Opplæringskomitèen MØTEINNKALLING

Transkript

1 Møtedato: kl. 9:00 Møtested: Fylkesutvalgets møterom Andre opplysninger: SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Opplæringskomitèen MØTEINNKALLING Saker til behandling SAKLISTE 1/2011 Godkjenning av protokoll fra opplæringskomitéens møte juni /2011 Fylkesrådmannens orientering 5 3/2011 Komiteleders orientering 7 4/2011 Referatsaker 9 5/2011 Retningslinjer for komitéenes arbeid 11 6/2011 Elev- og lærlingombudets årsrapport 2010/ /2011 Fylkeskommunale fagskoler - Økonomi 2012 og studenttall studieåret 2012/13 8/2011 Strategisk utviklingsplan for de fylkeskommunale fagskolene i Sør- Trøndelag 9/2011 Opplæring for minoritetsspråklige 38 10/2011 Statusrapport på arbeidet mot mobbing i videregående opplæring 46 11/2011 Statusrapport Handlingsplan mot seksuell trakassering blant elever og ansatte i vidergående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune 12/2011 Informasjonssak om forskjøvet tidspunkt for årlig rapportering om voksenopplæringen i Sør-Trøndelag fylkeskommune 13/2011 Prøveprosjekt om førerkortopplæring i 4 videregående skoler i Sør- Trøndelag fylkeskommune 14/2011 Økt omfang av aktiviteter innenfor voksenopplæringen og konsekvenser av dette 15/2011 Tilstandsrapport for videregående opplæring skoleåret /2011 Heimdal videregående skole rehabilitering 69 17/2011 Ny flerbrukshall og utvidelse av elevtallet ved Malvik videregående skole 75 18/2011 Thora Storm vgs - alternativ utbygging og ombygging

2 19/2011 Samhandlingsprogram /2011 Strategiplan med budsjett Følgende saker ettersendes: Tilbudet Inntaksordningen for Justering av ressursfordelingsmodellen 2

3 Saker til behandling SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Opplæringskomitèen Sak 1/2011 Godkjenning av protokoll fra opplæringskomitéens møte juni 2011 Saken behandles i: Møtedato Saknr Opplæringskomitèen /2011 Saksbehandler: Ragnhild Evelyn Tiller Arkivsaksnr: FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Protokollen fra opplæringskomitéens møte juni 2011 godkjennes. 3

4 Saksutredning: Godkjenning av protokoll fra opplæringskomitéens møte juni 2011 FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Protokollen fra opplæringskomitéens møte juni 2011 godkjennes. VEDLEGG: Protokollen fra opplæringskomiteens møte juni

5 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Opplæringskomitèen Sak 2/2011 Fylkesrådmannens orientering Saken behandles i: Møtedato Saknr Opplæringskomitèen /2011 Saksbehandler: Ragnhild Evelyn Tiller Arkivsaksnr: FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Ingen insntilling 5

6 Saksutredning: Fylkesrådmannens orientering FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Ingen innstilling Det vil bli gitt en muntlig orientering i møtet. 6

7 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Opplæringskomitèen Sak 3/2011 Komiteleders orientering Saken behandles i: Møtedato Saknr Opplæringskomitèen /2011 Saksbehandler: Ragnhild Evelyn Tiller Arkivsaksnr: FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Ingen innstilling 7

8 Saksutredning: Komitéleders orientering FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Ingen innstilling Det vil bli gitt en muntlig orientering under møtet. 8

9 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Opplæringskomitèen Sak 4/2011 Referatsaker Saken behandles i: Møtedato Saknr Opplæringskomitèen /2011 Saksbehandler: Ragnhild Evelyn Tiller Arkivsaksnr: FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Referatsakene tas til orientering 9

10 Saksutredning: Referatsaker FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Referatsakene tas til orientering VEDLEGG Nummererte vedlegg som følger saken: Rereratsak nr. 1 Referatsak nr. 2 Referatsak nr. 3 Referatsak nr. 4 Referatsak nr. 5 Møtereferat datert fra skoleutvalget for Gauldal videregående skole. Møtereferat datert fra skole-/skolemiljøutvalget ved Heimdal videregående skole. Notat av fra Astrid Witsø, Åfjord videregående skole: Protokoll fra Felles skoleutvalg for Rissa, Fosen og Åfjord vgs Møtereferat datert fra skoleutvalget ved Thora Storm videregående skole. Møtereferat datert fra skoleutvalget ved Thora Storm videregående skole. 10

11 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Opplæringskomitèen Sak 5/2011 Retningslinjer for komitéenes arbeid Saken behandles i: Møtedato Saknr Samferdselskomitèen /2011 Opplæringskomitèen /2011 Regionalutviklingskomitèen /2011 Kultur, velferd og miljøkomitèen /2011 Fylkestinget Saksbehandler: Hanne Kongsvik Arkivsaksnr: FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Fylkestinget vedtar retningslinjer for komitéenes arbeid. Retningslinjene fungerer som supplement til bestemmelsene om arbeidsform i gjeldende forretningsorden. Ved eventuell senere revidering av forretningsorden skal det vurderes hvorvidt retningslinjene skal innarbeides der. 11

12 Saksutredning: Retningslinjer for komitéenes arbeid FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Fylkestinget vedtar retningslinjer for komitéenes arbeid. Retningslinjene fungerer som supplement til bestemmelsene om arbeidsform i gjeldende forretningsorden. Ved eventuell senere revidering av forretningsorden skal det vurderes hvorvidt retningslinjene skal innarbeides der. VEDLEGG Utrykte vedlegg i saksmappen Forretningsorden for fylkestinget, fylkesutvalget og komitéene BAKGRUNN I tilknytning til sak om eventuell endring av styringsform i Sør-Trøndelag fylkeskommune i juni 2011, sak 104/11, ble fylkesrådmannen bedt om å komme med innspill til mulige endringer innenfor gjeldende styringssystem. Områder det ble pekt på ønske om å vurdere nærmere var blant andre - Saksgang mellom komitéer og fylkesutvalg - Tydeliggjøring av komiteenes rolle som politiske verksteder og forsterke initiativrollen. Komitéenes rolle var igjen tema på konstituerende fylkesting, under sak om prinsipper for organisering av politisk styring i Sør-Trøndelag fylkeskommune for perioden Saken omhandlet blant annet prinsipielle forhold rundt valg, representasjon og arbeidsformer i fylkeskommunens organer. Med hensyn til fylkestingskomitéene fattet fylkestinget i den aktuelle saken, 113/2011, punkt 8 følgende vedtak: Fylkestinget vedtar å tydeliggjøre komiteenes verkstedrolle og ber rådmannen utarbeide retningslinjer for komiteenes arbeid. Retningslinjene forelegges komiteer og fylkesutvalg for behandling i fylkestinget i desember Fylkesrådmannen legger her fram forslag til retningslinjer for komitéenes arbeid. FORRETNINGSORDENENS BESTEMMELSER OM KOMITÉENES ARBEID Gjeldende forretningsorden for komitéene har bestemmelser om - Virkeområde - Ansvar og myndighet - Møteledelse - Arbeidsmåte - Møtebok - Ungdommens Fylkesting/Ungdommens Fylkesutvalg 12

13 Det er spesielt i tilknytning til bestemmelsene om arbeidsform pekt på behovet for å nedfelle retningslinjer som er mer detaljert når det gjelder arbeidsformene og koordinering av de politiske prosessene mellom komitéene. Forretningsorden åpner for at komitéene kan ta opp saker på eget initiativ, be fylkesrådmann om utredninger, temamøter, befaringer, høringer, saksordfører, eller at saker behandles i flere møter. Retningslinjene kan utdype og være mer konkrete i beskrivelsene av arbeid og samarbeid. Saker som behandles i flere møter En del av sakene som behandles i komitéene er omfattende og kan oppleves som krevende å få tilstrekkelig belyst i kun et møte. I andre saker kan det være fornuftig med en prosess, hvor administrasjonen gis innspill i en tidlig utredningsfase av en sak. I slike tilfeller vurderes det om den aktuelle saken skal behandles over flere møter. På denne måten åpnes det for muligheten til å framskaffe tilleggsinformasjon og sette seg grundigere inn i saken før den realitetsbehandles. Skal en sak behandles i flere møter kan dette enten skje ved at saken sendes tilbake til fylkesrådmannen før den legges fram på nytt, eller ved at komitéen ber om å få tilleggsinformasjon i form av et notat eller lignende. I sistnevnte tilfelle er fylkesrådmannens saksbehandling å anse for ferdig ved første gangs framleggelse. I begge tilfellende må det framgå av møteprotokollen at saken er behandlet i flere møter. Befaringer og studieturer Befaringer kan være en viktig kilde til informasjon knyttet til saker som behandles politisk. Legges befaringene til interne enheter i fylkeskommunen kan dette være en nyttig måte for komitéen å holde seg oppdatert på hva som rører seg i virksomheten og få informasjon om viktige forhold som angår deres saksområder. Befaringer kan også legges opp som møter med kommuner, lokalt næringsliv etc. Temamøter For å belyse et saksområde mer enn ordinær saksbehandling muliggjør kan temamøter være en nyttig arbeidsform. Temaene som tas opp kan eksempelvis være relatert til saksområder komitéen i en gitt periode har fokus på, kommende plansaker, spesielle utfordringer, områder med spesielt mediefokus m.m. Eksterne foredragsholdere kan engasjeres og det kan legges opp til debatter. Temamøter kan arrangeres i tilknytning til komitémøter eller andre tidspunkt en finner hensiktsmessig. Møtene bør kjøres kjent internt i fylkeskommunen og eksternt, gjennom egnede informasjonskanaler. Høringer For enkelte saksområder kan høringer vise seg som en egnet arbeidsform. Dersom dette skal benyttes bør både formål, praktisk gjennomføring, roller og eventuell oppfølging være avklart på forhånd. Mens temamøter gjerne bidrar til å belyse forhold i et bredere søkelys, kan høringer være mer egnet dersom det søkes faktaopplysninger på et mer detaljert nivå, innen et avgrenset saksområde. Saksordfører Dersom komitéen ønsker det kan det oppnevnes en saksordfører for enkeltsaker, fra sak til sak. Saksordfører for en gitt sak har et spesielt ansvar for å lede komitéen gjennom behandling av denne, samt framlegge komiteens behandling i Fylkestinget. Mest nærliggende er dette trolig for saker som krever behandling i flere møter eller andre arbeidsformer utover ordinær saksbehandling. Koordinering og planlegging av komitéenes arbeid 13

14 I henhold til forretningsorden har komitéleder et delegert ansvar for å sette opp saksliste og innkalle til møter i komitéene. Dette skjer i samråd med nestleder, fylkesrådmann og sekretariat. I en del av komitéene fungerer disse gruppene som et arbeidsutvalg for de respektive komitéene. Arbeidsutvalget møtes når komitémøter skal planlegges, og ellers når leder finner at det er behov for det. For å oppfylle intensjonen om å styrke komitéenes rolle vil det være behov for planlegging og forutsigbarhet i hvilke saker som skal behandles politisk, fordeling av saker mellom komitéene og hvilke prosesser en ser for deg for de ulike sakene. For å bidra til gode politiske prosesser er det viktig at samspillet mellom komitéene og med politisk ledelse for øvrig er godt. Koordineringsmøter mellom ledelsen i komitéene vil være et nyttig verktøy for å avklare hvilke komitéer som skal behandle de respektive saken der det måtte være tvil om dette. Utveksling av informasjon og vurdering av arbeidsformer som nevnt overfor vil også være naturlig å ta opp i disse koordineringsmøtene. Halvårlige oversikter over planlagte saker vil bli utarbeidet, og vil være et hjelpemiddel for å få til en mer langsiktig planlegging av de politiske prosessene. Oversiktene vil være et utgangspunkt for fordeling av saker mellom komitéene og vurdering av hvilke arbeidsformer som er hensiktsmessig for de enkelte saksområder. Med bakgrunn i ovenfornevnte er det utarbeidet slikt forslag til retningslinjer for arbeidet i komitéene: FORSLAG TIL RETNINGSLINJER FOR KOMITÉENES ARBEID Forretningsorden for komitéene ligger til grunn for virksomheten deres. I tilknytning til punkt 5, Arbeidsmåte, gjelder følgende: Komitéenes hovedoppgave er å forberede og avgi innstilling til fylkestinget. Komitéleder er delegert ansvar for å sette opp saksliste til komitéenes møter Komitéleder har ansvar for at komitéens øvrige medlemmer er orientert om viktige forhold innen sitt saksområde og større saker som ventes til behandling Komitéleder skal sørge for at komitémedlemmene får tilstrekkelig informasjon til at de kan behandle saker på en forsvarlig måte Det etableres et arbeidsutvalg i hver komité. Utvalget består av leder, nestleder, fylkesrådmann og komitéens sekretær Arbeidsutvalget møtes i forkant av utsending av komitésaker, og for øvrig når leder finner det nødvendig Arbeidsutvalget drøfter og beslutter hvilke arbeidsformer som er hensiktsmessig for de ulike saksområdene som til enhver tid er på dagsorden i komiteen. Komitéledere og fylkesordfører kan etablere jevnlige møter for å avklare politiske prosesser. Fylkesrådmannens halvårlige oversikter over saker til behandling ligger til grunn for planlegging og fordeling av saker mellom de ulike komitéene Når det velges arbeidsformer utover ordinær saksbehandling skal det vurderes hvilken arbeidsform som er den beste med tanke på å belyse en sak best mulig og være hensiktsmessig som forberedelse for fylkestingets endelige vedtak i den aktuelle saken. 14

