Vann- og avløpsgebyrer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vann- og avløpsgebyrer"

Transkript

1 Innlandet Revisjon IKS Rapport nr Revisjonsrapport fra prosjekt Vann- og avløpsgebyrer For kontrollutvalget i Nord-Fron kommune Mars 2009

2 FORORD Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet Vann- og avløpsgebyrer som er gjennomført på oppdrag av kontrollutvalget i Nord-Fron kommune. Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave. Formålet med forvaltningsrevisjon er i følge kommunelovens 77, nr 4: Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger. Prosjektarbeidet er utført i perioden september desember 2008 av Reidun Grefsrud og Kari Robbestad. Vi takker Nord-Fron kommune, og spesielt leder for virksomhetsområdet teknikk/næring/eiendom for godt samarbeid i forbindelse med gjennomføringen av prosjektet. I tillegg retter vi en takk til kommunen Gausdal, Sel og Sør-Fron som har bidratt med tall og opplysninger som har vært til nytte i sammenlikningen mellom kommunene. Utkast til rapport har vært sendt rådmannen til uttalelse. Uttalelsen følger som vedlegg til rapporten. Siden rapporten har vært oppfattet som vanskelig tilgjengelig, har vi i ettertid gjort relativt betydelige endringer for å gjøre den mer lesbar. Vi har forkortet rapporten betydelig og forsøkt å forenkle språket. I tillegg har vi forsøkt å gjøre vurderinger og konklusjoner mer tydelige. Lillehammer, mars 2009 Reidun Grefsrud Oppdragsansvarlig Kari Robbestad Prosjektansvarlig Innlandet Revisjon IKS 2

3 Innholdsfortegnelse FORORD SAMMENDRAG KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER INNLEDNING BAKGRUNN OG FORMÅL PROBLEMSTILLINGER ORGANISERING AV VANN- OG AVLØPSTJENESTENE METODE OG GJENNOMFØRING SELVKOSTPRINSIPPET REVISJONSKRITERIER LOVGRUNNLAGET HOVEDPRINSIPPER FOR BEREGNING AV SELVKOST DIREKTE DRIFTSKOSTNADER INDIREKTE KOSTNADER KAPITALKOSTNADER AVGRENSING MELLOM VEDLIKEHOLD OG INVESTERINGER BEHANDLING AV OVER- OG UNDERSKUDD BUDSJETTOPPSTILLING OG ETTERREGNING HVORFOR ER GEBYRENE I NORD-FRON KOMMUNE SÅ HØYE? GEBYRSATSER OG GEBYRINNTEKTER SELVKOSTREGNSKAPET DRIFTSKOSTNADER (EKSKL VEDLIKEHOLD) VEDLIKEHOLDSKOSTNADER KAPITALKOSTNADENE ENDRING I GEBYRGRUNNLAGET KOMMUNENS PRAKSIS OVERSIKT OVER SELVKOSTREGNSKAPET DIREKTE DRIFTSKOSTNADER VEDLIKEHOLDSKOSTNADER AVGRENSNING MELLOM DRIFT- OG INVESTERING INDIREKTE DRIFTSKOSTNADER KAPITALKOSTNADER BEHANDLING AV OVERSKUDD OG UNDERSKUDD BUDSJETTOPPSTILLINGER OG SELVKOSTREGNSKAP OVERSIKT OVER KILDER TIL REVISJONSKRITERIER VEDLEGG Innlandet Revisjon IKS 3

4 0. SAMMENDRAG KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER. Bakgrunnen for prosjektet er at Nord-Fron kommune har svært høye gebyrer sammenliknet med de fleste andre kommuner. Hensikten med prosjektet var å finne ut hvorfor gebyrene er så høye, og dessuten gjennomføre en kontroll av om metoden for beregning av selvkost er i tråd med regelverket. Problemstillinger: A. Hvorfor er gebyrene i Nord-Fron kommune så høye? Gir kostra-rapporteringen av gebyrene et riktig bilde av gebyrnivået i Nord-Fron kommune? Hvilke kostnadselementer bidrar til det (antatt) høye gebyrnivået i Nord-Fron kommune? B. Er kommunens praktisering av selvkostprinsippet i tråd med regelverket? Er selvkostberegningene i tråd med regelverket? Er overskudd og underskudd i selvkostregnskapet håndtert riktig? Er budsjettoppstillinger og etterkalkulasjon av selvkostregnskapet i tråd med retningslinjer/anbefalinger? Del A er gjennomført som en sammenlikningsanalyse der Nord-Fron kommune sammenliknes med 3 andre kommuner (Sør-Fron, Sel og Gausdal). Del B er en gjennomgang og vurdering av Nord-Fron kommunes metode for beregning av selvkost bl.a opp mot regelverket på området. Revisjonskriterier (regelverk) Kommunene har ikke lov til å kreve inn mer i gebyrer enn det som tilsvarer kostnadsdekning. Dette står klart i forurensingsforskriften: Vann- og avløpsgebyrer fastsatt i medhold av lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren. Ved revisjonens vurdering av kommunens metode for beregning av selvkost har vi lagt Kommunal- og regionaldepartementets retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H- 2140) til grunn. Selvkost er i retningslinjene definert som den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Kommunen må utarbeide et eget selvkostregnskap. Dette er ikke en integrert del av kommuneregnskapet. Selvkostregnskapet er grunnlaget for gebyrfastsettelsen. Selvkostregnskapet deles inn i direkte og indirekte driftskostnader og kapitalkostnader. Dersom kostnadene er høyere enn gebyrinntektene oppstår det et overskudd på selvkostregnskapet. Dette overskuddet skal avsettes til et selvkostfond (bundet fond). Hvis selvkostregnskapet viser underskudd, kan det brukes av fondet. Over en 3-5 års periode skal inntektene tilsvare kostnadene, dvs at selvkostregnskapet skal balansere. Det er viktig at inntekter og kostnader i selvkostregnskapet er dokumenterte og at det er begrunnet hvorfor kostnadene er tatt med (krav om henførbarhet). Innlandet Revisjon IKS 4

5 Konklusjoner og anbefalinger Problemstilling A: HVORFOR ER GEBYRENE I NORD-FRON KOMMUNE SÅ HØYE? Hovedkonklusjon: En hovedforklaring på de høye gebyrene i Nord-Fron er høye kostnader til vedlikehold. Det er også vedlikeholdskostnadene som er hovedforklaringen på økningen i gebyrgrunnlaget fra Det er først og fremst avløpsgebyrene og kostnader til avløpstjenesten som er høye. A.1: Gir kostra-rapporteringen av gebyrene et riktig bilde av gebyrnivået? Gebyrsatsene for 2008 viser at abonnenter med stipulert forbruk i standard bolig tilknyttet vann og avløp hadde mellom 2600 og 4200 kroner høyere årsgebyrer enn de kommunene vi har sammenliknet med. Nord-Fron kommune har også relativt høye tilknytningsgebyrer. Det er først og fremst avløpsgebyrene som er høye, mens vanngebyrene relativt sett ikke er spesielt høye. Selv om gebyrbetalingen varierer mellom ulike abonnenter ut fra boligstørrelse (evt vannforbruk) og ut fra sonetilknytning (bolig eller fritidsbolig for andre kommuner) og om abonnenten er husholdning eller næringsdrivende (egne satser), mener vi at sammenlikningen i kostra gir et rimelig dekkende bilde av forskjellene mellom kommunene når det gjelder gebyrnivået. A.2: Hvilke kostnadselementer bidrar til det høye gebyrnivået i Nord - Fron? De høye gebyrene skyldes kostnadsnivået i Nord-Fron kommune Nord-Fron kommune hadde ikke full dekning på vanngebyrene i 2007 (87,3%), men nesten full dekning på avløpsgebyrene (97,2%). At gebyrene er høyere i Nord-Fron enn i de andre kommunene, skyldes ikke at Nord-Fron har høyere dekningsgrad enn de andre kommunene. Det er først og fremst avløpsgebyrene og kostnader til avløpstjenesten som er høye Vanngebyrene og kostnadene til vannforsyning er ikke spesielt høye sammenliknet med de andre kommunene. I 2007 var kostnadene pr abonnent til avløpstjenesten i Nord-Fron mellom 1300 og 3400 kroner høyere enn de tre kommunene vi har sammenliknet med. Hovedforklaringen på de høye kostnadene i Nord-Fron kommune er det høye nivået på vedlikeholdskostnadene. Vedlikeholdskostnadene pr abonnent er i størrelsesorden 800 kroner høyere i Nord-Fron enn i de andre kommunene når det gjelder vann og ca 1500 kroner høyere for avløp. Det har også vært en sterk økning i vedlikeholdskostnadene siden 2004 i Nord-Fron kommune som i stor grad forklarer økningen i gebyrgrunnlaget fra Nord-Fron kommune har også langt høyere indirekte driftskostnader enn de kommunene vi har sammenliknet med. Beløpsmessig betyr imidlertid de indirekte kostnadene langt mindre enn vedlikeholdskostnadene når det gjelder å forklare de høye kostnadene. Forskjellen mellom Nord-Fron og de andre kommunene utgjør i størrelsesorden kroner pr abonnent for hhv vann og avløp. Innlandet Revisjon IKS 5

6 Det synes som om de direkte driftskostnadene er relativt lave, når vi ser bort fra kostnader til vedlikehold. Disse kostnadene trekker dermed i motsatt retning enn vedlikeholdskostnader og indirekte kostnader. Nord-Fron kommune har verken spesielt høye eller spesielt lave kapitalkostnader. Kapitalkostnadene for avløp har vært stabile siden 2004, mens kapitalkostnadene for vann forsyningen har økt litt. Problemstilling B: ER KOMMUNENS PRAKTISERING AV SELVKOSTPRINSIPPET I TRÅD MED REGELVERKET? Hovedkonklusjon: Revisjonen har gått gjennom og vurdert kommunens metode for beregning av selvkost opp mot retningslinjene fra Kommunal- og regionaldepartementet, samt andre relevante bestemmelser som regnskapsstandarder og Hovedveileder for Kostra. Ut fra den dokumentasjonen som foreligger mener vi at kommunens praktisering av selvkostregelverket ikke er i samsvar med retningslinjene når det gjelder indirekte kostnader. Revisjonen har også funnet avvik mellom balanseført beholdning på avløpsfondet i kommuneregnskapet og beregnet saldo i følge selvkostregnskapet. Kommunen har ikke dokumentert selvkostberegningene i tilstrekkelig grad. Det er derfor ikke mulig å fastslå om nivået på avløpsgebyrene er fastsatt i samsvar med lov og forskrift. Siden vanngebyrene er betydelig lavere enn beregnet selvkost for vannforsyningen, er det er lite sannsynlig at vanngebyrene er satt for høyt. B1: Er selvkostberegningene i tråd med regelverket? Vedlikeholdskostnader og avgrensing mellom vedlikehold og investeringer Ut fra de opplysninger vi har fått, synes det som om kommunens vurderinger når det gjelder avgrensing mellom vedlikehold og investeringer er i tråd med retningslinjene og foreløpig regnskapsstandard. Innenfor rammen av dette prosjektet har det ikke vært rom for å undersøke kommunens praksis. Anbefalinger: Det gir stort utslag i selvkostregnskapet og derved i gebyrene om en kostnad utgiftsføres i driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Kommunen bør derfor fortsatt vurdere regnskapsføringen av vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter grundig og forsikre seg om at fordelingen mellom vedlikehold og investering er i samsvar med gjeldende regnskapsstandard. Øvrige direktedrifts kostnader. Etter revisjonens vurdering synes det som om de øvrige direkte kostnadene i all hovedsak er beregnet i tråd med retningslinjene. Se likevel punktet om indirekte kostnader nedenfor når det gjelder fordeling av lønnsutgifter i kommuneregnskapet. Indirekte driftskostnader. Kommunen anvender en metode for beregning av indirekte kostnader som etter revisjonens vurdering ikke er i samsvar med retningslinjene for beregning av selvkost. Kommunen har ikke dokumentert at Innlandet Revisjon IKS 6

