FORVALTNINGSREVISJON. Selvkost VAR. Kvæfjord kommune K O M R E V NORD. Vi skaper trygghet. Rapport 2008:2

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJON Selvkost VAR Kvæfjord kommune Vi skaper trygghet K O M R E V NORD Rapport 2008:2

2

3 Forord Kontrollutvalget i Kvæfjord kommune v/k-sekretariatet bestilte den forvaltningsrevisjon av selvkost innen VAR-området. Revisjonens undersøkelse er gjennomført med henvisning til kommunelovens 77 nr 4 og 78 nr 2, samt forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner m.v. 7. Forvaltningsrevisjon er iflg. nevnte regler å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Vi takker Kvæfjord kommune for godt samarbeid også i dette forvaltningsrevisjonsprosjektet. Sammendrag Undersøkelsen viser at Kvæfjord kommunes rutiner og beregninger for sikring av selvkost på vann-, avløps- og renovasjonstjenester inkl. slamtømming, langt på vei er tilfredsstillende, men med forbedringspotensial. Kommunen har allerede iverksatt et forbedringstiltak ved at KRDs anbefalte selvkostmaler i H-2140 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester er tatt i bruk som grunnlag for budsjett og gebyrvedtak for Bortsett fra slamtømming, er kommunens rutiner og systemer fortsatt mangelfulle når det gjelder registrering av korrekte grunnlagsdata for fakturering av VAR-tjenestene. Revisjonen forutsetter at kommunens pågående arbeid med forbedringer på dette området, vil gi snarlige resultater. Revisjonen er i høringsrunden på rapporten gjort kjent med at kommuneadministrasjonen i budsjettforslaget for 2009 tilrår å opprette ei engasjementsstilling som tenkes brukt til oppdatering og kvalitetssikring av gebyrgrunnlaget for selvkosttjenestene. Ei slik styrking av ressursene vil være et viktig bidrag til sikring av selvkostfinansiering av kommunens VAR-tjenester. Tromsø, Lars-Andrè Hanssen Oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Tone Steffensen Prosjektleder, forvaltningsrevisor

4 Side: 4

5 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING PROBLEMSTILLING OG REVISJONSKRITERIER Problemstilling Revisjonskriterier METODE, DATAMATERIALE OG AVGRENSING GEBYRGRUNNLAG Henførbare kostnader Revisors funn Revisors vurderinger SELVKOSTKALKYLER Revisors funn Revisors vurderinger SELVKOSTFOND OG UNDERSKUDDSDEKNING Revisors funn Revisors vurderinger FAKTURERING OG GRUNNLAGSDATA Revisors funn Revisors vurderinger KONKLUSJON HØRING ANBEFALINGER DOKUMENTER OG LITTERATUR...13

6 1 INNLEDNING Kontrollutvalget i Kvæfjord kommune har bestilt forvaltningsrevisjonsprosjekt Selvkost innen VAR 1 - området. Bakgrunnen er at utvalget har fått sterke signaler fra kommunens revisor i KomRev NORD, sist i revisjonsbrev nr. 3 og 4/2008 og revisjonsberetningen for 2007, om at internkontrollen knyttet til inntektene fra vann-, avløps- og renovasjonsgebyr ikke er tilfredsstillende. Av revisjonsbrev nr. 3/2008 framgår det at kommunen har igangsatt arbeid med nye selvkostkalkyler, som angivelig skal være ferdige til bruk i Etter det revisjonen har fått opplyst, arbeider kommunen også med å få på plass og i funksjon nødvendig dataverktøy som skal sikre korrekt faktureringsgrunnlag mht. kunder og areal, som er avgjørende for kommunens gebyrinntekter på VAR-området. Revisjonen har undersøkt hvor langt Kvæfjord kommune har kommet i arbeidet med forbedring av rutinene for beregning og fakturering av gebyr for selvkosttjenestene vann, avløp, renovasjon og slam. 2 PROBLEMSTILLING OG REVISJONSKRITERIER 2.1 Problemstilling På grunnlag av kontrollutvalgets bestilling er det utledet følgende problemstilling for revisjonens undersøkelse: Har Kvæfjord kommune tilfredsstillende rutiner og beregninger for sikring av selvkost og fullstendig fakturering vedrørende VAR-tjenestene? 2.2 Revisjonskriterier Innsamlede data i undersøkelsen blir vurdert opp mot kriterier utledet fra følgende kilder: Lov nr 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 1, 2 og 3 Lov nr 06 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 26 og 34 Forskrift av nr 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 16-1 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester H-2140 Kommunalog regionaldepartementet, kommunalavdelingen 2003 Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Kvæfjord kommune av Kvæfjord kommunestyres budsjettvedtak for 2007 Brev 09 mai 2007 fra Miljøverndepartementet til NORVAR AL Anvendelse av selvkostregelverket når vann- og avløpstjenester produseres av interkommunale selskaper Uttalelse 2007/002 fra Regnskapskomiteen i NKRF 2 Anvendelse av selvkostregelverket når tjenesten produseres av interkommunalt selskap Brev 06 mai 2008 fra Kommunal- og regionaldepartementet til kommunene Kommunens årsregnskap fremføring av underskudd i selvkostregnskapet Beste praksis vedr. registrering av alle mottakerne av VAR-tjenester i kommunens kunderegister og registrering av grunnlagsdata for gebyrfakturering 1 VAR=Vann, Avløp, Renovasjon (inkl. slamtømming) 2 Norges Kommunerevisorforbund

