyrdes fordeling av aksjer er: Ruter AS 599 aksjer 66,56% NSB AS 301 aksjer 33,44% Tilbudet gjelder et aksjesalg fra Ruter AS til interesserte fylkeskommuner og fylkeskommunale administrasjonsselskaper. Antall aksjer som avhendes er 298. Dette innebærer at eierstruktur etter transaksjonene blir: Ruter AS 301 av 900 aksjer 33,44% NSB AS 301 av 900 aksjer 33,44% Fylkeskommunene 298 av 900 aksjer 33,11% Forutsetninger: Kjøperne gis rett til (vedtekter/aksjonæravtale) å utpeke to medlemmer av styret. Ruter og NSB har så lenge de til sammen eier mer enn 50% av aksjene rett til å utpeke 3 av styrets medlemmer. Ruter og NSB skal sikres en gjensidig forkjøpsrett som kan anvendes dersom en av de to partene ønsker å avhende aksjer. Det gjennomføres andre vedtektsendring som er hensiktsmessige eller nødvendige gitt den nye eierstrukturen. 3.6 Pris Ruters prisforlangende er basert på verdivurdering utført av Kjelstrup & Wiggen Consulting AS i desember Denne vurderer verdien av IO AS til kr ,- Dette tilsier en verdi pr aksje på kr ,- Ruter tilbyr salg av 298 aksjer til en samlet pris av kr ,-

9 Tabell 1 viser fordelingen av aksjekapitalen og antall aksjer mellom eierne: TABELL 1 Folketall Fordeling Antall aksjekapital aksjer Fylker 1000 NOK 01 Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark / Finnmárku SUM fylkeskommunene RUTER AS NSB TOTALT Driftskostnader 2012 Metode for kostnadsfordelingsmodell mellom fylkeskommuner, Ruter AS og NSB må oppfylle bestemmelsene om drift i egenregi. I tillegg må det framkomme et forslag til prisberegningsmodell som innebærer at man legger til grunn en markedspris for utførte oppdrag. Hvordan driftskostnadene skal fordeles mellom partene må bl.a. vurderes ut i fra at i oppgaveportefølgen ligger både myndighetsansvar og operatøransvar. Deler av selskapets tjenester er knyttet til myndighetsoppgaver. Det er også lagt til grunn at tjenester knyttet til myndighetsoppgaver utgjør totalt 44 % av driftskostnadene tjenester knyttet til operatørstøtte utgjør 56 %

10 IO tilbyr tjenester knyttet til test og godkjenning systemer opp mot krav i Håndbok 206. Slike tester vil være aktuelle både ved første gangs tilkobling og senere i forbindelse med endringer. Disse tjenestene foreslås priset på såkalt Time and material basis, slik at utgiftene den enkelte fylkeskommune vil være avhengig av bruken. Bemanningsbehovet første driftsår er estimert til 5 årsverk (2011). Denne bemanningen fordeler seg mellom fire typer oppgaver; forvaltning, administrative, merkantile og tekniske. Totale driftskostnader inklusive variable driftskostnader vil derfor bli i størrelsesorden 14,8 mill kroner i Fordelingen av driftskostnadene blir etter disse forutsetninger som beskrevet i tabell 2. TABELL 2 Andel driftskostnader %-vis Fylker (1000) fordeling 01 Østfold 239 1,61 % 02 Akershus/Oslo ,71 % 04 Hedmark 207 1,39 % 05 Oppland 216 1,45 % 06 Buskerud 281 1,89 % 07 Vestfold 220 1,48 % 08 Telemark 172 1,16 % 09 Aust-Agder 148 0,99 % 10 Vest-Agder 272 1,83 % 11 Rogaland 517 3,49 % 12 Hordaland 898 6,05 % 14 Sogn og Fjordane 110 0,75 % 15 Møre og Romsdal 325 2,19 % 16 Sør-Trøndelag 504 3,40 % 17 Nord-Trøndelag 124 0,83 % 18 Nordland 218 1,47 % 19 Troms 251 1,69 % 20 Finnmark / Finnmárku 54 0,36 % NSB ,25% SUM fylkene ,00 % I fordelingen av driftskostnadene mellom fylkene er det tatt hensyn antall reiser i det enkelte fylke. 4. FYLKESRÅDMANNENS MERKNADER Aust-Agder fylkeskommune kan tre inn som medeier Interoperabilitetstjenester AS med en andel på 9 aksjer a kr , totalt kr i aksjekapital. Driftskostnadene for IO AS dekkes av eierne i henhold til beregninger som framkommer i tabell 2 i denne saken. Det er i dag ingen forvaltningsenhet som har total ansvar for utviklingen av elektronisk billettering i Norge. Hittil har forvaltningen blitt ivaretatt ad hoc av bl.a. Statens vegvesen og