7 de utgiftene som er tatt med i regnskapet er henførbare og heller ikke begrunnet de fordelingsnøklene som ligger til grunn for beregningen. Det kan se ut som om noen av de kostnadene som kommunen har ført opp under indirekte kostnader skulle vært ført på direkte kostnader. Det er derfor ikke sikkert at selvkostregnskapet i sum viser for høye kostnader selv om de indirekte kostnadene isolert sett er for høye i forhold til anbefalingene i retningslinjene. Anbefalinger Revisjonen anbefaler at kommunen gjennomgår metoden for beregning av indirekte kostnader slik at den blir i samsvar med retningslinjene. I forbindelse med denne gjennomgangen bør kommunen også se på fordelingen av lønnsutgifter i kommuneregnskapet for stillinger som innehar arbeidsoppgaver innenfor både vann- og avløpstjenestene og andre tjenester. Revisjonen anbefaler at kommunen sørger for solid dokumentasjon og begrunnelse for beregningene. Kapitalkostnader Etter revisjonens vurdering er kommunens metode for beregning av kapitalkostnader i samsvar med retningslinjene. B2: Er overskudd og underskudd i selvkostregnskapet håndtert riktig? Nord Fron kommune har kun selvkostfond på avløp, det vil si at de har hatt et overskudd på gebyrinntektene på dette området. Det er en differanse i fondets størrelse i kommuneregnskapet i forhold til det som er beregnet i det spesielle selvkostregnskapet. Anbefalinger Beholdningen på fondet bør gjennomgås og feil som er oppstått må forklares og dokumenteres. Kommuneregnskapet og selvkostregnskapet må rettes slik at det viser reell og lik beholdning. Videre anbefaler vi at det utarbeides en rutine for årlig avstemming mellom selvkostregnskapet og kommuneregnskapet. B3: Er budsjettoppstillinger og etterregning i tråd med retningslinjer/anbefalinger? Forurensningsforskriftens 16-1 sier at det i saksframlegget skal foreligge overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drifts- og kapitalkostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren før vedtak om gebyrenes størrelse fastsettes. Nord Fron kommune utarbeider en slik oversikt i selvkostregnskapet som grunnlag for beregning av dekningsgrader. I tråd med foreløpig standard om noter og årsberetning legges selvkostregnskapet ved som egen note til regnskapet, selvkostregnskapet inneholder årets og fjorårets tall. Anbefalinger Revisjonen anbefaler at oversikten over selvkostregnskapet som utarbeides også legges ved saken når forslag til vedtak om gebyrer legges fram. Innlandet Revisjon IKS 7

8 1. INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN OG FORMÅL Prosjektet er prioritert i kontrollutvalgets plan for forvaltningsrevisjon for perioden Gjennomføringen av prosjektet er vedtatt i kontrollutvalgets møte 25. september Bakgrunnen for prosjektet er at Nord-Fron kommune har svært høye gebyrer sammenliknet med de fleste andre kommuner. Hensikten med prosjektet var å finne ut hvorfor gebyrene er så høye, og dessuten gjennomføre en kontroll av om metoden for beregning av selvkost var i tråd med regelverket. 1.2 PROBLEMSTILLINGER Vi har formulert følgende problemstillinger: A. Hvorfor er gebyrene i Nord-Fron kommune så høye? o Gir kostra-rapporteringen av gebyrene et riktig bilde av gebyrnivået i Nord-Fron kommune? o Hvilke kostnadselementer bidrar til det (antatt) høye gebyrnivået i Nord-Fron kommune? B. Er kommunens praktisering av selvkostprinsippet i tråd med regelverket? o Er selvkostberegningene i tråd med regelverket? o Er overskudd og underskudd i selvkostregnskapet håndtert riktig? o Er budsjettoppstillinger og etterkalkulasjon av selvkostregnskapet i tråd med retningslinjer/anbefalinger? 1.3 ORGANISERING AV VANN- OG AVLØPSTJENESTENE Nord-Fron kommune har organisasjonsmodell med flat struktur som omfatter rådmannsledelsen, f.t. 14 virksomhetsområder og f.t. 3 stab- /støtteenheter. Vann- og avløpstjenestene hører inn under virksomhetsområdet teknikk/næring/eiendom som ledes av Bjørn Bjørke. Nord-Fron kommune har tre anlegg for avløp/kloakkrensing knyttet til tettstedene Vinstra, Kvam og Skåbu. Renseanlegget på Vinstra tar i mot avløp fra Vinstraområdet og reiselivsområdene på Fefor og Gålå. Ca 50 % av mengda blir sendt videre i ledning til Frya renseanlegg. Nord-Fron kommune har også tre anlegg for vannforsyning i Vinstra, Kvam og Skåbu. Innlandet Revisjon IKS 8

9 1.4 METODE OG GJENNOMFØRING Del A er gjennomført som en sammenlikningsanalyse der Nord-Fron kommune sammenliknes med 3 andre kommuner (Sør-Fron, Sel og Gausdal). Vi har sammenliknet både gebyrinntektene og kostnadselementer (direkte og indirekte driftskostnader, kalkulatoriske avskrivninger og renter). Del B er en gjennomgang og vurdering av kommunens metode for beregning av selvkost bl.a opp mot Kommunal- og regionaldepartementets retningslinjer for beregning av selvkost. Prosjektet (del B) gjennomføres i tråd med RSK-001 Standard for forvaltningsrevisjon. Vi vurderer bare Nord-Frons metode. Datagrunnlaget for de to delene av prosjektet er i noen grad felles, men vi har hentet inn noe mer utfyllende opplysninger om Nord-Fron enn for de andre kommunene. I hovedsak har vi basert undersøkelsen på følgende datagrunnlag: Kostra. Hovedtall for gebyrer, kostnader, mv Oppstillinger av selvkostregnskapet (etterkalkulasjonen). Regnskapsrapporter med oversikt over inntekter og kostnader på vann- og avløpskapitlene Gebyrvedtak/opplysninger om satser og grunnlaget for disse i 2008 og Opplysninger fra balanseregnskapet vedr bevegelser og saldi på selvkostfondene for Nord-Fron. Opplysninger og dokumentasjon av kommunens metode for beregning av selvkost Opplysning om og dokumentasjon av renteberegningsmetoder og avskrivninger Opplysninger fra kommunene om antall abonnenter Vi har fått tilgang på regnearkmodell for beregning av selvkost for Nord-Fron, Gausdal og Sør-Fron. Vi har gjennomført ett møte i Nord-Fron kommune, mens kommunikasjonen for øvrig og mot de andre kommunene har gått via telefon og mail. Av ressurshensyn har vi i liten grad kvalitetssikret statistikk og opplysninger fra sammenlikningskommunene like godt som for Nord-Fron. Vi har funnet noen avvik mellom kostradata og kommunenes egne regnskapstall, men vi vurderer at avvikene ikke er så store at de påvirker vurderinger og konklusjoner i forhold til del A. Det er noen utfordringer i forhold til å finne riktig målestokk for sammenlikning av statistikk mellom kommunene. I kostra brukes begrepet antall tilknytta innbyggere som målestokk for sammenlikninger. I dette begrepet inngår ikke fritidsboliger. Siden Nord-Fron og de andre kommunene vi har sammenliknet med har et varierende antall fritidsboliger som er tilknyttet vann og avløp, vil denne målestokken kunne gi et misvisende bilde. Vi har derfor valgt å bruke antall abonnenter som målestokk. Dette innbefatter både egne innbyggere, fritidsboliger og næringslivsabonnenter. Tall for abonnenter har vi innhentet fra kommunene. Tallene vi har brukt i sammenlikningene er beheftet med noe usikkerhet og det er forhold som gjør at en må tolke tallene med noe forsiktighet. Vi mener likevel at de hovedfunnene vi har gjort i denne rapporten er robuste. Innlandet Revisjon IKS 9

10 2. SELVKOSTPRINSIPPET 2.1 REVISJONSKRITERIER Med revisjonskriterier mener vi de lover, forskrifter, retningslinjer, kommunale vedtak, faglige standarder m.m. som sier noe om hvordan virksomheten skal drives. Hensikten med revisjonskriteriene er at det skal settes opp noen autoritative standarder som kommunens praksis kan måles mot. Revisjonskriteriene er de kravene som stilles til kommunene om å følge selvkostprinsippet. I dette kapitlet går vi gjennom de bestemmelsene som er relevante i vår vurdering. Vi har også forsøkt å forklare hovedprinsippene for beregning av selvkost, siden forståelse av dette prinsippet er sentralt for å forstå innholdet i rapporten 2.2 LOVGRUNNLAGET Hjemmelen for å kreve inn vass- og kloakkavgifter finner vi i Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter. I heter det at Når ein fast eigedom har tilknyting til kommunal vass- eller kloakkleiding, anten beinveges eller gjennom privat samleiding, har eigaren skyldnad til å svare vassog kloakkavgift til kommunen. Forurensningsforskriftens 16-1 inneholder bestemmelser om rammene for vann- og avløpsgebyrer: Her står det klart at kommunene ikke har lov til å kreve inn mer i gebyrer enn det som tilsvarer kostnadsdekning. Vann- og avløpsgebyrer fastsatt i medhold av lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren. Ved beregning av selvkost bør de til enhver tid gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester legges til grunn. 2.3 HOVEDPRINSIPPER FOR BEREGNING AV SELVKOST De retningslinjene det siktes til i 16-1 i Forurensingsforskriften er Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, H Selvkost er i retningslinjene definert som den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Retningslinjene sier videre: Merkostnader tolkes i denne sammenheng som kostnader knyttet til den samlede produksjon av den aktuelle vare eller tjeneste. Dette omfatter kostnader som er direkte forbundet med framstilling av en bestemt vare eller tjeneste, men ikke kostnader kommuner ville hatt uavhengig av produksjonen av den relevante vare eller tjeneste. Selvkost er dermed ikke en andel av kommunens totale kostnader, men andel av kommunens variable kostnader som mer eller mindre er proporsjonal med omfanget av betalingstjenesten. Innlandet Revisjon IKS 10