7 Hjemmelen for kommunens beregning og innkreving av vann- og avløpsgebyr fra innbyggerne er lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 1, 2 og 3. Forurensningsforskriften 16-1 begrenser kommunens lovlige gebyrberegning til selvkost på vann- og avløpssektoren. Iflg. bestemmelsen bør de til enhver tid gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester legges til grunn. Forskriften krever også at det før kommunens gebyrvedtak skal foreligge et overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader 3 på henholdsvis vann- og avløpssektoren for de nærmeste tre til fem årene. Regelverket på dette området pålegger ikke kommunen full kostnadsdekning gjennom innbyggernes brukerbetaling. Kvæfjord kommune har imidlertid i Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Kvæfjord kommune av slått fast at alle kostnader til vann- og avløpstjenester skal inndekkes gjennom abonnements- og forbruksgebyrene. Dette er senere presisert bl.a. i kommunestyrets budsjettvedtak for 2007 pkt. 11 om at vann, avløp, slamtømming og feietjeneste skal være selvfinansierende. Når det gjelder renovasjon og slamtømming, framgår det av forurensningsloven 26 og 34 at kommunen skal innkreve gebyr til full dekning av kostnader 4 forbundet med tjenestene. Kvæfjord har ikke innført ordning med fritidsrenovasjon. Selvkostprinsippet slik det er redegjort for i gjeldende Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-2140), skal legges til grunn for kommunens gebyrberegning. Iflg retningslinjene er selvkost den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Alle henførbare kostnader knyttet til kjerneprodukt, tilleggsytelser og støttefunksjoner skal tas med i selvkostnadskalkylen. Etter retningslinjene skal det innafor selvkostområdene foretas etterkalkyler 5 av de reelle kostnadene for å kontrollere at gebyrinntektene ikke overstiger kommunens selvkost. Etterkalkyler/selvkostregnskap skal settes opp etter hvert regnskapsår. Det forutsettes i retningslinjene at selvkostregnskapet sees samlet over 3-5 år, og at inntektene ikke skal overstige kostnadene for årene samlet. Det betyr at det enkelte år kan være overskudd og andre år underskudd på kommunens selvkostområder. Differansene utjevnes gjennom et bundet selvkostfond, som tilføres akkumulert overskudd fra selvkostregnskapet og som brukes til dekning av senere underskudd. Ifølge KRDs brev skal underskudd fra selvkostregnskapet som ikke kan dekkes ved bruk av selvkostfond, framkomme som en del av kommunens regnskapmessige merforbruk, så fremt kommunen i regnskapsåret ikke har andre tilstrekkelige merinntekter. Underskuddet i selvkostregnskapet fremføres til senere år i den forstand at gebyrene kan økes i påfølgende år, jfr. H Etter forutgående anbudskonkurranse har Kvæfjord kommune inngått avtale med privat rettssubjekt om slamtømming (Stokland), og fakturert beløp i hht kontrakt må tas inn i selvkostkalkylen. Det samme gjelder innsamling av husholdningsavfall, der kommunen har avtale med Retura AS fra og med Husholdningsavfallet leveres til det interkommunale selskapet Hålogaland Ressursselskap (HRS), der Kvæfjord kommune er medeier og deltaker. Kommunen betaler for levert mengde husholdningsavfall til HRS. I slike tilfeller av egenregi 6 må kommunen gjøre undersøkelser hos leverandøren for å sikre seg at tjenesten drives til selvkost. Med henvisning til Miljøverndepartementets brev mener NKRF i uttalelse 2007/002 at kravet til selvkost kan ivaretas og dokumenteres samlet for alle deltakerkommunene i regnskapet til det interkommunale selskapet. I dette ligger en aksept av at renovasjonsselskapet, til tross for avstandsforskjeller, fordeler transportkostnader for felles renovasjonsordning likt på abonnentene/eierkommunene. Men hvis det er kommunespesifikke kostnader, må beregning av selvkost foretas pr kommune. Kvæfjord kommune driver en miljøstasjon for mottak og deponering av grovavfall fra husholdninger. Kostnadene til dette må belastes kommunens selvkostkalkyler for renovasjon. 3 Dette omfatter direkte og indirekte drifts-, vedlikeholds- og kapitalkostnader på sektoren. 4 Med kostnader menes her både drifts- og kapitalkostnader. 5 Selvkostregnskap 6 Kommunalt heleide selskaper som leverer tjenester til eierkommunene Side: 2

8 Selvkostprinsippet forutsetter at alle kommunens kostnader til produksjon av selvkosttjenestene, betales av de som mottar og bruker tjenestene. Det betyr at kommunen må fakturere brukerne for gebyr som samlet finansierer kommunens kostnader på det enkelte selvkostområde. Det er også viktig at alle brukerne er med på å betale kostnadene forholdsvis etter forbruk og andre prinsipper som kommunen har vedtatt som bestemmende for hvor stort gebyr den enkelte bruker/eiendom skal betale. Av dette følger at kommunens grunnlag for utfakturering av brukerbetalinger må være korrekt. For å oppnå fullstendig fakturering av VAR-gebyrene, må kommunen ha rutiner som sikrer at alle relevante grunnlagsdata vedrørende den enkelte eiendom/tjenestebruker blir korrekt registrert i kommunens system. Gebyr for tømming av private slamavskillere faktureres sammen med andre kommunale avgifter det året de tømmes, dvs. hvert annet år for husholdninger og hvert fjerde år for fritidseiendommer. På grunnlag av ovenstående utleder vi følgende revisjonskriterier for undersøkelsen: Kommunen skal utarbeide forkalkyler for selvkost på VAR-området Etter utløpet av regnskapsåret skal kommunen sette opp etterkalkyler for VAR-tjenestene Alle kommunens direkte og indirekte kostnader til drift, vedlikehold og kapital som kan henføres til produksjon og levering av tjenester innafor vann, avløp og renovasjon, skal legges til grunn for beregning av gebyr fra tjenestemottakerne Kommunen må gjøre nødvendige undersøkelser for å sikre at Hålogaland Ressursselskap IKS driver renovasjonstjenestene til selvkost Alle eiendommer som leverer husholdningsavfall, skal registreres i kommunens kundereskontro med korrekte grunnlagsdata Alle eiendommer som får tømt private slamavskillere, skal registreres i kommunens kundereskontro med korrekte grunnlagsdata Alle eiendommer som plikter å betale vann- og avløpsgebyr, skal registreres i kommunens kundereskontro med korrekte grunnlagsdata Overskudd på selvkosttjenestene på VAR-området skal avsettes til bundet fond og brukes til inndekning av evt. underskudd på tjenestene senere år Underskudd på selvkosttjenestene på VAR-området skal inndekkes gjennom økning av brukerbetalinger i den grad det ikke er dekning på bundet fond til formålet 3 METODE, DATAMATERIALE OG AVGRENSING Faktagrunnlaget i forvaltningsrevisjonsprosjektet er innhentet gjennom dokumentanalyse og analyse av regnskapsinformasjon. Vi har gjennomgått kommunale saksdokumenter og regnskap, og har hatt samtaleintervju med teknisk sjef samt saksbehandler og avdelingsingeniør som har ansvar for beregning, registrering av grunnlagsdata og fakturering av selvkosttjenestene på VAR-området. I tillegg har økonomisjef og sekretær ved økonomikontoret bistått med regnskapsinformasjon. Datainnsamlingen foregikk fra september til november Undersøkelsen er tidsavgrenset til årene 2007 og I stikkprøvekontrollene av anskaffelseskost for utvalgte vann-, avløps- og renovasjonsanlegg, har vi brukt regnskapsopplysninger tilbake til Rapporten med revisors vurderinger og konklusjon har vært på høring hos administrasjonssjefen. Administrasjonssjefens høringsmerknad følger som vedlegg til rapporten. Side: 3