11 NSB. Arbeidet med å etablere en administrasjon for elektronisk billettering har sin bakgrunn i lokale og sentrale myndigheters mål om å gjøre kollektivtransporten bedre og mer konkurransedyktig i forhold til bil. Felles reisekort på alle kollektive transportmiddel, uavhengig av utførende operatør, tilskuddsmyndighet eller geografisk område, er ett av flere tiltak for lettere tilgjengelig og mer attraktiv kollektivtransport. IO AS skal som forvaltningsenhet sikre at det blir lagt til rette for effektiv utbygging av elektronisk billettering for de reisende. Kundene skal i tillegg til dagens tilbud, også få tilgang til nye og felles reiseprodukter regionalt og nasjonalt dersom etterspørselen i markedet tilsier dette og aktørene blir enige om å samarbeide om slike tilbud og tjenester. IO AS vil ha inntektsavregning som en av sine kjerneoppgaver og skal koordinere grensekryssende avregning slik at transportutøverne får betalt for sine tjenester uavhengig av hvor kundene har kjøpt eller brukt sin billett. I tillegg vil KIOS bistå med andre oppgaver som bl.a. testing og sertifisering av nye systemer slik at disse fungerer slik de skal for transportselskap og sluttbruker. Sett fra fylkeskommunenes side, kunne et alternativ til eierskap IO vært å foreta den nødvendige administrasjon av elektronisk billettering i egen regi. Merkostnadene ved å utvikle lokale miljøer for administrasjon av elektronisk billettering er av KPMG til sammenligning beregnet til 28 mill. kr for fylkeskommunene samlet. Samferdselssjefenes kontaktutvalg mener dette vil være en uaktuell problemstilling for flertallet av fylkeskommunene, og er enig med arbeidsutvalget i modellen om å bygge videre på det kompetansemiljøet som er bygd opp gjennom IO AS. Ved å kjøpe seg opp i IO AS vil en på en smidig måte få etablert et landsdekkende system for forvaltning av elektronisk billettering. For at systemet skal bli landsdekkende er det nødvendig med oppslutning fra alle fylkeskommunene. Dårlig oppslutning blant fylkeskommuner på eiersiden, vil gi uttrykk for at fylkeskommunene vurderer grunnlaget for eierskap å være utilstrekkelig (formålet med eierskap blir for perifert i forhold til andre prioriterte oppgaver), og/eller at man har tiltro til at andre eiere vil fungere som garantister for at tjenestene selskapet tilbyr uansett vil være tilgjengelige for alle. Fylkeskommuner som deltar på eiersiden vil ha mulighet til å kunne påvirke selskapets innretning og videre utvikling. Aksjekapitalen en tenkt fordelt etter innbyggertallet i hvert enkelt fylke, mens driftskostnadene i større grad fordeles etter antall kollektivreiser. Dette gir lavere pris for deltagelse i administrasjonsselskapet i fylker med færre innbyggere, men tilgang til de samme fordelene som for større fylker. I vedtektene til IO AS går det fram at styret skal ha maksimalt 5 medlemmer og at NSB og Ruter skal ha rett til å velge inntil 3 av styrets medlemmer så lenge Ruter og NSB har minimum 50 prosent av aksjene i selskapet. De øvrige medlemmer av styret, herunder styrets leder, skal velges av generalforsamlingen. I generalforsamlingen er eierne representert og fylkeskommunene bør her påse at styremedlemmer får en viss geografisk spredning. Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner har som kjent etablert selskapet Billettering AS som står for driften av det elektroniske billetteringssystemet for begge fylkeskommunene. På et senere tidspunkt kan det etter fylkesrådmannens syn, være aktuelt å overlate fylkeskommunens engasjement i Interoperabilitetstjenester AS til Billettering AS.

12 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen anbefaler at Aust-Agder fylkeskommune går inn i selskapet Interoperabilitetstjenester AS (IO) og kjøper 9 aksjer i selskapet til en verdi av kr Videre anbefaler fylkesrådmannen at fylkeskommunen påtar seg 0,99% av driftskostnadene til selskapet, beregnet til kr for Kostnadene til kjøp av aksjer innarbeides i tertialrapporten. Driftskostnadene vil bli innarbeidet i kommende økonomiplan og budsjett.

13 Dato: Arkivref: / /2011 / 210 Saksframlegg Saksbehandler: Agnese Bjerkholt, Bent Sørensen og Ebba Laabakk Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget 11/112 Fylkesutvalget /37 Fylkestinget TERTIALRAPPORT PER FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget tar tertialrapporten til etterretning. 2. a) Det foretas følgende endringer i driftsbudsjettet: Ansvar Tjeneste Art Endring Tusen kroner 252 Blakstad vgs. 200 Ordinær undervisning utgift reduseres med Møglestu vgs. 200 Ordinær undervisning utgift reduseres med Risør vgs. 200 Ordinær undervisning utgift reduseres med Dahlske vgs. 200 Ordinær undervisning utgift økes med Strømsbu vgs. 200 Ordinær undervisning utgift økes med Arendal vgs. 200 Ordinær undervisning utgift økes med Setesdal vgs. 200 Ordinær undervisning utgift reduseres med Tvedestrand og Åmli vgs. 200 Ordinær undervisning utgift økes med Vegsjefen 550 Fylkesveg utgift reduseres med Fylkesrådmannen 193 Informasjonsteknologi utgift reduseres med Fylkesrådmannen 198 Lønnsavsetninger utgift økes med Fylkesrådmannen 200 Ordinær undervisning utgift økes med Fylkesrådmannen 200 Ordinær undervisning inntekt økes med Fylkesrådmannen 201 Elevutveksling inntekt økes med Fylkesrådmannen 220 Fagopplæring utgift reduseres med Fylkesrådmannen 221 Teorioppl. lærlinger inntekt reduseres med Fylkesrådmannen 221 Teorioppl. lærlinger utgift reduseres med Fylkesrådmannen 420 Kulturvern utgift økes med Fylkesrådmannen 420 Kulturvern inntekt økes med Fylkesrådmannen 431 Idrett og friluftsliv utgift økes med Fylkesrådmannen 431 Idrett og friluftsliv inntekt økes med Fylkesrådmannen 500 Kollektivtransport utgift økes med 6 495