11 Direkte driftskostnader + Indirekte driftskostnader = Sum driftskostnader + Kapitalkostnader = Selvkost - Gebyrinntekter - Andre inntekter = Overskudd (underskudd) - Avsetning til fond (bruk av fond) = 0 For å dokumentere selvkost må kommunene sette opp et selvkostregnskap (se innhold i grønn boks). Selvkostregnskapet deles inn i direkte og indirekte driftskostnader og kapitalkostnader. Dersom kostnadene er høyere enn gebyrinntektene oppstår det et overskudd på selvkostregnskapet. Dette overskuddet skal avsettes til et selvkostfond (bundet fond). Hvis selvkostregnskapet vises underskudd, kan det brukes av fondet. Over en 3-5 årsperiode skal inntektene tilsvare kostnadene, dvs at selvkostregnskapet skal balansere. Selvkostregnskapet er et eget regnskap, et såkalt skyggeregnskap. Selvkostregnskapet er ikke en del av det offisielle kommuneregnskapet. Alle kostnader og inntekter har imidlertid sitt utspring i kommuneregnskapet. Det er derfor veldig viktig at det finnes solid dokumentasjon for hvordan inntekter og kostnader i selvkostregnskapet er fremkommet, at tallene kvalitetssikres og at de kan etterprøves. Hvis det ikke er dokumentasjon og kvalitetssikring, kan en ikke stole på at selvkostregnskapet er riktig og dermed heller ikke på at gebyrene er lovlige i henhold til kravene i lov og forskrift. Vi går nærmere inn på de enkelte elementene i selvkostregnskapet nedenfor: 2.4 DIREKTE DRIFTSKOSTNADER Direkte driftskostnader (jfr grønn boks ovenfor) omfatter kostnader som er nødvendige i forbindelse med produksjonen (fremstillingen) av vann- og avløpstjenester, det vil si til driften av ledningsnettet, renseanlegg og vannforsyningsanlegg mv. Normalt finnes disse kostnadene under funksjonene 1 for vann og avløpstjenester i kommuneregnskapet 2. En forutsetning for at direkte kostnader i selvkostregnskapet blir riktig er at kommunen har fordelt kostnadene på riktig funksjon i kommuneregnskapet. Vann- og avløpstjenester er i flere kommuner organisert i samme avdeling som andre tjenester, f.eks vei eller renovasjon. Da vil samme stilling kunne være tillagt arbeidsoppgaver som hører inn under flere forskjellige kostrafunksjoner, f.eks kan en stilling både være tillagt arbeidsoppgaver innenfor drift av veier og drift av avløpsanlegg. Kommunen er pålagt å fordele kostnadene i kommuneregnskapet slik at de føres på riktig kostrafunksjon 3. Lønnskostnader skal f.eks fordeles på funksjoner dersom en stillingsandel er 20 % eller høyere. Andre driftsutgifter må også fordeles. Det samme gjelder kostnader til lokaler dersom samme lokaler brukes til flere typer tjenester. 1 En funksjon i kostra tilsvarer en tjeneste eller en gruppe med tjenester som hører sammen. 2 Kostrafunksjonene , Jfr Hovedveileder Kostra fra KRD. Innlandet Revisjon IKS 11

12 2.5 INDIREKTE KOSTNADER En samlebetegnelse for indirekte kostnader er også interntjenester. Retningslinjene definerer interntjenester slik: Med interntjenester forstår vi tjenester for å støtte opp om de brukerrettede tjenester og de som utfører brukerrettede tjenester (støttefunksjoner) samt tjenester/oppgaver som følger som en konsekvens av de brukerrettede tjenester (tilleggsytelser). Retningslinjene stiller krav om henførbarhet for interntjenester. Prinsippet er at det kun er merkostnader relatert til kjerneproduktet (dvs det som produseres selve tjenesten) som tas med i selvkostkalkylen. Interntjenester er knyttet til regnskap, fakturering, innfordring, kontorstøtte, ekspedisjon, post og teletjenester, drift av felles maskinpark, bygningsdrift med mer, mens støttefunksjoner er knyttet til personal- og lønnsfunksjon, kantinedrift, it-tjeneste, hustrykkeri, juridisk bistand, revisjon med mer. Retningslinjene gir detaljerte føringer på hvilke interntjenester som kan inngå i kalkylen og hvilke prinsipper som skal legges til grunn for beregninger. Jfr liste i vedlegg 1. I retningslinjene er det også beskrevet hvilke aktiviteter som ikke skal tas med i selvkostkalkylen.: Kostnader knyttet til strategisk ledelse og utarbeidelse av beslutningsgrunnlag for strategisk ledelse regnes ikke som henførbare i selvkostkalkylen. Kostnader til mellomledere anses ikke som henførbare når disse leder tjenesteledere. (Se også vedlegg 1). Dette anses for å være aktiviteter som retter seg mot kommuneorganisasjonen som et hele, og som ikke er nødvendige for å fremstille betalingstjenesten. De indirekte kostnadene kan ikke hentes direkte fra kommuneregnskapet. Utgifter til fakturering, regnskap, porto osv regnskapsføres vanligvis under ett for hele kommunen. For å finne de kostnadene som er henførbare til vann- og avløpstjenester må en gjøre en begrunnet vurdering av hvilke tjenester dette gjelder og hvilken fordelingsnøkkel en skal bruke for å fordele kostnadene mellom hhv vann og avløp og andre tjenester. 2.6 KAPITALKOSTNADER Kapitalkostnadene består av avskrivninger og rentekostnad. Investeringsutgiftene skal i henhold til retningslinjene fordeles jevnt over investeringenes levetid. Lineær avskrivning skal anvendes og skal basere seg på historisk kostnad. Ved valg av avskrivningsperiode benyttes de perioder som er angitt i Forskrift for årsregnskap og årsberetning av Ved beregning av alternativkostnad eller kalkulatorisk rentekostnad skal kalkylerenten settes lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid, med et tillegg på 1 prosent. Grunnlaget for beregning av kalkulatoriske renter er avskrivningsgrunnlaget for beregning av kapitalkostnadene. 4 4 I tillegg kan tomteverdier som inngår i fremstillingen av tjenesten trekkes inn ved beregning av alternativkostnad. Innlandet Revisjon IKS 12

13 2.7 AVGRENSING MELLOM VEDLIKEHOLD OG INVESTERINGER Selvkostprinsippet tar hensyn til tidsriktighet ved beregning av kapitalkostnader. Brukerne skal kun betale for tjenester de selv har nytte av og dagens brukere skal ikke subsidiere bruken til andre generasjoner. Dette kalles generasjonsprinsippet og bygger på det finansielle ansvarsprinsippet som innebærer at de som drar nytte av en tjeneste også bærer kostnaden ved tjenesten. En forutsetning for at generasjonsprinsippet etterleves er at det foretas en riktig avgrensing mellom investeringer og vedlikehold i kommuneregnskapet. Vedlikeholdsutgifter føres som en direkte driftskostnad i selvkostregnskapet, mens investeringer går inn i selvkostregnskapet i form av avskrivninger; dvs at kostnadene fordeles over investeringens levetid (omtalt i kap 2.6). Dersom kostnader som i realiteten er investeringer føres som vedlikehold, betyr dette for høye gebyrer for dagens abonnenter. Abonnentene dekker da det ene året hele kostnaden ved anskaffelsen gjennom betalte gebyrer samme året og framtidige abonnenter nyter godt av anskaffelsen kostnadsfritt over resten av anskaffelsens levetid. Dersom ordinært vedlikehold derimot føres som investeringer, vil dagens abonnenter betale en for liten del av kostnadene. Siden vedlikehold og investeringer kan utgjøre store beløp og avskrivningstiden kan være opptil 40 år, vil det valget som gjøres mellom vedlikehold og investeringer ha stor betydning for selvkost og dermed for nivået på gebyrene. Den foreløpige regnskapsstandarden 5 definerer avgrensning mellom vedlikehold og påkostning. Utgifter som forlenger levetiden til et driftsmiddel, øker kapasiteten eller funksjonaliteten eller utvider eller endrer bruksområdet klassifiseres som investering. I tillegg er det et krav at utgiften er vesentlig, dvs minimum kroner for at den skal føres som investeringsutgift 6. I foreløpig regnskapsstandard er det tatt inn en presisering som omhandler rehabilitering av ledningsnettet: Utgifter kan klassifiseres som påkostning i forbindelse med en planmessig rehabilitering/utskiftning av ledningsnettet for vann- og avløp, hvor eksisterende ledningsnett erstattes med nye rør etter dagens alminnelige standard. 2.8 BEHANDLING AV OVER- OG UNDERSKUDD Dersom avgiftsnivået blir satt for høyt, vil det oppstå et overskudd innen vann- og avløpssektoren. Retningslinjene (H-2140) sier følgende: Kommunen kan framføre et overskudd fra selvkosttjenesten til et senere år (innenfor et 3-5-års perspektiv). I praksis må dette skje gjennom et bundet selvkostfond. Selvkostfondets funksjon er å håndtere svingninger i inntekter og kostnader slik at gebyrene kan holdes stabile. Investeringskostnadene må fordeles jevnt over investeringens levetid. Investeringer i anleggsmidler kan dermed ikke finansieres direkte av selvkostfondet. 5 KRS ) nr 4 Foreløpig standard (F) Avgrensningen mellom driftsregnskapet og Investeringsregnskapet. 6 Kapittel 3.4 i foreløpig regnskapsstandard. Innlandet Revisjon IKS 13

14 Det kan også oppstå underskudd innen vann- og avløpsområdet, fordi kommunen ikke er pålagt å dekke alle kostnader innen området gjennom gebyrer. For at underskudd skal kunne fremføres, kreves det at kommunestyret har fattet et prinsippvedtak om egenbetaling fra selvkostfondet året forut for inntektsåret. Kommunen bør kompensere brukerne for det rentetapet som påføres ved å binde kapital i kommunen, ved å renteberegne fondene. Det brukes samme kalkylerente som ved beregning av kalkulatoriske finanskostnader (normalavkastning). 2.9 BUDSJETTOPPSTILLING OG ETTERREGNING Forurensningsforskriftens 16-1 inneholder krav til saksfremlegg før vedtak om gebyrenes størrelse fastsettes. Det skal foreligge overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drifts- og vedlikeholds- og kapitalkostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren. Det skal også foreligge overslag over hvilke beløp gebyrene antas å innbringe. Overslagene skal dekke en periode på tre til fem år og så vidt mulig utarbeides i sammenheng med kommunens rullerende økonomiplan. Det skal skilles mellom gebyr for vann og gebyr for avløp på grunnlag av kommunens kostnader forbundet med hver av disse sektorene 7. Gebyrperioden forutsettes normalt å være ett år, slik at kommunens gebyrinntekter ikke skal overstige kostnadene i løpet av denne perioden. Beregningstiden kan imidlertid settes lenger enn ett år for å jevne ut gebyrenes størrelse i forbindelse med større investeringer. En slik periode skal ikke overstige fem år. Kommunen må da kunne fremlegge konkrete prosjekter og kostnadsoverslag. I henhold til retningslinjene (H-2140) skal kommunen foreta en etterkalkulasjon (selvkostregnskap) av de reelle kostnadene innenfor vann- og avløpssektoren for å føre kontroll med at gebyrinntektene ikke overstiger kommunens selvkost. Retningslinjene legger til grunn at solid dokumentasjon vil være et effektivt virkemiddel for å vise at prisene ikke settes høyere enn kostnadene for å produsere tjenestene. 7 Jfr kommentarer til forurensningsforskriften 16-1, 2 ledd Innlandet Revisjon IKS 14

