Samferdselskomitèen MØTEINNKALLING

Transkript

1 Møtedato: kl. 9:00 Møtested: Andre opplysninger: SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Samferdselskomitèen MØTEINNKALLING Saker til behandling SAKLISTE 1/2011 Godkjenning av protokoll fra komiteens møte juni /2011 Fylkesrådmannens orientering 4 3/2011 Komitéleders orientering 6 4/2011 Samhandlingsprogram /2011 Felles forvaltning av elektronisk billettering i Norge - kjøp av aksjer i Interoperabilitetstjenester AS og dekning av driftskostnader. 6/2011 Avviksrapportering kollektivtrafikk 20 7/2011 Strategiplan med budsjett /2011 Retningslinjer for komitéenes arbeid 29 9/2011 Fylkesvegplan for (19), med budsjett for /2011 Orientering om status i forbedringsprosjekt fylkesveg - utvikling av fylkeskommunens rolle som stor vegeier 11 37

2 Saker til behandling SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Samferdselskomitèen Sak 1/2011 Godkjenning av protokoll fra komiteens møte juni Saken behandles i: Møtedato Saknr Samferdselskomitèen /2011 Saksbehandler: Bente Molden Arkivsaksnr: FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Protokoll fra komiteens møte juni 2011 godkjennes. 2

3 Saksutredning: Godkjenning av protokoll fra komiteens møte juni FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Protokoll fra komiteens møte juni 2011 godkjennes. VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken Ingen vedlegg 3

4 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Samferdselskomitèen Sak 2/2011 Fylkesrådmannens orientering Saken behandles i: Møtedato Saknr Samferdselskomitèen /2011 Saksbehandler: Bente Molden Arkivsaksnr: FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Ingen innstilling 4

5 Saksutredning: Fylkesrådmannens orientering FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Ingen innstilling VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken Ingen vedlegg 5

6 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Samferdselskomitèen Sak 3/2011 Komitéleders orientering Saken behandles i: Møtedato Saknr Samferdselskomitèen /2011 Saksbehandler: Bente Molden Arkivsaksnr: FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Ingen innstilling 6

7 Saksutredning: Komitéleders orientering FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Ingen innstilling VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken Ingen vedlegg 7

8 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Samferdselskomitèen Sak 4/2011 Samhandlingsprogram 2012 Saken behandles i: Møtedato Saknr Samferdselskomitèen /2011 Opplæringskomitèen /2011 Regionalutviklingskomitèen /2011 Kultur, velferd og miljøkomitèen /2011 Fylkesutvalget Fylkestinget Saksbehandler: Hanne Kongsvik Arkivsaksnr: FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtar Samhandlingsprogram for

9 Saksutredning: Samhandlingsprogram 2012 FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtar Samhandlingsprogram for VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken: 1. Samhandlingsprogram Uttrykte vedlegg i saksmappen: - Felles fylkesplan for perioden Samhandlingsprogrammene for 2009, 2010 og BAKGRUNN Gjeldende fylkesplan er utarbeidet i et samarbeid mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune. Planen gir overordnede mål og strategier for utviklingen i Trøndelag, og følges opp gjennom årlige samhandlingsprogram. Fra og med 2010 har samhandlingsprogrammet (SHP) fått et klart fokus på politisk påvirkning gjennom å synliggjøre saker og interesser som regionen står sammen om. Det har medført at flere av tiltakene har et langsiktig perspektiv, og at det derfor er færre og mindre endringer i innholdet i programmet fra år til år. FAKTISKE OPPLYSNINGER Trøndelagsplan for perioden ble vedtatt av begge fylkestingene den 2. oktober 2008, og i Trondheim bystyre den 24.oktober Planen har vært til behandling i Miljøverndepartementet, og fikk godkjenning i form av kongelig resolusjon i februar Planen ble likevel lagt til grunn ved utarbeiding av samhandlingsprogrammene for både 2009, 2010 og Trøndelagsrådet var styringsgruppe for planarbeidet, og har siden behandlet forslag til de årlige samhandlingsprogrammene. Forslaget går deretter til politisk behandling og vedtak i de respektive organ i fylkeskommunene og kommunene, Trondheim og Steinkjer. (Etter en endring i Trøndelagsrådets arbeidsform og sammensetning i 2009, er Steinkjer kommunes status i rådet tilnærmet lik Trondheims.) Siden 2010 har samhandlingsprogrammene hatt fokus på politiske påvirkningstiltak. Samtidig finnes en lang rekke administrative og faglige samarbeidstiltak mellom fylkene. For å få et helhetsbilde av samarbeidet gir samhandlingsprogrammene derfor en bred oversikt over eksisterende samarbeid. Dette gjelder selskaper og andre organer som er opprettet i fellesskap, felles planer og strategidokumenter, samt andre felles prosjekter og arenaer, og i tillegg driftmessig samarbeid. Trøndelagsrådet behandlet i møte 2.november utkast til SHP Det er Trøndelagsrådets omforente forslag som legges fram for vedtak. DRØFTING 2012 er det siste året i planperioden, og i løpet av kommende år vil det bli nødvendig å ta stilling til hvordan systemet med et felles politisk prioriteringsdokument skal videreføres. 9

10 For neste periode vil plansystemet være endret. Plan- og bygningsloven gir ikke lenger fylkeskommunene pålegg om å utarbeide fylkesplaner. Det obligatoriske planarbeidet på regionalt nivå er nå knyttet til utarbeidelse av Regional planstrategi, som skal redegjøre for planbehov og prioritere planarbeid for kommende periode. Loven åpner fortsatt for muligheten av å lage regionale planer som gjelder flere tema og omfatter hele fylket tilsvarende en fylkesplan, men verken Sør- eller Nord-Trøndelag har foreslått dette i sine planstrategier. Store deler av Trøndelagsfylkenes planstrategier er imidlertid felles, og her legges det opp til videreføring av samarbeid og strategisk planlegging innenfor flere felt: Regional transportplan, Vannregionplan, Internasjonalt samarbeid og Forsknings- og utviklingsstrategi (FoU). I tillegg kommer strategisk samarbeid innenfor en rekke næringsområder (marin sektor, landbruk, reiseliv, kulturnæringer, olje/gass). Ut fra dette vil det fortsatt være grunnlag for å løfte viktige politiske tema og innsatsområder inn i et felles Samhandlingsprogram for Trøndelag, også etter FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON Fylkesrådmannen tilrår at Samhandlingsprogram for 2012 vedtas. 10

