Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2011 Arild Fuglseth Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget Felles forvaltning av elektronisk billettering for kollektivtransporten i Noreg kjøp av aksjar i Interoperabilitetstjenester AS og dekning av driftskostnader Innleiing I denne saka blir fylkeskommunane invitert til å gå inn på eigarsida i selskapet Interoperabilitetstjenester AS (IO) som i dag har ansvaret for administrasjon av elektroniske billettsystem i området rundt og i hovudstaden. På denne måten blir IO ein felles sentral for administrasjon av elektronisk billettering for heile landet. Målet er og betre kollektivtransporten og gjere den meir konkurransedyktig i forhold til personbilen, og sentralen vil bidra til gjere det mogleg å bruke felles reisekort på alle kollektive transportmiddel, uavhengig av utførande operatør, tilskotsmyndighet eller geografisk område. Bakgrunn Ein nasjonal standard for elektronisk billettering for kollektivtransporten blei innført i april 2006 i regi av Statens vegvesen i samarbeid med bl.a. fylkeskommunane og NSB. Standarden skal sikre at system frå ulike leverandørar leverast med felles grensesnitt slik at dei fungerar saman. Fleire fylker introduserer for tida nye system for elektronisk billettering, der dei reisande kan bruke same kort uavhengig av om dei reiser med båt, ferje, buss eller bane eller kven som er operatør. Målet er å byggje ut eit samanhengande betalingssystem for kollektivtransporten i heile landet, slik at kundane gis tilgang til felles reiseprodukt også over fylkesgrenser. Samanknytinga av dei ulike systema er eit større arbeid som går over fleire år, men gir ved kvar utviding nye fordelar for kundane. Disse fordelane gjer kollektivtransporten meir konkurransedyktig i forhold til bruk av privatbil, jf. Stortingsvedtak nr 426, 11. juni 2009 ved behandlinga av Innst. S. nr. 300 ( ) om Nasjonal transportplan

2 Side 2 Innføringa av ein teknisk standard aleine løyser ikkje alle samordningsoppgåver. Det er behov for ein forvaltning som fungerer både overordna og i dagleg drift, og felles for lokale og sentrale styresmakter. Ingen har i dag eit dekkande ansvar, sjølv om nye elektroniske system er under bestilling/levering og treng oppfølging. Til no er forvaltninga blitt ivaretatt ad hoc av bl.a. Statens vegvesen og NSB. Ved kjøp av nye system og i kontakten med leverandørane, er det stort behov for offentleg kompetanse som fungerer stabilt og koordinert. På bakgrunn av denne samordningsutfordringa blei det utarbeida ein rapport Felles administrasjon for elektronisk billettering Kollektivtrafikkens Interoperabilitetssentral KIOS av eit arbeidsutval, kor det vart gjort framlegg om ein felles administrasjon. Framlegget frå arbeidsutvalet innebar at staten og fylkeskommunane i fellesskap skulle eige sentralen og dekkje driftskostnadane. Etter arbeidsutvalet hadde lagt fram sin rapport kom ønske frå Samferdselsdepartementet om at statens eigardel i selskapet burde skje gjennom NSB. Etter dette blei partane samde om at fylkeskommunane blir invitert til å kjøpe eigardeler i selskapet IO i staden for å etablere eit nytt selskap. IO som blir eigd av Ruter AS og NSB handterer i dag forvaltninga av elektronisk billettering i hovudstadsområdet. Kort om saksbehandlinga På oppdrag frå Samferdselsdepartementet blei ei styringsgruppe etablert i 2007 for å stå for ei utredning av alternativ for felles forvaltning av elektronisk billettering. Arbeidet var blitt omtalt i St.prp.nr.1 ( ) der det bl.a. heiter: Bakgrunnen er at dei fleste fylkeskommunane og NSB AS har eit elektronisk billetteringssystem som er basert på ein felles teknisk standard for kontaktløyse smartkort. Implementeringa av systema er i full gong. Ikkje alle aktørane har kome like langt. Målet er å ha eit samanhengande betalingssystem for heile landet ved kjøp av enkeltreiser ( ) For å sikre at felles landsdekkjande funksjonar blir varetekne, vil Samferdselsdepartementet bidra finansielt til etableringa av ei nasjonal eining for forvaltning av elektroniske billettsystem. Styringsgruppa la 15. februar 2008 fram sin rapport med anbefaling om organisering av administrasjon av elektronisk billettering. Rapporten blei sendt på høyring til fylkeskommunane og eit større tal verksemder. Alle fylkeskommunar som ga høyringsfråsegn støtta framlegget om etablering av ein felles forvaltningseining for elektronisk billettering. Av transportselskapa kom det inn fråsegn frå NOR-WAY Bussekspress, Fjord 1 og NSB som også ga sin støtte til ei slik løysning. Den praktiske tilrettelegginga for etablering av eit administrasjonsselskap blei utreda av eit arbeidsutval som blei nedsett våren 2009.