9 4 GEBYRGRUNNLAG Alle kommunens direkte og indirekte kostnader til drift, vedlikehold og kapital som kan henføres til produksjon og levering av tjenester innafor vann, avløp og renovasjon, skal legges til grunn for beregning av gebyr fra tjenestemottakerne Kommunen må gjøre nødvendige undersøkelser for å sikre at Hålogaland Ressursselskap IKS driver renovasjonstjenestene til selvkost 4.1 Henførbare kostnader De sentrale retningslinjene for beregning av selvkost (H-2140) skiller mellom Direkte kostnader (kjerneprodukt) Indirekte kostnader (interntjenester=tilleggsytelser/henførbare støttefunksjoner) Direkte kostnader I direkte kostnader inngår direkte drifts- og vedlikeholdskostnader og direkte kapitalkostnader. Direkte drifts- og vedlikeholdskostnader er knyttet til den direkte produksjonen av den enkelte tjeneste, f.eks. lønn, vedlikehold av bygninger og anlegg, betaling til private for utførte tjenester m.v. Årlige kapitalkostnader består i følge retningslinjene av to elementer: kapitalslit, dvs. forringelsen i et driftsmiddels verdi ut fra slitasje og elde alternativkostnad, dvs. den avkastning kommunen alternativt kunne oppnå ved å plassere penger tilsvarende investeringsbeløpet i markedet. I et fungerende marked vil renten angi alternativkostnaden. Kapitalkostnaden beregnes på grunnlag av anskaffelseskostnad av varige driftsmidler. I det kommunale regnskapssystemet vil det si anskaffelser ført i kapitalregnskapet. Retningslinjene angir følgende forutsetninger ved utarbeidelse av en selvkostkalkyle: historisk anskaffelseskostnad benyttes som avskrivningsgrunnlag nyinvesteringene tas med i avskrivningsgrunnlaget fra og med året etter at bygget/anlegget er tatt i bruk investeringstilskudd/anleggsbidrag kommer til fradrag i avskrivningsgrunnlaget tomtekostnadene trekkes fra i avskrivningsgrunnlaget, men kostnaden skal likevel være med i grunnlaget for beregning av alternativkostnaden lineære avskrivninger avskrivningstid settes etter hvor lang økonomisk levetid de ulike anleggsmidlene antas å ha 7, som er hhv 5, 10, 20, 40 eller 50 år avhengig av type anleggsmiddel. kortere avskrivningstid kan brukes dersom det er åpenbart at den økonomiske levetiden er kortere, og anleggsmidler skal nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående rentesatsen for beregning av alternativkostnaden settes lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid, med et tillegg på ett prosentpoeng. 7 Iflg H-2140 skal det brukes samme avskrivningsperioder som er angitt i Forskrift av om årsregnskap og årsberetning Side: 4

10 Indirekte kostnader I indirekte kostnader inngår indirekte drifts- og vedlikeholdskostnader og indirekte kapitalkostnader. Som eksempler på indirekte kostnader kan nevnes kostnader til regnskap og innfordring kontorstøtte revisjon opplæring kantinedrift drift av EDB-anlegg drift av sentralbord juridisk bistand For disse kostnadene har retningslinjene angitt mulige fordelingskriterier. Det skal også beregnes kapitalkostnader for interntjenester. Disse kan beregnes etter en forenklet metode nærmere beskrevet under punkt 4.10 i retningslinjer for beregning av kommunale betalingstjenester. Renter på selvkostfond I retningslinjene er det forutsatt at inntektene over noen år (3-5 år) ikke skal overstige kostnadene for de samme årene. Det vil derfor kunne oppstå overskudd eller underskudd det enkelte år. Overskudd skal avsettes til fond og inntektsføres senere år. Et overskudd innebærer at brukerne av den enkelte tjeneste har innbetalt mer enn tjenesten koster. Dersom brukerne hadde plassert pengene i bank i stedet for å innbetale overskuddet, ville de ha fått renteavkastning. Retningslinjene sier at kommunen bør kompensere brukerne for det rentetapet de er påført ved å binde kapital i kommunen. Underskudd skal inndekkes over kommunens regnskap det året det påløper, men skal likevel finansieres gjennom økte gebyrinntekter påfølgende år. Det bør benyttes samme rente på selvkostfond og opparbeidet underskudd som ved beregning av kapitalkostnaden. 4.2 Revisors funn Vann Revisjonen har gjennomgått kommunens regnskap for 2007 og kartlagt hvilke kostnader som inngår i ansvar Vannforsyning. Vi har også sammenholdt regnskapstall med kommunens anleggsmodul (anleggsregnskap) og beregningsgrunnlag for alternativ kostnad (kalkulatoriske renter). Anskaffelseskostnadene for anleggsinvesteringer er iflg. kommunen lagt inn i anleggsregnskapet/- modulen med nettobeløp, dvs. at evt. eksterne tilskudd til anleggene er gått til fradrag. Avskrivningsgrunnlaget er dermed lik netto anskaffelseskost. Da kommunen byttet økonomisystem i , ble restverdien av alle eksisterende anlegg lagt inn i anleggsmodulen i det nye systemet. Datautstyr og annet utstyr og inventar er avskrevet med like store årlige beløp over henholdsvis 5 og 10 år. Ledningsanlegg er avskrevet over 40 år, industritraktor 10 år, biler 8 år og bygninger 50 år. Revisjonen har gjort stikkprøvekontroll av tre av kommunens 23 anleggsinvesteringer på vann, og fant følgende: For ett anlegg som var fullført i 1999 og aktivert/avskrevet f.o.m. 2000, er det utgiftsført statstilskudd på kr. Administrasjonen forklarer dette med at det er forventet og inntektsført et større tilskudd på anleggsprosjektet tidligere år, men at det senere viste seg at kommunen ikke fikk det forventede tilskuddet. Derfor måtte differansen mellom forventet/inntektsført og faktisk innvilget/ utbetalt statstilskudd debiteres i regnskapet. I kommunens skjema for aktivering og avskrivning av eiendom er anlegget oppført med en kostnad på 5,9 mill kr og aktivert med 5,4 mill. Differansen mellom anleggskostnaden og aktivert verdi, kr , tilsvarer det ovennevnte utgiftsførte beløpet. 8 Kommunen byttet ut systemet Libro med Agresso. Side: 5

