GILDESKÅL KOMMUNE RESSURSANALYSE UTARBEIDET AV BEDRIFTSKOMPETANSE AS

Transkript

1 GILDESKÅL KOMMUNE RESSURSANALYSE UTARBEIDET AV BEDRIFTSKOMPETANSE AS 2014

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Om KOSTRA KOSTRA-grupper for sammenligning Avgrensning for denne analysen Arbeidet med ressursanalysen Sentraladministrasjon Politisk virksomhet Fellestjenester økonomiavdelingen Fellestjeneste sentraladministrasjon Oppvekst og kultur Oppvekst Skolesektoren Regnskapsutvikling KOSTRA - utviklingstrekk Skolefritidsordningen Regnskapsutvikling KOSTRA utviklingstrekk Utfordringer Skolesektoren Barnehagesektoren Regnskapsutvikling KOSTRA - utviklingstrekk Utfordringer Barnehager Kultur Regnskapsutvikling KOSTRA utviklingstrekk Helse og sosial Regnskapsutvikling Kommunehelse Regnskapsutvikling KOSTRA utviklingstrekk Barnevern... 28

3 4.3.1 Regnskapsutvikling KOSTRA utviklingstrekk Utfordringer Helse og sosial NAV Regnskapsutvikling KOSTRA - utviklingstrekk Pleie og omsorg Regnskapsutvikling KOSTRA - utviklingstrekk KOSTRA dekningsgrader Utfordringer Pleie- og omsorg Hjemmetjenesten Institusjon Teknisk Plan og utvikling Drift og vedlikehold Tiltak Endringer i skolestrukturen Samordne Storvik til Inndyr Samordne Sandhornøy til Nygårdsjøen hele skolen Felles ungdomsskole i Gildeskål Samle ungdomstrinn Nygårdsjøen og Sandhornøy Pleie og omsorg Tiltak Tiltak Tiltak Tiltaksmatrise Konklusjoner Vedlegg... i 10.1 Arbeidsgruppene... i 10.2 Lønnsanalyse pleie- og omsorg... ii 10.3 KOSTRA- tabeller... v

4 C. Barnehager... v D. Grunnskole... viii E. Kommunehelse... xi F. Pleie og omsorg... xiii G. Sosialtjenesten... xvi H. Barnevern... xvii K. Kultur... xviii 10.4 Formannskapet bestilling til skolesektoren... xix Arbeidsgruppens vurderinger... xix 10.5 Bestilling fra Formannskapet til helse- og omsorgssektoren... xxii Arbeidsgruppens vurderinger... xxiii

5 1. Innledning Gildeskål kommune har en drift som ligger 3-4 prosent over det faste inntektsgrunnlaget. Netto driftsresultat har falt betraktelig de siste årene, og kommunen har en negativ utvikling mellom økning i driftsinntekter og økning i driftsutgifter. Med bakgrunn i denne utviklingen fattet kommunestyret følgende vedtak i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2014: Rådmannen får i oppdrag å utarbeide en grundig utredning til Kommunestyret om en permanent reduksjon av aktivitetsnivået i den kommunale driften på 6-7 MNOK fra Kommunal ledelse får anledning til å benytte ekstern bistand til arbeidet. Utredningen presenteres i Kommunestyrets møte i juni Arbeidet forankres i Formannskap / økonomiutvalg. Kommunestyret gir her uttrykk for at det er viktig å starte en omstillingsprosess nå for å unngå å havne i økonomisk ubalanse med tilhørende oppføring i ROBEK-registret. Kommunen har engasjert Bedriftskompetanse AS til å bistå med en gjennomgang av økonomien. En vesentlig del av dette er å utarbeide en analyse av kommunens økonomi og demografi. I tillegg skal det utarbeides en ressursanalyse på utvalgte tjenesteområder med sammenligning mot sammenlignbare kommuner. Denne ressursanalysen er en analyse der vi fokuserer på sektorene i kommunen på en mer detaljert måte. Analysen skal se nærmere på ressursbruken på ulike tjenesteområder både over tid og gjennom sammenligning med andre relevante kommuner. Kommunen har i sin tilbudsforespørsel bedt om at det fokuseres spesielt på oppvekst og helse- og omsorgssektoren. Ressursanalysen er en todelt analyse. Den første delen er en regnskapsanalyse på detaljnivå for hver enkelt sektor gjennom en tidsserie over 4-5 år. Vi bearbeider regnskapsdata på hvert ansvar som sorteres under hver sektor og sammenstiller dette for hver sektor. Den andre delen er en KOSTRA analyse der vi ser både på utviklingen over tid i Gildeskål og gjør sammenligninger. Da det ikke er mulig å gjøre sammenligning med andre relevante kommuner for den regnskapsmessige delen av ressursanalysene er det nødvendig å trekke inn KOSTRA data for å gjøre slike sammenligninger. Hensikten med dette er å få fram en mer komplett ressursanalyse, spesielt for de to nevnte sektorene. KOSTRA data og regnskapsdata gir ingen svar på årsaker, men et grunnlag for å stille spørsmål. Analysen, som består av bearbeidet regnskapsdata og KOSTRA data på tjenestenivå, er da et utgangspunkt for en nærmere kartlegging av ressursbruken gjennom prosessmøter. I prosessmøtene har kommunens ledere og arbeidsgrupper fått anledning til å diskutere ressursbruken i egen sektor. Hensikten har vært å legge opp til en drøfting ved å koble inn lokal kunnskap om årsakssammenhenger som kan forklare ressursbruken. 1