15 3. HVORFOR ER GEBYRENE I NORD-FRON KOMMUNE SÅ HØYE? 3.1 GEBYRSATSER OG GEBYRINNTEKTER Kommunene skal rapportere til Kostra hva en husholdning med en standard bolig på 120 m 2 bruksareal skal betale i årsgebyr og evt tilknytningsgebyrer. I vedleggstabell V1 har vi gjengitt hva kommunene har rapportert inn til Kostra i årene Rapporteringen gjelder gebyrene for året etter innrapporteringsåret. I tabell 3-1 har vi vist gebyrene som er rapportert inn i 2007 og som gjelder året Tabell 3-1Gebyrer for standard bolig på 120 m 2 bruksareal eks mva. Kilde: Kostra Gjelder Sum årsgebyr Tilknytning Tilknytning Tilknytning Tilknytning Årsgebyr vann Årsgebyr Avløp vann og avløp lav sats vann høy sats vann lav sats avløp høy sats avløp Nord-Fron Sel Sør-Fron : : Ringebu Gausdal Gruppe Alle kommuner Tabell 3-1 viser at en husholdning med en standard bolig, som er tilknyttet både kommunalt vann og avløp, måtte betale i underkant av kroner i vann- og avløpsgebyrer i Nord-Fron i Sett i forhold til Gausdal var årsgebyrene for vann og avløp i sum 2700 kroner høyere i Nord-Fron. I forhold til Sel- og Sør-Fron var årsgebyrene 3500 kroner høyere. Tabell V1 i vedlegget viser at årsgebyrene for en standard bolig i Nord-Fron økte med ca 1400 kroner fra 2007 til I Sel økte gebyrene med ca 700 kroner, mens det var kun en liten økning i Gausdal og en reduksjon i Sør-Fron. Det er relativt små endringer i årsgebyrene fra 2008 til 2009 for de kommunene vi har sett på. En husbygger i Nord-Fron måtte betale mellom og kroner i tilknytningsgebyr, avhengig av om det ble beregnet lav eller høy sats. Nord-Fron har også en geografisk soneinndeling av gebyrene. Tilknytningsgebyrene innrapportert til Kostra gjelder for eiendommer i sone 1. I sone 2 og 3 kan gebyrene være enda høyere. Som tabell 3-1 viser, var tilknytningsgebyrene for en standard bolig i Nord-Fron i 2008 langt høyere enn de kommunene vi har sammenliknet med. Forskjellene er størst for avløp. Tabell V1 i vedlegget viser at tilknytningsgebyrene i Nord-Fron er omtrent doblet fra 2007 til 2008, mens rapporteringen til Kostra ikke viser at det har vært noen spesielt stor økning i gebyrene i de kommunene vi har sammenliknet med. Gebyrene er i hovedsak uendret fra 2008 til 2009 i alle de kommunene vi har sett på her. Oversikt over gebyrregulativene til Nord-Fron og de andre kommunene i 2008 er vist i vedlegg 2. Innlandet Revisjon IKS 15

16 3.2 SELVKOSTREGNSKAPET. Tabell 3-2 viser selvkostregnskapet i 1000 kroner og i kroner pr abonnent for 2007 som er det siste året vi har regnskapstall for. Selvkostregnskapet i tabellen er hentet fra Kostra, mens antall abonnenter er innhentet fra kommunene. Tall for vedlikeholdsutgiftene er også hentet fra kommuneregnskapene. I fordelingen mellom vedlikeholdskostnader og andre direkte kostnader kan det være noen unøyaktigheter, siden kostra ikke stemmer helt med kommuneregnskapene. Antall abonnenter omfatter både boliger, fritidsboliger og næringsdrivende. Gebyrinntekter pr abonnent er i tillegg til satsene for årsgebyr og tilknytningsgebyr også avhengig av sammensetningen av abonnentene og tallet på tilknytninger 8. Gebyrinntekter pr abonnent Nord-Fron hadde i 2007 ca 3600 kroner i gebyrinntekter pr abonnent for vann. Dette var 1300 kroner høyere enn Sør-Fron, 200 kroner høyere enn Sel og ca 1800 kroner lavere enn Gausdal. De høye gebyrinntektene for Gausdal har sammenheng med høye inntekter fra tilknytninger. Nord-Fron hadde i 2007 gjennomsnittlig 7443 kroner i gebyrinntekter pr abonnent for avløp. Gebyrinntektene pr abonnent var ca 3000 kroner høyere enn Gausdal, 2400 kroner høyere enn Sør- Fron og 1400 kroner høyere enn Sel. Dekningsgrad Tabell 3-2 viser videre at Nord-Fron kommune hadde underdekning på selvkostregnskapet for vann i Inntektene dekket 87,3 % av kostnadene. De andre kommunene hadde litt høyere dekning. Gausdal hadde høyere inntekter enn kostnader. For avløp var kostnadsdekningen ca 97 % i Nord-Fron og den var omtrent på tilsvarende nivå i Sel og Sør-Fron. Gausdal hadde høyere inntekter enn kostnader også for avløp. Årsaken til høyere gebyrer i Nord-Fron enn i de andre kommunene er dermed ikke at de andre kommunene har lavere dekningsgrad enn Nord-Fron. Kostnader pr abonnent Tabell 3-2 viser også at Nord-Fron kommune hadde vesentlig høyere kostnader pr abonnent til avløpstjenester enn de kommunene vi har sammenliknet med i Selvkost pr abonnent i Nord- Fron var i gjennomsnitt på 7656 kroner, mens tilsvarende i Sel var på 6375 kroner, dvs ca 1300 kroner lavere enn Nord-Fron. Kostnadene pr abonnent var enda lavere i Sør-Fron og Gausdal. Kostnadene pr abonnent til vannforsyning utgjorde 4144 kroner i 2007 i Nord-Fron. Dette er lavere enn for Gausdal der kostnaden var 4730 kroner, men høyere enn Sel og Sør-Fron. 8 Det vil si at gebyrinntekter pr abonnent ikke direkte kan sammenliknes med gebyrer for en standard bolig, jfr tabell 3-1. Innlandet Revisjon IKS 16

17 Tabell 3-2 Selvkostregnskap 2007 i 1000 kroner og pr abonnent. Vann 2007 Nord-Fron Sel Sør-Fron Gausdal Gebyrinntekter Andre inntekter Direkte driftskostnader Herav vedlikehold Herav direkte driftskostnader ekskl vedlh Indirekte driftskostnader Sum driftskostnader Avskrivninger Kalkulatoriske renter sum kapitalkostnader Selvkostgrunnlag Inntekteri % av grunnlag 87,3 98,4 90,4 115,2 Overskudd Antall abonnenter Gebyrinntekter pr abonnent Sum driftskostnader pr abonnent Vedlikeholdskostnader pr abonnent Andre direkte driftskostnader pr abonnent Indirekte driftskostnader pr abonnent Kapitalkostnader pr abonnent Selvkostgrunnlag pr abonnent Avløp 2007 Nord-Fron Sel Sør-Fron Gausdal Gebyrinntekter Andre inntekter Direkte driftskostnader Herav vedlikehold Herav direkte driftskostnader ekskl vedlh , Indirekte driftskostnader Sum driftskostnader Avskrivninger Kalkulatoriske renter sum kapitalkostnader Selvkostgrunnlag Inntekter i % av selvkostgrunnlag 97,2 95,3 96,9 101,3 Overskudd Antall abonnenter Gebyrinntekter pr abonnent Sum driftskostnader pr abonnent Vedlikeholdskostnader pr abonnent Andre direkte driftskostnader pr abonnent Indirekte driftskostnader pr abonnent Kapitalkostnader pr abonnent Selvkostgrunnlag pr abonnent Innlandet Revisjon IKS 17

18 3.3 DRIFTSKOSTNADER (EKSKL VEDLIKEHOLD) I 2007 hadde Nord-Fron kommune 456 kroner pr abonnent i indirekte driftskostnader til vannforsyning. Dette er langt høyere enn i de andre kommunene der kostnadene lå mellom 53 og 114 kroner pr abonnent. For avløpstjenester var Nord-Frons kostnader 528 kroner pr abonnent, mens kostnadene i de tre andre kommunene varierte mellom 42 og 285 kroner. Vi har sett litt nærmere på Gausdals og Sør-Frons beregningsmodell. I disse kommunene er et langt mindre spekter av tjenester regnet med som indirekte kostnader enn i Nord-Fron. Sammenlikningen mellom kommunene når det gjelder andre direkte driftskostnader (dvs direkte driftskostnader fratrukket vedlikehold, jfr tabell 3-2) viser at Nord-Frons kostnader er relativt lave. Når det gjelder vann ligger Nord-Fron lavest, sammen med Sør-Fron. Nord-Fron hadde i 2007 nesten 900 kroner lavere kostnader pr abonnent enn Sel og Gausdal. For avløp har Nord-Fron høyere kostnader enn Gausdal, men ca 500 kroner lavere kostnader enn Sel og Sør-Fron. 3.4 VEDLIKEHOLDSKOSTNADER Nord-Fron kommune hadde vesentlig høyere vedlikeholdskostnader pr abonnent enn de tre andre kommunene både for vann og avløp i Nord-Fron kommune hadde gjennomsnittlig 1040 kroner pr abonnent i vedlikeholdskostnader til vannforsyning og 2170 kroner pr abonnent til avløpstjenester. I de tre andre kommunene lå vedlikeholdskostnadene for vannforsyning mellom 160 og 217 kroner pr abonnent. For avløpstjenester lå kostnadene mellom 74 og 644 kroner pr abonnent. Nord-Fron kommune har et forholdsvis gammelt ledningsnett, både for vann og avløp. Dette kan bidra til høye drifts- og vedlikeholdskostnader. Ledningsnettet for vann er forholdsvis gammelt også i Sel og Sør-Fron, men noe yngre for avløp. Vann- og avløpsnettene i Gausdal er yngst. Nord-Fron har fornyet en større andel av ledningsnettet de siste tre årene enn de andre kommunene, noe som gjenspeiler de høye vedlikeholdskostnadene. I figur 3-1 har vi vist utviklingen i vedlikeholdsutgiftene i Nord-Fron kommune i perioden sammenliknet med de andre kommunene Vann Nord-Fron Sel Sør-Fron Gausdal Avløp Nord-Fron Sel Sør-Fron Gausdal Avløp Figur 3-1 Vedlikeholdskostnader 1000 kroner. Innlandet Revisjon IKS 18