11 Som grunnlag for avskrivning av anlegget brukte kommunen nettobeløpet på 5,4 mill. Revisjonen har ikke fått dokumentert hvor stort statstilskudd kommunen faktisk mottok til anlegget og om dette gikk til fradrag i den opprinnelige brutto anleggskostnaden. Investeringen og evt. tilskottsutbetaling fant sted før omleggingen til nytt økonomisystem. For å kunne dokumentere forholdet, må kommunen gjøre omfattende og tidkrevende søk i bilagsmassen for de årene anleggsutbyggingen og finansieringen pågikk. I anleggsmodulen i det nye økonomisystemet står anlegget oppført med kr i anskaffelseskost, som tilsvarer restverdien pr inngangen av 2002, dvs. en differanse på 1,5 mill kr i forhold til den verdien som ble aktivert i 2000-regnskapet. Med to års avskrivning av kr pr år, skulle anlegget ha blitt overvelta fra gammelt til nytt økonomisystem med en restverdi på kr pr inngangen til Dvs. at overvelting fra gammelt til nytt system ikke kan forklare at anlegget er redusert i verdi med kr 1,5 mill i forhold til aktivert verdi i Hittil har kommunen ikke klart å finne forklaringen på denne differansen. Også på et annet anlegg, aktivert i 2001, finner revisjonen debitering av statstilskott. I dette tilfellet er beløpet kr, som fra administrasjonens side forklares på samme måte som i foregående tilfelle. I tillegg er det inntektsført konsulenttjenester med et mindre beløp (ca kr) og døgnmulkt (ca kr), som vi ikke har funnet forklaring på. I anleggsregnskapet er dette anlegget aktivert med et beløp som er kr mindre enn den anleggskostnaden som er dokumentert med regnskapsutskrift. For det tredje kontrollerte vannforsyningsanlegget viser regnskapsutskrift at statstilskudd er gått til fradrag i investeringen og netto anskaffelseskost er ført i anleggsmodulen og lagt til grunn for avskrivninger. Revisjonens kontroll viser avvik på om lag kr mellom totale avskrivninger i anleggsmodulen av anleggsmidler på renovasjonsområdet og kostnadsførte avskrivninger i kommuneregnskapets ansvar for vann. Kommunen har dokumentert beregninger av alternativ kostnad for 2007 når det gjelder anleggsmidler som inngår i kjerneproduksjonen inkl. fordelte kalkulatoriske renter for investeringer i redskapslager og industritraktor som brukes også på andre driftsområder i kommunen. Renter er beregnet med 5,79 % av restverdi på anleggsmidlene. Rentesatsen tilsvarer effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid, tillagt ett prosentpoeng. Den beregnede alternativkostnaden i oppsettet samsvarer med det som er kostnadsført som kalkulatorisk rente i kommuneregnskapet. Men for et anlegg er det lagt til grunn et renteberegningsgrunnlag (restverdi ) som er kr høyere enn den restverdien revisjonen finner i anleggsmodulen. Det er ikke regnskapsført avskrivninger og alternativ kostnad (kalkulatoriske renter) for tilleggsytelser og støttefunksjoner, dvs. interntjenestenes andel av kapitalkostnader til administrasjonslokaler. Det opplyses fra kommunen at rådhuset er nedskrevet, og avskrivninger og alternativ kostnad påløper derfor ikke. I tillegg til kapitalkostnader (avskrivninger og renter/alternativ kostnad), har kommunen tatt inn i det aktuelle ansvaret i regnskapet kjøp av varer og tjenester, lønn/sosiale utgifter, vedlikehold og andre vanlige driftsutgifter. På ansvar for vannforsyning i regnskapet er det også ført administrasjonstilskudd og annen internoverføring. Administrasjonstilskudd er andel av administrasjonskostnader. Fordelingen av kommunens administrasjonskostnader er dokumentert med eget oppsett til bruk i budsjettarbeidet for 2007, og de kalkulerte utgiftsandelene i oppsettet er også ført i regnskapet for Som grunnlagstall for beregningene i oppsettet er det brukt budsjettall for Oppsettet inneholder andel av teknisk sjefs lønn, kontormateriell, annet forbruksmateriell, annonsering og kurs. Også kostnader til støttefunksjoner er tatt inn i oppsettet, med andel av kommunens totale kostnader til revisjon, servicekontor, administrasjonssjefens kontor, personalkontor og økonomikontor. Kostnadene til støttefunksjonene er fordelt dels etter selvkostområdets prosentandel av kommunens totalbudsjett og dels på grunnlag av skjønn. Kommunen har i oppsettet gjort rede for skjønnet og begrunnelsen for den interne kostnadsfordelingen. De beløpene som er lagt til grunn for beregning av administrasjonstilskudd, stemmer med de aktuelle beløpene i kommunens budsjett for Etter Side: 6