3 Side 3 I arbeidsutvalet var det brei deltaking og følgjande instansar var representert: Transportbedriftenes Landsforening Kollektivtrafikkforeningen Ruter AS NSB Vegdirektoratet Samferdselsdepartementet og Fylkeskommunane (representert ved samferdselssjefenes kontaktutval) I mandatet vart det bl. a. lagt vekt på: Etablering, eigarskap og organisering av verksemda Vurdering av forholdet til statsstøtte- og regelverket om innkjøp samt EØSavtalen Vurdering av formell og praktisk ivaretaking av oppgåver i henhold til regelverket, med vekt på personvern, e-pengespørsmål og oversikt over avtalemessige spørsmål Advokatfirmaet Selmer DA fikk oppdraget med å utrede juridiske rammevilkår for etablering av en ny verksemd for landsdekkande administrasjon og koordinering av system for elektronisk billettering innan kollektivtransporten Kollektivtransportens Interoperabilitetssentral KIOS ). Selmer foreslo at ein måte å etablere KIOS på, er å kjøpe selskapet Interoperabilitetstjenester AS (IO). Selmer slo og fast at etableringa av selskapet ikkje ville kome i konflikt med statsstøtte- og regelverket om nyskaffingar så lenge etableringa av verksemda er basert på korrekt opningsbalanse, korrekt verdisetting av IO, krav til avkastning og sal av tenester og andre transaksjonar mellom eigarane og verksemda skjer på vilkår frå marknaden. Oppdraget med og leggje til rette for landsdekkande elektronisk billettering kan tildelast selskapet direkte etter vilkåra om eigenregiarbeid. Arbeidsutvalets tilråding KIOS bør etablerast som eit aksjeselskap med økonomisk formål og selskapets tenester bør bli seld til marknadsspris/verkelig verdi. Verksemda kan i følgje den gransking som er føretatt mest hensiktsmessig etablerast ved å kjøpe selskapet IO AS. Ved oppstart skal berre staten og fylkeskommunane (eventuelt deira administrasjonsselskap/eigne selskap) vere eigarar. Det skal på sikt vurderast å og ta inn andre eigarar. Aksjeinnskotet skal være tilstrekkeleg til å dekke investeringar og eventuelt driftstap i ein oppstartsfase. Driftskostnadene fordeles mellom stat og fylkeskommunar etter ein modell som tek omsyn til oppgåver med myndighet, operatørkostnader og tilleggskjøp som er variable.