6 I denne rapporten har vi valgt å fremstille både regnskapsdata og KOSTRA data på hvert tjenesteområde før vi trekker inn faglig og lokale vurderinger fra prosessene i arbeidsgruppene. 1.1 Om KOSTRA Innledningsvis gjør vi oppmerksom på at det ikke er samsvar mellom kommunens egen ansvarsstruktur og funksjonsinndelingen i KOSTRA. Vi har søkt å redegjøre for disse sammenhengene underveis i denne analysen. KOSTRA (KOmmune STat RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som viser kommunenes: Prioriteringer - viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål Dekningsgrader - viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet Produktivitet/enhetskostnader - viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen Utdypende tjenesteindikatorer - viser nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/ enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under disse overskriftene Ikke alle kommunale sektorer har gode nøkkeltall på de ovennevnte områder. Analysene vil forøvrig til enhver tid være forbundet med mulighet for feil. I hovedsak skyldes dette uriktig eller avvikende rapportering fra kommunene og omlegginger i KOSTRA som kan vanskeliggjøre tidsserier. Det er store forskjeller kommunene imellom her uavhengig av KOSTRA gruppe, og det kan også variere fra år til år. Netto driftsutgifter viser hvor stor del av den samlede ressursbruken på et tjenesteområde som dekkes av kommunens frie inntekter (skatt og rammetilskudd). Hvis netto driftsutgifter på et tjenesteområde er høyere enn hos sammenligningsgruppa viser det at kommunen prioriterer området høyt, ettersom den er villig til å bruke mer av de frie inntektene på dette området. Dekningsgrader viser hvor stor andel av en gruppe som får et tilbud. Dekningsgraden må alltid ses i sammenheng med ressursbruken. Hvis kommunen har høy dekningsgrad, har man ofte høy produktivitet fordi kommunen har flere brukere å dele utgiftene på (stordriftsfordeler). Men det betyr ikke nødvendigvis at tilpasningen på tjenesteområdet er optimal. I forhold til innsparing vil det samlet sett som regel være billigere å tilby en tjeneste til færre. 2

7 Kommuner står overfor ulike utfordringer når driften skal evalueres. Det skal blant annet tas stilling til om driften er effektiv nok, er det de rette tjenestene som tilbys, er tjenestetilbudet rett sammensatt og om kvaliteten på tjenestene er som forutsatt. En grundig analyse av KOSTRA tallene kan være med på å hjelpe kommunene i slike tilfeller. Det kan være at en kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon og er nødt til å sette i gang innsparingstiltak for å oppnå en balansert drift, eller det kan være behov for å endre på prioriteringene. Et eksempel kan være hvis en kommune får stadig færre barn i grunnskolen eller får en økning i antall eldre som trenger omsorg. I slike tilfeller vil KOSTRA tallene være en indikator som kan hjelpe kommunen til å se på i hvilke områder det kan være muligheter å endre på tjenesteproduksjonen. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at sammenligning av KOSTRA tall skal være en indikator som viser hvordan andre kommuner prioriterer og ikke en fasit på riktig bruk av ressursene. Det er ikke noen direkte sammenheng om en kommune bruker mer eller mindre ressurser per bruker på en tjeneste enn gjennomsnittet i en KOSTRA gruppe og kvaliteten på tjenesten. Det er ikke noe mål i seg selv å bruke mer eller mindre enn gjennomsnittet i KOSTRA gruppa. Det er ikke slik at de flinke bruker mindre og de mindre flinke mer. Et nøkkeltall beregnet på grunnlag av KOSTRA data forteller utelukkende hvor mye en kommune bruker på de enkelte tjenesteområdene i forhold til sammenligningsgruppa ingenting om hvorfor det er slik. Nøkkeltallet er et utgangspunkt for å finne ut hvorfor det er slik, om man ønsker at det skal være slik eller om det er mulig å oppnå et bedre samlet tjenestetilbud gjennom å disponere på en annen måte. Områder hvor kommunen har lav produktivitet dvs. høye korrigerte brutto driftsutgifter per bruker, eller områder der kommunen har høy prioritering dvs. høye netto driftsutgifter vil være områder med størst potensial til å iverksette omstillinger. Det er ikke nødvendigvis slik at om de korrigerte brutto driftsutgiftene ligger høyere enn gjennomsnittet, så gjør også netto driftsutgifter det samme. Kommunen kan ha mange tunge brukere som det følger inntekter med slik at kommunen ikke trenger å bruke en større andel av sine frie inntekter. 1.2 KOSTRA-grupper for sammenligning Statistisk sentralbyrå har foretatt gruppering av kommunene i «sammenlignbare grupper». Kommunene er gruppert etter følgende: 1) Folkemengde, hvor det skilles mellom små, mellomstore og store kommuner. Små kommuner har færre enn 5000 innbyggere, mellomstore har fra 5000 til innbyggere, mens store kommuner har eller flere innbyggere 2) Bundne kostnader per innbygger, som er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver. Disse kostnadene varierer med demografiske, sosiale og geografiske forhold. 3

8 3) Frie disponible inntekter per innbygger, som er et mål på hvor mye inntekter kommunene har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket, og gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet Klassifiseringen er ikke endret etter Det betyr at eksempelvis ulikheter i forhold til befolkningsvekst, alderssammensetning og inntekter som har skjedd etter den tid ikke er tatt med. Som et resultat av denne klassifiseringen plasseres Gildeskål kommune i KOSTRA gruppe 6, som defineres som Små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger, høye frie disponible inntekter. Gruppa består av 55 kommuner med ulik geografisk og demografisk størrelsesorden. Siden en kommune ikke skal generere et overskudd og tjene penger som en bedrift, fører mer inntekter ikke til større overskudd, men til større utgifter. Så lenge Gildeskål kommune disponerer mer penger enn andre kommuner, blant annet som følge av Nord-Norgetilskudd og kraftinntekter, vil man også bruke disse midlene på best mulig måte for kommunens innbyggere. De fleste kommuner har et utgiftsnivå som står i direkte forhold til hva de har råd til. Valg av kommuner å sammenlikne seg med kan enten være enkeltkommuner eller ulike grupper av kommuner ut fra vurdering av sammenliknbarhet. KOSTRA tall og sammenligninger gir grunn for å stille spørsmål, men er ikke på noen måte en fasit. Valg av sammenligningskommuner er derfor i stor grad subjektivt. Ofte er det endringene over tid i egen kommune som bør tillegges størst vekt. 1.3 Avgrensning for denne analysen Valg av sammenligningsgrupper i KOSTRA avgjør kolonneinndelingen i alle tabellene, og er dermed avgjørende for vurderingene som videre gjøres. I denne analysen har vi benyttet følgende sammenligninger som utgjør kolonnene i de kommende tabeller: KOSTRA gruppe 6 (KG 6): Gjennomsnitt for alle 55 kommunene som inngår i denne gruppen. Denne gruppen er av SSB anslått som beste sammenligningsgruppe. Nordland: Gjennomsnitt for alle kommunene i Nordland. Denne sammenligningen er vanlig i de fleste nasjonale rapporter. Egen kommunegruppe (EKG): Kommunen ønsket å bli sammenlignet med Hamarøy, Tysfjord, Sørfold, Beiarn, Gratangen, Bindal og Grane for Da Hamarøy, Tysfjord og Sørfold ikke har rapportert i KOSTRA for 2013 har vi valgt å erstatte disse kommunene med Masfjorden, Smøla og Nesna. Dette er alle kommuner som inngår i KG 6 og som synes relevant å sammenligne med i forhold til Gildeskål kommune. Valg av nøkkeltall og data Vi har foretatt et bevisst utvalg av tilgjengelige nøkkeltall/data for 2012 og 2013, samt tidsserier der det er mulig å hente fram. 4