12 det revisjonen kan se, er VAR-området ikke belastet med andel driftskostnader til administrasjonslokaler. Annen internoverføring er iflg. teknisk sjef bl.a. fordelte utgifter til bl.a. kommunalteknisk vaktordning som er delt med firedelt brannvakt. I andre internoverføringer inngår også husleie til et bygg som benyttes av flere kommunale tjenester. Etter revisjonens beregninger tilsvarer regnskapsførte renter på selvkostfond 5,64 % av gjennomsnittlig fondsbeholdning for Avløp Kommunen har slamavskillere for avløp fra tre kommunale boligfelt. Det kjøpes tjenester fra en privat leverandør (Stokland), som tømmer de tre kommunale slamtankene. Fakturabeløp fra Stokland belastes kommunens avløpsregnskap og inndekkes gjennom avløpsgebyret fra abonnentene. Revisjonen har gjennomgått kommunens regnskap for 2007 og kartlagt hvilke kostnader som inngår i ansvar Avløp/rensing. Vi har også sammenholdt regnskapstall med kommunens anleggsmodul (anleggsregnskap) og beregningsgrunnlag for alternativ kostnad (kalkulatoriske renter). Når det gjelder anskaffelseskostnad til anleggsinvesteringer, avskrivningsgrunnlag og avskrivningstid, er dette gjort på samme måte som for vannverksinvesteringene, se ovenfor. Revisjonen har gjort stikkprøvekontroll av tre av kommunens 20 anleggsinvesteringer på avløpsområdet, og fant følgende: For ett anlegg som var fullført i 2000 og aktivert/avskrevet f.o.m. 2001, er det utgiftsført statstilskudd på kr, som administrasjonen forklarer på samme måte som ved debitering av tilskudd på de to vannanleggene, jfr. redegjørelse for disse under Vann. Et annet avløpsanlegg er året etter ferdigstillelsen aktivert i regnskapet med en verdi på kr etter fradrag for statstilskudd på til sammen kr , mens det ser ut for å være ført inn i anleggsmodulen med avskrivningsgrunnlag kr , som er brutto anleggskost. Revisjonens kontroll viser avvik på om lag kr mellom totale avskrivninger i anleggsmodulen av anleggsmidler på renovasjonsområdet og kostnadsførte avskrivninger i kommuneregnskapets ansvar for avløp. Kommunen har dokumentert beregninger av alternativ kostnad for 2007 når det gjelder anleggsmidler som inngår i kjerneproduksjonen inkl. fordelte kalkulatoriske renter for investeringer i redskapslager og industritraktor som brukes også på andre driftsområder i kommunen. Renteberegningen er gjort på samme måte som for vannanleggene, se ovenfor. Den beregnede alternativkostnaden i oppsettet samsvarer med det som er kostnadsført som kalkulatorisk rente i kommuneregnskapet. For et av avløpsanleggene er det imidlertid lagt til grunn et renteberegningsgrunnlag (restverdi ) som er kr høyere enn den restverdien revisjonen finner i anleggsmodulen. I tillegg til kapitalkostnader (avskrivninger og renter/alternativ kostnad), har kommunen tatt inn i det aktuelle ansvaret i regnskapet kjøp av varer og tjenester, lønn/sosiale utgifter, vedlikehold og andre vanlige driftsutgifter. På ansvar for avløp/rensing i regnskapet er det også ført administrasjonstilskudd og annen internoverføring. Administrasjonstilskudd er andel av administrasjonskostnader. Dokumentasjon av fordelingen av kommunens administrasjonskostnader og annen internoverføring er den samme som redegjort for vedr. vannanlegg, se ovenfor. Etter revisjonens beregninger tilsvarer regnskapsførte renter på selvkostfond 7,07 % av gjennomsnittlig fondsbeholdning i Side: 7

13 Renovasjon Etter anbudsrunde inngikk Kvæfjord kommune avtale med Retura AS pr om innsamling av vanlig husholdningsavfall og transport til det interkommunale Hålogaland ressursselskap (HRS), der kommunen er medeier. Abonnentene sørger selv for å levere grovavfall fra sine husholdninger til kommunens miljøstasjon. Dersom husholdninger/abonnenter leverer for eksempel rivningsavfall/bygningsavfall til miljøstasjonen i Gårasjøen utover det som ansees å være normalt fra en husholdning, så må det betales for dette etter vekt. Retura står for henting av kontainere på miljøstasjonen når det er behov for det. Retura og HRS fakturerer kommunen for henting og leveringskostnader. Fakturabeløpene belastes kommunens selvkostregnskap for renovasjon, mens kommunen fakturerer videre til den enkelte abonnent for det eksakte leverte kvantum. Kommunen har ikke gjort undersøkelser i HRS for å skaffe seg informasjon om hvorvidt selskapet driver renovasjonstjenestene til selvkost. På miljøstasjonene og andre steder i kommunen er det utplassert kontainere for glass, metall, drikkekartong og ulikt ubrennbart avfall. Kostnadene til driften av denne ordningen dekkes over kommunens selvkostregnskap for renovasjon og inngår dermed i beregningsgrunnlaget for det faste renovasjonsgebyret fra brukerne. Næringslivet inkl. kommunale virksomheter har særskilte avtaler med Retura om avfallshåndtering og faktureres direkte derfra. Dette inngår ikke i kommunens selvkostøkonomi. Revisjonen har gjennomgått kommunens regnskap for 2007 og kartlagt hvilke kostnader som inngår i ansvar Renovasjon/miljøstasjon. Vi har også sammenholdt regnskapstall med kommunens anleggsmodul (anleggsregnskap) og beregningsgrunnlag for alternativ kostnad (kalkulatoriske renter). Når det gjelder anskaffelseskostnad til anleggsinvesteringer, avskrivningsgrunnlag og avskrivningstid, er dette gjort på samme måte som for vannverks- og avløpsinvesteringene, se ovenfor. Revisjonen har kontrollert en av kommunens åtte anleggsinvesteringer på renovasjonsområdet. Regnskapsutskrift viser at statstilskudd er gått til fradrag i investeringen, og netto anskaffelseskost er ført i anleggsmodulen og lagt til grunn for avskrivninger. Revisjonens kontroll viser avvik på om lag kr mellom totale avskrivninger i anleggsmodulen av anleggsmidler på renovasjonsområdet og kostnadsførte avskrivninger i kommuneregnskapets ansvar for renovasjon. Kommunen har dokumentert beregninger av alternativ kostnad for 2007 når det gjelder anleggsmidler som inngår i kjerneproduksjonen. Renteberegningen er gjort på samme måte som for vannanleggene, se ovenfor. Den beregnede alternativkostnaden i oppsettet samsvarer med det som er kostnadsført som kalkulatorisk rente i kommuneregnskapet. I tillegg til kapitalkostnader (avskrivninger og renter/alternativ kostnad), har kommunen tatt inn i det aktuelle ansvaret i regnskapet kjøp av varer og tjenester (bl.a. fakturaer fra Retura og HRS), lønn/sosiale utgifter, vedlikehold og andre vanlige driftsutgifter. På ansvar for renovasjon/miljøstasjon i regnskapet er det også ført administrasjonstilskudd og annen internoverføring. Administrasjonstilskudd er andel av administrasjonskostnader. Dokumentasjon av fordelingen av kommunens administrasjonskostnader og annen internoverføring er den samme som redegjort for vedr. vannanlegg, se ovenfor. Etter revisjonens beregninger tilsvarer regnskapsførte renter på selvkostfond 11,66 % av gjennomsnittlig fondsbeholdning i Slamtømming: Tømming av private slamavskillere ivaretas av privat leverandør (Stokland) og faktureres til kommunen, som dekker utgiften over ansvaret for slam i kommuneregnskapet. Kommunen viderefakturerer kostnadene til de abonnentene som mottar slamtømmingstjenester. Abonnentene betaler hvert år akontobeløp som skal dekke kostnadene med tømming, omlasting og deponi. Side: 8