4 Side 4 Tilbod om eigarskap i Interoperabilitetstjenester AS Etter arbeidsgruppa avslutta sitt arbeid kom det fram ønske frå Samferdselsdepartementet om at statens eigardel i selskapet burde skje gjennom NSB. Sett i lys av dette kom det framlegg om at fylkeskommunane skulle inviterast til å kjøpe eigardeler i selskapet IO i staden for å etablere eit nytt selskap. Samferdselsjefskollegiet var samde i denne modellen og det blei difor utarbeida eit tilbod frå Ruter om kjøp av eigardeler i IO AS. Det er også utarbeidd aksjeeigaravtale og vedtekter for selskapet (vedlegg). Om innhaldet i tilbodet Selskapet Interoperabilitetstjenester AS blir i dag eigd av Ruter AS og NSB AS. Aksjefordelinga er i dag som følgjer: Ruter AS 599 aksjar 66,56% NSB AS 301 aksjar 33,44% Tilbodet gjeld aksjesal frå Ruter AS til interesserte fylkeskommunar og fylkeskommunale administrasjonselskap. Tal aksjar som avhendas er 298. Dette inneberer at eigarstruktur etter transaksjonane blir: Ruter AS 301 av 900 aksjar 33,44% NSB AS 301 av 900 aksjar 33,44% Fylkeskommunane 298 av 900 aksjar 33,11% Føresetnad: Kjøparane gis rett til (vedtekter/aksjonæravtale) å peike ut to medlemar i styret Ruter og NSB har så lenge dei til saman eig meir enn 50% av aksjane rett til å peike ut 3 av styrets medlemar Ruter og NSB har gjensidig forkjøpsrett som ein kan anvende dersom ein av dei to partane ønskjer å avhende aksjar. Det gjennomføres andre vedtektsendringar som er hensiktsmessige eller nødvendige p g a den nye eigarstrukturen. Pris Ruters prisforlangande er basert på verdivurdering utført av Kjelstrup & Wiggen Consulting AS i desember Denne vurderer verdien av IO AS til kr ,- Dette gir ein verdi per aksje på kr ,- Ruter tilbyr sal av 298 aksjar til ein samla pris av kr ,-

5 Side 5 Tabell 1 viser delinga av aksjekapitalen og tal aksjar mellom eigarane: TABELL 1 Folketal Deling Tal aksjekapital aksjer Fylker 1000 NOK 01 Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark / Finnmárku SUM fylkeskommunane RUTER AS NSB TOTALT Driftskostnader 2012 Metode for kostnadsfordelingsmodell mellom fylkeskommunar, Ruter AS og NSB må oppfylle vilkåra om drift i eigenregi. I tillegg må det kome fram eit framlegg til prisutrekningsmodell som inneber at ein legg til grunn ein marknadspris for utførte oppdrag. Korleis driftskostnadene skal fordelast mellom partane må bl.a. vurderast ut i frå at i oppgåveporteføljen ligg både styresmaktsansvar og operatøransvar. Deler av selskapet sine tenester er knytt til styresmaktsoppgåver.

6 Side 6 Det er og lagt til grunn at tenester knytt til styresmaktsoppgåver utgjer totalt 44 % av driftskostnadene tenester knytt til operatørstøtte utgjer 56 % IO tilbyr tenester knytt til test og godkjenning system opp mot krav i Handbok 206. Slike testar vil vere aktuelle både ved første gangs tilkopling og seinare i samband med endringar. Desse tenestene blir foreslått prisa på såkalla Time and material basis, slik at utgiftene for den enkelte fylkeskommune vil vere avhengig av bruken. Bemanningsbehovet første driftsår er estimert til 5 årsverk (2011). Denne bemanninga deler seg mellom fire typar oppgåver; forvaltning, administrative, merkantile og tekniske. Totale driftskostnader inklusive variable driftskostnader vil derfor bli i størrelsesorden 14,8 mill kroner i Delinga av driftskostnadene blir etter disse føresetnader som skildra i tabell 2. TABELL 2 Andel driftskostnader %-vis Fylker (1000) fordeling 01 Østfold 239 1,61 % 02 Akershus/Oslo ,71 % 04 Hedmark 207 1,39 % 05 Oppland 216 1,45 % 06 Buskerud 281 1,89 % 07 Vestfold 220 1,48 % 08 Telemark 172 1,16 % 09 Aust-Agder 148 0,99 % 10 Vest-Agder 272 1,83 % 11 Rogaland 517 3,49 % 12 Hordaland 898 6,05 % 14 Sogn og Fjordane 110 0,75 % 15 Møre og Romsdal 325 2,19 % 16 Sør-Trøndelag 504 3,40 % 17 Nord-Trøndelag 124 0,83 % 18 Nordland 218 1,47 % 19 Troms 251 1,69 % 20 Finnmark / Finnmárku 54 0,36 % NSB ,25% SUM fylka ,00 % I delinga av driftskostnadene mellom fylka er det tatt omsyn til talet på reiser i det enkelte fylke.

