Selvkostberegning av Vann Avløp Renovasjon feiing
|
|
- Brita Eliassen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forvaltningsrevisjon 2009 Selvkostberegning av Vann Avløp Renovasjon feiing Rapporten avgis til Kontrollutvalget i Oppdal som er bestiller av forvaltningsrevisjon. Formålet med undersøkelsen er å se etter om Oppdal kommune etterlever retningslinjene i rundskriv H-2140 for beregning av selvkost Adresse: v/ Os kommunehus 2550 OS I ØSTERDALEN Tlf Oppdal: Tlf E-post: post@revisjonfjell.no
2 Innhold 1 INNLEDNING Bakgrunn Forvaltningsrevisjon Beregning av selvkost FORMÅL OG AVGRENSNING Formål Avgrensing av prosjektet METODE PROBLEMSTILLING OG REVISJONSKRITERIER Problemstillinger Problemstillingene belyses ved hjelp av revisjonskriterier FAKTADEL OG REVISJONENS VURDERINGER Faktadel selvkostregnskap for vann, avløp, avfall og feiing Vurdering til problemstilling Vurdering til problemstilling RÅDMANNENS UTTALELSE SAMMENDRAG OG ANBEFALINGER VEDLEGG Uttalelse fra Oppdal kommune Kilder Oppdal 28. oktober 2009 Svein Magne Evavold Revisjonssjef Merete Lykken Revisor - 2 -
3 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Kontrollutvalget i Oppdal har vedtatt Plan for forvaltningsrevisjon I denne er det en bestilling på forvaltningsrevisjon for 2009: Kommunale avgifter med spesiell fokus på selvkostberegninger. Problemstillinger og formål i rapporten er utarbeidet i samsvar med denne bestillingen. 1.2 Forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget i Oppdal kommune skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). Forvaltningsrevisjon innebærer blant annet undersøkelser om: a) forvaltningen bruker ressurser til å løse oppgaver som samsvarer med kommunestyrets vedtak og forutsetninger, b) forvaltningens ressursbruk og virkemidler er effektive i forhold til målene som er satt på området, c) regelverket etterleves, d) forvaltningens styringsverktøy og virkemidler er hensiktsmessige, e) beslutningsgrunnlaget fra administrasjonen til de politiske organer samsvarer med offentlige utredningskrav f) resultatene i tjenesteproduksjonen er i tråd med kommunestyrets forutsetninger og/eller om resultatene for virksomheten er nådd I følge forskrift om revisjon 7 skal forvaltningsrevisjon gjennomføres og rapporteres i henhold til god kommunal revisjonsskikk og etablerte og anerkjente standarder på området. Denne rapporten er utarbeidet med grunnlag i RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon fastsatt av Norges kommunerevisorforbunds styre 23. mai 2005 og gjort gjeldende som god kommunal revisjonsskikk. 1.3 Beregning av selvkost Det rettslige utgangspunktet for all forvaltningsvirksomhet er at ingen borger kan pålegges å yte noe til fellesskapet uten at dette er hjemlet i lov. I mange tilfeller vil kommunen være forvalter/eier av varer eller tjenester som borgerne er forpliktet til å benytte seg av. I slike tilfeller kreves lovhjemmel for å kreve betaling fra brukerne. Dette utelukker imidlertid ikke at ytelsen kan bero på en avtale eller gis ved en frivillig disposisjon. I noen tilfeller yter kommunene service overfor innbyggerne uten å være pålagt dette i lov. Det mest aktuelle eksemplet er levering av vann og avløpstjenester. Kommunene vil likevel ved produksjon av denne typen tjenester ofte være i en monopolsituasjon. Dette medfører at måten virksomheten drives på må underlegges vanlige forvaltningsmessige prinsipper. For flere tjenester hvor brukerbetaling er regulert, nyttes selvkost som ramme for brukerbetaling
4 Selvkost defineres som den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Merkostnader knyttet til tjenesten vil altså både være kostnader som er uavhengig av produsert mengde (faste kostnader), f.eks tjenesteledelse, og kostnader som varierer med omfang (variable kostnader). Viktige kommunale tjenester der selvkost setter den øvre rammen for brukerbetalingen: Renovasjon (Forurensningsloven 34) Innenfor avfallsområdet (renovasjon) er det satt et lovmessig krav om at selvkost skal danne grunnlaget for innbyggernes brukerbetaling. Brukerbetaling skal dekke de totale kostnader ved å produsere tjenesten. Vann, avløp og septikk (Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter og rammeforskrift av 10. januar 1995 med senere endringer) Utgangspunktet for loven og forskriften er at brukerne av tjenesten i kommunen bør bære kostnadene forbundet med tjenestene. Brukerbetaling kan maksimalt dekke selvkost. Plan- og byggesaksbehandling (plan og bygningsloven 109) Brukerbetaling kan maksimalt dekke selvkost. Kart- og delingsforretning (kart- og delingsloven 5-2) Brukerbetaling kan maksimalt dekke selvkost. Feietjeneste (brannvernloven 28) Brukerbetaling kan maksimalt dekke selvkost. For å kunne oppfylle kravene i lovbestemmelsene og som en hjelp til kommunene i beregninger av hva de kan ta av gebyrer for tjenestene, har Kommunal- og regionaldepartementet utarbeidet retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, rundskriv H Retningslinjene beskriver prosedyrene som kommunen bør følge når selvkost skal beregnes. 2 FORMÅL OG AVGRENSNING 2.1 Formål Formålet med undersøkelsen blir da å undersøke om Oppdal kommune etterlever retningslinjene i rundskriv H-2140 for beregning av selvkost innenfor vann, avløp, renovasjon og feiing. 2.2 Avgrensing av prosjektet Undersøkelsen avgrenses til å se på: 1) Beregning av indirekte og direkte kostnader i selvkostkalkylene for vann, avløp, septikk, renovasjon og feiing
5 2) Undersøkelsen avgrenses til å gjelde fra 2006 til og med budsjettvedtak for ) Oppfølging av revisjonens anbefalinger i tidligere rapport Selvkostprinsippet innenfor vann, avløp, renovasjon og feiing av Metode Informasjon er innhentet fra kommunens årsmelding, årsregnskap, årsbudsjetter, tertialrapporter. Vi har også innhentet informasjon via intervju/kommunikasjon med administrasjonen. Foreløpig rapport med konklusjoner er oversendt rådmannen for kommentarer. Uttalelsen er tatt inn som vedlegg til sluttrapporten samt tatt inn kommentarene som egne avsnitt under konklusjon. Endelig rapport sendes kontrollutvalget i Oppdal (i henhold til forskrift om kontrollutvalg) 4 PROBLEMSTILLING OG REVISJONSKRITERIER 4.1 Problemstillinger Hovedproblemstillingen for prosjektet har vært å undersøke om kommunen oppfyller bestemmelser i lover, forskrifter og Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester? For å få svar på dette har vi inndelt i mer konkrete problemstillinger: 1) Hvilke direkte og indirekte kostnader inngår i beregningen av selvkost for de ulike tjenestene, og er beregningene i samsvar med retningslinjene? 2) Er revisjonens anbefalinger i rapport av fulgt opp av administrasjonen. Det gjelder følgende anbefalinger: a) At det foretas før- og etterberegning av selvkostkalkyler b) At det foretas riktig beregning av kalkulatoriske kostnader c) At det gjøres vurderinger av hva som er hensiktsmessig størrelse på selvkostfondene. d) At det beregnes kalkulatoriske renter av selvkostfondene. e) At det vurderes om det bør gjøres vedtak om selvkostfinansiering. f) At selvkostfondene omklassifiseres fra bundne kapitalfond til bundne driftsfond. 4.2 Problemstillingene belyses ved hjelp av revisjonskriterier Revisjonskriteriene er utledet fra krav i regelverket for beregning av selvkost og er den målestokken som ligger til grunn for vår vurdering av om kommunen følger regelverket
6 Gjeldende regelverk for selvkostberegninger er Rundskriv H-2140 utgitt av KRD januar Rundskrivet er utviklet blant annet for å forestå en klargjøring av innholdet i, og praktiseringen av selvkostprinsippet. Revisjonskriterier til problemstilling 1: Hvilke direkte og indirekte kostnader inngår i beregningen for de ulike tjenestene, og er beregningene i samsvar med retningslinjene? Rundskriv H-2140 fra KRD Retningslinjene har som hovedhensikt å angi hvordan selvkost (gebyrgrunnlaget) bør beregnes. Retningslinjene stiller opp en modell for produktbeskrivelse. Produktet eller tjenesten vil kunne bestå av et kjerneprodukt,videre vil den bestå av tilleggsytelser (fra ansatte i andre deler av kommuneorganisasjonen) og av støttefunksjoner. Kjerneproduktet Det er basisen i tjenesten og det brukeren opplever som det grunnleggende i tjenesten som han er villig til å betale for. Innholdet i kjerneproduktet er den arbeidsinnsats og bruk av varer og kapital kommunalt ansatte nytter på å betjene brukeren og/eller innleide tjenester for å betjene brukeren. Dette er kostnader som lønnskostnader, øvrige driftskostnader, inkl. betaling til private for utførte tjenester, og kapitalkostnader (avskrivninger og finanskostnader) for bruk av egne anleggsmidler. Tilleggsytelser Ansatte som betjener brukerne direkte vil være avhengig av tjenester fra andre deler av kommuneorganisasjonen for at tjenesten kan framstå som et hele. Slike tjenester er tilleggsytelser. Tilleggsytelser utvider kjerneproduktet til en helhetlig organisert tjeneste/ytelse og sikrer en stabil og pålitelig tjeneste over tid. Støttefunksjoner Støttefunksjoner angir aktiviteter som er pålagt eller på annen måte vil være nødvendig for kommunen som helhet, men som står i et forhold til den enkelte tjeneste som gjør at de vanskelig kan avgrenses kalkylemessig. Dette kan være fordi bruken av slike funksjoner er sporadisk og/eller tilfeldig eller fordi funksjonene ikke relaterer seg til enkelttjenester. I retningslinjene er det listet opp aktuelle tilleggsytelser/henførbare støttefunksjoner (heretter kalt interntjenester). Listen er ment å være mest mulig dekkende uten å kunne oppfattes som absolutt uttømmende: 1) Regnskap og innfordringsfunksjon 2) Kontorstøtte 3) Revisjonsfunksjon 4) Personalfunksjon 5) Personalpolitiske funksjoner og velferdstiltak overfor ansatte 6) Sentral opplæring 7) Kantinedrift 8) Hustrykkeri 9) Informasjonsteknologi 10) Drift av sentralbord og øvrige felles post- og teletjenester 11) Teknisk konsulent og bistand ved prosjektering - 6 -