14 Revisjonen har gjennomgått kommunens regnskap for 2007 og kartlagt hvilke kostnader som inngår i ansvar Slamtømming. Det meste av kommunens kostnader til slamtømming, gjelder kjøp av tjenester fra andre. Kommunen har ingen anlegg og derfor heller ingen direkte kapitalkostnader på området. Heller ikke her er regnskapet belastet med indirekte kapitalkostnader. Slamområdet er ikke belastet i regnskapet med andel administrasjonskostnader eller tilleggsytelser/støttefunksjoner. Etter revisjonens beregninger tilsvarer regnskapsførte renter på selvkostfond 4,06 % av gjennomsnittlig fondsbeholdning i Revisors vurderinger For alle selvkostsektorene innen VAR-området er det brukt korrekt prosentsats for beregning av alternativ kostnad/kalkulatoriske renter av investert kapital. Revisor vurderer at direkte og indirekte henførbare kostnader for selvkostområdene vann, avløps- og renovasjonsområdet (inkl slamtømming) langt på vei er beregnet i forkalkylen og belastet i kommuneregnskapet i tråd med gjeldende regelverk, departementets retningslinjer og kommunale forskrifter. Avvik er funnet bl.a. når det gjelder beregnede renter på selvkostfond og avskrivninger, og at slamtømming ikke er belastet med kostnadsandel til interntjenester. Det anses heller ikke helt i tråd med retningslinjene og revisjonskriteriene å legge til grunn de anslåtte beløpene i forkalkylen når interntjenestene kostnadsføres. De faktiske kostnadene til dette bør beregnes etter at årsregnskapet er avsluttet og de faktiske kostnadene som skal fordeles, er kjent. Stikkprøvekontrollen kan se ut for å ha avdekket avvik i avskrivningsgrunnlaget for enkelte anlegg, men funnene er usikre. Administrasjonens forklaring på at tilskudd til anleggene ser ut for å ha øket anskaffelseskost og avskrivningsgrunnlag i stedet for å ha redusert det, kan ikke avvises. Revisjonen legger forklaringen til grunn og har forståelse for at ytterligere søk i gamle bilagsbunker blir ei uforholdsmessig belastning innafor økonomikontorets knappe ressurser. Likevel vurderer vi det største vannverksanlegget, som hadde netto anskaffelskost/avskrivningsgrunnlag på over 5 mill kr i 2000, for å inneholde en uavklart feil i og med at restverdien i anleggsmodulen etter to år er kommet ned i under 4 mill. Dette gir grunn for å vurdere at avskrivninger og renter er beregnet og belastet med mindre enn det som er korrekt etter H Det bryter med regelverket og revisjonskriteriet på området at kommunen ikke har skaffet seg innsikt i avfallsselskapets selvkostkalkyler. Når det ikke er gjort undersøkelser i avfallsselskapet mht om renovasjonstjenestene drives til selvkost, mangler kommunen full oversikt over om alle direkte og indirekte kostnader til drift, vedlikehold og kapital som kan henføres til avfallshåndtering, er lagt til grunn for beregning av gebyrene på dette området. Uten innsyn i avfallsselskapets selvkostregnskap, mangler kommunen også oversikt over om husholdningsabonnentene blir belastet med kostnader som ikke er henførbare. 5 SELVKOSTKALKYLER Kommunen skal utarbeide forkalkyler for selvkost på VAR-området Etter utløpet av regnskapsåret skal kommunen sette opp etterkalkyler for VARtjenestene Side: 9

15 5.1 Revisors funn Kvæfjord kommune har dokumentert et oppsett som viser beregninger av VAR-tjenestenes andeler av administrasjonskostnader og støttefunksjoner. Oppsettet ble iflg teknisk sjef brukt i budsjettarbeidet og som grunnlag for gebyrvedtak for Det opplyses at beregningene ble prisjustert for budsjett og gebyrvedtak for Regnskapet for 2007 viser at ansvaret for renovasjon er belastet med administrasjonskostnader som nokså nøyaktig tilsvarer de ovennevnte beregnede beløpene i forkalkylen. Revisjonen har også fått framlagt kommunens beregninger av kalkulatoriske renter (alternativkostnad) for VAR-området. Dette er gjort både som forkalkyler og som etterkalkyler. Kvæfjord kommune har ikke satt opp separate selvkostkalkyler for Men under kommuneregnskapets ansvar for henholdsvis vannforsyning, avløp/rensing, renovasjon/miljøstasjon 9 og slamtømming, er det i tillegg til direkte drifts- og kapitalkostnader også ført indirekte kostnader til drift. Også i budsjettet legges det inn drifts- og kapitalkostnader, men budsjettet inneholder ikke anslag på alle de kostnadene som tas inn i regnskapet. For eksempel mangler budsjettet på ansvarsnivå tall for materialkostnader og fondsrenter samt inntektsposter som sykepengerefusjoner og fordelte utgifter (internsalg). Nye maler/oppsett for fullstendige kalkyler er gjort klare for bruk i kommunen. Oppsettene er identiske med KRDs anbefalinger i Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester 10, og består av tabeller med kolonner for alle de foreskrevne direkte og indirekte drifts- og kapitalkostnadene; kjerneprodukt, tilleggsytelser, støttefunksjoner, renter og avskrivninger. Kommunen har tatt dem i bruk som grunnlag for budsjett og gebyrvedtak for Revisors vurderinger Kommunens beregninger og budsjett er ikke fullstendige forkalkyler, da de ikke inneholder alle henførbare kostnader til tjenestene. Revisor vurderer heller ikke det som framkommer i kommuneregnskapets ansvar for de respektive selvkostområdene som fullgode etterkalkyler/selvkostregnskap. Kostnader til interntjenester er ført tilsvarende beløp som er beregnet til bruk for budsjett og gebyrvedtak, i stedet for å legge til grunn de faktiske kostnadene som er påløpt i året og som skal fordeles. Revisjonen vurderer det som positivt at kommunen nå er i gang med å ta i bruk nye kalkyleoppsett som tilfredsstiller retningslinjene i H SELVKOSTFOND OG UNDERSKUDDSDEKNING Overskudd på selvkosttjenestene på VAR-området skal avsettes til bundet fond og brukes til inndekning av evt. underskudd på tjenestene senere år. Underskudd på selvkosttjenestene på VAR-området skal inndekkes gjennom økning av brukerbetalinger i den grad det ikke er dekning på bundet fond til formålet. 6.1 Revisors funn Kvæfjord kommune budsjetterer med bruk av eller avsetning til bundne driftsfond (selvkostfond) på det enkelte selvkostområde. Ved regnskapsavslutningen brukes fondene til utjevning av mer- og mindreforbruk. I 2007 hadde kommunen underskudd på alle selvkostområdene på VAR-sektoren bortsett fra vann. Etter avsetning av overskuddet på vann og inndekning av underskuddene på de øvrige VAR-områdene, har vann, avløp og renovasjon fortsatt fondsbeholdninger å trekke av i kommende driftsår. Størst saldo har avløpsfondet med kr pr. utgangen av Kommunen har ikke innført ordning med fritidsrenovasjon 10 Vedlegg 1 til H-2140 Skisse til selvkostkalkyle Side: 10