14 505 Fylkesrådmannen 501 Transporttj. for funksj. utgift økes med Fylkesrådmannen 501 Transporttj. for funksj. inntekt økes med Bygge- og eiendomstj. 194 Fellesutg. og inntekter utgift økes med Bygge- og eiendomstj. 194 Fellesutg. og inntekter inntekt økes med Bygge- og eiendomstj. 200 Ordinær undervisning inntekt økes med Felles inntekter og utg. 200 Ordinær undervisning utgift økes med Felles inntekter og utg. 902 Rente og avdragskomp. inntekt reduseres med Felles inntekter og utg. 910 Renter m.v. utgift økes med Felles inntekter og utg. 910 Renter m.v. inntekt økes med Felles inntekter og utg. 923 Disposisjonsfond utgift økes med Felles inntekter og utg. 923 Disposisjonsfond inntekt økes med Felles inntekter og utg. 940 Øvrig økonomiforv. inntekt økes med Felles inntekter og utg. 941 Premieavvik utgift reduseres med Sum 0 2. b) Det foretas følgende endringer i investeringsbudsjettet: Ansvar Tjeneste Art Endring Tusen kroner 512 Bygge- og eiendomstj. 200 Ordinær undervisning utgift økes med Felles inntekter og utg. 200 Ordinær undervisning inntekt økes med Felles inntekter og utg. 921 Ubundne investeringsfond inntekt økes med Felles inntekter og utg. 940 Øvrig økonomiforvaltning utgift økes med 130 Sum 0 3. Låneopptaket for 2011 økes med 16 mill. kroner til kroner. Det økte lånebeløpet avdras over 40 år. 4. Fylkesrådmannen får fullmakt til å fordele midler avsatt til økte pensjonskostnader på ansvar og tjeneste.

15 2. SAMMENDRAG I rapporten for 2. tertial gis det en tilbakemelding på fylkeskommunens aktivitet og økonomiske situasjon per Videre gis det en oversikt over bruk av midler i henhold til regionalt utviklingsprogram. Rapporten viser at aktiviteten for de aller fleste områder er i samsvar med budsjettet. En har en underbalanse på 1,6 mill. kroner ved utgangen av 2. tertial. Beløpet foreslås dekket inn ved bruk av disposisjonsfond. Det fremkommer av denne saken at byggingen av Sam Eyde videregående skole vil kunne gjennomføres med lavere kostnader enn kostnadsrammen legger opp til. Det forventes per i dag en innsparing på i størrelsesorden 50 mill. kroner til bygget og 10 mill. kroner i grunnlagsinvesteringer. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer Det skal legges fram regnskapsrapporter for politisk behandling hvert tertial. Rapportene blir utarbeidet med bakgrunn i regnskapet per og Siste tertial er årsslutt. I årsrapporten blir det foretatt en mer grundig evaluering av aktivitet og resultater enn i tertialrapportene. Tertialrapporten skal gi oversikt over utviklingen i regnskap og aktivitetstall i forhold til budsjettet. Budsjettendringer som må foretas av fylkestinget i løpet av året vil en i størst mulig grad ta i forbindelse med tertialrapporteringen. Vedlagt saken følger en rapport som gir en mer detaljert beskrivelse av utviklingen ved den enkelte virksomhet (ansvar). Rapporten er utarbeidet av fylkesrådmannen, men virksomhetene og tjenestene har deltatt i rapporteringsarbeidet. I vedlegget er det også gitt en nærmere orientering når det gjelder status for de ulike investeringsprosjektene. Foreliggende rapport er utarbeidet med bakgrunn i regnskapsrapporter per Dette innebærer blant annet at budsjettendringer som er vedtatt etter dette tidspunkt ikke er med i tabellene. De forskjellige utgifter og inntekter belastes ulikt gjennom året og regnskapstallene må derfor leses med dette for øye. Fylkesutvalget og fylkestinget har tidligere i år behandlet flere saker vedrørende budsjettendringer og den økonomiske situasjonen. Sentrale saker i denne sammenheng er: fylkesutvalgssak 22/2011 Avsetning av ubrukte bevilgninger fra 2010 til bruk i trekk i budsjettrammen for 2011, fylkestingssak 10/2011 Aust-Agder fylkeskommunes årsregnskap og årsrapport for 2010, fylkestingssak 25/2011 Tertialrapport per Problemstillinger Hvordan er den økonomiske og aktivitetsmessige utviklingen? Hvilke budsjettendringer må foretas?