19 Tabell 3-3 viser utviklingen i de direkte driftsutgiftene fra 2004 til 2007 i Nord-Fron. Som vi ser har vedlikeholdsutgiftene i Nord-Fron økt mye fra 2004 til 2007, og særlig de to siste årene. Hele økningen i sum driftskostnader skyldes økningen i utgiftene til vedlikehold. Vann Sum direkte driftsutgifter Vedlikeholdsutgifter Andre direkte driftsutgifter Avløp Sum direkte driftsutgifter Vedlikeholdsutgifter Andre direkte driftsutgifter Tabell 3-3 Direkte driftskostnader fordelt på vedlikeholdskostnader og andre driftskostnader i Nord- Fron årene Kilde: Kostra og kommuneregnskapet kroner. 3.5 KAPITALKOSTNADENE Nord-Fron kommune hadde 1468 kroner pr abonnent i kapitalkostnader for vannforsyning i Dette er ca 400 kroner høyere enn Sel og Sør-Fron, men en god del lavere enn i Gausdal. For avløpstjenester var kapitalkostnadene 2061 kroner pr abonnent. Dette er på nivå med Gausdal, men hhv 200 og 700 kroner lavere enn Sel og Sør-Fron. Når det gjelder avløp har kapitalkostnadene i Nord-Fron kommune vært forholdsvis stabile siden 2004, mens de har økt en del i de andre kommunene. Det vil si at forskjellen mellom kommunene har blitt mindre. Nord-Fron har ikke hatt spesielt høye investeringer i perioden for avløp. At avskrivningsnivået likevel er såpass høyt ser ut til å ha sammenheng med relativt høye investeringer tidligere år, fra perioden rundt ca 1990 og rundt ca Kommunen har hatt relativt høye investeringer til vannforsyning i perioden Dette har også økt nivået på avskrivningene noe de siste årene, jfr figur Vann Avløp Figur 3-3 Investeringsnivå vann og avløp Nord-Fron kommune Kilde: Kommunens gebyrverktøy. Kommunen hevder at kostnadene for vann og avløp har sammenheng med at kommunen har tatt en relativt stor del av investeringskostnadene til Renseanlegget på Frya rundt Dette var en følge av Innlandet Revisjon IKS 19

20 at kostnadsfordelingen mellom kommunene ble fastsatt på en slik måte at Nord-Fron dekket en større del enn det som var naturlig ut fra folketallet som sognet til Vinstra rensedistrikt. Kommunen mener i tillegg at de har hatt en snillere refusjonspraksis enn sine nabokommuner. Dette er forhold som det er vanskelig å belegge med fakta. Vi har ikke fått tilgang på avtalen vedrørende Frya renseanlegg. I samtale med kommunen fant vi ut at det ble for komplisert å utrede dette. Når det gjelder refusjonspraksis, er det også vanskelig å finne ut hva dette betyr for kapitalkostnadene, siden det ikke finnes noe dokumentasjon. Refusjonspraksisen kan heller ikke sees uavhengig av tilknytningsgebyrene., som varierer mellom kommunene. 3.6 ENDRING I GEBYRGRUNNLAGET Tabell 3-4 Differansen mellom gebyrgrunnlaget i 2007 og Nord-Fron. Kilde Kostra kroner (ikke korrigert for prisstigning). Vann Avløp Gebyrinntekter Andre inntekter Direkte driftsutgifter Indirekte driftsutgifter Sum driftsutgifter Avskrivninger Kalkulatoriske renter sum kapitalkostnader Selvkostgrunnlag Overskudd Tabell 3-4 viser differansen mellom gebyrgrunnlaget i 2007 og 2004 i løpende kroner. Tallene er tatt rett ut av kostra og ikke korrigert for eventuelle feil. Tabellen viser klart at økningen i selvkostgrunnlaget for avløp fra 2004 til 2007 har sammenheng med økning i direkte driftskostnader, dvs vedlikeholdskostnader. Avskrivningene er omtrent uendret, mens rentekostnadene har økt (rentenivået). For vann er økningen mer fordelt mellom direkte driftskostnader og kapitalkostnader. Den største enkeltfaktoren er vedlikeholdskostnadene. Gebyrinntektene har også økt i denne perioden, men det har ikke vært tilstrekkelig til å dekke inn kostnadsøkningen, slik at underskuddet har økt både for vann og avløp. Innlandet Revisjon IKS 20

21 4. KOMMUNENS PRAKSIS 4.1 OVERSIKT OVER SELVKOSTREGNSKAPET Utgangspunktet for analysen er kommunens selvkostregnskap for vann og avløp. Selvkostregnskapet er utarbeidet av virksomhetsområdet Teknikk, næring og eigedom ved hjelp av et regnearkbasert verktøy for selvkost- og gebyrberegning. Selvkostregnskapet for 2007 er gjengitt i tabell 4-1. Tabell 4-1. Kommunens selvkostregnskap for 2007, tall i 1000 kroner Selvkostområde Vann Buds Regnskap Forrige år Brukerbetaling/salgsinnt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Underskudd Selvkostandel 95,3 % 87,3 % 82,9 % Disp til/fra selvkostfond 0 0 Selvkostområde Avløp Buds Regnskap Forrige år Brukerbetaling/salgsinnt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/Underskudd Selvkostandel 100 % 100% 100 % Disp til/fra selvkostfond Nedenfor har vi kommentert Nord-Frons praksis vedrørende de enkelte elementene i selvkostregnskapet, jfr oppstillingen i kap DIREKTE DRIFTSKOSTNADER De direkte driftskostnadene i selvkostregnskapet finner vi i kommuneregnskapet under følgende tjenester/kostrafunksjoner for vann- og avløpstjenestene: 3401 Vassverk 3451 Ledningsnett vatn 3501 Renseanlegg 3502 Slambehandling 3531 Kloakknett Kommunene er pålagt å fordele kostnader og inntekter på såkalte funksjoner (grupper av tjenester) i kommuneregnskapet. Disse funksjonene brukes blant annet til kostra-rapporteringen. Vi har i det følgende sett på hvordan kommunen har fordelt kostnader mellom vann- og avløpsfunksjonene og andre funksjoner i kommuneregnskapet når det gjelder felleskostnader, husleie og lønnskostnader. Innlandet Revisjon IKS 21

22 Fordeling av husleie og fellesutgifter Utgiftene til husleie i kommunehuset og kommunelageret fordeles mellom funksjoner i kommuneregnskapet på grunnlag av fordelingsnøkler. Det er stab økonomi som utarbeider disse fordelingsnøklene. Fordelingsnøkkel for husleie i kommunehuset er antall ansatte. Felles utgifter så som telefon, data, kopiering og porto fordeles på virksomhetene i forhold til antall ansatte og føres inn på slutten av året som direkte kostnader. De kostnadene som er fordelt til vann- og avløpsfunksjonene i kommuneregnskapet i henhold til disse nøklene er tatt med i beløpet for direkte driftskostnader i selvkostregnskapet tabell 4-1. Nærmere om fordeling av lønnskostnader Flere av de ansatte innen virksomhetsområdet Teknikk, næring og eigedom har oppgaver både innenfor vann, avløp, veg og kommunale bygg. I prinsippet skal lønnskostnadene da fordeles på ulike kostrafunksjoner. For å unngå avlønning med små prosenter på alle aktuelle ansatte er det gjort en beregning av hvor mye tid som brukes på de forskjellige områdene. Fordelingen av antall ansatte er gjort slik at sum arbeidsinnsats for alle som jobber med vann/avløp stemmer så langt dette lar seg gjøre. 9 Revisjonens vurderinger Fordeling av fellesutgifter og husleie. Etter revisjonens vurdering blir husleie og fellesutgifter belastet direkte kostnader for vann og avløpstjenestene i tråd med Kostra og retningslinjene for beregning av selvkost. Fordelte lønnsutgifter I henhold til bestemmelsene i KOSTRA skal stillingsandeler som utgjør 20 % eller mer og som har en varighet på 3 måneder eller mer fordeles. Lønnsutgiftene til vann og avløp er fordelt slik at direkte driftskostnader i selvkostregnskapet skal være tilnærmet riktig, selv om stillingen til hver enkelt lønnstaker ikke er fordelt i henhold til de områdene de arbeider innenfor. Vi har ikke sett noen dokumentasjon over oppgave- og kostnadsfordelingen. Siden vurderingene våre i tilknytning til de indirekte driftskostnadene også berører fordelingen av lønn for direkte driftskostnader, viser vi til dette kapitlet. 9 I kommuneregnskapet for 2007 er lønnskostnadene ikke fordelt helt riktig på funksjoner. Dette er det korrigert for i selvkostregnskapet. Korreksjonen går ut på at det i selvkostregnskapet er trukket ut kostnader på kr som i kommuneregnskapet er belastet funksjon avløp, men som skal belastes en annen funksjon. ( rettet opp i regnskapet for 2009.) Etter denne korreksjonen stemmer sum driftsutgifter for hhv vann og avløp på vann- og avløpsfunksjonene i kommuneregnskapet med direkte driftskostnader i selvkostregnskapet, tabell 2-1 nesten. Avløp viser ennå en differanse på ca kroner, som vi ikke har klart å identifisere. Innlandet Revisjon IKS 22