9 Antallet rapporterte nøkkeltall har økt betraktelig siste år, og på noen måter gir dette bedre og mer funderte nøkkeltall, på den annen side kan det se ut som det store antallet parametere medfører ytterligere skjevheter og mangler i kommunenes rapportering. Vi ser det ved at det i tabellene blir blanke felt. Kommuner skal fra 2006 rapportere inn individbaserte helse og omsorgsstatistikk i tillegg til KOSTRA i et eget system kalt IPLOS. På samme måte skal kommunene innenfor oppvekstområdet rapportere inn opplysninger om grunnskolen i grunnskolens informasjonssystem, GSI. Vi har komplettert med data fra disse kildene i denne ressursanalysen. I tillegg har vi brukt barnehagenes system for rapportering av årsmeldinger, BASIL. Tabellene er presentert i vedlegg. Vi har i noen grad valgt å ta med tabeller som har blanke felt. Det kan være grunnlag for å vurdere kritisk egne rapporteringsrutiner på områder hvor Gildeskål fremstår med blanke tall. Vi kjenner til at det for 2013 foreligger til dels betydelige feilrapporteringer fra Gildeskål. Dette har vi forsøkt å kommentere i teksten, men fullstendig analyse vil ikke være mulig før nye og (mer) korrekte tall foreligger i juni. KOSTRA tallene er i utgangspunktet uavhengig av hvordan kommunene er organisert, men likevel vil dette ofte ha betydning for hvordan tallene innrapporteres. Eksempelvis vil integrert drift hvor hjemmetjeneste og institusjonsdrift utføres av samme personell være vanskelig å splitte. Fordeling av fellesutgifter og administrasjon er andre områder hvor det til dels kan bli store utslag i sammenligningene. Et godt råd er derfor alltid å bruke statistikk med sunn fornuft, ved at man ser etter tendenser og ikke leter etter absolutte svar. Analysene er et godt verktøy som grunnlag for å gå bak tallene og gjøre grundigere vurderinger. Likedan er det viktig å se på egen kommune over tid, da man muligens kan ha de samme feilkilder og dermed et bedre sammenlikningsgrunnlag. Analyser basert på KOSTRA gir ikke absolutte svar, men er viktig for å kunne stille spørsmålene: Er dette en kjent og ønsket utvikling? Har vi noe å lære av andre? Det endelige dokumentet, med de utvalg av nøkkeltall og tolkninger/vurderinger som her gjøres, er det fullt og helt Bedriftskompetanse AS som innestår for. Andre analyser I forbindelse med økonomisk omstillingsprosess i Gildeskål kommune har Bedriftskompetanse AS også utarbeidet en Kommunaløkonomisk analyse basert på kommunens regnskapsinformasjon de siste 10 år. Konklusjoner og vurderinger der vil være hensiktsmessig å supplere denne analysen med. Bedriftskompetanse har også benyttet Kommunebarometeret (utarbeidet av Kommunal Rapport) for å supplere med tendenser inn mot arbeidsgruppenes arbeid. 5

10 1.4 Arbeidet med ressursanalysen Arbeidet med ressursanalysen har bestått i å utarbeide løpende analyser for regnskapsutvikling og KOSTRA som har vært presentert for formannskapet og arbeidsgruppene. Politiske signaler fra formannskapet har vært tatt inn i arbeidsgruppene og drøftet nærmere. Det har vært avholdt tre møter med formannskapet og to møter i arbeidsgruppene. Underveis i prosessen har arbeidsgruppene innen oppvekst og helse- og omsorg fått presentert utfordringsnotat fra oss som er bearbeidet. Vi har mottatt skriftlige tilbakemeldinger fra arbeidsgruppene som er innarbeidet i denne analysen. 6

11 2. Sentraladministrasjon Sentraladministrasjon omfatter politisk virksomhet, økonomiavdelingen og fellestjenester. 2.1 Politisk virksomhet Figuren og tabellen under illustrerer den faktiske regnskapsutviklingen. I tillegg har vi trukket inn netto budsjett for å synliggjøre budsjettgjennomføring over tid Politisk virksomhet R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 Inntekter Netto utgift regnskap Utgifter Netto utgift budsjett Politisk virksomhet R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 Endring %-vis endring Inntekter ,1 % Utgifter ,7 % Netto utgift regnskap ,5 % Netto utgift budsjett ,5 % Budsjettavvik Utviklingen viser at inntektene har gått noe ned i perioden mens utgiftene tilsvarende har økt. Netto driftsutgifter har i perioden økt med kr ,-, noe som utgjør en økning på 11,5 prosent. Tilsvarende økning i budsjett tyder på en prioritert økning. Sammenligning med andre kommuner er vist i figuren nedenfor. Dette er et lite område i KOSTRA (funksjon 100), slik at små feil eller avvik gir store utslag. Tendensen er imidlertid at utgiftene til Gildeskål er redusert betydelig siden 2008 (toppår), men at det fortsatt kan være et potensiale for reduksjon hvis vi ser på gjennomsnittet for Nordland. 7

12 2.2 Fellestjenester økonomiavdelingen Figuren og tabellen under illustrerer den faktiske regnskapsutviklingen. I tillegg har vi trukket inn netto budsjett for å synliggjøre budsjettgjennomføring over tid Fellestjenester økonomiavdelingen R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 Inntekter Netto utgift regnskap Utgifter Netto utgift budsjett Fellestjeneste øk.avd. R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 Endring %-vis endring Inntekter ,7 % Utgifter ,8 % Netto utgift regnskap ,4 % Netto utgift budsjett ,8 % Budsjettavvik Utviklingen viser at både inntektene og utgiftene har gått noe ned i perioden. Netto driftsutgifter har i perioden gått ned med kr ,-, noe som utgjør 10,4 prosent. 8