7 12) Juridisk bistand (kommuneadvokatens kontor) 13) Drift av felles maskinpark 14) Bygningsdrift Kostnader knyttet til strategisk ledelse og utarbeidelse av beslutningsgrunnlag for strategisk ledelse regnes ikke som henførbare i selvkostkalkylen og bør ikke tas med i beslutningsgrunnlaget. Dette gjelder også kostnader til mellomledere når disse leder tjenesteledere. Hva som er relevant metode for håndtere interntjenester i en selvkostkalkyle vil variere fra interntjeneste til interntjeneste. Generelt gjelder at det er viktig at kostnader for interntjtenester som gjelder hele organisasjonen fordeles før en foretar fordeling av kostnader forn interntjenester som gjelder et begrenset antall tjenester. Likedan må kapitalkostnader relatert til interntjenester belastes disse før en foretar kostnadsfordeling. Kapitalkostnader Kapitalkostnad er en avledet kostnad som beregnes som følge av at det enkelte årsregnskap ikke gir et korrekt bilde av inntjening og kostnad for betalingstjenesten ved en del større anskaffelser. Årlig kapitalkostnader består av: Avskrivningskostnader, dvs. forringelsen i et driftsmiddels verdi ut fra slitasje og elde. Definering av varige driftsmidler skjer i henhold til god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Historisk anskaffelseskostnad skal benyttes ved fastsetting av avskrivningsgrunnlaget i selvkostkalkylen. Ved valg av avskrivningsperiode for ulike investeringer benyttes de periodene som er angitt i Forskrift om årsregnskap og årsberetning av Lineære avskrivninger skal brukes i selvkostkalkylen. Lineære avskrivninger gir best samlet kostnadsriktighet, tidsriktighet og anvendbarhet ved beregning av avskrivninger. Alternativkostnaden, dvs. den avkastningen kommunen alternativt kunne oppnå ved å plassere penger tilsvarende investeringsbeløpet i markedet. I et fungerende marked vil renten angi alternativkostnaden. Kalkylerenten settes lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenværende løpetid, med et tillegg på 1 % (gjennomsnitt over året) Kapitalkostnader for interntjenester Det skal i utgangspunktet foretas beregninger av kapitalkostnader basert på de angitte prinsipper for alle anleggsmidler som er relevant for selvkostkalkylen. For noen interntjenester (tilleggsytelser og støttefunksjoner) kan det i enkelte tilfeller være forsvarlig å foreta forenklede beregninger av kapitalkostnader. Dette gjelder interntjenester som er arbeidsintensive hvor kapitalkostnadene i det vesentlige består i bruk av bygningsareal Praktisering av selvkostprinsippet behandling av overskudd eller underskudd i selvkostregnskapet bruk av fond Kommunen kan framføre et overskudd fra selvkosttjenesten til et senere år (innenfor et 3 5 års perspektiv). I praksis må dette skje gjennom et bundet selvkostfond
8 Selvkostfondets funksjon er å håndtere svingninger i inntekter og kostnader slik at gebyrene kan holdes stabile. Et selvkostfond er et akkumulert overskudd som er oppstått i selvkostregnskapet. Dette innebærer at det må foretas en etterkalkyle (regnskap) etter hvert regnskapsår. Selvkostprinsippet tar hensyn til tidsriktighet. Brukerne skal kun betale for tjenester de selv har nytte av, og dagens brukere skal ikke subsidiere bruken til andre generasjoner. Alternativkostnaden ved bundet kapital i selvkostfond På avsatte midler til selvkostfond skal det legges til kalkulatoriske renter (alternativkostnad) som skal reflektere alternativavkastningen brukerne går glipp av ved at midlene er bundet i selvkostfond. Kalkylerenten settes lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenværende løpetid med tillegg på 1 %, og beregningsgrunnlaget vil være gjennomsnittlig beholdning det enkelte år. ved framføring av underskudd i selvkostregnskapet kan tilsvarende prinsipp legges til grunn, når kommunen er pålagt eller dersom kommunestyret har fattet et prinsippvedtak om egenbetaling ut fra selvkost forut for inntektsåret. Revisjonskriterier til problemstilling 2: Er revisjonens anbefalinger i rapport av fulgt opp av administrasjonen. Her blir revisjonskriteriene som er grunnlag for våre vurderinger kommunestyrets vedtak 2. strekpunkt i sak nr 001/05. Kommunestyrets vedtak: kommunestyret ber rådmannen om å følge opp revisjonens anbefalinger og anbefalingene i rapport av er: a) At det foretas før- og etterberegning av selvkostkalkyler b) At det foretas riktig beregning av kalkulatoriske kostnader c) At det gjøres vurderinger av hva som er hensiktsmessig størrelse på selvkostfondene. d) At det beregnes kalkulatoriske renter av selvkostfondene e) At det vurderes om det bør gjøres vedtak om selvkostfinansiering. f) At selvkostfondene omklassifiseres fra bundne kapitalfond til bundne driftsfond 5 FAKTADEL OG REVISJONENS VURDERINGER 5. 1 Faktadel selvkostregnskap for vann, avløp, avfall og feiing Vann, avløp, avfall og feiing Som utgangspunkt for selvkostberegningene brukes tidligere års forbruk og budsjett som justeres med hensyn til marked, indeksregulering, lønnstigning og andre kjente forhold påvirker gebyrinntektene
9 Direkte kostnader For kjerneproduktet har vi direkte driftskostnader som blant annet lønn, arbeidsklær, telefon og materiell. Hvilke direkte kostnader som inngår i selvkostkalkylen finner vi igjen for hvert enkelt ansvarsområde i regnskapet, og i regnearkmodellen som brukes ved beregningene. Indirekte kostnader Beregningsgrunnlag er kostnadene som angår tjenestene men som utføres av støttefunksjoner (andel av økonomiavd, adm.bygninger husleie, fellesutgifter sentralbord og revisjon) Indirekte kostnader beregnes årlig i forbindelse med budsjettbehandlingen. De indirekte kostnadene reguleres i forbindelse med budsjettbehandlingen hvor en tar hensyn til blant annet prissigning og renteøkning. Det foretas ingen nøyaktig kalkulering ut i fra støttetjenestenes budsjett/ regnskap. Det ble for 2008 foretatt en kontrollberegning om budsjetterte indirekte kostnadene var i samsvar med faktiske utgifter. Resultatet av kontrollberegningen viste at budsjetterte indirekte kostnader ikke avviker vesentlig fra regnskap. Kontrollberegningen av indirekte kostnader ble gjort på følgende måte: Det ble på forhånd bestemt hvilke fordelingskriterium som gjaldt for hvert ansvarsområde for støttefunksjonene, og hvor stor andel av ansvarsområdet som er tjenesterelatert. Summen ble så fordelt over de 17 tjenesteområdene i kommunen etter egen fordelingsnøkkel. Innenfor Kommunalteknikk ble så andelen av de indirekte kostnadene fordelt med 25 % hver til vann og avfall, og avløp med 30 %. Til slutt ble 75 % stilling ved økonomikontoret relatert til Vann, Avløp og Avfall lagt til med 25 % stilling på hver. Det budsjetteres derfor med netto inntekt på selvkostområdene som er tjenestens andel av de indirekte kostnadene. Når regnskapet avsluttes pr blir det enten brukt eller avsatt av selvkostfondene for at netto inntekt skal bli som budsjettert. På denne måten belastes selvkostområdene indirekte kostnader. Tabell 1: Utvikling 4 siste år indirekte kostnader R2006 R2007 R2008 Budsjett 2009 Vann Avløp Avfallshåndtering Feiing Beregning av direkte kostnader: Utgangspunktet blir siste tilgjengelige avsluttede regnskap og budsjett foregående år. Dette er kostnader som hentes direkte fra ansvarsområdet og som er henførbare
10 Tabell 2:Uvikling 4 siste år direkte kostnader R2006 R 2007 R2008 Budsjett 2009 Vann Avløp Avfallshåndtering Feiing Kapitalkostnader Består av kalkulatoriske avskrivninger og kalkulatoriske renter. Avskrivninger beregnes etter den lineære avskrivningsmetoden, og avskrivningstidene på anleggsmidlene følger Forskrift om årsregnskap. Kalkylerenten er satt lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid, med et tillegg på 1 % (gjennomsnitt over året). Det foretas etterkalkulering av kapitalkostnadene pr for vann, avløp og avfall. Det er ikke kapitalkostnader for feiing. Ved beregning av kalkulatoriske renter i gebyrgrunnlagene for 2007, 2008 og 2009 er rentesatsene 5,5 %, 6 % og 6,5 % brukt. I forbindelse med regnskapsavlutningen er det beregnet etterkalkyler og for 2007 og 2008 er rentesatsene 5,79 % og 5,53 % brukt. Rentesats 2009 blir offentliggjort etter For noen interntjenester (tilleggsytelser og støttefunksjoner) kan det i enkelte tilfeller være forsvarlig å foreta forenklede beregninger av kapitalkostnader. Dette gjelder interntjenester som er arbeidsintensive hvor kapitalkostnadene i det vesentlige består i bruk av bygningsareal. Indirekte kapitalkostnader inngår ikke i selvkostberegningene for Vann, Avløp, Avfall og feiing. Tabell 3: Utvikling 4 siste år kapitalkostnader R2006 R2007 R2008 Budsjett 2009 Vann Avløp Avfallshåndtering Overskudd eller underskudd i selvkostregnskapene for Vann, Avløp, Avfall og Feiing Årets bruk og avsetning fond viser om selvkostområdet har gått med overskudd eller underskudd. Hvis selvkostområdet har stort fond er det naturlig å budsjettere med bruk av fondet til en del av inndekking av årets kostnader. Denne muligheten vurderes når gebyrgrunnlaget beregnes (for øvrig i handlingsplanen). Tabellene nedenfor viser budsjettert bruk og virkelig bruk pr I tabell 6c er det satt opp en oversikt over fondskapitalen siste 4 år