23 4.3 VEDLIKEHOLDSKOSTNADER AVGRENSNING MELLOM DRIFT- OG INVESTERING. Vi har fått opplyst av kommunen at utgangspunktet for vurderingen av hva som skal føres i driftsregnskapet og investeringsregnskapet er følgende: Vedlikehold: All renovering eller oppgradering av eksisterende rør. Mindre reparasjoner og utskifting av rør (opptil ca kr ). Rehabilitering, her kan det f.eks være snakk om å utvide eksisterende rør og legge nye rør inn i det gamle. Investering: Større vedlikehold, utskifting av rør hvor kostnaden utgjør over kr er stort sett investering, men dette blir vurdert i hvert enkelt prosjekt. Vi har fått opplyst av kommunen at det på budsjettstadiet blir gjort grundige vurderinger av hva som skal føres i driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Kostnadsfordelingen mellom vann og avløp blir vurdert for hvert anlegg. Det foretas jevnlige kontroller på om utgifter, spesielt til vedlikehold og investering er ført riktig i kommuneregnskapet. I tillegg foretas det en gjennomgang ved regnskapsavslutningen. I hovedsak består denne kontrollen i om utgiftene er ført i henhold til budsjettet. Slik gjennomgang utføres i samarbeid mellom virksomhetsleder for Teknikk, næring og eigedom og leder for Stab økonomi og plan (regnskapsansvarlig). Det er regnskapsansvarlig som til slutt avgjør hvor det skal føres. Dette kan medføre enkelte omposteringer mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Tabellen i vedlegg 3 viser at kostnadene har steget forholdsvis mye både på ledningsnett vatn og kloakk og på renseanlegg. Utgiftene for vassverk har vært stabile i denne perioden, mens kloakknett har hatt den største økningen med over 750 %. Handlingsplan rehabilitering inneholder tiltak på avløpsanlegg, vann, vei og bygg på totalt kr 6 millioner kroner, som er prioritert for gjennomføring i disse årene, hvorav kr gjelder vann og avløp. I handlingsplanen sies det at dette er midler som skal brukes til de store utfordringene kommunen har på grunn av gammelt ledningsnett for vann og avløp. Det er opprettet et øremerket vedlikeholdsfond med avsetninger fra driften til dette formålet. Prosjektene er ført i driftsregnskapet og det er i 2007 brukt kr 1,4 millioner til rehabilitering av avløp, det er ikke registrert noe på vann. Revisjonens vurderinger Vi viser til kapittel 2 der vi har gjennomgått regelverket vedrørende avgrensing mellom vedlikehold og påkostninger (investeringer). Etter revisjonens oppfatning er regelverket godt kjent i kommunen og vi har forstått det slik at kommunen foretar en faglig vurdering av hvor det enkelte prosjektet hører hjemme. Ut fra de opplysninger vi har fått, synes det som om kommunens vurderinger er i tråd med foreløpig regnskapsstandard. Innenfor rammen av dette prosjektet har det ikke vært rom for å undersøke kommunens praksis nærmere. Sett i lys av at kommunen har relativt sett høye vedlikeholdsutgifter, som bidrar mye til det høye gebyrnivået(jfr kap 3), vil vi presisere at det er viktig at kommunen har fortsatt fokus på et mest mulig korrekt skille mellom vedlikehold og investering. Innlandet Revisjon IKS 23

Klæbu kommune Rådmannen

Klæbu kommune Rådmannen Klæbu kommune Rådmannen KonSek Midt-Norge IKS v/eva Bekkavik Pb 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM Vår ref. Saksbehandler/enhet Deres ref. Dato 14/16-36-033 OBE/RÅD 12.09.2014 Tilbakemelding på Klæbu kommune

Detaljer

SELVKOST FOR VAR-OMRÅDET

SELVKOST FOR VAR-OMRÅDET NEDRE ROMERIKE DISTRIKTSREVISJON SELVKOST FOR VAR-OMRÅDET LØRENSKOG KOMMUNE September 2005 Utført av Nina Neset INNHOLD 1 BAKGRUNN... 3 2 FORMÅL MED GJENNOMGANGEN... 3 3 KRITERIER FOR GJENNOMGANGEN...

Detaljer

Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune

Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune 2004-2005 Attestasjoner Forvaltningsrevisjon Selskapskontroll Innsyn IT- Veiledning revisjon Regnskapsrevisjon Misligheter og

Detaljer

Selvkostberegninger for kommunale VA-tjenester

Selvkostberegninger for kommunale VA-tjenester Norsk Vanns veiledning Selvkostberegninger for kommunale VA-tjenester ved May Rostad, Kinei AS DIHVA og DISFVA Viktige VA-utfordringer for framtiden- Rammevilkår og regler Solstrand hotell 30. 31.mars

Detaljer

Norsk Vanns veileder Selvkostberegninger for kommunale VA-tjenester

Norsk Vanns veileder Selvkostberegninger for kommunale VA-tjenester Norsk Vanns veileder Selvkostberegninger for kommunale VA-tjenester Høstkonferansen 14. og 15. oktober 2009 ved May Rostad, Kinei AS Kinei AS Storgata 8, 3611 Kongsberg www.kinei.no 1 Innhold Norsk Vanns

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT SAK 14/2013 FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT INNSTILLING: Styret i ØRAS tar rapporten "Forvaltningsrevisjonsprosjekt selvkost ØRAS" fra Øvre Romerike Revisjonsdistrikt til orientering

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Beregning av avgiftsgrunnlaget for vann, avløp og renovasjon i Sørfold kommune 2008 Forord Dette forvaltningsrevisjonsprosjekt er gjennomført ihht Sørfold kommunes plan for

Detaljer

Rapport Forvaltningsrevisjon 2006. Loppa kommune. Selvkostområder

Rapport Forvaltningsrevisjon 2006. Loppa kommune. Selvkostområder Rapport Forvaltningsrevisjon 2006 Loppa kommune Selvkostområder November 2006 Forord Bakgrunn for dette prosjektet er at kommunestyret i Loppa den 16. desember 2005 i sak 054/05 vedtok at en undersøkelse

Detaljer

Beregning av selvkost for VA-tjenestene

Beregning av selvkost for VA-tjenestene Beregning av selvkost for VA-tjenestene Reviderte retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester og konsekvensene for VA Ved May Rostad, e-plan AS Driftsassistansen i Møre og

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Beregning av avgiftsgrunnlaget for vann, avløp og renovasjon i Hamarøy kommune 2008 Forord Dette forvaltningsrevisjonsprosjekt er gjennomført ihht Hamarøy kommunes plan for

Detaljer

SELVKOST. Et viktig område i kommune!!!

SELVKOST. Et viktig område i kommune!!! SELVKOST SELVKOST Et viktig område i kommune!!! Økt fokus på dette fremover. Spes når kommuner har 100% dekningsgrad Kommunens beregninger må kunne dokumenteres Lag egen dokumentasjon (hefte) på selvkostberegningene

Detaljer

RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 2006 MÅSØY KOMMUNE. Selvkostområder

RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 2006 MÅSØY KOMMUNE. Selvkostområder RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 2006 MÅSØY KOMMUNE Selvkostområder November 2006 Forord Bakgrunnen for denne rapporten er Plan for forvaltningsrevisjon 2005 2007, vedtatt av kommunestyret i Måsøy den 04.11.2005

Detaljer

Selvkost vann, avløp og renovasjon (VAR)

Selvkost vann, avløp og renovasjon (VAR) Follo distriktsrevisjon Forvaltningsrevisjonsrapport Selvkost vann, avløp og renovasjon (VAR) Oppegård kommune Oktober 2013 RAPPORT 8/13 Forord Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave for Oppegård

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 15/995

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 15/995 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 15/995 GEBYRREGULATIV 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar Gebyrregulativ for Dønna kommune 2016 med følgende endringer

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Selvkost innen VAR-området NORD. Kåfjord kommune. Vi skaper trygghet K O M R E V

FORVALTNINGSREVISJON. Selvkost innen VAR-området NORD. Kåfjord kommune. Vi skaper trygghet K O M R E V FORVALTNINGSREVISJON Kåfjord kommune Vi skaper trygghet K O M R E V NORD Rapport 2008 Forord Kontrollutvalget i Kåfjord kommune har gjennom bestilling datert 26.02.2007 vedtatt å få utført forvaltningsrevisjon

Detaljer

Selvkost i Volda kommune. Vann, avløp og feiing AILIN AASTVEDT

Selvkost i Volda kommune. Vann, avløp og feiing AILIN AASTVEDT Selvkost i Volda kommune Vann, avløp og feiing AILIN AASTVEDT TF-notat nr. 7/2014 Tittel: Selvkost i Volda kommune Undertittel: Vann, avløp og feiing TF-notat nr: 7/2014 Forfatter(e): Ailin Aastvedt Dato:

Detaljer

SELVKOST VANN OG AVLØP - REVISJONSRAPPORT

SELVKOST VANN OG AVLØP - REVISJONSRAPPORT VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedato: 15.12.2005 Klokkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes vedkommende gjelder

Detaljer

Prekvalifiseringa av revisjonstjenester til kommunene Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme 05.07.2007. Forvaltningsrevisjonsrapport

Prekvalifiseringa av revisjonstjenester til kommunene Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme 05.07.2007. Forvaltningsrevisjonsrapport Prekvalifiseringa av revisjonstjenester til kommunene Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme 05.07.2007 Tilbud Forvaltningsrevisjons på revisjon av Selskapet rapport AS Ås kommune Forvaltningsrevisjonsrapport Selvkost

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Beregning av avgiftsgrunnlaget for vann, avløp og renovasjon i Beiarn kommune 2007 Forord Kontrollutvalget i Beiarn kommune vedtok i møte den 14/02-2006 i sak 02/06 at Salten

Detaljer

Selvkostberegning av Vann Avløp Renovasjon feiing

Selvkostberegning av Vann Avløp Renovasjon feiing Forvaltningsrevisjon 2009 Selvkostberegning av Vann Avløp Renovasjon feiing Rapporten avgis til Kontrollutvalget i Oppdal som er bestiller av forvaltningsrevisjon. Formålet med undersøkelsen er å se etter

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON NORD. Lenvik kommune. Vi skaper trygghet K O M R E V

FORVALTNINGSREVISJON NORD. Lenvik kommune. Vi skaper trygghet K O M R E V FORVALTNINGSREVISJON Selvkost Selvkost Senja Senja Avfall Avfall IKS IKS Lenvik kommune Vi skaper trygghet K O M R E V NORD Rapport 2009 Forord Kontrollutvalget i Lenvik kommune v/k-sekretariatet, bestilte

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Selvkost VAR. Balsfjord kommunalteknikk KF

FORVALTNINGSREVISJON. Selvkost VAR. Balsfjord kommunalteknikk KF FORVALTNINGSREVISJON Balsfjord kommunalteknikk KF Rapport 2013 Forord På grunnlag av bestilling fra kontrollutvalget i Balsfjord kommune har KomRev NORD gjennomført forvaltningsrevisjon av selvkost innenfor

Detaljer

Selvkostberegninger i Sande kommune

Selvkostberegninger i Sande kommune Forvaltningsrevisjonsrapport November 2015 Selvkostberegninger i Sande kommune Vann og avløp 2014 Attestasjoner Forvaltningsrevisjon IT-revisjon Selskapskontroll Veiledning Regnskapsrevisjon Innsyn Misligheter

Detaljer

Selvkost. Hva kan tas med i plan-, bygge- og oppmålingssaker. Lin Knarvik, geodatasjef, Stavanger kommune

Selvkost. Hva kan tas med i plan-, bygge- og oppmålingssaker. Lin Knarvik, geodatasjef, Stavanger kommune Selvkost Hva kan tas med i plan-, bygge- og oppmålingssaker Lin Knarvik, geodatasjef, Stavanger kommune Stavangers visjon: Sammen for en levende by Er til stede Vil gå foran Skaper framtiden Fakta om

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. GEBYR VAR 2015 (Vann, avløp, renovasjon, septik)