16 4. DRIFTSBUDSJETTET 4.1 Felles utgifter og inntekter - likviditetsutvikling Skatt og rammetilskudd Etter endringer i rapporten for 1. tertial er det budsjettert med 618,5 mill. kroner i rammetilskudd, 40,7 mill. kroner i inntektsutjevning og 461,6 mill. kroner i skatteinntekter. Samlet gir dette 1 120,8 mill. kroner. Det foreligger ikke ny informasjon som gir grunnlag for å gjøre endringer i disse anslagene. I forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2012 vil det bli foretatt en gjennomgang av skatteanslagene. Medfører dette endringer vil en komme tilbake til hva disse innebærer. Renteutgifter og -inntekter I budsjettet for 2011 var det lagt inn en generell forutsetning om et rentenivå på 3,7 % for renteinntekter og 3,0 % for renteutgifter for lån med flytende rente. Rentenivået for hele 2011 ser ut til å bli litt under dette. På grunn av at fylkeskommunen har høyere innskuddsrenter enn renten på flytende lån, har en tatt opp årets lån tidligere en budsjettert. Fylkeskommunens likviditet har også vært noe høyere enn budsjettert. Ovennevnte betyr at renteutgiftene for 2011 ser ut til å bli 1,7 mill. kroner mer enn budsjettert og at renteinntektene ser ut til å bli 5,2 mill. kroner mer enn budsjettert. Netto renteutgifter reduseres ut fra dette med 3,5 mill. kroner. Endringer i rentenivået siste tertial kan påvirke dette. Fylkesrådmannen tilrår at det innarbeides en reduksjon i netto renteutgifter på 3,5 mill. kroner i budsjettet. Rentekompensasjon Det var forutsatt en gjennomsnittlig flytende husbankrente på 3 % for Husbankrenten legges til grunn for rentekompensasjonsordningen. Den gjennomsnittlige flytende husbankrente ser nå ut til å bli ca. 2,75 % for Dette vil gi en reduksjon i rentekompensasjonsinntekter på ca. 0,5 mill. kroner i forhold til budsjetterte inntekter. En hadde videre forutsatt at en kunne utnytte fylkeskommunens resterende ramme på 59 mill. kroner for ordningen med rentekompensasjon for skolebygg fra Det har tidligere vært praksis å innvilge rentekompensasjon fra den dato det søkes om utbetaling, men Husbanken har for investeringen på til sammen 59 mill. kroner innvilget rentekompensasjonen fra Dette vil gi en reduksjon i rentekompensasjonsinntekter for 2011 på ca. 0,4 mill. kroner i forhold til budsjetterte inntekter. Det er knyttet usikkerhet til størrelsen på rentekompensasjonsbeløpet når det gjelder rentekompensasjonsordningen for investeringer i veg. Det er utarbeidet et nytt estimat for disse. Ut fra estimatet vil fylkeskommunens rentekompensasjonsinntekter for veg bli 0,6 mill. kroner mer enn budsjettert. Ovenstående betyr at en vil få 0,3 mill. kroner mindre enn budsjettert i rentekompensasjon. Fylkesrådmannen tilrår at beløpet innarbeides i denne saken. Pensjonspremie premieavvik Gjennom året betaler en pensjonspremie til Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK) tilsvarende de kostnader selskapene har. I henhold til regnskapsforskriftene skal fylkeskommunens regnskap belastes med pensjonspremie som er beregnet ut i fra gjennomsnittlig lønnsvekst, G-regulering, finansavkastning og diskonteringsrente de siste ti årene. Differansen mellom det en faktisk har innbetalt og den beregnede kostnaden kalles premieavvik.

17 En har mottatt foreløpige beregninger av premieavviket fra KLP som viser at de faktiske kostnadene vil bli 6,1 mill. kroner lavere enn premieinnbetalingene ( positivt premieavvik). I tillegg kommer arbeidsgiveravgift, slik at det samlede beløpet blir på om lag 7,0 mill. kroner. De foreløpige beregningene fra SPK viser at også her vil de faktiske kostnadene bli lavere enn budsjettert. Kostnadene vil bli redusert med om lag 4,9 mill. kroner. Tillagt arbeidsgiveravgift blir innsparingen i underkant av 5,6 mill. kroner. De endelige tallene vil først foreligge rundt årsskiftet. Premieavviket skal tilbakeføres neste år, noe som innebærer at en vil få tilsvarende merkostnader i Fylkesrådmannen foreslår at premieavviket innarbeides med 12,6 mill. kroner. I tråd med den praksis en har hatt de senere årene foreslås beløpet avsatt til disposisjonsfond til dekning av de tilsvarende merkostnadene en vil få i Pensjonspremie I juni mottok en informasjon fra KLP om økte satser for reguleringspremien Bakgrunnen for dette er at årets lønns- og trygdeoppgjør ga andre resultater enn de prognoser som lå til grunn for anslagene for årets reguleringspremie. Grunnbeløpet i folketrygden økte nesten 1,5 prosentenheter mer enn forutsatt og den faktiske årslønnsveksten i KS`s tariffområde ble ¾ prosentenheter høyere enn det som lå til grunn for KLPs anslag høsten Denne økningen utgjør en økning på 2,8 prosentpoeng i pensjonspremien til KLP, fra 15 % til 17,8 %. Også premien i ordningen for folkevalgte øker, fra 39,6 % til 47,9 %. Som følge av dette øker utgiftene med 5,7 mill. kroner i Fylkesrådmannen tilrår at de økte utgiftene innarbeides på tjeneste 198 lønnsavsetninger og at fylkesrådmannen får fullmakt til å fordele denne. I budsjettet for 2011 er det innarbeidet et forventet overskudd fra KLP for 2010 på 2,0 mill. kroner. Overskuddet ble høyere enn forventet og en har mottatt 4,6 mill. kroner. Økningen på 2,6 mill. kroner foreslås innarbeidet i denne saken. 4.2 Sentrale styringsorganer og felles utgifter Lønnsavsetninger Utgangspunkt for beregning av lønnsavsetningsposten for 2011 var statsbudsjettet forutsetninger om en lønnsvekst på 3,25 %. I kommuneproposisjonen 2012 ble lønnsveksten i 2011 anslått til 4 ¼ %. På bakgrunn av dette ble lønnsavsetningsposten for 2011 justert opp med 5,7 mill. kroner. I kapittel 4 er det sentrale oppgjøret ferdig og de ansatte har fått utbetalt ny lønn. Det viser seg når en beregner konsekvensene av dette oppgjøret for Aust-Agder fylkeskommune så er oppgjøret dyrere enn beregnet. Bakgrunnen for dette er sammensetningen av lønnsmassen i kap. 4, der fylkeskommunene har flere med høyere utdanning enn i kommunene. Oppgjøret ble 1,6 mill. kroner høyere enn beregnet. Bevilgningen foreslås økt tilsvarende. Lærlinger Virksomhetene som har lærlinger i sin virksomhet budsjettreguleres for sine netto utgifter ved slutten av året. For å avhjelpe situasjonen i forhold til formidling av lærlinger er det aktuelt å øke antallet lærlinger i fylkeskommunen med to lærlinger innenfor IKT-faget. Utgiftene for høsten 2011 vil være kroner i Beløpet foreslås innarbeidet i denne saken. Innsparinger