15 Dersom en sak skal behandles over flere møter kan dette enten skje ved at o Fylkesrådmannen leverer en ferdig sak til komitéen. Eventuelt behov for informasjon utover den framlagte saken dekkes ved framleggelse av tilleggsnotat e.l. til neste behandling. Fylkesrådmannens saksbehandling er m.a.o ferdig i forkant av den første behandlingen. o Fylkesrådmannen legger fram er sak som behandles i komitéen, før den returneres til fylkesrådmannen for videre bearbeiding og framleggelse av nytt saksdokument i neste møte. I saksområder der en finner det formålstjenlig og relevant for komitéens arbeid med pågående eller kommende saker kan det arrangeres temamøter, for å belyse problemstillinger/tema i et bredt spekter. Møtene kan legges opp spesielt for komitéen, for hele fylkestinget eller som åpne arrangement for folk flest. Befaringer, besøk og studieturer arrangeres når det finnes hensiktsmessig for komitéens behandling av saker og for å holde seg oppdatert på hva som viktige forhold som berører deres områder Høringer kan nyttes som arbeidsform dersom det er en sak innen en avgrenset området, der det er påkrevd å skaffe tilveie mer detaljert faktainformasjon. Med mindre lovbestemmelser er til hinder for det skal høringer foregå for åpne dører. Formål, roller, gjennomføring og eventuell oppfølging må være avklart i forkant ev høringen og være relatert til komitéens saksområder. Komitéen kan velge en saksordfører til saker der dette ønskes. Saksordfører har et ansvar for å lede den aktuelle saken gjennom komitéens behandling og deretter presentere saken, med komitéens innstilling, for fylkestinget FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON Det er i ulike sammenhenger tatt til orde for å vitalisere komitéenes rolle og gjøre dem til politiske verksteder i større grad enn de er i dag. Det er pekt på behov for å ta i bruk arbeidsformer som bidrar til grundigere politiske prosesser og mer forutsigbarhet i hvilke saker som skal behandles politisk. Gjeldende forretningsorden åpner for mange ulike arbeidsformer, utfordringen er å ta disse i bruk. For å angi mer detaljerte rammer for komitéenes arbeid framlegges det forslag til retningslinjer for arbeidet deres. Forslaget til retningslinjer som legges fram her kan enten innarbeides i dagens forretningsorden eller fungere som et utdypende supplement til denne. Fylkesrådmannen anbefaler at retningslinjene inntil videre fungerer som et supplement til gjeldende forretningsorden. Ved eventuell framtidig revisjon av forretningsorden bør det vurderes om retningslinjene skal innarbeides eller fortsatt være et tillegg. 15

16 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Opplæringskomitèen Sak 6/2011 Elev- og lærlingombudets årsrapport 2010/2011 Saken behandles i: Møtedato Saknr Opplæringskomitèen /2011 Fylkestinget Saksbehandler: Espen Agøy Hegge Arkivsaksnr: FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Saken tas til orientering. 16

17 Saksutredning: Elev- og lærlingombudets årsrapport 2010/2011 FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Saken tas til orientering. VEDLEGG Nummererte vedlegg som følger saken 1. Årsrapport elev- og lærlingombudet 2010/2011 BAKGRUNN I følge vedtak i fylkestingssak 34/2005 skal elev- og lærlingombudet avlegge rapport til fylkestinget hvert år. FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON Elev- og lærlingombudets årsrapport tas til orientering. 17

18 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Opplæringskomitèen Sak 7/2011 Fylkeskommunale fagskoler - Økonomi 2012 og studenttall studieåret 2012/13 Saken behandles i: Møtedato Saknr Opplæringskomitèen /2011 Fylkestinget Saksbehandler: Ståle Ertzgaard Arkivsaksnr: FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING 1. Det statlige tilskuddet på kr utgjør hovedrammene for de fylkeskommunale fagskolenes aktivitet i Tilskuddet på kr som i Fylkesutvalgssak 181/2007 ble tildelt ORME fagskole for å kunne starte opp desentralisert fagskoletilbud høsten 2007 trekkes inn og refordeles på alle skolene i For 2012 tildeles de fylkeskommunale fagskolene et tilskudd basert på et prosentvis gjennomsnitt av de siste tre årenes tilskudd, jf Fylkesrådmannens forslag i vedlegg I 2012 bør det ikke tildeles et grunntilskudd for administrasjonsutgifter ved drift og promotering av de fylkeskommunale fagskoletilbudene. Dette bør gjøres innenfor tildelte rammer. 5. I 2012 tildeles det ikke et grunntilskudd for å administrasjonsutgifter ved drift og promotering av de fylkeskommunale fagskoletilbudene. Dette skal gjøres innenfor tildelte rammer. 6. Fagskolene skal videreføre sin aktivitet på minimum samme nivå som rapportert høsten 2011, og med det søke å fylle opp de tilbud/klasser som startes opp høsten Dette for å utnytte ressursene best mulig og for å legge grunnlaget for et mer stabilt tilskudd fra staten, og med det en mer stabil fagskoleøkonomi i fylket. 7. I den grad fagskolene i 2012 ikke er i stand til å fullfinansiere en drift på samme nivå som rapportert høsten 2011 innenfor de rammene som tildeles, skal eventuelle oppsamlede overskudd bidra til drift. Dersom skolen ikke har et slikt overskudd, skal det budsjetteres med et økt underskudd som skal dekkes inn ved senere års drift. 8. Fylkesrådmannen bes om å gjennomføre en grundig vurdering av de reelle kostnadene ved drift av de fire fylkeskommunale fagskolene og deres ulike tilbud. Vurderingen skal gjøres av et kompetent eksternt miljø for å sikre en mest mulig uhildet gjennomgang. 9. Det enkelte fagskolestyre skal, på bakgrunn av rammer gitt av Fylkestinget vedta hvilke tilbud som skal startes opp høsten Styrene skal også vedta dimensjonering av det enkelte tilbud. 18

19 Saksutredning: Fylkeskommunale fagskoler - Økonomi 2012 og studenttall studieåret 2012/13 FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING 1. Det statlige tilskuddet på kr utgjør hovedrammene for de fylkeskommunale fagskolenes aktivitet i Tilskuddet på kr som i Fylkesutvalgssak 181/2007 ble tildelt ORME fagskole for å kunne starte opp desentralisert fagskoletilbud høsten 2007 trekkes inn og refordeles på alle skolene i For 2012 tildeles de fylkeskommunale fagskolene et tilskudd basert på et prosentvis gjennomsnitt av de siste tre årenes tilskudd, jf Fylkesrådmannens forslag i vedlegg I 2012 bør det ikke tildeles et grunntilskudd for administrasjonsutgifter ved drift og promotering av de fylkeskommunale fagskoletilbudene. Dette bør gjøres innenfor tildelte rammer. 5. I 2012 tildeles det ikke et grunntilskudd for å administrasjonsutgifter ved drift og promotering av de fylkeskommunale fagskoletilbudene. Dette skal gjøres innenfor tildelte rammer. 6. Fagskolene skal videreføre sin aktivitet på minimum samme nivå som rapportert høsten 2011, og med det søke å fylle opp de tilbud/klasser som startes opp høsten Dette for å utnytte ressursene best mulig og for å legge grunnlaget for et mer stabilt tilskudd fra staten, og med det en mer stabil fagskoleøkonomi i fylket. 7. I den grad fagskolene i 2012 ikke er i stand til å fullfinansiere en drift på samme nivå som rapportert høsten 2011 innenfor de rammene som tildeles, skal eventuelle oppsamlede overskudd bidra til drift. Dersom skolen ikke har et slikt overskudd, skal det budsjetteres med et økt underskudd som skal dekkes inn ved senere års drift. 8. Fylkesrådmannen bes om å gjennomføre en grundig vurdering av de reelle kostnadene ved drift av de fire fylkeskommunale fagskolene og deres ulike tilbud. Vurderingen skal gjøres av et kompetent eksternt miljø for å sikre en mest mulig uhildet gjennomgang. 9. Det enkelte fagskolestyre skal, på bakgrunn av rammer gitt av Fylkestinget vedta hvilke tilbud som skal startes opp høsten Styrene skal også vedta dimensjonering av det enkelte tilbud. VEDLEGG 1. Tabell C-fk fra Berekningteknisk dokumentasjon til Prop 1 S ( ) Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2012 (Grønt hefte) 2. Fylkesrådmannens forslag til økonomisk fordeling for Uttalelse fra Gauldal fagskole på forslag til økonomisk tildeling for 2012 og studenttall for studieåret 2012/13 4. Uttalelse fra ORME fagskole på forslag til økonomisk tildeling for 2012 og studenttall for studieåret 2012/13 5. Uttalelse fra Trondheim fagskole på forslag til økonomisk tildeling for 2012 og studenttall for studieåret 2012/13 19

20 GJELDENDE FORUTSETNINGER 1. Berekningteknisk dokumentasjon til Prop 1 S ( ) Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2012 (Grønt hefte) 2. Vedtak i Fylkesutvalget , sak 234/2011: Justering av dimensjonering og tildeling til teknisk og maritim fagskoleutdanning studieåret 2011/ Vedtak i Fylkestinget, , sak 35/2011: Økonomisk fordelingsmodell for fagskolene i Sør-Trøndelag, samt dimensjonering og økonomi studieåret 2011/ Vedtak i Fylkestinget , sak 57/2010: Fagskolen i Sør-Trøndelag Styrets sammensetning 5. Vedtak i Fylkesutvalget, , sak 157/2009: Byåsen fagskole Merkostnader i forbindelse med fullføring av studieløp 6. Vedtak i Fylkesutvalget, , sak 181/2007: Økonomi fagskolen 2007/08 7. Lov om fagskoleutdanning BAKGRUNN Ansvaret for fagskolen ble overført fra staten til fylkeskommunen som en del av forvaltningsreformen. Til tross for dette er det ikke avklart hvilke føringer som skal legges til grunn for en overføring fra særtilskudd til rammefinansiering. Det er heller ikke avklart en ordning for finansiering av gjestestudenter fylkeskommunene imellom. Våren 2011 utarbeidet en arbeidsgruppe med medlemmer fra alle de fire fylkeskommunale fagskolene et forslag til modell for fordeling av det statlige tilskuddet på fagskolene. Fylkestinget behandlet forslaget i sak 35/2011, og gjorde der vedtak om at fagskolene skal finansieres gjennom et tilskudd per student, men med en differensiert studentsats for hhv. tekniske og maritime fag. Tilskuddet per student for tekniske fag har i 2011 vært kr , mens de har vært kr per student i maritime fag. Hver fagskole gis også et fast tilskudd på kr for å delfinansiere planlegging og promotering av sine fagtilbud. Det er Fylkestinget som gjør vedtak om økonomi og dimensjonering/studenttall ved fagskolene på bakgrunn av innstilling fra det fylkestingsoppnevnte Overordna råd for fagskolene. FAKTISKE OPPLYSNINGER Fagskolene finansieres i sin helhet av statlige tilskudd. I 2010 var disse rammene satt til kr og i 2011 kr I 2012 er tildelingen fra staten redusert til omtrent samme nivå som for to år tilbake, kr , jf vedlegg C-fk fra statsbudsjettets Grønt hefte. Tildelingen baserer seg på rapportering fra fylkeskommunene per Basert på rapporteringsdato 1. oktober, hadde fylkeskommunens fagskoler 181,9 studenter studieåret 2008/09, året før forvaltningsreformen ble iverksatt. I 2009/10 var dette tallet økt til 242,9, mens det i 2010/11 var 225,5. Høsten 2011 er det rapportert inn et studenttall på 256,8, noe som trolig vil gi en økning av Sør-Trøndelags andel av den statlig tildelte potten for For 2012 har staten redusert tildelingen til Sør-Trøndelag fylkeskommune med 9,75 % selv om de totale rammene til fagskoleutdanning er prisjustert, og med det økt med 3,25 % fra Reduksjonen er en konsekvens at de fylkeskommunale fagskolene i fylket har redusert studenttallet med 7,7 %. Antall studenter på landsplan har økt i med 6,24 % i samme periode. Dette medfører at Sør-Trøndelag for 2012 har fått en mindre andel av tildelingen enn i I 2012 rammes Sør-Trøndelag slik dobbelt ved at det gis en reduksjon både på grunn av redusert studenttall og redusert andel av totalt antall studenter. 20

21 Som tabellen nedenfor viser, har fagskolene i Sør-Trøndelag de siste årene hatt forholdsvis store svingninger når det gjelder studenttall (omregnet til heltidsekvivalenter per kalenderår), budsjettrammer, økonomisk resultat, antall klasser og antall fag som er blitt tilbudt. Tabell 1: Nøkkeltall for fylkeskommunale fagskoler i Sør-Trøndelag Skole År Budsjett Resultat Studenttall Klasser Ant. fag Byåsen * Gauldal , , * ,5 1 1 ORME , , , * Trondheim , , * Totalt , , , * , * Tall per oktober 2011 Endelig resultat vil ikke være klart før i 2012 De totale budsjettallene for fagskoledriften er høyere enn summen av de enkelte skolenes økonomiske rammer. Dette skyldes bl.a. at deler av statstilskuddet fram til 2010 er avsatt til fellestiltak disponert av det daværende felles fagskolestyret. Fylkesrådmannen vil understreke at resultattallene for 2011 er per 31. oktober, og at en rekke utgifter ikke vil bli regnskapsført før mot slutten av året. Det vil derfor være misvisende å bruke disse tallene som grunnlag for vedtak, men de gir likevel en pekepinn på den økonomiske situasjonen skolene imellom. INNKOMNE UTTALELSER Fylkesrådmannen har mottatt uttalelse på dette saksframlegget og forslag til økonomisk fordeling fra Trondheim, ORME og Gauldal fagskole. Uttalelsene er nedenfor gjengitt i sin helhet. Gauldal fagskole Skolen har kommentar til følgende punkt i innstillingen: Punkt 3. Skolen er enig i at det tas utgangspunkt i historiske tall for de siste tre hele årene for å regne ut prosentandelen til de enkelte skolene. Det er viktig at tallet framkommer som resultat av normale driftsår. På denne måten vil en bake inn budsjettmessige avvik for eksempel som resultat av at en skole ikke kom i gang ett av årene (Byåsen) eller at driftsperioden bare var halve kalenderåret. (Gauldal). 21