Økonomiplan 2015-2018. GEBYR VAR 2015 (Vann, avløp, renovasjon, septik) Økonomiplan -2018 GEBYR VAR (Vann, avløp, renovasjon, septik) Kommunen skal løse de lovpålagte oppgavene som består av mføring av vann, innsamling og rensing av avløpsvann, innsamling og mottak av avfall,

Detaljer

H-3/14 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester

H-3/14 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester H-3/14 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester Konsekvenser for beregning av gebyrene Revisjon av Norsk Vanns selvkostveiledning for VA-tjenestene ved May Rostad, Kinei

Detaljer

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/2040-4 15875/14 231 24.06.2014 JUSTERING AV GEBYRSATSER - SAMMENSTILLING ANDRE KOMMUNER

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/2040-4 15875/14 231 24.06.2014 JUSTERING AV GEBYRSATSER - SAMMENSTILLING ANDRE KOMMUNER RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: Kommunestyret Rådmannen Kopi: Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/2040-4 15875/14 231 24.06.2014 JUSTERING AV GEBYRSATSER - SAMMENSTILLING ANDRE KOMMUNER Rådmannen viser

Detaljer

Saknsnr Utvalg 38/r5 s3/rs

Saknsnr Utvalg 38/r5 s3/rs LOPPA KOMMUNE Driftsavdelingen Saksframlegg Dato: Arkivref: 25.9.2ts 2151698-1 Olav Henning Trondal olav.h.trondal @loppa.kommune.no Saknsnr Utvalg 38/r5 s3/rs Formannskap Kommunestyre Møtedato 17.tt.2t5

Detaljer

Selvkost, avgifter og gebyrer

Selvkost, avgifter og gebyrer Follo distriktsrevisjon Forvaltningsrevisjonsrapport Selvkost, avgifter og gebyrer Frogn kommune 2.mars 2010 RAPPORT 1/10 FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 2 FROGN KOMMUNE Forord Forvaltningsrevisjon er en

Detaljer

Selvkost og gebyr. Drangedal kommune 2014 :: 717 013

Selvkost og gebyr. Drangedal kommune 2014 :: 717 013 Selvkost og gebyr Drangedal kommune 2014 :: 717 013 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... iii 2 Innledning... 1 2.1 Bestilling... 1 2.2 Bakgrunn... 1 2.3 Problemstillinger og revisjonskriterier... 2 2.4

Detaljer

Følger Trondheim kommune de nye retningslinjene for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Fullversjon

Følger Trondheim kommune de nye retningslinjene for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Fullversjon Følger Trondheim kommune de nye retningslinjene for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester Fullversjon Trondheim kommunerevisjon Mars 2006 Forord Denne rapporten oppsummerer funnene og

Detaljer

Forvaltningsrevisjon i Røros kommune: Selvkostprinsippet innenfor kommunens byggesaksbehandling

Forvaltningsrevisjon i Røros kommune: Selvkostprinsippet innenfor kommunens byggesaksbehandling Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. R 26-2014 Forvaltningsrevisjon i Røros kommune: Selvkostprinsippet innenfor kommunens byggesaksbehandling Formålet med prosjektet er å undersøke om Røros kommune

Detaljer

Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar vedlagte gebyrforskrift Kommunale priser og gebyrer 2015, gjeldende fra 01.01.2015.

Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar vedlagte gebyrforskrift Kommunale priser og gebyrer 2015, gjeldende fra 01.01.2015. Nord-Odal kommune Arkiv: FE - 231, TI - &00 ArkivsakID: 15/2298-1 Saksbehandler: Ellisiv Hovig Dato: 18.10.2015 Saksframlegg Priser og gebyrer - kommunale tjenester 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret

Detaljer

Selvkost- og gebyrberegninger - brukerveiledning Versjon 2010

Selvkost- og gebyrberegninger - brukerveiledning Versjon 2010 May Rostad 2001 Selvkost- og gebyrberegninger - brukerveiledning Versjon 2010 Dette regnearket er et verktøy for å gjøre de selvkost- og gebyrberegninger som er nødvendig for å legge fram en sak for politisk

Detaljer

Forvaltningsrevisjon. Rapport. Selvkost VAR. Juni 2008 Stavanger kommune. www.rogaland-revisjon.no

Forvaltningsrevisjon. Rapport. Selvkost VAR. Juni 2008 Stavanger kommune. www.rogaland-revisjon.no Forvaltningsrevisjon Rapport Selvkost VAR Juni 2008 Stavanger kommune www.rogaland-revisjon.no Innhold 1 Sammendrag... 2 2 Innledning... 4 2.1 Kommunens hjemmel for forvaltningsrevisjon... 4 2.2 Bakgrunn

Detaljer

Det er også andre årsaker til at Bergen kommune over en del år vil ha en noe annen prisutvikling for vagebyrene

Det er også andre årsaker til at Bergen kommune over en del år vil ha en noe annen prisutvikling for vagebyrene Byrådssak 337/12 2 Gebyrregulativ for 2013: Vann, avløp og tømming av slamavskillere MHN ESARK-12-201200170-10 Hva saken gjelder: Gebyrregulativet for VA-området består av 3 selvkostområder: Vann (produksjon

Detaljer

Selvkost innen tekniske tjenester

Selvkost innen tekniske tjenester Forvaltningsrevisjon Rapport Selvkost innen tekniske tjenester April 2009 Eigersund kommune www.rogaland-revisjon.no Innhold Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt

Detaljer

H-3/14 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester

H-3/14 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester H-3/14 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester Reviderte retningslinjer som gjelder fom. 1.1.2015 Endringer i retningslinjer for selvkostberegninger og praktisering av

Detaljer

Hvordan håndtere økonomiforvaltningen ved ulike organisatoriske endringer v/rådgiver May Rostad, Kinei AS

Hvordan håndtere økonomiforvaltningen ved ulike organisatoriske endringer v/rådgiver May Rostad, Kinei AS Kommunestrukturreform og andre organisatoriske omstillinger i vannbransjen Hvordan håndtere økonomiforvaltningen ved ulike organisatoriske endringer v/rådgiver May Rostad, Kinei AS Innhold Organisatoriske

Detaljer

Selvkost, gebyr og bemanning utfordrende?

Selvkost, gebyr og bemanning utfordrende? Selvkost, gebyr og bemanning utfordrende? Rica Holmenkollen Park Hotel 4. september 2014 Ketil Pedersen Faglig ansvarlig Momentum Selvkost AS Momentum Selvkost AS Momentum Selvkost AS: etablert januar

Detaljer

NYTT GEBYRREGULATIV TEKNISK SEKTOR. Formannskapets forslag til vedtak:

NYTT GEBYRREGULATIV TEKNISK SEKTOR. Formannskapets forslag til vedtak: NYTT GEBYRREGULATIV TEKNISK SEKTOR Formannskapets forslag til vedtak: De presenterte forslag til gebyrreglement og gebyrvedtekter for teknisk sektor forankres i de sentrale retningslinjer for beregning

Detaljer

H-3/14. Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester

H-3/14. Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester H-3/14 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester FORORD Kommunal- og moderniseringsdepartementet har revidert retningslinjene for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester.

Detaljer

H-3/14. Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester

H-3/14. Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester H-3/14 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester FORORD Kommunal- og moderniseringsdepartementet har revidert retningslinjene for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester.

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til reviderte selvkostretningslinjer

Høringsuttalelse til forslag til reviderte selvkostretningslinjer Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112, Dep. 0032 Oslo Øvre Vollgt. 6 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520

Detaljer

NYE RETNINGSLINJER FOR SELVKOST 16.03.16

NYE RETNINGSLINJER FOR SELVKOST 16.03.16 NYE RETNINGSLINJER FOR SELVKOST 16.03.16 Agenda Selvkost Retningslinjer for beregning av selvkost - H-3/14 de viktigste endringene Hvordan ivareta regelverket? Selvkost Definisjon selvkost: Selvkost er

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I RENSEDISTRIKT LYSEREN, SPYDEBERG OG ENEBAKK KOMMUNER

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I RENSEDISTRIKT LYSEREN, SPYDEBERG OG ENEBAKK KOMMUNER FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I RENSEDISTRIKT LYSEREN, SPYDEBERG OG ENEBAKK KOMMUNER Vedtatt av Spydeberg kommunestyre 17.6.2014 og Enebakk kommunestyre 31.3.2014 i medhold av lov om kommunale vass-

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Selvkost VAR. Karlsøy kommune K O M R E V NORD. Vi skaper trygghet

FORVALTNINGSREVISJON. Selvkost VAR. Karlsøy kommune K O M R E V NORD. Vi skaper trygghet FORVALTNINGSREVISJON Selvkost VAR Karlsøy kommune Vi skaper trygghet K O M R E V NORD Rapport 2011 Forord Kontrollutvalget i Karlsøy kommune v/k-sekretariatet bestilte den 9.9.2009 ved sak 19/09 forvaltningsrevisjonsprosjektet

Detaljer

Selvkost. Hva kan tas med i plan-, bygge- og oppmålingssaker. Lin Knarvik, geodatasjef, Stavanger kommune

Selvkost. Hva kan tas med i plan-, bygge- og oppmålingssaker. Lin Knarvik, geodatasjef, Stavanger kommune Selvkost Hva kan tas med i plan-, bygge- og oppmålingssaker Lin Knarvik, geodatasjef, Stavanger kommune Stavangers visjon: Sammen for en levende by Er til stede Vil gå foran Skaper framtiden Fakta om

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 13/2322 Saksbehandler: Knut Terje Ellefsen Forslag til ny kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyrer, samt forslag til ny gebyrberegning Saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Forvaltningsrevisjon i Holtålen kommune: Selvkostprinsippet innenfor vann, avløp, renovasjon, septikrenovasjon og feiing

Forvaltningsrevisjon i Holtålen kommune: Selvkostprinsippet innenfor vann, avløp, renovasjon, septikrenovasjon og feiing Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. R 15-2014 Forvaltningsrevisjon i Holtålen kommune: Selvkostprinsippet innenfor vann, avløp, renovasjon, septikrenovasjon og feiing Formålet med prosjektet er

Detaljer

GAMVIK KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER

GAMVIK KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER GAMVIK KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER vedtatt av Gamvik kommunestyre XXXXXXX 2006 i medhold av lov om kommunale vassog kloakkavgifter 3 av 31.mai 1974, sist endret 11. juni 1993, og forskrift

Detaljer

Vann og avløp Hvaler kommune. Regnskapsrevisjonsrapport

Vann og avløp Hvaler kommune. Regnskapsrevisjonsrapport Vann og avløp Hvaler kommune Regnskapsrevisjonsrapport Rolvsøy 19. september 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1. INNLEDNING 3 2. METODE OG AVGRENSNING 3 3. SELVKOST 4 4. TILKNYTNINGSAVGIFTER

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MÅLSELV KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MÅLSELV KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MÅLSELV KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret den 20.12. 2001, med endringer vedtatt i kommunestyret den 21.06.07 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter

Detaljer

Vurdering av KOSTRA-tall for VAR-området

Vurdering av KOSTRA-tall for VAR-området Revisjonsrapport Vurdering av KOSTRA-tall for VAR-området For kommunene: Aurskog- Fet Lørenskog Nes Nittedal Rælingen Skedsmo Sørum Et samarbeidsprosjekt mellom Østre Romerike Revisjonsdistrikt og Nedre

Detaljer

Innspill til retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester

Innspill til retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester Innspill til retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester Forord Kommunal og regionaldepartementet har ajourført retningslinjene for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester.