18 I vedtatt budsjett for 2011 er det innarbeidet et samlet innsparingskrav i sentraladministrasjonen på 2,0 mill. kroner. Ved gjennomgang av ledige lønnsmidler og sykepenger ved utgangen av 1. tertial var det inndratt 1,2 mill. kroner. Ved utgangen av 2. tertial er det resterende beløp inndratt. Fordelingen av inndragningen er som følger: Fylkeskassa Fylkesrevisjonen Fylkesrådmannens kontor Sum kroner kroner kroner kroner Seniortiltak I budsjettet for 2011 er det avsatt 3 mill. kroner til dekning av utgifter knyttet til seniorpolitiske tiltak. Til sammen 157 ansatte har benyttet ordningen i Dette er et noe lavere antall enn det som er lagt til grunn i budsjettet. Innsparingen utgjør ca kroner. Det foreslås at beløpet omdisponeres i denne saken. Tilleggsbevilgninger I budsjettet for 2010 er det avsatt 0,2 mill. kroner til fylkesutvalgets disposisjon. Etter vedtak i fylkesutvalgssak 22/2011 vedrørende avslutningen av regnskapet for 2010 ble det avsatt ytterligere kroner til fylkesutvalgets disposisjon. Videre ble det i den samme saken avsatt 4,5 mill. kroner til fylkestingets disposisjon. Av bevilgningen til fylkesutvalgets disposisjon er kroner disponert, jf. sak 27/2011 Søknad om tilskudd for 2011 fra LEVE Aust-Agder, kroner, sak 44/2011 Støtte til medseilere med Fullriggeren Sørlandet, kroner og sak 45/2011 Søknad om transportstøtte til humanitær innsats i Rezekne, kroner, sak 57/2011 Søknad om støtte til Redd Barna sitt katastrofearbeid i Japan, kroner, sak 58/2011 Søknad om støtte til Color Line Setesdal Tour 2011, kroner, sak 73/2011 Søknad om støtte til førstevalet, kroner, sak 2/2011 i klagenemnda, klage over vedtak truffet av kulturvernleder fordeling av tilskudd immaterielt kulturvern 2010, kroner til boknemnda 17. mai boken, sak 109/2011 Flyktningehjelpens arbeid på Afrikas horn, kroner, og sak 110/2011 Søknad om støtte til gjennomføring av FN-rollespill for elever på videregående skoler i Aust-Agder, kroner. Etter dette gjenstår det kroner. Bevilgningen til fylkestingets disposisjon ble i sin helhet benyttet i rapporten for 1. tertial. Kjøp av Sykehusveien 4 Fylkestinget vedtok i sak 26/2011 Kjøp av Sykehusveien 4 leieavtale med Sørlandet sykehus HF å kjøpe tidligere sykepleierhøgskolen i Arendal og å inngå leieavtale med Sørlandet sykehus HF. Leieinntektene i 2011 utgjør kroner. Utgifter til å forsikre bygningen, samt renter på lån utgjør kroner. Inntekter og utgifter foreslås innarbeidet i denne saken. 4.3 Utdanningsformål Endringer i klasseoppsettet Fylkesutvalget behandlet i sak 48/2011 Videregående opplæring endringer i klasseoppsett skoleåret 2011/12. Sammenlignet med vedtatt budsjett er det gjort følgende endringer: Arendal videregående skole: - Vg1 studiespesialisering for minoritetsspråklige

19 + Vg1 studiespesialisering - Vg2 salg, service og sikkerhet Blakstad videregående skole: - Vg1 bygg- og anleggsteknikk + Vg2 byggteknikk - Vg2 treteknikk - Vg2 transport og logistikk Dahlske videregående skole: + Vg1 studiespesialisering - Vg1 teknikk og industriell produksjon + Vg2 helsearbeiderfag Møglestu videregående skole: - Vg3 medier og kommunikasjon - 0,5 Vg3 helsesekretær + 0,5 Vg2 påbygging til generell studiekompetanse Risør videregående skole: + 0,5 Vg1 studiespesialisering - Vg3 medier og kommunikasjon Setesdal vidaregåande skule: - 0,5 Vg1 helse- og sosialfag - Vg1 studiespesialisering Strømsbu videregående skole: + Vg1 design og håndverk + Vg1 elektrofag - Vg1 elektrofag, studiekompetanse 3 år - Vg1 restaurant- og matfag + 0,5 Vg2 design og tekstil - Vg3 interiør - 0,5 Vg3 utstillingsdesign + Vg3 kjole- og draktsyerfaget + Vg2/Vg3 kvalifiseringskurs/fagopplæring i skole (teknikk og industriell produksjon) Tvedestrand og Åmli videregående skole: + 0,5 Vg1 bygg- og anleggsteknikk + 0,5 Vg2 helsearbeiderfag Av punkt 4 i vedtaket i sak 48/2011 følger det at fylkesrådmannen får fullmakt til å fordele 1,4 mill. kroner i innsparte midler til de videregående skolene til ekstra språkopplæring for minoritetsspråklige for skoleåret 2011/12. Av melding 13/2011 Elevinntak endring i klasseoppsett til fylkesutvalget 6. september framkommer det at administrasjonen har gjort følgende endringer som følge av søkningen til ulike tilbud: Dahlske videregående skole: + Vg2 industriteknologi