13 2.3 Fellestjeneste sentraladministrasjon Figuren og tabellen under illustrerer den faktiske regnskapsutviklingen. I tillegg har vi trukket inn netto budsjett for å synliggjøre budsjettgjennomføring over tid Fellestjenester sentraladministrasjon R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 Inntekter Netto utgift regnskap Utgifter Netto utgift budsjett Fellestjeneste sentraladm. R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 Endring %-vis endring Inntekter ,4 % Utgifter ,2 % Netto utgift regnskap ,2 % Netto utgift budsjett ,9 % Budsjettavvik Utviklingen viser at inntektene har økt frem til 2012 for deretter å ha gått noe ned mens utgiftene tilsvarende har økt. Netto driftsutgifter har i perioden økt med 1,856 mill.kr, noe som utgjør 35,2 prosent. De høye utgiftene i 2012 kan forklares med utbygging av bredbånd i Storvik og Mevik som er ført over drifta. Både økonomiavdelingen og fellestjenesten inngår i KOSTRA funksjon 120. Figuren under viser sammenligning med andre kommuner. 9

14 Det er stor usikkerhet forbundet med å sammenlikne med andre kommuner, fordi det er ulik praksis i forhold til å splitte utgifter på tjenestefunksjon kontra å føre alt på funksjon 120. Bildet illustrerer imidlertid over tid at Gildeskål ligger under KG 6, men høyere enn gjennomsnittet for Nordland. Dersom man skal sammenlikne konkret, er det bedre å ta utgangspunkt i årsverksoversikter fra for eksempel en sammenliknbar kommune, eller å se på egne oversikter for de siste år. 10

15 3. Oppvekst og kultur Oppvekst og kultur består av skoler, SFO, barnehager og kultur. KOSTRA har ingen samlet funksjon som samsvarer med denne organiseringen. KOSTRA skiller barnehage og skolesektoren og vi har fordelt kommunens ansvarsområder etter dette i den påfølgende analysen. 3.1 Oppvekst Figuren og tabellen under illustrerer den faktiske regnskapsutviklingen for hele oppvekstsektoren. I tillegg har vi trukket inn netto budsjett for å synliggjøre budsjettgjennomføring over tid Oppvekst R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 Inntekter Netto utgift regnskap Utgifter Netto utgift budsjett Oppvekst R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 Endring %-vis endring Inntekter ,9 % Utgifter ,8 % Netto utgift regnskap ,6 % Netto utgift budsjett ,7 % Budsjettavvik Vi ser at utgiftene har gått betydelig opp i perioden, mens inntektene har gått ned. Inntektsreduksjonen har sammenheng med at det øremerkede driftstilskuddet til barnehager ble innlemmet i rammetilskuddet i Netto driftsutgifter har i perioden økt med 12,167 mill.kr, noe som utgjør 41,6 prosent. I samme periode ble det 19 færre barn i kommunen i alderen 1-15 år. Vi ser også at oppvekstsektoren har hatt merforbruk i forhold til budsjettet de to siste årene. 11

16 Arbeidsgruppa opplyser at årsaken til merforbruket er knyttet til urealistisk budsjettering innenfor felleskostnader skolesektoren. I tillegg ble voksenopplæringen lagt inn under oppvekstsektoren i 2012 og hadde betydelig merforbruk første året. 3.2 Skolesektoren Skolesektoren i Gildeskål kommune består av fem skoler. Inndyr barne- og ungdomsskole, Nygårdsjøen oppvekstsenter, Sandhornøy skole og Sørarnøy skole som alle tilbyr et barne- og ungdomstrinn, mens Storvik oppvekstsenter bare har barneskole. Elevtallet for skoleåret 2013/2014 er totalt 229 elever, fordelt på 79 barn på småskoletrinnet, 68 på mellomtrinnet og 82 elever på ungdomstrinnet. Fordeling per alderstrinn på hver av skolene er presentert i tabellen under. Elever ved skolen (2013/2014) Inndyr Nygårdsjøen Sandhornøy Storvik Sørarnøy Gildeskål 1. årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn Sum årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn Sum årstrinn Sum elver ved skolen Regnskapsutvikling Figuren og tabellen under illustrerer den faktiske regnskapsutviklingen. I tillegg har vi trukket inn netto budsjett for å synliggjøre budsjettgjennomføring over tid Skolesektoren R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 Inntekter Netto utgift regnskap Utgifter Netto utgift budsjett 12

17 Skolesektoren R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 Endring %-vis endring Inntekter ,7 % Utgifter ,7 % Netto utgift regnskap ,6 % Netto utgift budsjett ,1 % Budsjettavvik Utviklingen viser at både inntektene og utgiftene har økt i perioden. Netto driftsutgifter har økt med i 9,6 prosent, eller 2,6 mill.kr i perioden Netto budsjetterte driftsutgifter har i samme periode blitt redusert med nesten 1 mill.kr. Dette innebærer budsjettoverskridelser i 2012 og 2013 på om lag 2 mill.kr hvert av årene. Arbeidsgruppa opplyser at avviket mellom regnskap og budsjett kan forklares med feil kontering i regnskapet. Lønnsutgifter var ikke rett fordelt i forhold til ressurser i barnehage og SFO, og gjelder trolig også på skole. På Storvik oppvekstsenter er SFO belastet minst kr ,- over budsjett og barnehagen har et underforbruk på kr ,-. Fremmedspråklige elver genererer høyere kostnader KOSTRA - utviklingstrekk De fleste KOSTRA- indikatorene på grunnskoleopplæring for 2013 viser at Gildeskål ligger høyt på prioriteringer, men med noe lavere enhetskostnader sett i forhold til sammenligningskommunene. Unntaket når det gjelder enhetskostnader er SFO, hvor Gildeskål har relativt høye kostnader. I forhold til skolelokaler og skyss er det ikke et påfallende høyt utgiftsnivå sammenlignet med øvrige kommuner. Elevtall og gjennomsnittlig gruppestørrelse er lavere, mens andelen elever med spesialpedagogiske tiltak er meget høyt. Aldersmessig er det flere lærere over 60 år, høy andel lærere i heltidsstillinger og utdanningsnivået synes å være i tråd med andre sammenligningskommuner. Foreløpige 2013-tall for grunnskolesektoren viser at Gildeskål har høyere netto driftsutgifter per elev i forhold til sammenligningsgruppene. Sammenlignet med EKG utgjør differansen kr ,- mer per elev. Driftsutgifter til skolesektoren inkluderer utgifter tilknyttet funksjon grunnskole (202), skolefritidsordning (215), skolelokaler (222) og skoleskyss (223). Ser man på korrigerte brutto driftsutgifter til hele grunnskolesektoren presentert i figuren under ligger Gildeskål noe lavere sammenlignet med KG 6 og EKG. 13