16 Når det gjelder slamtømming, er det opparbeidet et udekket underskudd på til sammen kr pr. utgangen av 2007, som står som ei kortsiktig fordring i balansen. 6.2 Revisors vurderinger Resultatet av kommunens drift av selvkostområdene vann, avløp og renovasjon er korrekt ført mot selvkostfond i tråd med de sentrale retningslinjene H Behandling av underskudd på slamtømming vurderes imidlertid å stride mot revisjonskriteriet som gjelder på dette punktet. Etter forurensingsloven skal brukerbetalinger dekke alle utgifter vedr. slamtømming (og renovasjon), og det er spesielt for disse områdene viktig å ikke subsidiere kommunens tjenester. Når det over flere år er opparbeidet et betydelig underskudd, burde kommunen ha øket gebyret for slamtømming for å oppnå selvkost, i stedet for å ha øket det udekkede underskuddet på området. Fra og med 2008 er det for øvrig ikke tillatt med negative fond i kommuneregnskapet, jfr. KRDs brev til kommunene 6. mai 2008 Kommunens årsregnskap fremføring av underskudd i selvkostregnskapet. 7 FAKTURERING OG GRUNNLAGSDATA Alle eiendommer som leverer husholdningsavfall, skal registreres i kommunens kundereskontro med korrekte grunnlagsdata Alle eiendommer som får tømt private slamavskillere, skal registreres i kommunens kundereskontro med korrekte grunnlagsdata Alle eiendommer som plikter å betale vann- og avløpsgebyr, skal registreres i kommunens kundereskontro med korrekte grunnlagsdata 7.1 Revisors funn Kommunen står selv for all fakturering og innfordring av gebyr for VAR-tjenester. Vann- og avløpsgebyr beregnes enten etter bygningens areal eller for faktisk bruk. De abonnentene som velger å betale for faktisk bruk, får installert egen måler som registrerer forbruket. Renovasjonsgebyr faktureres med et fast årlig beløp pr. husholdning, mens grovavfall fra husholdningene faktureres etter vekt på mengden som er levert på kommunens miljøstasjon. Slamtømming faktureres for hver gang den enkelte abonnement har fått tømt slamavskilleren. Dette skjer annethvert år for husholdninger og hvert fjerde år for fritidseiendommer. Kommunen fører oversikt på regneark over når tid den enkelte abonnent har fått tømt slam siste gang og formidler til Stokland oversikt over hvilke avskillere som skal tømmes det enkelte år. Gebyr for utført slamtømming faktureres til abonnentene sammen med øvrige kommunale avgifter. For registrering av grunnlagsdata for gebyrfakturering, har kommunen for ei tid tilbake tatt i bruk datasystemet Proaktiv. Systemets hovedmodul inneholder et økonomisystem som også kan brukes til fakturering. Kvæfjord kommune har imidlertid tatt i bruk bare forsystemet i Proaktiv, til registrering og oppdatering av grunnlagsdata for fakturering av kommunale avgifter. Fakturering og oppfølging av kundereskontroen foregår fortsatt i kommunens økonomisystem Agresso, som er koblet til Proaktiv. Da Proaktiv ble tatt i bruk i Kvæfjord kommune, ble grunnlagsdata overvelta fra logistikkdelen i Agresso. Kontroller mellom Proaktiv og GAB 11 av datafiler som ble overvelta fra Agresso, har vist seg å være vanskelig å få gjennomført, da det er problemer med kommunikasjonen mellom Proaktiv og Agresso. 11 GAB står for grunneiendom - adresse bygning og er et sentralt eiendomsinformasjonssystem med Statens kartverk som faglig og administrativt ansvarlig. Kommunene er med hjemmel i delingsloven pålagt å tilføre ulike opplysninger og bidra til oppdatering av bl.a. bygningsregisteret i GAB. Side: 11