11 Tabell 4: Budsjettert netto avsetning/bruk av fond B2006 B2007 B2008 B 2009 Vann Avløp Avfallshåndtering Feiing Tabell 5: Regnskap netto avsetning/bruk av fond R2006 R2007 R2008 Vann Avløp Avfallshåndtering Feiing Når en leser tabell 4 og 5 sammen ser vi at: Året 2006 bærer preg av at inntektene er vesentlig større enn utgiftene for Vann, Avløp og Avfallshåndtering. For Vann utgjør dette at inntektene er kr større enn budsjettert. I Året 2007 er det bedre samsvar mellom regnskap og budsjett. Selvkostregnskapene er avsluttet med bruk av fond unntatt for Avfallshåndtering som har et overskudd i forhold til budsjett med kr Året 2008 viser at selvkostområdet Vann har et overskudd i forhold til budsjett med kr For Avløp og Avfallshåndtering i 2008 har årets innbetalinger for tjenestene ikke dekket opp for utgiftene som gir tilsvarende merforbruk av fond. Budsjett - tallene for 2009 viser at det er beregnet mer bruk av fond enn tidligere for selvkostområdene. Tabell 6: Fondsbeholdning siste 4 år: R2005 R2006 R2007 R2008 Vann Avløp Avfallshåndtering Feiing Selvkostregnskapet før bruk eller avsetning fond: Tabellene 7a 7d nedenfor viser om avvik mellom budsjett og regnskap er på kostnadseller inntektssiden før regnskapet avsluttes med bruk og/eller avsetning fond. Indirekte kostnader og kapitalkostnader inngår i kostnadene. Det er satt opp en tabell for hvert tjenesteområde
12 Tabell 7a: Avvik R - B for Vann 4 siste år (utenom fondsbruk og fondsavsetning) Regnskap Budsjett Avvik R-B Kostnader Inntekter Netto avvik Kostnader Inntekter Netto avvik Kostnader Inntekter Netto avvik Kostnader Inntekter Tertialrapport I/2006: noe lavere driftsutgifter og høyere gebyrinntekter enn periodisert. Gebyrinntektene er usikre fordi de er stipulert med grunnlag i forrige års forbruk. Måleravlesninger ved årsskiftet gir riktig svar. Tertialrapport II/2006: noe lavere driftsutgifter og høyere gebyrinntekter enn periodisert. Høyere tilknytningsgebyr enn periodisert pga overtakelse av Driva Vassverk. Gebyrinntektene er stipulert med grunnlag i forrige års forbruk. Måleravlesninger ved årsskiftet gir riktig svar. Ev. budsjettavvik tilføres/tas av vannfondet og gir ingen resultateffekt for kommuneregnskapet. Årsrapport og årsmelding 2006: ingen kommentarer om avvik mellom regnskap og budsjett. Tertialrapport I/2007: leieinntekt målere feil periodisert. Høyere gebyrinntekter enn antatt, stor økning i antall abonnenter på vann. Noe lavere strøm- og driftsutgifter enn periodisert. Tertialrapport II/2007: tidsforskyvning ift periodisering vedr drift og vedlikehold, samt materiell. Mindre strømutgifter enn antatt,stor økning i antall abonnenter på vann. Eventuell budsjettavvik tilføres/ tas av fond. Årsrapport og årsmelding 2007: ingen kommentarer om avvik mellom regnskap og budsjett. Tertialrapport I/2008: mindre forbruk av materiell og drift- og vedlikehold enn periodisert. Høyere gebyrinntekter enn antatt. Tertialrapport II/2008: ingen kommentarer Årsrapport og årsmelding 2008: ingen kommenterer om avvik mellom regnskap og budsjett. Tertialrapport I/2009: mindre forbruk av materiell og drift- og vedlikehold. Noe høyere gebyrinntekter enn periodisert
13 Tabell 7b: avvik R B for Avløp 4 siste år (utenom fondsbruk og fondsavsetning) Regnskap Budsjett Avvik R-B Kostnader Inntekter Netto avvik Kostnader Inntekter Netto avvik Kostnader Inntekter Netto avvik Kostnader Inntekter Tertialrapport I/2006: noe lavere driftsutgifter enn periodisert Tertialrapport II/2006: noe lavere driftsutgifter enn periodisert og høyere gebyrinntekter. Årsrapport og årsmelding 2006: ingen kommentarer om avvik mellom regnskap og budsjett. Tertialrapport I/2007: noe høyere gebyrinntekter enn antatt Tertialrapport II/2007: høyere gebyrinntekter enn antatt, stor økning i antall abonnenter på avløp. Høyere inntekt på tilkoblingsavgift enn forventet. Årsrapport og årsmelding 2007: ingen kommentarer om avvik mellom regnskap og budsjett. Tertialrapport I/2008: mindre inntekter fra tilkoblingsgebyr og mottak av slam enn periodisert. Tertialrapport II/2008: ingen kommentarer Årsrapport og årsmelding 2008: ingen kommentarer om avvik mellom regnskap og budsjett. Tertialrapport I/2009: økte priser på tilsatsmaterialer/ økt kjemikaliebruk ved Oppdal Sentrum RA og mindre gebyrinntekter enn periodisert. Tabell 7c: avvik R B for Avfallshåndtering 4 siste år (utenom fondsbruk og fondsavsetning) Regnskap Budsjett Avvik R-B Kostnader Inntekter Netto avvik Kostnader Inntekter Netto avvik Kostnader Inntekter Netto avvik Kostnader Inntekter
14 Tertialrapport I/2006: periodiseringsfeil. Alle inntektene kom i 1. Termin. Tertialrapport II/2006: ingen kommentarer Årsrapport og årsmelding 2006: ingen kommentar på avvik mellom regnskap og budsjett Tertialrapport I/ 2007: høyere gebyrinntekter som skyldes stor økning i antall hytte- og boligabonnenter. Tertialrapport II/2007: høyere gebyrinntekter som skyldes stor økning i antall hytte- og boligabonnenter, og transportutjevning. Årsrapport og årsmelding 2007: ingen kommentarer på avvik mellom regnskap og budsjett Tertialrapport I/2008: mindre utgifter til levering av avfall til gjenvinning. Høyere gebyrinntekter enn periodisert som skyldes økning i antall hytte og boligabonnenter. Tertialrapport II/2008: ingen kommenterer Årsrapport og årsmelding: ingen kommenterer om avvik mellom regnskap og budsjett. Tertialrapport I/2009: mindre materialforbruk enn periodisert. Høyere gebyrinntekter, herunder mindre gratispassasjerer. Tabell 7d: avvik R B for Feiing 4 siste år (utenom fondsbruk og fondsavsetning) Regnskap Budsjett Avvik R-B Kostnader Inntekter Netto avvik Kostnader Inntekter Netto avvik 6265 Kostnader Inntekter Netto avvik Kostnader Inntekter Tertialrapport I/2006: ingen kommentarer Tertialrapport II/2006: skyldes feilføring av lønn Årsrapport og årsmelding 2006: det er foretatt resultatvurdering og satt opp selvkostkalkyle i årsmeldingen. Ingen kommentarer på avvik mellom regnskap og budsjett utover dette. Tertialrapport I/2007: ingen kommentarer Tertialrapport II/2007: ingen kommentarer Årsrapport og årsmelding 2007: ingen kommentarer på avvik mellom regnskap og budsjett. Tertialrapport I/2008: ingen kommentarer
15 Tertialrapport II/2008: ingen kommenterer Årsrapport og årsmelding 2008: ingen kommentarer på avvik mellom regnskap og budsjett. Tertialrapport I/2009: ingen kommentarer Vann og avløpsgebyr Utgangspunktet er at brukerne av tjenesten i kommunen bør bære kostnadene forbundet med tjenestene. Brukerbetaling kan maksimalt dekke selvkost. Det har i 2009 blitt satt fokus på gebyr for slamtømming i forbindelse med behandling av gebyrøkning for Vedtaket er sendt til fylkesmannen for lovlighetskontroll og saken er under behandling hos Fylkesmannen. Renovasjon Renovasjon er det eneste området der det er satt et lovmessig krav om at selvkost skal danne grunnlaget for innbyggernes brukerbetaling. Brukerbetaling skal dekke de totale kostnader ved å produsere tjenesten. Feiing Brukerbetaling kan maksimalt dekke selvkost. Tabell 8: utvikling av gebyrsatsene i perioden Avfallshåndtering Henteordning boliger + 1,88 % + 3,5 % + 2,5 % Bringeordning boliger + 1,88 % Utgått Bringeordning fritidsboliger + 1,88 % + 3,5 % + 2,5 % Slamgebyr Ikke avgjort Øvrige priser + ca 1 % % Abonnenter med hjemmekompostering - 20 % Tillegg pr overskytende m³ % Feiing + 3,3 % Vann og avløp Vann + 14,46 % + 5 % +3,5 % Målerleie Avløp - 1,99 % + 4,5 % Tilknytningsavgift for bruksarealer mellom 200 m² og 1000 m² - 50 % Tilknytningsavgift for bruksarealer over 1000 m² - 50 % Tilknytningsavgift for bruksareal inntil 200 m² Uendret
16 Note nr 16 til årsregnskapet i 2008 I denne noten beskrives kort gebyrgrunnlaget for selvkostområdene vann, avløp, avfallshåndtering og feiing. Det er valgt en metode hvor de indirekte kostnadene ikke fordeles i kommuneregnskapet, men kommer fram som en netto inntekt. 5.2 Vurdering til problemstilling 1 Hvilke direkte og indirekte kostnader inngår i beregningen av selvkost for de ulike tjenestene, og er beregningene i samsvar med retningslinjene? Beregning av direkte kostnader for Vann, Avløp, Avfallshåndtering og feiing Grunnlaget for direkte kostnader i selvkostkalkylen er regnskap og budsjett tidligere år for tjenesteområdet. Dette er direkte kostnader som er lett henførbare. Tabell 2 viser utvikling av direkte kostnader For avløp har direkte kostnader økt med 13 % fra regnskap 2006 til budsjett For avfallshåndtering har direkte kostnader økt med 18 % fra regnskap 2006 til budsjett For feiing har direkte kostnader økt med 11 % fra regnskap 2006 til budsjett Direkte kostnader har i perioden hatt en økning for alle områdene men størst økning for vann som har økt med 42 % fra regnskap 2006 til budsjett Vi har ikke gått inn på hva som ligger bak den store økningen, men i 2006 var det første hele driftsår etter at kommunen overtok Driva Vassverk i Størst økning er det fra regnskap 2008 til budsjett 2009 som utgjør 25 %. Det blir viktig å vurdere dette når regnskapet avsluttes og en ser hva som er forbrukt i året. Konklusjon Direkte kostnader belastes direkte i selvkostregnskapet og dokumenteres med grunnlagsdokumentasjon. Vi har merket oss en vesentlig økning i direkte kostnader for vann med hele 42 % fra regnskap 2006 til budsjett Rådmannens kommentar Økningen i direkte kostnader skyldes blant annet: - Økte driftskostnader for levering vann samt overtakelse ledningsnett fra Driva Vannverk - Oppdal Sentrum Vannverk (OSV) ble ferdigstilt og satt i drift feb Overgang fra drift av nyanlegg til rehabiliteringsmodus som innebærer behov av utskiftning av pumper og utstyr i vannproduksjon og forsyningsnett har gjort seg gjeldende den siste tiden og gjenspeiler en relativt stor økning i drift- og vedlikehold fra regnskap 2008 til budsjett