22 Punkt 4. I vedtaket fra sak 12/2011 om økonomisk fordelingsmodell heter det at det gis grunntilskudd for delfinansiering av administrasjonskostnader. Dette er en ordning som tar hensyn til kostnader alle skoler har uavhengig av studenttall. I den foreliggende innstillingen følges ikke dette opp. Gauldal fagskole mener det er viktig at dette grunnbeløpet videreføres. Det kan argumenteres med at dette er en ordning som tilgodeser de mindre skolene sammenlignet med de større, i og med at det blir et større beløp utregnet per student. På den andre siden vil det være slik at de store skolene vil dra nytte av stordriftsfordel. Dette vil mer enn kompensere for effekten av grunnbeløpet. Vårt forslag er derfor å trekke ut kr ,- av totalbudsjettet før den prosentvise fordelingen regnes ut for så å legge kr ,- til hver skole. Punkt 7. Skolen er enig i at det foretas en gjennomgang av de reelle kostnadene ved de enkelte skolene, - gjerne av eksterne. Det er imidlertid viktig å understreke at en slik gjennomgang skal vurdere reelle kostnader basert på dagens struktur og ikke vurdere strukturen. Skolen slutter seg til de øvrige punktene. ORME fagskole ORME fagskole har gjennomgått forslag fra fylkesrådmannen om fordeling av midler til de fylkeskommunale fagskolene. Våre kommentarer er beskrevet under hvert av de foreslåtte punktene. FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON 1. Det statlige tilskuddet på kr bør utgjøre hovedrammene for fagskolenes aktivitet i Kommentar: ORME er enig i hovedtanken, men vil allikevel ta med følgende vedtak fra møte i fagskolestyret , sak 10/11som henviser til strategisk utviklingsplan for de fylkeskommunale fagskolene: «Det er foreslått at 1 % av det årlige tilskuddet fra staten, ca. kr , settes av til utvikling av nye fagskoletilbud. Denne rammen disponeres av overordnet råd for fagskolen. Det enkelte fagskolestyre kan søke om støtte fra denne rammen, bl.a. i arbeidet med å utvikle nye tilbud, men også for andre utviklingstiltak. Styret mener at det foreslåtte tilskuddet på 1 % ikke tas av de overførte statlige midler til fagskolene, men gis som friske midler i tillegg.» 2. Tilskuddet på kr som i Fylkesutvalgssak 181/2007 ble tildelt ORME fagskole for å kunne starte opp desentralisert fagskoletilbud høsten 2007 bør trekkes inn og refordeles på alle skolene i Kommentar: Viser til Oppstartstilskudd til ORME, FU-sak 181/2007 «Under forutsetning av at det inngås samarbeidsavtale mellom ORME fagskole og Styret for fagskolen i Sør-Trøndelag eller evt. en sammenslåing av fagskolene, finner fylkesutvalget å bevilge inntil kr ,- fra fylkesutvalgets disposisjonsfond til oppstart av desentralt fagskoletilbud høsten 2007 som skissert fra ORME fagskole. Fylkesutvalget forutsetter at videreføring av tilbudet finansieres gjennom det statlige tilskuddet i og med det økte studenttallet.» 22

23 Dette var et oppstartstilskudd gitt for at ORME i det hele skulle kunne starte opp desentralisert fagskoleutdanning. Tildelingen hadde ingen forutsetninger eller koblinger til studenttall. For øvrig vil vi minne om at de statlige bevilgningene blir gitt etterskuddsvis og skolene må finansiere oppstart av nye tilbud av egne midler. Det er først i det øyeblikk skolene reduserer virksomheten at de etter en slik modell får «midler til overs». ORME har ikke redusert virksomheten. 3. For 2012 bør de fylkeskommunale fagskolene tildeles et tilskudd basert på et prosentvis gjennomsnitt av de siste tre årenes tilskudd, jf vedlegg 2. Kommentar: Å tildele prosentvis er for så vidt et greit utgangspunkt, men vil i liten grad ta høyde for økning eller reduksjon av studenttall. 4. I 2012 bør det ikke tildeles et grunntilskudd for å administrasjonsutgifter ved drift og promotering av de fylkeskommunale fagskoletilbudene. Dette bør gjøres innenfor tildelte rammer. Kommentar: Viser til kommentar pkt Fagskolene bør videreføre sin aktivitet på samme nivå som rapportert høsten 2011, og med det søke å fylle opp de tilbud/klasser som startes opp høsten Dette for å utnytte ressursene best mulig og for å legge grunnlaget for et mer stabilt tilskudd fra staten, og med det en mer stabil fagskoleøkonomi i fylket. Kommentar til punkt 4 og 5: ORME mener at dette er et defensivt utgangspunkt. Skal Sør- Trøndelag være med på å videreutvikle og kunne tilby et utdanningsløp på et nivå hvor etterspørselen øker, vil dette være et dårlig utgangspunkt. Fagskoler ellers i landet øker sine tilbud, samt utvikler tilbud med nasjonale nedslagsfelt. Vi mener at fagskolene i Sør- Trøndelag fylke i mye større grad bør være med på å utvikle nye tilpassede tilbud, oppdatere/videreutvikle allerede eksisterende tilbud, samt jobbe mer målrettet ifht markedsføring av våre tilbud. Dette vil kreve en mer ambisiøs tankegang ifht satsing på fagskolene, og som deretter også vil måtte gi seg utslag i økt grunnbevilling. 6. I den grad fagskolene i 2012 ikke er i stand til å fullfinansiere en drift på samme nivå som rapportert høsten 2011 innenfor de rammene som tildeles, bør eventuelle overskudd benyttes til drift. Dersom skolen ikke har et slikt overskudd, bør det budsjetteres med et økt underskudd som skal dekkes inn ved senere års drift. Kommentar: Forslaget viser tydelig vår tanke om å ha midler til disposisjon er nødvendig også for å sikre videreføring på eksisterende nivå. 7. Det bør gjøres en grundig vurdering av de reelle kostnadene ved drift av de fire fylkeskommunale fagskolene og deres ulike tilbud. En slik vurdering bør gjøres av et kompetent eksternt miljø for å sikre en mest mulig uhildet gjennomgang og vurdering. Kommentar: ORME mener at Fylkeskommunen selv innehar kompetanse og kontrollverktøy nok til å kunne følge med på hvordan skolene forvalter sin økonomi. 8. Det enkelte fagskolestyre bør, på bakgrunn av rammer gitt av Fylkestinget, vedta hvilke tilbud som skal startes opp høsten Styrene bør også vedta dimensjonering av det enkelte tilbud. Kommentar: ORME støtter forslaget 23

24 Øvrig kommentar: Driftsoverskudd Det er i hovedsak to grunner til de gode driftsresultatene som ORME har på teknisk fagskole: 1. God oppfylling i klassene, eksempelvis a. På elkraftutdanningen ble det i 2009 tatt inn 42 studenter. Vi mistet noen i starten, men har fortsatt 34 studenter i klassen som er ferdig våren 2012 b. På prosessutdanningen ble det i høst tatt inn 36 studenter, per dato har vi 29 studenter i disse klassene 2. Rasjonell drift med stor grad av sammenslåing av klasser og fag, både innen samme utdanningsområde og på tvers av utdanningsområde (eks. LØM) Dette har helt fra starten i 2007 vært en bevisst politikk ved ORME fagskole. ORME fagskole har hele tiden forsøkt å drive rasjonelt og bevisst satt av midler med tanke på å kunne investere i nødvendig infrastruktur, nytt laboratorieutstyr osv. Slike investeringer vil være helt umulig å gjennomføre dersom vi ikke har egne oppsparte midler. Noen investeringer er gjort, men mye gjenstår, både på infrastruktur og annet utstyr. Med bakgrunn i at ovennevnte fort kan dreie seg om investeringer i millionklassen, har vi sett det som nødvendig å ha en relativt stor buffer. Oppsparte midler vil også kunne benyttes til å starte nye utdanningstilbud, noe som i neste omgang vil utløse større statlige tildelinger. ORME fagskole har i inneværende år fått fire nye NOKUT-godkjenninger, bl.a. i bygg og anlegg. I tillegg regner vi med å få ytterligere en godkjenning innen Energiledelse (samarbeid mellom ORME og Fosen). Videre vil fagskolen bli fakturert for leie av lokaler og til investeringer til utstyr tilhørende begge de videregående skolene. Kostnader med stedbasert fagskole med nettstøtte ORME fagskole driver fagskoleutdanning som deltidsstudium, stedbasert med nettstøtte. Dette må ikke forveksles med nettbaserte tilbud. Vår driftsmodell legger også til rette for at studenter skal kunne følge undervisningen både lokalt på skolen og via videokonferanse. Vi gjør opptak av all undervisning og gjør denne tilgjengelig for studentene via internett. Alt dette betyr kostnader til drift og vedlikehold av infrastruktur. Vår driftsmodell er like kostnadskrevende som heltidsskole. Videokonferanseløsningen forutsetter bruk av MCU (møtebro). Denne tjenesten har vi hittil leid hos studiesenteret.no via Meldal kommunes medlemskap i samme. Dette kan vi ikke regne med å kunne gjøre i framtida, i alle fall ikke med en så gunstig avtale. Når dagens avtale opphører, vil det mest sannsynlige alternativet være å investere i utstyr selv og da dreier det seg om minst 1 mill. kr. Uten MCU vil en vesentlig del av ORMEs virksomhet måtte opphøre. Trondheim fagskole Punkt 1 side 1: Da det statlige tilskuddet for Sør-Trøndelag blir redusert med ca.10% i 2012, håper vi at fylkestinget kan foreta en ekstrabevilgning for å opprettholde aktiviteten ved fagskolene. Punkt 3 side 1: Fylkesrådmannen antyder på side 4 at nettbaserte tilbud er mindre kostnadskrevende enn stedbaserte. Vi synes det derfor er litt merkelig at Fylkesrådmannen foreslår samme prosentvise tildeling som før til skolene, når akkumulert overskudd/underskudd i tabell 1 viser at det kan være en skjevfordeling mellom tildelte midler mellom skolene. 24

25 Ellers synes vi det er mye bra i fylkesrådmannens innstilling og vi støtter fylkesrådmannens forslag om en uhildet gjennomgang av de reelle kostnadene ved drift av de ulike fagskolene. Studenttall som er oppgitt i tabell 1 er for årene sannsynligvis hentet fra telling på våren og er ikke de tallene som er utgangspunktet for statlig støtte. Vi har overfor fylkesrådmannen påpekt enkelte feil i regnearket som viser forslag til tildeling av midler for 2012, noe vi antar rettes opp før behandling i fylkestinget. HELHETLIG DRØFTING Fagskolenes økonomiske rammer Konsekvensene av at det statlige tilskuddet for 2012 er redusert med nesten 10% vil kunne være at de fylkeskommunale fagskolene må redusere sine tilbud, og med det, antall studenter de kan ta inn. Dette vil igjen medføre en ytterligere reduksjon i det statlige tilskuddet. Dersom fagskolene ellers i landet fortsetter å øke studenttallet, vil reduksjonen i rammene for å tilby fagskoleutdanning i fylket kunne fortsette. På sikt vil dette trolig også ha konsekvenser for hvor store rammer Sør-Trøndelag blir gitt når fagskoleopplæring blir rammefinansiert. Den enkelte fagskole kan til en viss grad bidra til å motvirke denne utviklingen ved å fylle opp de tilbud/klasser som startes. Kostnadene ved å øke studenttallet ved tilbud som allerede er vedtatt igangsatt, er små. Med større inntak vil også tilskuddet til Sør-Trøndelag økes, og det vil være mulig å opprettholde et mer stabilt omfang på fagskoletilbudene i fylket. Etter Fylkesrådmannens vurdering bør fylkeskommunen med denne argumentasjonen, som i stort sett også støttes av fagskolene, legge til rette for at fagskoletilbudene videreføres med et omfang på samme nivå som det skolene har rapportert inn høsten 2011 også utover i Det er nødvendig å vurdere flere tiltak for å finansiere et stabilt omfang også i 2012 utover at fagskolene fyller opp sine klasser/tilbud i større grad enn det som ble gjort i Et annet tiltak kan være å fra 2012 trekke inn tilskuddet på kr som tidligere i år ble gitt for å gi skolene en grunnfinansiering av administrasjonsutgiftene ved drift og promotering. Dette vil frigjøre kr som kan refordeles til skolene ut fra den hensikt at midlene i størst mulig grad skal gå til opplæring. Dette gir ikke fagskolene totalt sett større rammer, men kan likevel bidra til en noe økt aktivitet. Et tredje mulig tiltak er å revurdere ekstratildelinger som tidligere er gitt til fagskoler for å starte opp eller fullføre tilbud. ORME fagskole ble i Fylkesutvalgssak 181/2007 tildelt kr for å starte opp et desentralisert tilbud høsten Dette tilskuddet bidro til en dobbelfinansiering av disse studieplassene ved at skolen i 2008 også fikk ettertildelt statstilskudd for samme studentmasse i samme periode. Også Byåsen fagskole har i Fylkesutvalgssak 157/2009 blitt tildelt et ekstratilskudd på kr Dette ble gitt for at studenter som hadde påbegynt et studium ved skolen skulle kunne fullføre dette. I motsetning til tilskuddet til ORME, bidro denne ekstratildelingen bare til å fullfinansiere studiet, ikke dobbeltfinansiere det. Et fjerde tiltak som kan vurderes er å ikke fullfinansiere fagskoledriften for 2012, men å legge til grunn at skolene til en viss grad må tære på et eventuelt overskudd eller at det budsjetteres med et noe økt underskudd som da må dekkes inn ved senere års drift. Som tabell 1 over viser, er det stort sprik mellom studenttall og økonomi for de fire fylkeskommunale fagskolene. Den største skolen, Trondheim fagskole, har de siste fire årene 25