18 Gildeskål har fra 2007 frem til 2011 brukt mer ressurser på grunnskole enn sammenligningskommunene, men tidsserien viser en betydelig nedgang fra I sum utgjør dette en nedgang på 5.207,- per elev, eller en prosentmessig nedgang på 3,5 prosent. Sammenlignet med kommunene for øvrig prioriterer Gildeskål skolelokaler og skoleskyss lavere, noe som kan være en forklarende årsak på hvorfor de andre kommunene ligger høyere. Ser man på grunnskole isolert sett (kun funksjon 202) ligger Gildeskål betydelig høyere enn EKG og Nordlandssnittet og marginalt under KG 6. 14

19 Nedgangen i grunnskole fra utgjør kr ,- per elev, eller en nedgang på 6,3 prosent. Figuren over viser en korrigert brutto driftsutgift til grunnskole per elev på kr ,- for Gildeskål mot kr ,- for EKG. Differansen multiplisert med antall elever utgjør ca. 2,7 mill.kr mer enn gjennomsnittet for disse kommunene. Sammenlignet med KG 6 bruker Gildeskål kr ,- mindre per elev til grunnskole. Utgiftene til grunnskole ligger altså på et høyt nivå selv om Gildeskål samlet sett kommer bedre ut for hele grunnskolesektoren sett under ett. I forhold til andel elever som mottar spesialpedagogiske tiltak ser vi av figuren under at Gildeskål ligger meget høyt. I 2007 lå Gildeskål noe høyere enn de øvrige sammenligningskommunene med i underkant av 12 prosent, mens i perioden frem til har andelen økt betydelig til 17 prosent. Dersom Gildeskål hadde ligget på samme nivå som EKG som har en andel på 11,5 prosent, ville det ha betydd en reduksjon på 32,4 prosent. Dette kan neppe forklares alene ved at behovene hos elevene i Gildeskål er høyere enn hva som er tilfellet i andre kommuner. Arbeidsgruppen opplyser at det nå jobbes med tiltak for å redusere omfanget av spesialundervisning. Kommunen forsøker med tidlig innsats ved å sette inn flere ressurser inn i 1-4. trinn. Dette er et utviklingsarbeid som vil gi resultater om 3-4 år. Arbeidsgruppa mener det skal være mulig å redusere utgiftene til spesialundervisning med om lag 1 mill.kr over tid. Terskler for spesialundervisning er imidlertid ikke diskutert internt. 3.3 Skolefritidsordningen Kommunen har tilbud på alle stedene der det er skole eller oppvekstsenter Regnskapsutvikling Figuren og tabellen under illustrerer den faktiske regnskapsutviklingen. I tillegg har vi trukket inn netto budsjett for å synliggjøre budsjettgjennomføring over tid. 15

20 SFO R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 Inntekter Netto utgift regnskap Utgifter Netto utgift budsjett SFO R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 Endring %-vis endring Inntekter ,0 % Utgifter ,9 % Netto utgift regnskap ,6 % Netto utgift budsjett ,8 % Budsjettavvik Vi ser her at utgiftene til SFO har økt med kr ,- i perioden mens inntektene omtrent ikke har økt KOSTRA utviklingstrekk Skolefritidsordningen i Gildeskål er relativt sett dyr, men det er flere elever som benytter seg av tilbudet enn sammenligningskommunene. Figuren under illustrerer andel i aktuell aldersgruppe som benytter seg av tilbudet. 16

21 Andelen elever i SFO i Gildeskål er hele 63,5 prosent. Fra 2013 tilbys det 11- måneders SFO i Gildeskål. Over halvparten av alle barn i SFO benytter seg av dette tilbudet, og halvparten benytter seg av høyeste timetall per uke. Grafen under viser korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud, og viser at Gildeskål ligger høyt til tross for at mange benytter seg av tilbudet. Sammenlignet med EKG, som har de nest høyeste enhetskostnadene per skoleelev, bruker Gildeskål kr ,- mer. Sett i forhold til Nordland ligger Gildeskål kr ,- høyere per elev. Multiplisert med antall elever som benytter tilbudet utgjør dette ca. kr ,- mer enn snittet for disse kommunene. I følge arbeidsgruppen er noe av årsaken til at Gildeskål har høyere enhetskostnader per bruker av skolefritidsordningen feilføringer mellom grunnskole, SFO og barnehager, hvor lønnskostnader knyttet til assistenter ikke er rett fordelt. I tillegg peker arbeidsgruppen på at inntektene til SFO vil øke i 2014 da satsene er oppjustert og det er lagt inn en måned ekstra innbetaling. 3.4 Utfordringer Skolesektoren Totalt har Gildeskål gjennomsnittlig 45 elever per skole, noe som er 30 færre enn EKG og 29 færre enn KG 6. Antall elever i aldersgruppen 6 til 15 år har i perioden blitt redusert med personer 34 personer. Aldersgruppen 1-5 år har i samme periode økt med 10 barn. Tabellen nedenfor er hentet fra Kommunebarometret 2014 og synliggjør at kvalitet i grunnskolen er en betydelig utfordring for Gildeskål. 17