17 Beregning av indirekte kostnader for Vann, Avløp, Avfallshåndtering og Feiing Indirekte kostnader er beregnet etter anslag. En etterregning i 2008 viser at anslaget ikke avviker vesentlig sammenlignet med medgåtte kostnader for støttefunksjonene. Vi har sett på hvordan indirekte kostnader ble kontrollberegnet i 2008 og hvilke fordelingskriterier som ble brukt. I retningslinjene for beregning av selvkost punkt er det en liste over tilleggsytelser og henførbare støttefunksjoner (interntjenester). Listen er ment å være mest mulig dekkende uten dermed å kunne oppfattes om absolutt uttømmende. Fordelingskriteriene som er brukt finner vi igjen på listen. I fordelingsnøkkelen som er brukt er det anslått hvor stor andel av støttefunksjonene som inngår i tjenesteproduksjonen i kommunen og kostnadene er fordelt utover de 17 tjenesteområdene kommunen er inndelt i. I selvkostregnskapene føres i stor grad budsjetterte indirekte kostnader i stedet for virkelige medgåtte indirekte kostnader pr Vi finner igjen årets indirekte kostnader som netto driftsinntekt ettersom denne ikke fordeles i regnskapet. En må for øvrig lese note 16 til årsregnskapet som beskriver gebyrgrunnlaget og viser at indirekte kostnader inngår i selvkostkalkylen. Uvikling indirekte kostnader jf tabell 1: For vann har kostnaden økt med 15 % fra regnskap 2006 til budsjett2009 For avløp har kostnaden økt med 11 % fra regnskap 2006 til budsjett2009 For avfallshåndtering har kostnaden økt med 10 % fra regnskap 2006 til budsjett 2009 For feiing har kostnaden er økt med 226 % fra regnskap 2006 til budsjett 2009 Utviklingen forteller oss at anslagene har variert i perioden, og at feiing har fått økt andel av indirekte kostnader. Vi har ingen reelle regnskapstall pr å sammenligne med, og ser derfor ingen indikator om det er store avvik i forhold til virkelig indirekte kostnader i regnskapet. Konklusjon Selvkostregnskapet avsluttes uten at virkelige regnskapstall er brukt i etterkalkylen for indirekte kostnader noe som medfører at resultatet blir unøyaktig. Beregningsmodellen som ble brukt ved kontrollberegningen i 2008 er et godt utgangspunkt til å utvikle en fordelingsnøkkel for indirekte kostnader. I følge Retningslinjene kapittel 1.3 må kommunen foreta etterkalkulasjon av de reelle kostnadene innenfor de aktuelle tjenesteområdene. Dette innebærer at også indirekte kostnader må etterregnes pr Rådmannens kommentar Som det er påpekt har det ved regnskapsavslutningen ikke blitt foretatt etterkalkulering av indirekte kostnader. Vi vil endre rutinene slik at dette blir gjort med virkning for regnskapsåret Beregning av kapitalkostnader for Vann, Avløp og Avfallshåndtering Det skal i utgangspunktet beregnes kapitalkostnader for absolutt alle anleggsmidler som utelukkende eller i hovedsak nyttes i en bestemt tjeneste. For noen interntjenester kan det i enkelte tilfeller være forsvarlig å foreta forenklede beregninger av
18 kapitalkostnader. Dette gjelder interntjenester som er arbeidsintensive hvor kapitalkostnaden i det vesentlige består av bygningsareal. Kapitalkostnadene for vann, avløp og avfallshåndtering er beregnet ut i fra anskaffelsesverdi og lineære avskrivninger. Vi ser at riktig avskrivningsmodell er benyttet og at det pr gjøres etterkalkyler i regnskapet. Kalkulatoriske renter inngår i kalkulatoriske avskrivninger og etterregnes med rentesats som bestemt i retningslinjene. Det beregnes ikke indirekte kapitalkostnader. Konklusjon Det beregnes direkte kapitalkostnader i henhold til retningslinjene, men indirekte kapitalkostnader er ikke med i beregningsgrunnlaget for selvkostkalkylene. Gebyrfastsetting for den enkelte tjeneste innenfor tjenesteområdene Vi har tidligere beskrevet beregning av direkte kostnader, indirekte kostnader og kapitalkostnader. Vi har også tatt inn tabeller under faktadelen som viser utvikling i regnskap og budsjett for årene Det ble tatt i bruk nytt bergningsgrunnlag av gebyrgrunnlag fra og med 1. Januar 2005 (etter nye retningslinjene som var gjeldene fra 2003). Gebyrfastsetting for årene finner vi igjen i faktadelen i rapporten. Tabellene i faktadelen viser at det i stor grad er avvik mellom regnskap og budsjett. Dette gjelder for vann, avløp og renovasjon. Resultatene for feiing avviker i liten grad og kan vurderes slik at gebyrfastsetting er i samsvar med utgiftene. Derimot kan man vanskelig si det samme om gebyrfastsetting for vann, avløp og renovasjon. Det er flere avvik i våre tabeller som taler for en annen gebyrfastsetting. Vi vil videre analysere dette noe overordnet for tjenestene vann, avløp og renovasjon. Felles for tjenestene er at det i forbindelse med behandling av handlingsplan og budsjett vurderes hvert år om det skal brukes av selvkostfondene til demping av gebyrene. Dette er også i stor grad vedtatt i forbindelse med gebyrfastsettingen. Vanngebyrer Det er budsjettert med bruk av fond i 2006 med kr , i 2007 med kr , i 2008 med kr og budsjett 2009 viser antatt bruk av fond med kr Selvkostregnskapet for vann viser i samme periode en netto avsetning i 2006 på kr , som betyr at regnskapet avviker med kr i forhold til budsjett samme år (i årsmeldingen kommenteres avvik på rammenivå og ikke avvik for det enkelte tjenesteområdet). I 2007 er det brukt av fondet kr , mens det var budsjettert bruk på kr Dette viser et avvik på kr som er vesentlig mindre enn forrige år, men er likevel et rimelig stort avvik. For 2008 er regnskapet avsluttet med en netto avsetning på kr mot budsjettert bruk på kr som gir et stort avvik på kr
19 Det har vært store avvik over flere år og fondsbeholdninger har dermed økt betraktelig i perioden (se for øvrig tabellene 4 og 5). Vi har oppfattet at meningen har vært å bruke av fondene til å dempe gebyrene (jf budsjettkommentarer), men derimot har fondsbeholdningen økt. Avvik mellom regnskap og budsjett utenom fondsbruk og fondsavsetning finner vi igjen i tabell 7a. For 2008 var det størst avvik på kostnadssiden (utgiftene ble kr mindre enn budsjett samtidig som inntekten ble kr høyere enn budsjettert). I 2006 var det absolutt største avviket der inntektene ble kr større enn budsjettert. Merinntekten ga en inntektsøkning på 41,36 % i forhold til budsjett i Det kan blant annet være en sammenheng med gebyrøkningen samme år på + 14,46 % og at det var første hele driftsår etter at kommunen overtok Driva Vassverk. I tertialrapport I og II 2006 er budsjettavvik gjennom året forklart med at årsaken til høyere tilknytningsgebyr er overtakelse av Driva Vassverk. I samme periode ( ) har vanngebyrene utviklet seg slik: + 14,46 % i % i 2007 Uendret i ,5 % i 2009 Tidligere regnskapsår bør være et godt grunnlag når budsjett for kommende år tas opp til behandling. Vi ser her at selvkostregnskapet for vann har hatt store avvik i flere år i forhold til budsjett, og at selvkostfondet er mer enn doblet i perioden til Det er vedtatt gebyrøkning på 3,5 % for 2009 samtidig som det skal brukes kr av fondet til demping av gebyrene. Om resultatet blir som forventet for 2009 ser vi først når regnskapet er avsluttet. Eventuelt kan tertialrapportene gi en antydning til hva resultatet kommer til å bli. I retningslinjene sies det at brukerbetaling bør bære kostnadene forbundet med tjenestene. Brukerbetaling kan maksimalt dekke selvkost. Konklusjon Selvkostfond for vann har i perioden økt betraktelig på grunn av store overskudd på området. Det viser at prissettingen av tjenestene ikke har vært godt nok kalkulert, og gebyrene har vært satt for høyt. Rådmannens kommentarer Det påpekes store avvik mellom budsjett og regnskap både på inntekts- og utgiftssiden, og det må erkjennes at budsjetteringen ikke har holdt tilfredsstillende standard. En del av avvikene har imidlertid sine naturlige forklaringer, og skyldes blant annet: - Overtakelse av Driva Vannverk i Ved budsjetteringen i 2005 var usikkerheten stor om antallet abonnenter som ville bli med over til OSV. Resultatet ble imidlertid at alle med noen få unntak ble innlemmet i OSV og førte til betydelig økning i tilkoblings- og årsgebyr. - Lavere kalkulatoriske avskrivninger enn budsjettert som skyldtes en rentenedgang fra 5,5 % til 4,74 % - Vanngebyret foreslås satt ned med ca 7,5 % gjennom bruk av midler fra vannfondet
20 Avløpsgebyr I perioden har antall abonnenter har økt. Satsene for avløpsgebyr ble satt ned med 1,99 % for 2006, holdt uendret for 2007 og 2008, og økt med 4,5 % for Foruten et vesentlig avvik på inntektssiden i 2006 (jf tabell 7b) er inntektene og utgiftene tilfredsstillende sammenlignet med budsjettert. Utgiftene har i samme periode økt vesentlig mer enn inntektene. Økningen i utgiftene ifølge regnskap 2006 til budsjett 2009 utgjør kr mens inntektene er redusert med kr Kapitalkostnadene har i samme perioden økt med kr (jf tabell 3). Selvkostregnskapet ble i 2006 avsluttet med netto avsetning som var vesentlig høyere enn budsjettert. I 2007 og 2008 ble det brukt av fond som det også var budsjettert med. Økningen i antall abonnenter og økt kapitalbehov for oppgradering av renseanlegg får betydning for gebyrfastsettingen av tjenesten. En årsak til gebyrøkningen i budsjettet for 2009 er økning i kapitalkostnadene. Konklusjon Budsjett og regnskap ser ut til å være i godt nok samsvar viss en ser bort fra 2006 som viste store avvik. Avfallsgebyrer I perioden har antall hytte- og boligabonnenter økt betraktelig. Det gjenspeiler seg i økte inntekter og kostnader for tjenesten. Gebyrsatsene har ikke økt særlig i perioden. Vi har merket oss at selvkostregnskapet for avfallshåndtering i flere år har hatt avvik i forhold til budsjettene. Både inntektssiden og kostnadssiden for tjenesten avviker vesentlig i forhold til budsjett for årene 2006, 2007 og Størst avvik finner vi for regnskapsåret 2007 hvor inntektene er kr høyere enn budsjettet mens kostnadene er kr høyere enn budsjett (jf tabell 7c). Selvkostregnskapet for 2007 ble avsluttet med netto avsetning som var kr høyere enn budsjettert (jf tabell 4 og 5). I 2008 er både inntektene og kostnadene vesentlig høyere enn budsjettert, og selvkostregnskapet viser et overforbruk før bruk av fond med kr Selvkostregnskapet ble avsluttet med netto bruk av fond som var kr høyere enn budsjettert (jf tabell 4 og 5). Resultatet for 2008 kan ha sammenheng med at gebyrene ble holdt uendret. Fondsbeholdning pr er kr og det er budsjettert med bruk av fond på kr for I samme periode har også budsjettene for kostnads- og inntektssiden økt vesentlig. Det er vedtatt gebyrøkning på 2,5 % for hente- og bringeordningen for 2009, og det er budsjettert bruk av fond med kr til demping av gebyrene. Om resultatet blir som forventet for 2009 ser vi først når regnskapet er avsluttet. Eventuelt kan tertialrapportene gi en antydning til hva resultatet kommer til å bli