17 Kommunen arbeider med å finne løsning på de datatekniske utfordringene i Agresso for å få systemene til å fungere sammen. I dette arbeidet er IT-avdelingen med og har deltatt helt fra starten med innføring av Proaktiv. Oppdateringer av grunnlagsdata for fakturering av VAR-tjenestene skjer nå rett i Proaktiv. Proaktiv er knyttet opp mot kommunens elektroniske kartsystem og GAB-registeret, og informasjon som er registrert i GAB, overføres automatisk til Proaktiv i kommunens system. Kommunen er klar over at de grunnlagsopplysningene som lå i Agresso, og som ble overvelta til Proaktiv, inneholdt en god del feil som det har vært arbeidet med å rette opp. Det var bl.a. mangelfulle registreringer av artikler, for eksempel slik at kunder som fikk tømt slam, ikke var registrert som mottakere av den tjenesten. Det var også eiendommer/kunder som skulle faktureres, men som ikke var registrert, og noen var registrert med feile arealtall. Dette forklares med at kommunen har hatt problemer med å fange opp i sitt system endringer i eiendomsforhold, som hjemmelsoverganger, ombygginger/utbygginger og bruksendringer/ omdisponeringer av bygninger. Det går vanligvis lang tid fra en eiendom er overdratt til ny eier og til hjemmelsovergangen er tinglyst og registrert i GABregisteret. Kommunens saksbehandler på området følger med i avisen for å fange opp hjemmelsoverganger før disse er registrert i GAB. Det er imidlertid vanskelig å fakturere gebyr til nye eiere før hjemmelsovergangen er formelt i orden og registrert i GAB, p.g.a. problemer med å få legalpant i eiendommen til sikring av kommunens fordring. Kommunen prøver også å ansvarliggjøre abonnentene med å vise til den plikten som regelverket pålegger eier/fester av eiendom til å melde fra om endringer i eiendomsforhold og besørge oppføring i kommunens kunderegister. I tillegg til forsinkede registreringer av hjemmelsoverganger, har kommunen etterslep på egne registreringer de er pålagt å gjøre i GAB når det gjelder ombygginger, utbygginger og bruksendringer. Normalt skal den kommunale byggesaksbehandlerens GAB-registreringer oversendes kommunens VAR-ansvarlige, men dette har vært vanskelig å få til å fungere tilfredsstillende. Som forklaring på etterslepet oppgir kommunens representanter stor gjennomtrekk av fagfolk som er tillagt ansvar for registrering av informasjon vedr. bygninger og eiendommer i GAB. Bl.a. sluttet oppmålingsingeniør og byggesaksbehandler samtidig i Også på VAR-området har kommunen hatt problemer med å rekruttere og beholde personell. Driftsleder med ansvar for VAR-opplegg sluttet ved siste årsskifte etter tre måneders tilsetting i halv stilling. Kommunen har nå fått tilsatt ny avdelingsingeniør, som skal ha VAR som sitt arbeidsområde. 7.2 Revisors vurderinger Når det gjelder slamtømming, vurderer revisjonen at den rutinen kommunen har gjort rede for på området, er egnet til å sikre at alle som får tømt private slamavskillere, blir registrert i kommunens kundereskontro med korrekte grunnlagsdata. Ved at kommunen og den private leverandøren utveksler informasjon på regnearket om hvem som til enhver tid står for tur til tømming av avskilleren, er det enkelt for kommunen å besørge innlegging av data for fakturering. På de andre VAR-områdene har revisor grunn til å vurdere kommunens rutiner og system som fortsatt mangelfulle mht. å sikre at alle tjenestemottakerne blir registrert i kundereskontroen med korrekte grunnlagsdata. 8 KONKLUSJON Kommunens rutiner og beregninger for sikring av selvkost er langt på vei tilfredsstillende, men med forbedringspotensial. Bortsett fra slamtømming, er kommunens rutiner og systemer fortsatt mangelfulle når det gjelder registrering av korrekte grunnlagsdata for fakturering av VAR-tjenestene. Revisjonen forutsetter at kommunens pågående arbeid med forbedringer på dette området, vil gi snarlige resultater. Side: 12

18 9 HØRING Rapporten ble sendt på høring til Kvæfjord kommune med anmodning om å komme med merknader innen tre uker. Fristen ble senere etter anmodning fra administrasjonssjefens utsatt med to uker, fram til Den mottok revisjonen slik merknad på e-post fra administrasjonssjefen: Det er vårt generelle utgangspunkt at kommuneadministrasjonen bør holde en høy terskel for tilbakemeldinger, det bør mest avgrenses til å korrigere for faktafeil og lignende. Vi vil dog nytte høve til å peke på det positive ved at en forvaltningsrevisjonsrapport slik som her, også underveis bidrar til å styrke kvaliteten på og grunnlaget for den kommunal tjenesteproduksjon. Dette er senest nedfelt i vårt forslag til budsjett for 2009 (finnes på som flere steder omtaler gebyrgrunnlaget og med forslag om opprettelse av en engasjementstilling som skal oppdatere og ytterligere kvalitetssikre grunnlaget for de kommunaltekniske gebyrer. Denne styrkingsressursen kunne kanskje vært nevnt i rapportens innledningsavsnitt. Vi oppfatter det også som positivt at revisjonen for eksempel på side 9 uttrykker forståelse for den uforholdsmessige arbeidsbelastning som ligger i ytterligere søk i gamle bilagsbunker. Hensett våre disponible administrative ressurser, er det viktig å avstemme ressursbruken mot de resultater dette kan forventes å bidra til. Rapporten omtaler på side 2 og 12 kommunens miljøstasjon i flertall, der finnes dog bare én slik. Nederst på side 8 starter en setning med Når kostnadene til slamtømming. Denne kan like gjerne endres til: Abonnentene betaler hvert år akontobeløp som skal dekke kostnadene med tømming, omlasting og deponi. Videre avsluttes avsnitt 5.1 på side 10 med at Kommunen opplyser å ha som mål. For å være mer tidsaktuell, kan denne setningen endres til: Kommunen har tatt dem i bruk som grunnlag for budsjett og gebyrvedtak for ANBEFALINGER Kommunen bør øke gebyrene for slamtømming for å inndekke flere års underskudd Kommunen bør vurdere å redusere avløpsgebyrene for å redusere den store fondsbeholdningen på området Administrasjonen bør vurdere å bruke kalkylemalen i H-2140 til å sette opp separate selvkostregnskap/etterkalkyler Administrasjonen bør vurdere å gjøre nærmere undersøkelser for å finne forklaring på og evt rette opp avviket på vannanlegg til anskaffelseskost 5,8 mill kr 11 DOKUMENTER OG LITTERATUR Lov nr 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 1, 2 og 3 Lov nr 06 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 26 og 34 Forskrift av nr 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 16-1 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester H-2140 Kommunal- og regionaldepartementet, kommunalavdelingen 2003 Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Kvæfjord kommune av Kvæfjord kommunestyres budsjettvedtak for 2007 Brev 09 mai 2007 fra Miljøverndepartementet til NORVAR AL Anvendelse av selvkostregelverket når vann- og avløpstjenester produseres av interkommunale selskaper Uttalelse 2007/002 fra Regnskapskomiteen i NKRF Anvendelse av selvkostregelverket når tjenesten produseres av interkommunalt selskap Brev 06 mai 2008 fra Kommunal- og regionaldepartementet til kommunene Kommunens årsregnskap fremføring av underskudd i selvkostregnskapet Kvæfjord kommunes regnskap Kontoutskrifter av Kvæfjord kommunes regnskap og anleggsmodul Side: 13