20 Strømsbu videregående skole: - 0,5 Vg3 hudpleier Tvedestrand og Åmli videregående skole: - 1,5 Vg2 helsearbeiderfag + Vg3 helsearbeiderfag (fagopplæring i skole) + Vg3 barne- og ungdomsarbeiderfag (fagopplæring i skole) Endringene omtalt ovenfor medfører følgende budsjettmessige endringer ved skolene: Arendal videregående skole økes med kroner Blakstad videregående skole reduseres med kroner Dahlske videregående skole økes med kroner Møglestu videregående skole reduseres med kroner Risør videregående skole reduseres med kroner Setesdal vidaregåande skule reduseres med kroner Strømsbu videregående skole økes med kroner Tvedestrand videregående skole økes med kroner Sum reduseres med kroner Etter de justeringer som er foretatt, regner en med at det vil være mulig å tilby samtlige søkere med rett tilbud om plass i henhold til opplæringsloven. Vedtaket gir også økt mulighet til å gi et tilbud om opplæring i skole for søkere som ikke får læreplass. Elevutveksling Ved utgangen av 2. tertial er ikke alle utgifter for våren 2011 ført. Utgiftene er imidlertid kjent, og en vil ha en innsparing 1. halvår på om lag 1,5 mill. kroner. Årsaken til dette er flere gjesteelever i Aust-Agder enn forventet, samtidig som en har færre elever i andre fylker enn tidligere år. Når det gjelder høsten 2011 vil en ikke ha fullstendig oversikt før etter telledatoen som er 1. oktober. Det ser imidlertid ut til at antallet elever fra andre fylker i våre skoler stiger ytterligere. Samtidig ser det ut til at det er noen flere elever fra Aust-Agder i andre fylker enn forrige skoleår. Det er flest elever fra Aust-Agder i Vest-Agder. Merinntektene, korrigert for de økte kostnadene ser ut til å være på over 1,5 mill. kroner. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til dette, da registreringen av elever fortsatt pågår. På bakgrunn av dette foreslår fylkesrådmannen at 3,0 mill. kroner omdisponeres i denne saken. Formidlingsprosjektet Fylkesutvalget vedtok i sak 31/2011 Tiltak for bedre formidling til fagopplæring i bedrift å iverksette et treårig prosjekt for å rekruttere flere lærebedrifter, stimulere til opprettelse av flere kontrakter for lærlinger og lærekandidater i eksisterende bedrifter og etablere tiltak for søkere som ikke får ordinære læreplasser. Det ble videre opprettet en 100 % stilling som prosjektleder. Prosjektet skal evalueres høsten Prosjektet har en årlig kostnadsramme på 4,6 mill. kroner innarbeidet i vedtatt budsjett for Det er denne høsten nedlagt et stort arbeid for å få en tidligere avklaring av samtlige søkere til læreplass. Formidlingsprosessen er ennå ikke avsluttet, men man ser at det er nødvendig å gi tilbud om Vg3 i skole i Aust-Agder innenfor flere fagområder. Av de seks vedtatte tiltaksområdene som er beskrevet i saken, er følgende iverksatt:

21 Tiltak 1 - Tilskudd til skoler for å organisere alternative opplæringsløp i bransjer der det for tiden ikke er tilstrekkelig med lærebedrifter. For skoleåret 2011/12 er det avsatt økonomiske midler til igangsetting av opplæring i skole på Vg3 nivå for søkere som ikke har fått tilbud om læreplass innenfor teknisk industriell produksjon, service og samferdsel og restaurant og matfag. Til sammen er det avsatt ca. 1,9 mill. kroner til gjennomføringen. Deler av midlene budsjettreguleres til de aktuelle skolene i 2011, resten budsjettreguleres våren 2012 og dekkes av årets avsetning. Tiltak 3 - Tilskudd til opplæringskontor/bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater med svake forutsetninger. Søkere som omfattes av tiltaket: o Ungdomsrett eller voksenrett i henhold til opplæringsloven o Karakterpoeng fra første termin Vg2 på 25 eller lavere o Fravær første termin Vg2 på 10 dager eller mer o Søkere til læreplass som har søkt særskilt 1. februar o Søkere til læreplass om ikke fikk tilbud i 2010 Per 15. september 2011 omfattet tiltaket tilskudd for 40 søkere til læreplass. I tillegg har det vært gjennomført tiltak i 2011 for søkere fra 2010 som ikke fikk opplæringstilbud. Dette utløser ca. 2,2 mill. kroner. Tilskudd til lærebedrifter En endring i yrkessjåførforskriften gjeldende fra 10. august medfører at personer som har gjennomført opplæring innen transportfag med to år i skole og to år i bedrift som lærling i yrkessjåførfaget, ifølge Vegdirektoratet, mangler opplæring i temaet Økonomisk kjøring, og derfor ikke kan meldes opp til direktivprøve for å få kompetansebevis som yrkessjåfør. Dermed er 3-4 lærlinger som avlegger fagprøve i Aust-Agder, havnet i den uheldige situasjonen at de må ha et tilleggskurs for å oppfylle de formelle kravene knyttet til sitt førerkort og kunne utøve det fag de er utdannet i. Som en overgangsordning får disse tilbud om kurs ved Blakstad videregående skole, noe som medfører en ekstra kostnad på kroner per person. Det forutsettes at denne ekstrakostnaden på inntil kroner kan dekkes innenfor rammen. Fra fylkeskommunen jobbes det aktivt for at denne midlertidige løsningen kan avvikles og en permanent ordning bli innført så fort som mulig. Utdanningsdirektoratet samarbeider med vegmyndighetene om nye retningslinjer for å sikre at fremtidige lærlinger ikke kommer i samme situasjon. Det er i budsjettet for 2011 avsatt 53,2 mill. kroner til utbetaling av tilskudd til lærebedrifter. Dette innbefatter tilskudd til kontrakter inngått de to siste årene, samt kontrakter som inngås i Anslagene over nye kontrakter er forbundet med stor usikkerhet, noe som i år forsterkes av usikkerhet om prosjektet omtalt ovenfor vil resultere i mange nye kontrakter. Antallet nye kontrakter i 2010 var på samme nivå som for På det nåværende tidspunkt antas antallet nye kontrakter i 2011 å ligge omtrent på samme nivå som i Samlet ventes antallet løpende kontrakter å holde seg stabilt gjennom 2011, slik at kostnadene vil ligge innenfor budsjettets ramme. Innenfor Tilskudd til tilrettelagt opplæring i bedrift er det satt av kroner til Nymoprosjektet. Dette er stilt i bero, så bevilgningen kommer ikke til utbetaling. Beløpet foreslås omdisponert i denne saken. Fag- og svenneprøveavvikling Det er budsjettert med 600 fag- og svenneprøver i 2011 til en samlet kostnad på 4,8 mill. kroner. Per 1.9. er det avviklet 386 prøver i Aust-Agder, og belastningen for disse har vært