11 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Samferdselskomitèen Sak 5/2011 Felles forvaltning av elektronisk billettering i Norge - kjøp av aksjer i Interoperabilitetstjenester AS og dekning av driftskostnader. Saken behandles i: Møtedato Saknr Samferdselskomitèen /2011 Fylkestinget Saksbehandler: Torbjørn Finstad Arkivsaksnr: FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING 1. Forutsatt at øvrige fylkeskommuner i hovedsak fatter vedtak om at de ønsker å tiltre IO AS, ønsker Sør-Trøndelag fylkeskommune å tre inn som medeier i Interoperabilitetstjenester AS med en andel på 23 aksjer a kr., totalt kr i aksjekapital. 2. Andelen av driftskostnadene for IO AS som forutsettes dekket av Sør-Trøndelag fylkeskommune innebærer årlige kostnader på opp mot 0,5 mill kr. Dekning av denne kostnaden forutsettes å skje ved at denne aktiviteten inngår i årsavtalene med AtB. 3. Representasjon fra fylkeskommunene i styrende organ i Interoperabilitetstjenester blir vedtatt av samferdselssjefenes kontaktutvalg. AtB forutsettes å representere Sør- Trøndelag fylkeskommune i dette arbeidet. 11

12 Saksutredning: Felles forvaltning av elektronisk billettering i Norge - kjøp av aksjer i Interoperabilitetstjenester AS og dekning av driftskostnader. FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING 1. Forutsatt at øvrige fylkeskommuner i hovedsak fatter vedtak om at de ønsker å tiltre IO AS, ønsker Sør-Trøndelag fylkeskommune å tre inn som medeier i Interoperabilitetstjenester AS med en andel på 23 aksjer a kr., totalt kr i aksjekapital. 2. Andelen av driftskostnadene for IO AS som forutsettes dekket av Sør-Trøndelag fylkeskommune innebærer årlige kostnader på opp mot 0,5 mill kr. Dekning av denne kostnaden forutsettes å skje ved at denne aktiviteten inngår i årsavtalene med AtB. 3. Representasjon fra fylkeskommunene i styrende organ i Interoperabilitetstjenester blir vedtatt av samferdselssjefenes kontaktutvalg. AtB forutsettes å representere Sør- Trøndelag fylkeskommune i dette arbeidet. VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken 1. Avtale mellom NSB, Ruter og Fylkeskommunene vedr. eierskap i Interoperabilitetstjenester. 2. Forslag til vedtekter for IO AS 3. Høringsuttalelse fra AtB. GJELDENDE FORUTSETNINGER Den enkelte fylkeskommune er takstmyndighet og velger selv systemer og utstyr for billettering. Ved bruk av elektronisk billettering forutsetter staten at at system og utstyr er i tråd med krav stilt i en håndbok for elektronisk billettering. Dette kravet alene er ikke tilstrekkelig til for eksempel at et t:kort kan brukes for kjøp av billetter utenfor Trøndelag, men sikrer at en ved en videreutvikling av systemer og samarbeid kan oppnå dette. Dette saksframlegget er i hovedsak i en kopi av grunnlag for saksframlegg til alle fylkeskommuner utarbeidet av samferdsessjef Arild Fuglset i Møre og Romsdal på vegne av fylkeskommunenes samferdselsjefskollegium. Fylkeskommunene inviteres til å gå inn på eiersiden i selskapet Interoperabilitetstjenester AS (IO) som i dag har ansvaret for administrasjonen av elektroniske billettsystem i hovedstadsområdet. På denne måten blir IO en felles sentral for administrasjon av elektronisk billettering for hele landet. BAKGRUNN Målet er å gjøre kollektivtransporten bedre og mer konkurransedyktig i forhold til personbilen, og sentralen vil bidra til gjøre det mulig å bruke felles reisekort på alle kollektive transportmiddel, uavhengig av utførende operatør, tilskuddsmyndighet eller geografisk område. En nasjonal standard for elektronisk billettering for kollektivtransporten ble innført i april 2006 i regi av Statens vegvesen i samarbeid med bl.a. fylkeskommunene og NSB. Standarden skal sikre at systemer fra ulike leverandører leveres med felles grensesnitt slik at de fungerer sammen. 12

13 Flere fylker introduserer for tiden nye systemer for elektronisk billettering, der de reisende kan bruke samme kort uavhengig av om de reiser med båt, ferje, buss eller bane eller hvem som er operatør. Målet er å bygge ut et sammenhengende betalingssystem for kollektivtransporten i hele landet, slik at kundene gis tilgang til felles reiseprodukter også over fylkesgrenser. Sammenknytningen av de ulike systemene er et større arbeid som går over flere år, men gir ved hver utvidelse nye fordeler for kundene. Disse fordelene gjør kollektivtransporten mer konkurransedyktig i forhold til bruk av privatbil, jf. Stortingsvedtak nr 426, 11. juni 2009 ved behandlingen av Innst. S. nr. 300 ( ) om Nasjonal transportplan Innføringen av en teknisk standard alene løser ikke alle bakenforliggende samordningsoppgaver. Det er behov for en forvaltning som fungerer både overordnet og i daglig drift, og felles for lokale og sentrale myndigheter. Ingen har i dag et dekkende ansvar, selv om nye elektroniske systemer er under bestilling/levering og trenger oppfølging. Hittil er forvaltningen blitt ivaretatt ad hoc av bl.a. Statens vegvesen og NSB. Ved kjøp av nye systemer og i kontakten med leverandørene, er det stort behov for offentlig kompetanse som fungerer stabilt og koordinert. På bakgrunn av denne samordningsutfordringen ble det utarbeidet en rapport Felles administrasjon for elektronisk billettering Kollektivtrafikkens interoperabilitetssentral KIOS av et arbeidsutvalg, hvor etablering av felles administrasjon er foreslått. Forslaget fra arbeidsutvalget innebar at staten og fylkeskommunene i felleskap skulle eie sentralen og dekke driftskostnadene. Etter arbeidsutvalget hadde lagt fram sin rapport kom ønske fra samferdselsdepartementet om at statens eierandel i selskapet burde skje gjennom NSB. Etter dette ble partene enige om at fylkeskommunene inviteres til å kjøpe eierandeler i selskapet IO i stedet for å etablere et nytt selskap. IO som eies av Ruter AS og NSB håndterer i dag forvaltningen av elektronisk billettering i hovedstadsområdet. FAKTISKE OPPLYSNINGER På oppdrag fra Samferdselsdepartementet ble en styringsgruppe etablert i 2007 for å forestå utredning av alternativer for felles forvaltning av elektronisk billettering. Arbeidet var blitt omtalt i St.prp.nr.1 ( ) der det bl.a. heter: Bakgrunnen er at dei fleste fylkeskommunane og NSB AS har eit elektronisk billetteringssystem som er basert på ein felles teknisk standard for kontaktløyse smartkort. Implementeringa av systema er i full gong. Ikkje alle aktørane har kome like langt. Målet er å ha eit samanhengande betalingssystem for heile landet ved kjøp av enkeltreiser ( ) For å sikre at felles landsdekkjande funksjonar blir varetekne, vil Samferdselsdepartementet bidra finansielt til etableringa av ei nasjonal eining for forvaltning av elektroniske billettsystem. Styringsgruppen la 15. februar 2008 fram sin rapport med anbefaling om organisering av administrasjon av elektronisk billettering. 13