26 operert med et stort negativt resultat, mens de øvrige skolene har gått med til dels store overskudd. Det er en utfordring at skolene opererer med såvidt ulike økonomiske resultater. Årsakssammenhengene her er ikke klarlagte, men en av grunnene kan være, slik Fylkesrådmannen forstår fagskolenes resultater de siste fire årene, at nettbaserte eller nettstøttede tilbud ser ut til å være mindre kostnadskrevende enn stedbaserte. Etter Fylkesrådmannens vurdering bør det på denne bakgrunnen gjennomføres en grundig vurdering av reelle kostnader ved drift av de fire fagskolene og deres ulike tilbud. Dette som grunnlag for en ressursfordelingsmodell som i større grad er tilpasset kostnadene ved den enkelte skole og det enkelte tilbud. En slik vurdering bør gjøres av et eksternt miljø for å få en mest mulig uhildet gjennomgang og vurdering. Ansvar for omfang og dimensjonering Fagskoleloven fastslår at fagskolestyrene er skolenes øverste ansvarlige styringsorgan. Blant de oppgaver styret med dette har ansvar for, er at den enkelte fagskole har forskrifter om opptak som inneholder krav til formell utdanning eller realkompetanse. Videre fastslås det at det skal foreligge en plan for innholdet i opplæringen og hvordan denne skal gjennomføres. Vedtektene for de fylkeskommunale fagskolene i Sør-Trøndelag fastslår at det enkelte styre har myndighet til å vedta hvordan inntaket til opplæringa skal gjennomføres, samt innhold og omfang av fagskoletilbudet innenfor rammer gitt av Fylkestinget. Fylkestinget vedtok i sak 57/2010 at det er Fylkestinget som vedtar budsjett og dimensjonering av fagskoletilbudene. Dette har til nå blitt tolket slik at det er Fylkestinget som også vedtar hvilke studietilbud fagskolene skal opprette, samt antall studenter som kan tas inn ved det enkelte tilbud. Erfaringene fra de siste to årene viser at det vanskelig kan bli samsvar mellom det tilbudet som blir forespeilet at det er behov for gjennom saksframlegg til politisk behandling i Fylkestinget og det tilbudet skolene faktisk kan gi når studieåret starter opp. Dette skyldes bl.a. at antall søkere med relevant kompetanse kan variere fra år til år og mellom de tilbudene den enkelte fagskole gir. Det skyldes også at signaler om næringslivets kompetansebehov ikke samsvarer med antall søkere til studier. Konsekvensene av den forståelse som til nå har vært lagt til grunn for Fylkestingets vedtak, har i enkelte tilfeller vært at tilbud det er behov for ikke har kommer i gang. Dette fordi skolene ikke har hatt myndighet til å omprioritere ressursene fra et tilbud som er vedtatt opprettet, til et tilbud som det har vist seg behov for, men som Fylkestinget altså ikke har vedtatt igangsatt. På bakgrunn av dette vil Fylkesrådmannen foreslå en justering av ansvarsforholdene ved etablering av fagskoletilbud. Det foreslås at Fylkestinget fortsatt vedtar budsjett for fagskolene. Men i motsetning til tidligere, foreslås det at Fylkestinget ikke vedtar dimensjonering av opplæringstilbudene, men heller hvilke fagtilbud skolen skal ha i sin tilbudsbase. Videre foreslås det at det er det enkelte fagskolestyre som, på bakgrunn av budsjettvedtak i Fylkestinget vedtar igangsetting og dimensjonering av det enkelte tilbud på bakgrunn av søknadsmengde og andre relevante forhold ved skolene. Med en slik ansvarsfordeling beholder Fylkestinget et overordnet blikk og ansvar for de fylkeskommunale fagskoletilbudene, mens styrene gis et tydeligere ansvar for opplæringstilbudene ved den enkelte skole. Denne ansvarsfordelingen vil medføre at Sør-Trøndelag fylkeskommune går over fra en fordeling av det statlige tilskuddet etter studenttall til en fordeling basert på en prosentvis 26

27 fordeling til skolene av dette tilskuddet basert på, f.eks. de tre siste studieårene. Dette vil også bidra til en større forutsigbarhet for skolene om de rammene som vil gjelde for driften. Med bakgrunn i dette har Fylkesrådmannen utarbeidet forslag til fordeling av det statlige tilskuddet for Det er tatt utgangspunkt i et gjennomsnitt for de tre siste årene. Dette fordi det er i denne perioden at fylkeskommunen har hatt fire fylkeskommunale fagskoler, se vedlegg 2. FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON 1. Det statlige tilskuddet på kr bør utgjøre hovedrammene for fagskolenes aktivitet i Tilskuddet på kr som i Fylkesutvalgssak 181/2007 ble tildelt ORME fagskole for å kunne starte opp desentralisert fagskoletilbud høsten 2007 bør trekkes inn og refordeles på alle skolene i For 2012 bør de fylkeskommunale fagskolene tildeles et tilskudd basert på et prosentvis gjennomsnitt av de siste tre årenes tilskudd, jf vedlegg I 2012 bør det ikke tildeles et grunntilskudd for administrasjonsutgifter ved drift og promotering av de fylkeskommunale fagskoletilbudene. Dette bør gjøres innenfor tildelte rammer. 5. Fagskolene bør videreføre sin aktivitet på minimum samme nivå som rapportert høsten 2011, og med det søke å fylle opp de tilbud/klasser som startes opp høsten Dette for å utnytte ressursene best mulig og for å legge grunnlaget for et mer stabilt tilskudd fra staten, og med det en mer stabil fagskoleøkonomi i fylket. 6. I den grad fagskolene i 2012 ikke er i stand til å fullfinansiere en drift på samme nivå som rapportert høsten 2011 innenfor de rammene som tildeles, bør eventuelle overskudd benyttes til drift. Dersom skolen ikke har et slikt overskudd, bør det budsjetteres med et økt underskudd som skal dekkes inn ved senere års drift. 7. Det bør gjøres en grundig vurdering av de reelle kostnadene ved drift av de fire fylkeskommunale fagskolene og deres ulike tilbud. En slik vurdering bør gjøres av et kompetent eksternt miljø for å sikre en mest mulig uhildet gjennomgang og vurdering. 8. Det enkelte fagskolestyre bør, på bakgrunn av rammer gitt av Fylkestinget, vedtar hvilke tilbud som skal startes opp høsten Styrene bør også vedta dimensjonering av det enkelte tilbud. 27

28 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Opplæringskomitèen Sak 8/2011 Strategisk utviklingsplan for de fylkeskommunale fagskolene i Sør- Trøndelag Saken behandles i: Møtedato Saknr Opplæringskomitèen /2011 Fylkestinget Saksbehandler: Ståle Ertzgaard Arkivsaksnr: FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Fylkestinget vurderer det framlagte forslaget til strategisk utviklingsplan som et godt dokument for å videreutvikle den offentlige fagskolen fram mot 2025, og vedtar planen slik den foreligger. Fylkestinget vedtar at de 28 strategier som presenteres i planen skal legges til grunn for det videre arbeid med utvikling av den offentlige fagskolen i Sør-Trøndelag. 1. Kvalitet i de offentlige fagskolene sikres ved målbare indikatorer som framkommer av skolenes styringskort innrettet mot inntakskvalitet, rammekvalitet, programkvalitet og resultatkvalitet. 2. Det skal arbeides for videreutvikling av allerede etablerte samarbeidsfora med næringslivet. Gjennom dialog og konkret samarbeid på disse møteplassene vil de enkelte fagskolene kunne avklare eksisterende og kommende kompetansebehov og utvikle utdanningstilbud som ivaretar disse. 3. Fagskolene skal ha et forsvarlig ressursgrunnlag, både for å drive eksisterende tilbud, men også for å kunne utvikle nye. Skolene skal arbeide for stadig å bli bedre i stand til å utnytte tildelte ressurser på en god måte. 4. Fagskolene skal videreutvikle nettbaserte utdanningstilbud, bl.a. for å bidra til å nå nye målgrupper. 5. Fagskolene skal legge til rette for å gi den enkelte student et godt studietilbud, bl.a. ved å etterstrebe en organisering av opplæringen slik at både studentene og næringslivets behov ivaretas. Dette skal gjøres gjennom en variasjon mellom hel- og deltidsstudier eller nettog stedbaserte tilbud eller en blanding av disse. 6. Den etablerte samarbeidsgruppen for fylkeskommunale fagskoler i Sør-Trøndelag skal videreføres for å bidra til gjensidig erfaringsutveksling, kvalitetssikring og videreutvikling av fagskolene. 7. Sør-Trøndelag fylkeskommune skal ta initiativ til etablering av et samarbeidsnettverk for alle fagskoler i Midt- og Nord-Norge, både for å gjøre dette skoleslaget mer synlig for potensielle studenter og mulige samarbeidspartnere innen arbeidslivet, og for å kunne legge til rette for faglig utvikling for fagskoler med felles fokus. 8. Sør-Trøndelag fylkeskommune skal følge opp sitt ansvar å gi rammer og bidra til å legge til rette for at medlemmene ved de enkelte fagskolestyrene er i stand til å fylle ansvaret for videreutvikling og kvalitetssikring av fagtilbudene og organiseringen av disse. 9. Fylkeskommunen skal legge til rette for at styrene arbeider for at reglement, styrings- og kvalitetssikringssystemer kontinuerlig videreutvikles i tråd med gjeldende bestemmelser i lov-, regelverk og NOKUTs krav, samt at disse dokumentene ivaretar den enkelte skoles behov for utvikling. 28

29 10. Samarbeid mellom fagskole og videregående opplæring skal også i fortsettelsen være en viktig strategi for videreutvikling av fagskoleopplæring i Sør-Trøndelag. 11. For å bedre sammenhengen mellom utdanningsnivåene, bør det arbeides både politisk og administrativt opp mot sentrale myndigheter og institusjoner innenfor høyere utdanning. Et første skritt på veien bør være at fylkeskommunen tar initiativ til å opprette et samarbeidsforum mellom de fylkeskommunale fagskolene og UH-sektoren i regionen, gjerne i samarbeid med nabofylkene. 12. Det skal utarbeides en plan som systematisk legger til rette for etter- og videreutdanning, bl.a. gjennom formaliserte partnerskapsavtaler med næringslivet. I denne sammenheng skal det utarbeides en fullstendig oversikt over ordninger som kan bidra til kompetanseutvikling i fagskolene, både med offentlig og privat finansiering. 13. Som skoleeier er Sør-Trøndelag fylkeskommune ansvarlig for at både lokaler og nødvendig utstyr for å drive en kvalitativt god opplæring er tilgjengelig. Det skal utarbeides en overordnet langtidsplan for hvordan fylkeskommunen skal ivareta dette ansvaret på en forsvarlig måte. Planen skal utarbeides i et tett samarbeid med næringslivet. 14. Sammenlignbare fagtilbud skal ikke gis støtte gjennom fylkeskommunen i for stor grad. For å bidra til å bygge større fagmiljø både for studentene og det pedagogiske personalet skal maksimalt kunne gis tilsvarende tilbud på inntil to steder. 15. Sør-Trøndelag fylkeskommune skal ta initiativ til at det blir etablert fora på fylkesnivå, i Midt-Norge og, i de tilfeller våre fagskoler tilbyr såkalte landslinjer for å drøfte kompetansebehov og hvilke tilbud fylkeskommunens fagskoler skal utvikle. Næringslivet, kommunal virksomhet og offentlige aktører bør inviteres med i disse foraene. 16. Den enkelte fagskole gis et eksplisitt medansvar for å være en pådriver nærmiljøet, bl.a. sammen med ressurssentrene ved de videregående skolene, for å drifte og videreutvikle møteplasser med privat og offentlig arbeids- og næringsliv. Det skal etableres et formalisert samarbeid mellom ressurssentrene, de videregående skolene og de fylkeskommunale fagskolene for å bidra til regional utvikling. 17. For å kunne planlegge og utarbeide etterspurte fagtilbud, skal bedrifters og offentlige aktørers kompetansebehov jevnlig kartlegges. Kartleggingen må bl.a. gi signaler om antall studenter som kan forventes ved nye tilbud. 18. De offentlige fagskolene i fylket gis et særskilt og eksplisitt ansvar for å kartlegge, tilby og gjennomføre kompetansehevingstiltak rettet mot nasjonale og regionale reformer og satsinger. 19. Fagskolene skal gis rammer som setter dem i stand til å ha handlings- og utviklingskompetanse til å ta tak i samfunnsmessige utviklingstrekk. 20. Sør-Trøndelag fylkeskommune skal bidra til at det nasjonalt drøftes hvordan staten og fylkeskommunene i fellesskap kan ivareta behovene innenfor smale fagområder. 21. Det skal utarbeides en egen strategi for fagskoleutdanning innen helse- og sosialfag. De private fagskolene, som i dag står for størstedelen av tilbudene på dette feltet, skal involveres i arbeidet med en slik plan. Planen skal også vurdere fylkeskommunens forvaltningsansvar for andre fagskoleutdanninger i fylket enn de som i dag mottar offentlige tilskudd. 22. Vedtektene for fagskolestyrene skal gjennomgås med tanke på å styrke styrenes mandat i forhold til samarbeid med næringslivet. Gjennomgangen skal gi en vurdering av om det skal legges føringer for at næringslivet som er knyttet opp mot de utdanningstilbud som gis, skal være sikret representasjon i styrene. 23. Det skal gjøres en vurdering av om en eller flere av fylkeskommunens fagskoler bør arbeide for å bli såkalt godkjent tilbyder, bl.a. for raskere å kunne imøtekomme nye kompetansebehov i fylket. 24. For å gi skolene og styrene rom for utvikling av nye tilbud, samtidig som Fylkestinget beholder en overordnet styring med hvilke fagskoleutdanninger som skal tilbys, skal det innføres et styrende årshjul. 25. Arbeidsdelingen mellom det enkelte fagskolestyre, Overordna råd og Fylkestinget skal være slik: Fagskolestyrene er ansvarlige for den lokale utviklingen og drift av 29

30 fagskoletilbud, mens rådet gis et overordnet ansvar for å koordinere utviklingen av nye tilbud på fylkesplan. Fylkestinget har ansvar for økonomi og omfang på fylkesnivå % av det årlige tilskuddet fra staten, ca. kr , settes av til utviklingstiltak i fagskolene og utvikling av nye fagskoletilbud. Rammen disponeres av Overordna råd for fagskolen. Det enkelte fagskolestyre kan søke om støtte fra denne rammen. 27. I forbindelse med overgangen til rammefinansiering av fagskoleutdanning, skal det gjennomføres en grundig utredning av alternative finansieringsmåter for å dekke de utdanningsbehovene som det sør-trønderske samfunnet som helhet og næringslivet i fylket etterspør. Denne utredningen skal gjøres i samarbeid med et bredt partnerskap. 28. Fylkeskommunale fagskoletilbud skal ha en desentralisert struktur. En overordnet strategi når det gjelder struktur og geografi skal imidlertid også ta hensyn til effektivitet og kvalitet. Fylkestinget vedtar en videre utredning som problematiserer og definerer: 1. Behovet for og viktigheten av fagskole som utdanningsvei i samfunnet. 2. Kravene til arbeids- og næringslivet i forhold til rekruttering 3. En tydeligere og videre beskrivelse og definisjon av hva som menes med begrepet god kvalitet i fagskolesammenheng. 4. Hvordan fagskolene skal kunne ivareta både det privates og det offentliges kompetansebehov. 5. Fagskolens tilbud i forhold til Kompetansereformen 6. Hvordan enkeltpersoner kan gis mulighet til selv å kunne kvalifisere seg uavhengig av bedrift. Utredningen skal gjøres i et bredt partnerskap med bl.a. NHO, KS, LO og styret ved den enkelte fagskole. 30