22 Tabellen viser at prestasjonene i skolene, både i forhold til grunnskolepoeng (avgangsvitnemål) og nasjonale prøver er på et lavt nivå sammenlignet med øvrige kommuner. Det er også betydelig frafall i videregående skole. Vi ser også at kommunen ligger har svært lav skåre på spesialundervisning og utdanningsnivå. Kommunene rapporterer årlig elevtall og lærertetthet til GSI og Skoleporten.no. Tabellen nedenfor er hentet fra skoleporten og viser lærertetthet på ulike områder i skolene. Nygårdssjøen oppvekstsenter Sørarnøy skole og barnehage Gildeskål Nordland Landet Storvik oppvekst- Tall fra skoleporten (2013/2014) Inndyr skole Sandhornøy skole senter Årsverk for undervisningspersonale 14,4 4,4 6, ,2 3161, ,5 Antall elever per årsverk til undervisning 8,5 8,1 5,5 5,9 6,7 7,4 10,2 12,2 Antall assistentårsverk i undervisningen Antall elever per assistentårsverk i undervisningen 50,9 52,5 23,8 47,2 25,2 38,9 58,2 74,7 Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk 15,3 13,3 20,7 11, ,4 15,5 14,3 Lærertetthet trinn 8,5 7,9 6,3 5,7 6,4 7,3 11,1 13,1 Lærertetthet trinn 11,5 11,3 5,9 0 9,7 10,1 11,8 14,1 Lærertetthet i ordinær undervisning 12,9 9,5 7,3 7,7 9 10,2 14,3 16,8 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 92, , ,5 87,8 96,2 96,8 Lærertimer som gis til undervisning Undervisningstimer totalt per elev Vi ser at jevnt over er lærertettheten (målt ved antall elever pr lærerårsverk) betydelig høyere i Gildeskål enn både gjennomsnitt for Nordland og landet. Vi ser også at kompetansenivået for lærerne er lavere ved at 87,8 prosent har godkjent utdanning. 18

23 Elevene i Gildeskål får altså mer undervisning i mindre klasser, noe som tilsier en betydelig ressursinnsats i volum og penger. Når resultatene likevel er dårlige er det grunn til å stille spørsmål om det har sammenheng med at kommunen har en høy andel lærere uten godkjent utdanning. Utfordringen for Gildeskål er forenklet sagt å få mer ut av pengene i form av bedre kvalitet. Tallene viser dessverre at tilbudet i Gildeskål er meget dyrt og meget dårlig målt i forhold til nasjonalt tilgjengelige tall (referanse til Skoleporten, GSI og Kommunebarometeret). Utvikling i elevtall har de siste årene vært negativ, og denne negative trenden fortsetter i følge SSB sine prognoser. Figuren under illustrerer dette. Vi ser av figuren at fra starten (2005) til slutten (2040) forventes elevtallene å bli nærmest halvert. Det gir ytterligere grunn til å vurdere hvordan skoleressursene fordeles og anvendes i kommunen. Dagens skolestruktur er kostnadskrevende med mange enheter og små klasser. Utfordringen fremover blir ytterligere skjerpet ved at tilgang på kompetanse forventes å bli ytterligere begrenset i hele landsdelen. En ett-årig prognose fra SSB for ulike alderstrinn ser slik ut: Prognose "Barne og ungdomsgruppen" Endring %-vis endring Endring %-vis endring 6 år ,6 % ,6 % 7 år ,8 % ,0 % 8 år ,0 % ,1 % 9 år ,8 % ,0 % 10 år ,8 % ,6 % 11 år ,3 % ,8 % 12 år ,2 % ,0 % 13 år ,0 % ,5 % 14 år ,0 % ,1 % 15 år ,0 % ,0 % Totalt 6-15 år ,4 % ,5 % Prognosen til SSB viser en nedgang på 23 personer fra , deretter holder det samlede elevtallet seg relativt stabilt frem til 2021, med en økning på 3 personer mellom

24 Totalt er nedgangen fra på 11 prosent, eller 25 personer. Det er likevel endringer innenfor de ulike alderstrinnene som kan gi ulikt behov for å planlegge klassedeling fremover. Økte utgifter og færre elever vil føre til ytterligere økninger i enhetskostnader per elev. Kommunens prognose for elevtallsutviklingen i forhold til nåværende skolestruktur ser slik ut: KLASSETRINN 2014/ / / / /2019 Nygårdsjøen Sandhornøy Sørarnøy Storvik Inndyr TOTALT Arbeidsgruppen gir uttrykk for at en del av årsakene til den lave kvaliteten i grunnskolen er knyttet til skoleledelse og klasseledelse. I følge kommunen jobbes det nå med fokus på dette. Slik vi ser det har kommunen følgende utfordringer: Det er viktig her at kommunen frikobler seg noe fra ressursfordelingsmodellen, fordi denne kun tildeler ressurser utfra antall elever (blant annet) og ikke tar hensyn til den praktiske gjennomføringsmuligheten i form av klasser og tilgjengelige lærerressurser Er det mulig å skaffe godt kvalifiserte rektorer og lærere til 5 skoler i framtiden? Hvordan få til et bedre læringsmiljø og resultater i grunnskolen for om lag 200 elever i 2018/2019? Kan man styrke den generelle undervisningssituasjon slik at behovet for spesialundervisning reduseres over tid? 3.5 Barnehagesektoren Gildeskål kommune har 5 barnehager. Inndyr barnehage har tre avdelinger, Nygårdsjøen barnehage og Sandhornøy har begge to avdelinger, mens Storvik barnehage og Sørarnøy barnehage har en avdeling hver. Totalt er det til sammen 93 barn, fordelt på 29 under 3 år og 64 barn over 3 år (årsmelding ) Regnskapsutvikling Figuren og tabellen under illustrerer den faktiske regnskapsutviklingen. I tillegg har vi trukket inn netto budsjett for å synliggjøre budsjettgjennomføring over tid. 20

25 Barnehagesektoren R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 Inntekter Netto utgift regnskap Utgifter Netto utgift budsjett Barnehagesektoren R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 Endring %-vis endring Inntekter ,6 % Utgifter ,3 % Netto utgift regnskap ,3 % Netto utgift budsjett ,8 % Budsjettavvik Den voldsomme økningen i netto driftsutgifter i 2011 skyldes at tidligere driftstilskudd til barnehager ble lagt inn i rammetilskuddet for kommuner. Vi ser at det har vært en betydelig økning i driftsutgifter perioden sett under ett. Vi ser at det har vært en markert økning i utgiftene fra 2012 til 2013 på 1,883 mill.kr (14,5 prosent), mens inntektene tilsvarende har økt med 1,087 mill.kr (36,6 prosent). Arbeidsgruppen peker på at noe av årsaken er økning i barnetallet på som har medført behov for å opprette en ny avdeling på Inndyr og i Nygårdsjøen. Regnskapsåret 2012 viser et merforbruk i forhold til budsjett på nesten 2 mill.kr. I følge arbeidsgruppen skyldes dette avviket feilføringer av lønnsutgifter mellom SFO og barnehager, hvor barnehager i 2013 har et mindreforbruk på nesten kr ,- som er belastet skolesektoren KOSTRA - utviklingstrekk KOSTRA indikatorene på barnehager for 2013 viser at Gildeskål prioriterer barnehage lavere enn samtlige sammenligningskommuner, men har samtidig den høyeste andelen barn som har plass i barnehager. Andel fulltidsplasser er også høyt, med 87,8 prosent. Produktivitetstallene viser at pris per plass er lave målt i korrigerte brutto driftsutgifter per barn i barnehage, men det er et potensial i forhold til korrigerte oppholdstime. Det tas da høyde for vekting av alder over/under 3 år, samt oppholdstid. 21