14 Rapporten ble sendt på høring til fylkeskommunene og et antall større virksomheter. Alle fylkeskommuner som ga høringsuttalelse støttet forslaget om etablering av en felles forvaltningsenhet for elektronisk billettering. Av transportselskapene kom det inn uttalelse fra NOR-WAY Bussekspress, Fjord 1 og NSB som også ga sin støtte til en slik løsning. Den praktiske tilretteleggingen for etablering av et administrasjonsselskap ble utredet av et arbeidsutvalg som ble nedsatt våren I arbeidsutvalget var det bred deltakelse og følgende instanser var representert: Transportbedriftenes Landsforening Kollektivtrafikkforeningen Ruter AS NSB Vegdirektoratet Samferdselsdepartementet og Fylkeskommunene (representert ved samferdselssjefenes kontaktutvalg) I mandatet som ble gitt for arbeidet ble det bl. a. lagt vekt på: Etablering, eierskap og organisering av virksomheten Vurdering av forholdet til statsstøtte- og anskaffelsesregelverket samt EØS-avtalen Vurdering av formell og praktisk ivaretakelse av oppgaver i henhold til regelverket, med vekt på personvern, e-pengespørsmål og oversikt over avtalemessige spørsmål Advokatfirmaet Selmer DA fikk oppdraget med å utrede juridiske rammevilkår for etablering av en ny virksomhet for landsdekkende administrasjon og koordinering av systemer for elektronisk billettering innen kollektivtransporten Kollektivtransportens Interoperabilitetssentral KIOS ). Selmer foreslo at en måte å etablere KIOS på, er å kjøpe selskapet Interoperabilitetstjenester AS (IO). Selmer slo også fast at etableringen av selskapet ikke ville komme i konflikt med statsstøtteog anskaffelsesregelverket så lenge etableringen av virksomheten er basert på korrekt åpningsbalanse, korrekt verdisettelse av IO, krav til avkastning og salg av tjenester og andre transaksjoner mellom eierne og virksomheten skjer på markedsvilkår. Oppdraget med å tilrettelegge for landsdekkende elektronisk billettering kan tildeles selskapet direkte etter bestemmelsene om egenregiarbeid. Arbeidsutvalgets anbefaling KIOS bør etableres som et aksjeselskap med økonomisk formål og selskapets tjenester bør selges til markedspris/virkelig verdi. Virksomheten kan i følge de utredninger som er foretatt mest hensiktsmessig etableres ved å kjøpe selskapet IO AS. Ved oppstart skal bare staten og fylkeskommunene (eventuelt deres administrasjonsselskaper/egne selskaper) være eiere. Det skal på sikt vurderes å også ta inn andre eiere. Aksjeinnskuddet skal være tilstrekkelig til å dekke investeringer og eventuelt driftstap i en oppstartsfase. 14

15 Driftskostnadene fordeles mellom stat og fylkeskommuner etter en modell som tar hensyn til myndighetsoppgaver, operatørkostnader og variable tilleggskjøp. Tilbud om eierskap i Interoperabilitetstjenester AS Etter arbeidsgruppen avsluttet sitt arbeid kom det fram ønske fra samferdselsdepartementet om at statens eierandel i selskapet burde skje gjennom NSB. Sett i lys av dette kom det forslag om at fylkeskommunene inviteres til å kjøpe eierandeler i selskapet IO i stedet for å etablere et nytt selskap. Samferdselsjefskollegiet var enige i denne modellen og det ble derfor utarbeidet et tilbud fra Ruter om kjøp av eierandeler i IO AS. Det er også utarbeidet aksjeeieravtale og vedtekter for selskapet. Disse følger saksframlegget som vedlegg. Om innholdet i tilbudet Selskapet Interoperabilitetstjenester AS eies av Ruter AS og NSB AS. Dagens innbyrdes fordeling av aksjer er: Ruter AS 599 aksjer 66,56% NSB AS 301 aksjer 33,44% Tilbudet gjelder et aksjesalg fra Ruter AS til interesserte fylkeskommuner og fylkeskommunale administrasjonsselskaper. Antall aksjer som avhendes er 298. Dette innebærer at eierstruktur etter transaksjonene blir: Ruter AS 301 av 900 aksjer 33,44% NSB AS 301 av 900 aksjer 33,44% Fylkeskommunene 298 av 900 aksjer 33,11% Forutsetninger: Kjøperne gis rett til (vedtekter/aksjonæravtale) å utpeke to medlemmer av styret Ruter og NSB har så lenge de til sammen eier mer enn 50% av aksjene rett til å utpeke 3 av styrets medlemmer Ruter og NSB skal sikres en gjensidig forkjøpsrett som kan anvendes dersom en av de to partene ønsker å avhende aksjer. Det gjennomføres andre vedtektsendring som er hensiktsmessige eller nødvendige gitt den nye eierstrukturen. Pris Ruters prisforlangende er basert på verdivurdering utført av Kjelstrup & Wiggen Consulting AS i desember Denne vurderer verdien av IO AS til kr ,- Dette tilsier en verdi pr aksje på kr ,- Ruter tilbyr salg av 298 aksjer til en samlet pris av kr ,- 15

16 Tabell 1 viser fordelingen av aksjekapitalen og antall aksjer mellom eierne: TABELL 1 Folketall Fordeling Antall aksjekapital aksjer Fylker 1000 NOK 01 Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark / Finnmárku SUM fylkeskommunene RUTER AS NSB TOTALT Driftskostnader 2012 Metode for kostnadsfordelingsmodell mellom fylkeskommuner, Ruter AS og NSB må oppfylle bestemmelsene om drift i egenregi. I tillegg må det framkomme et forslag til prisberegningsmodell som innebærer at man legger til grunn en markedspris for utførte oppdrag. Hvordan driftskostnadene skal fordeles mellom partene må bl.a. vurderes ut i fra at i oppgaveportefølgen ligger både myndighetsansvar og operatøransvar. Deler av selskapets tjenester er knyttet til myndighetsoppgaver. Det er også lagt til grunn at tjenester knyttet til myndighetsoppgaver utgjør totalt 44 % av driftskostnadene tjenester knyttet til operatørstøtte utgjør 56 % 16

17 IO tilbyr tjenester knyttet til test og godkjenning systemer opp mot krav i Håndbok 206. Slike tester vil være aktuelle både ved første gangs tilkobling og senere i forbindelse med endringer. Disse tjenestene foreslås priset på såkalt Time and material basis, slik at utgiftene den enkelte fylkeskommune vil være avhengig av bruken. Bemanningsbehovet første driftsår er estimert til 5 årsverk (2011). Denne bemanningen fordeler seg mellom fire typer oppgaver; forvaltning, administrative, merkantile og tekniske. Totale driftskostnader inklusive variable driftskostnader vil derfor bli i størrelsesorden 14,8 mill kroner i Fordelingen av driftskostnadene blir etter disse forutsetninger som beskrevet i tabell 2. I TABELL 2 Andel driftskostnader %-vis Fylker (1000) fordeling 01 Østfold 239 1,61 % 02 Akershus/Oslo ,71 % 04 Hedmark 207 1,39 % 05 Oppland 216 1,45 % 06 Buskerud 281 1,89 % 07 Vestfold 220 1,48 % 08 Telemark 172 1,16 % 09 Aust-Agder 148 0,99 % 10 Vest-Agder 272 1,83 % 11 Rogaland 517 3,49 % 12 Hordaland 898 6,05 % 14 Sogn og Fjordane 110 0,75 % 15 Møre og Romsdal 325 2,19 % 16 Sør-Trøndelag 504 3,40 % 17 Nord-Trøndelag 124 0,83 % 18 Nordland 218 1,47 % 19 Troms 251 1,69 % 20 Finnmark / Finnmárku 54 0,36 % NSB ,25% SUM fylkene ,00 % Fordelingen av driftskostnadene mellom fylkene er det tatt hensyn antall reiser i det enkelte fylke. INNKOMNE UTTALELSER Fylkesrådmannen har bedt AtB om en en høringsuttalelse. Denne er følger vedlagt. Det framgår av uttalelsen at man er skeptisk til om nytten står i forhold til kostnadene. Uttalelsen gir verken anbefaling til tilslutning eller det motsatte. HELHETLIG DRØFTING Det er i dag ingen forvaltningsenhet som har total ansvar for utviklingen av elektronisk billettering i Norge. Hittil har forvaltningen blitt ivaretatt ad hoc av bl.a. Statens vegvesen og NSB. Arbeidet med å etablere en administrasjon for elektronisk billettering har sin bakgrunn i lokale og sentrale myndigheters mål om å gjøre kollektivtransporten bedre og mer 17

18 konkurransedyktig i forhold til bil. Felles reisekort på alle kollektive transportmiddel, uavhengig av utførende operatør, tilskuddsmyndighet eller geografisk område, er ett av flere tiltak for lettere tilgjengelig og mer attraktiv kollektivtransport. IO AS skal som forvaltningsenhet sikre at det blir lagt til rette for effektiv utbygging av elektronisk billettering for de reisende. Kundene skal i tillegg til dagens tilbud, også få tilgang til nye og felles reiseprodukter regionalt og nasjonalt dersom etterspørselen i markedet tilsier dette og aktørene blir enige om å samarbeide om slike tilbud og tjenester. IO AS vil ha inntektsavregning som en av sine kjerneoppgaver og skal koordinere grensekryssende avregning slik at transportutøverne får betalt for sine tjenester uavhengig av hvor kundene har kjøpt eller brukt sin billett. I tillegg vil KIOS bistå med andre oppgaver som bl.a. testing og sertifisering av nye systemer slik at disse fungerer slik de skal for transportselskap og sluttbruker. Sett fra fylkeskommunenes side, kunne et alternativ til eierskap IO vært å foreta den nødvendige administrasjon av elektronisk billettering i egen regi. Merkostnadene ved å utvikle lokale miljøer for administrasjon av elektronisk billettering er av KPMG til sammenligning beregnet til 28 mill. kr for fylkeskommunene samlet. Samferdselssjefenes kontaktutvalg mener dette vil være en uaktuell problemstilling for flertallet av fylkeskommunene, og er enig med arbeidsutvalget i modellen om å bygge videre på det kompetansemiljøet som er bygd opp gjennom IO AS. Ved å kjøpe seg opp i IO AS vil en på en smidig måte få etablert et landsdekkende system for forvaltning av elektronisk billettering. For at systemet skal bli landsdekkende er det nødvendig med oppslutning fra alle fylkeskommunene. Dårlig oppslutning blant fylkeskommuner på eiersiden, vil gi uttrykk for at fylkeskommunene vurderer grunnlaget for eierskap å være utilstrekkelig (formålet med eierskap blir for perifert i forhold til andre prioriterte oppgaver), og/eller at man har tiltro til at andre eiere vil fungere som garantister for at tjenestene selskapet tilbyr uansett vil være tilgjengelige for alle. Fylkeskommuner som deltar på eiersiden vil ha mulighet til å kunne påvirke selskapets innretning og videre utvikling. Aksjekapitalen en tenkt fordelt etter innbyggertallet i hvert enkelt fylke, mens driftskostnadene i større grad fordeles etter antall kollektivreiser. Dette gir lavere pris for deltagelse i administrasjonsselskapet i fylker med færre innbyggere, men tilgang til de samme fordelene som for større fylker. I vedtektene til IO AS går det fram at styret skal ha maksimalt 5 medlemmer og at NSB og Ruter skal ha rett til å velge inntil 3 av styrets medlemmer så lenge Ruter og NSB har minimum 50 prosent av aksjene i selskapet. De øvrige medlemmer av styret, herunder styrets leder, skal velges av generalforsamlingen. I generalforsamlingen er eierne representert og fylkeskommunene bør her påse at styremedlemmer får en viss geografisk spredning. I Sør-Trøndelag er det naturlig at dette arbeidet sammen med øvrig utvikling av billetteringssystemer ivaretas av AtB Nytten av dette billetteringsamarbeidet avhenger av hvor mange og hvilke fylkeskommuner som ønsker å delta. Spesielt er samarbeidet med Nord-Trøndelag viktig. I denne fylkeskommunen som flere andre, er ikke saken behandlet politisk. I flere fylkeskommuner er det lagt opp til tilsvarende politisk behandling som her i Sør-Trøndelag.Ved eventuell manglende deltakelse fra NTFK og flere andre sentrale fylkeskommune, bør heller ikke Sør- Trøndelag fylkeskommune tiltre det videre arbeidet gjennom kjøp av aksjer og driftsavtaler. 18

19 FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON Det er foretatt vurderinger og konklusjoner i samferdselssjefskollegiet som innebærer at men enten må takke ja eller nei til deltakelse i IO AS. Fylkesrådmannen anbefaler at man takker ja Dersom øvrige fylkeskommuner i hovedsak fatter vedtak om at de ønsker å tiltre IO AS ønsker Sør-Trøndelag fylkeskommune å tre inn som medeier Interoperabilitetstjenester AS med en andel på 23 aksjer a kr., totalt kr i aksjekapital. Driftskostnadene for IO AS dekkes av eierne i henhold til beregninger som framkommer i tabell 2 i denne saken og innebærer årlige kostnader på opp mot 0,5 mill kr. for Sør-Trøndelag Dekning av denne kostnaden inngår i årsavtalene med AtB som forutsettes å ivareta også denne delen av billetteringsarbeidet for kollektivtrafikken i Sør-Trøndelag. Representasjon fra fylkeskommunene i styrende organ i Interoperabilitetstjenester blir vedtatt av samferdselssjefenes kontaktutvalg. Fylkesrådmannen mener det er naturlig at dette arbeidet ivaretas av AtB. 19

20 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Samferdselskomitèen Sak 6/2011 Avviksrapportering kollektivtrafikk Saken behandles i: Møtedato Saknr Samferdselskomitèen /2011 Saksbehandler: Aud Oddrun Gilde Arkivsaksnr: FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Saken tas til etterretning. 20

21 Saksutredning: Avviksrapportering kollektivtrafikk FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Saken tas til etterretning. VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken Ingen. Utrykte vedlegg i saksmappen Ingen. BAKGRUNN Bakgrunnen for saken er at Komite for samferdsel, areal og miljø har bedt om orientering av avvik i kollektivtrafikken i Sør-Trøndelag fylke. I SAM-komite i april 2010 ble det protokollført at en ønsker avviksrapportering i møtene i april, juni og desember. Forrige rapportering ble gitt i sak SAM 25/2011, der det ble rapportert på perioden september 2010 til og med januar Denne saken gir en orientering om avviksrapportering i perioden februar - oktober FAKTISKE OPPLYSNINGER BUSS: I henhold til gjeldende avtaler skal selskapene pr. 20. i hver måned rapportere om avvik i måneden forut. For buss endret dette seg for selskapene fra I Leveranseavtale for 2011 mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og AtB AS står følgende i pkt 4.1, 1. avsnitt: «AtB overtar alt ansvaret for kjøp av alle bussrutene i Sør-Trøndelag fylke fra 1. januar Det innebærer at AtB har ansvaret for gjennomføring av anbudsruter i hele fylket, samt oppfølging av både anbuds- og nettokontrakter i fylket.» AtB Avviksrapportering på trafikken 21

22 Diagrammet viser avviksrapportering for perioden mars og til sommerproduksjonen trådte inn. Trafikale problemer er det avviket som rapporteres hyppigst. Fremkommelighet for kollektivtrafikken er et prioritert område for samarbeidspartene i kollektivtrafikken og Miljøpakkens prosjekter vil bidra til å bedre fremkommelighetene allerede inneværende år. Kapasitetsproblemer knyttes til frakjøring på holdeplasser. Både flere passasjerer, barnevogner og rullestolbrukere opplever frakjøring. 9t2 prosjektet rammer skaper ikke kapasitetsproblemer generelt sett. De avganger som opplever frakjøring plukkes ut av ordningen og kan ikke rekvireres av barnehager og skoler. Akkumulert økning på kollektivtrafikken i 2011 etter oktober var drøyt 11 prosent. Det har vært betydelige utfordringer med å skaffe materiell som tilfredsstiller konkurransegrunnlaget med hensyn til miljø. Feil med billettutstyret inkluderer at selskapet har utbedret feilen og således kan kjøre avgangen noe forsinket. Det kan derfor ikke konkluderes med at feil med billettutstyret er et betydelig problem. Sanntidsutstyret er fortsatt i testfase og det jobbes aktivt mot leverandøren for å få ned feilprosenten før systemet overtas av AtB. Tekniske problemer er et forhold mellom Operatør og bussprodusent. Det har vært fokus på ulike forbedringstiltak på materiellet og AtB ser seg fornøyd med at omfanget reduseres. Det er kun ruter knyttet til kontrakt med Nettbuss Trondheim som har hatt rapportering og oppfølging. Restproduksjonen (øvrige ruter) ble som kjent startet opp med nye operatører 22. august i år og har således ikke vært innordnet rapportering før etter AtB har gjennomgått og evaluert erfaringene med avviksrapportering og innført elektronisk driftsportal mot Operatørene. Avviksrapportering vil følge rutinene for passasjerutvikling fra og med rapportering for november måned. 22

23 BÅT/FERJE: FosenNamsos Sjø Tabellene nedenfor viser utviklingen i punktlighet for FosenNamsos Sjø i perioden januaroktober Med punktlighet menes at båten/ferja er mindre enn 10 min forsinket i forhold til oppsatt rute. Avvik registreres over 10 min (% beregning i forhold til antall avganger), over 40 min og innstillinger (verbale forklaringer). Punktlighet ferjer FNS febr-okt 2011 Jan Feb Mars Apr Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Stoksundferja 99, , ,1 99, Frøyaferja ,5 99,6 98, ,5 99,4 99,4 Frøyfart 96,9 99, ,4 99,4 99,5 99,5 98,3 Haranes , , Vikna , Ytterøy , I rapportering for 2010 ble det meldt at Frøyfart og Frøyaferja normalt har endel ujevn punktlighet som skyldes ulike grunner. I gjeldende periode er punktligheten veldig bra, men vi ser at Stoksundferja har noe lavere punktlighet i mars måned. Det skyldes at ferja hadde 6 innstilte avganger, som samtlige skyldes værforholdene (storm). Punktlighet skip FNS febr-okt 2011 Jan Feb Mars Apr Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Trfjord I 99, , , ,7 99,7 100 Trfjord II 98, ,7 99, , ,2 Foldafjord 95,9 95,1 90, ,4 99,4 85,3 99,2 95,1 91,0 Bjørnør ,5 96,4 98, , FNS viser veldig god punktlighet på Trfjord I, Trfjord II og Bjørnør, som går i rute i Sør- Trøndelag. I mars hadde Bjørnør 7 innstilte avganger, samtlige skyldtes værforholdene. Punktlighet Kystekspressen FNS febr-okt 2011 Jan Feb Mars Apr Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Ladejarl ,2 98, , ,4 99,3 Mørejarl ,3 93, ,3 98,5 98, Agdenes ,7 93, ,3 98, Trfjord I 99, , , ,2 Trfjord II ,2 99, ,9 99,2 100 Punktligheten for Kystekspressen er stort sett veldig bra i gjeldende periode. Sammenlignet med 2010 ligger punktligheten ganske likt. Mørejarl i mars måned skyldes forsinkelser. Grunnet værforholdene gikk båten Dromnes- og Solheimssundet. Dette ble gjort i alt 15 ganger denne måneden, men kun 5 av disse er skikkelig forsinkelse (over 40 min), 7 av dem er under 10 min. Agdenes i mars måned skyldes også værforholdene. Den har 6 ordentlige forsinkelser, 2 innstilte avganger grunnet stopp på Sandstad. Grunnen er en kombinasjon av dårlig vær og havari, hvor båten ble vel 3t forsinket. Ladejarl i september skyldes 9 innstilte avganger, alt grunnet teknisk problem. Årsaken til at de er ført opp er at Agdenes hadde teknisk problem samtidig, slik at ruten ikke ble gjennomført. 23

24 Fosenlinjen Fosenlinjen opplyser at regulariteten i sambandet er høy og at det ikke har vært nevneverdige avvik i perioden. MRF Flakk-Rørvik Regularitet (inkl. Force majeur) Jan Feb Mars Apr Mai Juni Juli Aug Sep Flakk-Rørvik 99,55 99,67 95,05 96,55 99,42 99,25 99,92 99,01 98,80 Ifølge Statens Vegvesen er regulariteten fom. mai i overkant av 99%. For perioden jan-april er det behov for kvalitetssikring av tallene for å kunne fastslå faktisk levert regularitet. Valset-Brekstad Sambandet har hatt 100% regularitet pr 3. kvartal FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON Det anbefales at saken tas til etterretning. 24

25 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Samferdselskomitèen Sak 7/2011 Strategiplan med budsjett 2012 Saken behandles i: Møtedato Saknr Samferdselskomitèen /2011 Opplæringskomitèen /2011 Regionalutviklingskomitèen /2011 Kultur, velferd og miljøkomitèen /2011 Fylkesutvalget Fylkestinget Saksbehandler: Hanne Kongsvik Arkivsaksnr: FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING 25

26 Saksutredning: Strategiplan med budsjett 2012 FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Saken legges frem uten innstilling. VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken 1. Fylkesrådmannens forslag til Strategiplan for med budsjett for 2012 m/vedlegg. Uttrykte vedlegg i saksmappen 1. Fylkesrådmannens forslag til Strategiplan for med budsjett for 2012 m/vedlegg. FT-sak 2012/2011 Utfordringsdokumentet GJELDENDE FORUTSETNINGER Det vises til vedlegget. Strategiplanen består av hoveddokumentet og et vedlegg som viser detaljer om de enkelte enheter. Fylkesrådmannen skal ikke avgi innstilling i denne saken. Innstillingen skal utarbeides av fylkesutvalget. Saken sendes via komiteene slik at disse kan drøfte saken og om ønskelig avgi uttalelser til strategiplanen til fylkesutvalget. FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON Fylkesrådmannen tilrår at fylkesutvalget tar med følgende punkter i sin innstilling: 1. Fylkestinget vedtar fylkesrådmannens forslag til Strategiplan , med budsjett for Forslaget består av: Drifts- og investeringsbudsjett for 4-årsperioden. Budsjett 2012 for lånefondet. Forslaget til strategiplan for kontrollutvalget inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester for kontrollutvalget i vedlegg 5 i hoveddokumentet. Vedlegget i eget hefte som omfatter oversikt over enhetene med tallbudsjett for Fylkestinget vedtar budsjett 2012 på netto tjenestegruppe-nivå iflg budsjettskjema 1B. 26

27 Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Tall i 1000 kr Forslag budsjett 2012 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett Politisk styring og kontrollorganer Administrasjon og intern service Opplæring Tannhelse Nærings- og bostedsutvikling Utleie av lokaler og tomteområder Konsesjonskraft Fylkesveier Kollektivtransport Kuturaktivitet Sum fordelt til drift Ytterligere spesifisering av budsjett 2012 uføres av fylkesrådmannen i henhold til forskrift om årsbudsjett, 9. De mål og intensjoner som ligger i strategiplandokumentet er førende for fylkeskommunens aktivitet. Fylkestinget vedtar budsjett 2012 for lånefondet. Fylkestinget vedtar følgende regel om delegasjon for 2012: - Omdisponering mellom tjenesteområder og disponering av endring i fri inntekter ligger til fylkestinget hvis ikke annet fastlegges i vedtak. Fylkesrådmannen har omdisponeringsadgang innenfor tjenesteområdene som definert i budsjettskjema 1B når det skjer for å oppfylle fylkestingets vedtatte mål og intensjoner. Mindre avvik fra dette kan godkjennes av fylkesutvalget. - Omdisponering av investeringsvedtak (slik de er spesifisert i kap. 13 i strategiplanen) og endringer i investeringstilskudd behandles av fylkestinget. 3. Skatteøre for Sør-Trøndelag fylkeskommune gjeldende budsjetterminen 2012 fastsettes til den maksimumssatsen som vedtas av Stortinget. 4. Fylkestinget vedtar følgende finansiering av investeringer: Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Tall i 1000 kr Forslag budsjett 2012 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Forslag budsjett 2013 Forslag budsjett 2014 Forslag budsjett Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: 7 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Overført fra driftsbudsjettet, momsrefusjon Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

28 5. Lån tas opp via lånefondet. 6. Fylkestinget vedtar at det gis adgang til å ta opp likviditetslån inntil 200 mill i budsjettermin