Detaljer

1. SAMMENDRAG...2 2. INNLEDNING...3 3. FORMÅL/PROBLEMSTILLINGER...4 4. FAKTADEL...4 5. REVISORS FUNN OG VURDERINGER...8

1. SAMMENDRAG...2 2. INNLEDNING...3 3. FORMÅL/PROBLEMSTILLINGER...4 4. FAKTADEL...4 5. REVISORS FUNN OG VURDERINGER...8 Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG...2 1.1 FORMÅLET MED PROSJEKTET... 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER... 2 1.3 REVISORS ANBEFALINGER... 2 2. INNLEDNING...3 2.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET...

Detaljer

ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE

ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE Arkivsaksnr.: 12/325-12 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Fagleder, Jenny Eide Hemstad ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE Hjemmel: Kommuneloven Rådmannens innstilling: :::

Detaljer

BEREGNING AV SELVKOST FOR BETALINGSTJENESTER

BEREGNING AV SELVKOST FOR BETALINGSTJENESTER BEREGNING AV SELVKOST FOR BETALINGSTJENESTER I HEMNE KOMMUNE Godkjent av Rådmann mai 2004 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sentrale retningslinjer... 3 1.2 Rådmannens mandat/etablering av prosjektgruppe... 3 1.3

Detaljer

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Lardal kommune

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Lardal kommune Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Lardal kommune vedtatt av kommunestyret den 21.12.2000 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av

Detaljer

Tjøme kommune. Forvaltningsrevisjon. Kommunens styring og kontroll innen rutiner for inntekter på VAR-området

Tjøme kommune. Forvaltningsrevisjon. Kommunens styring og kontroll innen rutiner for inntekter på VAR-området Tjøme kommune Forvaltningsrevisjon Kommunens styring og kontroll innen rutiner for inntekter på VAR-området November 2009 Kontrollutvalget i Tjøme kommune Rapport: Styring og kontroll innen rutiner for

Detaljer

VANN- OG AVLØPSGEBYRER 2015

VANN- OG AVLØPSGEBYRER 2015 SKIEN KOMMUNE VANN- OG AVLØPSGEBYRER 2015 1. Tilknytningsgebyr Ingen endringer i 2015 Betales for: Nye bygninger som tilkoples offentlig vann- og / eller avløpsnett Utvidelse > 20 m 2 av bygninger som

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 09/2207-4 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2009 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Detaljer

Rogaland Revisjon IKS

Rogaland Revisjon IKS Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig dokument og skal være tilgjengelig

Detaljer

Loppa kommune. Møteprotokoll

Loppa kommune. Møteprotokoll Loppa kommune Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Sakene: 010/06-017/06 Dato: 28.04.2006 Møtested: Loppa Rådhus, kommunestyresalen Tidspunkt: 10:00-12:30 Følgende medlemmer møtte: Arne Dag Isaksen, Marie

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Høringsutkast fastsatt av styret i Foreningen GKRS 21.06.2012 Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Kommuner

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPS- GEBYRER I VERRAN KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPS- GEBYRER I VERRAN KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPS- GEBYRER I VERRAN KOMMUNE Vedtatt av kommunestyre i medhold av Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og Forskrift om begrensning av forurensning av 01.06.2004 kap. 16,

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Klæbu kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Klæbu kommune Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Klæbu kommune Arkivsak: 13/52 Møtedato/tid: 02.05.2013, kl. 16:00 Møtested: Rådhuset, møterom 241 Møtedeltakere: Jomar Aftret, leder Ivar Skei, nestleder Britt Hukkelås

Detaljer

Beregning av kommunale avfallsgebyr. Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet

Beregning av kommunale avfallsgebyr. Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet Beregning av kommunale avfallsgebyr Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet - Hvorfor en ny forskrift? - Forurensningsloven - Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften - Hvorfor

Detaljer

REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL

REVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Ark.: 216 Lnr.: 1429/08 Arkivsaksnr.: 08/286 Saksbehandler: Steinar Gulbrandsen REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL VEDLEGG:

Detaljer

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Harstad kommune

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Harstad kommune Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Harstad kommune 02.12.13 2 FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I HARSTAD KOMMUNE vedtatt av kommunestyret den xx.xx.2013 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU)

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Høringsutkast til revidert standard fastsatt av styret iforeningen GKRS27.09.2011 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Økonomibestemmelsene i kommuneloven

Detaljer

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Vestre Revisjonsdistrikt ST VRD Rapport forvaltningsrevisjon Kommunale avgifter Orkdal kommune År 2001

Vestre Revisjonsdistrikt ST VRD Rapport forvaltningsrevisjon Kommunale avgifter Orkdal kommune År 2001 Vestre Revisjonsdistrikt ST VRD Rapport forvaltningsrevisjon Kommunale avgifter Orkdal kommune År 2001 Innholdsfortegnelse side 1 SAMMENDRAG... 3 1.1 FORMÅLET MED PROSJEKTET...3 1.2 REVISORS VURDERINGER

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NORDKAPP KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NORDKAPP KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NORDKAPP KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret den 8. april 2003 i medhold av lov av 31. mai 1974 nr 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 3, og Miljøverndepartementets

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksgang: Utvalg LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Vår saksbehandler Roger Bratland Kirsti Hoff Dato 20.11.12 Unntatt offentlighet.: Referanse Offentlighetslovens Kommunelovens Møtedato Formannskap 29.11. Kommunestyre

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER vedtatt av kommunestyre den 16. desember 2003 i medhold av lov om kommunale vassog kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av 10. januar 1995,

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "BRUKERBETALING INSTITUSJON" FRA INNLANDET REVISJON IKS

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT BRUKERBETALING INSTITUSJON FRA INNLANDET REVISJON IKS Ark.: Lnr.: 6737/13 Arkivsaksnr.: 13/1121-1 Saksbehandler: Øivind Nyhus FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "BRUKERBETALING INSTITUSJON" FRA INNLANDET REVISJON IKS Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapport 8-2013

Detaljer

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Holtålen kommune

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Holtålen kommune 1 Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Holtålen kommune 2 Innhold I Generell bestemmelser... 3 1 Forskriftens formål... 3 2 Forskriftens virkeområde... 3 3 Definisjoner... 3 II Vann- og avløpsgebyrer...

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011

NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011 Til: Kommunestyret i Stjørdal v/ ordfører Fra: KomRev Trøndelag IKS Utarbeidet av: Mali K.H. Østerås og Rikke Haave Dato: 01.07.11 NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011 Oppsummering

Detaljer

REGNSKAPSFØRING AV LÅN

REGNSKAPSFØRING AV LÅN REGNSKAPSFØRING AV LÅN - Presentasjon av revidert KRS nr. 3 Knut Erik Lie Utredningsleder GKRS Seniorrådgiver NKRF KRS nr. 3 Regnskapsføring av lån Gammel KRS nr. 3 (F) Avdrag på lån når skal avdrag føres

Detaljer

Budsjettreglement for Drammen kommune

Budsjettreglement for Drammen kommune Budsjettreglement for Drammen kommune Vedtatt av Drammen bystyre xx.xx.2015 1. Budsjettreglement omfang og formål 1.1. Hensikten med reglementet Budsjettreglementet fastlegger de overordnede prinsippene

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I KVINESDAL KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I KVINESDAL KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I KVINESDAL KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret den 03.09. 2003 i sak K-047-03, i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vannog

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi- og personalavd., Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi- og personalavd., Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 11/1616-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Controller, leder økonomi- og personalavd., Kirsti Nesbakken BUDSJETTJUSTERINGER PER 2 TERTIAL 2011 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I ENGERDAL KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I ENGERDAL KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I ENGERDAL KOMMUNE vedtatt av kommunestyre den 06.03.2002 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av

Detaljer

Gebyrregulativ for vann og avløp

Gebyrregulativ for vann og avløp Kommunalteknisk kontor Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2011 64618/2011 2010/4293 231 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/139 Formannskapet 23.11.2011 11/168 Bystyret 08.12.2011 Gebyrregulativ

Detaljer

Rapport Forvaltningsrevisjon 2007 Alta kommune

Rapport Forvaltningsrevisjon 2007 Alta kommune Rapport Forvaltningsrevisjon 2007 Alta kommune Selvkostområder Forord Bakgrunn for dette prosjektet er Plan for forvaltningsrevisjon 2005 2007, som ble vedtatt av kommunestyret 24. oktober 2005 i sak 81/05.

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

Rogaland Revisjon IKS

Rogaland Revisjon IKS Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig dokument og skal være tilgjengelig

Detaljer

DYRØY KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER. Forslag til Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Dyrøy kommune Side 1

DYRØY KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER. Forslag til Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Dyrøy kommune Side 1 DYRØY KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER Forslag til Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Dyrøy kommune Side 1 FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER - DYRØY KOMMUNE Vedtatt av Dyrøy kommunestyre

Detaljer

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak

Detaljer

ÅRSREGNSKAP 2014. Innholdsfortegnelse. Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP 2014. Innholdsfortegnelse. Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Driftsregnskap hovedtall Side 4 - Driftsregnskap skjema 1A 1B Side 5-6 - Investeringsregnskap

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE FORSKRIFT FOR VANN- OG AVLØPSGEBYRER VEDTATT AV FAUSKE KOMMUNESTYRE 19.06.14

FAUSKE KOMMUNE FORSKRIFT FOR VANN- OG AVLØPSGEBYRER VEDTATT AV FAUSKE KOMMUNESTYRE 19.06.14 FAUSKE KOMMUNE FORSKRIFT FOR VANN- OG AVLØPSGEBYRER VEDTATT AV FAUSKE KOMMUNESTYRE 19.06.14 FORSKRIFT FOR VANN- OG AVLØPSGEBYRER FAUSKE KOMMUNE Vedtatt av Fauske kommunestyre 19.06.14 med hjemmel i Lov

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I EIDSVOLL KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I EIDSVOLL KOMMUNE Komunal drift FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I EIDSVOLL KOMMUNE vedtatt av kommunestyret den 09.12.2002 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer

Detaljer

Budsjett og handlingsprogram 2012 2015 - budsjettprosess og lesekurs

Budsjett og handlingsprogram 2012 2015 - budsjettprosess og lesekurs Økonomisjef Kristian Mehus Budsjett og handlingsprogram 2012 2015 - budsjettprosess og lesekurs 2. november 2011 Side 1 Budsjettdokumentene Politisk behandling: - Presentasjon 26. okt. - Budsjettkonf.

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - SNÅSA KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer