SELVKOSTREGNSKAPET. Egne erfaringer Generelt om selvkost Nytt selvkostsystem Gebyrinntekter

Transkript

1

2 SELVKOSTREGNSKAPET Egne erfaringer Generelt om selvkost Nytt selvkostsystem Gebyrinntekter

3 Egne erfaringer Bakgrunn Revisor i 6 år Økonomikonsulent/økonomisjef 6 år Selvkostregnskap i Narvik VAR Etterkalkulasjon - samarbeid med KomRev Nord Forvaltningsrapport 2-år behandlingstid Tilbakebetaling til innbyggerne med 21.mill. Konsulenttjeneste andre kommuner Sortland, Bø, Øksnes, Lødingen og Tysfjord

4 Egne erfaringer Tilbakemelding fra kommunene: Liten fokus på VA-området For få ressurser For liten kompetanse Høyt gebyrnivå Får ikke gjort det som er ønskelig Hva må vi gjøre? Hva har dokker i Narvik VAR gjort? Noen fokusområder Markedsføring synliggjøring Planlegging Økonomi

5 Egne erfaringer Markedsføring Få frem de hemmelige tjenestene Viktig med synliggjøring i hverdagen Forståelse blant innbyggere Lære opp politikere Ha VA-dager Få andre inn til å informere Bruke media Få fram de gode historier Ansvar Ingen Administrasjonen bør ha en plan Noe en er god på

6 Egne erfaringer Planlegging hovedplaner Status av området VA i kommunen Fastsetting av mål Forslag til prioriteringer/veivalg Investeringer Ressurser Økonomi gebyrnivå Ansvar Synliggjøring administrasjon Valg politikere

7 Egne erfaringer Økonomi Korrekt regnskap - selvkostregnskap Korrekte kostnader Lønnskostnader Direkte og indirekte kostnader Kapitalkostnader Korrekte inntekter Andre inntekter Netto kostnad = Gebyrgrunnlag Skal dekkes av innbyggere fordelingssystem Ansvar Synliggjøring gebyrgrunnlag - administrasjon Inndekning gebyrgrunnlag politikere Gebyrinntekter - praktiseres dette korrekt? Subsidiering

8 Egne erfaringer Lykkes vi da?

9 SELVKOSTREGNSKAPET Egne erfaringer Generelt om selvkost Nytt selvkostsystem Gebyrinntekter

10 Kartlegging Hvor mange kommuner er det her i dag? Hvor mange kommuner vet at de har korrekte selvkostregnskap? Hvor mange kommuner vet at de ikke har korrekte selvkostregnskap? Hvor mange har tenkt å gjøre noe med det?

11 Generelt om selvkost Rettskilder Lov av 31.mai 1974 om kommunale vass- og kloakkavgifter Rundskriv T-8/76 Kommunale vann og kloakkavgifter veiledning for inngåelse av avtaler om fastsettelse av avgifter for industri mv. Forurensningsloven av Rundskriv T-9/86 fra Miljøverndepartementet Retningslinjer for beregning av avgiftsgrunnlaget for kommunale vann- og kloakkavgifter Forskrift om kommunale vann og avløpsgebyrer av H-2095 Veiledende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester KRD des H-2140 Retningslinjer for beregning av kommunale betalingstjenester KRD jan

12 Generelt om selvkost Definisjon av selvkost Selvkost er den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste Det er denne merkostnaden som kan/må dekkes ved at man beregner brukerbetaling for levering av varen eller tjenesten. Vann og avløp Lovkrav om at selvkost er øvre grense for abonnentens betaling Ikke krav full kostnadsdekning for kommunen Renovasjon, slam og feiing Lovkrav om at abonnentens betaling skal tilsvare selvkost for kommunen Krav om full kostnadsdekning for kommunen

13 Generelt om selvkost Ulike kostnadselementer Tre ulike kostnadselementer: - Kjerneproduktet Det grunnleggende innholdet i varen/tjenesten som brukeren mottar (lønn, driftskostnader, kapitalkostnader) - Tilleggsytelser Tjenester som leveres i tillegg for at kjerneproduktet skal fremstå som et helhetlig produkt (ledelse og saksbehandling, kontorstøtte, ekspedisjon) - Støttefunksjoner Sporadiske og tilfeldige tjenester (regnskap, fakturering, innfordring, bygningsdrift, andre?)

14 Generelt om selvkost Regnskapsoppbygning Viktig med en klar formening hva en ønsker med regnskap Skille mellom internregnskapet og eksternregnskap (KOSTRA) Ulike kostnader i de to regnskaper (eks. avskrivninger) Eget selvkostregnskap eller som en del av internregnskapet Momenter som er med på å påvirke regnskapsoppbygningen Overgang til KOSTRA i 2001 Tjeneste og Art Kommunal organisering Resultatområder/ansvarsområder Spesielle rapporteringsbehov (prosjekter, biler, bygninger) Skille driftsregnskap og investeringsregnskap Investeringer i ulike avskrivningsgrupper

15 Generelt om selvkost Regnskapsombygningens innvirkning på selvkostområdene Beregning av kapitalkostnader Ved å kjøre rapporter fra regnskapet så kan en få direkte innputt til beregning av kapitalkostnader som beregnes i et eget system (Forutsett korrekt føring av kostnader) Gir en dokumentasjon til revisjonen vedr. investering på selvkostområdet og i de ulike avskrivningsgrupper Direkte dokumentasjon i regnskapsdokumentetat på at det ikke er overskudd på selvkostområdene kan være viktig å synliggjøre for innbyggerne To viktige regnskapsføringer kun henførbare kostnader Avskrivninger ihht til kostra må da annulleres på selvkostområdene Avdrag og renter på lån må ikke føres på selvkostområdene

16 Generelt om selvkost Fordeling av kostnader Noen kostnader kan fordeles automatisk (lønnskostnader) Intern posteringer I budsjettsammenheng Ved regnskapsavleggelsen Intern fakturering Gjennomgang av alle kostnadselement For å få mest mulig korrekte kostnader Enkelte kostnader kan være uteglemt tilleggsytelser og støttefunksjoner Ulike beregninger Eksempler i retningslinjene Sørg for dokumentasjon Oppsett og vurderinger godkjennes av Revisjonen

17 Generelt om selvkost Beregning av kapitalkostnader største utfordring Avskrivninger Verdiforringelse (netto inv.) Alternativkostnad Alternativ avkastning ved å plassere penger tilsvarende investeringsbeløpet i markedet Rente på 3-års statsobligasjoner + 1% (hjemmeside Norges Bank) Gjennomsnittlig verdi på anleggsmidler gjennom året Forenklet metode ikke 100% korrekt Avdrag og renter på lån har ikke noe med selvkost å gjøre Samme kostnad uansett finansieringsform lån eller egenkapital Avskrivninger ihht Kostra har ikke noe med selvkost å gjøre Årsak - differanse i avskrivningsgrunnlaget (brutto inv.)

18 Generelt om selvkost Avskrivningsgrunnlaget på selvkostområdet Anleggskostnaden - historisk kostnad evt. gjenanskaffelse m/deflatering Skille mellom drift og investering kun investeringskostnader Tilskudd og inntekter trekkes ut Fondsbruk og overføring fra drift er ikke tillatt å bruke nå trekkes ut for tidligere år Fratrekk for tomtekostnad Tillegg for byggelånsrenter (rente 3-års statsobligasjoner +1%) Avskrivningsmetode Benytte lineær metode like store avskrivninger hvert år Tilsvare en serielånsmetode

19 Generelt om selvkost Avskrivninger Avskrivningstid jf. forskrift om årsregnskap Avskrives senest året etter at anlegget er tatt i bruk Kan medføre en del praktiske problemer dersom anlegget bygges over flere regnskapsperioder Kan forenkles ved at en avskriver den sum som er investert hver år, uavhengig om anlegget er tatt i bruk forenklet metode Salg Differanse mellom anleggets restverdi og salgssum skal tillegges selvkostområdet

20 Generelt om selvkost System for beregninger av kapitalkostnader Anbefale å ha et eget beregningssystem utenfor regnskapet Beregne kapitalkostnader Posteres inn i kommuneregnskapet Finnes flere ulike system som kan benyttes Anø Miljøkompetanse - konkurs Kinei May Rostad (samarbeid med Norsk Vann) Narvik VAR Utviklet et eget system Basert på Anø sitt system noe tilpasset

21 Generelt om selvkost Overskudd/underskudd i selvkostregnskapet Avsette/bruke av bundet fond Negativt fond ikke tillatt Legge frem regnskapet med underskudd Dekkes inn ved å planlegge et overskudd som avsette til fond for senere bruk, dvs inndekking av underskudd Renteberegning av resultat og fond Foreta renteberegning av resultatene Foreta renteberegning av fondene Samme metode som alternativkostnaden Rente 3-års statsobligasjon + 1% Beregnet rente Inntektsføres selvkostområdene Utgiftsføres på det området i kommunen hvor generelle renteinntekter inntektsføres

22 Generelt om selvkost Norsk Vann Utarbeidet en veileder Se hjemmesiden til Norsk Vann Søk etter Selvkostveilederen Kan lastes ned gratis Anbefales

23 SELVKOSTREGNSKAPET Egne erfaringer Generelt om selvkost Nytt selvkostsystem Gebyrinntekter

24 Nytt selvkostsystem Hvorfor nytt selvkostregnskap Ikke fordi at noen skal tjene på det Korrekt regnskap vise hva tjenesten koster Dokumentasjon på selvkost Korrekt for innbyggerne Økning eller nedgang i gebyr er det viktig og for hvem? Feil ligger som regel i beregning av kapitalkostnader Fokus på nye beregninger Økning i kapitalkostnader = økning i gebyrnivå Hva kan gjøres? Subsidiering fra andre områder

25 Nytt selvkostsystem 3 Viktige problemstillinger 1. Virkningstidspunkt For fremtiden? Etterberegning? nytt regelverk fra 2003 fra veiledende retningslinjer til retningslinjer (pliktig å følge) Kan være fornuftig da å etterberegne kapitalkostnader fra 2003 og frem til i dag Kun dersom dette går i favør innbyggerne? For å vite det så må en etterberegning foretas Hvem skal avgjøre dette administrasjonen eller politikerne? Kan andre kreve etterberegning Innbyggerne, Kontrollutvalget, Revisjonen?

26 Nytt selvkostsystem 2. Korrekt inngangsverdi gamle investeringer Nytt system krever en inngangsverdi Bør være mest mulig korrekt Kartlegge investeringer 20 år tilbake Kartlegge benyttet beregningsmetode for kapitalkostnader Beregne er inngangsverdi ut fra benyttet system Mest mulig korrekt Ikke kreve mer inn i avskrivninger enn det investeringen utgjør Vil aldri få dette 100% korrekt Tilnærmet korrekt inngangsverdi er godt nok

27 Nytt selvkostsystem 3. Resultat oppgjør i 2010? Har hatt for høye kapitalkostnader Innbyggerne har betalt for mye i gebyr Tilbakebetaling til innbyggere? Fra hvilket år? Generell foreldelsesfrist på 3 år Kun pliktig dersom noen krever det Har hatt for lave kapitalkostnader Innbyggerne har betalt for lite i gebyr Kreves inn av innbyggere? Anbefales ikke Bruk politikerne spill med åpne kort

28 Nytt selvkostsystem Behandle saken internt i administrasjonen Vurderes på ledernivå Revisjonen må informeres Kontrollutvalg? Politikere? Presse? Løsning Må tilpasses den enkelte kommune

29 Nytt selvkostsystem Hvordan unngå dette i fremtiden Ressurser og kompetanse Internt eller eksternt Momenter i en slik vurdering Sårbarhet dersom noen slutter Følge opp dagens system Følge utvikling fremover Kostnader legges på selvkostområdene Rutiner og ansvarsfordeling økonomikontoret/varsektoren hvem gjør hva samarbeid Budsjett og regnskap Hovedplan for vann og avløp utgangspunkt Investeringer (budsjett) Beregning av kapitalkostnader (budsjett) Gebyrberegning (budsjett) Ny beregning av kapitalkostnader (regnskap)

30 Ny kartlegging Hvor mange kommuner vet at de har korrekte selvkostregnskap? Hvor mange kommuner vet at de ikke har korrekte selvkostregnskap? Hvor mange har tenkt å gjøre noe med det?

31 SELVKOSTREGNSKAPET Egne erfaringer Generelt om selvkost Nytt selvkostsystem Gebyrinntekter

32 Gebyrinntekter Utfordring Hvordan forsvare de årlige økninger på gebyret Folk er opptatt av gebyrer Det vi blir målt på i hverdagen Årlig lønns- og prisvekst på 3-5% Hvorfor skal ikke VA-gebyrer øke da? Investeringsnivå og rente påvirker i stor grad kapitalkostn. Ved økonomiske utfordringer Kommunal sektor - fokus på kostnader reduksjon Hvorfor ikke fokus på inntekter Får vi inntekter fra alle abonnenter? Har vi et korrekt gebyrsystem? Tilfredsstiller det forskrifter Har vi andre inntektsmuligheter? Mange muligheter kapasitet, privat næring Mest aktuelt i større kommuner

33 Gebyrinntekter Får vi inntekter fra alle abonnenter? Har vi korrekte størrelser på alle boliger? Betaler alle hvor mange har fritak? Gamle avtaler på tide med gjennomgang? Fordelingssystem bør alle bidra? Eksempel Gebyr VA kr ,- Abonnenter 1000 stk Inntekt kr. 5.mill. 20 stk betaler ikke Taper kr ,- Redusere gebyret for alle på ca. 2%

34 Gebyrinntekter Har vi et korrekt gebyrsystem? Fordelingssystem mange muligheter Krav i forurensningsforskriften Krav om tilknytningsgebyr Ikke lov med minstegebyr Krav om 2-delt gebyrordning evt. etter reelt vannforbruk Har vi forskjeller på ulike abonnenter? Ulike omregningsfaktorer på stipulert forbruk i Narvik Helårsbolig (1,2 * pr.m2) Driftsbygning landbruk (0,8 * pr.m2) Fritidsbolig, lager, kirke (0,8 * pr.m2 Andre bygninger (næring) (2,0 * pr.m2) Store forbrukere i Narvik særlig stor vannforbruk Over 2,0 m3 pr.m2 - krav om vannmåler Oppfølgning av vannmålere På tide revidering av lokal gebyrforskrift?

35 TAKK FOR MEG OG LYKKE TIL