21 Vi går ikke inn på nærmere vurdering av slamgebyr siden saken er til behandling hos fylkesmannen. Konklusjon Den store økningen i antall fritids- og boligabonnenter de siste årene har betydning for prissettingen av tjenestene og budsjettnivået. Både inntekts- og kostnadssiden har økt vesentlig og det har vært store avvik i forhold til budsjett. Selvkostfondet har vært brukt til både å regulere for underskudd og overskudd på området. Bruk og avsetning av store beløp i perioden tyder på at prissettingen av tjenestene ikke har vært godt nok kalkulert og at budsjettet ikke er regulert godt nok i forhold til økning i inntekter og utgifter. Rådmannens kommentar I forbindelse med utvidelse av henteordningen til å gjelde alle husstander i Oppdal i 2006, var det ved budsjettering året før noe usikkert med økningen i abonnementantall, og hvor stor økningen på innsamlings- og behandlingskostnadene ville bli. Feiegebyr Selvkostregnskapene (unntatt indirekte kostnader) for feiing i perioden avviker lite i forhold til budsjettene. Det ble en inntektssvikt i 2008 med 9,5 %. Det kan ha sammenheng med at gebyrgrunnlaget sist ble endret for Økning i hytte- og boligbyggingen i Oppdal vil innvirke på inntekts- og utgiftssiden for feietjenesten i kommunen, og en ser det i selvkostregnskapene for 2007 og 2008 at inntektene og utgiftene har økt. Indirekte kostnader for feiing har økt med 226 % fra regnskap 2006 til budsjett Dette betyr at fordelingsnøkkelen er endret i perioden. Se for øvrig generelle vurderinger angående indirekte kostnader i eget kapittel. Selvkostfondet for feiing har en beholdning på kr (tabell 6c) pr som virker rimelig sammenlignet med budsjetterte kostnader kr for Det skal gjennomføres feiing og tilsyn minst en gang hvert 4. år av alle røykkanaler i fyringsanlegg for oppvarming av rom og bygninger. I hvilken grad dette er gjort har vi ikke kontrollert. Vi er blitt informert om at det vurderes å gjennomføre ny selvkostberegning for feieavgiften. Konklusjon Vi er enig med at det bør gjennomføres ny selvkostberegning for feieavgiften. Det er også informativt om det i årsrapporten tas inn selvkostregnskap og oversikt over utførte oppgaver (jf årsrapport i 2006)
22 Behandling av overskudd eller underskudd i selvkostregnskapet bruk av fond Kommunen kan fremføre et overskudd fra selvkosttjenesten til et senere år (innenfor et 3 5 års perspektiv). Selvkostfondets funksjon er å håndtere svingninger i inntekter og kostnader slik at gebyrene holdes stabile. Selvkostprinsippet tar hensyn til tidsriktighet. Brukerne skal kun betale for tjenester de selv har nytte av, og dagens brukere skal ikke subsidiere bruken til andre generasjoner. Tabell nr 4 viser budsjettert netto avsetning/bruk av fond og tabell 5 viser netto avsetning/ bruk av fond i regnskapet. Tabell nr 6 viser beholdning for selvkostfondene siste 4 år. Selv om hensikten i budsjetteringen har vært å bruke av fond ser vi at det i stor grad er avsatt til fondene pr Felles for alle 4 selvkostfondene er at beholdningen har økt fra regnskap 2006 til regnskap Det største avviket finner vi for vann der beholdning var kr og beholdning er kr Dette gir en vesentlig økning på kr som betyr at beholdningen i fondet er mer enn doblet i perioden. Selvkostfondene for avløp, avfallshåndtering og feiing har ikke økt i så stor grad, men det er alltid viktig å vurdere fondenes størrelse. Konklusjon Selvkostfondet for vann har økt vesentlig og det må settes inn tiltak slik at beholdningen ikke øker ytterligere men reduseres til et akseptabelt nivå. Det samme gjelder i en viss grad også for selvkostfondet for avløp selv om det i to siste år er redusert. Rådmannens kommentar - vanngebyret foreslås satt ned med ca 7,5 % i 2010 gjennom bruk av midler fra vannfondet - Avløpsgebyret forslås endret relativt likt forventet lønns- og prisstigning i Det foreslås samtidig en bruk av avløpsfondet på ca kr i For avløp vil det for øvrig være et økende behov for utskiftning/rehabilitering avløpsnettet årene framover. I forhold til selvkostfondenes størrelse, spesielt for vann og avløp, er vi enige i at disse må reduseres. Det er derfor budsjettert med en betydelig fondsbruk for vann og avløp samt en betydelig reduksjon av vanngebyret for Vurdering til problemstilling 2 Er revisjonens anbefalinger i rapport av fulgt opp? Forrige rapport ble behandlet i kommunestyret i sak 001/05 der kommunestyrets vedtak i 2. strekpunkt er som følger: - Kommunestyret ber rådmannen om å følge opp revisjonens anbefalinger Vi har nå foretatt en gjennomgang av anbefalingene gitt i rapporten, og resultatet oppgis for hver anbefaling:
23 a) At det foretas før- og etterberegning av selvkostkalkyler For å kontrollere dette har vi sett på selvkostkalkylene for 2008 og 2009 for vann, avløp, renovasjon og feiing. Her fant vi at det er gjort etterkalkyler pr som viser en beregning ut i fra faktiske utgifter. Den er lagt inn i regnearket for beregning av gebyrgrunnlag. Mer nøyaktig hva som inngår i beregningsmodellen er gjennomgått under problemstilling 1. b) At det foretas riktig beregning av kalkulatoriske kostnader Ny beregningsmodell ble tatt i bruk for regnskapsåret 2005 (før dette ble annuitetsmodell brukt for beregning av kapitalkostnader). Dette er i samsvar med retningslinjene som gjelder fra og med Avskrivningsperiodene er fra 1. januar 2005 i samsvar med forskrift om årsregnskap 8. Vi har også sett på om riktig rentesats er brukt. Rentesats pr var 5,53 % og denne rentesatsen er brukt ved etterregning av kalkulatoriske kostnadene pr I regnskapet skilles det for øvrig ikke mellom kalkulatoriske renter og avskrivninger. c) At det gjøres vurderinger av hva som er hensiktsmessig størrelse på selvkostfondene I forbindelse med behandling av handlingsplaner og når gebyrforskrifter skal fastsettes i kommunestyret foretas det en vurdering på selvkostfondenes størrelse, og om det kan brukes av fondene til å dempe gebyrene. Se for øvrig punkt 5.1 og 5.2. d) At det beregnes kalkulatoriske renter av selvkostfondene Vi har kontrollert om det er beregnet kalkulatoriske renter for 2008 og om det er brukt riktig rentesats. Beregningene er gjort i samsvar med gjeldende retningslinjer og det er brukt riktig rentesats. e) At det vurderes om det bør gjøres vedtak om selvkostfinansiering Det er ikke gjort særskilt vedtak om selvkostfinansiering for vann, avløp og feiing. Selvkostfinansiering av renovasjon er for øvrig lovfestet. Hensikten med prinsippvedtak om selvkostfinansiering er at eventuelle underskudd kan dekkes inn senere år. I praksis betyr dette at regnskapet året etter avsluttes med overskudd som tilsvarer underskuddet (etter en eventuell avsetning til fond). Inndekking av underskudd kommende år blir aktuelt viss selvkostfondet er tomt og selvkostregnskapet må avsluttes med underskudd. Dette er det ikke anledning til å gjennomføre uten at det er gjort prinsippvedtak av kommunestyret i forkant av året. Rådmannens kommentar i forhold til rapportens anmerkning ift manglende prinsippvedtak om sjølkostfinansiering er dette en sak som bør følges opp og behandles samtidig med budsjettet for 2010 nå i høst
24 f) At selvkostfondene omklassifiseres fra bundne kapitalfond til bundne driftsfond Selvkostfondene ble omklassifisert til bundne driftsfond i Klassifisering av selvkostfondene er i samsvar med retningslinjene. 6. RÅDMANNENS UTTALELSE Foreløpig rapport inkludert vurderinger og konklusjoner ble sendt til rådmannen 29. september. Vi mottok uttalelse datert 8. oktober som i sin helhet er vedlagt rapporten. Kommentarene i uttalelsen er i tillegg innarbeidet i rapportens punkt 5.2 som egne punkter etter våre konklusjoner i de avsnitt hvor det er avgitt kommentarer. Vi synes at kommentarene er informative for vår undersøkelse, og at de er med og underbygger våre konklusjoner i rapporten. 7. SAMMENDRAG OG ANBEFALINGER Utgangspunktet for undersøkelsen er kontrollutvalgets bestilling av forvaltningsrevisjon 2009 med formålet å se etter om Oppdal kommune etterlever retningslinjene i rundskriv H-2140 for beregning av selvkost. Våre konklusjoner viser at retningslinjene i hovedsak følges men at det fortsatt er noe forbedringspotensiale på området. Selvkostregnskapet avsluttes uten at virkelig regnskapstall er brukt i etterkalkylen for indirekte kostnader som medfører at resultatet blir unøyaktig. Beregningsmodellen som ble brukt ved kontrollberegningen i 2008 er et godt utgangspunkt til å utvikle en fordelingsnøkkel for indirekte kostnader. I følge retningslinjene kapittel 1.3 må kommunen foreta etterkalkulasjon av de reelle kostnadene innenfor de aktuelle tjenesteområdene. Dette innebærer at også indirekte kostnader må etterregnes pr Det har skjedd store endringer på selvkostområdene de siste 5 årene. Det gjenspeiler seg ved at det er store avvik mellom regnskap og budsjett for særlig vann og avfall. Vi har konkludert med at prissettingen av tjenestene ikke har vært godt nok kalkulert og at budsjettet for avfall ikke er regulert godt nok i forhold til økning i inntekter og utgifter. Det er ikke gitt særlige kommentarer til avvikene på selvkostområdene i forbindelse med årsrapporteringen og tertialrapportene. Det vil være en fordel for leserne/brukerne av rapportene om slike kommentarer i større grad tas inn i rapporteringen. I følge regelverket skal det kommenteres budsjettavvik på rammenivå og dette er i hovedsak ivaretatt. Et annet vesentlig funn er at i løpet av 4 årsperioden har selvkostfondene for vann økt betraktelig. Selvkostfondene for avløp, avfall og feiing har også økt men ikke i så stor grad. Dette til tross for at det er budsjettert med bruk av fond i perioden
Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune
Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune 2004-2005 Attestasjoner Forvaltningsrevisjon Selskapskontroll Innsyn IT- Veiledning revisjon Regnskapsrevisjon Misligheter og
DetaljerGrunnlag for fastsetting av gebyrer for
Grunnlag for fastsetting av gebyrer for Vann Avløp Renovasjon Slam Feiing Økonomiplanperioden 2013-2016 Loppa kommune Behandlet i kommunestyret den 25.10.2012 Arne Dag Isaksen Driftssjef Monika Olsen Økonomisjef/ass.rådmann
DetaljerFORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT
FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Beregning av avgiftsgrunnlaget for vann, avløp og renovasjon i Sørfold kommune 2008 Forord Dette forvaltningsrevisjonsprosjekt er gjennomført ihht Sørfold kommunes plan for
DetaljerKlæbu kommune Rådmannen
Klæbu kommune Rådmannen KonSek Midt-Norge IKS v/eva Bekkavik Pb 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM Vår ref. Saksbehandler/enhet Deres ref. Dato 14/16-36-033 OBE/RÅD 12.09.2014 Tilbakemelding på Klæbu kommune
DetaljerForvaltningsrevisjon i Røros kommune: Selvkostprinsippet innenfor kommunens byggesaksbehandling
Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. R 26-2014 Forvaltningsrevisjon i Røros kommune: Selvkostprinsippet innenfor kommunens byggesaksbehandling Formålet med prosjektet er å undersøke om Røros kommune
DetaljerKommunens fastsetting av gebyrer for tjenestene oppmålingsforretninger og byggesak
Bildet kan ikke vises. R 52-2018 Forvaltningsrevisjon i Tolga kommune: Kommunens fastsetting av gebyrer for tjenestene oppmålingsforretninger og byggesak Formålet med prosjektet er å finne svar på om kommunen
DetaljerSELVKOST. Et viktig område i kommune!!!
SELVKOST SELVKOST Et viktig område i kommune!!! Økt fokus på dette fremover. Spes når kommuner har 100% dekningsgrad Kommunens beregninger må kunne dokumenteres Lag egen dokumentasjon (hefte) på selvkostberegningene
DetaljerPROSJEKTPLAN. «Kommunens fastsetting av gebyrer og behandlingstid for tjenestene oppmålingsforretninger og byggesak
Kommune: Rennebu kommune Rapportnr: R 49 Dato: 09/11/2017 Oppdragsansvarlig: Svein Magne Evavold Utarbeidet av: Merete Lykken PROSJEKTPLAN Prosjektnavn: «Kommunens fastsetting av gebyrer og behandlingstid
DetaljerFORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT
FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Beregning av avgiftsgrunnlaget for vann, avløp og renovasjon i Hamarøy kommune 2008 Forord Dette forvaltningsrevisjonsprosjekt er gjennomført ihht Hamarøy kommunes plan for
DetaljerBeregning av selvkost for VA-tjenestene
Beregning av selvkost for VA-tjenestene Reviderte retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester og konsekvensene for VA Ved May Rostad, e-plan AS Driftsassistansen i Møre og
DetaljerSELVKOST FOR VAR-OMRÅDET
NEDRE ROMERIKE DISTRIKTSREVISJON SELVKOST FOR VAR-OMRÅDET LØRENSKOG KOMMUNE September 2005 Utført av Nina Neset INNHOLD 1 BAKGRUNN... 3 2 FORMÅL MED GJENNOMGANGEN... 3 3 KRITERIER FOR GJENNOMGANGEN...
DetaljerFORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT
SAK 14/2013 FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT INNSTILLING: Styret i ØRAS tar rapporten "Forvaltningsrevisjonsprosjekt selvkost ØRAS" fra Øvre Romerike Revisjonsdistrikt til orientering
DetaljerRapport Forvaltningsrevisjon 2006. Loppa kommune. Selvkostområder
Rapport Forvaltningsrevisjon 2006 Loppa kommune Selvkostområder November 2006 Forord Bakgrunn for dette prosjektet er at kommunestyret i Loppa den 16. desember 2005 i sak 054/05 vedtok at en undersøkelse
DetaljerRAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 2006 MÅSØY KOMMUNE. Selvkostområder
RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 2006 MÅSØY KOMMUNE Selvkostområder November 2006 Forord Bakgrunnen for denne rapporten er Plan for forvaltningsrevisjon 2005 2007, vedtatt av kommunestyret i Måsøy den 04.11.2005
DetaljerNKRFs REVISJONSKOMITÉ. Til NKRFs medlemmer Oslo, den
NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, den 19.1.2016 INFORMASJONSSKRIV 1/2016 REVISORS OPPGAVER VED REVISJON AV SELVKOSTOMRÅDER I ÅRSREGNSKAPET 0. Innledning Revisjonskomiteens informasjonsskriv
DetaljerGebyrfinansierte selvkosttjenester Etterkalkyle 2015
1000 kr 1000 kr Gebyrfinansierte selvkosttjenester Etterkalkyle 2015 Dønna kommune har utarbeidet etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale
DetaljerSELVKOST VANN OG AVLØP - REVISJONSRAPPORT
VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedato: 15.12.2005 Klokkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes vedkommende gjelder
DetaljerFORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT
FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Beregning av avgiftsgrunnlaget for vann, avløp og renovasjon i Steigen kommune 2007 Forord Dette forvaltningsrevisjonsprosjekt er gjennomført ihht Steigen kommunes plan for
DetaljerKommunens praktisering av selvkostprinsippet
Bildet kan ikke vises. R 44-2014 Forvaltningsrevisjon i Alvdal kommune: Kommunens praktisering av selvkostprinsippet Formålet med prosjektet er å undersøke om Alvdal kommune etterlever gjeldende retningslinjer
DetaljerGebyrfinansierte selvkosttjenester Etterkalkyle 2016
1000 kr Gebyrfinansierte selvkosttjenester Etterkalkyle 2016 Dønna kommune har utarbeidet etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester
DetaljerForvaltningsrevisjon i Tolga kommune: Selvkostprinsippet innenfor avløp, renovasjon og septikrenovasjon
Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. R 22-2014 Forvaltningsrevisjon i Tolga kommune: Selvkostprinsippet innenfor avløp, renovasjon og septikrenovasjon Formålet med prosjektet er å undersøke om Tolga
DetaljerSaknsnr Utvalg 38/r5 s3/rs
LOPPA KOMMUNE Driftsavdelingen Saksframlegg Dato: Arkivref: 25.9.2ts 2151698-1 Olav Henning Trondal olav.h.trondal @loppa.kommune.no Saknsnr Utvalg 38/r5 s3/rs Formannskap Kommunestyre Møtedato 17.tt.2t5
DetaljerI N N S T I L L I N G
Kontrollutvalget i Kautokeino kommune Guovdageainnu suohkana dárkkistanlávdegoddi Møte nr. 2/2017 7. november 2017 Arkivkode 4/1 05 Journalnr. 2017/15063-5 I N N S T I L L I N G SAK 11/17 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT
DetaljerPrekvalifiseringa av revisjonstjenester til kommunene Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme 05.07.2007. Forvaltningsrevisjonsrapport
Prekvalifiseringa av revisjonstjenester til kommunene Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme 05.07.2007 Tilbud Forvaltningsrevisjons på revisjon av Selskapet rapport AS Ås kommune Forvaltningsrevisjonsrapport Selvkost
DetaljerGebyrfi n an si erte sel vkosttjen ester E tterkal kyl e 201 7
Gebyrfi n an si erte sel vkosttjen ester E tterkal kyl e 201 7 Sigdal kommune har utarbeidet etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester
DetaljerSelvkost. Økonomiforum Nord-Trøndelag. 17. Oktober 2016, Grong Hotell. Knut Tanem, registrert revisor. oppdragsansvarlig KomRevTrøndelag IKS
Selvkost Økonomiforum Nord-Trøndelag 17. Oktober 2016, Grong Hotell Knut Tanem, registrert revisor oppdragsansvarlig KomRevTrøndelag IKS 1 Selvkost Definisjon på selvkost: Selvkost er den totale kostnadsøkningen
DetaljerFORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT
FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Beregning av avgiftsgrunnlaget for vann, avløp og renovasjon i Beiarn kommune 2007 Forord Kontrollutvalget i Beiarn kommune vedtok i møte den 14/02-2006 i sak 02/06 at Salten
DetaljerFORVALTNINGSREVISJON. Selvkost innen VAR-området NORD. Kåfjord kommune. Vi skaper trygghet K O M R E V
FORVALTNINGSREVISJON Kåfjord kommune Vi skaper trygghet K O M R E V NORD Rapport 2008 Forord Kontrollutvalget i Kåfjord kommune har gjennom bestilling datert 26.02.2007 vedtatt å få utført forvaltningsrevisjon
DetaljerUtvikling selvkost fondene; regnskap år 2013 tom år 2015, prognose år 2016, økonomiplan år 2017 tom 2020
Økonomiplan 2017-2020 SELVKOST VAR Bardu kommune (Vann, avløp, renovasjon, septik) Kommunen skal løse de lovpålagte oppgavene som består av framføring av vann, innsamling og rensning av avløpsvann, innsamling
DetaljerUtvikling selvkost fondene; regnskap år 2012 tom år 2014, prognose år 2015, økonomiplan år 2016 tom 2019
Økonomiplan 2016-2019 SELVKOST VAR Bardu kommune (Vann, avløp, renovasjon, septik) Kommunen skal løse de lovpålagte oppgavene som består av framføring av vann, innsamling og rensning av avløpsvann, innsamling
DetaljerSELSKAPSKONTROLL I FIAS:
SELSKAPSKONTROLL I FIAS: Forvaltningsrevisjon for å kontrollere om selskapet etterlever selvkostprinsippet for husholdningsrenovasjon SELSKAPSKONTROLL 2007. Hovedkontor: Kommunehuset Orgnr 987727675 2550
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 15/995
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 15/995 GEBYRREGULATIV 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar Gebyrregulativ for Dønna kommune 2016 med følgende endringer
DetaljerSelvkostberegninger for kommunale VA-tjenester
Norsk Vanns veiledning Selvkostberegninger for kommunale VA-tjenester ved May Rostad, Kinei AS DIHVA og DISFVA Viktige VA-utfordringer for framtiden- Rammevilkår og regler Solstrand hotell 30. 31.mars
DetaljerØKONOMISKE PREMISSER INNEN VA-SEKTOREN
Tema ØKONOMISKE PREMISSER INNEN VA-SEKTOREN Økonomiske premisser innen VA-sektoren 1 Formål Levere tjenester Medfører kostnader Krever inntekter Ikke noe krav til inntjening overskudd Tillat med overskudd
DetaljerUtvikling selvkost fondene; regnskap år 2014 tom. år 2016, prognose år 2017, økonomiplan år 2018 tom 2021
Økonomiplan 2018-2021 SELVKOST VAR Bardu kommune (Vann, avløp, renovasjon, septik) Kommunen skal løse de lovpålagte oppgavene som består av framføring av vann, innsamling og rensning av avløpsvann, innsamling
DetaljerRådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar vedlagte gebyrforskrift Kommunale priser og gebyrer 2015, gjeldende fra 01.01.2015.
Nord-Odal kommune Arkiv: FE - 231, TI - &00 ArkivsakID: 15/2298-1 Saksbehandler: Ellisiv Hovig Dato: 18.10.2015 Saksframlegg Priser og gebyrer - kommunale tjenester 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret
Detaljer1 Historiske etterkalkyler for anløpsavgift, saksbehandling og havnerenovasjon
1 Historiske etterkalkyler for anløpsavgift, saksbehandling og havnerenovasjon 1.1 Innledning EnviDan Momentum AS (heretter kalt Momentum) har på oppdrag fra Kristiansund og Nordmøre Havn IKS utarbeidet
DetaljerForvaltningsrevisjon i Holtålen kommune: Selvkostprinsippet innenfor vann, avløp, renovasjon, septikrenovasjon og feiing
Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. R 15-2014 Forvaltningsrevisjon i Holtålen kommune: Selvkostprinsippet innenfor vann, avløp, renovasjon, septikrenovasjon og feiing Formålet med prosjektet er
DetaljerKommunale gebyrer - Budsjett 2018
Kommunale gebyrer - Budsjett 2018 Stjørdal kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
DetaljerRapport Forvaltningsrevisjon 2006 Kvalsund kommune
Rapport Forvaltningsrevisjon 2006 Kvalsund kommune Selvkostområder Forord Bakgrunn for dette prosjektet er Plan for forvaltningsrevisjon 2005 2007, vedtatt av kontrollutvalget 27. september 2005 og kommunestyret
DetaljerRapport Forvaltningsrevisjon 2006 Hasvik kommune
Rapport Forvaltningsrevisjon 2006 Hasvik kommune Selvkostområder Forord Bakgrunn for denne rapporten er at kontrollutvalget i Hasvik i sak 15/04 vedtok at revisjonen skulle gjennomføre et forvaltningsrevisjonsprosjekt
DetaljerSELVKOSTREGNSKAPET. Egne erfaringer Generelt om selvkost Nytt selvkostsystem Gebyrinntekter
SELVKOSTREGNSKAPET Egne erfaringer Generelt om selvkost Nytt selvkostsystem Gebyrinntekter Egne erfaringer Bakgrunn Revisor i 6 år Økonomikonsulent/økonomisjef 6 år Selvkostregnskap i Narvik VAR Etterkalkulasjon
DetaljerFølger Trondheim kommune de nye retningslinjene for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Fullversjon
Følger Trondheim kommune de nye retningslinjene for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester Fullversjon Trondheim kommunerevisjon Mars 2006 Forord Denne rapporten oppsummerer funnene og
DetaljerVann- og avløpsgebyrer
Innlandet Revisjon IKS Rapport nr 14-2008 Revisjonsrapport fra prosjekt Vann- og avløpsgebyrer For kontrollutvalget i Nord-Fron kommune Mars 2009 FORORD Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet
DetaljerKommunale gebyrer - Budsjett 2015
Kommunale gebyrer - Budsjett 2015 Hemne kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-2140, Kommunal- og regionaldepartementet,
DetaljerKommunale gebyrer - Budsjett 2018
Kommunale gebyrer - Budsjett 2018 Berlevåg kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
DetaljerBeregning av selvkost på VAR-området
www.vefik.no RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 2016 Beregning av selvkost på VAR-området MÅSØY KOMMUNE Innhold 0. SAMMENDRAG... 1 0.1 Formålet med prosjektet... 1 0.2 Revisors vurderinger og konklusjoner...
DetaljerVann til 2021 Vanngebyrsatser I Hemsedal kommune er vanngebyret todelt, bestående av et fast abonnementsgebyr og et variabelt forbruksgebyr. Fa
Kommunale gebyrer - Budsjett 2018 Hemsedal kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
DetaljerSelvkost vann, avløp og renovasjon (VAR)
Follo distriktsrevisjon Forvaltningsrevisjonsrapport Selvkost vann, avløp og renovasjon (VAR) Oppegård kommune Oktober 2013 RAPPORT 8/13 Forord Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave for Oppegård
DetaljerMØTEINNKALLING. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0042/05 05/00337 SELVKOST VANN OG AVLØP - REVISJONSRAPPORT
VADSØ KOMMUNE RÅDMANNEN Utvalg: Planutvalget Møtested: Johan Grønvihsgate Møtedato: 09.12.2005 Klokkeslett: kl.10.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 14. For varamedlemmenes vedkommende
DetaljerGebyrregulativ FDV-Kommunalteknikk
Arkiv: Arkivsaksnr: 2017/3428-1 Saksbehandler: Magnus Åhl Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 81/17 13.11.2017 Formannskapet 91/17 04.12.2017 Kommunestyret 67/17 18.12.2017 Gebyrregulativ
DetaljerRAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 2007 KAUTOKEINO KOMMUNE. Selvkostområder
RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 2007 KAUTOKEINO KOMMUNE Selvkostområder FORORD Bakgrunnen for denne rapporten er Plan for forvaltningsrevisjon 2005 2007, vedtatt av kommunestyret i Kautokeino den 22.12.2005
DetaljerFORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT. Beregning av avgiftsgrunnlaget innen vann, avløp og renovasjon i Meløy kommune
FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Beregning av avgiftsgrunnlaget innen vann, avløp og renovasjon i Meløy kommune November 2006 FORORD Kontrollutvalget i Meløy kommune vedtok i sak 02/06 at Salten kommunerevisjon
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. FORVALTNINGSREVISJON AV SELVKOSTOMRÅDET Arkivsaksnr.: 05/23535
Saksframlegg FORVALTNINGSREVISJON AV SELVKOSTOMRÅDET Arkivsaksnr.: 05/23535 Forslag til innstilling: 1. Bystyret ser alvorlig på de avvik som avdekkes innenfor selvkostområdet, og ber Rådmannen følge opp
DetaljerKommunale gebyrer - Budsjett 2017
Kommunale gebyrer - Budsjett 2017 Berlevåg kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
DetaljerKommunale gebyrer - Budsjett 2015
Kommunale gebyrer - Budsjett 2015 Dønna kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
DetaljerSelvkost i Volda kommune. Vann, avløp og feiing AILIN AASTVEDT
Selvkost i Volda kommune Vann, avløp og feiing AILIN AASTVEDT TF-notat nr. 7/2014 Tittel: Selvkost i Volda kommune Undertittel: Vann, avløp og feiing TF-notat nr: 7/2014 Forfatter(e): Ailin Aastvedt Dato:
DetaljerFORVALTNINGSREVISJON. Selvkost VAR. Balsfjord kommunalteknikk KF
FORVALTNINGSREVISJON Balsfjord kommunalteknikk KF Rapport 2013 Forord På grunnlag av bestilling fra kontrollutvalget i Balsfjord kommune har KomRev NORD gjennomført forvaltningsrevisjon av selvkost innenfor
DetaljerNYTT GEBYRREGULATIV TEKNISK SEKTOR. Formannskapets forslag til vedtak:
NYTT GEBYRREGULATIV TEKNISK SEKTOR Formannskapets forslag til vedtak: De presenterte forslag til gebyrreglement og gebyrvedtekter for teknisk sektor forankres i de sentrale retningslinjer for beregning
DetaljerSaksfremlegg. Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Lyngen formannskap Lyngen kommunestyre
Lyngen kommune Arkivsaknr: 2018/358-1 Arkiv: 231 Saksbehandler: Tom-Jarle Isaksen Dato: 02.05.2018 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Lyngen formannskap Lyngen kommunestyre Vann- og avløpsgebyrer
DetaljerFORVALTNINGSREVISJON. Selvkost VAR. Karlsøy kommune K O M R E V NORD. Vi skaper trygghet
FORVALTNINGSREVISJON Selvkost VAR Karlsøy kommune Vi skaper trygghet K O M R E V NORD Rapport 2011 Forord Kontrollutvalget i Karlsøy kommune v/k-sekretariatet bestilte den 9.9.2009 ved sak 19/09 forvaltningsrevisjonsprosjektet
DetaljerØkonomiplan 2015-2018. GEBYR VAR 2015 (Vann, avløp, renovasjon, septik)
Økonomiplan -2018 GEBYR VAR (Vann, avløp, renovasjon, septik) Kommunen skal løse de lovpålagte oppgavene som består av mføring av vann, innsamling og rensing av avløpsvann, innsamling og mottak av avfall,
DetaljerFORVALTNINGSREVISJON NORD. Lenvik kommune. Vi skaper trygghet K O M R E V
FORVALTNINGSREVISJON Selvkost Selvkost Senja Senja Avfall Avfall IKS IKS Lenvik kommune Vi skaper trygghet K O M R E V NORD Rapport 2009 Forord Kontrollutvalget i Lenvik kommune v/k-sekretariatet, bestilte
DetaljerKommunale gebyrer - Budsjett 2016
Kommunale gebyrer - Budsjett 2016 Stjørdal kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
DetaljerKommunale gebyrer - Budsjett 2018
Kommunale gebyrer - Budsjett 2018 Grimstad kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalings-tjenester (H- 3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
DetaljerKommunale gebyrer - Budsjett 2017
Kommunale gebyrer - Budsjett 2017 Stjørdal kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
DetaljerInnspill til retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester
Innspill til retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester Forord Kommunal og regionaldepartementet har ajourført retningslinjene for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester.