31 Saksutredning: Strategisk utviklingsplan for de fylkeskommunale fagskolene i Sør- Trøndelag FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Fylkestinget vurderer det framlagte forslaget til strategisk utviklingsplan som et godt dokument for å videreutvikle den offentlige fagskolen fram mot 2025, og vedtar planen slik den foreligger. Fylkestinget vedtar at de 28 strategier som presenteres i planen skal legges til grunn for det videre arbeid med utvikling av den offentlige fagskolen i Sør-Trøndelag. 1. Kvalitet i de offentlige fagskolene sikres ved målbare indikatorer som framkommer av skolenes styringskort innrettet mot inntakskvalitet, rammekvalitet, programkvalitet og resultatkvalitet. 2. Det skal arbeides for videreutvikling av allerede etablerte samarbeidsfora med næringslivet. Gjennom dialog og konkret samarbeid på disse møteplassene vil de enkelte fagskolene kunne avklare eksisterende og kommende kompetansebehov og utvikle utdanningstilbud som ivaretar disse. 3. Fagskolene skal ha et forsvarlig ressursgrunnlag, både for å drive eksisterende tilbud, men også for å kunne utvikle nye. Skolene skal arbeide for stadig å bli bedre i stand til å utnytte tildelte ressurser på en god måte. 4. Fagskolene skal videreutvikle nettbaserte utdanningstilbud, bl.a. for å bidra til å nå nye målgrupper. 5. Fagskolene skal legge til rette for å gi den enkelte student et godt studietilbud, bl.a. ved å etterstrebe en organisering av opplæringen slik at både studentene og næringslivets behov ivaretas. Dette skal gjøres gjennom en variasjon mellom hel- og deltidsstudier eller nett- og stedbaserte tilbud eller en blanding av disse. 6. Den etablerte samarbeidsgruppen for fylkeskommunale fagskoler i Sør-Trøndelag skal videreføres for å bidra til gjensidig erfaringsutveksling, kvalitetssikring og videreutvikling av fagskolene. 7. Sør-Trøndelag fylkeskommune skal ta initiativ til etablering av et samarbeidsnettverk for alle fagskoler i Midt- og Nord-Norge, både for å gjøre dette skoleslaget mer synlig for potensielle studenter og mulige samarbeidspartnere innen arbeidslivet, og for å kunne legge til rette for faglig utvikling for fagskoler med felles fokus. 8. Sør-Trøndelag fylkeskommune skal følge opp sitt ansvar å gi rammer og bidra til å legge til rette for at medlemmene ved de enkelte fagskolestyrene er i stand til å fylle ansvaret for videreutvikling og kvalitetssikring av fagtilbudene og organiseringen av disse. 9. Fylkeskommunen skal legge til rette for at styrene arbeider for at reglement, styringsog kvalitetssikringssystemer kontinuerlig videreutvikles i tråd med gjeldende bestemmelser i lov-, regelverk og NOKUTs krav, samt at disse dokumentene ivaretar den enkelte skoles behov for utvikling. 10. Samarbeid mellom fagskole og videregående opplæring skal også i fortsettelsen være en viktig strategi for videreutvikling av fagskoleopplæring i Sør-Trøndelag. 11. For å bedre sammenhengen mellom utdanningsnivåene, bør det arbeides både politisk og administrativt opp mot sentrale myndigheter og institusjoner innenfor høyere utdanning. Et første skritt på veien bør være at fylkeskommunen tar initiativ til å opprette et samarbeidsforum mellom de fylkeskommunale fagskolene og UH-sektoren i regionen, gjerne i samarbeid med nabofylkene. 12. Det skal utarbeides en plan som systematisk legger til rette for etter- og videreutdanning, bl.a. gjennom formaliserte partnerskapsavtaler med næringslivet. I 31

32 denne sammenheng skal det utarbeides en fullstendig oversikt over ordninger som kan bidra til kompetanseutvikling i fagskolene, både med offentlig og privat finansiering. 13. Som skoleeier er Sør-Trøndelag fylkeskommune ansvarlig for at både lokaler og nødvendig utstyr for å drive en kvalitativt god opplæring er tilgjengelig. Det skal utarbeides en overordnet langtidsplan for hvordan fylkeskommunen skal ivareta dette ansvaret på en forsvarlig måte. Planen skal utarbeides i et tett samarbeid med næringslivet. 14. Sammenlignbare fagtilbud skal ikke gis støtte gjennom fylkeskommunen i for stor grad. For å bidra til å bygge større fagmiljø både for studentene og det pedagogiske personalet skal maksimalt kunne gis tilsvarende tilbud på inntil to steder. 15. Sør-Trøndelag fylkeskommune skal ta initiativ til at det blir etablert fora på fylkesnivå, i Midt-Norge og, i de tilfeller våre fagskoler tilbyr såkalte landslinjer for å drøfte kompetansebehov og hvilke tilbud fylkeskommunens fagskoler skal utvikle. Næringslivet, kommunal virksomhet og offentlige aktører bør inviteres med i disse foraene. 16. Den enkelte fagskole gis et eksplisitt medansvar for å være en pådriver nærmiljøet, bl.a. sammen med ressurssentrene ved de videregående skolene, for å drifte og videreutvikle møteplasser med privat og offentlig arbeids- og næringsliv. Det skal etableres et formalisert samarbeid mellom ressurssentrene, de videregående skolene og de fylkeskommunale fagskolene for å bidra til regional utvikling. 17. For å kunne planlegge og utarbeide etterspurte fagtilbud, skal bedrifters og offentlige aktørers kompetansebehov jevnlig kartlegges. Kartleggingen må bl.a. gi signaler om antall studenter som kan forventes ved nye tilbud. 18. De offentlige fagskolene i fylket gis et særskilt og eksplisitt ansvar for å kartlegge, tilby og gjennomføre kompetansehevingstiltak rettet mot nasjonale og regionale reformer og satsinger. 19. Fagskolene skal gis rammer som setter dem i stand til å ha handlings- og utviklingskompetanse til å ta tak i samfunnsmessige utviklingstrekk. 20. Sør-Trøndelag fylkeskommune skal bidra til at det nasjonalt drøftes hvordan staten og fylkeskommunene i fellesskap kan ivareta behovene innenfor smale fagområder. 21. Det skal utarbeides en egen strategi for fagskoleutdanning innen helse- og sosialfag. De private fagskolene, som i dag står for størstedelen av tilbudene på dette feltet, skal involveres i arbeidet med en slik plan. Planen skal også vurdere fylkeskommunens forvaltningsansvar for andre fagskoleutdanninger i fylket enn de som i dag mottar offentlige tilskudd. 22. Vedtektene for fagskolestyrene skal gjennomgås med tanke på å styrke styrenes mandat i forhold til samarbeid med næringslivet. Gjennomgangen skal gi en vurdering av om det skal legges føringer for at næringslivet som er knyttet opp mot de utdanningstilbud som gis, skal være sikret representasjon i styrene. 23. Det skal gjøres en vurdering av om en eller flere av fylkeskommunens fagskoler bør arbeide for å bli såkalt godkjent tilbyder, bl.a. for raskere å kunne imøtekomme nye kompetansebehov i fylket. 24. For å gi skolene og styrene rom for utvikling av nye tilbud, samtidig som Fylkestinget beholder en overordnet styring med hvilke fagskoleutdanninger som skal tilbys, skal det innføres et styrende årshjul. 25. Arbeidsdelingen mellom det enkelte fagskolestyre, Overordna råd og Fylkestinget skal være slik: Fagskolestyrene er ansvarlige for den lokale utviklingen og drift av fagskoletilbud, mens rådet gis et overordnet ansvar for å koordinere utviklingen av nye tilbud på fylkesplan. Fylkestinget har ansvar for økonomi og omfang på fylkesnivå % av det årlige tilskuddet fra staten, ca. kr , settes av til utviklingstiltak i fagskolene og utvikling av nye fagskoletilbud. Rammen disponeres av Overordna råd for fagskolen. Det enkelte fagskolestyre kan søke om støtte fra denne rammen. 27. I forbindelse med overgangen til rammefinansiering av fagskoleutdanning, skal det gjennomføres en grundig utredning av alternative finansieringsmåter for å dekke de 32

33 utdanningsbehovene som det sør-trønderske samfunnet som helhet og næringslivet i fylket etterspør. Denne utredningen skal gjøres i samarbeid med et bredt partnerskap. 28. Fylkeskommunale fagskoletilbud skal ha en desentralisert struktur. En overordnet strategi når det gjelder struktur og geografi skal imidlertid også ta hensyn til effektivitet og kvalitet. Fylkestinget vedtar en videre utredning som problematiserer og definerer: 1. Behovet for og viktigheten av fagskole som utdanningsvei i samfunnet. 2. Kravene til arbeids- og næringslivet i forhold til rekruttering 3. En tydeligere og videre beskrivelse og definisjon av hva som menes med begrepet god kvalitet i fagskolesammenheng. 4. Hvordan fagskolene skal kunne ivareta både det privates og det offentliges kompetansebehov. 5. Fagskolens tilbud i forhold til Kompetansereformen 6. Hvordan enkeltpersoner kan gis mulighet til selv å kunne kvalifisere seg uavhengig av bedrift. Utredningen skal gjøres i et bredt partnerskap med bl.a. NHO, KS, LO og styret ved den enkelte fagskole. VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Fylkesrådmannens forslag til strategisk utviklingsplan for de fylkeskommunale fagskolene i Sør-Trøndelag 2. Synspunkt fra KS Sør-Trøndelag på forslag til strategisk plan 3. Tilbakemelding på forslag til strategisk utviklingsplan fra styret ved Gauldal fagskole 4. Høringsuttalelse på forslag strategisk utviklingsplan fra styret ved Trondheim fagskole 5. Høringsuttalelse på forslag strategisk utviklingsplan fra styret ved Byåsen fagskole 6. Referat fra møte i styret for ORME fagskole, sak 10/11: Strategisk utviklingsplan for de fylkeskommunale fagskolene GJELDENDE FORUTSETNINGER 1. Vedtak i Opplæringskomiteen , sak 28/2011: Foreløpig strategisk utviklingsplan for de fylkeskommunale fagskolene i Sør-Trøndelag 2. Vedtak i Fylkesutvalget , sak 301/2009: Arbeidsgruppe Strategisk utviklingsplan for Sør-Trøndelag fagskole 3. Vedtak i Fylkestinget , sak 62/2009: Utfordringsdokumentet. Rammer og forutsetninger for det videre arbeidet med strategiplanen BAKGRUNN Fylkestinget vedtok i sak 62/09 at det skulle nedsettes en arbeidsgruppe som skulle utarbeide en strategisk utviklingsplan for den offentlige fagskolen fram mot Arbeidsgruppen skulle være sammensatt av representanter fra LO, NHO, KS og 5 politisk valgte medlemmer. Arbeidsgruppens mandat skulle vedtas av Fylkesutvalget. I sak 301/2009 vedtok Fylkesutvalget sammensetning og følgende mandat for arbeidsgruppen: Hvordan sikre et fagskoletilbud av høy kvalitet Hvordan sikre at tilbudet gjenspeiler næringslivets etterspørsel og samfunnets behov 33

34 Hvordan sikre nødvendig fleksibilitet i forhold til endringer i behov. Hvordan sikre at både kompetansen i privat og offentlig sektor ivaretas Hvordan best sikre muligheten for å utnytte tilbudene uavhengig av fylkesgrensene Hvordan utvikle fagskoletilbud innen helse- og sosialfagene? Arbeidsgruppen hadde i alt tre møter, men arbeidet kom aldri helt i gang, bl.a. fordi leder av gruppen flyttet fra Sør-Trøndelag slik at han mistet sitt politiske mandat. På bakgrunn av dette fremmet Fylkesrådmannen i sak 28/2011 utkast til strategisk utviklingsplan for fagskolen til Opplæringskomiteen. Komiteen ba Fylkesrådmannen om, i samarbeid med fagskolene, å ferdigstille planen. Komiteen vedtok også at den strategiske planen skulle drøfte følgende problemstillinger: De fylkeskommunale fagskolene i Sør-Trøndelag skal sikre fagskoleutdanninger av høy kvalitet gjennom en praktisk tilnæring til faget. De fylkeskommunale fagskolene i Sør-Trøndelag skal ha et utdanningstilbud basert på arbeidslivets etterspørsel og kompetansebehov. De fylkeskommunale fagskolene i Sør-Trøndelag skal ha en desentralisert struktur og er således en viktig brikke i fylkeskommunens status som regional utviklingsaktør. Den økonomiske rammen tildelt Sør-Trøndelag fylkeskommune for drift av fagskoler skal gå til fagskoleutdanninger innenfor prioriterte samfunnsområder. De fylkeskommunale fagskolene i Sør-Trøndelag har ikke anledning til å ta betalt gjennom skolepenger fra den enkelte student for ordinær opplæring. Videre konkluderte Opplæringskomiteen med at det i tilknytning til den strategiske utviklingsplanen bør det jobbes videre med: En kompetansekartlegging av arbeidslivets behov for å kartlegge fremtidig behov og skalering av både tilbud og økonomiske ressurser Et tettere samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner for å sikre overgang mellom fagskole og høyskole/universitet. FAKTISKE OPPLYSNINGER Med bakgrunn i Opplæringskomiteens vedtak i sak 28/2011 ble det satt ned en administrativt oppnevnt arbeidsgruppe med representanter fra de fire fagskolene og Fylkesrådmannen. Denne gruppen har hatt i oppdrag å utarbeide en strategisk utviklingsplan for den offentlige fagskolen. Gruppens medlemmer har vært: Anne-Kristin Fjellstad fra ORME fagskole Halgeir Bøgeberg fra Byåsen fagskole Kjell Bjørvik fra Trondheim fagskole Svein Ofstad fra Gauldal fagskole Ståle Ertzgaard, Fagenhet for videregående opplæring Arbeidsgruppens forslag til strategisk utviklingsplan bygger både på det opprinnelige mandatet gitt av Fylkesutvalget i sak 301/2009 og føringer gitt av Opplæringskomiteen i sak 28/2011. Forslag til plan ble drøftet den administrativt oppnevnte samarbeidsgruppen for de fylkeskommunale fagskolene før den ble sendt ut til NHO, KS, LO og fagskolestyrene på en kort høring. INNKOMNE UTTALELSER 34

35 Det er kommet synspunkter og høringsuttalelser på den strategiske utviklingsplanen fra KS Sør-Trøndelag, LO og de fire fagskolestyrene. NHO har ikke gitt tilbakemelding på høringsutkastet. LO ga en kortfattet tilbakemelding om at fristen for å uttale seg ble for kort til at de rakk å gi høringsuttalelse. KS Sør-Trøndelag I sin tilbakemelding skriver KS at de har sett på den strategiske planen, men at de velger å ikke gi en skriftlig tilbakemelding bl.a. pga. kort høringsfriste. De har inntrykk av at dokumentet virker gjennomarbeidet, og ønsker å gi følgende kornkrete tilbakemelding: Vi er opptatt av at fagskoletilbudet spesielt innen helse og sosialfag må treffe kommunenes kompetansebehov. De er derfor viktig at fagskolene etablerer et reelt partnerskap med kommunene og gjennom dette sikrer et fagskoletilbud som gjenspeiler kompetansebehovet og er i forkant i forhold til de utvidete oppgaver Samhandlingsreformen vil gi kommunene. Vi ser også positivt på planene om å tilby fleksible løsninger tilpasset voksne studenter. Styret ved Gauldal fagskole I sin tilbakemelding til den framlagte planen peker styret ved Gauldal fagskole på at det under overskriften Visjoner og verdigrunnlag for fagskolene i Sør-Trøndelag står at utviklingen av fagskolen må skje i samarbeid med lokalt nærings- og arbeidsliv. De mener at det er viktig at det i planen også tas hensyn til at noen tilbud er unike nasjonalt slik at samarbeidet ikke bare skal/kan /må være lokalt. De viser også til at tilsvarende formuleringer ellers i dokumentet også bør justeres for å ta hensyn til at enkelte fagtilbud har nasjonalt nedslagsfelt. Fylkesrådmannen har innarbeidet styrets synspunkter i planforslaget som fremmes for politisk behandling. Styret ved Trondheim fagskole Styret ved Trondheim fagskole har gitt følgende høringsuttalelse til framlagt forslag til plan: 1. Styret for Trondheim fagskole savner en grundigere diskusjon angående behovet for og viktigheten av fagskole som utdanningsvei i samfunnet. 2. Kvalitetsbeskrivelsen på side 2 virker litt smal. 3. Nest siste avsnitt på side 4 bør tas ut eller skrives om. Styret finner det merkelig at det fokuseres bare på krav til utstyr, infrastruktur og lokaler for nettbaserte tilbud. De fleste heltidstilbud står også overfor de samme utfordringer når det gjelder oppdatering og nyinnkjøp av labutstyr og simulatorer. Sertifiserende og godkjennende myndigheter som for eksempel Sjøfartsdirektoratet og NOKUT stiller stadig krav til at utstyr og lokaliteter skal være oppdatert. Oppdatert utstyr og lokaliteter er også en forutsetning for å oppfylle fagskolelovens intensjon om at studentene skal kunne gå rett ut i arbeid uten videre opplæring etter endt studium. 4. I innledningen på side 1 punkt 2 står det at fagskolen skal sikre at samfunnets behov for kompetanse blir ivaretatt. Styret finner det da merkelig at det på side 6 kun behandles hvordan det offentliges kompetansebehov skal ivaretas. 5. I andre avsnitt side 9 foreslås det at 1% av det årlige tilskuddet fra staten til fagskolen, settes av til utvikling av nye fagskoletilbud. Med tanke på fagskolenes allerede anstrengte økonomi foreslår styret at fylkeskommunen gir et ekstra tilskudd på ca kroner for å utvikle nye fagskoletilbud og eventuelt andre utviklingstiltak Fylkesrådmannen har innarbeidet innspillene fra punkt 3 i planforslaget som nå fremmes for politisk behandling. De øvrige punktene blir tatt opp til vurdering nedenfor under saksframleggets helhetlige drøfting. 35

36 Styret ved Byåsen fagskole Styret ved Byåsen fagskole skriver i sin uttalelse: Det er en god og oversiktlig strategisk utviklingsplan for de fylkeskommunale fagskolene i Sør-Trøndelag. Planen understreker godt at fagskolen er en viktig aktør for arbeids- og næringslivets kompetanse samt at fagskolen er en viktig regional utviklingsaktør. Vi er enig i at samhandlingen mellom fagskolene og arbeids- og næringslivets aktører i forbindelse med oppdatering av lærere og utstyr er grunnleggende for et godt tilbud. Imidlertid savner vi en gjennomgang av fagskolens tilbud i forhold til Kompetansereformen, og den enkeltes mulighet til selv å kunne kvalifisere seg uavhengig av bedrift. Vi vil understreke fagskolens viktige rolle i forhold til utdanning og kompetanse til framtidas yrkesfaglærere. Et godt fagskoletilbud er basert på en gjensidighet mellom fagskoletilbyder og arbeids- og næringsliv. Forslaget til strategisk utviklingsplan er en god drøfting av krav og kvalitet til fagskolenes innhold. Men vi savner sterkt en drøfting av kravene til arbeids- og næringslivet i forhold til rekruttering. Fylkesrådmannen drøfter styrets uttalelse nærmer under punktet helhetlig drøfting nedenfor. Styret ved ORME fagskole Styret ved ORME anser at planen ivaretar de forhold som Fylkespolitikerne har etterspurt, men mener at det foreslåtte tilskuddet på 1% av årlig driftsbudsjett til utvikling av fagskolene og fagskoletilbud ikke bør tas av de overførte statlige midler til fagskolene, men gis som friske midler i tillegg. HELHETLIG DRØFTING Framlagte forslag til strategisk utviklingsplan for fagskolen er sammenfattet i 28 strategier som Fylkesrådmannen, fagskolene og et bredt partnerskap bør samarbeide om i fortsettelsen. Planen gir et godt utgangspunkt for dette videre arbeidet, og presenterer en rekke utfordringer og problemstillinger det er sentralt å finne gode avklaringer på. Imidlertid gir ikke planen gode nok svar på en rekke utfordringer, noe som understrekes av de innspillene som KS og styrene ved Trondheim og Byåsen fagskole gir i sine uttalelser. Fylkesrådmannen mener at planen likevel bør vedtas slik den foreligger, men at det også gis en politisk bestilling på utredning av følgende problemstillinger: 1. Det bør gjennomføres en grundigere diskusjon angående behovet for og viktigheten av fagskole som utdanningsvei i samfunnet. 2. Det bør gjøres en drøfting av kravene til arbeids- og næringslivet i forhold til rekruttering. 3. Det bør utarbeides en tydeligere og videre beskrivelse og definisjon av hva som menes med begrepet god kvalitet i fagskolesammenheng. 4. Det bør gjennomføres en grundigere vurdering av hvordan fagskolene skal kunne ivareta både det privates og det offentliges kompetansebehov. 5. Det bør gjøres en gjennomgang av fagskolens tilbud i forhold til Kompetansereformen 6. Det bør utredes hvordan enkeltpersoner kan gis mulighet til selv å kunne kvalifisere seg uavhengig av bedrift. 36

37 Disse avklaringene bør gjøres i samarbeid med et bredt partnerskap, bl.a. NHO, KS, LO og styret ved den enkelte fagskole. I forslaget til strategisk utviklingsplan gjøres det framlegg om at 1 % av det årlige statlige tilskuddet settes av til utviklingsarbeid i fagskolen, og at disse midlene disponeres av Overordna råd. To av fagskolestyrene foreslår at disse midlene ikke tas av den statlig tildelte rammen, men gis som friske midler av fylkeksommunen. Fylkesrådmannen deler ikke styrenes vurdering av dette, men mener at en slik eventuell ramme bør tas av den ordinære rammen for drift av fagskoler. FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON Fylkesrådmannen vurderer det framlagte forslaget til strategisk utviklingsplan som et godt dokument for å videreutvikle den offentlige fagskolen fram mot 2025, og anbefaler Fylkestinget å vedta planen slik den foreligger. De 28 strategier som presenteres i planen bør legges til grunn for det videre arbeid med utvikling av den offentlige fagskolen i Sør-Trøndelag. Fylkesrådmannen mener også at det bør vedtas en videre utredning som problematiserer og definerer: 1. Behovet for og viktigheten av fagskole som utdanningsvei i samfunnet. 2. Kravene til arbeids- og næringslivet i forhold til rekruttering 3. En tydeligere og videre beskrivelse og definisjon av hva som menes med begrepet god kvalitet i fagskolesammenheng. 4. Hvordan fagskolene skal kunne ivareta både det privates og det offentliges kompetansebehov. 5. Fagskolens tilbud i forhold til Kompetansereformen 6. Hvordan enkeltpersoner kan gis mulighet til selv å kunne kvalifisere seg uavhengig av bedrift. Utredningen bør gjøres i et bredt partnerskap med bl.a. NHO, KS, LO og styret ved den enkelte fagskole. 37

38 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Opplæringskomitèen Sak 9/2011 Opplæring for minoritetsspråklige Saken behandles i: Møtedato Saknr Opplæringskomitèen /2011 Opplæringskomitèen Fylkestinget Saksbehandler: Gunvor Thomassen Arkivsaksnr: FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Fylkestinget tar saken til orientering 38

39 Saksutredning: Opplæring for minoritetsspråklige FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Fylkestinget tar saken til orientering GJELDENDE FORUTSETNINGER Opplæringslova 1-3; Tilpassa opplæring og tidlig innsats Opplæringslova 3-1; Rett til vidaregåande opplæring for ungdom 1. og 5. ledd Opplæringslova 3-12; Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Opplæringslova kapittel 4; vidaregåande opplæring i bedrift Opplæringslova 4A -1; Rett til grunnskoleopplæring for vaksne Opplæringslova 4A 3; Rett til vidaregåande opplæring for vaksne Opplæringslova 8 2; Organisering av elevar i klassar eller basisgrupper Opplæringslova 13 3; Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for vidaregåande opplæring Forskrift til opplæringslova 6 6; Søknadsfrist og kunngjering Forskrift til opplæringslova 6 9; Generelle vilkår for inntak til vidaregåande opplæring Forskrift til opplæringslova 6 10; Vilkår for inntak til vidaregåande trinn 1 BAKGRUNN Fylkestinget behandlet Strategiplan Fylkestinget vedtok blant annet: Fylkestinget ber fylkesrådmannen forelegge FT sak angående opplæringen for minoritetsspråklige. Fylkestingets Integreringsutvalg bes tiltre komiteen når denne saken behandles FAKTISKE OPPLYSNINGER Opplæringslovas krav: Opplæringslova 3 1 gir all ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, etter søknad rett til tre års heltids videregående opplæring. 5. ledd gir elever som har rett til spesialundervisning, elever med rett til opplæring i og på tegnspråk, rett til opplæring i punktskrift eller rett til særskilt språkopplæring, rett til opplæring i inntil to år ekstra når eleven trenger det for å nå måla sine. Opplæringslova 1 3 sier: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Dette er et grunnleggende prinsipp som skal gjelde for all opplæring for alle elever. 8-2 i opplæringslova sier at elevene skal deles inn i klasser eller basisgrupper. Til vanlig skal organiseringa ikke skje etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet. Den ble det innført en rett for elever i videregående opplæring med anna morsmål enn norsk eller samisk til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig ferdighet i norsk til å følge den vanlige opplæringa i skolen. Dette er 3-12 i opplæringslova. Et år seinere ble det føyd til at fylkeskommunen skal kartlegge hvilken ferdighet elevene har i norsk før det blir gjort vedtak om særskilt språkopplæring, og at slik kartlegging skal gjøres underveis i opplæringa for elever som får særskilt språkopplæring. Denne kartlegginga skal gjøres for å 39

40 vurdere om elevene har tilstrekkelig ferdighet i norsk til å følge den den vanlige opplæringa i skolen. Kapittel 4 i opplæringslova omhandler videregående opplæring i bedrift. Lærlinger er en som har skrevet en lærekontrakt med sikte på fagprøve eller svenneprøve. En lærekandidat er en som har skrevet en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- og svenneprøve. Opplæringslova 4A- 1 gir rett til grunnskoleopplæring for de som er over opplæringspliktig alder, så langt de ikke har rett til videregående opplæring. Retten til opplæring omfatter de fagene en trenger for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for voksne; fagene norsk, engelsk, matematikk og to av fagene matematikk muntlig, naturfag, samfunnsfag eller religion, livssyn og etikk. Opplæringslova 4A-3 Rett til vidaregåande opplæring for vaksne gir voksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring tidligere, rett til videregående opplæring. Dette gjelder voksne fra og med det året de fyller 25 år. Opplæringslova 13-3 pålegger fylkeskommunen plikt til å oppfylle retten til videregående opplæring for alle som er bosatt i fylkeskommunen. Fylkeskommunen skal gi tilbud til søkere uten rett etter 3-1 eller 4A-1. I forskrift til opplæringslova 6-6, 4. ledd står det at fristen for å søke om inntak til videregående opplæring i skole og formidling til læreplass er 1. mars. I forskrift til opplæringslova 6-9 viser til at det er en betingelse for inntak til videregående opplæring at søkeren har lovlig opphold i landet. I Sør-Trøndelag fylkeskommune praktiseres denne regelen ved at alle søkere til Vg1 over 18 år, som markerer på søknaden sin at de er minoritetsspråklige søkere, må levere gyldig oppholdstillatelse. Denne oppholdstillatensen må være gyldig til om med august måned det året vedkommende søker om opplæring. I forskrift til opplæringslova 6-10 beskrives ulike kriterier for inntak til videregående trinn 1, kriterier søkeren må dokumentere. Kriteriene er: a. har gjennomført norsk grunnskole, b. har gjennomført allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år eller har kunnskap og ferdigheter på nivå med norsk grunnskole, c. er skrevet ut av grunnskolen etter opplæringslova 2-1 fjerde ledd, d. har tilsvarende realkompetanse. De søkerne som ikke kan dokumentere skolegang fra utlandet i minst ni år, eller at de er utskrevet fra norsk grunnskole, kan testes for å dokumentere at de har kompetanse tilsvarende norsk grunnskole. Testingen skjer i norsk, engelsk og matematikk. I sak 36/2010 behandlet Opplæringskomiteen sak Opplæring av minoritetsspråklige ungdom og voksne. Begrepsavklaring: Opplæringsloven gir ikke noen nærmere definisjon av minoritetspråklige enn at vedkommende har annet morsmål enn norsk eller samisk. Gruppen er sammensatt. I gruppen kan det være ungdommer med kort botid i Norge, eller det kan være ungdommer som har bodd i Norge hele livet, men som har to foreldre som er født i utlandet. Noen er kommet til Norge alene mens de er i ungdomsskolealder. Av de nyankomne er det elever med svært varierende skolebakgrunn. Noen har mange års skolegang fra utlandet, andre er analfabeter. Noen kommer fra land der det ikke eksisterer et offentlig skolesystem, andre kommer fra land 40