22 3,1 mill. kroner. Det gir en gjennomsnittskostnad hittil i år på ca kroner per prøve. Satsen for refusjon for prøve avlagt i annet fylke er hevet til kroner. Siden Aust-Agder årlig har flere prøver som avlegges i andre fylker (ca. 100) enn det er kandidater fra andre fylker som avlegger prøve her (ca. 15), ventes en økt kostnad i denne forbindelse. Da det totalt ventes noe færre prøver enn forutsatt, regner en med at de økte utgiftene til prøver i andre fylker vil kunne dekkes innenfor den avsatte ramme. Teoriopplæring lærlinger I vedtatt budsjett er det netto avsatt 0,6 mill. kroner til teoriopplæring for lærlinger. Utgiftene er beregnet til 1,8 mill. kroner, mens det er beregnet at bedriftene skal dekke 1,2 mill. kroner. Både utgifts- og inntektssiden er budsjettert noe for høyt og netto utgiftene vil basert på utviklingen i 2010 og første halvår 2011 være høyere enn anslått. Fylkesrådmannen tilrår at netto ramme økes med kroner. Ny GIV (gjennomføring i videregående opplæring) I statsbudsjettet for 2011 legger Kunnskapsdepartementet opp til en omfattende satsing på prosjektet Ny GIV (gjennomføring i videregående opplæring). En har tidligere mottatt tilsagn om statstilskudd på kroner. Ved behandling av Prop. 120 S ( ) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011 er det vedtatt å styrke denne satsingen med 15 mill. kroner. Aust-Agder fylkeskommunes andel er på kroner. Beløpet foreslås innarbeidet både på inntekts- og utgiftssiden. Det er arrangert sommerskole med tilbud om Ny GIV-camp i overgangen ungdomsskole/ videregående og intensivopplæring i matematikk og engelsk for videregåendeelever som mangler eksamen eller standpunktkarakter, og som ønsker faglig oppfølging og styrking. Nærmere 60 elever meldte seg på kurs. I matematikk for studiespesialisering/påbygg var det en gruppe på 17 elever. Mer enn halvparten av disse skal opp til sentralgitt eksamen i november, og får tilbud om to kvelder med eksamenstrening rett før. Gledelig i år er at flere elever som har skal på Vg3 påbygg, tar matematikk før skolestart. Etter kursuka var det 20 elever som gikk opp til lokalgitt eksamen i matematikk for yrkesfag Vg1, og 15 av disse fikk karakteren 2 eller bedre. Hele 75 % bestått er det beste resultatet på de tre årene dette tilbudet har vært gitt i Aust-Agder. ElevPCer Det er avsatt 5,7 mill. kroner til elevpcer. PCene er blitt betydelig rimeligere enn budsjettert, samtidig som regelverket for mva. refusjon er endret slik at det ikke er mva. på egenandelen. Til sammen utgjør dette en mindreutgift på ca. 1,2 mill. kroner. Fylkesrådmannen tilrår at innsparingen innarbeides i denne saken. Overtallighet I vedtatt budsjett for 2011 er det avsatt 5,2 mill. kroner til å dekke utgiftene til overtallig lærerpersonale. Dette gjelder i hovedsak lærere som har stillingsvern etter gammel ordning og som ikke kan sies opp. Utgiftene for våren 2011 er på i overkant av 2,4 mill. kroner. Dette er om lag kroner høyere enn det en la til grunn i rapporten for 1. tertial. Det er 17 personer som har vært/er overtallige våren Til sammen utgjør overtalligheten 7-8 årsverk. Noen av disse utfører oppgaver for andre fylkeskommunale virksomheter, og lønnsutgiftene belastes overtallighetsmidlene. Andre er satt til å løse oppgaver som skolene ellers ikke ville fått løst, og lønnsutgiftene belastes overtallighetsmidlene. Videre er det fire personer som har benyttet ordningen med servicepensjon. Når det gjelder høsten 2011, viser foreløpig oversikt at det er 27 personer som er overtallige i hele eller deler av stilling. Til sammen utgjør overtalligheten om lag 14 årsverk. I tillegg vil det være to personer som benytter ordningen med servicepensjon. Det er flere overtallige enn det en la til grunn i rapporten for 1. tertial. Hovedårsaken til dette er økt overtallighet