7 Side 7 Fylkesrådmannen sine vurderingar Det er i dag ingen forvaltningseining som har total ansvar for utviklinga av elektronisk billettering i Noreg. Hittil har forvaltninga blitt ivaretatt ad hoc av bl.a. Statens vegvesen og NSB. Arbeidet med å etablere ein administrasjon for elektronisk billettering har sin bakgrunn i lokale og sentrale styresmakter sine mål om å gjere kollektivtransporten betre og meir konkurransedyktig i forhold til bil. Felles reisekort på alle kollektive transportmiddel, uavhengig av utførande operatør, tilskotsmyndighet eller geografisk område, er eit av fleire tiltak for lettare tilgjengeleg og meir attraktiv kollektivtransport. IO AS skal som forvaltningseining sikre at det blir lagt til rette for effektiv utbygging av elektronisk billettering for dei reisande. Kundane skal i tillegg til dagens tilbod, også få tilgang til nye og felles reiseprodukt regionalt og nasjonalt dersom etterspurnaden i marknaden tilseier dette og aktørane blir einige om å samarbeide om slike tilbod og tenester. IO AS vil ha inntektsavregning som ein av sine kjerneoppgåver og skal koordinere grensekryssande avrekning slik at transportutøvarane får betalt for sine tenester uavhengig av kvar kundane har kjøpt eller brukt sin billett. I tillegg vil IO hjelpe til med andre oppgåver som bl.a. testing og sertifisering av nye system slik at desse fungerer slik dei skal for transportselskap og sluttbrukar. Sett frå fylkeskommunanes side, kunne eit alternativ til eigarskap IO vore å foreta den nødvendige administrasjon av elektronisk billettering i eigen regi. Meirkostnadene ved å utvikle lokale miljø for administrasjon av elektronisk billettering er av KPMG til samanlikning utrekna til 28 mill kr for fylkeskommunane samla. Samferdselssjefenes kontaktutval meiner dette vil vere ein uaktuell problemstilling for fleirtalet av fylkeskommunane, og er samd med arbeidsutvalet i modellen om å bygge vidare på det kompetansemiljøet som er bygd opp gjennom IO AS. Ved å kjøpe seg opp i IO AS vil ein på ein smidig måte få skipa eit landsdekkande system for forvaltning av elektronisk billettering. For at systemet skal bli landsdekkande er det nødvendig med oppslutning frå alle fylkeskommunane. Fylkeskommunar som deltar på eigarsida vil ha muligheit til å kunne påverke selskapets innretning og vidare utvikling. Aksjekapitalen ein tenkt delt etter innbyggartalet i kvart enkelt fylke, mens driftskostnadene i større grad blir delt etter tal kollektivreiser. Dette gir lågare pris for deltaking i administrasjonsselskapet i fylker med færre innbyggjarar, men tilgang til dei same føremonene som for større fylker. I vedtektene til IO AS går det fram at styret skal ha maksimalt 5 medlemmar og at NSB og Ruter skal ha rett til og velje inntil 3 av styret sine medlemmer så lenge Ruter og NSB har minimum 50 prosent av aksjane i selskapet. Dei øvrige medlemmer av styret, herunder styrets leder, skal veljast av generalforsamlinga. I generalforsamlinga er eigarane representert og fylkeskommunane bør her sikre at styremedlemmer får en viss geografisk spreiing.

8 Side 8 Forslag til tilråding 1. Møre og Romsdal fylkeskommune kan tre inn som medeigar Interoperabilitetstjenester AS med ein andel på 20 aksjar a kr , totalt kroner i aksjekapital. 2. Driftskostnadene for IO AS dekkes av eigarane i henhold til berekningar som kjem fram i tabell 2 i denne saka. Arild Fuglseth samferdselssjef 2 vedlegg Aksjeeieravtale Interoperabilitetstjenester AS Vedtekter Interoperabilitetstjenester AS