41 med god opplæring for alle barn. Gruppen innbefatter arbeidsinnvandrere, flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Noen er fra vestlige land, andre fra ikke-vestlige land. I og med at gruppen er så uensartet, er det ikke nok å si at en person er minoritetsspråklig hvis en skal beskrive opplæringssituasjonen. Andre opplysninger må legges fram i tillegg for å gi et fullgodt bilde. Gruppen minoritetsspråklige ungdommer kan grovt sett deles inn i tre kategorier: innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn, etterkommere med ikke-vestlig bakgrunn og innvandrere med vestlig bakgrunn. Mange minoritetsspråklige elever klarer seg meget godt igjennom videregående opplæring. Sammenlignet med majoritetseleven viser materialet en høyere andel elever som har sluttet og en høyere andel som ikke har bestått etter fem år.tidlig slutting i yrkesfaglige utdanningsprogram og manglende gjennomføring med bestått i alle fag i studieforberedende utdanningsprogram er to viktige årsaker til at minoritetsspråklige elever i videregående opplæring ikke oppnår yrkes- eller studiekompetanse i samme omfang som andre ungdommer. Rekrutteringen til studieforberedende utdanningsprogram er sterkere blant minoritetsungdommene med ikke-vestlig bakgrunn sammenlignet med majoritetsungdommene i alle prestasjonsskikt, det vil si sammenlignet med elever med samme karaktersnitt fra grunnskolen. Blant ikke-vestlige ungdommer er det de med de dårligste karakterene som velger yrkesforberedende utdanningsprogram. Som tilfellet er i resten av befolkningen, vil en innvandrers utdanningsnivå påvirke hvordan det går med vedkommende på mange andre områder. Desto høyere utdanning en har, desto større er sjansen for at en gjør det godt også på andre områder i livet. Det er betydelige forskjeller mellom de ulike innvandrergruppene med hensyn til hvilken skolebakgrunn de har når de kommer til Norge. Kvinnene har jevnt over lavere utdanning enn mennene, 23 % av innvandrerkvinnene oppgir at de ikke har utdanning i det hele tatt, og 26 % har bare grunnskole. Blant kvinnene fra Chile og Sri Lanka har henholdsvis 96 og 98 % fullført grunnskole. I gruppen etterkommere, sammenlignet med befolkningen for øvrig, har kvinner med minoritetsspråklig bakgrunn tatt igjen mennene når det gjelder deltakelse i utdanningssystemet. Det er flere kvinner enn menn fra denne gruppen som fullfører høyere utdanning med varighet på mer enn fire år ved landets universitet og høgskoler. Den faktoren som har størst betydning for om en person oppnår god deltagelse i det norske samfunnet, er vedkommendes norskferdigheter. Det er med andre ord norskkunkaper som må være fokusområde for å få til bedre måloppnåelse for minoritetsspråklige elever. Tall fra Sør-Trøndelag: Skoleåret markerte 708 av søkerne av at de hadde annet morsmål enn norsk eller samisk da de søkte om inntak til videregående skole. Ved søknad til skoleåret oppga 734 dette. Inneværende år oppga 834 at de hadde annet morsmål enn norsk eller samisk. Antallet er altså litt økende. Dette utgjør 6,5 % av søkerne (totalt søkere).bare 218 av søkerne som oppgav at de hadde annet morsmål enn norsk eller samisk i 2011 krysset av at de var minoritetsspråklige søkere. Dette er 1,7 % av søkerne. Det er altså vanskelig å komme med noen tydelig oversikt over hvem disse elevene er, i og med at definisjonen er så vag, at søkerne selv ikke nødvendigvis oppfatter seg som minoritetsspråklige selv om de har et annet morsmål enn norske eller samisk, og at gruppen så sammensatt. For å få frem tydelig oversikt, må opplysningen om at søkeren er minoritetsspråklig, kobles sammen med minimum en opplysning til, for eksempel om hvor vedkommende er født, hvor lenge søkeren har bodd i Norge, eller hvor lenge denne har fått skolegang i Norge. Opplysninger om karakterer fra grunnskolen, eventuelt om ungdommen har fått grunnskoleopplæring et annet sted enn i norsk grunnskole, er også relevante i en slik sammenheng. Fylkesrådmannen synes også å ha registrert at det er en viss underrapportering, søkere oppgir ikke at de er minoritetsspråklige på tross av at de har relativt kort botid i Norge. 41

42 Av de 834 søkerne til videregående opplæring skoleåret med annet morsmål enn norsk eller samisk, bor 598 søkere i Trondheim. Det er 8,6 % av søkerne som bor i Trondheim. Av de 218 som selv vurderte at de var minoritetsspråklig søkere, bor 147 i Trondheim, det er 2,1 % av søkerne. De videregående skolene i Sør-Trøndelag har ikke utarbeidet statistikk for hvordan det har gått med de minoritetsspråklige elevene, om de fullfører i høyere eller lavere grad enn majoritetselevene. Skoleåret ble det for første gang delt ut ekstraressurser til særskilt språkopplæring i Sør-Trøndelag. Dette skjedde fordi den da nylig vedtatte paragraf 3-12 i opplæringslova ga elever med annet morsmål enn norsk og samisk rett til særskilt språkopplæring. Skolene fattet enkeltvedtak om særskilt språkopplæring, og de fikk tildelt en ekstraressurs for å drive denne opplæringa. I fikk 64 elever en slik ekstraressurs. Skoleåret ble det fattet enkeltvedtak om særskilt språkopplæring for 134 elever. Tallene fra inneværende skoleår er ikke helt klare, da ikke alle skoler har sendt inn enkeltvedtakene ennå. Foreløpig er det kommet inn 112 enkeltvedtak. Det har totalt vært sendt ut i underkant av 3 millioner kroner til særskilt språkopplæring etter enkeltvedtak pr år. Det er minoritetsspråklige elever ved de fleste av de videregående skolene. Frøya har mange. Dette skyldes arbeidsinnvandring, ca 10 % av befolkningen på Frøya har annet morsmål enn norsk eller samisk. Trondheim by har det største kvantum minoritetsspråklig barn og unge. Thora Storm videregående skole og Tiller videregående skole har innføringsklasse for minoritetsspråklige elever (ca16 elever på hver skole). Skolene organiserer opplæringa forskjellig. På Thora Storm videregående skole går elevene sammen hele skoleåret, men har mulighet til å følge opplæringen i ordinære klasser i fag der elevene har et tilstrekkelig høyt kunnskapsnivå, og ønsker dette. På Tiller videregående skole er elevene på innføringstilbudet organisert i egen klasse i starten av skoleåret, deretter fordeles de på ordinære utdanningsprogram i ordinære klasser. De minoritetsspråklige elevene er sammen en dag i uka, da gis det opplæring i grunnleggende norsk og begrepsinnlæring for de ulike yrkesforberedende utdanningsprogrammene. Dette tilbudet gjelder både for elever i innføringsklassen og de øvrige minoritetsspråklige elevene på skolen. Begge skolene har i tillegg mange minoritetsspråklige elever i ordinære klasser. Brundalen videregående skole har ikke et spesielt innføringstilbud, men har et høyt antall minoritetsspråklige elever, ca 100 hvert år. Erfaringen derfra er at elevene lykkes i varierende grad, ofte består også de elevene en ville anta ikke klarte å bestå. En suksessfaktor ser ut til å være at elevene selv har en opplevelse av å få hjelp. At de har en person på skolen de kan snakke med, en som kan lytte og gi hjelp når det er nødvendig. I tillegg trenger elevene opplæring i mindre grupper i fellesfaga, først og fremst i norsk. På yrkesforberedende utdanningsprogram er ofte engelsk det vanskeligste faget. Fagterminologi er også en stor utfordring for de aller fleste minoritetsspråklige elevene i videregående skole. Opplæring i mer enn tre år ser også ut til å bidra til at flere fullfører og består videregående skole. Leksehjelp er blant de faktorene skolene trekker fram som et godt virkemiddel for at elevene skal lykkes. Norskopplæring: De ulike skolene håndterer testing og enkeltvedtak for minoritetsspråklige søkere ulikt. Strinda videregående skole beskriver følgende prosedyre: Skolen forbereder testing og den særskilte språkopplæringa så snart de får inntakslistene i juli. Det framgår av listene hvem 42

43 som har merket i søknaden sin at de er minoritetsspråklige søkere. Aktuelle elever blir innkalt til samtale med kontaktlærer og norsklærer. Spørsmål som hvor lenge eleven har bodd i Norge, om de har fulgt læreplanen i grunnleggende norsk tidligere, hvilket nivå de har nådd, og om de selv mener de har behov for særskilt språkopplæring klarlegges. Alle elevene på skolen (ikke bare de minoritetsspråklige) gjennomgår nasjonal kartleggingsprøve i lesing. Slik fanger skolen opp de elevene som ikke selv har oppgitt at de har annet morsmål enn norsk eller samisk, og som ikke har oppgitt at de er minoritetsspråklige søkere. Ulike elever får ulik opplæring, avhengig av elevens nivå og behov. Skolen nevner støttetimer, støttelærer, språkverksted og leksehjelp. Det fattes enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Dette vedtaket beskriver den opplæringa eleven får. Byåsen videregående skole sier de har 27 elever som får tilbud i grunnleggende norsk. Denne opplæringa gis i to timer i uka, opplæringa kommer i tillegg til den ordinære norskopplæringa. Opplæringa er en prosess der emner elevene jobber med i andre fag blir diskutert, kontaktlærer er sentral, begreper elevene jobber med innafor de aktuelle utdanningsprogrammene får stor plass. Tiller videregående skole viser også til at arbeidet starter så snart skolen mottar inntakslista. Erfaringen deres er at færre søkere enn de som faktisk er minoritetsspråklige melder fra om det ved innsøkinga. Skolen kaller inne de aktuelle elevene til samtale, og elever som synes å trenge særskilt språkopplæring testes. Skolen mener å ha registrert at også noen andregenerasjonsinnvandrere er svake lesere. Tiller videregående skole har elever med ulike morsmål. Orkdal videregående skole har inneværende skoleår åtte elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Sju av elevene går på yrkesforberedende utdanningsprogram. Skolen tester elevene i norsk, engelsk og matematikk. Alle de åtte elevene fikk en skåre under bekymringsgrensa, det vil si at de vil ha problemer med å fullføre og bestå videregående opplæring. Alle elevene får ekstra opplæring både i norsk og de øvrige fellesfagene. Samarbeid med grunnskolene er viktig for at de videregående skolene skal kunne gi en god nok opplæring for minoritetsspråklige elever. I noen områder både i Trondheim og i distriktet er samarbeidet godt mellom grunnskolene og de videregående skolene. Særlig på distriktsskolene der alle elevene fra grunnskolen blir tatt inn til den videregående skole på samme sted, synes det å være god kontakt mellom grunnskolen og den videregående skolen. På samarbeidsmøtene der overgangen mellom grunn- og videregående skole planlegges, er minoritetsspråklige elever et punkt man behandler spesielt. Samtidig beskriver noen videregående skoler i Trondheim at de ikke får tilstrekkelig informasjon fra grunnskolene om elevenes norskkunnskaper. Lærerne opplever at de bruker mye tid på å innhente slik informasjon. Når grunnskolene beskriver hvilken opplæring eleven har hatt og hvilket nivå eleven er på, kan den videregående skolen starte opplæringa der grunnskolen sluttet. Det vil gi den beste starten på den videregående opplæringa, og gi eleven best mulighet til å kunne fullføre og bestå opplæringa. Læreplasser: De videregående skolene i Sør-Trøndelag har ulik erfaring i forhold til om de minoritetsspråklige elevene deres får læreplass eller ikke. Fra Frøya, Gauldal, Oppdal og Orkdal videregående skoler refereres det at alle søkerne som fyller kravene og som vil jobbe, får læreplass. Det er ikke avhengig av etnisitet eller språkevne. I Trondheim by synes det som om dette er bransjeavhengig. Det refereres det til at noen bedrifter ikke tar imot lærlinger med innvandrerbakgrunn, mens andre bedrifter gjør det. Blant annet forteller Tiller videregående skole om en «mønsterelev» fra Afghanistan uten fravær 43

44 som ikke fikk læreplass. Særlig store riksentreprenører tegner lærekontrakter med minoritetsspråklige. Innen Helse og sosialfagområdet er kravet at læreplassøkerne må kunne kommunisere på norsk. Innen barnehage og SFO er det en fordel at lærlingen kan andre språk i tillegg til norsk. På områdene som dekkes av Service og samferdsel har det gått greit å få læreplasser. De med gode språkferdigheter får læreplasser med kundekontakt, de med dårligere språkferdigheter har fått læreplasser knyttet til lager og varepåfylling. Utdanningsønsker: De videregående skolene har uttalt at det er guttene på yrkesforberedende utdanningsprogram som sliter mest. Dette forsterkes når elevene har svak skolebakgrunn, enten fra hjemlandet, eksilland eller Norge. Skolene tegner samtidig et bilde der svært mange minoritetsspråklige elever lykkes med å fullføre utdanninga. De jobber hardt og er målrettet. Det er elevene med liten skolebakgrunn som er den største utfordringen for skolene. Disse elevene har også et diffust bilde av hva de ulike utdanningsprogrammene innebærer, noe som ofte fører til feilvalg. God rådgiving i grunnskolen og realitetsorientering i forhold til hvilke krav som stilles på de ulike utdanningsprogrammene, er en forutsetning for å lykkes. Studieforberedende utdanningsprogram har høyest status, men ikke alle elever klarer å bestå disse utdanningsprogrammene. Forståelsen av at man må tilegne seg kompetanse for å komme på et høyere nivå er vanskelig å ta innover seg for noen. Selv om elevene presterer lavt, ser de for seg en hurtig og enkel veg til høyere utdanning. Det er registrert et visst press fra foreldre for at ungdommene skal velge studieforberedende utdanningsprogram selv om elevene har lav kompetanse i mange sentrale fag i grunnskolen. Situasjonen nå: Kunnskapsdepartementet sendte ut på høring et forslag om endringer i opplæringslova. Forslaget gjelder en lovbestemmelse som klargjør at skoleeier kan organisere særskilte innføringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever. Departementet skriver i forslaget at regelverket ikke bør være til hinder for å organisere egne innføringsklasser/ innføringsskoler dersom skoleeier og elev/foreldre mener det er den beste løsningen. Departementet foreslår derfor en slik klargjøring i loven. Fristen for høringsuttalesene er 03. januar Fylkesrådmannen har i den forbindelse bedt departementet svare på om det samtidig vil bli en endring i forskrift til opplæringslovas 6-9 om generelle vilkår for inntak til videregående opplæring, dvs at søkerne må ha lovlig opphold i landet, forskrift til opplæringslova 6-10 Vilkår for inntak til videregåande trinn 1 som beskriver hvilken skolebakgrunn søkere må ha for å bli tatt inn til videregående opplæring, eller forskrift til opplæringslova 6 6 Søknadsfrist og kunngjering som fastslår at søknadsfristen er 1. mars. En klargjøring av dette vil ha avgjørende betydning for hvem gruppen nyankomne vil innbefatte og hvordan et tilbud for denne gruppen vil bli organisert. Det er ikke kommet svar på dette spørsmålet ennå. Fylkesrådmannen vil legge fram høringssvaret for Fylkesutvalget innen fristen fra Departementet. Etter at Kunnskapdepartementet har mottatt høringssvarene, vil det sannsynligvis komme en endring i ett eller flere kapittel i opplæringslova og forskrift til opplæringslova. Når dette er klart, vil Fylkesrådmannen komme tilbake med en sak som viser hvordan endringen får betydning for opplæringa av minoritetsspråklige ungdom og voksne i Sør-Trøndelag. FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON Minoritetsspråklige elever er en svært uensartet gruppe, og nødvendige hjelpetiltak må derfor tilpasses den enkelte elev. Fylkesrådmannen vil følge opp minoritetsspråklige elevers skoleprestasjoner, blant annet gjennom den nasjonale satsingen på NyGiv og tiltakene 44