23 innen restaurant- og matfag. Utgiftene for høsten 2011 er foreløpig beregnet til 4,0 mill. kroner. Samlet gir dette 6,4 mill. kroner i utgifter i 2011, noe som gir merutgifter på 1,2 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett. De økte utgiftene foreslås innarbeidet i denne saken. Førerkortopplæring Det er opprettet en statlig ordning med prøveprosjekt i førerkortopplæring som gjelder skoler innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Høsten 2010 mottok Aust-Agder fylkeskommune kroner til tiltak ved Åmli vgs og Setesdal vgs avdeling Valle og Hovden. Ved behandling av økonomiplan og budsjett vedtok fylkestinget å avsette kroner til videreføring av førerkortopplæring ved Tvedestrand vgs og Setesdal vgs avdeling Hornnes, som faller utenfor den statlige ordningen. Arbeidet med prosjektene går etter planen og sluttføres i høstsemesteret Det statlige forsøksordningen med førerkortopplæring har i 2011 fått utvidet geografisk nedslagsfelt, og Aust-Agder fylkeskommune har mottatt kroner etter søknad fra Risør, Setesdal og Tvedestrand og Åmli videregående skoler. Innholdsmessig er det imidlertid innført begrensninger, slik at de statlige midlene ikke lenger kan brukes til å dekke undervisningskostnader, men kun til informasjon/veiledning, administrasjon og rapportering, samt transportstøtte i forbindelse med førerkortopplæringen. Skolene er i gang med planlegging av tiltak som forutsettes gjennomført i budsjettåret Utstyr I vedtatt budsjett er det avsatt 2,0 mill. kroner til anskaffelse av utstyr i videregående skoler. Av fordelingsplanen for 2011 framgår det at deler av bevilgningen må nyttes i forbindelse med endringer i klasseoppsettet og nye læreplaner. Fylkesrådmannen har fullmakt til å fordele utstyrsmidlene. Midlene er fordelt slik: Arendal, utstyr privatisteksamen Blakstad, stillas byggfag Dahlske, ombygging av klasserom Møglestu, oppgradering av byggfagslokaler Risør, utstyr medier og kommunikasjon Setesdal, dataprogram bibliotek Setesdal, platesaks Strømsbu, bygningsmessige tilpasninger Strømsbu, Vg3 kjole og drakt Strømsbu, kvalifiseringsklasse Tvedestrand og Åmli, felles telefonsentral Tvedestrand og Åmli, minibuss Sum Tilskudd til landslinjer Landslinjetilskuddet blir utbetalt med 85 % av tilskuddet i forhold til antallet godkjente elevplasser og 15 % i forhold til antall elever (oppfylling). Tellingen blir foretatt per 1.4. og hvert år. Oppfyllingen ved landslinjene er i samsvar med det som er lagt til grunn i vedtatt budsjett 1. halvår 2011 og en antar at det også vil være tilfelle ved tellingen Satsene er imidlertid justert med ca. 1 % fra 2010 til 2011, noe som gjør at inntektene vil bli om lag kroner høyere enn lagt til grunn i budsjettet. Økningen foreslås innarbeidet i denne saken Blakstad videregående skole Skolen flyttet sin kroppsøvingsundervisning til Froland Idrettspark fra Det var i budsjettet forutsatt at dette skulle skje fra , men ved årsskiftet var lokalene ikke klar til innflytting. Dette medfører lavere kostnader første halvår, redusert husleie på 0,4

24 mill. kroner og sparte transportkostnader på kroner. Beløpene foreslås omdisponert i denne saken. Privatistordningen Arendal og Strømsbu videregående skole utfører oppgaver i forbindelse med avvikling av privatisteksamen. Skolene melder om utgifter i forbindelse med dette utover de midlene som tildeles. Strømsbu videregående skole har søkt om å få dekket merkostnadene. Fylkesrådmannen tilrår at søknaden avslås. En vil på sikt komme tilbake til spørsmålet rundt organisering av privatisteksamen. Annet Skolene melder om stram budsjettstyring, og at rammene i budsjettet gir lite handlingsrom. Det er spesielt utfordringer i forhold til å avsette ressurser til differensiert og tilpasset opplæring, og å gi tilstrekkelig bredde i programfagtilbudet ved små skoler med studieforberedende utdanningsprogrammer. Etter innføringen av Kunnskapsløftet har timeuttaket ved alle de studieforberedende utdanningsprogrammene økt. Videre gir gratisprinsippet spesielle utfordringer for skolene, og det blir vanskelig å prioritere tilstrekkelige midler til for eksempel ekskursjoner og reise ved utplassering i Prosjekt til fordypning. En del skoler melder også om etterslep på løpende vedlikehold og fornyelse av inventar og utstyr. Halvparten av skolene har i tillegg med seg trekk i rammene for 2011 på bakgrunn av merforbruk tidligere år. For tre av skolene, Arendal, Blakstad og Strømsbu videregående skoler, er trekket relativt stort. Flere av disse skolene melder at de vil trenge mer enn ett år på å ta igjen trekket og komme i balanse. 4.4 Helseformål Tannhelsetjenesten har et fratrekk i den økonomiske rammen på kroner som følge av akkumulert merforbruk gjennom de siste årene. Det ble i 2010 gjennomført en rekke innsparingstiltak. Det arbeides videre med å redusere underskuddet i løpet av Det er bl.a. ikke foretatt noen større investeringer i Fortsetter utviklingen i 2. tertial resten av året, vil tannhelsetjenesten ha et mindre underskudd ved årets slutt enn for I løpet av 2. tertial er de tekniske løsningene for tilkobling til Norsk Helsenett kommet på plass. Krav om refusjoner fra HELFO skal sendes elektronisk gjennom helsenettet, og det tas sikte på at denne funksjonen er på plass i løpet av september måned. Aust-Agder fylkeskommune har samarbeidet med fire andre fylkeskommuner om kommunikasjonsløsningen. 4.5 Kulturformål Kulturminnevern Fra Riksantikvaren har en mottatt tilsagnsbrev hvor fylkeskommunen tildeles kroner for gjennomføring av tilstandsoversikt over tilrettelagte arkeologiske kulturminner i Videre har en mottatt tilsagnsbrev fra Riksantikvaren hvor fylkeskommunen tildeles kroner for gjennomføring av kvalitetsheving av innhold i kulturminnedatabasen Askeladden for Det tilrås at både utgifts- og inntektssiden økes med kroner. Spillemidler til idrettsanlegg I budsjettet er det innarbeidet kroner i spillemidler (utenom renteinntektene). En har mottatt tilsagn på kroner. Det tilrås at både utgifts- og inntektssiden økes med kroner.