29 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Samferdselskomitèen Sak 8/2011 Retningslinjer for komitéenes arbeid Saken behandles i: Møtedato Saknr Samferdselskomitèen /2011 Opplæringskomitèen /2011 Regionalutviklingskomitèen /2011 Kultur, velferd og miljøkomitèen /2011 Fylkestinget Saksbehandler: Hanne Kongsvik Arkivsaksnr: FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Fylkestinget vedtar retningslinjer for komitéenes arbeid. Retningslinjene fungerer som supplement til bestemmelsene om arbeidsform i gjeldende forretningsorden. Ved eventuell senere revidering av forretningsorden skal det vurderes hvorvidt retningslinjene skal innarbeides der. 29

30 Saksutredning: Retningslinjer for komitéenes arbeid FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Fylkestinget vedtar retningslinjer for komitéenes arbeid. Retningslinjene fungerer som supplement til bestemmelsene om arbeidsform i gjeldende forretningsorden. Ved eventuell senere revidering av forretningsorden skal det vurderes hvorvidt retningslinjene skal innarbeides der. VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Utrykte vedlegg i saksmappen Forretningsorden for fylkestinget, fylkesutvalget og komitéene BAKGRUNN I tilknytning til sak om eventuell endring av styringsform i Sør-Trøndelag fylkeskommune i juni 2011, sak 104/11, ble fylkesrådmannen bedt om å komme med innspill til mulige endringer innenfor gjeldende styringssystem. Områder det ble pekt på ønske om å vurdere nærmere var blant andre - Saksgang mellom komitéer og fylkesutvalg - Tydeliggjøring av komiteenes rolle som politiske verksteder og forsterke initiativrollen. Komitéenes rolle var igjen tema på konstituerende fylkesting, under sak om prinsipper for organisering av politisk styring i Sør-Trøndelag fylkeskommune for perioden Saken omhandlet blant annet prinsipielle forhold rundt valg, representasjon og arbeidsformer i fylkeskommunens organer. Med hensyn til fylkestingskomitéene fattet fylkestinget i den aktuelle saken, 113/2011, punkt 8 følgende vedtak: Fylkestinget vedtar å tydeliggjøre komiteenes verkstedrolle og ber rådmannen utarbeide retningslinjer for komiteenes arbeid. Retningslinjene forelegges komiteer og fylkesutvalg for behandling i fylkestinget i desember Fylkesrådmannen legger her fram forslag til retningslinjer for komitéenes arbeid. FORRETNINGSORDENENS BESTEMMELSER OM KOMITÉENES ARBEID Gjeldende forretningsorden for komitéene har bestemmelser om - Virkeområde - Ansvar og myndighet - Møteledelse - Arbeidsmåte - Møtebok - Ungdommens Fylkesting/Ungdommens Fylkesutvalg Det er spesielt i tilknytning til bestemmelsene om arbeidsform pekt på behovet for å nedfelle retningslinjer som er mer detaljert når det gjelder arbeidsformene og koordinering av de politiske prosessene mellom komitéene. Forretningsorden åpner for at komitéene kan ta opp saker på eget initiativ, be fylkesrådmann om utredninger, temamøter, befaringer, høringer, 30

31 saksordfører, eller at saker behandles i flere møter. Retningslinjene kan utdype og være mer konkrete i beskrivelsene av arbeid og samarbeid. Saker som behandles i flere møter En del av sakene som behandles i komitéene er omfattende og kan oppleves som krevende å få tilstrekkelig belyst i kun et møte. I andre saker kan det være fornuftig med en prosess, hvor administrasjonen gis innspill i en tidlig utredningsfase av en sak. I slike tilfeller vurderes det om den aktuelle saken skal behandles over flere møter. På denne måten åpnes det for muligheten til å framskaffe tilleggsinformasjon og sette seg grundigere inn i saken før den realitetsbehandles. Skal en sak behandles i flere møter kan dette enten skje ved at saken sendes tilbake til fylkesrådmannen før den legges fram på nytt, eller ved at komitéen ber om å få tilleggsinformasjon i form av et notat eller lignende. I sistnevnte tilfelle er fylkesrådmannens saksbehandling å anse for ferdig ved første gangs framleggelse. I begge tilfellende må det framgå av møteprotokollen at saken er behandlet i flere møter. Befaringer og studieturer Befaringer kan være en viktig kilde til informasjon knyttet til saker som behandles politisk. Legges befaringene til interne enheter i fylkeskommunen kan dette være en nyttig måte for komitéen å holde seg oppdatert på hva som rører seg i virksomheten og få informasjon om viktige forhold som angår deres saksområder. Befaringer kan også legges opp som møter med kommuner, lokalt næringsliv etc. Temamøter For å belyse et saksområde mer enn ordinær saksbehandling muliggjør kan temamøter være en nyttig arbeidsform. Temaene som tas opp kan eksempelvis være relatert til saksområder komitéen i en gitt periode har fokus på, kommende plansaker, spesielle utfordringer, områder med spesielt mediefokus m.m. Eksterne foredragsholdere kan engasjeres og det kan legges opp til debatter. Temamøter kan arrangeres i tilknytning til komitémøter eller andre tidspunkt en finner hensiktsmessig. Møtene bør kjøres kjent internt i fylkeskommunen og eksternt, gjennom egnede informasjonskanaler. Høringer For enkelte saksområder kan høringer vise seg som en egnet arbeidsform. Dersom dette skal benyttes bør både formål, praktisk gjennomføring, roller og eventuell oppfølging være avklart på forhånd. Mens temamøter gjerne bidrar til å belyse forhold i et bredere søkelys, kan høringer være mer egnet dersom det søkes faktaopplysninger på et mer detaljert nivå, innen et avgrenset saksområde. Saksordfører Dersom komitéen ønsker det kan det oppnevnes en saksordfører for enkeltsaker, fra sak til sak. Saksordfører for en gitt sak har et spesielt ansvar for å lede komitéen gjennom behandling av denne, samt framlegge komiteens behandling i Fylkestinget. Mest nærliggende er dette trolig for saker som krever behandling i flere møter eller andre arbeidsformer utover ordinær saksbehandling. Koordinering og planlegging av komitéenes arbeid I henhold til forretningsorden har komitéleder et delegert ansvar for å sette opp saksliste og innkalle til møter i komitéene. Dette skjer i samråd med nestleder, fylkesrådmann og sekretariat. I en del av komitéene fungerer disse gruppene som et arbeidsutvalg for de 31