45 beskrevet i Samhandlingsplanen for økt gjennomføring i videregående opplæring i Sør- Trøndelag. Fylkesrådmannen ber fylkestinget ta saken til orientering. 45

46 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Opplæringskomitèen Sak 10/2011 Statusrapport på arbeidet mot mobbing i videregående opplæring Saken behandles i: Møtedato Saknr Opplæringskomitèen /2011 Fylkestinget Saksbehandler: Martin Pütz Arkivsaksnr: FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Fylkestinget tar statusrapporten på arbeidet mot mobbing i videregående opplæring til orientering. 46

47 Saksutredning: Statusrapport på arbeidet mot mobbing i videregående opplæring FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Fylkestinget tar statusrapporten på arbeidet mot mobbing i videregående opplæring til orientering. VEDLEGG 1. Statusrapport på arbeidet mot mobbing i videregående opplæring GJELDENDE FORUTSETNINGER Opplæringsloven 9a Vedtak i fylkestingssak 133/10 med følgende ordlyd: Fylkestinget ber fylkesrådmannen komme med en sak som omhandler mobbing i et helhetlig perspektiv. BAKGRUNN Fylkestinget ba i forbindelse med behandlingen av Handlingsplan mot seksuell trakassering (FT sak 133/10) fylkesrådmannen om å komme tilbake med en sak som omhandler mobbing i et helhetlig perspektiv. Fylkesrådmannen har som svar på Fylkestingets bestilling utarbeidet en statusrapport på arbeidet mot mobbing i videregående opplæring i Sør-trøndelag. FAKTISKE OPPLYSNINGER Det er fylkeskommunen som skoleeier som har det overordnede ansvar for at skolene driver et aktivt og systematisk arbeid for å fremme et godt psykososialt miljø slik opplæringslovens 9a-3 krever. Fylkesrådmannen har i den forbindelse blant annet utarbeidet et eget reglement med retningslinjer for skolenes egen utarbeidelse av prosedyrer og planer, og laget kvalitetssikrede forslag til disse som er tilgjengelige for alle skolene. Det betyr at det stilles minstekrav til hva skolene skal ha prosedyrer og planer for, og det gis forslag til hvordan disse prosedyrene og planene kan se ut. Fylkeskommunen har også et sett av sentralgitte dokumenter som bl.a. forskrift om felles ordensreglement og rutiner for behandling av klager på opplæringen. Fylkestinget vedtok i tillegg i desember 2010 en egen handlingsplan mot seksuell trakassering, og det blir rapportert mer utførlig om oppfølgingen av denne i en egen sak. Fylkesrådmannen gjennomførte 24. oktober 2011 en egen dagsamling for alle skolemiljøutvalgene med særlig fokus på arbeidet mot mobbing. Formålet med samlingen var å skolere skolemiljøutvalgene i tematikken rundt mobbing, å bidra til erfaringsutveksling mellom skolene, samt å styrke skolemiljøutvalgene i arbeidet med å evaluere og eventuelt forbedre egen handlingsplan mot mobbing. 47

48 HELHETLIG DRØFTING Fylkesrådmannen og de enkelte skolene driver et kontinuerlig arbeid for å forebygge og håndtere mobbing. Det er imidlertid på skolene arbeidet med å forebygge og håndtere mobbing gjennomføres i det daglige. Skolene sitter på viktig lokal kompetanse i forhold til hvordan dette arbeidet best kan drives blant deres elever og ansatte. Samtidig som fylkesrådmannen har det overordnede ansvar og skal legge til rette for dette arbeidet, er det skolene som utformer og har eierskapet til dette arbeidet lokalt. Skolemiljøutvalgene har i kraft av sitt mandat som rådgivende organ innen alle områder som angår elevenes skolemiljø også en sentral rolle i skolenes arbeid mot mobbing. FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON Fylkesrådmannen gjør i vedlagt statusrapport rede for problematikken rundt mobbing samt fylkeskommunens arbeid for å forebygge og håndtere dette. 48

49 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Opplæringskomitèen Sak 11/2011 Statusrapport Handlingsplan mot seksuell trakassering blant elever og ansatte i vidergående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune Saken behandles i: Møtedato Saknr Opplæringskomitèen /2011 Fylkestinget Saksbehandler: Randi Kristin Svarva Arkivsaksnr: FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Fylkestinget tar statusrapporten til orientering. 49

50 Saksutredning: Statusrapport Handlingsplan mot seksuell trakassering blant elever og ansatte i vidergående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Fylkestinget tar statusrapporten til orientering. VEDLEGG Handlingsplan mot seksuell trakassering blant elever og ansatte i videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune GJELDENDE FORUTSETNINGER Opplæringslova 9a- Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Fylkestinget vedtok i desember 2006 at Sør-Trøndelag fylkeskommune starter et arbeid mot seksualisert trakassering i skolen. Arbeidet må ta utgangspunkt i et samarbeid med kommuner, fylkesmann, departement, fagmiljø og interesseorganisasjoner. Arbeidet mot seksualisert trakassering skal bidra til økt kompetanse og bevissthet i skolen om fenomenet, og integreres i skolens helsearbeid. Fylkestinget vedtok Handlingsplan mot seksuell trakassering blant elever og ansatte i videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune i møte sak 133/2010. I den forbindelse ba fylkestinget fylkesrådmannen om komme med en sak som omhandler mobbing i et helhetlig perspektiv. Tiltaksperioden er på 3 år - våren 2011 til og med våren Årlig evaluering. BAKGRUNN Seksuell trakassering, som omfatter krenkende oppmerksomhet og atferd av seksuell karakter, er aktuelle tema i samfunnsdebatten og nyhetsbildet. Det er knyttet stor bekymring og engasjement til temaet, både lokalt og nasjonalt. Sør-Trøndelag fylkeskommunes handlingsplan mot seksuell trakassering inneholder handlingsrettede og forebyggende tiltak mot seksuell trakassering i de videregående skolene i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Fylkeskommunen ønsker med handlingsplanen å signalisere at krenkende oppmerksomhet og atferd av seksuell karakter skal tas alvorlig. Alle skoler skal aktivt utvikle sitt skolemiljø, og er forpliktet til å ha regler og prosedyrer for behandling av krenkende atferd. FAKTISKE OPPLYSNINGER I handlingsplanen står det at Sør-Trøndelag fylkeskommunes strategi for arbeidet mot seksuell trakassering i videregående opplæring er å sette problemet på dagsorden på ulike 50

51 nivå og forum i fylket, og derved øke kunnskap, bevissthet og handlingskompetanse i forhold til temaet. Ved utarbeidelsen av handlingsplanen ble det laget retningslinjer og prosedyrer for fylkesadministrasjonen, skolene, skoleledelsen, ansatte i skolen, elevene/elevrådene. Det ble også laget en oversikt over tiltak / verktøy som kan benyttes til forebyggende arbeid. Fylkesrådmannen følger opp skolenes etterlevelse av retningslinjer og prosedyrer via oppfølging av skolenes forbedringsplaner. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har i 2010 og 2011 gjennomført tilsyn på Opplæringslova 9a ved flere videregående skoler i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Tilsynet er et viktig bidrag til Fylkesrådmannens og skolenes generelle arbeid for å sørge for et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring i videregående opplæring. Utfyllende informasjon finnes i egen helhetlig sak om mobbing, som behandles i fylkestinget i desember I nevnte sak følger også utfyllende informasjon om arbeidet mot digital mobbing, samt elev- og lærlingeundersøkelsen. I Yrkesopplæringsnemndas møte den 25. november 2011 utnevnes medlemmene til ei gruppe som skal utarbeide retningslinjer for arbeid mot seksuell trakassering i bedriftsopplæringen. Statusrapportering Planlagte aktiviteter (side 13 og 14 i handlingsplanen) Handlingsplanen er lagt inn i ESK og på STFKs hjemmeside. Egen hjemmeside for fylkesprosjektet Seksuell helse og undervisning om seksualitet i Sør-Trøndelag (fellesprosjekt med Trondheim kommune, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i Trøndelag (LLH), Fylkesmannen og Sør- Trøndelag fylkeskommune) er under utarbeidelse. Fylkesprosjektet Seksuell helse og undervisning om seksualitet i Sør-Trøndelag har ansatt en prosjektleder i 100% stilling. Prosjektleder er ansatt hos fylkesmannen, med lokalisering hos LLH. Ansettelsen gjelder i første omgang for ett år, men det kan være aktuelt med utvidelse. Helsedirektoratet bidrar med årlig prosjektfinansiering i størrelsesorden ,- Fylkeskommunen har over flere år hatt et samarbeid med Senter mot incest og seksuelle overgrep i Sør-Trøndelag (SMISO), som har bidratt med sin fagkunnskap innenfor helse- og sosialfagene på tre videregående skoler i Trondheim. Prosjektleder og SMISO vil utfylle hverandre faglig i arbeidet for å øke kompetanse og bevissthet i skolen og næringslivet om fenomenet seksuell trakassering. Undervisningsopplegget Undervisning om seksualitet. Undervisningsopplegg for lærere og helsepersonell i grunnskole og videregående skole Trondheim kommune og LLH Trøndelag, 2010 er et viktig verktøy i dette arbeidet. Fylkesprosjektet har frikjøpt en naturfagslærer og en samfunnsfaglærer i 10% hver til å jobbe med å knytte opplegg i undervisningsopplegget mot kompetansemål for de aktuelle fagene i videregående opplæring. En kroppsøvingslærer er satt til å gjøre den samme jobben innenfor kroppsøvingsfaget. Lærerne har søkt Helsedirektoratet om finansiering til å lage en film om temaet. Det er etablert et samarbeid med NTNU i forbindelse med dette. Prosjektet jobber med å kunne tilby selvforsvarstrening. I første omgang for elever. Det legges opp til å kunne knytte dette opp mot kroppsøvingsfaget. 51

52 Presentasjoner av handlingsplanen / prosjektet om seksuell helse og trakassering a. Helsesøsternettverk desember 2010 b. Elevrådssamling desember 2010 c. Integreringsutvalget januar 2011 d. Rektormøte mars 2011 e. Oppfølgingstjenesten (OT) i Sør-Trøndelag fylkeskommune mars 2011 f. Rådgivernettverk i videregående opplæring april 2011 g. Yrkesopplæringsnemnda juni 2011 h. Helsesøsternettverk Fosen oktober 2011 i. Sost-samling oktober 2011 j. Rektormøte november 2011 k. Dagsamling for skolemiljøutvalgene i de videregående skolene oktober 2011 Fylkesrådmannen har foreløpig ikke etablert en arbeidsgruppe som skal utarbeide retningslinjer for elevsamtaler. Det vurderes hvordan dette arbeidet kan integreres med andre oppgaver. Landskonferanse om seksuell helse ble ikke arrangert av Sør-Trøndelag fylkeskommune da Helsedirektoratet selv ønsket å gjennomføre konferansen i HELHETLIG DRØFTING Fylkesrådmannen har i løpet av 2010 og 2011 satt seksuell helse og trakassering på agendaen på ulike arenaer og for viktige samhandlingspartnere innenfor videregående opplæring. Temaet vekker engasjement, noe som trolig kan tilskrives temaet i seg selv, men også det store fokuset på temaet i nyhetsbildet og samfunnsdebatten. Arbeidet med temaet har bidratt til systematisk samarbeid med Fylkesmannens helse- og sosialavdeling i Sør-Trøndelag, samt frivillig organisasjon (LLH). Det har også bidratt til å styrke samarbeidet mellom Enhet for Regional utvikling og Fagenhet for videregående opplæring innenfor folkehelseområdet. De videregående skolene er fylkeskommunens viktigste, egne arena for folkehelsearbeid. Figur 1 viser de tette sammenhengene. 52

53 Figur 1 FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON Fylkesrådmannens arbeid mot seksuell trakassering i 2011 har bidratt til økt fokus og bevissthet om temaet, styrkede relasjoner internt i egen organisasjon, samt mot eksterne samarbeidspartnere. Koblingen mot folkehelse har vist seg å bli en styrke for både opplæring og folkehelsearbeidet i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Valget om å legge all innsats som kan knyttes til Opplæringslovas 9a-1 under «paraplyen» Helsefremmende læringsmiljø, synliggjøre sammenhenger, og øker forutsetningene for et koordinert og systematisk arbeid. Utarbeidelsen av retningslinjer for lærekandidater og lærlinger vil sikre at deres rettigheter ivaretas, samt at bedriftsopplæringen innlemmes i det systematiske arbeidet for et helsefremmende læringsmiljø. Fylkestinget tar statusrapporten til orientering. 53