26 I forhold til kvalitet ligger Gildeskål lavere enn sammenligningskommunene, ved at kommunen har en lavere andel pedagogisk personell og faglært arbeidskraft. Leke- og oppholdsarealet er også noe lavere per barn. Barnehagene i Gildeskål har god tilgjengelighet ved at 80 prosent har åpningstid fra 9 inntil 10 timer per dag. Figuren under viser netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år for perioden Det voldsomme hoppet i kurven i 2011 skyldes at tidligere driftstilskuddet til barnehager som nevnt ble innlemmet i rammetilskuddet for kommuner. Vi ser at kurven for Gildeskål ligger lavest i hele perioden fra I forhold til dekningsgrad ser vi av figuren at Gildeskål ligger svært høyt i forhold til andel barn med barnehageplass. Kurvens vekst har sammenheng med satsningen på full barnehagedekning sentralt, og tilsvarer økning i finansieringstilskudd til kommuner og private aktører. 22

27 Gildeskål har de klart laveste kostnadene per barn i barnehage, illustrert i grafen under som viser korrigerte brutto driftsutgifter i krone per barn. Sammenlignet med EKG brukte Gildeskål kr ,- mindre enn snittet av sammenligningskommunene. Figuren under viser korrigerte oppholdstimer per årsverk i de kommunale barnehagene. Vi ser at dette varierer i stor grad fra år til år. Dette skyldes nok variasjoner i barnetall i løpet av året Utfordringer Barnehager Utfordringen fremover vil være å tilpasse tjenestetilbudet til forventet antall barn med behov for barnehageplass. Figuren under viser prognose for aktuell aldersgruppe hentet fra SSB (basert på LLML- alternativet). 23

28 Generelt sett er ofte barnehagene bemannet ut fra norm 3 voksne per avdeling på henholdsvis 9 små eller 18 store barn. Ofte er denne bemanningen uavhengig av oppholdstid for de enkelte barna. På den måten har kommunen en tilgjengelig kapasitet (målt i antall heltidsplasser) som er større enn benyttede plasser (målt i oppholdstid omregnet til hele plasser). Nye føringer fra nasjonalt nivå tilsier en bemanningsnorm per barn uavhengig av oppholdstid. Det betyr at kostnadene per barn blir forholdsmessig høye for delplasser. Mange kommuner planlegger derfor fremover med utgangspunkt i hele plasser. Planlegging fremover må innebære å dekke et reelt behov samtidig med at kapasiteten utnyttes best mulig. Det betyr at det vil være mest kostnadseffektivt å planlegge ut fra (mest mulig) hele plasser og (mest mulig) fulle avdelinger. For å få dette til er det nødvendig å vite hvor det forventes endringer i barnetall innad i kommunen. Slik vi ser det har kommunen følgende utfordringer: Hvordan utnytte kapasitet best mulig slik at man kan tilpasse til færre avdelinger og færre enheter? Hvordan tilpasse til (flere) heltidsplasser, dvs. å avvikle deltidsplasser? 3.6 Kultur Kultursektoren i Gildeskål omfatter blant annet kulturskolen, fritidsklubber, ungdomsråd, kino, bokbuss, bibliotek og museumsvirksomhet Regnskapsutvikling Figuren og tabellen under illustrerer den faktiske regnskapsutviklingen. I tillegg har vi trukket inn netto budsjett for å synliggjøre budsjettgjennomføring over tid. 24

29 7 500 Kultur R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 Inntekter Netto utgift regnskap Utgifter Netto utgift budsjett Kultur R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 Endring %-vis endring Inntekter ,0 % Utgifter ,7 % Netto utgift regnskap ,0 % Netto utgift budsjett ,4 % Budsjettavvik Utviklingen viser at både inntektene og utgiftene har gått ned i perioden. Netto driftsutgifter har i perioden økt med kr ,-, noe som utgjør 19,0 prosent KOSTRA utviklingstrekk Figuren under viser netto driftsutgifter til kultursektoren pr innbygger i kroner. Gildeskål bruker betydelig mer enn alle sammenlikningskommunene. Dersom Gildeskål hadde hatt samme nivå som gjennomsnittet for Nordland, ville man brukt kr ,- mindre pr innbygger, dvs. samlet sett omtrent 3 mill.kr mindre enn hva tilfellet er i

30 4. Helse og sosial Helse og sosial i Gildeskål består av kommunehelse, helsestasjon, jordmortjenesten, fysioterapi, barnevern og flyktningetjenesten. 4.1 Regnskapsutvikling Figuren og tabellen under illustrerer den faktiske regnskapsutviklingen for hele helse og sosialtjenesten. I tillegg har vi trukket inn netto budsjett for å synliggjøre budsjettgjennomføring over tid Helse og sosial R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 Inntekter Netto utgift regnskap Utgifter Netto utgift budsjett Helse og sosial R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 Endring %-vis endring Inntekter ,3 % Utgifter ,8 % Netto utgift regnskap ,1 % Netto utgift budsjett ,5 % Budsjettavvik Den regnskapsmessige utviklingen innenfor helse og sosial viser at både utgiftene og inntektene har økt betraktelig siden En vesentlig årsak til dette er at flyktningetjenesten kom inn under denne tjenesten i I tillegg har det vært over en fordobling av utgiftene på legekontoret fra 2011 til Totalt har det vært en økning i netto driftsutgifter på 31,4 prosent i perioden. I forhold til budsjettdisiplin er det mindre avvik mellom regnskap og budsjett. Det finnes ikke relevante nøkkeltall i KOSTRA som samsvarer med kommunens organisering av helse og sosial. 26