DetaljerSelvkost- og gebyrberegninger - brukerveiledning Versjon 2010
Selvkost- og gebyrberegninger - brukerveiledning Versjon 2010 Dette regnearket er et verktøy for å gjøre de selvkost- og gebyrberegninger som er nødvendig for å legge fram en sak for politisk behandling
DetaljerSaksbehandler: controller Ann-Kristin Mauseth. Gebyrer og betalingssatser 2018
Arkivsaksnr.: 17/2290 Lnr.: 20504/17 Ark.: Saksbehandler: controller Ann-Kristin Mauseth Gebyrer og betalingssatser 2018 Lovhjemmel: Plan- og bygningslovens 33-1 Matrikkelloven 30 og 32. Lov om eierseksjoner
DetaljerÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/5629
ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/5629 Dato: 03.11.2014 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 8/14 Åfjord - Komite for kommuneutvikling 19.11.2014 Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Helge Humstad 1630 KOMMUNALE
DetaljerKommunale gebyrer - Budsjett 2018
Kommunale gebyrer - Budsjett 2018 Gildeskål kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
DetaljerNorsk Vanns veileder Selvkostberegninger for kommunale VA-tjenester
Norsk Vanns veileder Selvkostberegninger for kommunale VA-tjenester Høstkonferansen 14. og 15. oktober 2009 ved May Rostad, Kinei AS Kinei AS Storgata 8, 3611 Kongsberg www.kinei.no 1 Innhold Norsk Vanns
DetaljerKommunale gebyrer - Budsjett 2016
Kommunale gebyrer - Budsjett 2016 Dønna kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalings-tjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
DetaljerKommunale gebyrer - Budsjett 2017
Kommunale gebyrer - Budsjett 2017 Hobøl kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalings-tjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
DetaljerKommunale gebyrer - Budsjett 2019
Kommunale gebyrer - Budsjett 2019 Hobøl kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalings-tjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
DetaljerRENOVASJONSUTGIFTER I FEM FOLLO- KOMMUNER
Follo distriktsrevisjon RENOVASJONSUTGIFTER I FEM FOLLO- KOMMUNER Mai 2005 1 Innhold 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 4 3. Formål og problemstillinger 5 4. Metode 6 5. Faktabeskrivelse og vurderinger 6 5.1.
DetaljerKommunale gebyrer - Budsjett 2019
Kommunale gebyrer - Budsjett 2019 Leirfjord kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
DetaljerFORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT
FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Beregning av avgiftsgrunnlaget for vann, avløp og renovasjon i Saltdal kommune 2008 Forord Kontrollutvalget i Saltdal kommune vedtok i møte den 07/12-2005 i sak 11/05 at Salten
DetaljerSELVKOST OG OPPFØLGING
SELVKOST OG OPPFØLGING AV VEDLIKEHOLD/ INVESTERINGSBEHOV Skjåk kommune Innlandet Revisjon IKS Rapport 14-2018 2018-864/RG/KR FORORD Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet «Selvkost
DetaljerSelvkost innen VAR-området
FORVALTNINGSREVISJON Selvkost innen VAR-området En undersøkelse av om Tranøy kommune driver VAR-tjenester til selvkost Tranøy kommune Vi skaper trygghet K O M R E V NORD Rapport 2008:1 Forord Kontrollutvalget
DetaljerSALTEN KONTROLLUTVALGSERVICE Vår dato: Jnr Ark Postboks 54, 8138 Inndyr /
Postboks 54, 8138 Inndyr 13.04.2011 11/246 413 5.1 Medlemmer i Fauske kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Møtedato: Fredag 29. april 2011 kl 09.00 Møtested: Møterom 1. etasje
DetaljerKommunale gebyrer - Budsjett 2019
Kommunale gebyrer - Budsjett 2019 Berlevåg kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalings- tjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
DetaljerKONTROLLUTVALGET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON FOR PERIODEN FOR TYSFJORD KOMMUNE
KONTROLLUTVALGET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON FOR PERIODEN 2016 2019 FOR TYSFJORD KOMMUNE TYSFJORD KOMMUNE Innholdsfortegnelse Plan for forvaltningsrevisjon for Tysfjord kommune for perioden 2016 2019...
DetaljerSelvkostprinsippet Hva innebærer det? 22. september 2015 Ketil Pedersen Fagansvarlig Momentum Consulting
Selvkostprinsippet Hva innebærer det? 22. september 2015 Ketil Pedersen Fagansvarlig Momentum Consulting Momentum Consulting Momentum Consulting: etablert januar 2004 Kontorer i Oslo og Åndalsnes Ti ansatte,
DetaljerSelvkost på byggesaksområdet. NKRFs fagkonferanse 13. juni 2018 v/ass revisjonssjef Oddny Ruud Nordvik
Selvkost på byggesaksområdet NKRFs fagkonferanse 13. juni 2018 v/ass revisjonssjef Oddny Ruud Nordvik Side 2 Om bestillingen fra KU Problemstillingene: 1. I hvilken grad får kommunen dekket kostnadene
DetaljerSelvkost- og gebyrberegninger - brukerveiledning Versjon 2010
May Rostad 2001 Selvkost- og gebyrberegninger - brukerveiledning Versjon 2010 Dette regnearket er et verktøy for å gjøre de selvkost- og gebyrberegninger som er nødvendig for å legge fram en sak for politisk
DetaljerSelvkost, avgifter og gebyrer
Follo distriktsrevisjon Forvaltningsrevisjonsrapport Selvkost, avgifter og gebyrer Frogn kommune 2.mars 2010 RAPPORT 1/10 FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 2 FROGN KOMMUNE Forord Forvaltningsrevisjon er en
DetaljerSelvkost. Hva kan tas med i plan-, bygge- og oppmålingssaker. Lin Knarvik, geodatasjef, Stavanger kommune
Selvkost Hva kan tas med i plan-, bygge- og oppmålingssaker Lin Knarvik, geodatasjef, Stavanger kommune Stavangers visjon: Sammen for en levende by Er til stede Vil gå foran Skaper framtiden Fakta om
DetaljerTillegg til budsjettdokument i hht formannskapets vedtak i sak 64/2014 punkt c som lyder:
Tillegg til budsjettdokument i hht formannskapets vedtak i sak 64/2014 punkt c som lyder: a) Sidene 41, 44-52 vedr. VA i budsjettdokumentet for 2015 tas ut, og erstattes med nye ved saksutsendelse til
DetaljerHøringsuttalelse til forslag til reviderte selvkostretningslinjer
Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112, Dep. 0032 Oslo Øvre Vollgt. 6 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520
DetaljerFORVALTNINGSREVISJON. Selvkosttjenester. Tysfjord kommune
FORVALTNINGSREVISJON Tysfjord kommune Rapport 2018 2 Forord På grunnlag av bestilling fra kontrollutvalget i Tysfjord kommune har KomRev NORD gjennomført forvaltningsrevisjon av kommunens selvkosttjenester.
DetaljerSelvkostområdet vann og avløp vedlegg til rådmannens forslag til budsjett 2013 og økonomiplan
Selvkostområdet vann og avløp vedlegg til rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan Innledning Dette notatet er utarbeidet som et vedlegg til rådmannens forslag til budsjett for og økonomiplan for
DetaljerKommunale gebyrer - Budsjett 2019
Kommunale gebyrer - Budsjett 2019 Stjørdal kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: William Bernt Ekeli Arkivsak: 2015/1872 Løpenr.: 11104/2015
ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: William Bernt Ekeli Arkivsak: 2015/1872 Løpenr.: 11104/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Teknisk utval Ulstein kommunestyre Saka gjeld: GEBYR FOR FEIING OG TILSYN
DetaljerKommunale gebyrer - Budsjett 2016
Kommunale gebyrer - Budsjett 216 Gildeskål kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
DetaljerFORVALTNINGSREVISJON. Vannavgift. Sørreisa kommune K O M R E V NORD. Vi skaper trygghet. Rapport 2008:1
FORVALTNINGSREVISJON Vannavgift Sørreisa kommune Vi skaper trygghet K O M R E V NORD Rapport 2008:1 Forord Kontrollutvalget i Sørreisa v/k-sekretariatet bestilte den 03.04.07 forvaltningsrevisjon av vannavgiften.
DetaljerKommunale gebyrer - Budsjett 2016
Kommunale gebyrer - Budsjett 2016 Lunner kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalings-tjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
DetaljerSelvkostregnskap for vann- og avløpssektoren. Beregning av alternativ kostnad for tomtearealer. Saksordfører: Inger Solberg
ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Jostein Barstad Saksmappe: 2009/6779-28577/2009 Arkiv: Selvkostregnskap for vann- og avløpssektoren. Beregning av alternativ kostnad for tomtearealer. Saksordfører: Inger Solberg
DetaljerVestre Revisjonsdistrikt ST VRD Rapport forvaltningsrevisjon Kommunale avgifter Meldal kommune År 2002
Vestre Revisjonsdistrikt ST VRD Rapport forvaltningsrevisjon Kommunale avgifter Meldal kommune År 2002 Innholdsfortegnelse side 1 SAMMENDRAG... 3 1.1 FORMÅLET MED PROSJEKTET...3 1.2 REVISORS VURDERINGER
DetaljerSelvkostberegninger i Sande kommune
Forvaltningsrevisjonsrapport November 2015 Selvkostberegninger i Sande kommune Vann og avløp 2014 Attestasjoner Forvaltningsrevisjon IT-revisjon Selskapskontroll Veiledning Regnskapsrevisjon Innsyn Misligheter
Detaljer