32 respektive komitéene. Arbeidsutvalget møtes når komitémøter skal planlegges, og ellers når leder finner at det er behov for det. For å oppfylle intensjonen om å styrke komitéenes rolle vil det være behov for planlegging og forutsigbarhet i hvilke saker som skal behandles politisk, fordeling av saker mellom komitéene og hvilke prosesser en ser for deg for de ulike sakene. For å bidra til gode politiske prosesser er det viktig at samspillet mellom komitéene og med politisk ledelse for øvrig er godt. Koordineringsmøter mellom ledelsen i komitéene vil være et nyttig verktøy for å avklare hvilke komitéer som skal behandle de respektive saken der det måtte være tvil om dette. Utveksling av informasjon og vurdering av arbeidsformer som nevnt overfor vil også være naturlig å ta opp i disse koordineringsmøtene. Halvårlige oversikter over planlagte saker vil bli utarbeidet, og vil være et hjelpemiddel for å få til en mer langsiktig planlegging av de politiske prosessene. Oversiktene vil være et utgangspunkt for fordeling av saker mellom komitéene og vurdering av hvilke arbeidsformer som er hensiktsmessig for de enkelte saksområder. Med bakgrunn i ovenfornevnte er det utarbeidet slikt forslag til retningslinjer for arbeidet i komitéene: FORSLAG TIL RETNINGSLINJER FOR KOMITÉENES ARBEID Forretningsorden for komitéene ligger til grunn for virksomheten deres. I tilknytning til punkt 5, Arbeidsmåte, gjelder følgende: Komitéenes hovedoppgave er å forberede og avgi innstilling til fylkestinget. Komitéleder er delegert ansvar for å sette opp saksliste til komitéenes møter Komitéleder har ansvar for at komitéens øvrige medlemmer er orientert om viktige forhold innen sitt saksområde og større saker som ventes til behandling Komitéleder skal sørge for at komitémedlemmene får tilstrekkelig informasjon til at de kan behandle saker på en forsvarlig måte Det etableres et arbeidsutvalg i hver komité. Utvalget består av leder, nestleder, fylkesrådmann og komitéens sekretær Arbeidsutvalget møtes i forkant av utsending av komitésaker, og for øvrig når leder finner det nødvendig Arbeidsutvalget drøfter og beslutter hvilke arbeidsformer som er hensiktsmessig for de ulike saksområdene som til enhver tid er på dagsorden i komiteen. Komitéledere og fylkesordfører kan etablere jevnlige møter for å avklare politiske prosesser. Fylkesrådmannens halvårlige oversikter over saker til behandling ligger til grunn for planlegging og fordeling av saker mellom de ulike komitéene Når det velges arbeidsformer utover ordinær saksbehandling skal det vurderes hvilken arbeidsform som er den beste med tanke på å belyse en sak best mulig og være hensiktsmessig som forberedelse for fylkestingets endelige vedtak i den aktuelle saken. Dersom en sak skal behandles over flere møter kan dette enten skje ved at 32

33 o Fylkesrådmannen leverer en ferdig sak til komitéen. Eventuelt behov for informasjon utover den framlagte saken dekkes ved framleggelse av tilleggsnotat e.l. til neste behandling. Fylkesrådmannens saksbehandling er m.a.o ferdig i forkant av den første behandlingen. o Fylkesrådmannen legger fram er sak som behandles i komitéen, før den returneres til fylkesrådmannen for videre bearbeiding og framleggelse av nytt saksdokument i neste møte. I saksområder der en finner det formålstjenlig og relevant for komitéens arbeid med pågående eller kommende saker kan det arrangeres temamøter, for å belyse problemstillinger/tema i et bredt spekter. Møtene kan legges opp spesielt for komitéen, for hele fylkestinget eller som åpne arrangement for folk flest. Befaringer, besøk og studieturer arrangeres når det finnes hensiktsmessig for komitéens behandling av saker og for å holde seg oppdatert på hva som viktige forhold som berører deres områder Høringer kan nyttes som arbeidsform dersom det er en sak innen en avgrenset området, der det er påkrevd å skaffe tilveie mer detaljert faktainformasjon. Med mindre lovbestemmelser er til hinder for det skal høringer foregå for åpne dører. Formål, roller, gjennomføring og eventuell oppfølging må være avklart i forkant ev høringen og være relatert til komitéens saksområder. Komitéen kan velge en saksordfører til saker der dette ønskes. Saksordfører har et ansvar for å lede den aktuelle saken gjennom komitéens behandling og deretter presentere saken, med komitéens innstilling, for fylkestinget FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON Det er i ulike sammenhenger tatt til orde for å vitalisere komitéenes rolle og gjøre dem til politiske verksteder i større grad enn de er i dag. Det er pekt på behov for å ta i bruk arbeidsformer som bidrar til grundigere politiske prosesser og mer forutsigbarhet i hvilke saker som skal behandles politisk. Gjeldende forretningsorden åpner for mange ulike arbeidsformer, utfordringen er å ta disse i bruk. For å angi mer detaljerte rammer for komitéenes arbeid framlegges det forslag til retningslinjer for arbeidet deres. Forslaget til retningslinjer som legges fram her kan enten innarbeides i dagens forretningsorden eller fungere som et utdypende supplement til denne. Fylkesrådmannen anbefaler at retningslinjene inntil videre fungerer som et supplement til gjeldende forretningsorden. Ved eventuell framtidig revisjon av forretningsorden bør det vurderes om retningslinjene skal innarbeides eller fortsatt være et tillegg. 33

34 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Samferdselskomitèen Sak 9/2011 Fylkesvegplan for (19), med budsjett for 2012 Saken behandles i: Møtedato Saknr Samferdselskomitèen /2011 Fylkestinget Saksbehandler: Endre Rudolfsen Arkivsaksnr: FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING 1. Fylkestinget viser til fylkesrådmannens forslag til fylkesvegplan og vedtar handlingsprogram for investeringer for med budsjett for 2012 slik det fremgår av vedlegg 2 Investeringstabeller. 2. Fylkestinget vedtar totalrammene for drift og vedlikehold i fylkesvegplanen (vedlegg 1) for perioden Fylkestinget slutter seg til innretning av arbeid og fremdriftsplan i forhold til de konkrete utfordringene som er definert i fylkesvegplanen (vedlegg 1). 4. Fylkestinget ser ikke at det er økonomisk rom for å utvide prosjektet på FV 967 Eidem-Flønes. En eventuell utvidelse av prosjektet må finansieres av Selbu kommune. 34