31 4.2 Kommunehelse Helsetjenesten i Gildeskål omfatter legetjeneste, fysioterapi, jordmortjeneste og helsestasjon. Helsestasjonen skal være et lavterskeltilbud til barn, unge (0-20 år) og foreldre, og skal arbeide forebyggende og helsefremmende slik at man i størst mulig grad unngår fremtidige helse-problemer. I tillegg er det helsesøstertjeneste i skolen, der målsettingen er å fremme god helse psykisk og fysisk, og også forebygge helserelaterte problemer senere i livet Regnskapsutvikling Figuren og tabellen under illustrerer den faktiske regnskapsutviklingen for kommunehelsetjenesten. I tillegg har vi trukket inn netto budsjett for å synliggjøre budsjettgjennomføring over tid Kommunehelse R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 Inntekter Netto utgift regnskap Utgifter Netto utgift budsjett Kommunehelse R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 Endring %-vis endring Inntekter ,4 % Utgifter ,1 % Netto utgift regnskap ,9 % Netto utgift budsjett ,2 % Budsjettavvik Vi ser her at utgiftene i perioden har økt med nesten 3,6 mill.kr og at inntektene har gått ned med 0,8 mill.kr i perioden. Netto utgift regnskap har derfor økt med hele 4,4 mill.kr. Den sterke økning i utgiftene fra 2011 til 2012 er som nevnt knyttet til en fordobling av utgiftene på legekontoret. Dette skyldes i hovedsak samhandlingsreformen/medfinansiering på 2,6 mill.kr og vikar for kommuneoverlegen som hadde svangerskapspermisjon hvor kommunen ikke fikk refundert hele lønna. Budsjettgjennomføringen synes gjennomgående god da det er lite avvik mellom budsjett og regnskap. 27

32 4.2.2 KOSTRA utviklingstrekk Figuren under viser en sammenligning av netto driftsutgifter per innbygger til kommunehelsetjenesten. Vi ser her at kommunen i første del av perioden omtrent lå på gjennomsnittet med Nordlandskommunene men at man fra 2005 har hatt et høyere gjennomsnittlig nivå. Samtidig ser vi at netto driftsutgifter per innbygger til kommunehelse i Gildeskål kommune ligger lavere enn både EKG og KG 6 i hele perioden. 4.3 Barnevern Barnevernstjenesten omfatter barnevernstjenesten, barneverntiltak i familien, fosterhjem/- beredskapshjem og avlastning Regnskapsutvikling Figuren og tabellen under illustrerer den faktiske regnskapsutviklingen for barnevernstjenesten. I tillegg har vi trukket inn netto budsjett for å synliggjøre budsjettgjennomføring over tid. 28

33 6 000 Barnevern R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 Inntekter Netto utgift regnskap Utgifter Netto utgift budsjett Barnevern R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 Endring %-vis endring Inntekter ,0 % Utgifter ,2 % Netto utgift regnskap ,3 % Netto utgift budsjett ,6 % Budsjettavvik Utgiftene til barnevern har økt med 0,9 mill.kr mens inntektene har gått ned med 0,2 mill.kr i perioden, slik at netto driftsutgifter har økt med vel 1,1 mill.kr. Budsjettgjennomføringen synes gjennomgående god da det er lite avvik mellom budsjett og regnskap KOSTRA utviklingstrekk Figuren under viser en sammenligning av netto driftsutgifter per innbygger til barnevernstjenesten. 29

34 Her ser vi kommunens netto driftsutgifter omtrent ligger på nivå med KG 6, men lavere enn EKG og høyere enn gjennomsnittet i Nordland. 4.4 Utfordringer Helse og sosial KOSTRA figuren ovenfor kan tyde på at Gildeskål prioriterer forebyggende arbeid noe lavere enn gjennomsnittet i sammenligningskommunene. Ser man på Folkehelseinstituttets profil for kommunen, kan dette være et område man bør se nærmere på. I følge profilen har Gildeskål utfordringer med mobbing og trivsel i skolen samt høyt frafall i videregående skole. Dette kan være noe av forklaringen på en relativ høy andel unge uføretrygdede (18-44 år). I tillegg tyder profilen på at man har en større andel av befolkningen med tidlig hjerte/karproblematikk. Dette er områder der det er mulig potensiale for å iverksette forebyggende aktiviteter, noe som på sikt kan bidra til at behovet og etterspørselen etter helse og omsorgstjenester reduseres. Kommunen har i følge arbeidsgruppen hatt fokus på forebygging og har blant annet hatt en stilling som folkehelsekoordinator. Denne er imidlertid tatt bort nå. Helse og sosialområdet har fokus på samhandling og det er enighet i arbeidsgruppen om at et styrket tverrsektorielt samarbeid vil gi bedre resultater på sikt. Barnevernet samhandler i dag blant annet med flyktningetjenesten i forhold til ressursfordeling noe som har gitt positive resultater. Slik vi ser det har kommunen følgende utfordringer: Prioritere opp forebyggende helsearbeid for å bedre folkehelsa over tid med sikte på å redusere behovet for helse- og omsorgstjenester 30

35 5. NAV Kommunens sosialtjeneste sorterer under NAV. 5.1 Regnskapsutvikling Figuren og tabellen under illustrerer den faktiske regnskapsutviklingen for NAV. I tillegg har vi trukket inn netto budsjett for å synliggjøre budsjettgjennomføring over tid NAV R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 Inntekter Netto utgift regnskap Utgifter Netto utgift budsjett NAV R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 Endring %-vis endring Inntekter ,6 % Utgifter ,1 % Netto utgift regnskap ,2 % Netto utgift budsjett ,9 % Budsjettavvik Vi ser at utgiftene har økt med vel en halv million kroner og at inntektene har gått ned med i underkant av samme beløp perioden sett under ett. Netto driftsutgifter har dermed økt med om lag 1 mill.kr. Kriterier for tildeling av sosialhjelp er for øvrig nå under utarbeidelse. 5.2 KOSTRA - utviklingstrekk Sosialtjenesten har feilrapportert betydelig i 2013 slik at det ikke er relevant med sammenligning her. 31